l e d e r 1

Leder

Teologi i bevegelse menigheter, for det andre til en rekke metoder Da jeg en gang tidlig på 1970-tallet begynte å som anvendes i studium av slike kirkelige prak- orientere meg i teologistudiet med omkring- siser, dernest til bestemte fagområder i teologisk- liggende herligheter, var faget ”praktisk teologi” kirkelige utdanninger, og til sist til en akademisk ingen steder å finne. ”Praktikum” fantes selv- disiplin der kvalifiserte forskere sikter mot å ut- sagt som et viktig interludium mellom det teo - vikle og understøtte det arbeidet som gjøres på logiske studium og en ventende prestetjeneste. de tre andre områdene. Holdt opp mot en slik Men et selvstendig praktisk-teologisk fag med systematisering avtegner dette nummerets bi - status og oppgaver på linje med de andre (”klas- drag noen sentrale trekk knyttet til den praktiske siske”) teologiske disiplinene lette man for - teologiens inntog. Jeg nøyer meg med å peke på gjeves etter. tre momenter. I dag er bildet et annet. Dyptgripende end- Kirkelig praksis: Det første som slår meg, er ringer både i kirke og i samfunn har satt teo - bidragenes sterke orientering mot det vi kan logien i bevegelse. Det gjelder internasjonalt, og kalle den praktiske teologiens basisnivå, nemlig det gjelder i våre egne sammenhenger. En syn- kjernepraksiser i kristne menigheter. I tur og orden lig frukt av de siste tiårenes bevegelser er fram- rettes søkelyset mot gudstjeneste, forkynnelse, veksten av ”praktisk teologi” som selvstendig diakoni og pastoral ledelse. Gudstjenestefeiringens teologisk disiplin. Og med det følger hele rek- muligheter og utfordringer i lys av gudstjeneste- ken av fagspesifikke tiltak som egne tidsskrifter, reformen i Den norske kirke tematiseres med faglige nettverk, forskningsprosjekter og publi- ulike vinklinger i bidragene fra Jan Terje Chris - kasjoner, undervisningsplaner, akademiske stil- toffersen og Kjetil Aano. Forkynnelse for unge linger m.m. På hvilken måte har alt dette bidratt analyseres og drøftes i tekstene til Hans Austna- til å bevege og endre det teologiske arbeidet? berg og Bård Eirik H. Norheim. Den pastorale Spørsmålet er omfattende og kan selvsagt ledelse gjøres til tema for undersøkelse og reflek- ikke drøftes i sin bredde her. Men når jeg leser sjon i artiklene til Stephen Sirris og Nils Aage bidragene i dette nummer av vårt tidsskrift, slår Aune, og Tormod Kleiven retter søkelyset mot det meg at disse på en tydelig måte illustrerer en sentral tematikk i utformingen av diakonien. noen sentrale momenter i de endringsproses- Det alle disse har felles, er altså at søkelyset sene som har funnet sted. Hva dreier det seg rettes mot levende, nåtidig menighetsliv. Der- her om? Et egnet utgangspunkt for en kort med blir det også tydelig hvordan den praktiske refleksjon om dette kan være den systematise- teologi – både som akademisk fundert forsk- ring av den praktiske teologiens forskjellige ning og som kompetente praktikeres kritisk brukssammenhenger som den anerkjente ame- refleksjon – søker å understøtte vitale prosesser rikanske teologen Bonnie J. Miller-McLemore har i praktisk menighetsliv. At denne typen faglig presentert i et nylig utgitt oversiktsverk (The arbeid har satt teologien i bevegelse og tilført Wiley Blackwell Companion to Practical Theology den nye og verdifulle innsikter, er etter mitt (2014)). Slik Miller-McLemore tilrettelegger skjønn hevet over tvil. Horisonten for den teolo- språkbruken og faget, henviser ”praktisk teo- giske refleksjon er løftet ut over ”biblioteket og logi” til fire ulike sammenhenger: For det første bøkene”. Praksisfeltet har for alvor rykket inn i til en serie ulike aktiviteter eller praksiser i kristne teologien og åpnet en rekke nye muligheter for 2 l e d e r fruktbare samspill mellom akademia og menig- av teologiens basis og faglige egenart. Slik het. Kleivens artikkel viser, kommer en viktig side av Empiri: Dermed er også et annet iøynefallende dette til uttrykk i drøftinger av diakoniens/teo - trekk i bildet introdusert, nemlig det som noen logiens normativitet i samspillet med andre omtaler som ”den empiriske vending” i teologien. typer normativitet knyttet til empirisk etablert For noen tiår siden fantes knapt empiriske kunnskap. Det dreier seg i bunn og grunn om å studier som vesentlige innslag i den teologiske avklare hvordan en empirisk orientert og meto- forskning. Samfunnsvitenskapelige metoder og disk selvbevisst teologi kan ivareta den grunn- teorier var et helt marginalt fenomen. Også her leggende normativitet som er knyttet til Evan - har vi sett en markert bevegelse. Den teologiske geliet og kirkens gudstro. Denne tematikken forskning søker en tettere, mer åpen og meto- er selvsagt ikke ny. Men mye tyder på at den disk sikret dialog med menneskelig erfaring. Et melder seg med ny tyngde og nye utfordringer i betydelig antall teologiske doktoravhandlinger møte med en empirisk bevisstgjort teologi. Det de senere årene har markerte innslag av meto- er ingen dristig profeti å spå at framtidige disk sikret empirisk kunnskap. Det samme gjel- nummer av dette tidsskrift vil gjenspeile denne der for et stort antall masteravhandlinger. Dette tematikken på mange ulike måter. trekket er også tydelig i flere av bidragene i dette Til slutt en beklagelse og et lite hjertesukk: nummeret. For eksempel: Man nøyer seg ikke Alle bidrag i dette nummeret av vårt tidsskrift er med å reflektere teoretisk og prinsipielt om skrevet av menn. Kjønnsbalansen er altså i dra- forkynnelse for unge. Man analyserer faktiske matisk ubalanse! Dette er beklagelig. Når redak- prekener. Eller: Man avgrenser seg ikke til ana- sjonen planlegger bestemte temanummer av lyser av posisjoner i den pastoralteologiske teori tids skriftet og går ut med forespørsler til be - når den pastorale ledelse skal undersøkes. Man stemte forfattere, legger vi betydelig vekt på å få går ut i felten for å observere pastoral ledelse der fram en rimelig kjønnsbalanse. I nummer som den skjer, og intervjuer dem som utøver slik det foreliggende, som ikke har et samlende ledelse. tema, er vi avhengige av å trykke bidrag som blir Normativitet: Dette er på mange måter et sendt inn til redaksjonen for vurdering. Her er gjennomgående trekk. Den teologiske forskeren det ennå beklageligvis slik at menn er i stort settes ganske konkret og påtakelig i bevegelse. flertall. Dette har utvilsomt mange og sammen- Forskningen får et interessant element av ”opp- satte grunner. Men det rommer i alle fall også søkende tjeneste”. Dermed styrkes igjen mulig- en utfordring til skrivende kvinner ute i kirkelig hetene for fruktbare samtaler mellom de ulike praksis og i akademia: Send inn aktuelle tekster nivåer og brukssammenhenger som Miller-Mc - og artikler for vurdering i TPT! Det vil hjelpe Lemore beskriver. Dette gir teologien tilgang til redaksjonen i arbeidet med å få fram en bedre erfaringer og innsikter av stor verdi. Samtidig kjønnsbalanse i de publiserte bidragene. rommer åpningen mot empiri og erfaring også viktige utfordringer. Det gjelder bl.a. forståelsen LEIF GUNNAR ENGEDAL

Dette nummeret av Tidsskrift for Praktisk Teologi er det siste med professor Leif Gunnar Engedal som ansvarlig redaktør. Engedal slutter i stillingen ved MF kommende høst og fratrer samtidig som medlem i redaksjonen. Redaktørvervet overtas av professor Lars Johan Danbolt. Luther forlag og tidsskriftets redaksjon takker Engedal hjerteligst for godt og pålitelig arbeid gjennom mange år. a d f o n t e s 3

AD FONTES

Gud ”finnes” ikke. Jeg tror på ham. Skulle han ”finnes”, så ville han være en fange i språket og altså vår slave. Skulle vi ”finnes”, ville vi være fanger i vårt språk. Det er vi også. Så fort jeg vender mitt dvergblikk til Gud og prøver å fiksere ham, forsvinner han, for å bli tydelig overalt der han ikke er. Hans fravær er forutsetningen for hans eksistens. Slik kan man holde på, og det gjør jeg.

Og jeg avskyr dem som ikke tror på Gud. Det er tilstrekkelig med tomhet i meg til at roser kunne visne. Tilstrekkelig med skrik i meg til at nettene skulle briste. Tilstrekkelig med lengsel til å la seg drepe i krig. Men uten Gud må så mange ord dø: de som ikke lenger finner noe feste.

Göran Tunström: Juleoratoriet (1983) 4 på hvert et sted

På hvert et sted Inn til kjernen av gudstjenestereformen

UNIVERSITETSLEKTOR JAN TERJE CHRISTOFFERSEN [email protected]

1. Innledning av et vedtak på Ungdommens kirkemøte som- meren før (UKM 05/03). Uten rotfeste i ordinær 1.1 Å miste stemmen kirkemøtebehandling vedtok Kirkerådet 12. sep- Åpningsgudstjenesten under Kirkemøtet 2013 tember 2003 (KR 54/03) at det skulle settes i skapte uro. Det var den liturgiske musikken gang et arbeid med reform av høymessen. som var utfordringen. Domkirkemenigheten i Kirkemøtet ble orientert i en åpen drøftingssak i Kristiansand hadde tatt i bruk en av de 19 nye november. Biskop Finn Wagle i Nidaros sto ordinarieseriene som i en ikke nærmere av - fremst blant pådriverne. Utålmodigheten fra de grenset utprøvingsperiode er stilt menighetene i unge må ”mottas slik at den kan bli en fruktbar Den norske kirke til rådighet. Her var det Trond impuls i arbeidet med å utforme et gudstjenesteliv Kvernos ”Missa Santæ Agnetis” (2009) som var for den tid som er vår”, formante Wagle fra valgt, og kirkemøteforsamlingen var ikke med Kirkemøtets talerstol. Rammene for det videre på notene. Sentralt i det hele sto tidligere leder arbeidet ble etablert ved Kirkerådets behandling for Nemnd for gudstjenesteliv, domprost Øy- i mars 2004 (KR 10/04). To måneder senere stein Bjørdal. Forsamlingens nølende del takelse startet Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) og fem i messesangen fikk Bjørdal til å innlede sitt inn- underutvalg arbeidet som la grunnlaget for en legg på kirkemøtet om verdien av gjenkjennelse reform som i omfang er den største Den norske i gudstjenestelivet med følgende hjertesukk: ”I kirkes ledelse har hatt til behandling. gudstjenesten i dag mistet jeg stemmen.” Den spon- Kirkeåret 2011–2012 markerte overgangen fra tane applausen som fulgte, tyder på at Bjørdal utprøving til innføring. Først nå høster kirk e - ikke var den eneste som forstummet i guds - fellesskapet erfaringer i full skala. Guds tje nes - tjenesten denne ettermiddagen. ten i Kristiansand domkirke 11. april 2013 var en Den norske kirke har arbeidet med fornyelse vekker, men graden av kompleksitet i Trond av ordningene for søndagens hovedgudstjeneste Kvernos musikk er ikke hovedspørsmålet. Ut - siden 2004. Reformen ble initiert på bakgrunn fordringen går her heller ikke til domkirke - på hvert et sted 5 menigheten i Kristiansand som gjennom en jul og kirkemøte. Vedtakets første punkt om at og en påske hadde gjort en del gode erfaringer ”tiden er moden for å igangsette arbeidet med en med Kvernos musikk. Snarere synes utfordrin- reform av gudstjenesteordningen i Den norske gen å være strukturelt betinget, noe som blir sær- kirke,” ble kirkehistorie. Nå har det gått et tiår. lig tydelig og merkbart når menighetene møtes 26. september 2013 behandlet Kirkerådet doku- på tvers. Hvor mange ulike musikalske utteg- mentet ”Status for gudstjenestereformen” (KR ninger av de faste gudstjenesteleddene kan vi ha 32/13) hvor nettopp gudstjenestemusikken og innenfor samme kirke før vi taper mer enn vi balansen mellom gjenkjennelighet og frihet (fra vinner? For hvilke deler av gudstjenesten bør vi sted til sted og fra gudstjeneste til gudstjeneste) gi vide fullmakter til lokal tilpasning, og hvilke ble tematisert. Dette essayet leses mest naturlig ledd er vi tjent med uttrykker større grad av for- i forlengelse av dette. Det skal handle om sted- trolighet og gjenkjennelse på tvers? Erfaringen egengjøring. Spørsmålet jeg vil forsøke å be - fra fjorårets kirkemøte påkaller refleksjon rundt svare, er: Hvordan forsto og forstår den kirkelige kjerneverdien ”stedegengjøring”. ledelsen selv dette begrepet, og i hvilken grad og på hvilken måte gir kirkens veiledning knyttet til 1.2 Problemstilling stedegengjøringen tjenlige rammer for valg av Ungdommens kirkemøte (UKM) og Nemnd for tonefølge til ordinarieleddene i menighetens ungdomsspørsmål (NfUng) hadde gjennom hoved gudstjeneste? flere år forut for vedtaket sommeren 2003 vært i Veien inn i denne problemstillingen går dialog med Kirkerådet med tanke på fornyelse gjennom en presentasjon av begrepet konteks - av hovedgudstjenesten i Den norske kirke. Til tualitet i alminnelighet. Videre vil jeg løfte fram UKMs samling på Rødde folkehøgskole 25.–29. hvordan den såkalt kontekstuelle vendingen juni forelå et vedtak i NFG fra samme måned: innen for samfunnsvitenskap og humaniora er ”NFG foreslår at det utarbeides et veiledningshefte tatt opp og behandlet innenfor den liturgiske for gudstjenestearbeid i menigheten. Dette må gi fornyelsesbevegelsen. Dette danner grunnlaget detaljert oversikt over alle valgmuligheter i høymes- for en gjennomgang av hvordan kontekstuali- seordningen, samt over de forsøksordninger som er tetsspørsmålet mer spesifikt er blitt behandlet i vedtatt. Videre må det gis veiledning i hvordan disse gudstjenestereformen i Den norske kirke. Av - kan utnyttes for å oppnå en kontekstuell gudstjenes- slut ningsvis vil jeg vende tilbake til spørsmålet tepraksis.” (NFG 9/03 – mine understrek- om den liturgiske musikken og gjennom noen ninger). For Ungdommens kirkemøte var dette korte riss drøfte kjerneverdien stedegengjøring noen skritt for kort. Praksis hadde allerede med særlig henblikk på den liturgiske musik- sprengt rammene for gjeldende ordning, fram- ken. I den grad disse faglige refleksjonene også holdt UKM. Deres innsteg til metode og ramme kan bety noe utover rammene for det som har for den foreslåtte reformen la føringer som ga med gudstjenestemusikken i Den norske kirke retning for Den norske kirkes videre arbeid med å gjøre, anser jeg det som en bonus. saken: ”UKM ber Kirkerådet jobbe for en mer flek- Kontekstuell teologi reiser viktige spørsmål. sibel høymesse- og gudstjenesteordning. Vi foreslår Særlig maktperspektivet hadde fortjent særskilt at man kan ta utgangspunkt i en grunnstruktur behandling, særlig når jeg lar en domprost, fun- som skal være den samme i alle gudstjenester. I til- gerende biskop og leder for ”Nemnd for guds - legg bør man tilstrebe et sett av kjerneverdier. Videre tjenesteliv” i samme person målbære det anlig- kan uttrykksformer for de ulike ledd tilpasses lokale gende jeg ønsker å belyse. Det gir ikke formatet behov og ressurser osv.” (UKM 05/03). Grunn - for denne teksten rom for. Jeg fastholder likevel struktur, kjerneverdier og uttrykksformer skulle bildet av Øystein Bjørdal på kirkemøtets talerstol representere golvet, veggene og taket i det nye og reiser det retoriske spørsmålet: Hva skal til for huset UKM så for seg. at de som nå sukker over at reformgudstjenestens Ungdommens kirkemøte 2003 var det femte i musikalske anslag har tatt fra dem bønneropet og rekken og den første samlingen hvor UKM lovsangen, kan få stemmen tilbake? hadde selvstendig forslagsrett overfor kirkeråd Det er der dette essayet begynner og slutter. 6 på hvert et sted

2. Stedegeng jøring retiske tilnærmingen som kalles pragmatismen, hvor mening ikke lenger relaterer seg til abso- 2.1 Den kontekstuelle vending lutte og endegyldige sannheter, men til det fore- Begrepet kontekst har sitt opphav i latin. ”Con - løpige, historiske, relasjonelle og situasjonsbe- textus” representerer sammenheng, omgivelse, stemte. Det paradigmeskiftet som den kon- miljø, og ”contextere” betyr å veve eller føre sam- tekstuelle vendingen ved dette representerte, men. Dette er langt på vei i samsvar med hvor- banet vei for empirisk nyorientering på en rekke dan vi bruker begrepet i dagligtalen. Kontekst felt. Heller ikke teologien forble upåvirket. betegner rammen vi forstår en tekst, et utsagn, en handling eller et fenomen innenfor. Tekst og 2.2 Den liturgiske bevegelse kontekst hører sammen. Konteksten påvirker Den liturgiske bevegelse er et sammensatt feno- fortolkningen. men som strekker seg fra de mer konfesjonelt Den romlige dimensjonen er imidlertid bare orienterte restaureringsbestrebelsene på 1800- ett aspekt ved kontekstualiteten. Enhver men- tallet, framover mot etterkrigsårenes og vår egen neskelig handling foregår innenfor en historisk tids økumenisk-orienterte reformbevegelse. I og sosial setting. Dette gir kontekstualiteten i til- denne siste fasen kom den kontekstuelle ven- legg både en tidsakse og en relasjonell dimen- dingen til å spille en sentral rolle. I ”Models of sjon. Rom, tid og relasjon er med andre ord tre Contextual Theology” skildrer Stephen B. Bevans grunnleggende aspekter vi både må holde sam- hvordan dette særlig fikk konsekvenser innenfor men og sondre mellom når vi prøver å etablere romersk-katolsk teologi. En reorientering knyt- en kontekstuell analyse av et fenomen (Afdal og tet til skolastikkens begrepsorienterte vektleg- Afdal, s 4f). ging av det essensielle og det objektive ble i Kontekstualitet behandles faglig i en rekke etterkrigsårene kraftig utfordret av en teologi sammenhenger; samfunnsvitenskapelig, filoso- ”nedenfra” med en ny og grunnleggende sett fisk og lingvistisk. Også innenfor kunstfagene helt annen innrømmelse av det forsøksvise, det spiller kontekstualiteten en viktig rolle, både foreløpige, det subjektive og det kulturelt beting- praktisk og akademisk. Det er et komplekst felt. ede. Ikke minst fikk teologien en sterkt pastoral- Å avgrense og bestemme hvem og hva som inn- teologisk aksent. Teologiens oppgave var ikke går i den kontekst som utgjør rammene for lenger å meditere over verden, men å forandre handlingene eller ytringene søkelyset rettes den. mot, utgjør en av de mange krevende utford - Gudstjenestefornyelse i denne perioden knyt- ringene utøvere og forskere her må hanskes tes i særlig grad til Det annet Vatikankonsil med. Å sondre mellom det diskursanalytikere (1962–65). På grunnleggende vis framsto kon - kaller den overordnede kulturkonteksten og den silet som uttrykk for en ny tid. Inspirasjonen mer konkrete situasjonskonteksten, har likevel kom ikke minst fra Frankrike med skikkelser vist seg å være en fruktbar tilnærming (Hitc - som Henri de Lubac, Hans Urs von Balthasar, hing, Nilsen, Veum 2011). Kulturkonteksten rom- Yves Congar og Louis Bouyer og det miljøet som mer spørsmål knyttet til historiske, ideologiske, gikk under merkelappen ”la nouvelle théology”. politiske, økonomiske, sosiale, geografiske eller Her representerer Henri Godins bok ”France, institusjonelle forhold. Situasjonskonteksten pe - pays de mission” fra 1943 en sentral referanse ker på den konkrete sammenhengen som yt- (D´Ambrosio: 1991). I et sterkt klassedelt fransk ringen, hendelsen eller fenomenet foregår samfunn beskrev Godin hvor langt sekularise- innen for. Å sammenholde (uten å sammen- ringen hadde kommet i det franske samfunnet blande) det kulturelle og det situasjonsbestemte på 1940-tallet. Med et engasjement ikke ulikt kan være én nøkkel til å gjøre kontekstbegrepet det vi her hjemme forbinder med Ronald anvendbart når vi forsøker å forstå egenarten Fangen, representerte ”la nouvelle théology” i ved feltet vi skal undersøke. forlengelse av Godins kall til handling en kraft- Den kontekstuelle vendingen er et etterkrigs- full visjon om å gjenetablere kristentroen som fenomen. Det knyttes særlig til den språkteo- en eksistensiell og kulturelt formende faktor i på hvert et sted 7 alminnelige menneskers liv. Teologien skulle ble revidert i 1920, men også høymesseord- være både autentisk og relevant. Kirkens bidrag ningen fra 1977 representerer i struktur, inn- til gjenoppbyggingen av Europa etter krigen var hold og mentalitet en betydelig grad av videre - en teologi som gikk til røttene. føring i forhold til det banebrytende arbeidet Etter en sjeldent rask inkubasjonstid vant som høymessen av 1889 representerte. Gjen- disse stemmene (som også lot seg høre i andre nom 125 år har arven fra Hesselberg og Jensen deler av det økumeniske kirkefellesskapet) gjen- dannet norm for hvordan gudstjeneste på norsk klang i romerkirken. Det annet Vatikankonsil skal se ut og lyde. skulle løfte kirken og troen inn i det 20. århund - Helt upåvirket av impulsene fra den mer øku- re: ”The ecumenical council will reach out and menisk orienterte liturgiske fornyelsesbevegel - embrace under the widespread wings of the Catholic sen var 1977-ordningen likevel ikke. Arbeidet Church the entire heredity of Our Lord Jesus Christ. med ny gudstjenesteordning begynte samme Its principal task will be concerned with the con - året som vatikankonsilet avsluttet sitt arbeid. dition and modernization of the Church after 20 Impulsene fra konsilet og reformbevegelsen lot centuries of life.” (Pave Johannes XXIII: tale til seg avlese i nye kirkebygg, i plagg og tekstiler, i Societas Sanctissimi Sacramenti, juni 1961) arbeidet med ny salmebok og i den nye ordi - Strategien for denne fornyelsen var paradoksal. narie musikken. I tillegg ga også fornyelsesbeve- For å gå framover måtte kirken vende tilbake til gelsen impulser direkte til selve høymesseord- opphavet. Oppdatering (aggiornamento) forut- ningen: fullstendig gloria, tre tekstlesninger, satte fordyping i tradisjonen fra oldkirken, til forbønn etter diakonalt forbilde, et tydeligere kildene (ressourcement/ad fontes). Dette repre- offertorium osv. Bestrebelsene var drevet fram senterte både kontinuitet og diskontinuitet sam- av en ny generasjon prester og musikere som menlignet med tradisjonell teologi. Kon tinui tet- langt på vei delte den liturgiske teologiens ho - en var representert i vektleggingen av Skrift og ved program: ad fontes og aggiornamento. ”Nytt i tradisjon. Diskontinuiteten kom til uttrykk i et Guds hus” (det kursprogrammet som favnet oppgjør med høymiddelalderens og skolastik- flest) skulle løfte fram og aktualisere gudstjenes- kens avspiritualisering av teologien og guds- tearven for en ny tid. tjenestelivet, og en radikal nyorientering i for- Hva skjedde så? Ny salmebok i 1985 og nye hold til verdien av erfaringen og det kon- gudstjenestebøker i 1992 representerte likevel tekstuelle. På sett og vis etablerte den kontekstu- ikke avslutningen på en lang reformprosess. elle teologien, og den liturgiske fornyelsen som I 1990 overtok kirken selv myndigheten over fulgte i kjølvannet, innføringen av en tredje liturgiske spørsmål, og med etableringen av kilde til erkjennelse og tro i klassisk teologi. Gud ”Ret ningslinjer for arbeidet med liturgisaker” (KM kommer oss ikke bare i møte bakfra gjennom 20/91) var liturgisk fornyelse ansett som et kon- Skrift og tradisjon. Gud møter oss også her og nå tinuerlig engasjement innen kirken. Viktige i dagens mennesker. Aggiornamento var ikke milepæler på veien videre var salmebokstillegget bare en strategi. For den liturgiske fornyelsesbe- ”Salmer 1997” og ”Familiemessen” i 1998. vegelsen representerte det et uttrykk for teologi- Sam tidig pulserte endringstakten og endrings- ens, kristentroens og gudstjenestens sanne viljen rundt tusenårsskiftet stadig raskere. vesen. Bibelselskapet satte i gang arbeidet med ny bibel oversettelse, og med NOU 2000:26 ”… til et 2.3 Gudstjenestefornyelse i Norge åpent liv i tro og tillit” ble grunnlaget lagt for Dagens gudstjenestereform står i gjeld til forny- reform av dåps- og trosopplæringen i Den nors - elsesbestrebelsene i generasjonene før oss. Den ke kirke. Enda en gang ble oppmerksomheten romantisk inspirerte restaureringsidelogien ble rettet mot søndagens hovedgudstjeneste. Data- adoptert, tilpasset og fornorsket av Wollert revolusjonen hadde muliggjort lokale utprøvin - Konow Hesselberg og Gustav Jensen, og ga oss i ger i stor skala. Gudstjenestebokens ordninger 1889 en pietistisk temperert prosamesse i og rammer syntes å være i utakt med hold- restaureringsideologisk skikkelse. Ordningen ninger og praksis som vokste fram. Dette lå til 8 på hvert et sted grunn for vedtaket i Ungdommens kirkemøte kulturen er borte. Gudstjenesten må farges og preges sommeren 2003 om at ”tiden er moden for å av ulike mennesker på ulike steder. Da kan den ikke igangsette arbeidet med en reform av gudstjeneste- være lik overalt.” (NFG: Protokoll 1, vedl. 1) ordningen i Den norske kirke”. Det handlet om å NFG hadde 21 møter i løpet av en fireårs - institusjonalisere en endring som allerede var i periode fram til de ga sin innstilling våren gang. 2008. Kjerneverdiene og stedegengjøringsa - spek tet ble behandlet i flere omganger. Det 3. Gudstjenestereformen skulle vise seg krevende å etablere en felles for- ståelse, både av kjerneverdiene enkeltvis og av 3.1 Opptakten hvordan de forholdt seg til hverandre innbyrdes. Biskop Finn Wagles tale på Kirkemøtet 19. Hovedbehandlingen av kjerneverdiene og sted- november 2003, under overskriften ”Høymesse egengjøringen fant sted i perioden 2006–2007. under endring”, ga førende impulser inn mot Nemndas arbeid på dette punktet ble innledet arbeidet med gudstjenestereformen. Tusenårs - med en henstilling fra NFG til Kirkemøtet datert skiftets tidevervsmentalitet er tydelig, og ved - 25. januar 2006 om å etablere ”en felles forståelse taket i Ungdommens kirkemøte fra juni samme av verdiordene: fleksibilitet, involvering, stedegen - år blir av biskopen tatt til inntekt for det kultur- gjøring, åpen erfaringbasert” (NFG 13/06). Kirke - skiftet han mener har funnet sted siden forrige møtet 2006 behandlet ikke saken. I stedet runde med gudstjenestefornyelse i Den norske startet NFGs medlemmer selv et utrednings - kirke. arbeid i fire etapper. Et notat fra musikkpedagog Helt nytt er budskapet fra biskopen (som selv Annemarie Kjeldsø, som diskuterer guds- skulle komme til å lede reformarbeidet) likevel tjenenestereformen på bakgrunn av erfaringer ikke. Resepten er hentet fra den liturgiske be - fra samisk kirkeliv (NFG 21/06 ”Når møtestedet vegelsens fornyelsesprogram: ”På den ene siden er målet – stedegengjøring og kulturmøter”), endte i ta vare på det verdifulle i vår gudstjenestelige arv … et vedtak om nødvendigheten av ”å utarbeide På den andre side må den iver og omsorg for kirkens tydelige og faglig holdbare definisjoner av de tre gudstjeneste som kommer til uttrykk i utålmodig - verdi ordene: fleksibilitet, involvering og stedegen - heten fra de unge – en utålmodighet som mange gjøring”. Ansvaret for dette ble gitt til kirkeråds- eldre også deler – mottas, slik at den kan bli en sekretær Sindre Eide. Dette notatet ble lagt fram fruktbar impuls i arbeidet med å utforme et guds - for NFG 30. august 2006 (NFG 40/06) sam- tjenesteliv for den tid som er vår.” (mine under- men med et tilsvar fra leder for Liturgisk senter, strekninger) Det er ad fontes og aggiornamento Jørund Midtun (Begge hadde senere en sentral utmyntet på norsk. rolle da ”Høringsdokument 2008” skulle føres i pennen). 3.2 Møtene i NFG Sindre Eides framstilling er i stor grad i flukt NFG hadde sitt første møte 7. mai 2004. Der med føringene fra Ungdommens kirkemøte. behandlet nemnda som første ordinære sak Kir - Mest plass bruker Eide på involveringsaspektet og ke rådets notat fra mars samme år (KR10/04), på det relasjonelle som kommer til uttrykk ved å som i praksis var å anse som Kirkerådets bestil- omtale gudstjenesten som ”Møtestedet”. Denne ling overfor NFG. Notatet går langt på vei god posisjonen preger også Eides tilretteleggelse av for føringene fra Ungdommens kirkemøte. Det stedegengjøringen: ”Den lokale gudstjenesten er å uttrykker tilslutning til begrepet kjerneverdier, betrakte som et sted- og tidfestet flerkulturelt møte, og en samtidsanalyse med henvisning til det og det er derfor helt nødvendig at de forskjellige kul- flerkulturelle holdes fram som en av reformens turer (både med hensyn til alder, kjønn, interesser, grunnleggende forutsetninger. Hovedsaken i språk, etnisitet etc.) tas hensyn til når gudstjenester dette første møtet var en åpen samtale rundt forberedes og gjennomføres. Derfor er en representa- bordet hvor medlemmene selv kunne dele er - tiv deltakelse og involvering av folk som hører til på faringer og forventninger. Stedegen gjørings - ethvert sted, helt nødvendig for å utforme den lokale aspektet blir eksplisitt kommentert slik: ”Enhets - gudstjeneste” (Kilde: Eide - ”Fleksibilitet, involve- på hvert et sted 9 ring, stedegengjøring). Jørund Midtuns tilsvar sitt gudstjenesteliv innenfra styrkes.” (NFG 30/ bærer overskriften ”Grader og grøfter”. Det er 07) ikke urimelig å lese teksten som en antydning Tilnærmingen er denne gangen mer prin - om at kirken, med Sindre Eides sterke betoning sipielt betonet med særlig referanse til inkarna- av delaktighet og lokal handlefrihet, risikerer sjonsteologiens betydning for en kontekstuelt nettopp å havne i en av grøftene Jørund Midtun orientert liturgisk teologi. Kjeldsøs dokument advarer mot: ”I denne reformen har det i alle fall så danner grunnlaget for Kirkerådets presentasjon langt vært snakket lite om verdien av et felles guds- av kjerneverdiene på nettstedet kirken.no. Ved - tjenesteliv. Det har derimot vært lagt stor vekt på å taket i sak 30/07 lyder: ”NFGs leder utfordres til å understreke det lokale særpreg, slik at jeg enkelte følge opp dette dokumentet.” En slik faglig opp - ganger kan få inntrykk av at vi gjør de lokale varia- følging er ikke protokollert. sjonene større enn de er … I en kirke der spennin- gene har økt de senere årene kan høymesseordningen 3.3 Oppsummering av arbeidet i NFG sies å være blant de tingene som holder kirken sam- Der endte behandlingen av kjerneverdiene i men”. Samtalen i forlengelsen av det som tok NFG. Behovet for å utarbeide ”tydelige og faglig mål av seg å være hovedbehandlingen av kjerne- holdbare definisjoner” av kjerneverdiene endte verdiene, oppsummeres i protokollen med kom- hver gang i et ”fortsettelse følger”. Der er Den mentaren ”godt så langt det rekker”. Vedtaket på norske kirke kanskje ennå? Dette avsnittet fra Sak 40/06 ble å nedsette en skrivegruppe som skrivegruppen som Jan Schumacher ledet, bidro skulle bearbeide dokumentet videre. likevel sterkt til å forme Gudstjenestebokens Saken kom opp igjen i NFGs møte 8. februar presentasjon av kjerneverdien ”stedegengjø- 2007. Til møtet forelå et nytt notat ført i pennen ring”. Det får stå som oppsummering og utrykk av førsteamanuensis ved MF Jan Schumacher for hvordan folkekirken har posisjonert seg i (medlem av NFG og PFs fagråd for liturgikk). dette spørsmålet (Jfr. Gudstjenesteboken 6,7 og Øvrige medlemmer av skrivegruppen var 7.6): ”Med stedegengjøring forstår vi å ta på alvor Sindre Eide, Erik Hillestad og Margit Lovise inkarnasjonen i Kristus, at Gud ble gitt menneske i Holte. en gitt kontekst. Dette utfordrer kirken på ethvert Dokumentet framstår som et kreativt og selv- sted til å la den lokale kontekst og kultur, uttrykt stendig bidrag til samtalen om kjerneverdiene. gjennom språk, symboler, musikk, billedspråk og Noe direkte svar på bestillingen om å videreut- samværsformer, komme til uttrykk i og sette sitt preg vikle grunnlagsdokumentet fra Sindre Eide kan på gudstjenesten. Enhver gudstjeneste er en unik det likevel neppe sies å være. Referatet fra hendelse som skjer på et bestemt tidspunkt på et behandlingen innledes da også slik: ”Grepet med bestemt sted. Samtidig innebærer evangeliet også en Fadervår er overraskende, men spennende, og har dom over våre kulturuttrykk i den grad disse unn - utviklingsmuligheter.” Heller ikke denne gangen later å bygge bro mellom mennesker men tvert imot fant NFGs medlemmer sammen i forståelsen bygger gjerder og ekskluderer i stedet for å føre sam- av kjerneverdiene og stedegengjøringen. Møte - men.” proto kollen refererer et ønske om sterkere forsk - Det er naturlig å se nærmere på hvor dette idé- ningsmessig forankring. Samtidig blir det reist godset kommet fra. Jeg vil starte med en drøf- spørsmål om hvor godt kjernebegrepene kom- ting av begrepet ordo. muniserer: ”Med utgangspunkt i begrepet stedegen - gjøring oppsto det en samtale om hvilken kommuni- 4. Inn til kjernen — et liturgiteologisk riss kasjonsverdi kjernebegrepene har.” (NFG 5/07) NFGs siste særbehandling av kjerneverdiene, 4.1 Ordo 23. mai 2007, knytter seg igjen til et framlegg Høringsdokument 2008 poengterer innled - av Annemarie Kjeldsø. Også denne gangen ningsv is at gudstjenestereformen denne gangen fokuserer Kjeldsø særlig på vilkårene for samisk først og fremst er å forstå som ”en endring i hvor- kirkeliv: ”Vi oppnår stedegengjøring … ved at de dan det faktiske gudstjenestelivet lokalt skulle betingelser samer som urfolk har for å utvikle foregå” (s 7). Mens ”stedet” i gudstjenesteord- 10 på hvert et sted ningen fra 1977 i første rekke var å forstå som forskningsarbeid. Heller ikke Chupungcos tre- nasjonen, representerte økt følsomhet for det foldige tilnærming sier likevel alt. kulturelle mangfoldet ved inngangen til det 21. I ”Models of Contextual Theology” framholder århundre at kirken fant det nødvendig tone ned Stephen B. Bevans denne tilretteleggelsen som dette nasjonale enhetsprinsippet som tidligere den første av i alt 6 ulike innsteg til kontekstuell var lagt til grunn for gudstjenestelivet, og i teologi. Bevans kaller denne etter hvert tradi - større grad la gudstjenesten finne sin form i sjonelle tilnærmingen til kontekstuell teologi for spennet mellom det lokale (forstått her primært ”The Translation Model”. Tilnærmingen bygger som den gudstjenestefeirende menigheten) og på et fortolkningsprinsipp som sondrer ganske det globale (forstått som den type universalitet skarpt mellom det vi vanligvis omtaler som form som trosbekjennelsen representerer). Det som og innhold. Det følger nemlig av denne over - ifølge høringsdokumentet skulle holde stør- settelsesmodellen at vi både analytisk og prak- relsene sammen var ordo. tisk kan og bør holde form og innhold, aksidens Ordo betyr språklig sett ganske enkelt guds- og substans, fra hverandre. Det substansielle tjenestens ordning eller liturgi. Innenfor den framstår med denne tilnærmingen som en liturgiske fornyelsesbevegelsen (især i luthersk beskrivelse av noe som er varig, tverrkontekstu- tapning) har imidlertid begrepet blitt knyttet til elt gyldig og derfor ikke-forhandlingsbart. Den gudstjenestens bærende mening. Det som det kulturelle formen, eller framtoningen dette har reformatoriske fortolkningsprinsippet ”lov og fått eller kan oversettes til, er altså i skolastisk evangelium” representerer for forkynnelsen, terminologi mer aksidensielt å forstå. Ut ford - tenkes ordo å være for gudstjenesten som så- ringen med denne tilnærmingen knytter seg dan. Den amerikanske liturgikeren Gordon likevel til akkurat hva som er essensielt og ikke- Lath rop formulerer dette slik: ”The scheduling forhandlingsbart, til forskjell hva som er kultu - of the ordo, the setting of one liturgical thing next relt betinget og grunnleggende utskiftbart. Der - to another in the shape of the liturgy, evokes and nest reiser oversettelsesmodellen spørsmål om replicates the deep structure of biblical language, the hvem dette fortolkningsarbeidet skal betros til. use of the old so say the new by means of juxta - Chupungco kommenterer selv begge forhold i position.” (Lathrop 1993: s 33) artikkelen ”Inculturation of worship” (2003) hvor Gordon Lathrop bar med seg denne tilnær- han reflekterer over samarbeidet med Lathrop mingen inn i arbeidet med ”Worship and Culture og Stauffer i arbeidet med ”Worship and Culture in in Dialogue” (Det lutherske verdensforbund: Dialogue”. Uklarhetene knyttet til det innholds- 1994). Rapporten(e) representerte et viktig messige spørsmålet kommenterer han slik: ”By referansegrunnlag for NFG, og ordoteologien Ordo is meant a standard liturgical rite that fikk en framskutt plass i høringsdokumentet contains the essential elements of Christian worship (s.19ff). ”Worship and Culture in Dialogue” er as handed down by tradition and accepted as such også nøkkelen til å forstå den kontekstualitets- by the church … Is the same true with the Lutheran forståelse som gudstjenestereformen synes å churches? The absence of a fixed has a disadvan- forutsette. tage.” (Chupungco 2003: s 227) Videre framstår ”Worship and Culture in Dialogue” sin ut- spørsmålet om hvem som er subjekt for denne myn ting av ordoteologien speiler en tilnærming kontekstuelle oversettelsen heller ikke avklart. til kontekstualitet, som i hovedsak beveger seg Chupungco speiler sin egen forståelse på føl- på makronivået. I arbeidsgruppen som Gordon gende måte: ”The Bishops are given the task to Lathrop og Anita Stauffer ledet, satt også den ‘carefully and prudently weigh’ what elements from romersk-katolske liturgikeren Anscar Chupun g - the people´s culture may suitably be introduced into co. Med betegnelsene dynamisk likeverdighet, the Roman rite. I should add that all intended kreativ assimilering og organisk progresjon (Senn changes on the local level (bispedømmenivå) need 2006: s 319ff) hadde filippineren Chupungco the approval of the Vatican.” (Chupungco 2003: formulert strategier for kontekstuell teologi, s 231) En tilsvarende hierarkisk fundamentert som Lathrop og Stauffer la til grunn også i sitt kontekstualiseringsstrategi lar seg vanskelig på hvert et sted 11 tenke i luthersk sammenheng. Chupungcos betont sosiokulturell beskrivelse av hvordan religiøs kritiske spørsmål krever likevel et tilsvar, ikke mening dannes gjennom handling. Det reli - bare fra Gordon Lathrop, men fra vår egen giøse praksisfellesskapet skyves her i for - kirke ledelse. Nøyaktig hva i gudstjenesten er grunnen, ikke sjelden på bekostning av for - essensielt, og hva er kulturelt betinget? Hvem ståelsen av at mennesker kognitivt, emosjonelt foretar sondringen, og hvem står for overset- og praktisk forholder seg til en rekke kontekster telsesarbeidet? Og videre: Hva slags kontekst - – samtidig. Lokalmenigheten som samhand- forståelse ligger til grunn for gudstjenestere- lings- og forhandlingsarena isoleres. Kontekst formen i Den norske kirke? som praksis synes å ha spilt en sentral rolle Det er verd å merke seg at ordobetegnelsen innenfor trosopplæringsreformen og gitt verdi- ikke ble videreført da de endelige veilednings - fulle impulser der. I møtet med gudstjeneste- artiklene til Gudstjenesteboken ble skrevet. Nå livet er denne kontekstualitetsforståelsen noe heter det ”struktur”. Både språklig og saklig er mer sårbar. Det påkaller en tredje tilnærming. ordoteologien tonet ned. Dette kan henge sam- 3) Kontekst som vev. Dette er den forståelsen men med tvilen som vokste fram allerede i Afdal selv promoterer. Her holdes det substan - NFG, knyttet til hvor godt dette begrepet kom- sielle og det funksjonelle sammen i en vev med muniserer (NFG 5/07). Trolig røper det også handlingsfellesskapet som det fortolkende sub- mer saklige spenninger innen NFG og Kirke - jekt: ”Religion har en funksjonell side i form av at rådet. Avhengigheten mellom ordoteologien og religion forstås som prosess. Men religion har også forståelsen av det kontekstuelle bidrar ved en substansiell side ved at prosessen er betinget denne remoduleringen til at kjerneverdien bestemte, historiske redskaper. … Religion forandres ”stedegengjøring” blir enda noe vanskeligere å ikke bare som er resultat av ytre påvirkning eller av kode. Uten en tydelig ordoteologi som reisverk, indre idéer, men som en konsekvens av hvordan den blir stedegengjøringen tilnærmet vilkårlig. brukes.” (Afdal: s 222) Kontekst som vev tar høyde for at vi alle inngår i, og sammenholder, 4.2 Kontekst som vev en rekke ulike kontekster samtidig. Kontekst Et miljø som arbeider grundig med kontekst - rommer både rom, tid og relasjon og har kogni- begrepet i kirkelig sammenheng, er doktor- tive så vel som affektive aspekter. Guds tje nes - gradsprogrammet LETRA (learning trajectories) tens mening flettes sammen i hver enkelt av oss som ledes av professor Geir Afdal ved min egen og framstår mer som et potensial ved de praksi- utdanningsinstitusjon, MF. Den religionspeda- sene vi deltar i, enn noe som lar seg formulere gogisk tilrettelagte kontekstforståelsen Afdal forut for selve hendelsen. På den annen side rede gjør for i boken ”Religion som bevegelse” skal ikke fortolkningen med en slik tilnærming (2013), gir etter mitt syn gode innspill til pro- forstås som noe fullstendig subjektivt og vil - blemstillingen dette essayet reiser. I ”Religion kårlig, men som noe som vokser fram i relasjon som bevegelse” redegjør Afdal for tre ulike til- til de tekster, artefakter og historisk overleverte nærminger til kontekst, som her kort skal pre- redskaper som gudstjenestemenigheten forhol- senteres. der seg til og samhandler med. Dette er lex 1) Kontekst som omgivelse. Dette er den tra - orandi, lex credendi (bønnens lov er troens lov) i disjonelle, sosialantropologiske tilnærmingen sin mest egentlige forstand, og det bidrar til å som ”Worship and Culture in Dialogue” og mye holde gudstjenesten som erfaring på et individ-, annen teologisk litteratur legger til grunn. Her menighets- og kirkenivå sammen. forstås sammenhengen mellom tekst og kon- Denne tilnærmingen gir et faglig grunnlag tekst, mellom innhold som essens og kontekst, til å se på spørsmålet om stedegengjøring, og som form i analogi med en bolle med suppe. ordinariemusikken i relasjon til denne, på ny. Det substansielle innholdet tar form av sine om - givelser, men er etter sitt vesen det samme. 2) Kontekst som praksis. Her framstår tekst og kontekst som identiske størrelser i en funksjonelt 12 på hvert et sted

5. Å få stemmen tilbake gudstjenestens faste ledd, ordinariene. Den norske kirke har lagt føringer for hvilken 5.1 Sang og musikk som stedegengjøring plass ordinarieleddene skal ha i gudstjeneste - Kjerneverdiene presenteres i Gudstjeneste bo - forløpet. Det er også bestemt hvilken språklig ken under punkt 7.3: ”Noen hovedbegreper i ord- drakt de skal ikles. Det religiøse minnet som ningen”. Musikkens plass innenfor den konteks- interpretant genereres imidlertid aller sterkest tuelle tilretteleggelsen presenteres slik: ”Dette gjennom følelsene. Musikken er viktig. Tonene utfordrer kirken på hvert sted til å la lokal kontekst som ledsager ordinarieleddene må derfor kvali- og kultur, uttrykt gjennom språk og samværsformer, fiseres av kirkefellesskapet i stort på linje med musikk, billedspråk og andre kunst- og kulturut- ordene. Musikken kan ikke overlates til de lokale trykk, sette sitt preg på gudstjenesten og selv bli pre- forhandlingene knyttet til smak, personlige pre- get av det kristne budskapet. Det må skapes et spen- feranser og makt alene. Her må Den norske ningsfylt og fruktbart møte mellom evangeliet og kirke tenke annerledes enn i dag. stedet.” Kanskje ligger det en erkjennelse av dette i Veiledningens hovedpoeng er her å uttrykke sondringen mellom normalserier og valgserier samhørigheten og spenningen mellom stedet som fagseksjonen i Kirkerådet ser for seg mulig- og det kristne budskapet. Det denne paragrafen heten av på lengre sikt (Dagens ordning og ret- ikke i samme grad gir rom for, er veiledning ningslinjer evalueres og legges fram for Kirke - innenfor selve ordningen til å sondre mellom de møtet i 2017). Fagseksjonen i Kirkerådet fant det ulike kontekstuelle og strukturelle nivåene på sin plass å minne om en slik intensjon i gudstjenesten forholder seg til. Med støtte i Geir desember 2013, da den på bakgrunn av Kirke - Afdals prosessuelle forståelse knyttet til be - rådets behandling av ”Status for gudstjenesterefor- tegnelsen ”kontekst som vev” anerkjenner jeg den men” i september (KR 32/13) sendte ut et e-brev fulle kompleksiteten i koplingen individ-, med ”Veiledning til bruken av liturgisk musikk”. menighets- og kirkenivå, og mellom de dis - Der presiserer kirkeledelsen også at ”Hvis det kursanalytiske kategoriene ”kulturkontekst” og ikke foreligger et klart behov for å fravike det man ”situasjonskontekst”. Det vi trenger hjelp til kjenner og er vant til, så behøver man heller ikke som kirke, er å gjenkjenne egenarten og betin - gjøre det – selv om det altså er mulig.” (e-brev gelsene for hver av dem. 04.12.13) Den situasjonskontekstuelle tilnærmingen hol- Signalene her er uklare. Den norske kirke har der fast ved at en gudstjeneste alltid er en kon- sendt ut til prøving 19 ulike uttegninger av ordi- kret, erfarbar størrelse der meningen flettes der nariemusikken, men hvor en praktisk realise- og da gjennom det vell av sanselige uttrykk en ring av denne bredden innrømmes å skape gudstjeneste representerer. En kulturkontekstuell kaos. Innføring av normalserier vil kunne bøte analyse bidrar videre til bli oppmerksom på er- på dette, men når og på hvilken måte en slik faringene vi kroppslig bærer med oss, og som avgrensning skal virkeliggjøres, er Den norske blant annet er formet av de mange kontekstuelle kirke så langt taus om. Seks år er lang tid med betingelsene som preger oss ellers: historisk, utprøving av 19 serier dersom målsettingen er 3. politisk, økonomisk, sosialt, geografisk og insti- Den faglige utfordringen er størst knyttet til tusjonelt. Videre rommer delaktigheten i den den ideologiske tilretteleggelsen av stedegen - gudstjenestelige praksisen et meningspotensial gjøringen. Musikken er overlatt til lokalmenig- som vi følelsesmessig og kognitivt lærer oss å heten. Å avgrense denne fullmakten uten at det fortolke teologisk. Denne fortolkningen er altså samtidig etableres en annen og mer dynamisk ikke vilkårlig, men vokser fram i oss som en forståelse av begrepet ”stedegengjøring”, er etter avleiring i kroppen gjennom gudstjenester og mitt syn vanskelig. Dette handler om forståelsen andre praksiser vi har deltatt i før, projisert mot av det substansielle og essensielle. Kirken må det øyeblikket og punktet i livet vi akkurat nå komme til rette med at også gudstjenestens befinner oss på. Gjenkjennelse er her særlig estetiske uttrykk er meningsbærende. viktig. Det får konsekvens for hva vi tenker om på hvert et sted 13

5.2 Gudstjenesten som estetisk praksis frihet til lokal tilpasning (kanskje enda mer enn ”Kontekst som omgivelse” og oversettelses - nå), og hvilke gudstjenestelige praksiser menig- modellen sondrer nokså kraftig mellom innhold hetene i større grad enn i dag må eie sammen. og form. I forlengelse av ”the linguistic turn” Felles praksis er kanskje mest maktpåliggende opererer den liturgiteologiske forskningsfron- på de punktene i gudstjenesten hvor behovet for ten i dag i større grad med et utvidet tekstbegrep samhørighet og samklang er størst; ordinarie - hvor innhold og form i større grad holdes sam- musikken. Uten dette henger ikke forsamlingen men, og hvor også det estetiske slik regnes med med på notene. Den delen av det gudstjeneste- når det er snakk om gudstjeneste og mening lige ordo som skal samle menighetene mest, (Jfr. James K. A Smith: ”Imagening the King- oppleves akkurat nå mest splittende. dom”). Vi fortolker med hele sanseapparatet. La meg være konkret: I tråd med den tradi - Musikken er ikke en tilfeldig form som ordene sjonelle sondringen mellom ordinarier (faste ikles. Lydbølgenes svingninger erfares som ledd med fast tekst) og proprier (faste ledd med Helligåndens vingeslag for den tro som har fes- variabel tekst) vil jeg antyde hva en slik dyna- tet seg i kroppen. misk tilnærming til ordo innebærer. Dette kan Om estetikken innrømmes en slik substansia- vi etter mitt syn gjøre ved hjelp av en analogi fra litet, må musikken pleies og forvaltes med den radiospråkets verden: kortbølge, mellombølge og samme kjærlighetsfulle årvåkenhet som guds- langbølge. tjenesten forøvrig. Den må kvalifiseres både i Vi kan si at gudstjenesten svinger på kort - lokalmenigheten og i storfellesskapet. Dette for- bølge frekvenser i de delene av gudstjenesten drer en nylesning av Confessio Augustana VII hvor det individuelle, det lokale og det aktuelle på som Den norske kirke begrunner sin egen en særlig måte kommer til uttrykk. Både for- uttegning av ordoteologien med: ”Men kirken er bønn, preken, aktuelle innslag og eventuelle samfunnet av de hellige, der evangeliet blir lært rent vitnes byrd står fram som eksempler på dette. og sakramentene forvaltet rett.” (Jfr. Hørings doku - Gudstjenesten beveger seg på mellomfrekven- mentet 2008, s 19) Virkeliggjøringen av dette er sen når ordene og tonene har et bruksområde i vår nye gudstjenesteordning utmyntet i en også utenfor denne isolerte anledningen. Felles sal- tekstbok med faste lesetekster samt sentralt ved- mebok og tekstbok, kirkeårsrelaterte bønner og tatte liturgier for dåp og nattverd, holdt sammen ”kanoniserte” nattverdbønner hører inn under i en felles gudstjenestelig struktur. Dette er ikke dette. tilstrekkelig for den erfarte enheten i kirken. Gudstjenestens langbølgefrekvens er de de - Denne koplingen mellom CAVII og ordoteolo- lene av gudstjenesten som på en særlig måte gien underkommuniserer nemlig praksisenes be - beveger seg på langs og på tvers, slik som tros - tydning for den kirkelige samfunnsdannelsen, bekjennelse og fadervår. Ut over disse kjerne - noe jeg mener også Luther og reformatorene var tekstene står ordinarieleddene, hvor til og med seg bevisst. ”Sammen for Guds ansikt” lyder over- oldkirkelig gresk utgjør en del av tekstgrunn - skriften for vår nye gudstjenesteordning. Dette laget, i en særstilling. I ordinarieleddene kom- er et fellesskap og en samstemthet som ikke mer kirkenivået, med et erfart behov for stor kommer til uttrykk gjennom systematisk-teolo- grad av gjenkjennelse på langs og på tvers, tyde- giske prinsipper alene, men som må etablerer ligere til uttrykk enn på de fleste andre steder i seg i kroppene våre på så vel individ-, menig- gudstjenesten. hets- og kirkenivå. Det er et fellesskap som skal Her er ikke rammene Kirkerådet har gitt, til- kunne gjenkjennes der og da, og gjenfinnes på fredsstillende. For mye overlates til lokalmenig- langs (diakront) og på tvers (synkront) menig - heten alene på et område hvor samstemthet, hetene mellom. Dette fordrer en mer dynamisk funksjonelt og substansielt, er avgjørende. Her uttegning av det gudstjenestelige ordos tekst og fram står betingelsene ved å være folkekirke, med tone enn dagens ordning synes å romme. Det et kirkehus og en menighet bokstavelig talt på må sondres tydeligere enn nå mellom de delene hvert et sted, som bestemmende for hvordan vi av ordningene hvor det er tjenlig med betydelig organiserer oss. Ordoteologien må utmyntes 14 på hvert et sted annerledes i Norge enn i USA hvor de lutherske good thing.” (Lathrop 2005: s 76) Jeg ønsker menighetene er lokalisert mer spredt og trolig imidlertid å gå ett skritt lenger. Musikken kan kan leve godt med en mer differensiert ut- ikke holdes så skarpskåret fra the essentials, som tegning av de gudstjenestelige ordningene enn Lathrop tenker seg det. De gudstjenestelige hos oss. Folkekirken med sine 3.8 millioner praksisene og den gudstjenestelige musikken er medlemmer må i større grad ha sine kjerne- bærere av sin egen grunnleggende essensia- praksiser, som den liturgiske musikken, felles lisme. Estetikken transcenderer. for å sikre maksimal deltakelse. Her er det ikke Ennå er situasjonen uklar. Dom kirke menig- bare vikarene som sliter om dagen. En guds - heten i Kristiansand anvender nå ordinarie- tjeneste hvor menigheten mister stemmen, er musikken fra 1977 for de bærende liturgiske ingen god gudstjeneste. leddene kyrie, gloria, sanctus og agnus dei, slik også den radiooverførte høymessen i anledning 5.3 En ny sang Kirkemøtet 2014, 6. april, vitnet om. Selve En god gudstjeneste er en gudstjeneste som gir åpningsgudstjenesten torsdag 3. april var lagt mening for dem som feirer den. En grunn - opp som en kveldsmesse med presentasjon av leggende forutsetning for mening er mestring salmer fra den nye salmeboken. Ordinarieled - (Afdal: s 155). Det var altså her det knaket i dene var enkle og velkjente. Ut fra fjorårets er - sammenføyningene under Kirkemøtet 2013. faring framstår begge løsningene som forståe- Guds tjenestelige strukturer, samt lesninger og lige. Kanskje er det likevel ikke slik vi ønsker bønner godkjent på høyeste hold, er ikke til- det. Også den liturgiske musikken må rekonteks - strekkelig for kirkelig fellesskap. En guds - tualiseres og på ny finne sin form i spennet tjeneste er i første rekke en samling rituelle mellom tradisjon og nyskaping. Det gudstjenes- praksiser, og mening etableres gjennom for- tereformen på dette området så langt har vitnet trolighet med disse. Her må menighetene i Den om, er at dette er noe kirkefellesskapet i stort norske kirke stå sammen i en felles forpliktelse. må holde hånd om, og at det krever gode proses- Akkurat nå er det ordinariemusikken som på ser og de rette styringsverktøyene. Dette må på en særlig måte utfordrer kirkefellesskapet. Det plass. Jeg ønsker meg en rettvendt kirke også i må etableres styringsverktøy som også på dette spørsmål knyttet til den liturgiske musikken, området gjør menighetene ansvarlige overfor med gudstjenester som ikke fratar oss stem- hverandre. I dag vil et hvert sammenfall på dette men, men gir oss ordene og tonene tilbake. området være vilkårlig, om enn kirkehusene, Salme 40 rommer en bønn og en forjettelse for som f.eks. i Sandefjord sentrum, ligger 200 Den norske kirkes gudstjenesteliv: ”Han la en ny meter fra hverandre. Uroen ved åpningsguds - sang i min munn, en lovsang til vår Gud” (Sal tjenesten for Kirkemøtet 2013 avslørte at dette 40,4). neppe var intensjonen fra kirkens ledelse. Kirke- møtet og kirkeledelsen er de nærmeste til å Litteratur endre situasjonen. Afdal, Geir (2013). Hva læres – religiøs kunnskap i be - vegelse. I Religion som bevegelse. Universitetsforlaget, Dette innebærer et nytt faglig blikk på kjerne- Oslo. verdien ”stedegengjøring”, som jeg her har for- Afdal, Hilde W. og Geir (2010). The hidden context. The dilemma of context in sosial and educational research. søkt å gi et bidrag til. Kjerneverdiene må re - Bevans, Stephen B. (2002). Models of Contextual Theology. etableres tydelig innenfor ordoteologien, sam- Revised and Expanded Edition. Orbis Books. Maryknoll, tidig som også det ordoteologiske skjemaet New York. Chupungco, Anscar J (2003). Inculturation of Worship. nyanseres og utdypes. Det ligger ansatser til Forty Years of Progress and Tradition. Hentet fra: http:// dette hos Gordon Lathrop selv i ”Central scholar.valpo.edu/ils_papers/98/ D´Ambrosio, Marcellion (1991). Ressourcement Theology, things”: ”local churches of one country, belonging to Aggiornamento, and the Hermeneutics of Tradition. one jurisdiction, rightly try to order their own litur- Hentet fra http://www.crossroadsinitiative.com/library_ article/54/Ressourcement_Theology__Aggiornamento_ gical life using more than simply the ”essentials” … and_the_Hermeneutics_of_Tradition.html. Many American Lutherans share a significant Hitching, T. R / Nilsen, A. B / Veum, A. (2011): Intro duk- amount of common music. This is, on the whole, a sjon. I Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse. Høy - på hvert et sted 15

skole forlaget, Kristiansand. Lathrop, Gordon (1993). Patterns – Secondary Liturgical Kilder: Theology. I Holy Things: A liturgical theology. Augsburg Gudstjeneste for Den norske kirke (2011). 6. Gudstjenesten: Fortress. Minneapolis. Hellig handling, hellig tid, hellig rom 7. Veiledning om Lathrop, Gordon (1994). A Contemporary Lutheran App - ulike sider ved gudstjenester. Eide forlag, Stavanger. roach to Worship and Culture: Sorting Out the Critical Høringsdokument (2008). Reform av kirkens gudstjeneste- Principles. I LWF studies: Worship and culture in dialogue. liv. Eide forlag, Bergen. Reports of international consultations - Cartigny, Switzer - Intervju: 20.11.13 – domprost i Molde, Øystein Bjørdal. / land, 1993, Hong Kong 1994. Departement for Theology 04.04.14 – domkantor i Kristiansand, Andrew Wilder. and Studies. The Lutheran World Federation, Geneva. Kirkemøtet. Vedtak og saksdokumenter. Hentet fra: http:// Lathrop, Gordon (2005). Central Things. Worship in Word www.kirken.no/?event=showMeetingPlan&famID=8462. and Sacrament. Augsburg Fortress, Minneapolis. Kirkerådet. Saksdokumenter og vedtak. Hentet fra: http:// Repstad, Pål (2013). Fra ordet alene til sanselig populær - www.kirken.no/?event=showMeetingPlan&famID=8465 kultur. I Fra forsakelse til feelgood. Musikk, sang og dans i Kirkerådet. Veiledning knyttet til bruken av liturgisk musikk religiøst liv”. Cappelen Damm, Oslo. (brev_liturgisk_musikk_desember_2013_5). Hentet fra: Senn, Frank C. (2004). Four Liturgical Movement: Res - http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=178213. toration, Renewal, Revival and Retrival. I Liturgy. Hentet Nemnd for gudstjenesteliv / Kirkerådet. Møteprotokoller fra fra: http://www.tandfonline.com/doi/abs/.10.1080/ NFG. Hentet fra: http://www.kirken.no/?event=doLink& 04580630490490549?journalCode=ultg20#.UntfWuD famID=9309. 4-zA Nemnd for gudstjenesteliv. Vedlegg til protokoller ved Anne - Senn, Frank C. (2006). Methods of Inculturation. I The marie Kjeldsø, Sindre Eide, Jørund Midtun, Jan Schu - Peoples Work. A Social History of The Liturgy. Fortress macher. Tilsendt fra artikkelskriverne. Press. Minneapolis. Telefonintervju 04.04.14: domkantor i Kristiansand dom- Smith, James K.A (2013). Imagining the Kingdom. How kirke, Andrew Wilder. Worship Works. Volume 2 of Cultural iturgies. Baker Ungdommens kirkemøte. Vedtak og saksdokumenter. Academic. Grand Rapids, Michigan. Hentet fra: http://www.kirken.no/?event=showMeeting Plan&famID=8468 Åpningsgudstjeneste Kirkemøtet, Kristiansand domkirke 11. april 2013: gudstjenesteprogram. Åpningsgudstjeneste Kirkemøtet, Kristiansand domkirke 3. april 2014: gudstjenesteprogram.

Sammendrag Åpningsgudstjenesten under Kirkemøtet 2013 skapte uro. Det var ny gudstjenestemusikk, og for- samlingen hang ikke med på notene. Etter gudstjenesten gikk tidligere leder av Nemnd for guds - tjenesteliv, Øystein Bjørdal, på talerstolen og innledet med følgende hjertesukk: ”I gudstjenesten i dag mistet jeg stemmen.” Applausen etterpå tyder på at Bjørdal ikke var alene om opplevelsen. Denne erfaringen danner opptakten til essayet ”På hvert et sted”. Det handler om ”stedegengjø- ring”. For hvilke deler av gudstjenesten bør Den norske kirke gi vide fullmakter til lokal tilpasning, og for hvilke ledd er det tjenlig med større grad av gjenkjennelse på tvers? Christoffersen viser hvor- dan kontekstualitetsbegrepet er blitt forstått under arbeidet med den nye gudstjenesteordningen i Den norske kirke. Essayet rommer en særlig utfordring til ordoteologiens kontekstualitet hvor gudstjenesten som praksis kommer i bakgrunnen. En prosessuell kontekstualitetsforståelse, ”Kontekst som vev”, peker på den mening og teologi som knytter seg til gudstjenesten slik den leves. En god gudstjeneste er en gudstjeneste som gir mening, og mening forutsetter mestring. Artikkelen kan leses som et svar på Bjørdals utfordring til kirkemøtet. Det handler om å få stem- men tilbake.

Jan Terje Christoffersen, universitetslektor, Det teologiske menighetsfakultetet Adresse: Botnegaten 15, 3112 TØNSBERG [email protected] 16 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”?

Kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? Evangelieformidling til unge i lys av Jesu vennskap som asym- metrisk og autentisk1

BÅRD EIRIK HALLESBY NORHEIM, FØRSTEAMANUENSIS I PRAKTISK TEOLOGI, NLA HØGSKOLEN, BERGEN [email protected]

Innleiing (unge) menneske. At dagens unge er opptatt av vennskap og rela- 2. Det er ein tydeleg antroposentrisk metafor sjonar, verkar å vera ei sanning utan modifika- for Gud, som byd på eit kjønnsinklude- sjonar,2 og det er vel neppe heller noko nytt. At rande språk. ”vennskap” som tema skårar høgt når ein spør 3. Det er ein metafor som ikkje einsidig foku- konfirmantar kva konfirmanttida skal handla serer forholdet mellom Gud og menneske om, er verken ei utviklingspsykologisk bombe som hierarkisk eller asymmetrisk. eller ei stor overrasking for dei som forskar på 4. Det er ein fellesskapsorientert gudsmeta- ungdom og ungdomskultur. I ei ny undersøking for som ikkje minst understrekar at Jesus av kva metaforar unge menneske vel for å søkte vennskap med dei som fell utanfor; skildra sitt forhold til Gud, var det nettopp sjå t.d. Matt 11,19 og Luk 15,1. ”venn” som var den mest populære metaforen: Å fokusera på Jesus som venn verkar difor ved Unge menneske såg Gud som den perfekte ven- første augnekast å vera eit godt innsteg for å for- nen – ein som alltid er der, ein som kjenner midla evangeliet om Jesus Kristus til dagens deira inste tankar og draumar, og som alltid er i unge. Men korleis skal vi forstå – og formidla – stand til å tilgi dei, endå om dei sjølve avviser (metaforen) Jesus som venn i møte med dagens Gud. Med andre ord, ein venn som aldri sviktar.3 unge? At Jesus vil vera vår og alle sin venn, og at Jesus særleg søkjer vennskap med dei som Steve Emery-Wright som stod bak denne un - fell utanfor vanlege sosiale strukturar, er det der søkinga, meiner å finna fire særlege styrker god bibelsk dekning for å formidla. Problemet med det å forstå og formidla Gud som venn: er at den Jesus Bibelen vitnar om, ikkje er heilt 1. Det er ein gudsmetafor som tek men - som andre vennar. I ein valkultur der vi skapar neskeleg erfaring på alvor, og som vitnar oss sjølve gjennom det vi vel, er (også) vennar om ein Gud som identifiserer seg med og vennskap noko vi vel, og noko som oftast kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? 17 vert til gjennom eit gjensidig val.4 Det er med mot ungdom og unge vaksne, som på litt ulikt andre ord noko grunnleggjande symmetrisk ved vis fokuserer på Jesus som venn, og der Jesu det seinmoderne vennskapsidealet. Vennskapen vennskap som asymmetrisk og autentisk vert med Jesus derimot, særleg slik han vert framstilt tematisert. Med utgangspunkt i denne analysen i Johannes-evangeliet, vert ikkje først og fremst drøftar artikkelen, i ramma av ei systematisk- konstituert symmetrisk, men gjennom forso- teologisk sakanalyse, på kva måte Jesus som ein ning (Jesu offer) og (einsidig) utveljing. Dette er asymmetrisk og autentisk venn kan fortolkast særleg tydeleg om ein les Joh 15,13–16: ”Ingen som eit evangelium for dagens unge. Denne har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for drøftinga skjer i dialog med korleis dagens unge venene sine. De er venene mine så sant de gjer og populærkultur forstår vennskap. Artikkelen det eg byd dykk. Eg kallar dykk ikkje tenarar sluttar med eit kort homiletisk utblikk. Det er ei lenger, for tenaren veit ikkje kva herren hans forsøksvis skisse til ein visjon for evangeliefor- gjer. Eg kallar dykk vener, for eg har fortalt dykk midling som analysen og drøftinga inviterer til å alt eg har høyrt av Far min. De har ikkje valt ut utforska vidare. meg, men eg har valt ut dykk.”5 Den første utfordringa med Jesus som venn er altså at eit Analyse eventuelt vennskap med Jesus er konstituert Den følgjande analysedelen er ein analyse av tre som noko asymmetrisk, i det at den eine parten (lov)songar og tre preiker som fokuserer på har valt ut den andre, ja endåtil gitt sitt liv for Jesus som venn, og som har eit eksplisitt eller den andre. implisitt fokus på ungdom/unge vaksne. Ana - Den andre utfordringa med Jesus som venn er lysen av dette utvalet er medvite selektivt: Eg er at Jesus er ein venn som ikkje er heilt lik alle særleg interessert i korleis songane og preikene andre vennar. Å forkynna Jesus som venn gjen- fortolkar og formidlar vennskapen med Jesus nom bruk av ulike analogiar møter på openberre som asymmetrisk, og korleis dei forstår Jesu utfordringar, også knytt til menneskeleg er- nærvær i dag, særleg i lys av Jesus som venn. faring: For kva type venn liknar eigentleg Jesus Med utgangspunkt i den særlege tematikken på? Er han som barndommens Skybert, Albert knytt til Jesus vennskap forstått som asymmet- Åbergs imaginære leikevenn som forsvinn når risk og autentisk, har eg her valt å analysera tre dei store gutane kjem?6 Eller er han meir lik ein ulike preiker som tek utgangspunkt i Joh hest, ein kjærast eller ein storebror? Ja, kva er 15,(12/)13–17, og som meir eller mindre ekspli- det eigentleg som gjer Jesus til ein ekte venn, sitt har ungdom/unge vaksne som tydeleg mål- ein autentisk venn, ein som også er tilgjengeleg gruppe. Sidan preikenanalysen her fokuserer for menneskeleg erfaring? Med andre ord: På spesifikt og selektivt på den systematisk-teo - kva måte kan vi forstå Jesus som ein nærverande logiske tilrettelegginga av Jesu vennskap som venn? asymmetrisk og autentisk, er det preikene i Med dette er to problem med det å formidla skriven form som vert analysert, slik dei er pub- Jesus som venn sirkla inn, nemleg korleis det lisert på ulike nettsider. Dette gjer sjølvsagt at kan vera mogeleg å fortolka og formidla Jesus ikkje alle motiv og moment i desse preikene vert som ein autentisk, her forstått som nærverande, fanga inn av den følgjande analysen. Det same venn, og korleis ein skal forstå og formidla ein gjeld for lovsongstekstane: Det er naturleg nok vennskap som framstår grunnleggjande asym- motiv i tekstane som ikkje vert tematiserte i metrisk. Med utgangspunkt i desse to problema denne analysen. forsøker denne artikkelen å svara på følgjande Om vi no ser på lovsongane først, kan det problemstilling: Korleis bør vi fortolka og formidla verka som det har funne stad ei tydeleg perspek- Jesus som venn for dagens unge, med særleg vekt på tivforskyving i forståinga og formidlinga av dette vennskapen sin karakter av asymmetri og Jesus som venn i kristne lovsongar dei siste autentisitet? tiåra: Songen Jeg har en venn som har gitt sitt liv Materialet artikkelen arbeider med, er eit (av- frå 1971 (tekst: Vidar Kristensen) skildrar Jesu grensa) utval kristne lovsongar og preiker retta vennskap med menneske gjennom bruken av 18 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? forensisk rettsalsterminologi i ramma av eit stola på at er trufast. Dette motivet vert utdjupa klas sisk lov-evangelium-skjema: Første vers teik- og vidareført av den kristne gruppa Delirious i nar opp korleis Guds lov avslører mennesket sin deira lovsongsslager, What a friend I`ve found frå avstand til Gud: 1996. Her vert også vennskapen med Jesus skildra som noko som er kvalitativt sterkare enn Fordi jeg lever så milevidt i fra Guds vilje med livet mitt, andre vennskap og relasjonar. Men her er det fikk jeg dommen, slik lød den: ikkje berre det at Jesus er trufast som vert fram- Du skal dømmes til døden! heva. Det som kvalifiserer det spesielle venn- skapen med Jesus som annleis, er at det byd på Neste vers fokuserer på at Jesus lid i staden for eit intimt nærvær som overgår alle andre venn- den dømte og tek på seg dommen som men - skap, endåtil relasjonen til familien og til ein nesket er skuldig i, slik at menneskets dødsdom elskar: vert ugyldig: What a friend I`ve found Til jorden sender Han Jesus som Closer than a brother tar på seg både min skyld og dom, I have felt your touch og når han drepes uskyldig, More intimate than lovers blir min dødsdom ugyldig. Jesus, Jesus, Jesus, friend forever What a hope I`ve found More faithful than a mother Det siste verset understrekar igjen at Jesus gjen- It would break my heart nom dette forsonar mennesket med Gud og frir To ever lose each other det frå døden, til eit liv der ein tilhøyrar Jesus og Jesus, Jesus, Jesus, friend forever9 tener Jesus: Skildringa av Jesu nærvær i denne teksten har Tenk jeg skal ikke dø fordi Jesus døde i stedet! mange fellestrekk med skildringa av (erfaringa All min dødsangst er nå forbi, av) einskapen med Jesus innanfor mystikken. den er byttet med glede. Det er også interessant å merka seg at der Jeg Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå har en venn som har gitt sitt liv skildrar korleis at det livet jeg lever nå, det er ditt liv alene, Jesus handling endrar relasjonen mellom den det er deg jeg skal tjene.7 enkelte og Jesus, så startar Delirious-songen med å vektleggje nettopp at dette er ein venn Kontrasten til moderne lovsongar, slik dei vaks som den lovsyngande har funne sjølv. fram frå starten av 1990-talet, er påfallande. Her I dette (avgrensa) materialutvalet ser det ut til er aksentueringa oftast ein heilt annan: Ein av å vera ei tydeleg forskyving frå ei fokusering av slagarane til Oslo Gospel Choir på 1990-talet var det asymmetriske i vennskapsrelasjonen med songen A better friend (frå albumet Get Together i Jesus som noko som kjem til gjennom Jesu 1991). I denne songen vert Jesus skildra som ein sonofferdød, til eit fokus på erfaringa av venn- venn som kvalitativt overgår andre vennar fordi skapen med Jesus som eit intimt nærvær av ein Jesus som venn kan leia mennesket trygt på som alltid er trufast. Det er også ein annan livets meir eller mindre krokete stigar: viktig skilnad: Der Jeg har en venn har hovud - fokus på hendingar i fortida, så fokuserer dei to I never had a better friend than Jesus, He is the master of my life and guide me on the siste lovsongane, og særleg What a friend I`ve way8 Found, på erfaringa av Jesu autentiske og intime nærvær i notida. Dette funnet ser ut til å sam- Forsoningsmotivet er fråverande eller heilt i svara godt med den endringa Pete Ward peikar bakgrunnen i denne songen, sjølv om Jesus på i si analyse av utviklinga av kristne lovsongar også her vert skildra som ”the only way,” noko frå 1970-talet og fram til starten på 2000-talet i som truleg er ein referanse til Apg 4,12. I denne boka Selling worship (2005). Her hevdar han at teksten er Jesus først og fremst ein kvalitativt det har vore ei utvikling frå objektive lovsongar annleis venn, fordi han er ein som ein alltid kan til refleksive lovsongar: Objektive lovsongar er kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? 19 lovsongar som gjer greie for ei bibelsk hending med Jesus kan du være med og være en venn for eller eit teologisk tema, og refleksive lovsongar andre. Slik kan flere bli Jesu venner.” fokuserer på sjølve lovsongsakten som ein måte Den neste preika over Joh 15,12–17 vart halde å erfara Jesu nærvær på. Dette heng tydeleg til (unge vaksne) studentar på semesteropnings- saman med at karismatisk lovsong primært for- gudstenesta til praktisk-teologisk seminar ved står seg som eit guddommeleg møte, ei erfaring teologisk fakultet i Oslo i august 2013.12 Denne av intimitet med det guddommelege, ikkje som preika skil seg frå den førre preika ved at preika i eit verkemiddel for å formidla kristen lære eller større grad brukar motiv frå sjølve evangelie- doktrine, understrekar Ward. Utvalet av lov- teksten i preika. Preika er også meir korthugd songar her er sjølvsagt avgrensa og selektivt, og assosiativ i forma. Innleiingsvis gjer preika men at Gud vert tolka som ein intimt nær - eit stort poeng av at Jesus i denne teksten ved å verande majestet i moderne lovsongar, er fram- kalla disiplane vennar og ikkje slavar/tenarar heva også i andre analyser av kristne lovson- går frå å tiltala dei med eit asymmetrisk makt- gar.10 språk til eit meir symmetrisk kjærleiksspråk. Korleis vert så Jesus som venn forstått og for- Predikanten endar med å fastslå at ”Jesus ikke midla i forkynning til ungdom? Den første ville ha slaver,” og koplar så dette motivet til kor- preika eg har valt å analysera, er frå 2007 i leis Jesu modellering av vennskap kan vera Stavanger Baptistmenighet og har overskrifta autentisk, nærverande i dag: Med utgangspunkt ”Menigheten – et sted med et annerledes venn- i Jesu vennskapsideal frå denne teksten framhe- skap”.11 Preika startar med å utleggja kva ulike var nemleg predikanten at Jesu vennskapsideal i menneske, og særleg ungdom, legg i og for - dag vinn form der ein bryt med slavespråket, der ventar av vennskap. Preika ender opp med å det ikkje er barnesoldatar eller ofre for mennes- spørja tilhøyrarane om kva som skil vennskap kehandel, prostitusjon eller uverdige arbeidsvil- i kyrkjelyden frå andre vennskap. Svaret frå kår. Det andre måten ein kan erfara Jesus nær- predikanten er at alle i ein kyrkjelyd har Jesus vær i dag, finn ein i preikas avsluttande opp- som venn. Resten av preika går med til å ut- moding: ”Jesus sier: Dere er mine venner. Elsk leggja korleis denne vennskapen viser veg til hverandre.” Denne oppmodinga vert ramma kva det er å vera venn for andre menneske. Her inn av understrekinga av at ”vår Gud har prøvd brukar predikanten vennskapen Jesus model- seg som menneske da Jesus delte hverdag med lerte i disippelflokken, som føredøme for korleis disiplene”. I dette avsnittet vert også kort for - ein skal leva vennskap i kyrkjelyden i dag. I soninga tematisert gjennom stadfestinga av at vennskapen i Jesu disippelflokk vart det ifølgje Jesus gjekk ”ned i dødens mørke for å redde predikanten rom for både tillit, tryggleik, tabbe- kjærligheten”. kvote, tilgjeving, tru og det trufaste. Under teks - Det asymmetriske vert også framheva i andre ten her verkar å vera, utan at det blir nemnt delar av preika. I eit kort mellomspel i preika eksplisitt, at kyrkjelyden som Kristi kropp, der vert det også understreka at Jesu offer er eit offer dette særlege vennskapsfellesskapet vinn form, som overgår antikken sitt vennskapsideal om at er staden ein kan erfara Jesu nærvær i dag. Det frie menn skulle gi sitt liv for sine vennar. Jesus er gjennom å erfara og dela desse vennskaps - gav nemleg livet sitt også for sine fiendar, for kvalitetane som Jesus modellerte, at kyrkjelyden heile verda. Det asymmetriske i det same ut - og andre kan oppleva Jesus autentiske nærvær i veljingsmotivet vert også heilt kort tematisert i dag. Det asymmetriske ved Jesu vennskap vert i det at Gud er ein som alltid har tid for men- svært liten grad tematisert, sjølv om preiketeks- neska og deira liv. ten er Joh 15,12–17. Forsoninga er t.d. ikkje Den tredje preika er ei preike som vart halden nemnt i preika. Rett nok vert det asymmetriske i i Vestre Frikirke, også frå august 2013.13 Denne utveljingsmotivet antyda ved å visa til at Jesus preika brukar ein del plass på leggja ut korleis ønskjer vennskap med alle menneske. Preika kjærleik vert forstått i Johannes-evangeliet. Pre - avsluttar med eit slags misjonalt utblikk ved å di kanten understrekar at denne kjærleiken ikkje oppmoda til følgjande: ”Gjennom ditt vennskap er romantisk, men at han er knytt til lydigheit og 20 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? til det å gi seg sjølv for andre. Samstundes vert til Jesu død, som ein død for kjærleiken, og det understreka at Jesu asymmetriske offer treff særleg fiendekjærleiken. Men det er ingen av noko djupt menneskeleg. Preika tematiserer preikene som tematiserer vennskap slik det vert også det asymmetriske i at Jesus vel menneska gjort i Jeg har en venn som har gitt sitt liv, der Jesu før menneska kan velja Jesus: ”Jesu kjærlighet død som grunnlag for vennskap vert utteikna har etablert en ny relasjon og situasjon (…) som ein sonofferdød ved hjelp av forensisk rett - Initiativet ligger hele tiden hos Jesus.” I den salsterminologi. grad denne preika fokuserer på Jesu nærvær, er Om vi no ser på preikene saman med lov- det gjennom å understreka at ”Jesu kjærlighet er songane, ser vi at vennskapen med Jesus ofte forbildet til all påfølgende kristen kjærlighet.” vert sett opp som ein modell for menneskeleg Predikanten tematiserer samstundes tydeleg at kjærleik. I preikene er denne kjærleiken noko Jesu kjærleik kjem sterkast til uttrykk i Jesu død menneska kan imitera gjennom gode gjernin- for oss. Men denne døden vert her ikkje utfalda gar, gjennom å elska kvarandre. Samstundes som ein sonande død for menneska synd og som Jesu vennskap og kjærleik er ein modell for skuld. I staden tener kjærleiken som føredøme menneskeleg kjærleik og vennskap, er det like- for korleis menneska skal elska kvarandre. Sjølv vel noko som overgår menneskeleg vennskap og om det asymmetriske motivet vert vektlagt kjærleik. Måten Jesus modellerer vennskap og ganske annleis enn i førre preika, så endar kjærleik på, er altså eit føredøme både for men- preika på tilsvarande vis som den førre ved å neskeleg kjærleik, for livet i kyrkjelyden og for slutta seg til Jesu oppmoding: Elsk kvarandre! korleis rettferd skal vinna form i verda. Om vi no ser på dei tre preikene samla ut frå I dei utvalde lovsongane og preikene er det korleis dei fortolkar og formidlar Jesu vennskap mange forsøk på å fortolka og formidla det som asymmetrisk og autentisk (nærverande), asymmetriske ved Jesu vennskap, men Jeg har ser vi at preikene i svært liten grad tematiserer en venn som har gitt sitt liv står ganske aleine, på kva måte ein skal forstå Jesus som ein nærve- både blant preikene og lovsongane, med si foku- rande (autentisk) venn. Det er stort sett nyare sering av Jesu vennskap ved hjelp av forensisk lovsongar, som What a Friend I`ve Found, som rettsalsterminologi. Det gjennomgåande er at fokuserer på Jesu nærvær, og då som erfaringa det asymmetriske vert understreka gjennom av eit nærvær som er intimt, trufast og majes - utveljingsmotivet og i det at Jesu kjærleik over- tetisk på same tid. I preikene er Jesu nærvær går all menneskeleg kjærleik og set ein ny stan- først og fremst teikna ut gjennom det at men- dard for menneskeleg kjærleik. Det verkar som neske kan følgja Jesu kjærleik som føredøme, og det er vanskelegare å tematisera på kva måte det at dette (implisitt) kan gi ei erfaring av Jesu nær- er mogeleg å forstå Jesu vennskap som eit vær i dag gjennom å erfara Jesu nærvær i (venn- autentisk nærvær i dag. Der det tydelegast vert skaps-)relasjonar eller gjennom handlingar der tematisert er i What a Friend I´ve found der det den rettferd Jesu kjærleik og vennskap vitnar vert nytta motiv frå mystikken. I den komande om, bryt fram. Det interessante her er at ingen drøftingsdelen vert det difor særleg viktig å sjå av preikene koplar Jesu vennskap som nærvær på korleis det kan vera mogeleg å fortolka og for- til sakramentalteologi. Særleg kunne ein sett for midla Jesus nærvær som autentisk i dag, og kor- seg at det kunne vore eit mogeleg motiv å kopla leis dette evt. heng saman med Jesu vennskap preikene om Joh 15,12–17 til nattverden. sin asymmetriske karakter. Når det gjeld det asymmetriske motivet i Jesu vennskap, vert dette oftast tematisert gjennom Drøfting: utveljingsmotivet – at Jesus vel menneske som Hvilken venn har vi egentlig i Jesus? sine vennar uavhengig av menneskas bidrag. Korleis bør vi så forstå – og formidla – evange- Det asymmetriske vert også i noko grad under- liet om Jesus som venn, med særleg vekt på streka, som i lovsongane, i det at Jesu kjærleik dette vennskapen som både asymmetrisk og overgår menneskeleg kjærleik. I noko grad vert autentisk? Forskarane som har arbeida med også det asymmetriske motivet tematisert i høve funna frå den store tiårlege undersøkinga av kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? 21 norsk ungdom, Ungdata, hevdar at dagens ung- skapen, som tangerer dette spørsmålet, og som dom på mange vis har det ”sykt bra”. Men sjølv også forsøker å gi eit svar på kva det vil seia å ha om dagens unge er både flinkare, flittigare, ein venn som har gitt sitt liv, finn vi i boka fredelegare og meir framtidsretta enn tidlegare Practicing Passion (2004) av den amerikanske ungdomsgenerasjonar, så er det samstundes ”youth ministry”-teologen Kenda Creasy Dean. grunn til uro for dei same ungdommane si Ho fortolkar Jesu vennskap som noko kvalitativt psykiske helse. Ironisk nok, verkar det som dei, i annleis i kraft av lidenskapen som ligg gøymt i alle fall nokre av dei, vert sjuke av å streva så denne vennskapen. Her viser ho m.a. til The hardt for å få det ”sykt bra”.14 Det kan hengja Columbine High Shooting (1999) og hevdar at saman med at den store frykta for dagens ung- gjennom denne hendinga og andre tilsvarande dom er ikkje å ha vennar. Det å ha (mange) hendingar har den vestlege kyrkja fått kristne vennar dekkjer på mange måtar behovet for å tenåringsmartyrar, vennar som gir livet sitt for verna seg mot det usikre. Men i ein stadig eks- andre og for trua. Dean sitt tilsvar til problemet panderande kontekst for sosial medialitet har med å formidla på autentisk vis den asymmet- det vakse fram nye vennskapspraksisar som riske vennen som har gitt sitt liv, er difor å vekt- utfordrar dette vernet: Du kan bli både lagt til og leggje at Jesus gjennom si lidande forsonings- fjerna som venn. Alle desse praksisane bidrar til gjerning byr på ein lidenskap som ungdom å styrka den ambivalente sida ved det at ein lengtar etter. Dei første teikna på ungdommeleg vennskap vert konstituert gjennom val: Ein sein- martyrium i ein vestleg kontekst er dømer på moderne vennskap er difor både eit vern mot dette.17 Problemet for Dean er at dei aller fleste frykta for å bli utestengt i ei elles usikker verd, av dagens unge (amerikanarar) ikkje søkjer ein og samstundes noko som i seg sjølv er skjørt og lidenskapleg Gud, men tvert om er tilfreds med usikkert, fordi det som alle andre ting kan det som vert omtala som ”moral therapeutic veljast bort. Då er det ikkje så rart at ein vel seg deism.”18 bestevennar som ein veit ikkje kan svikta, t.d. Er det i det heile mogeleg å kombinera for - hestar. Det som gjer hestar unike som vennar, ståinga av Jesu asymmetriske (son-)offerdød for ifølgje unge menneske (les: jenter) som bloggar menneska med tale om vennskap, som ofte er om hestar på nettet, er nettopp at dei ikkje kan symmetrisk orientert på ein eller annan måte? svikta. Difor er hestar, og andre kjæledyr, for Ein som radikalt nytolkar Jesu asymmetriske mange av desse bloggarane betre vennar enn vennskap og legg erfaringa av Jesu nærvær menneske.15 I boka Emerging Adulthood (2004), nettopp til notidige, og ofte symmetrisk orien- peikar psykologen Jeffrey Jensen Arnett på at terte, vennskapsrelasjonar er ein annan ameri- den noverande unge vaksengenerasjonen ofte kansk ”youth ministry”-teolog, Andrew Root. lar vennskap vera utgangspunktet også for ut - Han tar i boka Revisiting Relational Youth Mini- viklinga av eit romantisk kjærleiksforhold. stry (2007) eit fundamentaloppgjer med venn- Vennskap er eit slags forspel for utvikling av skapsevangelisering og det å bruka relasjonar og djupare kjærleik, hevdar Arnett. Vennskap er relasjonelt ungdomsarbeid som eit middel for å første steg i utviklinga av intimitet, endåtil for vinna andre for Jesu. Root argumenter sterkt for unge menn. Ein avgjerande viktig del av venn- at ein ikkje skal tenkja instrumentelt om (venn- skap er med andre ord nærværet, og særleg det skaps-)relasjonar. Dette gjer han ved hjelp av fysiske nærværet.16 Dietrich Bonhoeffers teologi og ei kreativ Men korleis er det mogeleg å fortolka venn - omtolking av hans forståing av forsoningsteo - skapen med Jesus som ein autentisk vennskap, logien, særleg omgrepet Stellvertretung. Dette så lenge det ikkje verkar å vera fysisk nær - handlar for Root om å dela stad eller plass med verande på same måten som ein kan oppleva andre menneske slik Jesus døydde i staden for med andre vennar? Og korleis heng dette evt. menneska på krossen. Root kallar dette for saman med det å fortolka denne vennskapen ”place-sharing” og argumenterer for at Kristus er som ein asymmetrisk vennskap, endåtil i lys av heilt og fullt til stades i møtet mellom men- forsoninga? Ei nytolking av det kristne venn- neske, i relasjonen. Med andre ord omtolkar 22 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”?

Root, i alle fall delvis, ein asymmetrisk konsti - verekategoriane gi hjelp til formidling av Jesu tuert ”Stellvertretung” som noko som vert levd vennskap som noko autentisk og nærverande. ut symmetrisk, der ein som menneske møter Men i første omgang verkar nok ein Jesus som Kristus i den andre.19 Roots kreative nytolking berre er plassert ein stad i himmelen eller ein har mange styrker. Problemet med Roots fram- stad i fortida, meir logisk enn Luthers Jesus som legg er at han ikkje i tilstrekkeleg grad temati - både kan vera nærverande på særskilt vis i tid og serer det asymmetriske som mogeleggjer slik rom, i ord og sakrament og nærverande under, tale om relasjonar og vennskap, nemleg evange- bak og i all menneskeleg erfaring og i skap- liet som gåve. Denne skjelninga kunne vore inga.21 Men likevel, ein slik person som er plas - mogeleg om Root også hadde kopla inn sakra- sert i fortida eller på ein stad i himmelen, grip mentalteologi og tydeleggjort korleis Kristi nær- ikkje inn i livet ditt slik ein god venn kan. Han vær som gåve vert tilgjengeleg for menneske. er i beste fall eit minne eller eit godt føredøme. For å koma denne utfordringa i møte er det Ein Jesus plassert i denne posisjonen vert difor mykje å henta ved å sjå på korleis Martin Luther lett ein ”venn” som sit fast i himmelen eller i arbeider med forståinga av Jesu Kristi nærvær, fortida. Difor kan nettopp skjelninga mellom særleg i dei sakramentalteologiske kontrover- desse nærverekategoriane vera viktige herme- sane med reformasjonen si venstreside på slut- neutiske nøklar for å fortolka og formidla korleis ten av 1520-talet, og då særleg med Zwingli. I Jesus som venn kan vera nærverande for men- skriftet Vom Abendmahl Christi (Om Kristi Natt - neske i dag: Jesus er ein venn som kan vera nær- verd) frå 1528 argumenterer Luther for at Guds verande på særskilt vis som ei asymmetrisk gåve Son er nærverande for menneska på tre ulike gjennom Ordet og sakramenta, men Jesus kan vis, slik det vert vitna om gjennom det bibelske også vera autentisk nærverande i, under og bak openberringa. Andre nærveremåtar (modus) all menneskeleg erfaring – i symmetriske venn- kan vera mogelege – Gud er fri, understrekar skapsrelasjonar. Med utgangspunkt i desse nær- Luther, men det er desse som er kjende for oss: verekategoriane er det difor mogeleg å forkynna For det første er det den circumscriptive nærvere- breitt og mangslunge om på kva måte Jesu nær- måten som er den måten Kristus er nærverande vær kan bli forstått som eit autentisk nærvær, på frå fødsel til død. Her opptar Kristus plass i mellom anna gjennom å skjelna mellom det høve til sin fysiske storleik. Det neste nærvere- sakramentale og frelsande nærværet og det nær- måten, den diffinitive nærveremåten, er slik været som fyller og mogeleggjer menneskeleg Kris tus er nærverande frå oppstode til himmel- kjærleik og vennskap. fart. Her beveger Kristus seg til og gjennom det Korleis skal vi så fortolka og formidla Jesus skapte slik Han vil. Det er også denne nærvere- som venn for dagens unge? Eg har i drøftinga, måten Luther forstår nattverdunderet og Kristi særleg gjennom utfaldinga av Luthers tale om realpresentiske nærvær i nattverden utifrå. Den Jesu Kristi ulike nærveremåtar, prøvd å peika på tredje nærveremåten er den repletive nærvere- korleis Jesu asymmetriske nærvær som gåve i måten. Dette er den opphøgde Kristus, etter Ord og sakrament fyller og mogeleggjer sym- himmelfarten, ved Faderens høgre hand. I metriske, kjærleiksfulle vennskapsrelasjonar denne nærveremåten kan ikkje det skapte gi mål mellom menneske. Med andre ord: Det Jesus til eller omgi Kristus, men tvert i mot er det gjer gjennom inkarnasjon og forsoning model - skapte nærverande for Kristus slik at Han fyller lerer rammene for menneskeleg liv og vennskap, og omgir det skapte. Avgjerande for forståinga slik at menneska kan ha Jesu vennskap som av denne nærveremåten er Luther si forståing modell.22 Dette er eit tilsvar til Steve Emery- av at Guds høgre hand er overalt, sidan det er Wrights understreking i innleiinga av denne Gud som med sin hand og Ande held verda artikkelen, der han peikar på at Jesus som venn oppe.20 er ein metafor som tek menneskeleg erfaring på Sidan det ikkje er vanleg å sjå for seg ein venn alvor, og som vitnar om ein Gud som identifi - som har gitt sitt liv, som eit realpresentisk feno- serer seg med (unge) menneske. Det er difor men, kan skjelninga mellom desse ulike nær - også ein metafor som ikkje einsidig fokuserer kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? 23 forholdet mellom Gud og menneske som hier - kristne praksisar – kvila framfor Gud og tenesta arkisk eller asymmetrisk. Ein hermeneutisk for nesten.24 nøkkel til det å utvikla evangelieformidling til Kva meiner eg med det? Å fokusera evangeliet unge knytt til Jesu vennskap som både asym- om frelsa som kvile frå det å skulle prestera eller metrisk og autentisk nærverande ligg difor i produsera seg sjølv byd også på eit evangelium: understrekinga av at ein ofte oppdagar evange- Dagens unge vert ofte omtala som den lojale liets person, Jesus Kristus, gjennom evangeliets generasjonen. Å vera lojal handlar, bokstavleg gåver.23 Med andre ord: Det er gjennom å foku- forstått, om å vera tru mot lovar og forvent - sera kva som er evangeliets gåve(r), at ein kan ningar. På kva måte er så dette evangeliet om gjenoppdaga Jesus som venn som eit evange- kvile til dei lojale, dei lovtru, gode nyhende? lium. Kva gåve er det så vennen som har gitt sitt Ifølgje Det nye testamente er Jesus både opp - liv, gir til dagens unge? Ifølgje Ungdata-under- fyllinga av lova og den som sprengjer lova. Det søkinga lever dagens unge med ein sterk ambi- er han som bringer den nye lova (Gal 6,2), Kristi valens: Dei er både flinke og ambisiøse, og lov. Det er i dette ein tale om ein venn som har usikre og slitne. I Matteus 11,28–30 forkynner gitt sitt liv, må finna feste: Det er ”for at jeg skal Jesus: ”Kom til meg, alle de som slit og har få leve” – og det under ei ny lov, Kristi lov, som tungt å bera; eg vil gje dykk kvile! Ta mitt åk på er kvile og fridom, eller fridom i kvila. Evan - dykk og lær av meg, for eg er mild og mjuk i geliet om Jesu vennskap til den lojale genera - hjartet; så skal de finna kvile for dykkar sjel. For sjonen er at Jesus er den som både oppfyllar mitt åk er godt, og mi bør er lett.” Det at Jesus er lova, slik eg ikkje kan i meg sjølv, om eg aldri så vennen som gir kvile, kvile frå forventningar og mykje prøvar – difor kan eg nyta å kvila i nåden krav, er eit potensielt evangelium til ein genera- framfor Kristus. Jesus er også den som mengjer sjon som har det nettopp ”sykt bra” fordi dei seg med dei lovlause (Jfr Matt 11,19 og Luk 15,1). heile tida må manøvrera mellom så mange for- Og sidan eg lever i Kristi lov, i Kristus, og Gud ventningar og krav. Samstundes mogeleggjer ikkje (lengre) treng mine gode gjerningar, eksis- denne talen om Jesu asymmetriske gåve – kvile terer eg gjennom Kristus i min neste til teneste i frå krav om å skapa seg sjølv og å gjera seg for- kjærleik.25 tent til vennskap – talen om Jesu nærvær i, bak og under menneskeleg erfaring, også i det som er Homiletisk utblikk: Å p(r)eika bra, t.d. i erfaringa av gode, symmetriske venn- med seg sjølv, bort frå seg sjølv skap, med menneske eller hestar. Formidlinga av Jesus som venn har noko Det kan difor vera gode grunnar til å forkynna saman sett ved seg og kallar difor på heile for- Jesus som vennen som gir kvile – og som difor rådet av former for evangelieforkynning og modellerer og dinest tener som modell for kjær- evangelieformidling. Freistinga er å formidla leiksfulle vennskap menneske mellom: Evan - vennskapen med Jesus som ein maksimalisert geliet kan slå rot der unge vert møtt av ein som variant av menneskeleg vennskap. Vennskapen gjer at ein slepp stadig å skapa seg sjølv. Det med Jesus startar med ei asymmetrisk hending skjer når ein kan koma til seg sjølv og innsjå at i som innleier ein prosess, slik det også er tilfelle Jesus så skapar og nyskapar Gud. Denne kvila i ein del vennskap menneske i mellom. Tyder vert gitt nettopp gjennom forsoninga. I for - det også at ein menneskeleg vennskapsrelasjon soninga er menneske (perfekt) passiv mottakar, er den beste staden, den homiletiske grunnposi- ifølgje luthersk lære. Det er Gud, i Kristus, som sjonen, for å forkynna evangeliet om Jesus som forsonar oss med seg gjennom si stedfortrende vennen som har gitt sitt liv? Eg vil argumentera liding for vår skuld – og gir kvile. Ei slik evan - for ikkje å kopla Jesus som venn og Jesus som gelieforkynning skjer i ei dialektisk spenning forsonar for tydeleg og for tett i første omgang. I mellom det å ta menneskeleg erfaring på alvor staden kan ein starta evangelieformidlinga med og ta på alvor evangeliet som (asymmetrisk) å framheva kor viktig asymmetriske relasjonar gåve. Forkynninga av eit slikt evangelium vinn er for menneske, også for unge. Det kan gjera kropp gjennom å gjenoppdaga to fundamentale det mogeleg å forkynna om den asymmetriske 24 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? relasjonen til Jesus. Formidlingsutfordringa er frå Pagitt. Ein som utfordrar Pagitt sin argu- knytt til korleis ein kan gjera dette på ein auten- mentasjon for måten ein skal forstå preika tisk måte. For ungdom er autentiske vitnesbyrd som dialogisk og autentisk, er homiletikaren om evangeliet ofte knytt til tru som vert delt Stephen I. Wright. Med referanse til Marshall gjennom livsførsel og gjennom relasjonar.26 Det McCluhans kjende aksiom at “the medium is utfordrar både måten ein forkynnar på, kva ein the message”, hevdar Wright at forkynninga har forkynner, og sjølve forkynnaren som person. sitt eiga medium, eller media. Frå det perspek - Ein som gir eit tydeleg svar på denne utford- tivet er det sjølvsagt at preika, som ”live com - ringa, er amerikanaren Doug Pagitt. Han ar - munication”, også er ei relasjonell hending.30 beidde tidlegare som ungdomspastor i ei mega- Samstundes framhevar han også at det er farleg kyrkje, men er no ein av leiarane for den såkalla dersom ei form for preikekommunikasjon, eit emerging church-rørsla (oftast omtala som medium, skal bera heile ”børa” med å formidla Emer gent i USA) som arbeider for å utvikla nye evangeliet. Wright argumenterer med dette for måtar å vera kyrkje på i ei tid i endring. Dei at autentisk forkynning handlar om å utvikla søkjer å vera trusfellesskap meir i pakt med kor- ei bredde i forkynningsformer. Difor føreslår leis dei første kristne prøvde å leva som Jesu Wright tre andre dygder for forkynninga – etterfølgjarar. Pagitt er ein av leiarane i ei slik ærlegdom, kreativitet og merksemd.31 I lys av emerging church-gruppe, Solomon`s Porch Wrights argumentasjon her er det grunn til å (Salomos bogegang, etter forteljinga i Apostel- spørja om det er slik at forkynning om det asym- gjerningane 3,11) i St Paul/Minneapolis, Minne - metriske i forsoninga nødvendigvis må føra til ei sota, USA. Gruppa forstår seg sjølv som eit monologisk preike. Ein slik påstand er berre intensjonelt, kristent fellesskap. Dei samlast i ei gyldig om ein tenkjer seg at det må det vera eit gamal kyrkje som er ominnreia, m.a. med sofa - 1:1 forhold mellom form og innhald. Det er grupper og ein barkrakk som preikestol midt i sjølvsagt at det er ”fatalt” å skilja skarpt mellom rommet.27 form og innhald i homiletikken fordi det er Med utgangspunkt i sine erfaringar som for- teologi implisitt (også) i kommunikasjonsmeto- kynnar argumenterer Doug Pagitt i boka Preach - den,32 men det er ikkje det same som å seia at ing Re-imagined (2005) og Preaching in the In - forma på forkynninga heilt ut definerer inn - ven tive Age (2011) for å tenkja nytt om autenti- haldet. sitet i forkynninga.28 Han tar her eit oppgjer Det kan difor vera at ein nokre gonger i for- med det han vaks opp med som ungdomsleiar kynninga skal halda desse tema – asymmetri og og seinare ungdomspastor, nemleg ei instru- autentisitet – frå kvarandre. Det er ikkje sikkert mentell tilnærming til kristent ungdomsarbeid at ein gjer rett verken mot det eine eller andre, og forkynning til ungdom. På tiltalebenken set anten ved å forkynna at Jesu forsoning konsti- han seg sjølv som ungdomspredikant som visste tuerer kva vennskap er (symmetrisk forstått), akkurat kva han skulle gjera for å påverka ung- eller at vennskap definerer kva forsoning er dom til å venda om til Jesus. I dag tenkjer Pagitt (asymmetrisk forstått). Det er også noko av radikalt annleis om forkynning. Han under- problemet med Jeg har en venn som har gitt sitt strekar at det å preika ikkje er ei normal sam- liv. Songen presser vennskapsmetaforikk frå taleform. Han vil difor bort frå at det er presten mystikken (nærleik) saman med rettsalsmeta- eller pastoren som er den profesjonelle truande. forikk (avstand). Slik sett er kanskje What a Han tar til orde for å bruka grupper som førebur Friend I`ve Found tettare på: Jesu vennskap er preika, slik dei gjer det i Solomon`s Porch. Det å ikkje først og fremst ein modell vi er sett til å forkynna (”speaching”) fungerer ikkje; det er det imitera, men det er noko som modellerer men- å lytta som er det grunnleggjande. Det å for- neskeleg kjærleik.33 kynna skal byggjast på tre grunnleggjande I lys av spørsmålet om korleis ein skal for- dygder eller verdiar: Integritet, autentisitet og kynna autentisk om det asymmetriske venn- fellesskap.29 skapsforholdet som Jesus innbyr til gjennom Det er noko litt einauga ved denne kritikken forsoninga (Jfr. Joh 15), kan vi ana konturane av kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? 25

Norheim, Bård Eirik Hallesby, Practicing Baptism: Christian ein visjon for evangelieformidling som søkjer å Practices and the Presence of Christ. Eugene, OR: Pickwick vera i tråd med slik døyparen Johannes forkynte. Imprint, Wipf&Stock Publishers, 2014. Det er eit ideal for evangelieformidling til unge, Pagitt, Doug, Preaching in the inventive age. Minneapolis: Spark house Press, 2011. og gamle, som er både diakonalt og profetisk Root, Andrew, Revisiting Relational Youth Ministry: From a innretta. Det handlar om å p(r)eika med seg sjølv, Strategy of Influence to a Theology of Incarnation.” Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2007. bort frå seg sjølv, slik døyparen Johannes t.d. gjer i Skjæveland, Tore og Mosdøl, Hallvard Olavson, ”Jakta på Joh 1,19–29 og seinare i evangeliet. Det handlar den raude tråden – og knaggar i preika,” i Tidssskrift for om å førebu og invitera til den gleda som evan- Praktisk Teologi 2/2013, Oslo: Luther forlag. Smith, Christian og Snell, Patricia 2009. Souls in Transition: geliet er, slik døyparen Johannes gjer det i Joh The Religious and Spiritual Lives of Emerging Adults. 3,25–30. Det handlar om at gode vennskap føder Oxford: Oxford University Press. Smith, Christian og Denton, Melinda Lundquist 2005. Soul glede. Å forkynna evangeliet er å læra glede, og å Searching: The Religious and Spiritual Lives of American førebu evangelieforkynning er å førebu glede Teenagers. Oxford: Oxford University Press. 34 Taylor, Charles: The Ethics of Authenticity. Cambridge, ved å la seg sjølv og andre trekkja inn i gleda. Massachusetts: Harvard University Press, 1991. Men dette forkynningsidealet er ikkje eit indi - Volf, Miroslav, Free of Charge. Giving and Forgiving in a viduelt ideal, men det handlar om den evan - Culture Stripped of Grace. The Archbishop´s Official 2006 Lent Book. Grand Rapids: Zondervan, 2005. gelieformidlande fellesskapen, for det er net- Ward, Pete, Selling Worship: How What We Sing Has Changed topp fellesskapen som artikulerer og inviterer til the Church. Milton Keynes: Paternoster Press, 2005. Wright, Stephen I., Alive to the Word: A Practical Theology of glede. Å forkynna autentisk om det asymmet- Preaching for the Whole Church. London: SCM Press, riske vennskapsforholdet som Jesus innbyr til 2010. gjennom forsoninga, og som mogeleggjer og fyller symmetrisk innretta vennskapsrelasjonar, Noter handlar difor om på alle mogelege visa å prokla- 1 Artikkelen er ein sterkt omarbeida versjon av eit føredrag som først vart halde på Bjørgvin bispedøme sine stifts - mera og formidla gleda i kvila hos Jesus, og dagar i Ulvik i august 2013. Tema for ungdomsåret 2013 i gleda i tenesta for nesten. Bjørgvin bispedøme var ”Venner for livet” med utgangs- punkt i Joh 15, 13–17. 2 Sjå t.d. Holmqvist, Jeg tror jeg er lykkelig, 115–116. Litteratur 3 Ein dygd som korresponderer bra med unge menneskes Arnett, Jeffrey Jensen, Emerging Adulthood: The Winding fremste vennskapsdygd, nemleg det å aldri svik(t)a (ein Road from the Late Teens through the Twenties. Oxford: Ox - venn), sjå Holmqvist, Jeg tror jeg er lykkelig, 115. ford University Press, 2004. 4 Til dette, sjå t.d. Charles Taylor som hevdar at vi lever i Asmussen, Jan Sievert, Ord virker: Retorisk homiletikk. Fred - ein kultur som sterkt verdset det å vera sann og ekte i riksberg: Forlaget ANIS, 2010. høve til seg sjølv og sin eigen originalitet, og som sam- Austnaberg, Hans og Mæland, Bård (red.), Grenseprengende: stundes framhever den fridomen som ligg i nettopp det Forkynnelse for ungdom 15–18 år. Trondheim: Tapir Aka de - at eg vel sjølv, Taylor, The Ethics of Authenticity, 26–29. misk forlag, 2009. 5 Både dette og andre bibelsitat er henta frå Bibelen 2011, Austnaberg, Hans, ”Når forkynner vi? Fra ordforkynnelse til Det norske bibelselskap. totalformidling”, i Austnaberg, Hans og Mæland, Bård 6 For ein gjennomgang av samanhengen mellom det å ha (red.), Grenseprengende: Forkynnelse for ungdom 15–18 år. imaginære vennar (i barndommen) og utviklinga av tru Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2009. og religion, sjå t.d. Mackendrick, ”We Have an Imaginery Austnaberg, Hans, ”Hvordan tenker ungdommene å nå Friend in Jesus.” dem som ikke tilhører et kristent fellesskap?”, i Austna - 7 Sjå t.d. Rop det ut. Oslo, Lunde forlag, 1982, 158. berg, Hans og Mæland, Bård (red.), Grenseprengende: For - 8 På albumet Get Together (1991) med Oslo Gospel Choir. kynnelse for ungdom 15–18 år. Trondheim: Tapir Akade - 9 Tekstutdrag frå lovsongen ”What a friend I`ve found,” misk forlag, 2009. skriven av Martin James Smith og framført av gruppa Dean, Kenda Creasy, Practicing Passion. Youth and the Search Delirious. for a Passionate Church, Grand Rapids, Mich.: Eerdmans 10 Ward, Selling Worship, 195, 198, 206–210. Til dette sjå Publishing, 2004. også Kaufman, ”Bærekraftig lovsong?”. Emery-Wright, Steven, Now That Was Worship: Hearing the 11 Heile preika finnast her: http://www.baptistkirken.net/ Voices of Young People. Calver, Hope Valley: Cliff College projects/prekener/tale280107.pdf. Publishing, 2012. 12 Heile preika finnast her: http://www.praktikum-pts.no/ Holmqvist, Morten (red.), Jeg tror jeg er lykkelig… Ung tro og aktuelt/2013/prekensemaapning2013mbkartzow.pdf hverdag. Oslo: Kloster forlag, 2007. 13 Heile preika finnast her: http://vestrefrikirke.no/ Kaufman, Tone S., “Bærekraftig lovsang? Om lovsangen i attachments/File/Preken_18_aug_13_s__ndag_i_ den kristne ungdomskulturen som et uttrykk for kristen treenighetstiden_Joh_15_13-17.pdf. spiritualitet, ” i Halvårsskrift for Praktisk Teologi 2/2008. 14 Til dette sjå www.nova.no, www.ungdata.no og kronik- Oslo, Luther forlag. ken i Aftenposten 10.oktober 2013: ””Sykt” bra ung- Mackendrick, Kenneth G. 2012, ”We Have and Imaginary dom!”, skriven av Lars Roar Frøyland, Kristinn Hegna, Friend in Jesus: What Can Imaginary Companions Teach Christer Hyggen, Mira Aaboen Sletten. Us About Religion?” i Implicit Religion 15 no 1 March 15 Sjå t.d. http://www.hest.no/blog/?bid=99510&blid= 2012, 61–79, 2012. 1151083 der det vert understreka at ”jeg synes at den 26 kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”?

bestevennen i hele verden er en hest. Jeg knytter meg 22 For ei drøfting av dette, sjå Norheim, Practicing Baptism, veldig fort til de hestene jeg holder på med. Jeg kan for- særleg s 160–161. telle dem alt uten at de sier det videre:) Det er en trofast 23 For ei god utlegging av evangeliet som gåve, sjå t.d. Volf, venn som aldri svikter deg eller sårer deg!<3 Hest er Free of Charge. best:)”. 24 For ei drøfting av dette, sjå Norheim, Practicing Baptism. 16 Arnett, Emerging Adulthood, 78–79, 233–234. 203–212. 17 Dean, Practicing Passion, 30–31. 25 Til dette, sjå også Om Kristen Frihet (1520) Luther. 18 Smith, Soul Searching: Ifølgje Smith og hans kollegaer så 26 Sjå t.d. Austnaberg, Når forkynner vi, 39 og Austnaberg, vedkjenner om lag 70 % av det amerikanske folk til det Hans, Hvordan tenker ungdommer å nå dem som ikke til - dei omtalar som Moral Therapeutic Deism. Ifølgje Smith hører et kristent fellesskap, 59. vert dette kjenneteikna av 5 trussetningar: ”1.A god exists 27 For informasjon om Solomon`s Porch, sjå http://www. who created and ordered the world and watches over solomonsporch.com. Eg har også vitja forsamlinga på ei human life on earth. 2.God wants people to be good, kveldsgudstenste i mars 2009. nice, and fair to each other, as taught in the Bible and by 28 Til kor viktig det er at autentisitet er preikas interne most world religions. 3.The central goal of life is to be ethos, sjå også Asmussen, Ord Virker, 47. happy and to feel good about oneself. 4. God does not 29 Pagitt, Preaching in the Inventive Age. need to be particularly involved in one's life except when 30 Wright, Alive to the Word, 40. God is needed to resolve a problem. 5. Good people go to 31 Wright, Alive to the Word, 50–60. Sjå særleg s 55: ”It is heaven when they die.” dangerous to assume that any particular form of pre- 19 Root, Revisiting Relational Youth Ministry, 83, og særleg s aching can carry the mantle of being the ”true” medium 140: ”God in Christ is concretely present in the church that alone can adequately bear the message.” and the world, where persons meet persons in being 32 Til dette sjå Skjæveland og Mosdøl, Jakta på den raude with and for each other in the construct of I and you.” tråden, 38. 20 For ein lengre presentasjon og drøfting av desse nærvere- 33 For meir om skjelninga mellom Jesu vennskap, kjærleik kategoriane, sjå Norheim, Practicing Baptism, særleg og nærvær som det som modellerer og som modell, sjå s 71–75. Norheim, Practicing Baptism, 160–162. 21 For ei drøfting av dette, sjå Norheim, Practicing Baptism, 34 Asmussen, Ord virker, 17. Til dette sjå også Emery- særleg s 90–94. Wright, Now That Was Worship, 137–138, der han ut - meislar ei trintarisk forståing av glede.

Samandrag Denne artikkelen tek for seg Jesus som venn (Jfr. Joh 15,12–17) for dagens unge, med særleg vekt på korleis det kan vera mogeleg å fortolka og formidla Jesus som ein autentisk, her forstått som nær - verande, venn, og korleis ein kan forstå og formidla eit vennskap som framstår grunnleggjande asymmetrisk. Artikkelen startar med å analysera eit utval kristne lovsongar og preiker retta mot ung- dom og unge vaksne, der Jesu vennskap som asymmetrisk og autentisk vert tematisert. Med utgangspunkt i denne analysen drøftar artikkelen på kva måte Jesus som ein asymmetrisk og auten- tisk venn kan fortolkast som eit evangelium for dagens unge. Her argumenterer artikkelforfattaren ved hjelp av ein luthersk teologi for Kristi nærvær at Jesus er ein venn som kan vera nærverande både som ei asymmetrisk gåve gjennom Ordet og sakramenta, og som autentisk nærverande i, under og bak all menneskeleg erfaring, som i symmetriske vennskapsrelasjonar, nettopp som nær- været som fyller og mogeleggjer menneskeleg kjærleik og vennskap. Artikkelen avsluttar med eit kort homiletisk utblikk mot ei evangelieformidling som er både diakonalt og profetisk innretta, ved å p(r)eika med seg sjølv, bort frå seg sjølv, slik døyparen Johannes gjorde (Jfr. Joh 1,19–29).

Bård Eirik Hallesby Norheim, førsteamanuensis i praktisk teologi, NLA Høgskolen, Bergen Adresse: Friggs veg 19, 5221 NESTTUN [email protected] tre preiker for ungdom 27

Tre preiker for ungdom Analyse basert på innspel frå Ungdommens Kirkemøte

HANS AUSTNABERG, PROFESSOR I PRAKTISK TEOLOGI, MISJONSHØGSKOLEN [email protected]

Innleiing gå føre seg, som blir ein stikkprøve på ein om - Ungdommens kirkemøte (UKM) 2012 hadde ei fattande og pågåande preikepraksis. eiga sak om temaet: ”Preken og forkynnelse” (sak 08/12),1 og ungdommane understreka at Analysekriterier frå UKM-saka forkynninga er viktig for at kyrkja skal stå fram UKM-innspela er systematisert i fire under- som livsnær og relevant for aldersgruppa 18–30 punkt. Det første punktet, arbeidsmetode, er ei år.2 Eg ønskjer i denne artikkelen å la innspel frå utfordring til samarbeid med ungdom i føre - UKM 08/12 bli brukte som kriterier til å eva- buing og evaluering av forkynning og å lytta seg luera tre preiker for ungdom. inn på kva som er ungdommar sin åndelege I samband med boka Grensesprengende: om lengt. Dette er gode råd, men dei kan ikkje forkynnelse for ungdom 15–18 år (Austnaberg og fungera som kriterier. Det kan derimot det som Mæland 2009) gjennomførte eg ei mindre em - går på tematikk og innhald, presenterast som pirisk undersøking (Austnaberg 2009), og då viktige trekk ved ei god preike: klåre og uttalte gjorde eg opptak av – og transkriberte – tre poeng, utfordring og ærlege svar, aktualisering preiker. Det er desse preikene som represen - til dagleglivet og deling av eigne erfaringar. Vik - terer empirien i artikkelen. Tre ungdomsprestar tige innspel til formidlingsform er korleis preika i tre forskjellige kyrkjelydar i Stavanger bispe- tek til, variasjon, visualisering, humor og kyrkje- døme blei i samband med prosjektet utfordra til rommet som ressurs. Den siste gruppa av inn- å invitera meg på ei samling der preika hadde spel er omtala som tips til formidlaren: bruk av eit utover-preg, det å utvida grensene, misjon. enkelt språk, å gi innsikt i nye ting og visa at ein Preikene er altså éin måte dei tenkjer at dette trur på det ein forkynner.4 kan gjerast på, og må lesast på denne bak - Etter ein empiridel der eg presenterer utdrag grunnen. Éi preike er sjølvsagt alt for lite til å frå dei tre preikene i samanheng, går eg over til evaluera ungdomsprestane si forkynning.3 Mål - drøfting av preikene ut frå kriteria i UKM-saka. setjinga er heller ikkje korkje å gi eit tverrsnitt Eg strukturerer dette etter hovudgruppene av forkynning for ungdom eller av desse ung- tema tikk og innhald, formidlingsform og for- domsprestane si forkynning, men heller ein midlaren. Under oppsummerande refleksjonar smakebit på korleis forkynning for ungdom kan vil eg kort drøfta kor tenlege kriteria har vore i 28 tre preiker for ungdom praksis, samstundes som eg kritisk etterlyser annleis å vera misjonær. Ho trudde at alle ung- kriterier som gir hjelp til å evaluera det teo - dommane hadde eit misjonskall og konkreti- logiske innhaldet i preikene. Undervegs trekkjer serte dette med å vera ærleg interessert i andre eg inn relevant homiletisk litteratur. menneske eller å gå på besøk til bestemor og bestefar, og at det var ein måte å vera sendt av Del 1: Empiri – tre ungdomspreiker Jesus på. Sjølv syntest ho det var ufatteleg at Innanfor ramma av artikkelen er det ikkje plass Gud hadde sendt henne til denne kyrkjelyden, til å gjengi preikene i fulltekst. Dermed er eg og hennar ønskje for ungdommane var at dei nøydd til å parafrasera dei, noko som legg vekt skulle ta tid til å vera stille og spørja Gud kva dei på kva element preika er bygd opp av, og i liten skulle gjera med livet sitt. Ei kort bøn avslutta grad fangar opp måten ting blei sagt på. Eg preika. presenterer alle preikene på nynorsk. Seinare i artikkelen vil eg sitera utdrag frå preikene. Alder Preike 2 med tema ”Å følge Jesus ved å gi han på tilhøyrarane var 14–20 år, med ein gjennom- videre til andre” snittsalder på ca. 16. Mange av desse kan ein Preika var ein del av eit ungdomsmøte, med rekna med er aktive deltakarar i kyrkjelyden sitt drama tisering av temaet, bøn, musikkvideo frå ungdomsarbeid, men òg ungdommar med eit YouTube, lovsong, preike, moglegheit for forbøn mindre bevisst forhold til kristen tru var til og meir lovsong. Resten av kvelden var det stades.5 To av predikantane var ca. 30 år, den opning for å samtala med ein leiar eller å vera i tredje ca. 40 (preike 3), ei kvinne og to menn. Eg kaféen. Dette var ei open ungdomssamling i startar kvar gjennomgang med å gi ei kort skild- ungdomsrommet i kyrkjelyden og ca. 35 ung- ring av konteksten preika gjekk føre seg i. dommar var samla. Lyset var dempa og det var mange levande lys. Preika varte i ca. 25 minutt. Preike 1 med tema ”Disipler er nysgjerrige” Presten opna talen med å snakka litt om dei Preika var ein del av ei kveldsgudsteneste, med forskjellige sinnsstemningane ungdommane song, syndevedkjenning, preike, opning for kanskje hadde då dei kom til samlinga, og bad ei spørs mål og velsigning. Resten av kvelden var takkebøn fordi Jesus tar imot oss slik vi er. Så det leikar/aktivitetar og mat. Dette var ei open spurte han om ungdommane i det siste hadde ungdomssamling i kyrkjelyden, og vel 20 jenter vore med på å føra nokon nærare Jesus. Sjølv samla seg fremst i kyrkjerommet.6 Alterlysa var syntest han det spørsmålet var ubehageleg, men tende; lyset var dempa, og ungdomspresten likevel viktig fordi det handlar om kjernen i trua brukte eit lite bord til projektor, pianospeling vår: At Jesus har sendt oss for å fortelja resten av medan ungdommane kom inn. Preika varte i verda at Gud sende Jesus som døydde ufortent 7 minutt. for oss, slik at me kan få vera Guds barn. Å Preika starta med eit bilete av ein ekstrem gløyma dette er å bomma på det viktigaste, bodybuildar på skjermen før presten gjekk over hevda han. til å fundera over nysgjerrigheit og om det er Han sa han rekna med at mange av ung - negativt eller positivt. Ho syntest sjølv det ikkje dommane hadde dårleg samvit for dette med alltid var lett å møta andre med ei god nysgjer- evangelisering, slik han sjølv hadde, og fortalde righeit, slik Jesus gjorde då han møtte Sakkeus i om ein ven som stadig kom opp i situasjonar bibelhistoria. Ho funderte vidare på kvifor me der han fekk dela trua si med andre. Sjølv hadde skal visa kvarandre ei god nysgjerrigheit, og sa han vore både imponert og litt misunneleg, men at Jesus har skapt oss slik for at me skal gi vidare vennen hadde ingen triks. Presten hadde lurt på noko me sjølve har fått, slik som omsorgsevna korleis det kunne henga saman, og han ønskte å vår. Det er på denne måten Jesus har sendt oss visa ein måte å gjera dette på, som ikkje skulle ut i verda, sa ho, og ho lurte på om nokon av bli stress. ungdommane hadde tenkt å bli misjonær. Ho To bibelavsnitt blei trekte fram. Efesarbrevet 2 fortalde at ho sjølv som 15-åring syntest misjo- om at me er skapte til gode gjerningar som ligg nærar var merkelege, men at det nå var ganske ferdige for oss, og Lukas 10 der Jesus seier at tre preiker for ungdom 29 disiplane skal bli verande der folk tar imot dei. bilkøyring, og oppmoda dei til å gjera rette val. Presten var sjølv blitt oppmuntra av biletet om å Han gav døme på lette val, som å gå på skulen, bruka tid med dei som tar imot oss, og han og val der ein ikkje ser konsekvensane på føre- spurde ungdommane kven som hadde lyst å hand, til dømes bilete av seg sjølve på internett. vera saman med dei, på skolen og i fritida. Å Abraham som ofra sonen sin, blei trekt fram frå fokusera på kven Jesus sende til han, og ikkje Bibelen som eit vanskeleg val, men Abraham om han fekk til å dela Jesus med andre, hadde valde å gjera det Gud bad han om, og sonen blei vore til stor hjelp for presten. Han sa vidare at spart. Presten understreka at me er nøydde til å det ofte var slik at menneske berre dukka opp, velja, for til og med ved ikkje å velja har ein alt og at me då kunne velja om me ville sjå dei eller gjort eit val. Han sa vidare at ungdommane ikkje. Som konkrete døme nemnde han hjelp til tenkjer at dei ikkje har bruk for Jesus, men Gud naboen eller å snakka med den som gjerne ville blir ikkje borte av den grunn. Det er som med prata på bussen. For eigen del hadde presten sola. Den som vel Jesus kan risikera å få det opplevd at det å tenkja annleis om dette hadde svært bra, sa han; trass i vanskelege ytre om - ført til mindre stress, og samstundes hadde han stende har ein håp og tryggleik. fått dela trua med mange fleire enn tidlegare, Presten gav så tre døme på menneske som men føresetnaden var at han hadde rydda plass i gjorde narr av Gud: Han som bygde Titanic, livet sitt til å bruka tid på menneska Gud sende sa at ikkje eingong Gud kunne senka båten.7 til han. Marilyn Monroe sa til predikanten Billy Graham Presten avslutta preika med to utfordringar til at ho ikkje trong hans Gud, og ei veke seinare ungdommane: 1) å spørja Gud kven han sender døydde ho av ein overdose. Det tredje dømet var meg til i dag, og 2) å tenkja etter om eg har plass ungdommar i Brasil som køyrde bil påverka av i livet mitt til dei Gud sender til meg. Han opp- alkohol, der ei mor var redd for dottera og sa at summerte med å seia at å fylgja Jesus handlar Gud måtte vera med dei. Dottera svara at han då utruleg mykje om å dela han med andre, før han måtte sitja i bagasjerommet fordi det var fullt bad ei kort bøn. inni bilen. Dei kolliderte og alle blei drepne, men politiet kunne ikkje forstå kva som hadde Preike 3 med tema ”Gud vil at du skal velge” hendt fordi bagasjerommet var like heilt. Utan Preika var ein del av ei kveldsgudsteneste i meir forklaring gjekk presten vidare og sa at ein idrettshall, med ein stor trekross, lesepult, Jesus ønska at ungdommane skulle velja å bli eit bord der det stod eit fat med vatn til bøne - kjende med han som døydde for dei og elska lappar, døypefont med vatn i til teikning av dei. Bibelen lærer at livet har to utgangar, å leva krossmerke i panna, eit bord med lappar og saman med Jesus eller fortaping, og den som vel pennar til å skriva bøneemne og ein stor lys- Jesus blir ny, sa han, og viste til 2. Korintarbrev. globe. Guds tenesta bestod av nådehelsing, song, Til slutt gjentok han at denne kvelden var like preike, bønevandring til stasjonane, syndeved- god som annan til å ta eit val; han viste til bøne- kjenningssong, tilgjevingssong, bøn og velsig- stasjonane som var gjort i stand, og at det går an ning. Resten av kvelden var hallen open. Dette å ta eit val inni seg, som ingen ser. var ei open ungdomssamling i kyrkjelyden og ein del av konfirmasjonstida. Ca. 25 personar Del 2: Drøfting var til stades, og mange av desse var konfir- Dei tre preikene er forskjellige i lengd, opplegg, mantar. Det var musikk frå store høgtalarar då innhald og framføringsmåte, noko som viser ungdommane kom inn, og musikk under bøne- korleis forkynnaren sin individualitet og person- vandringa. Preika varte i ca. 15 minutt. lege dømmekraft kjem til syne i forkynninga. Presten starta med temasetninga ”Gud vil at Dette kan gi forkynnarar frimod til å bevara du skal velja”, ei setning som blei gjentatt i iden- eigenart og vera forskjellige, samstundes som tisk form gjennom preika. Han heldt fram med ein må vera open for endring når det er nød - døme på val fleire av ungdommane hadde tatt vendig. Eit viktig spørsmål i UKM-saka er i kor sjølv om dei var for unge til dette: sex, alkohol, stor grad forkynninga bidrar til at kyrkja blir 30 tre preiker for ungdom opplevd livsnær og relevant for tilhøyrarane.8 Ut eit innhald på fleire forskjellige måtar. frå mi empiriske undersøking har eg ikkje mate- Eit hovudmål med klare og uttalte poeng må riale til å svara på korleis tilhøyrarane oppfattar vera at det skal vera lett å få med seg det predi- preikene, men må basera drøftinga på ein kanten ønskjer å formidla. Preika må ikkje vera analyse av sjølve preikene. lik ein ulldott etter at katten har leika med han (Day 2004, s 88). Éin måte å skapa struktur på Tematikk og innhald er gjennom klare poeng, men desse må ikkje UKM-ungdommane avgrensar seg frå å laga ei vera så korte at dei ikkje får gjera sin verknad.9 liste over relevante og livsnære tema til for - Homiletikaren Thomas G. Long t.d. snakkar om kynninga fordi dei unge har ulike behov og ulik at preika bør ha eit avgrensa tal komponentar teologisk ståstad. Heller fokuserer dei på viktige eller steg (”steps”), og at det er avgjerande, på trekk ved ei god preike, noko som må tolkast bakgrunn av forkynnaren si vurdering av til - som vesentlege trekk, uavhengig av kva preika høyrarane, å finna kva som er den beste rekke- handlar om. følgje på desse (Long 2005, s 138–140).

Klare og uttalte poeng Gi utfordringar Alle tre preikene har eit klart og uttalt hovud- Det er inga tvil om at alle tre preikene legg opp tema, og alle prestane maktar å fylgja dette til å utfordra ungdommane. Preike 1 gjer det temaet frå start til slutt. Hovudtemaet blir ofte i indirekte spørsmålsform, gjerne ispedd litt utfalda ut frå deira logikk, og ingen av dei har undring (”kanskje”): ”Hvorfor i alle dager skal vi punktvis oppsett av undertema. Særleg preike 2 være så innmari nysgjerrige på hverandre?” og 3 nyttar i stor grad gjentaking som verke - ”Kanskje det er noen her som har tenkt å bli middel, preike 2 gjentaking av innhaldet på for- misjonærer?” Utfordringa kan òg bli uttrykt skjellige måtar, preike 3 gjentaking av setninga som eit ønske, der forkynnaren på ein måte tar ”Gud vil du skal velge”. Den hyppige gjen - ungdommane sitt perspektiv og talar i ”eg”- takinga av same setninga i preike 3 gir eit noko form: masete inntrykk, men det er ingen tvil om at Jeg håper at dere av og til tar dere tid til å være forkynnaren får ”banka inn” setninga. Innhaldet litt stille, at dere kanskje ber en liten bønn til i setninga kan likevel skapa ein viss usikkerheit Jesus om – hjelp meg litt på veien, Jesus! Jeg på kva han eigentleg vil seia. Er det berre det å lurer så fælt på hva jeg skal bli, hva jeg skal gjera eit val Gud ønskjer, eller brukar predi - gjøre med livet mitt. kanten denne setninga for å få fram at dei må velja nå, denne kvelden? Først i siste delen av Preike 2 brukar òg spørsmålsform for å utford - preika får denne spenninga si løysing: ”Gud vil ra, men har ganske direkte spørsmål: ”Har du i at du skal velge å gjøre som han ønsker. Det vil den siste tida vært med på å føre noen nærmere si: bli kjent med Guds vilje, hva han har gjort for Jesus?” ”Tenk over det: hvem er det på skolen, i deg. Gud vil ta du skal velge å bli et av hans nabolaget, i vennekretsen som ofte har lyst å barn, […].” være sammen med deg?” Eller: Gjentakinga i preike 2 gir meir ei kjensle av at To enkle utfordringer i kveld: Til å spørre Gud eit poeng får setja seg før forkynnaren går over – hvem sender du til meg i dag, og i lang tid til neste. Eit kort avsnitt frå preike 2 kan òg tena framover? [...] Og det andre spørsmålet: vi kan som døme på eit klart poeng: ”Med andre ord, la oss utfordre til å spørre oss sjøl: har jeg Jesus sier: Hvis de dere møter tar imot dere, så plass i livet mitt til de Gud sender meg? bli der. Viss ikke, er det greit. Dere kan gå videre til neste sted, hus, by.” Gjentakinga skjer ”med I preike 3 finn me òg spørsmålsforma, men andre ord”, på ein annan måte enn slik det først nokre av utfordringane blir gitt i form av konsta- var sagt, noko som klargjer poenget. Nå må det teringar eller oppmodingar: ”Har han [Gud] noe leggjast til at preike 2 er den lengste av alle, slik å tilby som er interessant for deg? Jeg vil si ja”, at presten hadde større rammer for å formidla eller ”Gjør de riktige valgene!” eller ”Du blir tre preiker for ungdom 31 nødt til å velge”. Andre gonger er utfordringa dagleglivet: meir open: ”I kveld er en like god kveld som en Derfor tror jeg Jesus også har skapt nys - annen kveld til å ta et valg.” gjerrighet i alle mennesker. Dere har lyst til Det som kjenneteiknar ei god utfordring, er at å gi det videre. Sånn at når dere ser et nytt ho er klart uttalt, og at ho er open, slik at det er menneske, så har dere lyst til å bli litt kjent mulig å ta henne eller la vera. Eg er ikkje sikker med det mennesket og gi videre noe av det på at ungdommane oppfattar oppmodingane i dere har fått. preike 3 som gode utfordringar; dei kan snarare bli tolka som ei ferdig pakke som blir dytta på Stemmer dette med tilhøyrarane si eiga opp - dei. Det er fare for at denne type utfordringar vil fatning av korleis ting skjer? Fører vår gud - skapa motstand i tilhøyrarane. skapte nysgjerrighet til at me har lyst å gi vidare det me har fått, eller er det heller slik at me helst Aktualisering til dagleglivet/aktualisering av tenkjer på oss sjølve? Overgangen frå nysgjerrig- bibelteksten het til at alle har eit eller anna misjonskall, er òg Preike 3 tar opp flest daglegdagse emne frå vanskeleg å fylgja, men predikanten har prøvd å ungdom sin kvardag: ønskje om å vera eldre, gå gi konkrete døme på kva det vil seia ”å være på byen, fest, bilkøyring, sex, alkohol, skole, sendt av Jesus”, t.d. å spørja litt ekstra etter kor- venner, internett osb. Teknikken synest å vera leis vennene har det, eller å gå på besøk til beste- å nemna mange forskjellige ting; det aukar foreldre. sjansane for at ungdommar skal kjenna seg Preike 2 har eit sterkt fokus på ungdommane igjen i noko av dette. Faren er at preika fell frå sitt forhold til Gud. Det startar med at forskjel- kvarandre, men forkynnaren har klart å knyta lige kjensler ungdommane kan sitja med, blir emna til hovudtemaet for preika: å velja. Predi - adresserte, om dei er urolege, glade eller stressa, kanten klarer òg å relatera bibelteksten om og forkynnaren held fram med at Gud vil ta Abra ham til det å velja, men knyter ikkje denne imot dei og møta dei uansett. Når forkynnaren meir direkte til ungdommane sine liv. Refe ran - snakkar om dårleg samvit, som nok ungdom- sane til Jesus i preika går særleg på at det er mar kan kjenna seg igjen i, går det på om dei mogleg å velja han bort, men òg konsekvensane har vore flinke nok til å evangelisera. Presten viss dei vel å fylgja Jesus. Omtalen av Jesus sin nemner i løpet av talen skole, venner, sitja på død skjer i generelle vendingar, men ispedd til- bussen, hjelpa ei dame over vegen, og fokuset er tale: heile tida å visa kven Jesus er. Dette er i samsvar med hovudtema for preika, men det kan konsta- Jesus levde, han døde på et kors for vår skyld. Jesus døde fordi Gud elsker deg. Når opplevde terast at det samla sett er lite vekt på den delen du at et menneske gjorde noe for deg? Guds av ungdommane sitt daglegliv som ikkje dreier kjærlighet til deg er at han lot sin sønn, Jesus seg om å føra nokon nærare Jesus. Kristus, dø på korset og stå opp igjen for at du ”Jesus som vår far”, Jesus som var ”tro mot skal leve med Gud. oppdraget han fikk,” er brukt som grunngjeving for at me får vera Guds barn. Dei to bibelske Preike 1 knyter aktualiseringa til det å vera tekstane som blir eksplisitt nemnde, Ef 2 og Luk nysgjerrig: på venner, skolekameratar eller dei 10, blir nytta for å visa at som kristne får me gå i heime. Utfaldinga av temaet viser at presten gjerningar lagt ferdige for oss, og me kan få prøver å relatera til dei tankane ungdommane bruka tid på dei menneske som ønskjer å ha måtte ha om dette. Når det gjeld Jesus sitt møte noko med oss å gjera. Altså er fokuset gjennom- med Sakkeus, blir det mest om Jesus sin nys- gåande på korleis ungdommane i dagleglivet gjerrigheit, og det blir ikkje gitt nokon direkte kan visa kven Jesus er. Dette er nok eit bevisst peik til korleis denne bibelhistoria kan brukast i val, men ein kan spørja om ei slik vektlegging ungdommane sine liv. Det er særleg i koplinga implisitt kommuniserer at andre delar av livet er mellom nysgjerrigheit og å gi vidare det ein har mindre verd. fått, at ein kan stilla spørsmål ved relasjonen til Ingen av preikene tar direkte utgangspunkt i 32 tre preiker for ungdom ein bibeltekst. Dette er tematiske preiker, men vanskeleg og ubehageleg å få. Han opplever likevel inkluderer dei både bibelske tekstar og mykje bra som kristen og prest, men vedgår at for teljingar. Kanskje er det aktualisering av han kan bomma på det viktigaste. Han tar til- sjølve bibeltekstane til ungdommane sin kvar- høyrarane med i forsøket på å svara på kvifor dag, som er minst framtredande i preikene. nokre ofte får moglegheit til å visa Jesus for Bibel tekstane er meir brukte til å kasta lys over andre, mens han sjølv ikkje klarer det. Han er eit poeng i preika enn å bli brukte til å seia noko endåtil misunneleg på kameraten som synest å direkte inn i det ungdommar er opptekne av. få dette så godt til. Han seier at han blir opp- Mon det ikkje her ligg eit potensiale som kunne muntra av si tolking av bibelversa han nemner, ha vore utnytta betre? og at han på dette grunnlag har slutta å stressa Eit hovudfunn i mi eiga empiriske under- med å få til evangelisering. Nå har han fått augo søking om ungdom går på forkynninga sitt for- opp for alle som dukkar opp rett framfor nasen hold til det livet ungdommane lever, og eg på seg, som han kan føra nærare Jesus. Det er samanfattar bodskapen frå ungdommane på ikkje mange avsnitt i denne presten si preike, følgjande måte: som ikkje viser til eigne erfaringar. Når forkynnarane deler av sitt eige liv på Bunnlinjen og hovedbudskapet i det infor- mantene opplever som betydningsfull forkyn - denne måten, blir tilhøyrarane betre kjende med nelse, kan kanskje oppsummeres i følgende dei, og kanskje klarer dei lettare å relatera det sitat: ”Det må angå oss.” Kravet om relevans som blir sagt til eigen situasjon? Det går føre seg for livet de lever, er et avgjørende trekk ved ein viktig samtale i homiletisk litteratur om det alle sider av forkynnelsen (Austnaberg 2009, s 94). å dela frå eige liv i preika. I si lærebok om preika har Halvor Nordhaug eit heilt kapittel om predi- Ei generell forkynning maktar rett og slett ikkje kanten (Nordhaug 2000, s 49–78) og han viser å nå heilt fram til dei. Måtane å gjera dette på til forskjellige oppfatningar av dette temaet. kan vera mange og varierte, men eit klart til - Nordhaug hevdar at predikanten er ein integrert høyrarfokus er avgjerande i all god forkynning. del av bodskapen (s 53) og han omtalar eit sveit- sisk forskingsprosjekt som konkluderer med at Deling av eigne erfaringar predikanten må visa ansikt og vera tydeleg; I preike 1 og 2 er det svært mange referansar til bodskapen må vitna om kontakt med eige liv og forkynnarens erfaringar, i preike 1 mest livs - eigen sårbarheit (s 59). Å dela forteljingar frå erfaringar, i preike 2 mest truserfaringar. I eige liv gir preika ein ”eksistensiell relevans”, preike 3 glimrar slike erfaringar med sitt fråvær. men det er alltid ein fare for at predikanten blir Preike 1 startar med å seia at ”det er én ting eit forstyrrande element mellom bodskap og akkurat nå som jeg tenker mye på,” og går tilhøyrar, hevdar Nordhaug. Han viser til den vidare med å seia ” [...] så vet jeg at det ikke alltid vanskelege og ofte omtalte kunsten å vera per- er så veldig lett å møte andre mennesker med en sonleg utan å bli privat (s 146). sånn god nysgjerrighet,” og ”jeg er den første til å innrømme det [...]”. Me får òg del i kva presten Gi ærlege, gjerne ubehagelege svar tenkte som 15-åring om det å bli misjonær, og Kva spørsmål ungdommane som høyrde dei tre ”jeg synes det er ufattelig at Gud har sendt meg preikene sat med, er ukjent for meg. Det eg kan hit til [...] for å være ungdomsprest [...]”. Dei seia noko om, er kva spørsmål som synest å fleste av stadene der ”eg”-forma blir brukt, gjeld liggja implisitt i det dei forskjellige predikan- situasjonar der forkynnaren ikkje står fram som tane tar opp. helten, men snarare ein som ikkje heilt får det Preike 3 ser ut til å leggja eit hovudspørsmål i til. Undring over Guds leiing i eige liv blir òg munnen på ungdommane: Har Gud noko som delt med ungdommane. er interessant for meg? Har eg bruk for Jesus? Forkynnaren i preike 2 står heller ikkje fram Predikanten synest å ta for gitt at tilhøyrarane som helt. Han synest spørsmålet om han i det ikkje er interesserte i Gud og Jesus, og det han siste har ført menneske nærare Jesus, er både prøver, er å visa at dei ikkje kan vera likegyldige tre preiker for ungdom 33 til dette; dei er nøydde til å velja. Om predi- ærlege på at dei heller ikkje forstod alt i Bibelen, kanten svarer ærleg på dei spørsmåla han ser for og at dei heller prøvde å leita etter svar enn seg at ungdommane har, er vanskeleg å be- å koma med lettvinte løysingar (Austnaberg dømma. Han teiknar eit positivt bilete av å vera 2009, s 75–76).11 kristen, men samstundes underslår han ikkje at sjukdom og noko trist kan oppstå. Bibelteksten Formidlingsform om Abraham som ofra Isak viser òg at det kan Variasjon er eit stikkord i UKM-saka. Det vera nødvendig å ta vanskelege val, sjølv om for- trengst ulike former for preiker og eit vidt spek- kynnaren ikkje utbroderer dette. ter av formidlingsmetodar. Det spørsmålet preike 2 tek mål av seg til å svara på, er om ungdommane i det siste har ført Starten av preika set tonen nokon nærare Jesus. Dette spørsmålet gir for- Preike 1 startar med eit bilete på skjermen: ein kynnaren ærlege svar på, ved å erkjenna at det er ekstrem bodybuildar. Det skaper ein viss usik- vanskeleg for han sjølv, ved å snakka om å kerheit hos tilhøyrarane, og dei lurer nok på kor kjenna på dårleg samvit og ved å presentera eit forkynnaren vil hen. Etter litt stille kjem for - ”svar” på spørsmålet som han meiner vil gi ung- kynnaren med forsiktige spørsmål til biletet: dommane senka skuldrer. Han prøver ikkje å gi ”Æsj, tenker [...]. Er det noen andre som tenker dei eit ubehageleg svar på dette tenkte spørs - noe spesielt? Er det noen som drømmer om å?” målet, men heller hjelpa dei til å finna eit svar Klarer forkynnaren på denne måten å skapa som dei lettare kan leva med. nysgjerrighet? Nettopp det er tema for preika, og Bak preike 1 synest å liggja ei oppfatning av at kanskje valde presten dette biletet nettopp for å ungdommane tenkjer at nysgjerrighet er noko prøva å skapa ei kjensle av nysgjerrighet hos negativt. Det blir ikkje presentert som eit spørs- ungdommane? Etter ei stund set ho ord på mål ungdommane måtte ha, men heller som temaet, som noko ho akkurat nå tenkjer mykje eit sakforhold forkynnaren prøver å redefinera. på. Meir kritisk kan ein spørja om biletet heller Svaret synest å vera at nysgjerrighet er noko er ei avsporing som ikkje peikar på det preika gudskapt, positivt og godt, men det blir likevel skal handla om? antyda at det finst ein nysgjerrighet som ikkje er Preike 2 startar med orda: ”Før jeg begynner å god. tale”. Forkynnaren ønskjer å adressera dei for- Er dette viktige spørsmål for ungdommane? skjellige sinnstilstandane tilhøyrarane kan sitja Er dette spørsmål som dei stiller? Me må gå ut med, slik at ungdommane kan finna ro før han frå at sidan ungdomsprestane tar opp dette, begynner på sjølve temaet for talen. Han ber òg har dei ein grunn til å gjera det. Ungdommar er ei lengre bøn, som relaterer seg direkte til til - forskjellige, og det er avgjerande å vera kon - høyrarane sine mulige sinnstilstandar. Deretter tekstbevisst, sjølv om det er ein del tema som går han laus på temaet: ”Har du i den siste tida ein må gå ut frå er meir relevante enn andre.10 vært med på å føre noen nærmere Jesus?” Kva Eit godt råd er å ha så god kontakt med ung- tone set ein slik start? Kanskje at forkynnaren dommar der ein bur og jobbar, at ein kjenner til har omsorg for dei som høyrer på? Kanskje kva som rører seg mellom dei. Det gir eit godt vurderte presten det nødvendig å visa ei sjele- utgangspunkt for å ta opp deira viktige tema, sørgjande side før han leverte ei så sterk ut- sjølv om ærlege svar på desse kan bli ubehage- fordring? Det kan i alle fall konstaterast at inn- lege. leiinga ikkje direkte går på hovudtemaet for Eg understrekar gjerne viktigheita av ærlege preika, men er ein slags parentes før sjølve svar på vanskelege saker. Ungdommane i mitt preika. intervjumateriale la ikkje skjul på at mykje i I preike 3 er temaet slått an alt i første setning: Bibelen var vanskeleg å forstå, og det var av - ”Gud vil at du skal velge.” Dette er direkte tale gjerande for dei at forkynnarane tok dei unge og lett forståeleg, men så held forkynnaren fram sine spørsmål på alvor og ikkje feia dei bort med med ei blanding av kva han tenkjer ungdom- dårlege forklaringar. Dei forventa at leiarane var mane meiner, og sine eigne kortsvar på dette: 34 tre preiker for ungdom

elle personar? Hekta dei seg opp i at bodybuilda- Gud vil at du skal velge. Og denne kvelden handler om at du skal velge. Og så lurer du ren berre hadde ei bitte lita truse på seg? kanskje på hva du skal velge. Kanskje du Bilete kan skapast ved hjelp av ord, og det blir tenker: Har Gud noe som du kan velge? Har til dels gjort i dei andre to preikene. Preike 2 er han noe å tilby som er interessant for deg? Jeg gjennomgåande ordrik og lite biletskapande. vil si ja. Og jeg vil også si hvordan du kan tenke at han ikke har noe å gi deg? Hvordan Eigentleg er det berre éi historie som blir brukt: kan du tenke at Gud bare skulle tenke på seg forkynnaren sin ven som stadig fekk høve til å selv? Gud vil gi noe til deg som er bare ditt, og dela trua si med andre, sjølv om han ikkje han gir fra seg selv til deg. gjorde noko for å få til dette. Historia er såpass detaljert fortalt at det er mulig å leva seg inn i Dette opplever eg rotete, og det er fare for at henne. Ho blir òg vist til seinare i talen og står mange av tilhøyrarane blei hekta av heilt frå slik som ein integrert del. Historia blir eit døme starten. Kva om dei var komne med ei positiv på hovudfokuset i preika, nemleg det å ikkje innstilling, for å læra meir om kristen tru? Kva stressa for å få til å dela trua, men berre vera til om dei var usamde i presten sine påstandar? stades og bruka dei situasjonane som gir seg Forstod dei meininga med uttrykket ”han gir fra sjølve. seg selv til deg”? Preike 3 bruker fleire forteljingar som teiknar At starten og avslutninga på ei preike er av - opp sterke visuelle bilete. Bibelteksten om Abra - gjerande viktige er dei fleste samde om, men det ham som vel å ofra Isak, er ei av desse. Det er usemje om korleis dette bør gjerast. Bør same er Titanic som sokk i havet, Marilyn preika starta i tilhøyrarane si verd eller i Monroe som utbasunerte at ho ikkje hadde Bibelens? Bør preika ta utgangspunkt i at til - behov for Billy Graham sin Gud, og ungdom- høyrarane er uinteresserte eller at dei sit for - mane i Brasil, som kolliderte og blei drepne. Ein ventningsfulle? Kva element bør starten av annan type visualisering er sola som ikkje blir preika innehalda for at det skal vera ei god inn- borte sjølv om me ikkje kan sjå henne, på same leiing? Long meiner at innleiinga til preika m.a. måten som Gud heller ikkje er borte sjølv om skal 1) gi eit hint om kva resten av preika vil ein seier at ein ikkje har bruk for han. Det er innehalda, 2) forsikra tilhøyrarane om at det ingen tvil om at preike 3 visualiserer ved hjelp av som kjem, har betyding for deira liv (Long 2005, ordbilete. Spørsmålet er kva desse bileta for- s 177–184). Nordhaug er samd med Long i at midlar til tilhøyrarane. Særleg dei tre døma preikeopninga si teologiske oppgåve er å gi ei skaper mange nye spørsmål som lett leier bort forventning om at preika kjem til å handla om frå hovudtema, og det blir heller ikkje gitt noko tilhøyraren sitt liv, gjerne ved å introdusera den hjelp til forståing. Lat meg berre nemna eit sentrale førestillinga i preika. Denne kan vera eit par mulige spørsmål i tilhøyrarane: Er overdose- bilete eller ei forteljing, men kravet er at ho dødsfallet ei straff fordi Monroe ikkje hadde appellerer til heile mennesket, mest til kjens- bruk for Gud, og kvifor verna ikkje Gud dottera lene. Opninga si retoriske oppgåve samanliknar då mora bad for henne? han med ein spanande forrett, men denne må Halvor Nordhaug har gjort seg til talsmann for ikkje lova meir enn kva hovudretten kan innfri at forkynninga må skapa bilete i tilhøyrarane (Nordhaug 2000, s 219–221). dersom ho skal makta å nå heilt fram til dei. Han legg likevel ikkje skjul på at bilete må Visualisering brukast med varsemd, både fordi dei formidlar Det er berre preike 1 som brukar eit bilete som ein så sterk bodskap, og fordi dei kan bera med visualisering: bodybuildaren på skjerm. Eg har seg ein annan bagasje enn forkynnaren såg føre ovanfor nemnt korleis dette biletet kan ha seg (Nordhaug 2000, s 107–139). fungert som ei god innleiing til temaet nysgjer- righet, men det er òg mulig å fundera over kva Humor ”bagasje” biletet hadde: Gjekk tankane til eit Her var det ikkje mykje å spora. Det næraste treningsstudio? Tenkte ungdommane på spesi - måtte vera preike 1 og biletet av bodybuildaren, tre preiker for ungdom 35 men snarare såg det ut for at det skapte ein desse. Òg nokre uttrykk som er litt interne i viss avsky, enn at det blei oppfatta humoristisk. kyrkje språk, blir brukte: ” [...] du kan ikke tjene Kan skje òg den noko overlessa gjentakinga av både Gud og mammon,” (preike 3) eller ”Har du same setninga i preike 3 kunne oppfattast som delt Jesus med noen?” og ” [...] villig til å krysse komisk, men då kanskje som uintendert mange grenser” (preike 2). Ofte blir likevel slike humor?12 uttrykk forklarte gjennom setningane som føl- gjer.15 Kyrkjerommet som ressurs Olav Skjevesland kallar preikearbeidet ein Rommet ei preike går føre seg i, påverkar alltid språkleg skapingsprosess. Han hevdar at ein det som blir sagt. Plassering av tilhøyrarane, predikant som tar arbeidet sitt seriøst, ”vil be - dempa lys, musikk o.l. legg til rette for stemning strebe seg på å oppøve, kultivere og intensivere og oppleving.13 Den som mest medvite utnyttar sin språkkraft” (Skjevesland 1995, s 133). rommet som ressurs, er forkynnaren i idretts- hallen (preike 3). Han lar preika munna ut i ei Gi innsikt i nye ting bønevandring med mange forskjellige stasjonar. Lærer ungdommane noko nytt gjennom desse Slik får ungdommane høve til å velja å gå inn i tre preikene? Ungdommane sin kunnskapsbase det ”rommet” som blir skapt av preike og bøne- er i utgangspunktet forskjellig, og læring inne- vandring til saman, eller dei kan velja å gå ut. ber mykje meir enn å høyra noko nytt. Me kan Dei kan velja å ta del i noko, eller dei kan velja å likevel spørja: Kva ny innsikt prøver forkyn - ta del i alt. Gjennom bønevandringa får dei høve narane å gi ungdommane del i? til å gi individuell respons på preika sine utford- Preike 1 tar utgangspunkt i nysgjerrighet som ringar.14 Det er sannsynleg at presten i preike 1 ein positiv eigenskap og knyter dette saman òg ønska å utnytta kyrkjerommet, ved å ha med eit nytt syn på kva ein misjonær er. Å ha eit preika framme i kyrkja med alterlysa tende. misjonskall, noko forkynnaren hevdar alle har, Ho gjorde derimot ikkje noko forsøk på å knyta kan bety å bruka nysgjerrigheita ein har på ein dette saman med preika. Ikkje å bruka rommet positiv måte, det å bety noko godt for andre og konkrete ting gjer preikene fattigare, og menneske. Kanskje blir denne koplinga for søkt det kroppslege og materielle kan umedvite bli til at ungdommane oppfattar henne? Kunne under kommunisert. presten ha utnytta temaet nysgjerrighet betre ved å setja det inn i ei større ramme, nysgjer - Formidlaren righet på livet, på trua, på Bibelen, og dermed Forkynninga blir prega av personen som fram- opna opp for heile menneskelivet? Preike 2 vil fører henne. Slik vil det alltid vera. Gud har gi innsikt i kva som er ein god måte å føra skapt oss forskjellige, og dette er ein styrke for menneske nærare Jesus på. Det er ikkje ved å forkynninga. Samstundes treng me utvikling, stressa og ha dårleg samvit eller å prøva å få til stadfesting og impulsar til endring. Dette dette, men det er å sjå etter dei personane Gud kan skje gjennom konstruktiv tilbakemelding. sender til oss, og ta oss tid til å bety noko for UKM-ungdommane kjem med tips til formidla- desse. Dersom ungdommane verkeleg har kjent ren. på dårleg samvit i møte med utfordringa til å dela trua med andre, gir denne preika ny innsikt Bruk av enkelt språk i eit mulig handlingsmønster. Det er meir uklart Kva språk kommuniserer med målgruppa? For å kva nytt preike 3 ønskjer at ungdommane skal vita dette må ein kjenna tilhøyrarane. Ung doms- læra, bortsett frå at dei er nøydde til å gjera eit prestane bruker gjennomgåande lett forståelege val. Det synest å vera eit hovudpoeng at sjølv om ord, men innimellom er det likevel nokre teo - dei vel Jesus bort, vil han ikkje bli borte. logiske omgrep som blir nemnde vel kortfatta, I ei stor amerikansk intervjuundersøking av slik som ”evangelisering”, ”nådegavetenkning”, korleis lyttarar oppfattar preiker, er det eit klart ”fredsmennesker” (preike 2). Det er grunn til å ønske at forkynnarane tar opp alle slags tema. tvila på at alle tilhøyrarane kjende innhaldet av Folk treng hjelp til å tenkja teologisk om viktige 36 tre preiker for ungdom saker, og dei treng utfordringar; dei treng inn- analysert. sikt i nye ting. Ein lyttar hevdar at dersom presten ikkje trør nokon på tærne, gjer han ikkje Oppsummerande refleksjonar ein god jobb. Kontroversielle tema bør tas opp Hovudspørsmålet eg har sett meg føre å svara på på ein ikkje-eksplosiv måte, og forskjellige syn i artikkelen, er korleis tre preiker for ungdom på ei sak må presenterast ærleg (Mulligan og kan vurderast dersom innspela frå UKM 08/12 Allen 2005, s 73–81). Eit viktig spørsmål til blir brukte som kriterier til å evaluera dei.17 ungdomsprestane sine preiker over tid er om Samanfattande kan det seiast at eg finn eit rime- dei utvidar ungdommane sin kunnskapsbase. leg bra samsvar mellom preikene og kriteria, unnateke bruk av humor, dersom me ser prei- Visa at ein trur på det ein forkynner kene under eitt. Særleg framtredande er aktu - Ei skriven preike gir for spinkelt grunnlag til alisering til ungdommane sitt daglegliv og del- å evaluera dette punktet. Det inntrykket til - ing av eigne erfaringar, unnateke i preike 3. høyrarane får av forkynnaren under preika Prestane legg vinn på å utfordra, men eg har (etos), er avgjerande, og her spelar framføring, stilt spørsmål ved måten dette blir gjort på i den kroppsspråk, haldningar og ikkje minst graden eine av preikene. Eit enkelt og forståeleg språk av engasjement ei avgjerande rolle. Finst det pregar preikene, men nokre ord er internkyrkje- likevel noko i sjølve preika som viser at bod - lege utan å bli forklarte. Eg finn lite som går på skapen er viktig for forkynnaren? aktualisering av bibelteksten inn i tilhøyrarane Det er berre preike 2 som gir direkte uttrykk sine liv; berre éi preike utnyttar klart kyrkje - for dette, og det skjer gjennom uttrykk som rommet som ressurs, og berre i éi av preikene ”det er et kjempeviktig spørsmål”, ”tilbake til blir det formidla direkte at forkynnaren trur på kjernen”, ”bomme på det viktigste”. Når for - det han seier. Prestane som deler frå eige liv, kynnaren bruker slike ord, er vegen kort til å klarer å visa at dei sjølve kjenner på utford - tenkja at han sjølv trur på dette. Viss ikkje for- ringar, medan det er vanskeleg å vurdera ærlig- kynnaren deler livs- og truserfaringar i preika, heitsnivået i preike 3 som ikkje deler eigne er - er det vanskeleg å visa at ein trur på det ein for- faringar. Visualisering skjer mest i form av kynner.16 Derfor kan uttrykk som ”utrolig opp- verbale bilete. muntrende for meg”, ”til utrolig hjelp” (preike Drøftinga av preikene ut frå kriteria baserte på 2) òg peika i retning av betyding for forkyn - innspela i UKM-saka har vist seg å vera nyttige i naren. Når presten i preike 1 seier at det ikkje praksis. Eg trur forkynnarar vil ha nytte av å alltid er lett å møta menneske med ein god analysera eigne preiker ut frå desse kriteria: om nysgjerrighet, viser òg dette at ein god nysgjer- poenga er klare og uttalte, om preika utfordrar righet er viktig for ho. og gir ærlege svar, og om det skjer aktualisering Ungdommane i mi intervjuundersøking la til dagleglivet. Viktige moment å vurdera er òg i stor vekt på samanhengen mellom forkynna- kva grad deling av eigne erfaringar skal med, rane sine liv og orda deira. Med Jesus som føre- korleis preika tek til, om det er variasjon, visuali- bilete til dette punktet vurderte dei forkyn - sering, humor, korleis kyrkjerommet som res- narane ut frå fylgjande kriterier: 1) om dei kan surs blir brukt, om dei brukar enkelt språk, gir stå for det dei seier, og meina det, 2) om dei innsikt i nye ting og viser at dei trur på det dei er ærlege og sanne, 3) om dei bruker det dei forkynner. Kriteria som blir nemnde i UKM- snakkar om, i eige liv. Det siste viser seg m.a. i at saka er gode og nyttige; utfordringa ligg heller i dei bruker sine eigne ord når dei preiker; det det som er utelate. blir tolka slik at då har dei gjort stoffet til sitt Egil Morland held fram at det saklege inn- eige (Austnaberg 2009, s 81). For å kunna haldet eller teologien i preika i alle fall må vurdera det siste punktet er det nødvendig at leggjast under lupa (Morland 2012, s 443), og ungdommane kjenner forkynnaren òg utanom opplegget me finn i boka Prekenbeskrivelse, in - preikesituasjonen, noko som er tilfellet med kluderer òg teologi og bibelbruk som éin av tre ungdomsprestane bak dei tre preikene eg har hovuddelar som bør skildrast i ei preike (Jakob - tre preiker for ungdom 37 sen and Øierud 2009).18 Ungdommens kirke- ein som hadde svikta mange menneske. Dette møte har avgrensa seg frå å laga ei liste over visste Jesus om likevel, han som hadde skapt relevante og livsnære tema fordi kyrkjemed - Sakkeus. Presten inkluderer seg sjølv mellom lemmene har ulik teologisk ståstad og ulike dei som sviktar og ikkje alltid møter menneske behov. Etter mitt syn bør ei preike òg evaluerast med ein god nysgjerrighet. Den teologiske ut- på bakgrunn av teologi og sakleg innhald. fordringa med denne preika er at ho berre an- Forkynnaren må ha ein bodskap som er viktig. tyder; evangeliet om Jesu død og oppstode blir Det må vera ein grunn til at denne preika blir ikkje tilsagt den som har svikta, inkludert henne halden. Forkynnaren må villa tilhøyrarane noko. sjølv. For å få tak i evangeliet i preika måtte ung- Ei preike er ikkje livsnær og relevant dersom ho dommane hatt ganske inngåande kristen kunn- ikkje òg formidlar ein teologisk bodskap som skap og evne til å forstå antydningane. At Jesus peikar på Kristus, set fri og gir håp, trass i høg ikkje var opptatt av Sakkeus sitt svik, blir utfalda score på klare poeng, formidlingsform og enga- vidare ved at ”Jesus ble kjempenysgjerrig på sjert forkynnar. hvem Sakkeus var som menneske”. Ei framstilling av forkynninga sin teologi, som Preike 2 startar med det utfordrande spørs - samstundes kan brukast som evalueringskrite- målet om ”du” har ført nokon nærare Jesus i det rier, er Halvor Nordhaug sitt trinitariske oppsett. siste, men etter å ha snakka om alle dei kristne Preika skal vitna om og peika på Far, Son og aktivitetane blir det klårt sagt at Jesus er kjernen Ande. Det tyder at skapingsteologiske tema har i trua vår. Han døydde ufortent for å nå oss, for sin rettmessige plass i forkynninga. Sentrum i at me kunne få høyra til hos Gud. Det blir forkynninga er evangeliet om Jesus Kristus, og understreka at utgangspunktet er å få vera Guds all forkynning må vera boren av trua på at Den barn. Dette temaet blir gjentatt i den avsluttande heilage ande kan skapa tru, mot og håp (Nord - bøna, gjennom takk for at Jesus døydde og stod haug 2000, s 19–48). Sjølvsagt kan ikkje kvar opp ”for vår skyld”. Hovuddelen av preika deri- preike ha eit innhald balansert ut frå trinitariske mot fokuserer sterkt på å vera vitne for Jesus omsyn, men forkynning over tid bør leggja vinn og gjera folk til disiplar. Dette oppdraget blir på dette. Det som alltid bør vera ein del av inn- presentert som ”kjernen i livet som kristen”. Òg haldet i ei kristen preike, er Bibelen, anten i i dette sterke fokuset på oppgåva kristne har, form av eit tekstavsnitt eller som det underlig- understrekar presten at dette ikkje er noko me gjande strukturerande rammeverket. Bibelen skal få til; det avgjerande er å ta imot dei sin plass var udiskutabel i informantane mine si menneska Gud sender til oss. Det er ikkje snakk tenking om kristen formidling, og som ei av dei om å ”ta [seg] sammen”. Preika maktar altså på uttrykte seg: ”[Den bør spille] en veldig stor ein tydeleg måte både å understreka at ung- rolle, for det er jo den som er grunnlaget for dommane er Guds barn på grunn av Jesus sin kristendommen.” (Austnaberg 2009, s 75) død og oppstode, og å formidla oppgåva kristne Sidan artikkelen sitt fokus er evaluering av har fått om å gjera alle menneske til disiplar preiker basert på innspel frå UKM-saka, vil eg som eit privilegium og ikkje eit krav. I kva grad her berre kortfatta vurdera dei tre preikene på tilhøyrarane oppfatta dette som evangelium, bakgrunn av eitt teologisk kriterium, nemleg kunne berre vidare intervju med lyttarane ha spørsmålet om kva som er evangeliet i preikene svara på. (Jakobsen and Øierud 2009, s 118). Korleis blir Det er preike 3 som er mest problematisk, Kristus forkynt? Er gåveaspektet klart framme, vurdert ut frå kriteriet om kva som er evangeliet eller dreier det seg mest om lov og gjerningar? i preika. Heilt frå starten av er ungdommane sitt I preike 1 møter me evangeliet særleg i sam- val vektlagt, svært sterkt og på mange forskjel- band med bibelteksten om Sakkeus. I gjenfor - lige måtar. Bibelforteljinga om Abraham som teljing av denne seier presten at Sakkeus ofra Isak, understrekar òg Abraham sitt val og gøymer seg fordi han har levd eit liv som Jesus lydnad, sjølv om det blir nemnt at sonen blei kanskje ikkje sette så mykje pris på, men at spart. Preika spelar på frykt, særleg gjennom dei Jesus ikkje var interessert i å sjå på Sakkeus som tre ukommenterte forteljingane om korleis det 38 tre preiker for ungdom

Nordhaug, Halvor. 2000. ...så mitt hus kan bli fullt. En bok om kan gå dei som gjer narr av Gud, men òg ved å prekenen. Oslo: Luther Forlag. visa til fortaping for den som gjer feil val. I Skjevesland, Olav. 1995. Det skapende ordet. En prekenlære. preika blir det rett nok nemnt at Jesus døydde på Oslo: Universitetsforlaget. krossen for vår skuld, og at den som vel Jesus, har håp, tryggleik og fred, men desse korte inn- Noter skota blir ikkje tilstrekkeleg understreka til å 1 http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=239, vitja 7. mars 2013. koma tydeleg fram. Det ligg nært å oppfatta 2 Fleire innlegg om temaet viser at forkynninga er kome preike 3 slik at det er ungdommane sine eigne høgare opp på den kyrkjelege dagsorden: Avisa Vårt Land tok tak i dette både redaksjonelt og gjennom lesarbrev handlingar som er avgjerande; i teologisk språk- (Jfr. t.d. 3. oktober 2012, s 16). Luthersk Kirketidende bruk kan ein seia at vekta ligg på lova og ikkje på trykte i 2011 og 2012 ordinasjonspreiker frå kvar av bis- nåden og evangeliet. kopane i Den norske kyrkja, og i nr. 18/2012 kommen - terer førstelektor ved NLA Høgskolen, Egil Morland, Desse korte refleksjonane over det teologiske desse (”Bispeord til vigsling og velsigning”, s 443–448). kriteriet om kva som er evangeliet i preika, har Luthersk Kirketidende nr. 3/2013 hadde temaet ”Prekenen”, der både leiar og eit par kortnotat med vist at kriteria baserte på innspel frå UKM-saka utgangspunkt i Facebook-responsar handla om dette. I bør utvidast og kompletterast noko. Fokus på tillegg presenterte leiar i homiletisk fagråd i Preste - foreninga eit kurs i regi av Kompetanserådet med over- korleis ein bør forkynna må fylgjast av kva teolo- skrifta ”Snekre preiker med nye verktøy” (s 45–48). Alt gisk innhald ei preike bør ha. dette vitnar om auka interesse for forkynninga. Jf. elles førre nummer av Tidsskrift for Praktisk Teologi, der dei fleste artiklane handla om forkynning (nr. 2/2013). Ungdommens Kirkemøte har utfordra alle som 3 Ungdomsprestane har eit opplegg for forkynning for driv med forkynning i Dnk, til å arbeida vidare ungdommane over tid og eg har berre fått med meg éi preike. ”Bestillinga” mi styrer òg preika i ein bestemt med forkynning for unge menneske, på bak- retning. Likevel vil det vera slik at sjølv om eg kom grunn av dokumentet ”Preken og forkynnelse” umeld, ville det ha vore tilfeldig kva tema som blei tatt (sak 08/12). Denne artikkelen er éin måte å opp. 4 Ein del av innspela i underpunkta går på sjølve fram - arbeida vidare med dette på. Eit av mine ønskje føringa og det ser eg bort frå her, sidan det ikkje er har vore å gi inspirasjon til vidare refleksjon mogleg å vurdera dette ut frå ei skriven preike. 5 Uro og snakking under preikene kan kanskje tyda på over preikeoppgåva, slik at me som forkynnarar det? stadig kan utvikla oss. 6 Ungdomspresten sa det var uvanleg at det berre var jenter til stades. 7 Presten må ha meint han som hadde ansvaret for Litteratur bygginga? Austnaberg, Hans. 2009. ”Om betydningsfull forkynnelse 8 Jfr. målet for arbeidet med Kyrkje 18–30, referert til i og endringserfaringer.” I Grensesprengende. Forkynnelse UKM-saka. for ungdom 15–18 år, red. H. Austnaberg og B. Mæland, 9 Preikelæraren David Buttrick meiner at forkynnaren s 73–95. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2009. treng tre til fire minutt for å etablera og utvikla kvart Austnaberg, Hans. 2009. ”Presentasjon av undersøkelsen.” poeng (”move”) i preika, men har heller ikkje meir tid til I Grensesprengende. Forkynnelse for ungdom 15–18 år, red. rådvelde pga folks oppmerksomheitsspenn (Buttrick H. Austnaberg og B. Mæland, s 21–32. Trondheim: Tapir 1987, s 26). akademisk forlag. 10 Boka Vil du meg noe? Forkynnelse for ungdom frå Austnaberg, Hans, og Bård Mæland (red). 2009. Grense - 2004 har eit eige kapittel som heiter ”Hva forkynner vi?” sprengende: om forkynnelse for ungdom 15–18 år. Trond - I tillegg til meir generelle råd gir boka innspel på seks heim: Tapir akademisk forlag. aktuelle tema som kan brukast i forkynning for ungdom Barsnes, Hilde, og Andreas Hegertun, et.al. 2004. Vil du (Barsnes og Hegertun 2004, s 51–87). meg noe? Forkynnelse for ungdom. Oslo: IKO-forlaget. 11 Jfr. S. Gylvers råd om aldri å hoppa over dei vanskelege Buttrick, David. 1987. Homiletic: Moves and Structures. Lon - sidene ved ein bibeltekst (Gylver 2013, s 43). don: SCM Press. 12 At tilhøyrarane set pris på humor hos formidlaren, blir Day, David. 2004. A Preaching Workbook. London: Lynx. stadfesta i mi intervjuundersøking, men det må ikkje bli Gylver, Synniva. 2013. ”Bill.mrk. ‘Prekeninteressert’.” Lut - noko stand-up show (Austnaberg 2009, s 83). Sjå elles hersk Kirketidende 148 (3):42–43. Skjevesland 1995, s 197–198, som viser til Jesus sin sans Jakobsen, Rolv Nøtvik, and Gunnfrid Ljones Øierud. 2009. for avslørande humor og korleis humor kan fungera Prekenbeskrivelse: forstå, formidle, forbedre, forkynne. Kristi - avvæpnande og frigjerande. an sand: Høyskoleforlaget. 13 Jf. gudstenesta som arena i Nordhaug 2000, s 86. Long, Thomas G. 2005. The Witness of Preaching. Louisville, 14 For ein observatør var det spanande å merka at dei fleste KY: Westminster John Knox Press. av ungdommane gjekk stille og konsentrerte frå stasjon Morland, Egil. 2012. ”Bispeord til vigsling og velsigning.” til stasjon. Til og med ei lita gruppe av ungdommar som Luthersk Kirketidende 147 (18):443–448. reiste seg og gjekk ut av rommet straks preika var ferdig, Mulligan, Mary Alice, and Ronald J. Allen. 2005. Make the kom attende og tok del i bønevandringa. Word come Alive. Lessons from Laity. St. Louis, Missouri: 15 I preike 3 er det spor av eit spanande og spenstig språk Chalice Press. når presten seier at ”hvis du velger å følge det som Gud tre preiker for ungdom 39

vil gi, så kan du risikere å få det veldig bra”. Vanlegvis kriterier andre har sett opp i etterkant. Likevel er det vel blir ”risikere” brukt når det kan ventast noko negativt, slik at lyttarane alltid sit med eit sett av kriterier for ei men ved å bruka ordet ”risikere” saman med eit positivt god preike, oftast umedvite, og desse vil sjeldan vera utfall får forkynnaren fram ei fruktbar spenning. identiske med forkynnaren sine. 16 Jfr. Nordhaug 2000, s.63, som viser til ei undersøking av 18 Dei to andre delane er tekst og materiale og kontekst sveitsaren Hans van der Geest. og framføring. Opplegget er utarbeida og utprøvd ved 17 Eg kan ikkje vita kva dei tre ungdomsprestane la til Praktisk Teologisk Seminar ved Universitetet i Oslo, og grunn som kriterier for preikene dei laga og slik sett er blitt brukt i etterutdanningskurs for prestar (Skjæve - gjer eg dei kanskje urett ved å vurdera preikene ut frå land 2013, s 45).

Samandrag Artikkelen ønskjer å gi inspirasjon til refleksjon over preikeoppgåva og er eit svar på utfordringane i saka om ”Preken og forkynnelse” på Ungdommens Kirkemøte (UKM) 2012. Innspela frå UKM blir brukte som kriterier til å evaluera tre preiker for ungdom, haldne i Stavanger bispedømme. Målet er å visa korleis det empiriske materialet kan vurderast dersom det UKM-saka kallar ”viktige trekk ved en god preken” blir brukte som evalueringskriterier, samstundes som perspektivet blir utvida gjennom referansar til homiletisk litteratur. Det kritiske innspelet til UKM-saka er at kriteria må utfyllast for å kunna vurdera det teologiske innhaldet, t.d. ved å spørja kva evangeliet er i preikene.

Hans Austnaberg, professor i praktisk teologi, Misjonshøgskolen Adresse: Misjonsmarka 12, 4024 STAVANGER [email protected] 40 empirisk diakoniforskning og normativitet

Empirisk diakoniforskning og normativitet En refleksjon over metodologi innen diakonivitenskap sett i lys av ”phronesis”-begrepet og maktforståelse

TORMOD KLEIVEN, FORSKNINGSSJEF VED DIAKONOVA [email protected]

Forholdet mellom empirisk diakoniforskning denne metodologien er en relevant tilnærming og normativitet forutsetter en avklaring av hva også i empirisk diakoniforskning. diakoniforskning er, og hvilke perspektiver ved Denne artikkelen tar sikte på å besvare noen normativitet som har aktualitet i så henseende. perspektiver ved spørsmålet: Hvilken relevans Erfaringsmessig – fra egen forskning og fra vei- har PSS som en metodologisk tilnærming i diakoni- ledning av masterstudenter i diakoni – er for - vitenskapelig arbeid? ståelsen av normativitet i empirisk diakoniforsk- Innledningsvis presenterer jeg kort PSS som ning i stor grad implisitt. Det uuttalte står i fare konsept. Problemstillingen forutsetter videre en for å prege uten at forskeren er bevisst på hvilke refleksjon over hva som menes med empirisk måter dette skjer. Derfor er det god grunn til å diakoniforskning og normativitet i denne sam - drøfte dette forholdet i seg selv. menhengen. Svar på dette vil være premissgiver Mitt mål med denne artikkelen er å behandle til å besvare problemstillingen. Følgende to spørsmålet om, og hvordan den metodologiske spørs mål vil dernest danne utgangspunkt for forståelsen av sosialvitenskapelig forskning som videre refleksjon: Bent Flyvbjerg representerer gjennom ”Phron - - Hvilken forståelse av phronesis kan ha rele- etic Social Science” (PSS), kan anvendes i em- vans innen vitenskapelig arbeid? pirisk diakoniforskning. Flyvbjergs tilnærming - Hvilken forståelse av makt ligger til grunn i er forankret i Aristoteles sitt kunnskapsbegrep Michel Foucault sin maktanalyse? phronesis og i en forståelse av relasjonell makt- Avslutningsvis har jeg valgt å anvende spørs- utøvelse basert på Michel Foucault sin makt - målsstillinger som ligger til grunn i PSS til å analyse. Denne metodologiske tilnærmingen oppsummere og konkludere i forhold til artik- har et grunnleggende normativt preg – noe som kelens hovedspørsmål. i seg selv utfordrer en tradisjonell sosialviten- Metodisk er tilnærmingen i denne artikkelen skapelig tenkning. Både ”phronesis” og makt- basert på litteraturstudier. Utprøving av PSS i forståelse som tilnærming var viktige bære - empirisk diakoniforskning vil være et naturlig bjelker i mitt eget doktorgradsprosjekt. Begeist- neste skritt for å bedømme metodologiens rele- ringen over å møte disse to elementene igjen i vans. PSS skapte et behov for å reflektere over om empirisk diakoniforskning og normativitet 41

“Phronetic Social Science”1 til det maktanalytiske perspektivet, er de av - – en presentasjon hengig av å bli supplert med følgende spørs- Det metodologiske konseptet er utviklet i Bengt målsstillinger:7 Flyvbjerg sin bok fra 2001, ”Making Social - Hvem vinner og hvem taper? Science Matter”. I 2012 ble det utgitt en artikkel- - Hvilket innhold har den relasjonelle makt- samling hvor Flyvbjerg er en av tre redaktører. utøvelsen? Her presenteres ulike måter som denne meto- - Hvilke muligheter er tilgjengelig for å endre dologien er anvendt og utviklet i praktisk forsk- eksisterende maktrelasjoner? ning og innenfor ulike kontekster. - Er dette ønskelig? Når Flyvbjerg presenterer sitt teoretiske - Hvilke maktrelasjonelle forhold er den som grunn lag for metodologien, så argumenterer stiller disse spørsmålene, selv en del av? han for at Foucault i sin maktforståelse er orien- Sanford Schram peker på fire grunner til å fore- tert mot det innholdsmessig i phronesis-be - trekke phronetisk sosialvitenskap og beskriver grepet (selv om Foucault aldri selv har identifi- dermed også sentrale kjennetegn ved metodolo- sert sin tilknytning til denne kunnskapsfor- gien:8 ståelsen): 1. Fokus er på en kritisk refleksjon over verdier, normer og strukturer i maktut - For Foucault praxis and freedom are derived not from universals or theories. Freedom is a øvelse og dominansuttrykk. practice, and its ideal is not a utopian absence 2. Forskningen er dialogisk og praksisnær – of power. Resistance, struggle, and conflict, in noe som også innebærer at forskeren lar contrast to consensus, are for Foucault the seg involvere. most solid basis for the practice of freedom”.2 (2001:102) 3. Forståelsen av sannhet skal og bør i mange henseender oppfattes som kon - Flyvbjerg anvender den såkalte Dreyfus-model- tekstuell, og på samme tid mangesidig og len for å argumentere for den integrerte og kulturavhengig. internaliserte ”tause” kunnskapen som den 4. Fortolkningsarbeid er i seg selv å utøve ypperste, og dermed også den kunnskapsfor- makt. ståelse som står nærmest et phronetisk kunn- PSS knyttet til empirisk arbeid har Ifølge skapsnivå.3 Dreyfus-modellen tydeliggjør at ana- Schram ingen preferanser når det gjelder meto- lytisk rasjonalitet er en begrenset og begren - devalg. Metodevalget skal prøves på hva som gir sende form for rasjonalitet, og har størst relevans best grunnlag for å besvare de fire spørsmålene på de lavere nivåene av kunnskapsdannelse.4 som PSS baserer seg på: Kompleksiteten i en phronetisk rasjonalitet kan 1. Hvor går vi? beskrives som en forhandlingsposisjon mellom 2. Hvem vinner og hvem taper sett ut fra ulike normerende kilder (som bibeltekst, tradi- hvilke maktmekanismer? sjon, erfaring og vitenskap), og hvor spenningen 3. Er dette ønskelig? mellom intuitiv dømmekraft og kognitiv rasjo- 4. Hva burde bli gjort?9 nalitet bør synliggjøres i form av handlings - Disse spørsmålene vil i den siste delen av artik- kompetanse, samtidig som en fortsetter å lytte kelen bli anvendt til å reflektere over hvilken til de ulike kildenes kritikk av posisjonsvalget i relevans PSS kan ha som en metodologisk til- handlingen.5 nærming i diakonivitenskapelig arbeid.

Den klassiske “phronetiske” verdirasjonelle Diakoniforskning og empiri tilnærmingen til et felt kan bli oppsummert Betegnelsen ”diakoniforskning” er et forholds- Ifølgende tre spørsmål: vis nytt og fortsatt lite anvendt begrep i norsk (1) “Where are we going? forskningstradisjon.10 Diakoniens felt og inn- (2) Is this desirable? hold har imidlertid på ulikt vis vært gjenstand (3) What should be done?”6 for empirisk forskning. Men hva som kvalifi - Men om disse spørsmålene også skal ta hensyn serer for betegnelsen ”empirisk diakoniforsk- 42 empirisk diakoniforskning og normativitet ning”, er ikke uten videre selvsagt. Diakoni - Science does not proceed from facts that exist forsk ning kan bety generell forskning innenfor independently of human beings, but from det diakonale feltet. Dette kan gjøres på grunn- appearances (phenomena) that present them - lag av ulike faglige disipliner. Men diakoniforsk- selves to people as data in which the facts ning kan også bety forskning på grunnlag av en ”appear” to them (experiences). Because these data are associated with opinions (beliefs) diakonifaglig forståelse og med basis i teologien. about which people may differ, they pose Begge forståelser av diakoniforskning er legi- problems of perception and interpretation time. Mitt utgangspunkt for drøftingen er den (puzzles).16 sistnevnte.11 Diakoni er faglig forankret i teologien som Det er etter hvert en allmenn erkjennelse at inn- vitenskap og tradisjonelt knyttet til det praktisk- sikt, oppfatning og fortolkning alltid veves inn i teologiske feltet. Når diakoniforskning begrun- det faktiske og preger forståelsen av og perspek- nes og forankres i et diakonifaglig perspektiv, tivvalget i det empiriske materiale. ”There is no kan dette betegnes som et perspektiv ”from theory-free ‘facts’, only theory-laden data,” kon- within” hvor normativitet ikke kan ses på uav- staterer van der Ven.17 hengig av kirkens selvforståelse av diakoniens Diakonien karakteriseres av Hans Raun Iver - innhold.12 Dette innebærer at diakoniforskning sen som ”den tjeneste mennesket er sat i, når i seg selv er bærer av en normativitet som er det har vendt sig mod Guds rige. Diakoni er kort begrunnet i en teologisk forståelse av diako - sagt efterfølgelsens praksis”.18 Diakoniens innhold niens innhold og vesen. Samtidig er det et kjen- betegner han som ”livshjælp, hvor livet er truet”.19 netegn ved diakoni som fagfelt og utdanning at Dette understreker to sentrale forhold som den har en flerfaglig tilnærming. Øivind Foss angår diakoniforskningens teologiske norma - gir en beskrivelse av ”diakonivitenskapens sta- tivitet: Diakoniens innhold forutsetter en stor tus” hvor han plasserer vitenskapstradisjoner grad av praksisnærhet. Etterfølgelse er i seg selv som psykologi, sosiologi, historie og samfunns- en erfaringsbasert bevegelse. Praksisnærhet er fag som en nødvendig del av diakonivitenska- igjen knyttet til forhold som aktualiserer at livets pens faglige rammeområde.13 Harald Hegstad verdi og verdighet trues. ”Den truedes posisjon” karakteriserer dette som et møte med sam- og ”den svake part” er blitt brukt som en statisk funnsvitenskapene hvor teologien må ”forholde og stereotypisert beskrivelse av enkeltmen - seg til ’erfaring’ i en ny utgave, nemlig som nesker og grupper. Dette er i seg selv kren- metodisk sikret ’empiri’”14 Hegstad utdyper kende. Hvem som er den svake part, er knyttet samtidig et normativt anliggende ved forstå- til en analyse av maktposisjon i kontekst og for- elsen av det han etter modell av van der Ven ankret i maktutøvelse og ikke maktutøver.20 Et karakteriserer som en ”intradisiplinær” tilnær- diakonifaglig perspektiv kan oppsummerende ming. Dette innebærer en prosess beskrives som forskningsarbeid basert på at en - stiller seg solidarisk med den svake part, der man integrerer konsepter, metoder og teknikker fra én vitenskap i en annen viten- - avdekker og kritiserer urett og undertryk- skaps sammenheng. Intradisiplinaritet betyr kelse, altså at teologien ikke bare nøyer seg med å - bidrar til innsikt i maktanvendelse og makt- samarbeide med andre empiriske disipliner, misbruk av relasjonell, kulturell og struk - 15 men også selv blir empirisk”. turell art, - forankrer analysene i de normene som gjel- Innenfor det praktisk-teologiske fagfeltet gene- der for kirken.21 relt har Johannes van der Ven stått sentralt i å Det er en åpenbar sammenheng i perspektivvalg utvikle metodikk og metodologi for en empirisk innen diakoniforskning og forskning ut fra et tilnærming hvor empiriens verdiladethet har frigjøringsteologisk eller feministteologisk per- vært et viktig premiss. Han knytter an til det spektiv. Både frigjøringsteologien og feminist - aristoteliske utsagnet ”hard facts do not exist” teologien representerer et oppgjør med under- når han skriver følgende: trykkelse og krenkelser. Teologisk arbeid hentet empirisk diakoniforskning og normativitet 43 fra disse perspektivene representerer viktige skapelsesberetning kan illustrere dette: Guds forankringspunkter og metodologiske perspek- utgangspunkt var skapelse ut av intet. Men tiver og er av den grunn sentrale dialogpartnere Guds forestilling om hvordan det burde være, i et diakonifaglig forskningsarbeid. Det er like- var grunnlaget for et væren: ”Da sa Gud: ’Det vel en vesensforskjell: Mens feminist- og fri - bli lys!’ Og det ble lys.” (1 Mos 1,3) I skapelsen gjøringsteologien representerer et valgt perspek- ligger det med andre ord en deskriptiv norme- tiv for forståelse av det undertrykkende, er dia- ring av hva som forstås med lys. Det ligger konien forankret i kirkens vesen. Diakoniforsk - videre en normativ vurdering av kvaliteten ved ning har dermed både ansvar for og myndighet selve skapelsen når Gud beskriver det skapte til å behandle spørsmålet om den svake parts som ”overmåte godt” (1 Mos 1,31). utsatthet uten å være avhengig av å knytte ana - Spørsmålstyper innenfor kvalitativ empirisk lysen til avgrensende teologiske perspektiv- forskning kan ifølge Ragnvald Kalleberg kate - valg.22 goriseres i tre: som konstaterende, vurderende og konstruktive.29 Konstaterende og vurderende Normativitet og empiri spørsmålsstillinger er knyttet til hva som er, og Normativ betyr det ”som utgjør en norm; som hva som burde ha vært. Med konstruktive spørs- gjelder eller innebærer vurdering”.23 Ut fra en målsstillinger menes at en etterspør hva som er samfunnsvitenskapelig kontekst beskrives det å nødvendig for å komme dit en burde ha vært stille vurderende spørsmål som samsvarende – med andre ord veien fram til en forbedret med å spørre om ”hvilken verdi en sosial realitet praksis. I Hans Skjervheim sitt oppgjør med en har. – Å besvare et vurderende spørsmål krever positivistisk forankret sosiologi angriper han at normativ argumentasjon”.24 Henriksen peker det han kaller ”faktisiteten”, kan studeres adskilt på spenningen mellom teologi hvor norma- fra normative standarder som ”det sanne, det tivitet blir tatt som en selvfølge mens religiøse gode og rette, og det vakre”.30 Han konstaterer studier ut fra et samfunnsfaglig perspektiv har at ”den positivistiske samfunnsvitenskapen har forstått seg selv ”without any traits of normative revidert menneskebiletet slik at mennesket grounding”.25 Normativitetsbegrepet må knyttes berre vert borgar av ei verd, den faktiske verda”. til de ulike dimensjonene ved forskningsarbeid, Han hevder videre at dette nettopp gjøres ved både formelle, strukturelle og materielle valg av å legitimere dette ut fra sin egen vitenskap innhold og perspektiv.26 Hans-Georg Ziebert ”i eigenskap av noko som er gyldig og fornuftig, knytter teologiens normativitet til to hovedfelt, og ikkje berre rein faktisitet”. I så måte peker ”material spheres” og ”the process of rese- han på den tilslørte normativitet i sosiologien i arch”.27 Dette innebærer at der hvor forsk- form av å legge en vurderende spørsmålsstilling ningen forankres i et materielt normativt sikte til grunn. Samtidig mangler den tradisjonelle (eksempelvis det å stille seg solidarisk med den sosial vitenskapelige tilnærmingen konstruktive svake part), så vil selve prosessen fram mot et spørsmålsstillinger, spørsmål som søker etter forskningsresultat måtte prøves på om en be - svar på hvordan man kommer til det som er svarer forskningsspørsmålene basert på kunn- ”gyldig og fornuftig”. Dette er nettopp et anlig- skap om den svake parts perspektiv, og hvilke gende PSS tar et oppgjør med. konsekvenser innholdet kan ha for vedkom- Relevante perspektiver knyttet til normativitet mendes livssituasjon. i empirisk diakonifaglig forskning kan ut fra Empiribegrepet er knyttet til praksis i den for- dette oppsummeres på følgende måte: stand at den språklig betyr ”erfaringslære”. Det - Diakonifaglig forskning forutsetter en brukes først og fremst i forskningssammen- eksplisitt normativitet hvor det normerende heng som et uttrykk for ”data skaffet ved inn- er transparent i forskningsarbeidet, både i samling eller observasjon”.28 Det empiriske er forhold til det materielle og det prosessuelle av deskriptiv art, det som ”er”. Det er likevel en innholdet.31 prosessuell sammenheng og dialektikk mellom - Det flerfaglige og intradisiplinære i diako - det normative og det deskriptive. Den bibelske niforskning utfordrer forståelsesrammene 44 empirisk diakoniforskning og normativitet

som legges til grunn i det analytiske arbei- septet phronesis. Men han ikke er alene om å det med empirisk materiale. Det norme- anvende begrepet i en metodologisk og viten- rende i dette arbeidet er først og fremst valg skapsteoretisk sammenheng. Don Browning sitt av posisjon for fortolkning av materialet ”praksis-teori-praksis”-konsept har hatt stor be - fordi dette er avgjørende for hvilke perspek- tydning for forståelsen av empirisk forskning tiver materialet analyseres ut fra innen teologien i nyere tid. Hos Browning står - Spørsmålet om normativitet vil i tillegg det aristoteliske begrepet phronesis sentralt for kunne prøves på i hvilken grad forsknings- å beskrive hva en ønsker å oppnå i den forsk- spørsmålene innbefatter konstruktive spørs- ningsprosessen han beskriver.37 Browning har, målsstillinger, hva som er premisser for å sammen med Kjell Nordstokke, vært metodolo- komme dit hvor en burde komme. giske normgiver til svært mye av det diakoni - - Et diakonifaglig perspektiv vil ha som sikte å faglige forskningsarbeidet i norsk kontekst. forbedre praksis, og som av den grunn for- Brownings konsept for teologisk arbeid brøt utsetter konstruktive spørsmål. med en tradisjonell forståelse av teologi som en bevegelse fra teori til praksis. Han presenterer Phronesis i forskningssammenheng sin tilnærming på følgende måte: Phronesis er sammen med techné de begrepene The view I propose goes from practice to Aristoteles karakteriserer som praktisk kunn- theory and back to practice. Or more 32 skap. Techné er kunnskapsforståelse som kan accurately, it goes from present theory-laden knyttes til utøvelse innenfor kunst og håndverk practice to a retrieval of normative theory- og basert på en instrumentell rasjonalitet. laden practice to the creation of more critically held theory-laden practices.38 Phronesis er nært knyttet til etikk basert på en praktisk verdirasjonalitet og er karakterisert som pragmatisk, kontekstavhengig og handlings- Brownings konsept forankrer teologien i orientert.33 Aristoteles beskriver selv sitt begrep praksis. Samtidig understreker han at praksis er på følgende måte: ”teoriladet”, og omtaler samtidig teori som norma tiv teoriladet praksis. Det understreker We may grasp the nature of prudence [phronesis] if we consider what sort of people det sammenvevde og dialektiske i forholdet we call prudent… prudence cannot be science mellom teori og praksis. Kjell Nordstokke har or art, not science [episteme] because what ikke eksplisitt knyttet sin modell for diakoni - can be done is a variable (it may be done in vitenskapelig arbeid til phronesis-begrepet, men variable way, or not done at all), and not art [techné] because action and production are anvender en tilsvarende prosessuell modell som generically different… What remains, then, is Browning: En undersøkelse av diakonal praksis that it is a true state, reasoned, and capable of i gitt kontekst danner grunnlaget for en be - action with regard to things that are good or dømmelse fundert på teologisk og empirisk bad for man.34 kunnskap sammen med diakonal teori. Dette er grunnlag for å søke etter en metodologi for for- Livsvisdom som inkluderer en kompetanse til å bedret praksis.39 handle, mener jeg er det nærmeste vi kommer I likhet med Browning anvender også Hans- en norsk oversettelse av begrepet.35 Phronesis Georg Gadamer phronesis som et viktig begrep i kan ikke uten videre skilles fra personen, fordi sin hermeneutiske filosofi. Ifølge Joseph Dunne den er en internalisert kunnskap som preger sier han at phronesis kanskje er “the funda - handling og væren. Det er en verdibasert kunn- mental form of experience compared with skap samtidig som den ikke kan skjematiseres i which all other experience represents dena - et verdisystem. Den preges tvert imot av ”the turing”.40 Gadamers anvendelse av den herme- greatest degree of flexibility, openness, and neutiske sirkel kan tydeliggjøre begrepets rolle improvisation”.36 som forankringspunkt i en hermeneutisk pro- Flyvbjergs ”Phronetic Social Science” bygger sess. Han beskriver den hermeneutiske sirkelen som nevnt på det aristoteliske kunnskapskon- på følgende måte:       

empirisk diakoniforskning og normativitet 45

”being with” er erkjennelsen av å være sammen The circle, then, is not formal in nature. It is neither subjective nor objective; but describes (zusammensein) uten at dette nødvendigvis understanding as the interplay of the move- innebærer noe ansvar for den andres ve og vel, ment of tradition and the movement of the mens ”being for” innebærer ”the appeal of the 41 interpreter. 45 other to take responsibility”. ”Being for” sam- svarer da med den normativitet som kjenne - Sirkelen kan visualiseres på følgende måte:42 tegner et diakonifaglig perspektiv slik det er be -

skrevet tidligere i artikkelen.  Van der Ven utdyper tre aspekter ved phronesis-   begrepet med bakgrunn i Ricoeur sin modell. Det første er understreking av det situasjons -  betingede. Visdom innebærer en dømmekraft   som springer ut av det unike ved den situa- sjonen som analyseres og fortolkes. Det andre aspektet er å være bevisst på den moralske  plurali tet som kjennetegner verdivalg i kom -

plekse samspill innen relasjoner og systemer. Denne tenkningen synliggjør et viktig poeng Det kan betegnes som en hellig usikkerhet hvor knyttet til forholdet mellom normativitet og tvilen på om en har gjort en rett analyse og for- empiri, nemlig at den dialektiske bevegelsen tolkning av situasjonen, gis autoritet. Det tredje

mellom praksis og teori og mellom erfaring og aspektet er at denne tvilen likevel ikke fører til tradisjon skal bidra til å utvikle en internalisert beslutningsvegring ”after weighing all the rele- handlingskompetent livsvisdom. Innenfor det vant aspects and carefully weighing the conse- diakonale forskningsfelt kjennetegnes dette av quences”. 46 Dette innebærer imidlertid at be - en prosess hvor en forholder seg til ”present slut ninger fortrinnsvis skjer i dialog med andre theory-laden practice” og ”normative theory- fordi ”the phronimos is not necessarily one indi-

laden practice” slik at dette bidrar til å skape vidual alone”.47 ”theory-laden practice” i samsvar med en dia - konifaglig normativitet. Maktforståelse – i lys av Michel Foucault Johannes A. van der Ven beskriver Ricoeur sin Bertrand Russel skal ha sagt: ”The fundamental trefasemodell på en måte som er svært relevant i concept in social science is Power, in the same drøfting av phronesis anvendt i empirisk diakoni- sense in which Energy is the fundamental

forskning. Ricoeur sin modell i forståelse av concept in physics”.48 Michel Foucault går enda normativitet er basert på det gode (som vi også et skritt lenger ved å karakterisere makt som finner igjen hos Aristoteles), det rette og det allestedsnærværende: ”Makten er overalt. Det  vise. I denne modellen har ”the good primacy skyldes ikke at den omfatter alt, det skyldes at over the right, because it is embedded in the den kommer alle steder fra”.49 Det maktfrie community in which we live, the tradition from samspill finnes ikke. Foucault ønsket ikke be - which we are fed, the context by which we are nevnelsen ”maktteoretiker” fordi han hevdet at shaped”.43 En foredling av dialektikken mellom han ikke hadde noen teori om makt. Makten det gode og det rette er knyttet til det tredje krite- kan ikke karakteriseres eller kategoriseres. Det riet, “the wise, which refers to practical-moral er en utøvelse og ikke noe som person eller wisdom, moral wisdom in situation”.44 Van der institusjon besitter i seg selv:50 Ven peker på at Ricoeur sin anvendelse av det Makten er ikke en institusjon, og den er ikke phronetiske perspektivet er forankret i fortolk- struktur, den er ikke en bestemt styrke som ning av selvet, og hvor van der Ven anvender bestemte personer skulle være utstyrt med: Emanuel Levinás sin distinksjon mellom ”being Den er navnet man setter på en kompleks with” og ”being for” den andre. Det tydeliggjør strategisk situasjon i et gitt samfunn.51 et posisjonsvalg i møte med den andre, hvor 46 empirisk diakoniforskning og normativitet

Denne maktforståelsen setter fokus på det rela- hverandre kunnskap og makt, sannhet sjonelle samspill, enten det er på person- eller og makt og rasjonalitet og makt. Makt institusjonsnivå. Den fastholder samtidig at produserer kunnskap, og kunnskap produ- makt utøvelsen også må ses i lys av strukturelle serer makt. trekk. Poenget er likevel at makten framstår 5. Det sentrale spørsmålet er hvordan makt først og fremst i utøvelsen og ikke som en karak- blir utøvd, og ikke bare hvem som har teristikk ved utøveren eller strukturen. Det makt, og hvorfor vedkommende har det. grunn leggende spørsmålet er dermed ikke Fokus er på prosess og strukturer. hvem som utøver makt, men hvordan makt ut - 6. Makt studeres på grunnlag av de enkle øves. og nærliggende spørsmål, det nærværende Foucault sin norm for utvikling av sin makt- og erfaringsbaserte (empiriske) og ikke analyse er et uttrykt ønske om å utfordre “every primært på grunnlag av de store og over- abuse of power whoever the author, whoever the ordnede spørsmålene. victim” ut fra en forståelse av at et oppgjør med dette er frihetsskapende.52 Van der Ven kon - PSS som metodologisk tilnærming til kretiserer denne forståelsen til det han kaller diakonivitenskapelig arbeid - drøfting ”the dissymmetry of violence, which may be Følgende er et forsøk på å oppsummere og an - understood in terms of the distinction between vende behandlingen av diakoni og normativet, ’power-to-do” and ’power-over’”.53 Foucault sin phronesis-begrepet og maktforståelse til å re - beveggrunn står med andre ord nær til den nor- flektere over diakonivitenskapelig arbeid sett i mativitet for diakonifaglig forskning, som er be- lys av PSS som metodologisk tilnærming. skrevet innledningsvis. Dette har i seg selv ingen avgjørende betydning for om hans makt- Hvor går vi? forståelse kan anvendes som et metodologisk Diakoniforskning i norsk sammenheng er i en grep i diakonifaglig arbeid, men det forsterker nybrottsfase – på samme måten som empirisk grunnene til å reflektere videre over mulig - teologisk forskning. Dette utfordrer til en gjen - hetene for dette. nom tenkning av hvilke metodologiske perspek- Flyvbjerg oppsummerer det han mener er det tiver som skal prege denne typen forskning. beste fra flere maktperspektivgivere (Friedrich Så langt har Browning og Nordstokke vært Nietzsche, Michel Foucault, Robert Dahl, Max pregende på mye av den diakonifaglige forsk- Weber), og som samsvarer med denne grunn- ningen som har funnet sted. Nordstokke er den leggende tenkning om makt.54 Følgende be - første professor innen diakoni i Norge og har arbeidede og fornorskede form mener jeg gir vært sentral i den akademiske oppbyggingen av et godt grunnlag for å drøfte en maktanalytisk diakonivitenskapen i vårt land. Hans doktor- tilnærming til empirisk forskning innen det gradsavhandling var en studie i frigjøringsteo - diakonifaglige området: logien, og dette har vært grunnlaget for hans 1. Makt forstås som noe produktivt og posi- praksisnære, relevante og anvendbare modell tivt, og ikke bare som begrensende og for hvordan en kan designe et forskningspro- nega tiv. sjekt. Browning sin modell baserer seg på at all 2. Makt ses på som et nettverk av allesteds- teologi er praktisk teologi, og i så måte må ta nærværende relasjoner, og ikke bare lokali- utgangspunkt i praksis. Dette er en viktig grunn sert til sentra eller institusjoner, eller noe til at også hans perspektiv er svært nærliggende som man kan besitte. ut fra et diakonifaglig fokus. Både Brownings og 3. Maktkonseptet ses på som ultradynamisk: Nordstokkes forståelse av praksisnærhet i et Makt er noe som en stadig tilegner seg forskningsarbeid forutsetter også anvendelse av og utøver i en vedvarende bevegelse knyttet et flerfaglig perspektiv i samsvar med diakoni - til relasjoner gjennom styrke, taktikk og fagets kjennetegn. strategi. Hva har så PSS å tilføre? For det første vil PSS 4. Det er analytisk ikke mulig å skille fra etter min mening ikke være en metodologisk empirisk diakoniforskning og normativitet 47 overbygning som forringer eller står i mot- en distanse som grunnlag for en åpen og kritisk setning til Browning og Nordstokke. En ”phro- refleksjon. Disse posisjonene er gjensidig av - netisk” tilnærming er allerede identifisert som hengige av hverandre. Det er nettopp dette en del av Brownings grunnlagstenkning. Jeg vil poenget phronesis kan og bør ivareta. For tolk - også hevde at Nordstokkes modell kan knyttes ningen er en drøfting av det empiriske materiale til en ”phronetisk” kunnskapsforståelse: Mo del- i dialog med ulike teoretiske perspektiver – både len er basert på praksis som både inngang og for å anvende relevante teoretiske perspektiver utgang av prosessen, samt vektlegger en flerfag- på materialet og for å utvikle ny praksis. lig tilnærming og kontekstavhengighet. Dette er Phronesis er i den forstand en kunnskapsforstå- elementer som er gjenkjennbare i phronesis. PSS else som skal bidra til å skape et nødvendig vil imidlertid tilføre en rikere metodologisk til- spenningsforhold mellom nærhet og distanse. nærming. Dette har sammenheng med at det Charles Taylor beskriver dette på følgende måte: har et tydelig og eksplisitt maktanalytisk ele- Empathy may certainly be useful in coming to ment i metodologien, noe som mangler i de to have the understanding we seek, but it is not andre. Det maktteoretiske perspektivet er basert what understanding consist in. Science is a på en dynamisk og relasjonell forståelse av form of discourse, and what we want is an makt. Det har som mål å identifisere maktut - account which set out the significance of 56 øvelse mer enn maktutøveren. Dermed er fokus action and situation. på hva maktanvendelsen skaper og reflekterer, mer enn på en statisk forståelse av hvor makten Phronesis-posisjonen sammen med en maktana- plasseres. Utfordringen i et både frigjørings- og lytisk tilnærming kan bidra til en selverkjen- feministteologisk perspektiv er nettopp at det er nende empati hvor forskerens subjektivitet og basert på identifikasjon av maktutøveren (som maktposisjon plasseres tilgjengelig som grunn- person og instans) mer enn på maktutøvelsen lag for de presenterte forskningsresultatene. som skjer begge veier i det relasjonelle sam - ”Understanding is inseparable from criticism, spillet. but this in turn is inseparable from self-criti- I diakonifaglig forskning forutsettes det et cism,” er Taylors måte å uttrykke noe av det normativt utgangspunkt for hva som kjenne - samme på.57 tegner god maktutøvelse, nemlig at det skaper eller bidrar til frihet for den svake part i et sam- Hvem vinner og hvem taper sett ut fra spill. Diakonifaglig forskning er i den forstand hvilke maktmekanismer? basert på ”doing theology from below”, som Utfordringen ved en metodologi som vektlegger blant annet innebærer ”a prefential option for maktanalyse (i Foucault sitt konsept), er at den the poor”.55 Det er med andre ord ikke bare et tydeliggjør at maktanvendelse er innvevd både i valg av et tematisk fokus, men også av perspek- egen og andres forskning og i kunnskaps- tiv. Perspektivet gjør det nødvendig å anvende produksjon. Definisjonsmakten har alltid vært maktanalyse i forskningsarbeidet fordi det knyttet til den mektiges domene, og endring av makt asymmetriske er grunnlaget for status som strukturer både på mikro- og makronivå kan svak, som fattig eller som krenket. ikke isoleres fra maktutøvelse og endring av Empirisk diakoniforskning synes å være av - dominans. Dette utfordrer et grunntrekk ved hengig av en empatisk nærhet til den svake den gjengse forståelse av forskning, nemlig at parts anliggende. Et slikt utgangspunkt kan til- den skal være fri – som om den evnet å være fri. synelatende stå i spenning til et forskningsmes- En metodologi som eksplisitt tar dette med, vil sig ideal om nødvendig distanse for å etablere først og fremst utfordre de kreftene som tilslører en forståelse basert på kritisk og teoretisk reflek- maktens betydning og rolle. sjon. Denne spenningen er en del av diakoni- Diakonifaglig fokus er på den svake part, den forskningens normative utfordring. Empati marginaliserte, den undertrykte, den krenkede. innebærer både nærhet som gir innsikt i den Det innebærer at forskning som tar maktper- andres livsbetingelser og opplevelse, men også spektivet på alvor, vil kunne skape uro og kon- 48 empirisk diakoniforskning og normativitet flikt fordi det utfordrer maktmekanismer som epistemé som kunnskapsforståelse. Dreiningen nettopp krenker og undertrykker. Det utfordrer også innen teologien mot en sterkere vekt - også stereotype forestillinger om hvem som er legging på empirisk forskning vil høyst sann- svak og sterk, og selve forestillingens skytter- synlig utfordre dette perspektivet og i beste fall graveffekt. En kontinuerlig analyse av maktens gi en fruktbar dialog innenfor det vitenskaps - dynamikk med fokus på utøvelse mer enn ut- teoretiske og metodologiske feltet diakoniforsk- øver, er langt mer konstruktiv. ningen befinner seg i. Diakoniens funksjon er i så måte å være et Fokuset på maktperspektivet innebærer ikke å uromoment både innad i kirken og i kirkens for- gjøre taperen til vinner, men til å myndiggjøre hold til samfunnet for øvrig om vi baserer den den svake part slik at dette perspektivet blir gitt på Raun Iversens definisjon av diakoni som legitimitet og grunnlag for dialog i det sam - ”efterfølgelsens praksis”. Diakonifaglig forsk- spillet som skjer både relasjonelt og institu - ning skal også ivareta dette anliggendet. Den sjonelt knyttet til handling, struktur og system. tapende part vil være et forskningsmiljø og en Foucault begrunnet sitt maktanalytiske perspek- kirke som er basert på harmoniserende idealer, tiv med at et oppgjør med enhver form for kren- og hvor motsetninger og konflikt er til for å kelse var en frigjørende bevegelse. Myndig - dempes. En metodologi som forankres i phrone- gjøring av den krenkede vil derfor være en sis, gir mulighet for å gjøre forskning ut fra målestokk på hvilken praksis som er tjenlig. pragmatiske og kontekstavhengige premisser. Men denne praksis må samtidig fastholde en Samtidig kan det være behov for en utdyping av hver aktør sin verdi og verdighet – skapt i Guds hvordan dette står i forhold til kirkens uni - bilde – enten vedkommende identifiseres som versale og allmenne oppdrag og innhold både på den som krenker, eller den som blir krenket. makronivå og knyttet til det enkelte forsknings- Den frigjørende bevegelsen er en bevegelse mot prosjekt. verdiggjøring av et hvert menneske til å være den som han eller hun er skapt til å være. Er dette ønskelig? Normering (på makronivå) må forankres i Oppsummering og konklusjon diakoniens egen normativitet. Diakoni forstås Noen oppsummerende (og foreløpige) konklu- som ”evangeliet i handling”58 og er betegnet sjoner om hva som burde ligge til grunn for som ”etterfølgelsens praksis”59. ”Det ønskelige” diakonifaglig forskning er at: må derfor måles ut fra en teologisk refleksjon - Empirisk diakoniforskning er bærer av en over evangeliets handlingsaspekt sett i lys av hva grunnleggende normativitet i den forstand etterfølgelse av Jesus Kristus innebærer, nemlig at den i solidaritet med den svake part har ”whether this practice can be understood as par- som mål å bidra til å avdekke og kritisere ticipating in God’s act in and for the world”.60 krenkende og undertrykkende forhold, og Spørsmålet anvendt i et forskningsprosjekt hvor analysene forankres i de normene som (mikro nivå) må ha samme utgangspunkt, men gjelder for kirken. må da både kontekstualiseres, og ikke minst - Forskningen må baseres på en metodologi avklares i dialog med den og dem som represen- som forvalter dialektikken mellom det de - terer det posisjonsvalget prosjektet har valgt. skriptive og det normative slik at den produ- Samtidig er det nødvendig å ha en kritisk-reflek- serer et grunnlag for forbedret praksis. siv holdning til hvordan egen maktposisjon som - Forskningen skal anvende spenningen forsker kan virke inn på forståelse, og til makt- mellom en empatisk nærhet til den svakes dynamikken som kan endre på maktposisjoner i posisjon og den distansen som en teori - samspillet. fundert kontekstualisering forutsetter. Dette er grunnlaget for å utvikle en handlings- Hva burde bli gjort? kompetent livsvisdom (”phronesis”) som PSS utfordrer et tradisjonelt vitenskapsteoretisk gir grunnlag for å avdekke undertrykkende perspektiv, nemlig at vitenskap er forankret i makt mekanismer og å styrke verdiggjøren - empirisk diakoniforskning og normativitet 49

de maktbruk. på hvordan dette kan skje. Svaret må sam- Anvendelse av PSS i praksis innen diakonifaglig tidig være forankret i et menneskesyn som empirisk forskning vil være det beste grunnlag fastholder en hver aktør sin verdi og ver- for å vurdere om denne metodologien bidrar til dighet – skapt i Guds bilde – enten ved- å oppfylle disse kriteriene. Til grunn for en slik kommende identifiseres som den som utprøving kan en tydeliggjøring av hvordan krenker, eller den som blir krenket. spørsmålene i PSS-metodikken kan anvendes i et diakonifaglig forskningsprosjekt.. Følgende er Litteratur et bidrag til dette: Ballard, Paul og John Pritchard: Practical Theology in Action. Christian Thinking in the Service of Church and Society. 1. Hvor går vi? Spørsmålets ”vi” må basere London: SPCK, 2006. seg på at forskeren har en posisjon som Bontekoe, Ronald: Dimensions of the Hermeneutical Circle. New York: Humanity Books, 2000. står nær den som til enhver tid er den Browning, Don S.: A fundamental Practical Theology. svake part i den sammenhengen under- Descriptive and Strategic Proposals. Minneapolis: Fortress søkelsen skjer, og gir dette perspektivet Press, 1996. Dunne, Joseph: Back to the Rough Ground. Practical judgment gyldig het. Dette forutsetter en kontinuerlig and the lure of technique. Notre Dame: University of Notre analyse av hvem som representerer den Dame Press, 1997. Engelstad, Fredrik m.fl.: Samfunn og vitenskap. Sam funns - svake part i den dynamiske bevegelsen fagenes fremvekst, oppgaver og arbeidsmåter. Oslo: Ad som maktforståelsen er basert på. Notam Gyldendal, 1999. Flyvbjerg, Bent: Making Social Science Matter. Why social 2. Hvem vinner og hvem taper sett ut fra hvilke inquiry fails and how it can succeed again. Cambridge: maktmekanismer? Maktforståelsen forut - Cambridge University Press, 2001. set ter at dynamikken i maktposisjoner til Flyvbjerg, Bengt, Todd Landman, Sanford Schram (ed): Real Social Science. Applied phronesis. Cambridge: Cambridge enhver tid legges til grunn for analysen. Et University Press, 2012. diakonifaglig perspektiv innebærer at den Foucault, Michel: Seksualitetens historie I. Viljen til viten. Oslo: Pax Forlag, 1999. svake parts stemme skal gis myndighet og Foss, Øivind: Kirkens diakoni: i bibelteologisk, historisk og etisk gyldighet. Nettopp det dynamiske og rela- belysning. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 1992. sjonelle i Foucault sin maktforståelse ut - Gadamer, Hans-Georg: Truth and Method. London: Continuum, 2004. fordrer til en stadig refleksjon over hvem Hegstad, Harald: ”Normativity and empirical data in practi- som er den svake og sterke part. cal theology”. I Difficult Normativy. Normative Dimensions in Research on Religion and Theology redigert av Jan-Olav 3. Er dette ønskelig? ”Det ønskelige” måles ut Henriksen. Frankfurt am Main: Peter Lang GmbH, 2011. fra en teologisk refleksjon over evangeliets Hegstad, Harald: ”Praktisk teologi som empirisk teologi. handlingsaspekt sett i lys av hva etter - Forholdet mellom teologi og empiri hos Johannes A. van der Ven. I Halvårsskrift for Praktisk Teologi 2/1998. følgelse av Jesus Kristus innebærer. I forsk- Henriksen, Jan-Olav (ed): Difficult Normativy. Normative ningsprosjektet må dette kontekstualiseres Dimensions in Research on Religion and Theology. Frank - furt am Main: Peter Lang GmbH, 2011. og avklares i dialog med den og dem som Henriksen, Jan-Olav: “Normative dimensions in empirical representerer det posisjonsvalget prosjek- research on religion, values and society, I Difficult Normativy. Normative Dimensions in Research on Religion tet har valgt, og begrunnet i teologisk and Theology redigert av Jan-Olav Henriksen. Frankfurt refleksjon over hva det er å være men- am Main: Peter Lang GmbH, 2011. neske, og hva det er å være kirke. Egen Kalleberg, Ragnvald: ”Forskningsopplegget og samfunns - forskningens dobbeltdialog”. I Kvalitative metoder i sam- maktposisjon som forsker og den makt - funnsforskning redigert av Harriet Holter og Ragnvald dynamikken som kan endre på maktposi- Kalleberg. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Kleiven, Tormod: Intimitetsgrenser og tillitsmakt. Kirke sam - sjoner i samspillet, vil måtte vurderes for å funns bruk av retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser besvare spørsmålet om hva som er ønske- sett i lys av et diakonifaglig perspektiv. Oslo: PhD-avhand- lig. ling i teologi ved MF, 2008. Nordstokke, Kjell: ”Diakonivitenskapens teoretiske ramme”. 4. Hva burde bli gjort? Myndiggjøring av den I Diakonos nr, 6 og 7 – 1999. svake part skal gis legitimitet og være Pettersen, Roar C.: Problemet først: Problembasert læring som pedagogisk idé og strategi. Oslo: Tano Aschehoug, 1997. grunnlag for dialog i det samspillet som Raun Iversen, Hans: Praktisk teologi. Frederiksberg: Forlaget skjer både relasjonelt og institusjonelt ANIS, 2004. knyttet til handling, struktur og system. Skjervheim, Hans: Deltakar eller tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug & Co, 1996. Spørsmålet om ny praksis må basere seg Taylor, Charles: Philosophy and the Human Sciences. Philo - 50 empirisk diakoniforskning og normativitet

sophi cal Papers 2. Cambridge: Cambridge University 22 Et eksempel både på sammenheng og vesensforskjell er Press, 1999. nærmere beskrevet i Kleiven, Intimitetsgrenser og tillits- Van der Ven, Johannes A.: ”An Empirical or A Normative makt, 266–270. Approach to Practical-theological Research? A false 23 Fremmedord – blå ordbok. Dilemma. I Normativity and Empirical Research in 24 Engelstad mfl, Samfunn og vitenskap, 107. Theology redigert av Johannes van der Ven og Michael 25 Henriksen (ed.), Difficult Normativity, 12. Scherer-Rath. Brill: Empirical Studies in Theology vol 10, 26 Henriksen gir en gjennomgang av noen perspektiver 2004. som synliggjør noen sentrale dimensjoner ved normati- Van der Ven, Johannes: Formation of the Moral Self. Grand vitet innen teologisk forskning; Ibid. Rapids/Cambridge: William B. Eerdmans Publishing 27 Ziebertz, ”Empirical Methodology and Normativity”, Company, 1998. 289. Ziebertz, Hans Georg”Empirical: Methodology and Norma - 28 Fremmedord – blå ordbok. tivity”. I Normativity and Empirical Research in Theology 29 Kalleberg, ”Forskningsopplegget og samfunnsforsk - redigert av Johannes van der Ven og Michael Scherer- ningens dobbeltdialog”, 38. Han anvender også de Rath. Brill: Empirical Studies in Theology vol 10, 2004. samme tre kategoriene for å behandle ulike former for forskningsopplegg; 50–55. 30 Skjervheim, Deltakar eller tilskodar og andre essays, 203. 31 Henriksen, ”Normative dimensions in empirical re - Noter search on religion, values and society”, 25. 1 Sanford Schram hevder at “Phronetisk sosialvitenskap” 32 Empisteme er Ifølge Aristoteles den teoretiske og viten- (eller ”Phronetic Social Science”) i dag er en etablert skapsbaserte kunnskap som er universell og kontekst - term på grunnlag av Flyvbjergs presentasjon; Flyvbjerg uavhengig, og basert på en analytisk rasjonalitet. m.fl., Real Social Science, 16. 33 Flyvbjerg, Making Social Science Matter, 57. 2 Flyvbjerg, Making Social Science Matter, 102. 34 Ibid., 56. 3 Dreyfus-modellen er hentet fra Hubert and Stuart 35 Praktisk visdom, kyndighet, handlingsklokskap og Dreyfus, Mind of Machine. Den baseres på fem nivåer i skjønn er andre forsøk på å oversette phronesis; se Pet ter - menneskets læringsprosess: (1) Novice, (2), Advanced sen, Problemet først, 204. beginner, (3) Competent perfomer, (4) Proficient per - 36 Dunne, Back to the Rough Ground, 245. former og (5) Expert; jf Flyvbjerg, Making Social Science 37 Ibid., 34–54. Matter, 10. 38 Browning, A Fundamental Practical Theology, 7. 4 Ibid., 21. 39 Nordstokke anvender den frigjøringsteologiske modellen 5 Henriksen, ”Normative dimensions in empirical re - ”Se-bedømme-handle” i sin presentasjon. Modellen er search on religion, values and society”, 25. nærmere beskrevet i Nordstokke, ”Diakonivitenskapens 6 Ibid., 60. teoretiske utgangspunkt”, jf også presentasjon i Kleiven, 7 Ibid., 131. Intimitetsgrenser og tillitsmakt, 66–69. 8 Flyvbjerg m. fl., Real Social Science, 18–19. 40 Dunne Back to the Rough Ground, 127. 9 Ibid., 25. 41 Gadamer, Truth and Method, 293. 10 Jan-Olav Henriksen beskriver hvordan empirisk forsk - 42 Bontekoe, Dimensions of the Hermeneutic Circle, 114. nings arbeid først har blitt en naturlig del av det teo - Illustrasjonen svarer også til sentrale anliggender i logiske forskningsfeltet i løpet av de siste 20-30 årene; Brownings hermeneutiske teologi. Henriksen (ed.), Difficult Normativity, 11. 43 Van der Ven, Formation of the Moral Self, 9. 11 Samtidig vil anvendelsen av PSS som nettopp er hentet 44 Ibid. fra en annen fagdisiplin, også utfordre normativitetens 45 Ibid., 157. plass og funksjon innen diakoniforskning i den alterna- 46 Ibid., 172. tive betydningen. 47 Ibid.; Van der Ven siterer Ricoeur . 12 Hegstad, ”Normativity and empirical data in practical 48 Flyvbjerg, Making Social Science Matter, 88. theology”, 77. 49 Foucault, Seksualitetens historie I, 104. 13 Foss, Kirkens diakoni, 200. 50 Flyvbjerg m.fl., Real Social Science, 117, jf Foucault, 14 Hegstad, ”Praktisk teologi som empirisk teologi”, 16. Disipline and Punish (New York: Vintage Books, 1979), 15 Hegstad, ”Praktisk teologi som empirisk teologi”, 19. 26. Se også Hegstad, ”Normativity and empirical data in 51 Foucault, Seksualitetens historie I. Viljen til viten, 104. practical theology”, 84. De øvrige tilnærmingsformene 52 Flyvbjerg, Making Social Science Matter, 100. van der Ven også behandler er en monodisiplinær, multi- 53 Van der Ven, Formation of the Moral Self, 162. disiplinær og interdisiplinær tilnærming; Van der Ven, 54 Flyvbjerg, Making Social Science Matter, 131–132. Practical Theology, 89–112. 55 Ballard, Practical Theology in Action, 89. 16 Van der Ven, ”An empirical or a normative approach”, 56 Taylor, Philosophy and Social Sciences, 117. 104. Også dette sitatet er forankret i sitat av Aristoteles. 57 Ibid., 131. 17 Ibid., 106. 58 Kirkerådet, Plan for diakoni. 18 Raun Iversen, Praktisk teologi, 161. 59 Raun Iversen, Praktisk teologi, 61. 19 Ibid. 60 Hegstad, ”Normativity and empirical data in practical 20 Dette blir tydeliggjort i presentasjonen av Foucault sin theology”, 82. maktforståelse senere i artikkelen. 21 Kleiven, Intimitetsgrenser og tillitsmakt, 63. En grundigere behandling av innholdet i et diakonifaglig perspektiv er gitt denne avhandlingen; 54–63. empirisk diakoniforskning og normativitet 51

Sammendrag Artikkelen legger til grunn at empirisk diakoniforskning er bærer av en grunnleggende normati- vitet. Denne normativitet er basert på solidaritet med den svake part, hvor en analytisk tilnærming forankres i kirkens normer. En metodologisk tilnærming drøftes på grunnlag av dette, fundert på det aristoteliske begrepet ”phronesis” (oversatt til ”livsvisdom som inkluderer handlingskompe- tanse”), Michel Foucault sin maktforståelse og med basis i en anerkjent forståelse av sosialviten - skapelig forskning kalt ”Phronetic Social Science” (PSS). Artikkelen drøfter om og hvordan denne metodologien kan anvendes som grunnlag for empirisk diakoniforskning.

Tormod Kleiven, forskningssjef ved Diakonova Adresse: 1950 RØMSKOG [email protected] 52 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

Hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? Soknepresters lederroller mellom styring og ledelse

STEPHEN SIRRIS, PROSTIPREST/FØRSTELEKTOR [email protected]

I. Innledning lysen er at ledelsesdimensjonen kan minimali- Hva særpreger sokneprester som ledere? seres eller maksimaliseres, men ikke fjernes fra Hvordan forstår sokneprester egne lederroller? prestetjenesten. Artikkelen viser hvordan et ut - Denne artikkelen er en ledelsesfaglig tilnær- valg sokneprester forstår ledelse som integrert i ming til prestetjenesten og presenterer funn fra presterollen. Denne ledelsen har viktige inte - en intervjuundersøkelse av fire sokneprester grerende funksjoner i lokalmenigheten som bi - (Sirris 2013).1 Informantene uttrykker et spekter drar til helhet og sammenheng i organisa - av erfaringer og tanker omkring prestetjenesten sjonen. og ledelse: Funnene drøftes i lys av skjelningen mellom styring og ledelse. Distinksjonen klargjøres teo - Som prest kan du nesten ikke unnslippe et lederansvar i alt du gjør. Det er et aspekt ved retisk før den anvendes på soknepresters ledel- nesten alt i prestetjenesten. Det er nesten sesforståelse. Begrepene er veletablerte innen- ingen ting som skjer i kirken, du kan trekke for organisasjons- og ledelsesfaget2 og en nøk- deg tilbake fra og si: Dette angår ikke meg. kel til feltet prest og ledelse. Begrepsparet tyde- (Kristian) liggjør forholdet mellom formelle og uformelle Det er andre som er veldig tydelige på hva sider ved ledelse og at sokneprester mangler som er deres oppgaver. De ser på seg selv som lederstilling med arbeidsgiveransvar, men like- ledere. Når de fyller den rollen de har fått, er vel ivaretar mangfoldige lederroller. Perspek tiv - det ikke så mye igjen til meg, unntatt det som er igjen – det uformelle. (Liv) ene uttrykker også noe om autoritetsforhold og soknepresters syn på egen legitimitet som leder Gjelder ledelse helheten, eller er den en rest? i forhold til annen ledelse i menigheten. Fun - Sitatene viser fleksibiliteten i utformingen av nene viser dermed særpreg ved soknepresters presters lederroller. Det er mange måter å være ledelse. Sokneprestene utøver ledelse med stor prest og leder på. Et hovedsynspunkt ut fra ana- naturlighet, men er påfallende varsomme i om - hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 53 talen av egen ledelse. De avgrenser seg mot for teoretisk refleksjon, men praksissiden er lite styringsroller og administrasjon, men utøver utforsket. Empirisk forskning omkring prester likevel betydelig innflytelse. Ledelsen er åpen- har vært arbeidsmiljøundersøkelser, samt noen bart ønsket av stab og frivillige og bidrar vesent- få lederstudier.4 Observasjons- og intervju - lig til helhet og sammenheng i lokalmenig - studier av Den norske kirkes prester som ledere heten. Sokneprestene leder gjennom pastorale finnes knapt. Vi har derfor liten evidensbasert aktiviteter, i rådsarbeid og i samarbeid med kunnskap om presters ledelse slik den faktisk kollegaer og frivillige. Intervjupersonene viser utfolder seg. Ledelsesforskning bidrar mer kon- trygghet i formelle lederroller, men uttrykker struktivt enn meningsutvekslinger og profe- usik kerhet omkring uformelle lederroller. Un - sjonskamper til bevisstgjøring omkring presten dersøkelsen påviser behovet for tydeliggjøring som leder og forbedret praksis. av mandat og lederroller i lokalmenigheten, og Det er paradoksalt at Den norske kirke i liten større bevissthet om styring og ledelse i egen grad har utviklet eller nyttiggjort seg ledelses- praksis. faget siden Tjenesteordning for menighets - prester § 10 understreker ledelsesdimensjon ved Bakgrunn og relevans prestetjenesten: ”I forvaltningen av Ord og sak - I en brytningstid for kirken aktualiseres spørs- rament utøver alle menighetsprester et pastoralt mål om ledelse. Fra å være eneste heltidsansatt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig og tradisjonell leder i lokalmenigheten har ledelse i og av menigheten.” Likevel er forholdet sokne prester forholdt seg til fremveksten av mellom prest og ledelse lite innholdsbestemt. rådsstruktur og nye yrkesgrupper. Kirken har Metaforen pastoral ledelse er ikke begrepsmessig gjennom lovreguleringer utviklet seg som orga- avklart, og det er heller ikke denne artikkelens nisasjon og blitt mer lik andre institusjoner i hensikt. I stedet brukes ledelsesfaglig termino- samfunnet (Askeland 2012). Dermed er ledelse logi på et empirisk materiale. For soknepresters blitt viktigere. Utviklingen har gått fra faglig ledelse er ikke bare åndelig. Intervjupersonene selv stendig styring til organisatorisk styring. knytter ledelse til ansvar og oppgaver og bruker Kirken er en profesjonell virksomhet, sammen- selvbetegnelser som rollemodell, forbilde og vei- lignbar med skole og helsevesen. Profesjonene i leder.5 kirken har skapt seg et rom ved siden av preste- tjenesten. Kirkelig ansatte deler flere trekk med Metode og utvalg kunnskapsmedarbeidere: høy utdannelse, faglig Ledelse i praksis omhandler hvordan ledelse kompetanse, motivasjon, profesjonsidentitet og utøves, og hvordan rollene utformes i arbeids- begrenset behov for kontroll og styring (Hougs - hverdagen. Undersøkelsen av ledelsesutfoldelse næs 2003). Høy motivasjon og en forståelse av er et nødvendig element som supplerer aktø- arbeidet som tjeneste og kall utfordres hvis den renes intensjoner i arbeidskonteksten. Metode - møtes med styrende lederatferd. Dette skulle valget betinges av at materialet kun er tilgjenge- tilsi at ledelse etterspørres mer enn styring, også lig gjennom praksisstudier. Observasjonsdelen i kirken. av undersøkelsen er ikke tema for denne artik- Ulike reformer de siste tiårene og ny kirke- kelen, som baseres på intervjumaterialet. En ordning påvirker rammene for sokneprestens kvalitativ forskningsdesign er valgt siden sokne- ledelse. Betydelig omstillingsevne kjennetegner presters ledelsesforståelse er relativt uutforsket. soknepresters lederroller. Prestetjenesten viser Kvalitative studier går i dybden framfor å gene- dermed tilpasning til ulike kontekster. I tider ralisere og egner seg bedre til nybrottsarbeid med høy endringstakt er kjerneoppgavene, for- enn kvantitative spørreundersøkelser (Flyvbjerg valtning av Ord og sakrament, fortsatt det som 2006). forankrer profesjonsidentiteten og særpreger Bekvemmelighetshensyn gjorde at jeg kon - ledelsen. taktet fire sokneprester i rimelig avstand fra eget Prestetjenesten kan forstås i lys av ledelses- og bosted i det sentrale østlandsområdet. Inter - organisasjonsfaget.3 Temaet har vært gjenstand vjuene fant sted i januar 2013, etter to observa- 54 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? sjonsdager hos hver sokneprest. Samtalene denne type case-studier er å finne i en etablert varte opptil 90 minutter, ble tatt opp på bånd og tradisjon innenfor ledelsesforskningen, ”mana- transkribert. Jeg forberedte en halvstrukturert, gerial work behaviour”; jfr. Mintzberg (2009).6 fleksibel intervjuguide som kretset rundt føl- I forhold til generalisering av funnene, vurderer gende hovedtema: arbeidstid- og oppgaver, for- jeg den grunnleggende likheten i ledelsestenk- ståelse av ledelsesbegrepet, ansvarsforhold og ning som representativ for yrkesgruppen etter- ledelsesutøvelse. Informantene fikk rikelig an - som prestenes ledelsesidealer samsvarer med ledning til å reflektere over egen forståelse av gjeldende ledelsesparadigme i samfunnet for ledelsesbegrepet og erfaringer. Det sentrale skil- øvrig (Arnulf 2012). Responsen etter å ha pre- let mellom styring og ledelse har ikke påvirket sentert undersøkelsen på flere prestesamlinger utformingen av intervjuguiden, men utkrystal - tyder på at ledelsesmønsteret som undersø- liserte seg i ettertid gjennom analysen av mate - kelsen avdekker, er gjenkjennelig, særlig i større rialet. menigheter. Informantene er i alderen 45–60 år og kalles her Liv, Sofia, Kristian og Johannes. Alle har Lederrollebegrepet utdannelse fra lærestedene i Oslo, lang yrkeser- Det sosiologiske rollebegrepet defineres som faring som menighetsprester og et bevisst for- summen av forventningene til en posisjon eller hold til ledelse grunnet etterutdanning innenfor oppgave (Marthinussen 1984:84).7 Begrepet er fagfeltet. Menighetene er på tettsteder, har store et velegnet utgangspunkt og analyseredskap for staber og høyt aktivitetsnivået med mange refleksjon omkring lederskap, posisjon og per- frivillige medarbeidere. Menighetene synes å sonlige egenskaper (Strand 2010). Rolleteori være velfungerende med dyktige medarbeidere. understreker relasjonelle og kontekstuelle sider Siden ledelse er relasjonelt, gir slike kontekster ved ledelse. Lederroller er knyttet til oppgaver og gode muligheter til å utforske samhandling og funksjoner som utføres og ivaretas på vegne av ledelsespraksis. For hvordan leder soknepresten organisasjonen. Roller fylles med atferd og når det er medarbeidere i de fleste kirkelige stil- intensjoner og utformes i konkrete situasjoner i lingskategorier i full stilling? Presten ivaretar samspill med andre. Rollebegrepet blir derfor et da ikke eksempelvis diakon- eller kateketfunk- nyttig redskap til forståelse av presters ledelses- sjoner, men må nettopp som prest utforme sin utfoldelse. rolle i forhold til andre. Hadde utvalget bestått Ledelse er oftest knyttet til posisjon og hviler av mindre menigheter med små staber, betyr det på et organisatorisk forankret mandat (Mintz - andre samhandlingsmuligheter og trolig andre berg 2009:48). Lederfunksjoner må ivaretas, profileringer av lederroller. formelt og uformelt. Formelle lederroller ned - Tross individuelle forskjeller hadde utvalget felles i organisasjonskart og arbeidsgiveransvar. hadde fellestrekk. Jeg har ikke valgt fire svært Innebærer rollen styringsrett, er det en formell ulike sokneprester i forskjellige kontekster. En lederstilling. Men lederen må bygge opp tillit og kartlegging av ”gjennomsnittspresters” ledelses- legitimitet, få folk med seg og bli oppfattet som forståelse ivaretas bedre gjennom kvantitative leder. Når en lederrolle ikke har tilstrekkelig for- spørreundersøkelser. Dette reiser spørsmål om melt forankret autoritet, gir det utfordringer overførbarhet og representativitet utover ut - som uklar rolleforståelse og kan bidra til kon- valget. Med over tusen sokneprester i kirke - flikter. Det finnes eksempler på spenninger organisasjonen er et utvalg på fire sårbart, men mellom lederstilling og lederrolle. Gjennom håndterbart innenfor rammen av en master- skjelningen mellom lederstilling og lederrolle oppgave. De fire sokneprestene representerer kartlegger studien ledelsesforståelse utenfor for- kun seg selv, og funnene har ikke nødvendigvis maliserte lederstillinger. Lederroller er ikke av - overførbarhet til hele yrkesgruppen. Likevel hengig av å ivaretas av en leder med arbeids- peker kvalitative undersøkelser på tendenser og giveransvar. Prester kan, som alle andre, utøve mønstre som kan være felles for flere enn ut - ledelse uten å være sjef. valget. Den faglige begrunnelsen for designen i hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 55

Ledelsesdimensjoner hører oppfølging og kontroll. Ledelsesbegrepet mangler en samlende faglig 3. Mobilisering/ledelse. Kjernen i ledelsesbe - definisjon. Ulike tilnærminger har vært mote- grepet er at ledere motiverer medarbeidere og retninger innenfor ledelsesfaget og vektlagt fremmer samhandling. Teambygging er et kon- lederens personlige egenskaper, lederstil, situa- tinuerlig prosjekt. Gjennom mobilisering er sjonsteorier om ledelse, eller forstår ledelse i en lederen tettere på prosesser enn i styring, etter- organisasjonskontekst (Yukl 2002). Flere fors - som redskapet er oppmuntring og dialog. kere identifiserer begrepet gjennom sentrale Lederen bruker seg selv som instrument. dimensjoner (Hales 1999). Essensen er leder- Lederens mobiliserende rolle bør sees i for - nes spesielle posisjon med myndighet og ansvar lengelsen av styrevedtak. Et styre arbeider fram i forhold til gruppens arbeid. Lederne utøver vedtak som lederen implementerer i organisa- innflytelse i retning av felles mål. Rela sjons- sjonen. Lederen fanger opp styringssignalene bygging og kommunikasjon er viktige leder- og tar dem tilbake inn i organisasjonen. I for- redskap. Ledere tar initiativ, mobiliserer til hold til mobiliseringsdimensjonen har styring handling og deltar i beslutningsprosesser. klare begrensninger. Et styre kan vedta verken Ledere setter verdier på dagsorden og løfter mer motiverte medarbeidere, bedre arbeids- overordnede mål gjennom strategisk tenkning. miljø eller konfliktløsninger. Disse prosessene Ledelse er ikke alt ledere foretar seg til enhver må lederen utføre i dialog med de berørte parter. tid, men interaksjon og samspill i daglige aktivi - Styret kan derimot rette oppmerksomhet mot teter. Det handler ikke primært om å gjøre ting organisasjonen og iverksette tiltak som har som riktig, men de riktige tingene i arbeidshver - mål å øke motivasjon og bedre arbeidsmiljøet. dagen. Ledelse er dialogbasert påvirkning utøvd Styringsorganer har begrenset innsikt i den i relasjon mellom leder og ansatte og fremstår daglige driften. Lederen har dermed en nøkkel- mer individuelt tilpasset enn styring. God rolle inn mot styringsorganene. Soknepresten er ledelse innebærer pragmatisme og skjønnsut- ikke ansatt av menighetsrådet og dermed ikke øvelse sammenlignet med styring. En god ansvarlig overfor styret slik en daglig leder vil balanse mellom styring og ledelse er å avveie være. kontroll og tillit i forhold til hverandre. Askeland 4. Handling. Ledere tilfører prosesser energi påpeker fire sentrale dimensjoner som ledere ved selv å delta ”hands-on” i praksis. Lederen må ivareta, også i kirken (2012a): kan selv lede prosjekter, håndtere forstyrrelser 1. Identitetsutvikling og verdibevissthet. I reli - og være i interaksjon med medarbeiderne. I giøse organisasjoner er ledelsesoppgaven å kirken skal ikke handlingsdimensjonen under- artikulere virksomhetens formål og identitet. vurderes, siden den gir lederen økt legitimitet Lederen må kjenne grunnlaget for virksom- gjennom deltakelse i kjernevirksomhetens prak- heten, historien og fortellingene som gjør den til sis. En nærværende leder som jobber sammen hva den er. Sokneprester har en aktiv rolle i for- med andre, forlener aktivitetene identitet og hold til organisasjonskulturen og fortrolighet verdier. En kirkelig leder som er involvert i med lederrollens symbolske sider. Ledelse vil si handling, styrker troverdigheten. å sette standarder, selv være et forbilde og i ord og gjerning definere virksomheten (Jeavons II. Styring og ledelse 1994:189). Det finnes et grunnleggende skille i ledelses- 2. Styring. Organisasjoner har et styre, og forskningen mellom styring og administrasjon lederen selv er del av styringsorganet. Men på den ene siden og ledelse på den andre. Dette styring er også én dimensjon ved ledelse. I tilsvarer i noen grad forholdet mellom manage- lederens daglige arbeid utøves styring i form av ment og leadership på engelsk (Selznick 1997, innflytelse og retning i forhold til mål og opp - Jacobsen og Thorsvik 2007). Jeg utdyper nå min gaver. Det finner sted ved at lederen strukturerer forståelse av to av disse ledelsesdimensjonene, og fordeler oppgaver og ressurser til og blant de nemlig mobilisering – heretter kalt ledelse – og ansatte. Til styringsdimensjonen ved ledelse styring i kirken. 56 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

Spissformulert er styring retten til å lede, sjoner og befinner seg i en mellomposisjon mens lederskap er evnen til å lede. Styring mellom sivilsamfunnet og det offentlige. Det assosieres med administrasjon, regler, makt og offentlige er basert på styring, sivilsamfunnet på kontroll, mens ledelse rommer mobilisering, mobilisering. Grunnlovsendringene ga kirken verdier og visjoner. Styring angår juss, struktur tydeligere identitet som frivillig organisasjon. og det formelle, mens ledelse har et mer prak- I lokalmenighetene er det er utstrakt frivillig tisk, prosessuelt og utøvende innhold (Byrkjeflot arbeid. De frivillige fyller rådsstrukturen, 1997, Røvik 2007, Christensen 2009). Samtidig styrings organene i kirken. Staten regulerer innrammes ledelse av organer og systemer som gjennom lovverk og andre virkemidler hvordan utøver styring. Prestetjenesten er eksempelvis organisering skal finne sted. Styrings dimen - del av styring gjennom sin organisering fra sjonen har de siste årene hatt vind i seilene og departement, biskop og prost. Dessuten har den gjennom lover og forskrifter tvunget seg fram geistlige linje del av styringsansvaret i kirken gjennom statlig påtrykk. Krav fra offentlige gjennom representasjon i rådene. Styring og myndigheter til hvordan organisering skjer i ledelse henger logisk sammen og behøves. En samfunnet, gjelder også frivillige organisa - viktig lederoppgave er å balansere begge deler i sjoner. Med de føringene som ligger for legitime organisasjonen. I det følgende har jeg et mer organisasjonsformer i samfunnet, er premisset praktisk enn teoretisk blikk på begrepene slik de at styring og ledelse står i et visst avhengighets- forekommer i kirken. forhold til hverandre. Lederskapets oppgave er å Skjelning mellom styring og ledelse i Den finne en god balanse mellom dem som erfart norske kirke er et teoretisk perspektiv som vi virkelighet i virksomheten. allerede finner i utredningen Embete og råd Styring gir assosiasjoner til retningsbestem- (1987). Perspektivet legges også til grunn i melse. Det etymologiske utgangspunkt finner vi senere litteratur om ledelse og organisering i i maritim kontekst – nemlig styring av skip. kirken (Askeland 1998, Askeland og Grimstad Kybernesis er den nytestamentlige termen (1 Kor 1999, Kirkerådet 2011): 12,28) med referanse til menighetens styrings- oppgaver.8 Styring handler dypest sett om inn- (…) det er forskjell på styrings- og lederroller i menighetene (Askeland & Grimstad flytelse, kontroll og makt i forhold til en virk- 9 1996:78). I en slik forståelse blir styring det å somhets mål og oppgaver. Mye styring er inn - fatte strategiske og bindende valg for organi- bakt i organisasjonsstrukturen og skjer indi- sasjonen med hensyn til mål, planlegging, rekte gjennom rutiner, men styring kan også ressursfordeling og avgjørelser knyttet til organisatorisk plassering for tilsatte. Ledelse finne sted som eksplisitte og direktivlignende kan da i sterkere grad betraktes som en pro- pålegg. Styring handler om er langtidsplan - sess mellom den som er i formell leder - legging og ivaretakelse av de store linjer i virk- posisjon, og medarbeidere, der ledelses - somheten. Den skjer gjennom planer som gis prosessen søker å oppnå resultater gjennom andre. Styringsorganet trekker dermed opp de nedover, og rapportering som fås tilbake. mål og rammer som ledelse utøves innen Fordelen med styring er at ansvar er klart plas- (Grimstad & Askeland 1999:45). sert, og at styringsbegrepet har et sterkt innslag av strategi (Kirkerådet 2011). Mitt anliggende er å vise at skjelningen mellom Som jeg nå har gjort rede for, knyttes styrings- ledelse og styring virker klargjørende og sorte- begrepet i kirken primært til styringsorganene, rende innenfor det organisatoriske landskapet ikke til lederen og hans praksis. Kildene jeg har som Den norske kirke utgjør. Få anfekter at referert til ovenfor, skjelner etter min vurdering ledelse i kirken er nødvendig og et gode. ikke tilstrekkelig klart mellom styring og ledelse Styringsdimensjonen blir derimot ofte under- i lederes jobb. Mintzberg (2009:48) identifi - kommunisert. Det kan skyldes mangelfull orga- serer derimot 6 distinkte lederroller (kommuni- nisasjonsforståelse, økende profesjonalisering sere, styre, lede, linke, handle og forhandle). Jeg av kirken og en uuttalt maktdimensjon. mener det også i kirken er fruktbart å nyttig- Kirken har fellestrekk med frivillige organisa- gjøre seg dette allmenne skille mellom styring hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 57 og ledelse som to virkemidler lederen har til ligere formelle roller de har, desto mer ved - rådighet (Ladegård og Vabo 2011). Det vil synlig- kjenner de seg å utøve ledelse: ”Rollen er tydelig gjøre hvordan lederen også kan utøve styring, og når jeg planlegger gudstjenestelisten, og når jeg dermed belyse maktdimensjonen. leder gudstjenester og kirkelige handlinger.” Etter innholdsbestemmelsen av styring og (Johannes) I sin mest eksplisitte og formaliserte ledelse, ser jeg funn fra intervjuundersøkelsen i profesjonsrolle, rollen som liturg, framstår lys av begrepene. I et omfattende materiale har intervjupersonene samtidig tydeligst og tryggest jeg gjort et utvalg som gjengir sentrale sider ved som ledere. Å skille skarpt mellom profesjons- sokneprestenes ledelsesforståelse presentert i roller og lederroller, slik Kuhne og Donaldson kategorier som har utkrystallisert seg gjennom (1995) gjør i sin studie av amerikanske pastorer, analysen. er ikke saksvarende i forhold til sokneprestene. De vedstår seg lederansvaret i arbeidet med III. Intervjuundersøkelsen guds tjenester og kirkelige handlinger, samt Integrert ledelse arbeidet i rådene hvor de er plassert. Ifølge pres- Intervjupersonene oppfatter ledelsesdimensjo- tene strekker lederansvaret seg utover disse for- nen ved prestetjenesten som integrert i opp - melle lederoppgavene. De har uformelle kultur- gaver og ansvar. Ledelsen er ikke alltid for - byggende lederfunksjoner i stab og overfor fri- malisert i arbeidsgiverlinjer, men oppfattes like- villige. Informantene er bevisst på at også i ufor- vel som ”en naturlig side ved prestetjenesten” melle sammenhenger møter de forventninger (Liv). Ingen av sokneprestene skiller ut ledelse fra andre som forlener presterollen med sym- som egen sektor eller vurderer alt de gjør som bolverdi. ledelse. Ledelse er et aspekt ved prestetjenesten, som springer naturlig ut av ordinasjon og Integrerende ledelse kjerneoppgavene. Sofia knytter ledelsesdimen- Preposisjonsbruk blir viktig når prestene ut- sjonen til samhandling med andre, strategisk trykker lederrelasjoner: ”Presten har ut fra sin arbeid, beslutninger og planlegging. Liv opp- egenart en overfor-rolle som veileder i stab og summerer sine kjerneoppgaver og ansvarsom - menighetsråd.” (Kristian) Intervjupersonene råder slik: unn går ”ovenfor” og ”over”, siden preposi - sjonene antyder hierarki. Sokneprestene forstår Først gudstjenester, gudstjenesteforberedelse og kirkelige handlinger. Så menighetsrådet ikke lederrollen som overordnet, men som hvor jeg sitter og legger frem saker og prøver integ rerende. En sentral lederoppgave blir å å medvirke til at rådet fokuserer på de riktige bidra til helhet og felles retning i menigheten tingene. Dernest å være tilstede i miljøet og gjennom å framholde kirkens identitet og bidra til et godt arbeidsmiljø og at folk kan yte positivt. verdier (Presteforeningen 2011). I dette perspek- tivet er prestens lederrolle verdibasert. Prestene Sitatet viser tre arenaer med oppgaver, ansvar og mener at når sentrum av troen løftes, skapes ledelse for prestene (Saxegaard 2009). I tillegg samtidig en god kultur ”for åpenhet, samhand- til disse tre arenaene skjelner prestene mellom ling og tillit” (Kristian). I menigheten er dette et formell og uformell ledelse: ”Vi har en lederrolle felles ansvar, mens prestene sier de kjenner et når vi i både formelle og uformelle sammen- særlig ansvar. henger snakker om menighetens virksomhet.” Verken i staben eller i rådet har jeg noen (Johannes) Den første er eksplisitt og lovpålagt; formell lederposisjon, annet enn å være prest, den andre er implisitt og omhandler kultur - og da blir jo min rolle å prøve å være litt sånn bygging. I den første kategorien trekker presten pastoral: Holde oss fokusert på viktige opp - veksler på sitt mandat og andres forventninger. gaver i menigheten og samtidig holde et godt Den andre forutsetter tillit og god argumenta- samarbeidsklima. (Liv) sjon. Intervjupersonene forstår lederrollene på Sokneprestene har et mål om et velfungerende aksen fra det formelle til det uformelle. Jo tyde - arbeidsfellesskap ved å bidra til miljøet gjennom 58 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

å være et forbilde. Liv knytter forbildefunk - i ledelsesfilosofien. sjonen til å være den som representerer for - Det har mye å si å bygge opp tillit og bli kjent valtningen av ord og sakrament i menigheten. med folk. For meg har det vært viktig å spille Hun har dermed et ansvar også i staben: ”Som på lag med folk og la tingene bli til ut fra det. sådan har jeg ansvaret for mine medarbeideres Det å komme utenfra og pådytte eller dirigere åndelige ve og vel. Jeg skal prøve å være en som fungerer ikke her. kan veilede og støtte dem i forskjellige saker.” Dette integrerende ansvaret kaller prestene for Han ønsker å være med å forme en kultur ”det pastorale”. Det er forskjell på å være pas - der fellesskapet står sentralt og motvirker indi- toral og paternalistisk. Prestens integrerende vidualistiske holdninger. Sokneprestene mener funksjon utfolder seg gjennom støttende og deres oppgave er å klargjøre felles mål, ikke mobiliserende kontakt med lønnede og uløn- strebe etter egne mål. ”Det tror jeg er helt nede medarbeidere. Gitt bred kontaktflate og vesentlig i kirkelige lederskap – at man gir slipp mye kommunikasjon har prestene mange på viljen til å vinne eller få sitt eget igjennom.” muligheter. De integrerer når de etablerer og (Kristian) Sofia forstår essensen i ledelse som ”å pleier relasjoner, engasjerer seg og er personlig fremme en god lagånd, at vi kjenner oss opp- synlige. muntret i tjenesten og går mot et definert mål.” Sokneprestene ønsker å vise personalomsorg Det jeg kaller integrerende ledelse bidrar til hel- selv om de ikke har personalansvar (Johannes). het og sammenheng i menigheten (Preste - Viktige redskap er dialog, diplomati og motiva- foreningen 2011). sjon som bidrar til godt miljø og forebygger kon- flikter. Alle intervjupersonene forteller også om Kollektiv ledelse framfor styring konfliktfylte situasjoner som de selv ikke var del Johannes oppsummerer ledelsesforståelsen som av, men fungerte som meglere. Prestene ønsker jeg oppfattet som grunnleggende hos alle fire å være gode lyttere, slik at medarbeiderne skjøn- sokneprestene. Ledelse handler om hvordan ner de vil dem vel. relasjonene er strukturert: Å anlegge et helhetlig perspektiv på arbeids- Det er ganske flat struktur her. Alle har om - oppgaver, å sette dem inn i en større sammen- råder med ansvar for å lede. Vi trenger heng som trekker i retning av et felles mål, er bevissthet om å dra sammen og støtte hver - perspektivet som utgjør forskjellen mellom en andre i arbeidet. I praksis kjenner jeg ansvar atomistisk forståelse av oppgaver og den sam- for å bidra til å oppmuntre de andre i staben. Men jeg vil ikke gå inn og styre dem. menfattende menighetsbyggingen. I tråd med dette konkretiserer Johannes menighetsbyg- gende elementer: ”Min rolle er å være med å Sitatet har påstander som bør utdypes. Ledelse bidra til å fokusere sentrum i best mulig sam- er et felles anliggende som sokneprestene virke med andre.” Han begrunner påstandene i mener ingen har enerett på. Ledelse vurderes erfaringer om innspill fra grasrotnivå er bedre som et kollektivt fenomen. Menigheten er et enn styring ovenfra: ledelsesfellesskap. Prestene avgrenser seg kate- gorisk mot styringsrollen. Den forbindes med Om vi greier å fange opp det som rører seg, og ta tak i det, er det en bedre vei enn å innføre den gamle embetspresten som visste alt, gjorde ting ovenfra og ned. At folk får eierforhold og alt og bestemte alt. En slik belastende holdning blir tatt på alvor, blir sett og hørt, er grunn - hevder de å bekjempe aktivt: leggende for å bygge menighet. Det er holdninger som vi ikke vil underbygge, og som er på vei ut – rester av en sånn Gjennom å være nærværende, tilgjengelige og umoderne oppfatning av at kirka er prestens. aktive i stabsfellesskapet og i menighetens liv Jeg tenker på en hierarkisk struktur hvor bidrar prestene bevisst på å forme kulturen. presten hadde en slags sjefsrolle. (Kristian) Johannes knytter ledelse tydelig til relasjon og integratorfunksjoner og oppgir dette som viktig Styringsrollen er imidlertid legitim for prestene hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 59 i én sammenheng: Når den utøves kollektivt i presten må innpasse seg på en eller annen menighetsråd og fellesråd. Sammen med andre måte”. De uttrykker usikkerhet om hvem som kan styring og kontroll utøves legitimt. Videre ivaretar en helhetlig overordnet ledelse i menig- omtaler prestene strukturen i menighetene som heten. Sokneprestene kjenner et ansvar for ”flat”. De fremmer verdier som tilrettelegging dette, men mangler i dagens kirkeordning et for andres deltakelse og involvering. Presten blir formelt mandat og legitimitet. Sokneprestene en fasilitator. Sofia mener ledelse er en flytende hevder dessuten det hersker uenighet i stabene størrelse i lokalmenighetene. I en flat struktur om plassering av det kirkefaglige ansvaret i er det stadig skiftende og delvis uoversiktlige menigheten. Johannes mener ledelse må for - lederroller: ”Og da blir det ikke lett å kjenne sin ankres i kompetanse og kvalifikasjoner og er egen rolle hele veien. Den er ikke fast og entydig noe kvalitativt annet enn administrasjon. Det er i enhver situasjon.” Hun har levd godt med vel å merke store forskjeller hvorvidt forholdet disse uklarhetene: ”Det kan godt bli litt mer til daglig leder oppfattes problematisk. Selv om tydelig uten å vende tilbake til den gamle sokne- sokneprestene hovedsakelig oppgir gode sam - prestrollen.” arbeidsrelasjoner, opplever de behovet for av - Johannes som har vært prest i 36 år, henviser klaring i lederrollene mellom daglig leder og til sin første stilling hvor ”presten måtte gjøre sokneprest. alt”. Arbeidstiden er med årene blitt mer regu- Jeg tenker ikke i noen særlig grad at daglig lert; flere medarbeidere involveres i menighets- leders lederskap handler om ledelse i det hele arbeidet. Oppgavene medfører ansvar og ledel- tatt. Det går ikke på bekostning av prestens sesutøvelse på sine felt. I forhold til preste- lederskap – det er noe annet. Daglig leders tjenesten skjelner Johannes mellom ledelses- lederskap hos oss er et aktivt lederskap som styrer stillingsressursene i det daglige. Daglig funksjoner og administrative funksjoner: leder har et administrativt lederskap som jeg ikke har. Det er et motiverende lederskap jeg Det var mer administrative funksjoner den har. (Kristian). gang. Selve ledelsesfunksjonen med ansvar for gudstjenester og kirkelige handlinger, og ansvar i forhold til kontakt og samarbeid med Sofia savner ikke daglig leder i menigheten. frivillige medarbeidere – der hadde jeg en Hun sier det et ett ledd mindre når kontakten også en tydelig rolle. går fra operatør til operatør: ”Det er en stor for- del. Men det fordrer disiplin og lojalitet, og at Intervjupersonene deler forståelsen at til admi- stabsmøtene er navet. Det gjør at vi blir mer nistrasjon hører styring, og til ledelse hører prosjektorganisert.” Sokneprestene oppfattet ar- motivasjon. Styringsroller og administrativ beids stedet som velfungerende og fortalte også ledelse går altså ikke på bekostning av prestens hva de ikke ønsket: ledelse. Liv og Sofia påpeker likevel at det er mye Jeg tror mange kirkelige medarbeidere heller ledelse i administrative oppgaver som organi - vil lede enn å bli ledet. Å bli overstyrt av andre sering og planlegging. Administrasjonsopp - eller diktert av overordnet kunne jeg ikke gavene får strategisk betydning. Ingen av funnet meg til rette med. Det er jeg bevisst på prestene har ønske om mer forvaltningsmessige når jeg selv leder. Målsetningen at når jeg leder skal jeg ikke være dikterende eller over- oppgaver og ledelse. Dette aktualiseres i be- styrende. (Johannes) skrivelser av forholdet til daglig leder. Behovet for denne stillingskategorien begrunnes prak- Sokneprestene reflekterer ledelsesforståelsen tisk i forhold til forvaltningsfunksjoner. Sokne- gjennom avgrensning overfor styringsrollene. prestene, særlig mennene, mener daglig leder Som kontrast vises idealene: har en administrativ lederrolle relatert til øko- Jeg tenker at en god leder har plass for andre, nomi, saksforberedelser, bygninger og personal. overskudd nok til å se andre som er involvert i Johannes ønsker ikke en daglig leder som ”på de samme prosessene. Har tid til å lytte, tåler en måte overstyrer alt og er overalt og har en kritikk, tåler å stå i krevende situasjoner. En hånd med i alt som skjer i menigheten, og god leder må ikke bli sjefete. En god strategi 60 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

for en leder i kirken er at man ber for med - med å arbeide for en åpnere holdning for arbeidere. (Kristian) menneskers initiativ i vår menighet. Jeg er ikke typen som setter foten ned.” Prestene snakker Ledelse som veiledning relativt lite om veiledning i trosspørsmål, utover Sokneprestene vegrer seg mot styring og ønsker det som ligger innbakt i forkynnelse. en annen type ledelse: ”Med å være sjef tenker jeg på at man bestemmer, eller styrer, i mye Strategisk ledelse sterkere grad. Lederrollen til presten handler Flere av prestene omtaler seg som visjons- mye mer om veiledning.” (Kristian) Som sin bærere og har vært ledende i prosessen med tydeligste lederrolle oppgir prestene liturgrollen menighetens visjonsdokument eller tiltaksplan. i gudstjenester og kirkelige handlinger. Hva gjør Johannes trekker samarbeidet fram som eks - sokneprestene som veileder? empel på god ledelse. Det bar preg av god samhandling mellom ansatte og menighets - Hjelpe til og oppdage de gode strategiske valg for menigheten, hjelpe til å avklare hva vår rådet. rolle er som menighet i lokalsamfunnet, Liv tok ansvaret for å lede arbeidet med hand- hjelpe til å holde fast på hva som er de vesent- lingsplan. Hun henviste overfor menighetsrådet lige tingene i menighetens liv: At gudstjenes- til at soknepresten skal bidra til strategisk ten og kristent fellesskap er vesentlig, at samlingen om Ordet er kjerneaktiviteten i ledelse. Sokneprestene dreier raskt inn på menighetens liv. (Kristian) menighetsråd og fellesråd når de snakker stra- tegi. Prestene bruker verb som modererende uttrykk Jeg jobber veldig bevisst gjennom råds - for ledelse. Veiledningen er ”å hjelpe til, bidra arbeidet. Der jeg har fått posisjonen. Jeg til, og avklare”. Dermed understreker prestene er med på å løfte fram ting jeg synes vi skal selvforståelsen som bidragsytere og tilrette- fokusere på, og komme med gode argu - leggere. Veiledning handler også om rådgiving i menter og saksutredninger, slik at det skal rådene hvor de er fagpersoner og bruker teo - skje, det jeg er opptatt av. (Liv) logisk kompetanse, i tillegg til i kjerneoppgaver og i samtaler. ”Vi har jo veldig sterke fag - Kristian viser inngående kjennskap til kirkelig mennesker her, både i staben og blant de fri- organisering. Han har lang erfaring i fellesrådet villige. Folk regner med at jeg kan teologi.” (Liv) og understreker rådets viktighet for strategiske Hun fungerer som samtalepartner for kollegaer: beslutninger. Prestens plass i rådene gir trygg- het ifølge Kristian: ”Hverken i fellesrådet eller i I veiledningen er det viktig at folk selv finner ut av problemet og hva de skal gjøre med det. menighetsrådet er det gitt at medlemmene har Og får hjelp til å løse opp et problem bare ved så stor kompetanse på formaliteter eller identi - å fortelle om det. Jeg forteller ikke hva folk fikasjon med virksomheten vi driver.” Det virker skal gjøre, løser ikke problemene for dem, som om alle som utøver ledelse, også bidrar men hjelper dem til å reflektere over proble- mene de måtte ha, og selv finne ut hva de vil strategisk. Prestene løfter fram at de er viktige gjøre med dem. Det er veiledningsgrepet. kommunikasjonsledd i og med plasseringen i stab og råd: Liv mener veiledning handler om personlige Jeg sitter i menighetsrådet som sokneprest, egenskaper, og forutsetter en tillitsrelasjon mel - ikke på vegne av staben, men for å ivareta det lom prest og medarbeiderne. Prestene aner - jeg er ordinert til: Forvaltningen av ord og kjenner kollegaenes kompetanse og fagfelt: ”Jeg sakrament. Det hender også at jeg gir litt tror vi opplever hverandre som gjensidig like undervisning. Jeg får brukt faget. (Sofia) viktige samarbeidspartnere i det vi gjør. Jeg lytter også til de andre på deres fagområde og Utover strategisk arbeid i rådene, omtaler sok- deres meninger, det merker de jo.” Kristian neprestene seg som retningsdrivere. De uttryk- forteller om konkrete initiativ til tiltak og sin ker alle en overordnet målsetning med arbeidet. rolle i forhold til disse innspillene: ”Jeg har vært Både Liv og Sofia ønsker at kirken skal være et hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 61 hjem for folk, og at de skal oppleve det som sin og ledelse. Særlig gjelder det i forhold til øko- kirke – et åpent hus med mange rom. De er nomi og skjerpede krav i form av presise regler, tydelige på lavterskeltilbudet. Når intervjuet flere lover og flere detaljerte rapporter. Ledelse dreier inn på visjon og mål, bruker prestene er slik forstått en risiko som krever mot til å gjennomgående et teologisk preget språk. De delta i prosesser uten fasit og å slippe kompe- snakker om troen og vil gi andre frimodighet til tente medarbeidere løs. Ledelse er frihet til å å gå noen skritt i den retning. Gudstjenesten skape ressurser og et større fokus på å gjøre de skal være et møte med Gud, og med mennesker riktige tingene enn å gjøre tingene rett. En god som tar godt i mot dem. I intervjusituasjonene leder må trives i komplekse situasjoner med er dette en hjertesak for prestene. Sofia er den komplekse mennesker og være i stand til å utøve blant intervjupersonene som var mest utadrettet skjønn. Styring er systemorientert, mens ledelse i lokalsamfunnet. Hun begrunnet dette i egen er personorientert og dialogbasert tilnærming interesse og å gjøre kirken tilgjengelig. Den som fordrer utøvelse av skjønn i konkrete situa- enkelte sokneprest reflekterte også over han sjoner. eller hun preger og utvikler menigheten. En styrende lederatferd, slik undersøkelsen dokumenterer, er lite ønsket i kirken – som i Jeg håper folk merker at det er plass til dem og deres bidrag, at presten ikke står i veien og andre ideelle og eller frivillige organisasjoner. prøver å skygge for alle andre. Så kanskje er Det stiller seg annerledes med den styrings - jeg med på å opprettholde den gode ånden formen som handler om strategi, langsiktige som er, og forløser kanskje noe mer. (Liv) mål, evne til å tenke og skape helhet og sam - menheng i en bred virksomhet. Styring blir da IV. Oppsummerende drøfting endring, justering og tilpasning av kurs. Kirken Analysen viser at sokneprestene ivaretar viktige og det kirkelige arbeidet er blitt mer komplekst. lederroller i henhold til alle de fire ledelses- I en slik situasjon er det desto viktigere for alle dimensjonene: styring, mobilisering/ledelse, styringsorganer å styrkes i den dimensjonen ved hand ling, identitetsutvikling og verdibevissthet. ledelse som gjelder identitetsbevissthet og verdi- Sokneprestenes ledelse virker integrerende på utvikling. Da profileres den lokale kirke. Det to plan. For det første skjer dette mellom - skjer ikke uten bevisstgjøring om hva menig - menneskelig, og for det andre skjer det heten er og vil være – og for hvem den er til gjennom å binde sammen delene av organisa- (Birkedal 2013). Gjennom visjonær og jordnær sjonen til en større helhet. Sokneprestene har en bevisstgjøring, og med klart blikk for mål og rekke faglige, personlige, symbolske og posi- strategi, har alle styringsorganene et potensial sjonelle ressurser for å kunne gjøre dette og fylle for å finne denne kursen. Her har utvilsomt lederrollene sine med. prestene en helt sentral lederoppgave. Både styring og ledelse er nødvendig i enhver Det er forskjell på lederrolle og lederstilling, organisasjon, inkludert Den norske kirke. og mellom styring og ledelse. Sokneprestene Styring er retten til å lede; lederskap er evnen til har lite grunnlag for styring siden de ikke utøver å lede. Styring er vel å merke ikke sammen - arbeidsgiveransvar. De fellesrådsansatte er til- fallende med formell ledelse; heller ikke er satt i en annen linje, og frivillige er utenfor ledelse synonymt med uformell ledelse. Siden styringsrekkevidde. Selve strukturene i lokal- styring styrkes gjennom utbygging av den menigheten innbyr til ledelse framfor styring. I demokratiske rådsstrukturen, går det i retning intervjuene avgrenset sokneprestene seg svært av likevekt mellom de to begrepene. Det ut- tydelig mot styringsroller – mer enn de har fordrer menighetsledere til større bevissthet om grunnlag for. Deres posisjon kan problemati - når man leder, og når man styrer. Styring og seres. Gjennom rådene sitter sokneprestene i ledelse henger sammen, men må som loven og styringsorganer og utøver dermed styring. Det evangeliet ikke sammenblandes. Intervju per - synes lettere for sokneprestene å erkjenne sonene kontrasterer ledelse med styring. Styring styrings roller når det er sammen med andre, gir færre feil og er derfor sikrere enn delegering som i råd og utvalg, samt i gudstjenestearbeid 62 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? hvor instruksjon noen ganger er påkrevd og er nedfelt systemer i organisasjoner, som faktisk utøves. Grensegangen mellom ledelse og gjennom saksbehandling gir likebehandling. styring er noen ganger hårfin. Ingen av sokne- Profesjonell autoritet hviler på kunnskap og prestene ønsket selv å være styrende. Mange ekspertise, såkalt ekspertmakt. Demokratisk verbale ledelseshandlinger er ifølge Mintzberg autoritet gir mulighet gjennom valg til represen- (2009) i grenselandet mellom kommunikasjon tasjon. 2. Tradisjonell autoritet preges av kon - og styring/kontroll, og mellom mobilisering tinuitet og fortidig presedens. Kirken har et og styring. Effekten er i praksis den samme sterkt innslag av tradisjonell autoritet i kirken, selv om man tolker årsaken som ledelse eller særlig i presterollen (Hougsnæs 2003). 3. Karis - styring. Dette forholdet viser at styring kan ut - matisk autoritet handler om affektforhold til øves direkte eller indirekte. Sokneprestene ut - lederens person og er ifølge Weber ”fremmed øver betydelig innflytelse som både kan forstås for alle regler”. Dessuten må den enkelte opp - som mobilisering og indirekte styring. De fram- arbeide seg personlig legitimitet; for presten står som velartikulerte, kunnskapsrike, besitter holder ikke lenger å oppgi yrkestittel. I den grad sosial kapital og får ofte gjennomslag i sine for- han framstår som et forbilde, har han referanse- slag. Her ligger et maktperspektiv som i alles makt; andre gir ham status som rollemodell. interesse bør være erkjennbart framfor kamuf - Legal-rasjonell autoritet står sterkere enn lert. tradisjonell og karismatisk legitimitet i dagens samfunn, og det preger ifølge forskerne også Makt, autoritet og mandat kirken.10 Tendensen er at indirekte ledelse vil For å komme til rette med soknepresten mellom svekkes. Det innebærer at mandat til en leder- styring og ledelse er det nødvendig å innføre rolle trenger tydelig forankring i lovverk, hvilket ytterlige ett teoriperspektiv. Det viktige er inn- gir større formalisering av lederrollene og un - syn i rommet hvor makt utøves, og åpenhet i derstreker behovet for begrepsutvikling innen - forhold til maktutøvelse. Makt må gjøres etter- for kirkelig ledelse. Vi gjenfinner alle Webers prøvbar for å unngå konflikter. Ledere må vekt- idealtyper av autoritet i presterollen. Sokne - legge etterrettelighet. I kirken møtes ulike for- prestenes mangfoldige kompetanse gjør at de ståelser av makt og autoritet. I ideelle og reli- særlig besitter ekspertmakt, og deres oppgaver giøse organisasjoner ser man gjerne på ledelse som veileder og rollemodell forutsetter en type som tjeneste (Jeavons 1994:211). Samtidig vil referansemakt, altså at andre ønsker å identi - religiøse ledere ikke alltid erkjenne å utøve fisere seg med dem (Repstad 2003). styring. Maktdimensjonen underkommunise- I intervjuene er hovedinntrykket at jo mer for- res. Både styring og ledelse handler om å utøve melle lederroller og tydeligere mandat prestene innflytelse, autoritet og makt, også for sokne- har, desto tryggere er rollebeskrivelsene. Pres - prester. Styring kan innebære tvangsmakt, tene ga med stor selvsikkerhet innholdsrike mens ledelse oftest har et element av normativ skild ringer av ledelsen av gudstjenestearbeidet. makt som avhenger av frivillig tilslutning. Jo mer uformelle lederroller prestene har, desto Særlig gjelder dette i trosbaserte organisasjoner, forsiktigere er de i omtalen av autoritet. Da hvor grunnlaget for medlemmenes engasje- betviles egen legitimitet. Dette betyr ikke sosial ment ifølge Etzioni (1964) er normativt: De er usikkerhet. Prestene viste høy sosial kompe- enige i og engasjert i formålet. Skal ledelsen tanse. I stabssammenheng er rollene mindre motivere medlemmer til deltakelse, må et verdi- avklart. Dette er samtidig arenaen for uformell basert engasjement stimuleres. ledelse, og personlig autoritet, egenskaper og Mens makt kan påtvinges, forutsetter autoritet relasjoner blir mer avgjørende. frivillig tilslutning. Max Weber oppgir tre ideal- Videre definerer sokneprestene administra- typer for autoritet eller legitim makt (Repstad sjon, et svært vesentlig element i styring, i mot- 2003). 1. Legal-rasjonell autoritet har basis i setning til ledelse. Selv har de minimal tidsbruk lovverk og fornuft. Den gjenkjennes i tre former. på administrativt kontorarbeid, og ingen vil til- Byråkratisk autoritet innebærer at legitimiteten bake til den gamle embetspresten som gjorde hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 63 alt. Administrative funksjoner og forvaltning til å ønske for sin egen del. Deres ledelse identi- forstås grunnleggende som støttefunksjoner. fiseres som mobilisering, handling, og til verdi- Ingen av sokneprestene ga uttrykk for at daglig bevissthet og identitetsskaping. Men et reelt leder har et overordnet helhetsansvar utover helhetsansvar kan ikke fungere uten styring. administrasjon og ressursforvaltning. Sokne - Sokneprestene må da leve med tvetydig og delt pres tene ser ut til å verdsette frihet, selvsten- ledelse som i organisatorisk forstand er en dighet og fleksibilitet i jobben med tilsvarende indirekte form for ledelse. De har de facto leder- lite administrasjon. De ønsker flat struktur, roller, men synes ikke å ønske lederstilling siden og da har styring liten plass. For prestene vil den nødvendigvis medfører styring. Veiledning i praksis flat struktur innebære lite struktur, er mer formildende. Det forutsetter frivillighet eller skjult struktur. Ingen av sokneprestene og er ønsket av andre. Motsetningen er instruk- ønsker heller aktiv styring fra prosten, men der- sjon. Sokneprestene viser en noe selektiv ledel- imot omsorg, støtte og tildeling av ressurser og sesforståelse med avgrensningen mot makt og avlastning ved behov. styring. Lederrollene kan med fordel bli tyde- ligere for alle parter, særlig i forhold til daglig Lederrolle uten styring? leder. Lederroller uten lederstilling innebærer Alle fire sokneprestene kontrasterer dagens usikkerhet, mens tydeligere mandat medfører sokne prestrolle med gamle dagers sokneprest mer styring og lederstilling. Hvilke type hel- som eneste ansatt i menigheten og med mono- hetlig ledelse er kirken tjent med? pol på styrings- og beslutningsmakt. En tradi- sjonsrik profesjon opplever nå fortidige sokne- V. Avslutning presters ledelse som belastende, og mener å ha Studien dokumenterer at sokneprestene i sine utviklet en ny identitet. På tross av tjenestediffe- lederroller ivaretar sentrale funksjoner i lokal- rensiering gir intervjupersonene uttrykk for at menigheten, formelt og uformelt. Disse viktige prestens kjerneoppgaver er intakte. Sokne pres - funksjonene i organisasjonen krever særskilt tene i studien gir utrykk for tydelig ledelse av kompetanse som få andre har. De fire sokne- gudstjenester og kirkelige handlinger. Utover prestene er dyktige yrkesutøvere i velfungerende dette rår fleksibiliteten. Ledelse kan ikke skilles menigheter uten ledelsesvakuum. De utøver fra profesjonsrollen. Nettopp i kraft av å være stor grad av ledelse og innflytelse, men uttryk- ordinert prest utøver sokneprestene ledelse. ker styringsvegring. Samtidig skjer en indirekte Ledelse kan omdefineres, minimaliseres eller form for styring. Et samlet syn på ledelse og maksimaliseres, men lar seg ikke fjerne fra styring som positive redskap for bedre sam- prestetjenesten. Det er utfordrende at store handling, målorientering og effektiv utnytting deler av soknepresters ledelse organisatorisk er av ressurser var lite til stede. Ledelse assosieres uformell og indirekte forankret, unntatt i litur- med makt, og styring oppfattes som overstyring giske posisjoner og i rådene. og kontroll. Dette lite fruktbare utgangspunktet Konkluderende viser analysen av intervjuma- byr på utfordringer både i tematisering av makt- terialet at sokneprestene grunnleggende fore- perspektivet som uansett vil finnes, og dermed i trekker ledelse – forstått som mobilisering – forhold til avklaring av hvem som ivaretar hvilke framfor styring. Slik tolker de egen praksis, og ledelsesdimensjoner i lokalmenigheten. ledelsesidealene utrykker det samme. Denne Sokneprestene foretrekker det mer terapeu- ledelsesforståelsen får implikasjoner og reiser tiske ”veiledning”. Et slikt syn får konsekvenser problemstillinger. Hva slags lederrolle ønsker for en helhetlig ledelse i kirken på to måter: egentlig prestene selv? Sokneprestene mener å Avgrenser sokneprester seg selv mot styring, som ivareta et helhetsansvar, men erkjenner ikke alltid vil være én komponent ved ledelse, vil de fullt ut at daglig leder egentlig utøver ledelse. neppe kunne ivareta en helhetlig ledelse. Av - Sokneprestene har et bilde av daglig leder, som grenser sokneprester andre fra ledelse, ved å si inneholder administrasjon og styringsbasert at medledere driver administrasjon og styring, ansvar. Et slikt ansvar later sokneprestene ikke er det manglende anerkjennelse av andres hel- 64 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

Lannem (red.). Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer hetsansvar og en konfliktkime. og muligheter. Oslo: IKO-forlaget, s 137–152. Ny kirkeordning bør konkretisere soknepres- Birkedal, E., Hegstad, H. & Lannem, T. S. (Red.). (2012). ters lederroller i menigheten som ledelsesfelles- Menighetsutvikling i folkekirken. Oslo: IKO-forlaget. Byrkjeflot, H. (Red.). (1997). Fra styring til ledelse. Bergen: skap. Den norske kirke har behov for soknepres- Fagbokforlaget. ter som utøver ledelse. Artikkelen har satt det Bäckström, A. (1996). Kyrkligt ledarskap inför 2000-talet: Om prästens yrkesroll och religiöst ledarskap. Uppsala. Svenska særegne ved denne ledelsen i sammenheng Kyrkans Forskningsråd. med styring og ledelse. Ledelsesdimensjonen er Christensen, T. m.fl. (2009). Organisasjonsteori for offentlig integrert i presterollen og har integrerende sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Carroll, J. (1991). As One with Authority: Reflective Leadership funksjoner i menigheten. Som vi har sett, er in Ministry. Luoisville: Westminster/Knox. dette tydeligst i prestenes formelle lederopp- Den norske kirkes presteforening. (2011). Ledelse i folke - kirken. Oslo: Presteforeningen. gaver som liturg og rådsarbeid. I det daglige ut - Døving, C. A. og Thorbjørnsrud, B. (Red.). (2012): Religiøse øver prestene ledelse gjennom mobilisering i ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn. Oslo: Uni - versi tetsforlaget. relasjoner. Disse funnene kan bidra til å inn- Flyvbjerg, B. (2009). Samfundsvidenskab som virker: Hvorfor holdsbestemme pastoral ledelse. Begrepet har samfundsforskningen fejler, og hvordan man får den til at stort potensial og bør oppdateres ut fra kirkelig lykkes igen. København: Akademisk forlag. Grimstad, F. og Askeland, H. (1999). Den lokale kirkes praksis, samt finne sin egenart ved å bryne seg styrmenn og – kvinner – sitter de ved roret? I: M.H. mot allmenne ledelses- og organisasjonsteorier. Hougsnæs (red.). Kirken, lekfolket og presteskapet: kirkeliv og kirkereformer i Den norske kirke ved tusenårsskiftet: Denne artikkelen har identifisert og drøftet festskrift til Frank Grimstads 50-årsdag 25. oktober 1999. noen elementer på grunnlag av empiri. Det bør Oslo: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, s 40–58. arbeides videre med å sette det upresise, men Gunnarson, K. L. (2009). Prosten – prestenes leder. En under- søkelse av to prosters lederroller overfor prester, i lys av ny svært sentrale begrepet pastoral ledelse i forhold tjenesteordning for proster. Oslo: Diakonhjemmet Høg - til makt og ledelsesdimensjoner i den kirkelige skole (Masteroppgave i verdibasert ledelse). Hales, C. (1999). Why do Managers Do What They Do? virkelighet. Kirkens flora av lederroller vil være Reconciling Evidence and Theory in Accounts of tjent med distinksjonen mellom styring og Managerial Work. British Journal of Management, (10), ledelse. Vi trenger å tematisere og framsnakke s 335–350. Hansen, T. S. (2007). Prosten som leder. Undersøkelse av både styring og ledelse i kirken, og i kirkelig endringer som følge av ny tjenesteordning. Oslo: Dia - praksis komme til rette med balansen mellom konhjemmet Høgskole (Masteroppgave i verdibasert ledelse). disse sentrale begrepene. Med tanke på kirkens Hansen, T. S. (2010). Prosten som leder. Undersøkelse av identitet og oppdrag er det av stor betydning av endringer som følge av ny tjenesteordning. Oslo: Dia - konhjemmet Høgskole (Masteroppgave i verdibasert presters ledelsesfunksjoner sikres rom og tyde- ledelse). lig mandat for å ivareta basale funksjoner for Hansson, P. (1996). Kyrkoherdars arbetsvillkor. Uppsala: kirken som trossamfunn. Svenske kyrkans forskningsråd och författaren. Hansson, P. (2001). Svenska kyrkans organisationskultur. Stockholm: Verbum. Litteratur Hernes, H. (2002). Folket og hyrdene. Oslo: Genesis forlag. Almås, K. og Køhn, R. (1989). Presterollen. En kvalitativ Hougsnæs. M.H., Grimstad, F. og Askeland, H. (red.). intervjuundersøkelse om det å være prest i Den norske kirke. (2003). Ledelse i kirken. Oslo: Kirkens arbeidsgiver - Trondheim: Tapir. organisasjon. Angell, O. H. (2010). Leiarar og leiarrollar i den lokale kyrkja: Huse, M. (1998). Prosten. Ansvar, arbeidssituasjon og ledelse. Diakonen som leiar i kyrkjelyden. Upublisert manuskript. KIFO Rapport nr. 10. Trondheim: Tapir. Arnulf, J.K. (2012). Hva er ledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Huse, M. (red.). (2000). Prest og ledelse. Oslo: Verbum. Askeland, H. (1998). Ledere og lederroller. Om ledelse og leder- Høeg, I. M., og Gresaker, A.K. (2009). Prest i Den norske roller i den lokale kirke. KIFO Rapport nr. 7. Trondheim: kirke. En rapport om presters arbeidsforhold. KIFO Rapport Tapir. 5. Oslo: Stiftelsen Kirkeforskning. Askeland, H., Grimstad, F., Hougsnæs, M. H. og Lande, G. Jacobsen, I. J. og Thorsvik, J. (2007). Hvordan organisasjoner (Red.). (2003). Ledelse i kirken. Oslo: Kirkens arbeids - fungerer. 2. utg. Bergen: Forlaget Vigmostad & Bjørke AS. giverorganisasjon. Jeavons, T. H. (1994). When the Bottom Line is Faithfullness. Askeland, H. (2012). Menigheten som organisasjon og tros- Management of Christian Service Organizations. Bloom - samfunn. Organisasjonsteoretiske grunnperspektiver ing ton and Indianapolis: Indiana University Press. og forståelsen av menighet i endring. I: E. Birkedal, Johannessen, M. Ø. (2003). Ledelse i kirken: En redegjørelse og H. Hegstad og T. S. Lannem (red.). Menighetsutvikling vurdering av Jackson Carroll: As one with authority, reflective i folkekirken: Erfaringer og muligheter. Oslo: IKO-forlaget, leadership in ministry, med basis i teologisk antropologi. s 137–152. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet. Askeland, H. (2012). Endringsledelse – muligheter og Kirkerådet. (1987). Embete og råd. Hvem skal bestemme hva – utfordringer for en kirke i endring. Lederroller, ledelse og hvorfor? Oslo: Kirkerådet. og kompetansebehov. I: E. Birkedal, H. Hegstad, T.S. Kirkerådet (2011). Håndbok for menighetsråd og kirkelig felles- hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? 65

råd. Handbok for sokneråd og kyrkjeleg fellesråd. 2011–2015. Stålhammar, B. (1996). Kyrkoherde – en (o)möjlig uppgift. Oslo: Kirkerådet. Stockholm: Verbum. Kotter, J. P. (1982). The General Managers. New York: Free Stålhammar, B. (2002). Kyrkoherdens ledningsvillkor. Stock - Press. holm: Verbum. Kotter, J. P. (1999). John P. Knotter on What Leaders Really Tjenesteordning for menighetsprester Online: http://www. Do. Harvard: A Harward Business Review Book. lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19901019- Krogh, A. H. (2010). Det som ikke skjer lokalt, skjer ikke. Om 4983.html. ledelse og lederroller på lokalplanet i Den norske kirke. Oslo: Tengblad, S. (2012). The Work of Managers. Towards av Diakonhjemmet Høgskole (Masteroppgave i verdibasert practice theory of management. Oxford: Oxford University ledelse). Press. Kuhne, G. W. og Donaldson, J. F. (1995): Balancing Ministry Yukl, G. (2006). Leadership in Organisations (6. utgave). and Management: An Exploratory study of pastoral work Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall. activities. I: Review of Religious Research, 37 (2). USA: Aadland, E. (1994). Ledelse i menighet. Rapport fra et forsøks- Religious Research Association, Inc., s 147–163. og utviklingsprosjekt. Oslo: Diakonhjemmet Høg skole - Kvarme, O. C. (2004). Ordinert til ledelse. Ordinasjons - senter. liturgien som ledelsesdokument. I: Halvårsskrift for Praktisk Teologi, 21 (2), s 3–13. Ladegård, G. og Vabo, G.I. (Red.). (2010). Ledelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget. Noter Ladegård, G. og Vabo, G.I. (2011). Ledelse, styring og verdier. 1 Artikkelen bygger på min masteroppgave i verdibasert I: Magma, 1/2011, s 23–34. ledelse, en observasjons- og intervjuundersøkelse av fire Lov om Den norske kirke av 7. juli 1996. sokneprester som ledere (2013). Målet med denne Løfsgård, A. (2007). Ledelse av prestetjenesten på prostiplan. empiriske studien var å dokumentere særpreg ved sokne- Hvilke kjennetegn og forventninger knytter proster og prester prestens ledelse i den praktiske arbeidshverdag. til prostetjenesten ved overgang til de nye tjenesteordningene? 2 Byrkjeflot 1997, Ladegård og Vabo 2010. En intervjuundersøkelse blant 4 proster og 16 prester i Hamar 3 Skjevesland 1998 og 2003, Hernes 2002, Kvarme 2004, bispedømme. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole (Master - Saxegaard 2009, Presteforeningen 2011. opp gave i verdibasert ledelse). 4 I Norden er det forsket relativt lite på kirkelig ledelse Marthinussen, W. (1984). Sosiologisk analyse. En innføring. (Angell 2010). Hovedverker i Sverige er Bäckström Oslo: Universitetsforlaget. (1996), Hansson (1996 og 2001), Stålhammar (1996, Nordeide, A. H., Skogstad, A., Einarsen, S. (2008). Jeg er jo 1997 og 2002). I Norge: Skjørshammer og Aadland ikke Jesus, heller! Arbeidsmiljø og utbrenthet blant norske (1991), Aadland (1994), Askeland (1998), Huse (2000), prester. Bergen: Fagbokforlaget. Askeland, Grimstad, Hougsnæs og Lande (2003), og Mintzberg, H. (1994). Rounding out the Manager`s job. Johannessen (2003). Tross forholdsvis mye forskning på I: Sloan management review/fall. s 11–26. prester finnes oppsiktsvekkende lite om presters utøvelse Mintzberg, H. (2009). Managing. U.K.: Prentice Hall. av ledelse. Empiriske studier har snarere vært relatert til Noordegraff M. og Stewart R. (2000) Managerial behaviour arbeidsmiljø framfor ledelse, gjerne som kvantitative research in private and public sectors: Distinctiveness, spørreundersøkelser (Nordeide, Skogstad og Einarsen disputes and directions. Journal of Management Studies 2008, Høegh og Gresaker 2009, Lau 2012). Det ble fore- 37(2): 427–443. tatt flere undersøkelser i kjølvannet av ny kirkelov. For Repstad, P. (2001). Dype stille, sterke milde. Perspektiver på eksempel utkom artikkelsamlingen Prest og ledelse religiøs makt. Oslo: Gyldendal Akademisk. (2000) redigert av Morten Huse. I svensk kontekst har Røvik, K.A. (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former Per Hansson undersøkt kyrkoherdars arbeidsvilkår det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. (1996). Presterollen fra 1989 (Almås og Køhn) og Harald Sandtorp, B. (2011). Hvordan utøves pastoryrket i baptistmenig- Askeland har i undersøkelsen av ledelse og lederroller i heter? – Et intervju- og observasjonsstudium. Oslo: Dia - lokalkirken (1998) interessante funn. Flere under - konhjemmet Høgskole (Masteroppgave i verdibasert søkelser omhandler innføringen av ny tjenesteordning ledelse). for proster og deres tydelige lederstilling på mellom - Saxegaard, F. (2009). Presten som symboliserende, stra - ledernivå (Hansen 1999, Løfsgård 2007, Gunnarson tegisk og samhandlende leder: En modell for sokne - 2009, Hansen 2010 og Krogh 2010). Forskningen, som prestens lederskap i folkekirken. Halvårsskrift for Praktisk teoretisk og metodisk likner min studie, er en under - Teologi, 26 (2), s 17–28. søkelse av amerikanske pastorer gjort av Kuhne og Selznick, P. (1997 [1957]). Lederskap. Oslo: Tano Aschehoug Donaldson (1995). Den gir et visst sammenlignings- AS. grunnlag. I Norge kjenner jeg til én masteroppgave Sirris, S. (2013). Pastoral ledelse i praksis. En empirisk under - (Sandtorp 2011) som bygger på Kuhne og Donaldson. søkelse av forholdet mellom soknepresters utøvelse av ledelse 5 Eksempelvis kan åndelig ledelse beskrives som identi- og forståelse av egne lederroller. Oslo: Diakonhjemmet tetsutvikling og verdibevissthet. Hansson (1996:29) Høgskole (Masteroppgave i verdibasert ledelse). skjelner mellom transcendent ledelse som er ideologisk Skjevesland, O. (1993). Huset av levende steiner: En teologi og teologisk, og immanent ledelse som fungerer organi- for menighetsoppbygging. Oslo: Verbum forlag. satorisk overfor aktører. Skjevesland, O. (1998). Morgendagens menighet. Ledelse og 6 Med denne profilen står prosjektet ledelsesfaglig i tradi- livsform. Oslo: Verbum forlag. sjonen ”executive or managerial behaviour”, også kalt Strand, T. (2010). Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utg. ”managerial work behaviour” (MWB) (Tengblad 2012). Bergen: Fagbokforlaget. Denne forskningstradisjonen strekker seg tilbake til Stuart, R. (1967). Managers and their Jobs. London: Mac - Sune Carlson sine arbeider i Sverige på 1950-tallet, og ble millan. videreført av Rosemary Stuart (1967), Henry Mintzberg Stålhammar, B. (1997). Some reflections concerning the (1970), John Kotter (1982 og 1999) og Noordegraf og vicar as a leader of three organisations in one. Tro & Stuart (2000). Arbeidene som utforsker ledelse i praksis Tanke, (6), s 204–217. kan kalles analyser på mikronivå, ettersom de er observa- sjonsstudier av individuelle ledere og deres lederatferd 66 hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse?

(Askeland 2012:168). Denne empiriske retningen er i 8 Styrmannen, kybernetes, sto ved roret. På latin er ordet opposisjon til mer rasjonalistiske tilnærminger innenfor gubernatio som i engelsk government og gouvernor. ledelsesfaget. Termen har gitt navn til kybernetikk, styringsvitenskap. 7 Strategiske forventninger er uformelle og normative, Begrepet oftest brukt som referanseramme innenfor rettes fra omgivelsene og består av andres meninger om moderne datavitenskap og beskriver styring og regu - hvordan en rolle bør ivaretas. Konstituerende forvent - lering i maskiner. Styring er dermed noe som er ninger beskriver forventningene som gjør rollen til det programmert og fastlagt på forhånd som premissgivende den er. Grunnlaget er formelt med regelverk og institu- retningslinjer (Strand 2010:15, Askeland 2012:121). sjonelle rammer som stillingsinstruks, tjenesteordning 10 Se Carroll (1991), Repstad (2003) og Døving og Thor - og utlysningstekst som regulerer og identifiserer yrkes- bjørnsrud (2012). rollen (Strand 2010).

Sammendrag Artikkelen baserer seg på en empirisk intervjustudie av fire soknepresters ledelsesforståelse. Funnene drøftes i lys av skillet mellom styring og ledelse i lederens praksis og settes i forhold til makt og legitimitet. Ledelsesdimensjonen forstås som integrert i presterollen og har viktige integre- rende funksjoner i lokalmenigheten både formelt og uformelt. Utvalget utøver ledelse med stor naturlighet, men er påfallende varsomme i omtalen av egen ledelse. Sokneprestene fremhever det kollektive ved ledelse og understreker veiledningsaspektet ved egen ledelse. Sokneprestene foretrek- ker ledelse forstått som mobilisering framfor styring. Slik tolker de egen praksis, og ledelsesidea- lene utrykker det samme. De avgrenser seg mot styringsroller og administrasjon, men utøver like- vel betydelig innflytelse. Artikkelen påpeker behovet for videre utforskning av pastoral ledelse og tydeliggjøring av mandatet for presters lederroller.

Stephen Sirris, prostiprest og prostesaksbehandler i Bærum/ høgskolelektor i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole. Adresse: Hurumveien 14, 3440 RØYKEN [email protected] gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten 67

AKTUELT

Gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten

KJETIL AANO, PROST I TUNGENES PROSTI [email protected]

Reform og forventningar. nærare folks kvardag og gi rom for stor varia - Heng dei saman?1 sjon, og den relativt byråkratiske hand saminga Kva er ei gudsteneste? Kva feirar vi når vi kjem som dei meir eller mindre spreke reformutkasta saman for å feira? Kvifor må vi koma saman? blei møtt med – mellom eit sterkt ønske om Kva med alle dei som burde koma, men ikkje både å halda fast på ein felles basis, ei felles gjer det? Og kva må til for at det vi arrangerer, feiringsform, ein ordo,2 samtidig som ein tillot skal vera ei gudsteneste? lokal kontekstualisering – og det som blei resul- Bakgrunnen for desse refleksjonane er guds - tatet: at gudsteneste blei ulikt utforma og feira tenestereforma som Den norske kyrkja har gjen - på ulike stader, og gapet mellom dei høgstemte nom ført – og på mange måtar enno står midt forventingane hos oss fagfolk (prestar, musika- oppe i. Reforma er innført. Men arbeidet med rar og andre med heil- eller delansvar for litur- gudstenesta må ikkje slutta der. gisk tradisjon) som såg dette i liturgi historisk Det var eit ambisiøst og omfattande reform - perspektiv, og brukarane sine enkle ønske om ei arbeid som blei innført første søndag i advent gudsteneste som både er gjenkjenneleg, men 2012. Eg trur det var eit viktig og nødvendig likevel ny, som ikkje er kjedeleg, og som svingar arbeid. For det første fordi kyrkja til alle tider utan å bli platt, som kommuniserer og snakkar må arbeida– med korleis vi feirar gudsteneste. til hovud og hjarte slik at det treffer menneske For det andre fordi gudstenesta si form ikkje er der dei er, og ikkje der vi skulle ønska dei var. og ikkje kan vera upåverka av miljø, kultur, sam- Eg trur og håpar at det går an å bridga dette tid, språk og stad. gapet. Men det kan bare skje dersom vi erkjen- Men samtidig står denne reforma i fare for å ner at det – rett nok i varierande form og med bli prega av ein viss ubalanse, eller eit gap. Dette ulike breidde – er der, og at vi erkjenner at vi kan uttrykkast på mange måtar: Eit gap mellom ikkje er ferdige med reforma. Ho held fram dei store orda om reform og fornying og det både ved at vi arbeider vidare med å gå lengre som mange stader blei ei relativt lita eller der det trengst, og ved at vi viser vilje til å rever- avgrensa justering av det som var kjent – mel- sera der det trengst – men aller mest ved at vi lom storstilte forventningar om ein gudsteneste gjer dette samtidig som vi stadig reflekterer som skulle appellera breiare og føra kyrkja vidare omkring kva det er vi gjer når vi feirar 68 gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten gudsteneste. Det som er skrive her, er eit uttrykk Religionens plass for mitt ønske om å vera med på den reflek - To andre prosessar har vore med på å setja sjonen. kyrkje i fokus på ein tydelegare måte dei siste Vi treng ein god, grundig, kommunikativ og åra: Det eine er ei veksande forståing for kyrkja målretta refleksjonsprosess i heile vår kyrkje. som kulturberar og kulturformidlar.9 Dette Dette må skje sentralt, på bispedømerådsniva, skjer ikkje utan samanheng med ei global opp- men òg på soknenivå, på stabs- og menighets- vakning for religionens plass i samfunnet gene- nivå. Målet må vera at vi saman fordjupar oss i relt. Vi lever i ei tid der religion får ein stadig kva det er å feira gudsteneste, at det skjer ei sterkare posisjon som aktør, både i konflikt - samsnakking mellom dei ulike aktørane som skaping og i konfliktløysing.10 I Noreg er dette har eigarskap til kvar sine deler av det breie særleg komme til uttrykk på to måtar. Først spekteret av aktivitetar som kyrkja utfører, om gjennom ei auka erkjenning av at religion fak- kva som gjer at gudstenestefeiring er ei sentral tisk spelar ei rolle også her hos oss. Det andre hending i kyrkjas års-, månads- og vekesyklus – elementet som har styrkt dette, er den globale og om kva det er som skal til for at det vi feirar, interessa som har vakse fram for koplinga mel- faktisk er ei gudsteneste. lom religion generelt og kristendom spesielt, og utvikling og utviklingsarbeid. Her har både Reformstim misjonsorganisasjonar, diakonale aktørar og Den norske kyrkja er for tida midt i ein reform- sam arbeidsorganisasjonen Digni vore ein på - stim. Endringar skjer på mange ulike felt, og dei drivar for å få denne debatten i gang. Det har skjer omtrent samtidig og parallelt. Dei to mest lukkast, og gjennom ein kronikk i Aftenposten synlege er det som dreier seg om tilhøvet mel- signaliserte dåverande utviklingsminister Erik lom stat og kyrkje, og det som dreier seg om Solheim at dette ville han ta opp. Det er også liturgiske reformer, altså utforminga av guds- skjedd, både gjennom mediaoppslag og gjen- tenesta. I tillegg har vi nettopp fått ei ny salme- nom eigne prosjekt der det blir ført samtalar om bok.3 Ei ny bibelomsetjing kom for eit par år religionens plass i utviklingsarbeidet.11 sidan, samtidig på nynorsk og bokmål, og førte Også hendingane 22. juli 2011 synleggjorde til ei bibelinteresse som ein neppe hadde heilt kva samfunnsmessig rolle kyrkja faktisk spelar sett føre seg.4 Omsetjinga har ført til at folks ved å vera nettopp kyrkje. Medvitet om to ting forståing for Bibelen som basisdokument for har prega den indrekyrkjelege samtalen i etter- kultur, litteratur og samfunn er styrkt og for- kant: for det første at stilt overfor krise og sorg, nya.5 Ein plan for trusopplæring er ein i full nød og liding er kyrkjas svar å visa omsorg.12 Og gang med å gjennomføra, med styrking av det andre er at også i møte med liding og død er mann skap i alle bispedøme, og med tilsvarande kyrkjas svar at vi gjer det vi som kyrkje alltid arbeid i gang i fleirtalet av landets kyrkjelydar og gjer: Vi vender oss til vår Herre; vi held guds- sokn.6 teneste, og vi forrettar gravferd; vi kjem saman I tillegg skjer det - både som ein konsekvens for å sørgje og for å ropa, og for å uttrykka for- av underliggande endringar knyta til kyrkjas for- tviling og for å formidla håp midt i liding. Med melle posisjon i samfunnet, og som mange av andre ord: Kyrkja feirar (Sjølv om det i dette per- desse endringane er ein refleks av, og som ein spektivet lett kan bi eit misforståeleg ord, er det føresetnad for mange av dei større endringane eit rett ord) gudsteneste. som vi er midt oppe i – ei ny forståing av kyrkja, der det blir lagt meir vekt på det dynamiske i Gudstenestereforma kyrkjas vesen og veremåte.7 Kyrkjemøtet har Alt dette ligg der i bakhovudet når vi med våre hatt fleire tunge teologiske saker som har profi- ulike roller som kyrkjemedlemmer i halvanna til lert kyrkjas identitet.8 to år har levd med ei gudsteneste der vår mei - ning og vår involvering blir viktigare enn før. Reforma var styrt av honnørorda fleksibilitet, stadeigengjering og involvering. Og dette er gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten 69 ord som langt på veg har prega arbeidet med Etter prosessen sit eg likevel med ei underleg å omsetja dei sentralt vedtekne ordningane og kjensle av at det er noko som er underkom - ret nings linjene i lokale handlingar og gudste - munisert. I prosessen dukka fleire gonger ein neste utformingar. litt uhøgtideleg assosiasjon opp. I musikalen Den største endringa som dette medfører, Spele mannen på taket15 er det ei strålande scene er ein direkte refleks av impulsar frå særleg der den fromme vismannen Tevje får det for seg engelsk kyrkjedebatt. Det var eit premiss at at han vil gå bak det ytre, ordningsmessige og guds tenesta i Den norske kyrkja skulle få eit finna kjernen i tilhøvet til si kone. Og på ekte og mangfald ulike uttrykk, og at desse er det kvar litt banalt hollywoodsk vis syng han: kyrkjelyd – kvart sokn – sitt ansvar å finna fram - Do you love me? – Og ho svarer: til og å uforma. Gjennom dette har Den norske - Tullar du? Her har eg stelt for deg i 35 år; her kyrkja faktisk tatt eit viktig steg i å internalisere har eg gitt deg barn og halde hus, har vist ein del av det som var hovudpoenget i den deg omsorg og gjort heimen fin og vakker, misjonale reforma av Church of England, slik vore presentabel og gjort deg presentabel. – ho kom til uttrykk i arbeidet som førte til rap- Og han svarer. porten Mission Shaped Church (2004).13 Den - Jo, alt det er ok, eg ser det, men ”do you love første encyklikaen frå pave Frans handlar om me”? kyrkjas misjonale vesen, og heile teksten ber Eg har litt av den same kjensla i møte med den preg av det same: Her er det rom for mangfald: formidable oppgåva vi har tatt på oss med å reformera gudstenesta i vår kyrkje. Vi har fått ”I dream of a ’missionary option’, that is, a missionary impulse capable of transforming verdiar reforma bygger på; vi har fått klare everything, so that the Church’s customs, pålegg om kva som skal gjerast i løpet av ei ways of doing things, times and schedules, gudsteneste; vi har fått eit opplegg med ein klar language and structures can be suitably chan- ordo; vi har i det heile fått masse materiale å neled for the evangelization of today’s world rather than for her self-preservation.”14 fylla den med, men kva er det vi skal fylla? Kva er det vi feirar når vi feirar gudsteneste? Kva er Reforma sitt ønske om fleksibilitet og lokal ut- ei gudsteneste? forming er med andre ord ikkje eit særnorsk eller særluthersk fenomen. Som premiss for Gudsteneste som immaginasjon arbeidet har dette vore både viktig og konstruk- Det materialet vi har fått, gir oss mange svar og tivt, og slik har det fungert i den delen av kyrkje- svar på mange utfordringar. Men eg stiller røyndommen der eg arbeider i til dagleg (Tunge - spørsmålet likevel – av to grunnar. Det første er nes prosti i Stavanger bispedøme). Men arbeidet at det er viktige avvegingar vi heile tida må gjera må halda fram. Og noen spørsmål blir viktigare. i høve til den lokale grunnordninga. Og det Vi blir utfordra, både som spesialistar og som andre: Dette – spørsmålet om kva ei gudsteneste vanlege kyrkjelydsmedlemmer, til å tenka gjen- er, og kva vi vil med den – er noko vi som lagar nom kva ei gudsteneste er, kvifor vi skal feira ei gudsteneste, ikkje kan la ligga; vi blir aldri fer- gudsteneste, og korleis ei slik feiring ser ut. Mitt dige med det, og vi må kontinuerleg arbeida håp er at vi i den andre enden vil komma ut med med det saman med våre kyrkjelydar og våre eit sterkare medvit om kvifor, kva og korleis enn stabar. Vi må gi svar på bakgrunn av vår lange det som er tilfellet i dag. historie og tradisjon. Men vi må alltid hugsa at tradisjon er ein god tenar, men ein dårleg Kva er det vi feirar herre.16 For vi lagar ikkje gudsteneste for tradi- når vi feirar gudsteneste? sjonens skuld, og heller ikkje for dei som gjekk Arbeidet med å utforma vår grunnordning før oss, men for dei som kjem etter oss. Derfor skjedde i tråd med ei rekke verdiar som vi fekk må vi søka svar og laga ordningar som kviler på med oss, og vi blei kursa i arbeidet med korleis fortida, men som er gyldige og forståelege for gå fram. Kursa var godt førebudde; det var gjen- neste generasjon. For det er med gudsteneste - nomtenkt og inspirerande. arbeid som det er med utviklingsarbeid: Det 70 gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten kommande året er alltid det viktigaste.17 mentalt; alt er eit uttrykk for at den uendelege Gudstenestematerialet vi har fått framlagt, Gud møter oss gjennom det endelege, gjennom bygger på tre omgrep: Heilag stad, heilag tid, ord, musikk, handlingar og element som vatn, heilag handling. Dette er gode og rette utgangs- brød og vin. punkt, og dei hjelper oss til å skjøna kva ei guds- Men mellom desse to nivåa – den teologiske teneste grunnleggjande sett er. Det er – for å refleksjonen og det praktiske førebuingsarbeidet seia det litt folkeleg – ei konkretisering av Peters – er det eit gap. I vårt gudstenestearbeid må vi første brev si skildring av å vera gudsfolk: Det er vakta oss så det ikkje blir for stort. Vi må ”mind dette folket i møte med sin konge.18 the gap” – og søka å finna forståingsmodellar Gudstenesta er eit kryssingspunkt; det er sta- som ikkje bare seier kva kjærleik er, for å gripa den der menneske som trur, møter kvarandre, tilbake til Tevje sin song, men som bind kjær- og der Gud kjem oss i møte. Det skjer til be - leiken – eller gudstenesta – saman med det stemte tider, for Gud er ordens Gud; derfor er praktiske kvardagslivet. Med andre ord: det må det også tidspunktet der menneske møter Gud – vera samanheng mellom det vi tenker og seier ei fordi Gud kjem oss i møte. Og det vi gjer når vi gudsteneste i teologisk forstand er – det vi trur slik kjem saman på bestemte tider og særlege skjer der, og det vi ønskjer skal erfarast under stader, pregar handlingane vi utfører. Det er eit kvar gudsteneste – og dei praktiske vala vi kvar møtepunkt mellom Gud og menneske; her skjer gong må foreta i vårt gudstenestearbeid.20 eit møte mellom himmel og jord. Her skjer handlingar som tar oss ut av tida og koplar oss Mellom ”messe” og myndiggjering på Guds tid. Her blir tidsaksen broten.19 Og Det første eg vil peika på, er behovet for å balan- sam tidig er gudsteneste kvardagslege ord og sera mellom gudsteneste som eigenverdi, og kva handlingar, førebudde av ein prest og ein stab og verknad vi forventar den har. Det blir fort for ein komité, bygd på tradisjon som går 2000 år stor avstand mellom teologiens ord om kva ei tilbake, forma av møte med samtida – som også gudsteneste er, og korleis ho skal fungera, og er ein bestemt stad – overleverte som ei rekke forsamlinga si oppleving av kva som skjer. Det ulike val og alternativ og med mål å peika fram- blir fort eit gap mellom dei store orda, som, der- over, mot dagen i dag og i morgon. som dei var eintydig sanne, burde få folk til å Gudstenesta skal teikna eit bilete for oss av strøyma til kyrkja, og vår kyrkjelege kvardag. Gud, eit imago (eller image som det heiter på Når dette gapet blir for stort, kan det truga vår engelsk), og det skal visa oss at vårt mål er å truverd. spegla han, for vi er skapte i hans bilete. Og gudstenesta blir til ved at vi – dei involverte – lar Der to eller tre... Guds bilete, slik vi har lært det å kjenna, sam- Like fullt er det også sant at ei gudsteneste er handla med vår identitet som gudskapte og gudsteneste uavhengig av frammøte og popula- gudsbarn, til å bruka vår immaginasjon slik at ritet. Det at Gud kjem oss i møte, er utafor men- andre kan sjå og oppleva det gudsmøtet vi søker neskeleg kontroll og på eit utal ulike måtar, men å legga til rette for. Gudsteneste er eit møte som likevel skjer det gjennom konkrete handlingar, skjer på eit anna plan, fordi Gud har sagt at slik på bestemte stader og særlege tider. Det er kjer- er det – vår oppgåve er å bruka vår immagina- nen i vår gudstenesteforståing.21 sjon til å framstilla det slik at møtet skjer her, nå Gudsteneste er gudsteneste uavhengig av kor og gjennom våre handlingar. mange som møter fram, og uavhengig av kor dyktig forrettande liturg og medliturgs måtte Teologisk preik og opplevd røyndom vera – og det same gjeld andre medverkande. Teologisk refleksjon må følgjast av den meir Og gudsteneste er det uavhengig av korleis prak tiske jobben som skal gjerast med å setja menigheten opplever det. Vi feirar gudsteneste saman ledd, velja bøner, finna salmar, song og fordi vi trur at Gud der kjem oss i møte. Vi – musikk, laga og framføra(!) preike, og å førebu som mange av våre søsterkyrkjer i Europa – har heilagt bad og heilagt måltid. Alt dette er sakra- gjennom mange år erfart synkande oppslutning gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten 71 om gudstenestefeiringa. Kyrkjegang saman med Gudsteneste som vedkjenning andre blir opplevd mindre nødvendig enn før. Gudstenesta er Guds nærver her hos oss – og Like fullt held vi fram med feira gudsteneste, det er vårt vedkjennande svar til Gud som kjem fordi vi feirar Guds nærvær i eige liv og i vår oss i møte. Det er ei vedkjenning med to sider: verd – og hans kjærleik til oss og alt det skapte. Det eine er lovsongen og klagesangen: Vi kjem Vi kan ikkje måla gudstenesta aleine ut frå kor til Gud, vår skapar, frelsar og trøystar med det mange som kjem. Gudsteneste er meir enn ein som er oss, med det vi ber med oss, og det vi har skole – meir enn ei opplæring i kristen tru. Den på hjarta. Begge deler høyrer heime i vår tradi- har eigenverdi. Det er Guds folk gjennom sine sjon. representantar som feirar gudsnærveret midt i Men det har også ei innhaldsmessig side. denne verdas mørke, midt i motgang – eller for Gudsteneste er vår stadfesting av at vi trur – og den saks skuld midt i medgang eller midt i dette av kva vi trur på. Det stadfestar vi gjennom det vi vakre skaparverkets lys. les, det vi syng, det vi gjer, og det vi høyrer. Olav Fykse Tveit sitt foredrag å kyrkjemøtet i 2004 Møte, mat og mål heldt på ein framifrå måte fram nettopp denne Men dette perspektivet må ikkje reindyrkast. For sida ved det å vera kyrkje. Gudstenesta uttrykker vi feirar ikkje gudsteneste for Gud åleine – vi det å vera kyrkje. Der lever vi gudstrua gjennom feirar også messe for menighet og medmen- vår felles stadfesting av biletet av den sanne neske. Vi må ikkje falla i den grøfta at vi fram- Gud, slik han har vist oss det – ved at vi ved vår stiller det som om gudstenesta er eit gudsmøte immaginasjon gir uttrykk for det på nye måtar, i der folket meir eller mindre kan vera fråve- tråd med tradisjon og lære. rande. Gudsteneste er folkets møte med Gud. Derfor Gudsteneste som diakonal handling kan og må eigenverdien balanserast med guds- Kyrkja er eit inkluderande fellesskap fordi vi tenestas føremål og verknad. Det er ikkje bare som kyrkje er kalla til å spegla Gud, og det vi veit legitimt; det er faktisk avgjerande at vi også stil- om Gud, kan seiast i ordet ”hospitality”. Guds - ler spørsmål om kva vi vil gudstenesta skal føra tenesta er ein refleks av den Gud vi får eit bilete til for Guds folk på kvar plass og til kvar tid, om av i forteljinga om den barmhjertige samari- kva verknad den skal ha. Gudsteneste er også tanen. Våre gudstenester er diakonale prosessar. ein reiskap som set gudsfolket i stand til å leva, Vi blir alle tatt i mot, tatt hand om, møtt og som Gud brukar til å myndiggjera oss til møtet mata; derfor har diakonane også ei rolle å spela i med livet, kyrkja og kvardagen. kvar gudsteneste. Dert inneber konkret: Gudstenesta er i vår lutherske og norske tradisjon både ”messe” og Gudsteneste som misjonal stadfesting myndiggjering, og har både eigenverdi og verk- Kvar gudsteneste er ei misjonal hending – og nad. I vårt planleggingsarbeid med gudstenesta minner oss om den grunnleggande sanninga må vi vita kva vi vil med den. Vi vil feira Guds at presten først og fremst er misjonær. Guds - nådige nærver. Men vi vil alltid noe meir. Derfor tenesta er misjonal i dobbel forstand: Den må vi både i vårt planleggingsarbeid og i vår samlar. Den er eit bilete på tempelet som er bygd gjennomføring av feiringa arbeida med for å på Guds heilage fjell; den er meint som lyset overvinna gapet mellom gudstenesta sitt vesen som skin og tiltrekker seg alt som kan gå og og gudstenesta sin verknad. Dei er ikkje mot- krypa – for der er det vakkert, varmt og sant. setningar, snarare to sider av same teologiske Derfor har gudstenestas utforming også mi- sak. sjonale dimensjonar: Det skal vera kvalitet; det I vår kyrkjes sjølvpresentasjon er det fire hon- skal vera tiltrekkande – dit skal alle folkeslag nørord. Dei kan med stort frimod knytast til strøyma! Og samtidig er det ”synagogos” – kvar einaste gudstenestefeiring. folke møte der menneske samlar seg for å læra nytt, for å høyra og for å feira det dei har høyrt. Den andre sida av gudstenestas misjonale 72 gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten karakter er at den sender. Menneske skal ikkje bli tetta forteljing om menneskelivet. Inngangen er der. Vi skal ut i verda og leva eit liv i tru og etter- ei stadfesting av kven vi er skapt til å høyra til. følging. Gudstenesta skal stadfesta vår identitet Syndevedkjenninga representerer brotet – og som skapte i Guds bilete, og senda oss ut i verda vegen tilbake. Ord, song og bøn nærer oss, slik for å la biletet lysa gjennom det vi er, og det vi at vi til slutt blir sende ut i verda for å tena vår gjer. Det er vår etterfølging; det er vår sending – neste og vår Gud. vår immaginasjon.22 Gudsteneste som rekapitulering av Jesu liv: Poenget her er at når vi planlegg og førebur Dette kjem klårast fram når vi ser gudstenesta i gudsteneste, må messedimensjonen – guds - eit kyrkjeårsperspektiv: I løpet av året blir heile møtet som har verdi uavhengig av kven som livsløpet rekapitulert. Men også kvar veke er ei kjem, og kor vellukka det ytre sett er – alltid vandring gjennom Jesu liv, kort oppsummert i balanserast med gjennomtenkte handlingar gudstenesta der vi startar med dåp før vi får som uttrykkar kva det er vi ønskjer med akkurat undervising, og endar med samlinga rundt denne søndagens gudsteneste. I det arbeidet påsken og Jesu offer for oss, og blir sende ut på kan vi ikkje velja mellom dei fire ulike dimen- same måten som Jesus sende disiplane etter at sjonane. Dei er der alltid og må alltid vera der. han oppsto. Gudsteneste som møte med Gud, vår Far. Nokre pedagogiske poeng Ei gudsteneste kan og tolkast i lys av familie - Gudsteneste og dramaturgi middagen hos pater – eller endå meir – mater Den reforma vi har innført, har som føresetnad familias. Her kjem heile storfamilien saman for at det normalt er same rekkefølgje mellom dei å møtast i glede og smerte; her skjer infor - ulike ledda i ei gudsteneste. Det skal vera felles masjonsutveksling og samtale; her blir det gitt ordo. Dette er grunngitt ved å peika på at dette formaning og trøyst; her blir vi metta av eit vel eit stykke på veg er felleskristen tradisjon, og at førebudd og nærande måltid, og ikkje minst: ein også i Noreg ønskjer ei gjenkjenneleg guds- Her blir vi sende heim igjen til kvardagen med tenestefeiring.23 Men òg fordi det under dette velsigning og alle gode ønske. ligg uuttalte referanserammer, dramaturgiske førestillingar som denne ordoen stadfester. I Retorisk medvit: den delen av landet der eg arbeider, har dette gudsteneste som kommunikasjon ført til ein diskusjon om nettopp ordoen i guds- Det teologiske poenget at i kvar gudsteneste tenestefeiringa.24 skjer eit møte med den treeine Gud, og at dette Uavhengig av den diskusjonen må vi auka for- møte har eigenverdi og skal ha ein myndig - ståinga for gudstenestas dramaturgiske struktur gjerande verknad på gudstenestefeirande for- og poeng, skal vi makta å skapa og framelska samling og heile menigheten, reiser spørsmålet gudstenestetruskap. Gudsmøtet skjer ikkje bare om korleis gudstenesta kommuniserer. Den i lause lufta. Det speglar modellar og peikar på reforma vi nyleg har gjennomført, har som både bilete og referansar som nokon har i hovudet, og uttalt og uuttalt premiss at gudstenesta ikkje som lever og skaper avstand eller nærleik. Ut- kommuniserer godt nok. Elles var endring fordringa er at mange av dei som skal feira unød vendig. Derfor er det viktig å tenka reto- gudsteneste, ikkje lenger har slike referanse- riske poeng og kommunikasjon i det daglege rammer i hovudet. Det gjev arbeidet med ut - gudstenestearbeidet. Det gjeld både heilskapen forming av gudsteneste lokalt ein ekstra dimen- og dei einskilde ledda. sjon. Retorikarane visste at ord og kommunikasjon Her vil eg kort peika på tre tolkingselement til påverkar menneske, og det gjer det best når gudstenestas dramaturgi, som kan hjelpa oss i heile mennesket blir tatt på alvor. Enkelt sagt arbeidet med å skapa relevante – eller involve- må derfor arbeidet med ei gudsteneste alltid ha rande og stadeigne – feiringar. minst tre mål: Ein må tala til hovudet slik at Gudsteneste som ei rekapitulering av men - menneske skal skjøna meir, få betre innsikt og neske livet: Gudsteneste kan tolkast som ei for- sjå samanhengar. Ein må røra ved hjartet slik at gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten 73 kjenslene blir involvert. Involvering utan kjens- Men det er viktig bare fordi vi som kyrkje også ler er uråd, og kjenslene er ein minst like viktig representerer noko universelt. Vår Gud er Gud kjelde til forståing og ein like høgverdig del for alle, og vår teneste for han skal uttrykkast av mennesket som intellektet.25 Og målet for lokalt, men likevel vera verdsvid. begge delar må vera å påverka hender og føter26 Vi hentar enno alt for mykje inspirasjon frå eit slik at gudstenesta gjennom hovud og hjarte for smalt felt, det tysk-lutherske eller det anglo- myndiggjer oss til handling, i livet, i Guds verd amerikanske. Begge er delar av det verdsvide. og i kvardagen. Men vi treng å utvida perspektivet – ikkje ved å kopiera andre, men fordi vi også må erkjenna at Strategiske val av liturgiske den verdsvide kyrkja vi døyper våre barn inn i, er og dramaturgiske grep nettopp global, også i uttrykk og utforming. Når dei dramaturgiske elementa fjernar seg frå Og det andre er ein nyoppdaga pilegrims- det dei refererer til, misser messa meining. Det teologi. Å vera kyrkje er å vera på veg. Å feira gjer det viktig å heile tida vega kva verkemiddel gudsteneste er å feira vandringa fram mot eit vi ønskjer å føra vidare – og kva vi ønskjer å læra mål vi ikkje i dag heilt ser eller kjenner, men opp menighet og messedeltakarar i tydinga av.27 som vi tru på. I Mekane Yesus kyrkja i Etiopia Poenget her er å visa at vi ikkje kan unndra oss sin medlemsstatistikk skilde dei til for ca. 10 år spørsmålet om korleis våre val balanserer til - sidan ikkje mellom døde og enno levande. høvet mellom messe som handling i og for seg, Administrativt kunne det nok komplisera ting og resultatet den kommunikative og myndig - for samarbeidskyrkjer. (Dei har elles svært god gjerande feiringa er tenkt å ha for dei som sam- oversikt over levande medlemmer, som i dag er lar seg til gudsteneste. ca. 6,5 millionar). Men det er eit talande uttrykk Det same kritiske refleksjonen bør vi ha til for kva vår gudstenestefeiring er: Det er også ein overføring av erfaringar frå andre delar av verda. matstasjon på vegen mot målet. Mange norske prestar har henta inspirasjon og For pilegrimen er målet viktig. Men like viktig begeistring i engelske menigheter. Holy Trinity – om ikkje viktigare – er sjølve vandringa. Guds - i Bromptom utanfor London framstår nesten tenesta er matstasjonen som gjer oss i stand til som eit pilegrimsmål og har sett sitt stempel på den viktige vandringa. Kanskje kan pilegrims - mange prestar. Det same gjeld amerikanske teologen hjelpa oss i arbeidet med å overvinna modellar som Saddleback og Willow Creek, gapet mellom mine store gudstenesteord og som gjennom årvisse leiarseminar når mange, min og mange manglande gudstenesteglede? også innafor Den norske kyrkjas tradisjon. Mi Kanskje ligg det løyndommar her som hjelpa meining er at her er det mye å henta, men lite oss til få messefeiringa som mål i seg sjølv til å kopiera. Dei tre kjerneverdiane frå reform - å henga betre saman med gudstenesta som arbeidet (involvering, stadeigengjering og fleksi- myndiggjering av menigheten? bilitet) må brukast aktivt i vår innhenting av Eg gler meg i alle fall til vandringa vidare. impulsar og omforming av idear også herifrå. Noter Gudsteneste - på veg vidare 1 Dette er eit forsøk på å omplanta litt gudstenesteteologi eller liturgisk teologi til norsk kontekst, eit forsøk på å ta Det var arbeidet med gudstenestereforma i gudstenestereformas slagord om stadeigengjering på 2011–12, som sette i gang desse uhøgtidelege alvor. 2 Reformarbeidet har langt på veg henta ordo-forståinga refleksjonane hos meg. Men eg oppdaga fort frå den lutherske liturgikaren Gordon Lathrop. Dette er at arbeid med gudsteneste er ikkje noe ein blir eit val som gjer reforma meir oversikteleg, men samtidig ferdig med. I mitt vidare arbeid med gudstenes- set grenser for mangfald og kontekstualisering. Gordon Lathrop 1993: Holy things. A Liturgical Theology, og 1999, teforståinga ligg i alle fall to spørsmål langt A Holy People. A liturgical Ecclesiology. Hegstad har ei framme. Det eine er korleis mitt og vårt guds- meir open forståing av kva gudsteneste er. Harald Heg - stad 2009: Den virkelige kirke. Bidrag til ekklesio logien, tenestearbeid skal spegla den stadig sterkare særleg s 149–173. verdsvide dimensjonen ved det å vera kyrkje. 3 Norsk Salmebok 2013. 4 Sjå t.d. oppslag i Vårt lands nettutgåve 25. januar 2012: Å vera stadeigen er viktig, ja ufråkommeleg. http://www.vl.no/kristenliv/bibelen-fortsatt-bestselger/. 74 gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten

5 Spennande refleksjonar om dette er uttrykt bl anna i ten for ei langt vidare gudstenesteforståing enn det som Amadou/Aschim (red): Bibelsk, Verbum 2011. har vore vanleg; den løyser opp det parokiale prinsippet, 6 Den norske kirke: Plan for trosopplæring. Gud gir, vi deler, altså at alle kyrkjelydar har ei geografisk ramme, og den Oslo/KM 2010. teiknar foreløpige bilete av alternativ. Alle desse ele- 7 ”Misjon” og ”misjonal” er blitt sentrale ord som talar om menta er på mild måte reflektert i det norske reform - kyrkja sitt vesen, og ikkje bare om eit viktig delarbeid. Sjå arbeidet med gudstenesta. KM 07/12: Misjon til forandring – utfordringene fra 14 Evangelii Gaudium, §27. Avsnittet minner sterkt om ord- Edinburgh 2010. Darrel Guder (red): Missional Church. A bruk fra Mission Shaped Church. Vision for the Sending of the Church in North America, 15 Av Sholem Aleichem el. Sjolom-Alejkhem, (oppr. 1998. Det er ein stor litteratur om dette temaet. Her er Sholem Naumovich Rabinovich) utgitt posthumt i 1949 poenget å visa til rørslas røter, og korleis det har påverka og opphavleg framført på Broadway, 22.09.1954. Norsk også reformarbeidet i Den norske kyrkja. omsetjing av Hartvig Kiran, 1967. 8 ”Den norske kirkes identitet og oppdrag" som eit sam- 16 Sitert etter Arnfinn Clementsen, foredrag på prosti - røysta Kyrkjemøte vedtok i november 2004, inviterer alle samling, Tungenes prosti, onsdag 8. feb. 2012. kyrkjas medlemmer til å tenka over kva kyrkja er og kva 17 Sitert etter Oddvar Espegren, dåverande generalsekretær ho skal vera. i Bistandsnemnda (no: Digni). Han brukte det stadig Hegstad, Dietrich, Skard Dokka: Kirke Nå. Tapir akade- i møte med bistandsprosjekt under eit felles besøk på miske 2011. Mada gaskar i 2005. 9 Dette har ført til at kulturdepartementet på eige initiativ 18 1 Pet 2,9. har tilført bispedøma kvar sin kulturmedarbeidar. 19 Kjetil Aano: Å bryte tidsaksen. Per Odd Aarrestads kunst. 10 Torkel Brekke: Gud i norsk politikk. Religion og politisk Mosaikk forlag 2001. makt, Oslo 2002, særleg s 15–25. Jürgen Habermas’ fore- 20 Hegstad s 172 f: Gudstjenesten som sted for gudser - drag i samband med at han i 2005 blei tildelt Hol berg - faring. prisen: Religion in the public sphere. Her tok han store 21 Op cit, særleg s 151–3: ”Det vi entydig kan si, er at de delar av den kulturelle eliten i Noreg på senga ved å kristne kom sammen, og at de tilla disse samlingene stor framheva religion som eit viktig tilskot til den offentlege verdi. Noe detaljert innsyn i hva som foregikk, får vi diskurs, og som ei vesentleg kjelde til etisk refleksjon. imidlertid ikke.” s 153. Her spelar Habermas på lag med fleire europeiske 22 Når gudsteneste fører til dette, då fungerer den både som tenkarar med eit i utgangspunktet areligiøst verdsbilete, open, og som uttrykk for ei folkekyrkje der det ikkje er men som likevel aktivt nyttar Bibelen som referanse- det etniske som definerer folk, men det felles menneske- punkt, og Jesus og Paulus som filosofiske dialog - lege, vårt fellesskap som skapte i Guds bilete. partnarar og utgangspunkt for refleksjonar både om 23 Ifølgje Hegstad er det, som alt påpeikt, usikkert i kva håpsdimensjonen og tidas slutt, og som Paulus som den grad denne ordoen kan grunngjevast historisk. Hegstad første globalisten, som Alain Badiou i The Foundation of s 153. Universalism, 2003, Jaroslav Zizek og Boris Gunjevic, 24 Det tener bispedømet og biskopen til ære at diskusjonen God in Pain, 2012. om dette blir ført vidare og at ein ikkje bare brukar 11 Erik Solheim: Ta Gud alvorlig, Aftenposten, 12.08.2010. formal autoritet for å få dei ulydige sokna tilbake i folden. Prosessen førte til rapporten Innblikk i forholdet mellom 25 Dette relaterer også til det Hegstad kallar ritualteoretisk religion og utvikling, Utenriksdepartementet 2012. Ein perspektiv, op cit s 171. kan rett nok stilla spørsmål om kva dette i røynda førte 26 På madagassisk er eit vanleg namn på Gud ”Han som til. Dagens regjering synest ikkje å ta trusdimensjonen i har skapt hender og føter”. I dette ligg ein djup skaping- utviklingsarbeidet på alvor. teologisk innsikt, både om kroppslighet og om men - 12 Helga Haugland Byfuglien i Oslo Domkirke 24. juli 2011, nesket som medskapar. og kronikk i Aftenposten 24.12.2011. 27 Reforma opnar for ulike gudstenestevariantar. Det er ei 13 Mission Shaped Church, CoE, 2004. Denne rapporten gåve og gjer det råd for oss som kyrkje å spela på ulike til kyrkjemøtet i Den anglikanske kyrkja er sidan seld i strenger, og å utforma ulike gudstenesteliturgiar. Her 30 000 eksemplar, og har utløyst eit hav av oppfølgings- kan vi henta inspirasjon både frå engelsk og ikkje mindre skrift – både jublande og kritiske. I tillegg til å arbeida for frå katolsk gudstenestemangfald. eit stort mangfald gudstenesteutformingar opnar rappor- gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten 75

Samandrag Hovudpoenget med denne artikkelen er at vårt arbeid med gudsteneste ikkje må slutta i og med at vi nå har gjennomført ei gudstenestereform. I artikkelen stiller eg spørsmål om kva ei gudsteneste grunnleggande sett er, og korleis vi skal uttrykka det. Mitt svar er at gudsteneste grunnleggande sett er eit dobbelt møte. Det er på den eine sida Guds møte med sitt folk. I gudstenesta blir vår identitet som skapte i Guds bilete stadfesta og verkeleg- gjort. Dette har eigenverdi ut over tid, stad, tal og stemning. Samtidig er det eit møte der Gud søker å myndiggjera menigheten. I dette perspektivet blir både form, innhald, tid, stad, kommunikasjon og målretta formål aktuelle spørsmål. Eg hevdar at kvar gudsteneste skal spegla kyrkjas vedkjen- nande, misjonerande og diakonale dimensjon. Artikkelen søker å reflektera over korleis vi som aktørar med ulikt ansvar for gudstenesta tenker, arbeider og planlegg i dette perspektivet.

Kjetil Aano, prost i Tungenes prosti Adresse: Postboks 19, 4096 RANDABERG [email protected] 76 suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen

AKTUELT

Suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen En kartlegging blant prostene i Nidaros bispedømme

NILS ÅGE AUNE, PROST I SØR-INNHERAD PROSTI [email protected]

1. Problemstilling, avgrensing og metode Avgrensing Bakgrunn Den foreliggende undersøkelsen gir kun ett Samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bidrag til personalforvaltningen i bispedømmet. er både viktig og krevende. Ikke minst har Ar beidsgiversynspunktet er dominerende i bevisstheten om dette har vært økende blant denne undersøkelsen. Arbeidstaker orga nisa - prostene i Nidaros bispedømme de siste årene. sjon ene har ikke vært med som bidragsytere, og Det er veiledning og undervisning i prostegrup- det forutsettes at arbeidstakerperspektivet må pen, som særlig har bidratt til å avdekke et være til stede før en kan danne seg et mer full- behov for å arbeide med disse spørsmålene. Den stendig bilde av samspillet mellom arbeidstaker foreliggende undersøkelsen er et kartleggings - og arbeidsgiver i prostiene. På arbeidsgiversiden arbeid knyttet til samspillet mellom arbeidsgiver må det også påpekes at undersøkelsen ute - og arbeidstaker i prostiene i bispedømmet. lukkende har et prosteperspektiv. Det forutsettes Igangsetting av arbeidet ble initiert av veileder at arbeidsgiverperspektivet på bispenivå må Arne Børresen på bakgrunn av prosessen i være til stede før en kan danne seg et mer full- proste veiledningsgruppene. Arbeidet har vært stendig bilde av samspillet mellom arbeidsgiver under støttet av Nidaros biskop. og arbeidstaker i bispedømmet. Svært mye av samspillet mellom arbeidstaker Begrepet ”avvik” brukes flere steder i denne og arbeidsgiver i Nidaros bispedømme oppleves rapporten. Når begrepet brukes, er det i be - som godt, også på prostinivå. Likevel oppstår det tydningen av det som oppfattes å gå på tvers av den personalutfordringer som både er vanskelig for allmenne oppfatning av hva som er akseptabel prosten å handtere, og som skaper utfordringer adferd. Det er krevende å betegne noe som avvik prestekollegaene imellom. Dette gir seg gjerne så lenge det ikke foreligger en definisjon på at utslag i uønskede hendelser på arbeidsplassen, en bestemt type adferd skal karakteriseres som som oppleves av både prosten og andre som nettopp dette. For at det skal være meningsfullt avvik. Dette kan benevnes både som avvik i å snakke om avvik, må dette nødvendigvis adferd og avvik i kvaliteten på utført tjeneste. vurderes opp mot en norm. I mange tilfeller mangler denne normen i vår virksomhet. Den suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen 77 foreliggende undersøkelsen omtales derfor som brukt i en preken. innspill til personalutviklingen i bispedømmet. Det - Påkledning. I tre prostier rapporteres det er en formulering som beholder det nødvendige om upassende antrekk i møte med menig- fokus på at fornyet innsikt og endret handlings- heten, eller at en ser synlig ustelt ut. mønster og praksis er et viktig mål i personal - - Alkoholvaner. I tre prostier rapporteres det behandlingen, ikke bare å påpeke avvikene. om prester som har opptrådt synlig beruset. - Flere proster rapporterer om seksualiserte Metode vitser som fortelles på feil sted, eller om en Prostene ble hver enkelt bedt om å svare på ”klemmekultur” som oppleves invaderende følgende spørsmål i et personlig intervju: eller grenseoverskridende. - Hvilke avvik har du opplevd i ditt arbeid? - Tre av prostene rapporterer om prester som - Hva har vært din strategi for å lukke av- har fått påtale på utilbørlig opptreden på vikene? sosiale media, for eksempel Facebook. - Hva har du arbeidet med alene, og hva har - Upassende språkbruk overfor konfirmanter biskopen vært involvert i? omtales i to prostier. Under intervjuene var jeg i tillegg åpen for å Når dette oppleves som avvik hos prosten, er det stille oppfølgende spørsmål, noe som også ble blant annet på bakgrunn av at det har avsted- gjort. Metoden som er brukt er kvalitativ, med kommet klager. Oppførselen har blitt opplevd semistrukturert intervju som arbeidsform. som upassende for en prest. Hver enkelt prost har i etterkant av intervjuet De hendelsene som er presentert ovenfor, godkjent referatet fra samtalen. Referatet er representerer ca. 10 % av presteskapet. Ingen av unntatt offentlighet. Funnene som presenteres prostene synes likevel å ville bagatellisere om - i denne rapporten, har intervjuene som bak- fanget av funnene. De er opptatt av at mange grunnsmateriale og er derfor anonymisert i av disse hendelsene er svært synlige og går på forhold til både person, menighet og prosti. kirkens troverdighet løs. Prostene rapporterer Underveis har metodefaglig ekspertise ved imidlertid om at flesteparten av de uønskede Høgskolen i Nord-Trøndelag vært konsultert hendelsene synes å gå seg til i det gode sam - med hensyn til anonymitet, etterprøvbarhet, spillet mellom prest og prost. Den største suk- presentasjonsform og håndtering av intervju- sessfaktoren i denne sammenheng synes å være materialet. knyttet til at prosten er ”tett på”, at den uøns - kede hendelsen konfronteres, og at det skjer 2. Funnene og refleksjoner rundt disse innen kort tid. Noen proster synes imidlertid å Funnene som er gjort under intervjuene er som vente lenge med å konfrontere, i håp om at følger: saken skal løse seg av seg selv Noen proster opplever at enkelte arbeidstakere A. ENKELTSTÅENDE UØNSKEDE bevisst eller ubevisst spiller på prostens overbæ- HENDELSER renhet når de konfronteres med uønsket opp - Det er stor bredde i det prostene opplever som førsel. Noen proster rapporterer også at i noen enkeltstående avvik på arbeidsplassen. Likevel tilfeller oppleves kravet om overbærenhet som er det noen funn i undersøkelsen, som går igjen en form for hersketeknikk. En av prostene sier i flere prostier: derfor at han har måttet venne seg til å være - Noen proster omtaler det en kan kalle uak- ”mer hensynsløs” – d.v.s. stille tydelige krav når septabel omgangsform i møte med kolle- det gjelder kvalitet på arbeidsutførelse. gaer. Dette går på alt fra måten å tiltale hver- Videre melder de fleste prostene at men - andre på, til å unnlate å hilse når en nesker i dag bærer over med presters særegen- kommer på kontoret. heter i mindre og mindre grad enn før. Kvali - - Manglende bevissthet i omgang med taus- teten som kreves av prestens tjeneste øker, og hetsplikt. Ett eksempel handler om at opp- folk finner seg ikke i at ikke presten yter sitt lysninger fra en fortrolig samtale senere ble ytterste i utførelsen av tjenestene. Det samme 78 suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen gjelder med det som forbindes med utilbørlig før. Kvalitetskravene til offentlige tjenestetilbud adferd: Folk har mindre toleranse for dette enn er økende i hele samfunnet. Her rører vi også tidligere. En av prostene melder imidlertid det ved et dilemma: Når passerer vi en grense for å motsatte: Når en prest har stått over lengre tid gjøre presteskapet strømlinjeformet? Som nevnt på et lite sted og er blitt godt kjent med menig- oven for finnes det eksempler fra prostiene om heten, vil folk finne seg i utradisjonell oppførsel upassende påkledning. Men når menigheten hvis han ellers gjør et godt arbeid. over tid har vent seg til presten, når han gjør en god jobb, og ingen klager på vedkommende, er Refleksjon 1: det da noen grunn til å intervenere? Profesjonsdanning Kollegialt sett har overbærenhetskulturen i En kan naturligvis spørre seg om hvorfor uøn- kirken dype røtter, på godt og vondt. Ut ford - skede hendelser av den art som nevnt ovenfor ringene knyttet til dette oppstår derfor lett når oppstår? Noen vil hevde at det bør kunne tas for prosten må påtale kvaliteten på arbeidsutførelse gitt at enkelte typer adferd ikke bør forekomme eller adferd, samtidig som medarbeideren øn s - blant prester. I kirken har vi derfor ikke tradi- ker å utnytte dette. Siden vi er en organisasjon sjon for å påpeke det selvsagte. Vi forventer uten som lever av å fortelle folk om nåden, er det ikke videre en høy etisk standard; dette er noe vi tar til å undres over at også prosten bevisst eller for gitt. ubevisst blir trigget av medarbeidere som spiller Likevel er det grunn til å reflektere over at vi på disse strengene. Når en prest med en av - ikke har vikende væremåte eller handlemåte derfor ber - Egen sivil kleskode for presteskapet. om ”nåde”, gjerne i kombinasjon med å skyld- - Tydelige regler for presters omgang med legge, er det nærliggende å svare på dette med å sosiale media. vise overbærenhet. Prisen å betale er noen - En omforent forståelse av hva som skal være ganger at uønskede hendelser får fortsette å akseptabel intimoppførsel. I denne sam- skje. Det er derfor interessant at en av prostene men hengen tenker jeg ikke på oppførsel sier at han har måttet venne seg til å være ”mer som rammes av retningslinjene for seksu- hensynsløs” – d.v.s. stille tydelige krav når det elle overgrep. gjelder kvalitet på arbeidsutførelse, og heller vise Mye av det som vi snakker om her, handler om nåde der nåden hører hjemme. det vi forbinder med profesjonsdanning. Det ligger med andre ord en forventning om at den Refleksjon 3: som går inn i en prestestilling, har med seg en Tilbakemeldingskulturen i Den norske kirke verdimessig og etisk standard som er dannet Intervjuene viser at enkeltstående avvik ofte lett gjennom profesjonsstudiet. Dette kan også falle lar seg lukke når den uønskede hendelsen kon- inn under begrepet yrkesetikk. Det ville ikke fronteres, og at det skjer innen kort tid. Det er være unaturlig at vi engasjerte oss tydeligere fra imidlertid noen viktige forutsetninger som da arbeidsgiverhold med både å utvikle og å være må være på plass. For at prosten skal være tett premissleverandør i denne type arbeid. Å ut - på, må han være fysisk tilstede. Dette er ikke all- arbeide verdidokumenter for ønsket atferd på tid tilfelle; ikke minst handler dette om at noen arbeidsplassene kan også være et viktig bidrag. prostier er store i geografisk utstrekning, og Det kan nevnes i denne sammenhengen at Den prosten sjelden har mulighet til å være ”tett på” norske kirkes presteforening har arbeidet med av geografiske årsaker. Den andre forutset- yrkesetiske retningslinjer, også i nyere tid. ningen er at prosten tar ubehaget med å kon- frontere den uønskede hendelsen. Det er en Refleksjon 2: utfordring at noen proster synes å vente lenge Overbærenhetskulturen i Den norske kirke med å konfrontere, i håp om at saken skal løse Det er ikke overraskende når prostene melder seg av seg selv. at mennesker i dag bærer over med presters Temaet ”tilbakemeldingskultur” er et stort særegenheter i mindre og mindre grad enn saks felt med en god del forskning og erfarings- suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen 79 materiale fra andre samfunnsinstitusjoner. Er - det tjenesteukesystemer som er så faste at det far ingen synes å vise at tilbakemeldingskultur er skaper tilnærmet full forutsigbarhet i tjeneste- en viktig faktor i utfallet av personalsaker og i mengden, og jevn fordeling av arbeidsmengden hvordan arbeidsmiljø oppleves. prestene imellom. I over halvparten av prostiene fordeler prestene delvis tjenestene seg i mellom B. TIDSBRUK under oppsikt av prosten. Dette rapporteres å I de fleste prostiene rapporteres det om ut- fungere godt så lenge arbeidskapasiteten er fordringer knyttet til sprik i oppfatningen tilnærmet lik prestene i mellom, og ingen ut- mellom prest og prost om medgått arbeidstid. I fordrer systemet. Men det er eksempler fra pros - halvparten av prostiene rapporteres det om en tiene på at det kan resultere i en skjevhet i diskrepans mellom prostens og prestens opp - arbeidsmengde når enkelte prester til stadighet fatning om hvor mange avspaseringsdager som avlaster en belastet kollega. rettmessig kan tas ut. Dette kan gjelde én eller flere prester i hvert av disse prostiene. Over Refleksjon: 30 % av prostene rapporterer at de har grunn til I relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeids - å tro at prester har misbrukt sykemeldingsregi- taker spiller naturligvis tid og tidsbruk en viktig met. I disse tilfellene betviles egenmeldinger og rolle. Arbeidstakerne stiller deler av tiden sin til rapportering om sykt barn å ha rot i virkelig- disposisjon for arbeidsgiver, som det så godt- heten. Disse avvikene er ofte vanskelig å veri - gjøres for i form av lønn. Det vil være arbeids - fisere. Når en prest er hjemme av sykdoms- givers oppgave å få mest mulig tilbake av de årsaker og sender egenmelding, er det ofte investeringene hun gjør i arbeidstakernes tid. vanskelig å motsi berettigelsen av fraværet fra Det er derfor alvorlig når denne delen av ar - prostens side. Det blir ofte med mistanken. beids livet oppleves konfliktfylt. 25 % av prostene har opplevd at det kommer Det er grunn til å tro at uenighet om tidsbruk trusler om sykemelding dersom arbeidstakeren i noen tilfeller kan ha med avspaseringsreglene ikke får det som han vil, gjerne i form av utsagn i det enkelte prosti å gjøre. Det er en utfordring som ”... da sykemelder jeg meg”. at dette praktiseres så forskjellig fra prosti til Noen ganger er uenighet mellom prest og prosti. Å utvikle felles retningslinjer kan derfor prost om tidsbruk begrenset til punktuelle avvik være en vei og gå, og bidra til å profesjonalisere som lar seg ordne opp i uten videre problemer. utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Det samme Men i flere tilfeller er uenighet om tidsbruk del er tilfelle når det gjelder fordelingen av de uopp- av en større problematikk omkring presten, settelige tjenestene. Det at rutinene for dette hvor dette elementet kun utgjør en liten del av et varierer så mye fra prosti til prosti, er i seg selv komplekst problem. en utfordring. Under alle omstendigheter kan I intervjuene kom det fram at avspaserings- dette legge til rette for en uforutsigbarhet i reglene praktiseres svært forskjellig fra prosti til tjenestemengde, med en større risiko for uenig- prosti. Noen få prostier har et stramt regelverk het om og uforutsigbarhet i avspaseringsmeng - hvor det er helt avklart når presten har sine fri- de i neste omgang. dager, og hvor den enkelte prest må klarere med prosten i hvert enkelt tilfelle dersom det må C. PRESTER MED KREVENDE arbeides på en fridag, og om dette gir grunnlag PERSONLIGHETSTREKK for avspasering. I andre prostier er det mer opp Det prostene rapporterer er aller mest krevende til den enkelte medarbeider både å vurdere om å forholde seg til, er prester med det som når det er nødvendig å arbeide på en fridag, og kan betegnes som krevende personlighetstrekk. når dette skal avspaseres. Noen prester rapporteres å ha trekk ved sin Rutinene når det gjelder fordelingen av de personlighet, som oppleves å komme i veien uoppsettelige tjenestene, varierer også fra prosti for utøvelse av arbeidet og relasjonen som skal til prosti. I ett av prostiene fordeles begravelsene skapes. Prostene omtaler dette som personlig- fortløpende av prosten. I minst to prostier er hetstyper som oppleves å gå på kirkens tro - 80 suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen verdighet løs, og de kommer gjerne til uttrykk i tenker på denne presten. Noen av prostene kvier klager og konflikter med prost og andre med- seg for kontakt med vedkommende; å åpne arbeidere. epost fra presten kan for eksempel oppleves Disse avvikene synes å ha noen kjennetegn. som en belastning. Det inntrer en opplevelse av Felles for dem er at de kommer til uttrykk i matthet og frustrasjon. Noen av prostene sitter episoder som enkeltstående sett er et slags med en følelse av å være forlatt med et problem symptom på avviket. Dette er ofte episoder som en ikke kommer noen vei med. Påtale og til - prosten må rydde opp i. Det kan være små og bakemeldinger gir noen ganger resultater for store konflikter som må løses; det kan være at en stund, men etter en tid er klagene og frustra- prosten må ta imot pårørende som klager. sjonene tilbake igjen. Enkeltvis representerer gjerne disse episodene Det synes som om det lett opptrer en slags ikke noe ekstraordinært, men hører med til det nærsynthet i møte med slike situasjoner. Det er en leder må kunne handtere. Det er imidlertid krevende for prosten å se situasjonen med den summen av dem over tid, som oppleves ut - nødvendige distanse. Prostene rapporterer der- mattende både for prost, medarbeidere og for å ha stor nytte av bispedømmets gruppe- menigheter, som og skaper frustrasjon som veiledning for proster for å stå i disse utfor- virker handlingslammede for virksomheten. dringene på en god måte. Undervisningen Bredden av disse sakene er stor, og intervjuene knyttet til prosteveiledningen oppleves også viser at de finnes i nesten alle prostier. Felles for som svært nyttig. Den gir blant annet innsikt i dem er at de i større eller mindre grad er uløste. ulike personlighetstyper med en tilhørende Personlighetene de representerer synes å for- oversikt over utfordringene som knyttes til hver dele seg i disse hovedkategoriene: av disse, så som hjelp til å bedømme moden- - Den devaluerende presten (”De andre er het/umodenhet hos medarbeidere og kursing i udugelige!”). forsvars- og mestringsstrategier. Dette har vært - Den selvopphøyende presten (”Jeg er siste et viktig bidrag til å forstå situasjonen en står i, mann på skansen!”). og har vist seg å være en viktig mestringsfaktor - Den egenrådige presten (”Jeg gjør som jeg for mange proster. vil!”). - Den infantile presten (”Stakkars meg!”). Refleksjon - Den narsissistiske presten (”Se meg!”). Det er ikke overraskende at prostene verdsetter I de tilfellene prostene rapporterer om, faller de veiledningen så høyt. Veiledningen blir en viktig fleste inn i noen av disse kategoriene, som regel arena for å få satt ord på frustrasjon og maktes- ikke bare i én av dem, men i kombinasjon av løshet, og bidrar til den nødvendige vekslingen flere, noen i alle. Alle sakene er heller ikke like mellom distanse og nærhet, og til å opptre pro- alvorlige. fesjonelt som arbeidsgivere. Det blir essensielt å Mange av disse prestene har gjerne mange år - Fortsette med prosteveiledning og under - bak seg i kirken. De kom inn i prestetjenesten i visning. en tid da en ikke stilte krav til medarbeiders - Oppmuntring til å fortsette å konfrontere egnethet til tjenesten i nevneverdig grad. Ingen når klager oppstår. Det er lett å resignere i gjorde tiltak underveis i studiet i forhold til disse møte med de ulike personlighetene. prestene, og det ble ikke foretatt en skikkethets- - Sikre gode rutiner for nært samarbeid med vurdering. Noen av dem sitter gjerne i stilling på biskop for å unngå utbrenthet og ensomhet. samme sted over mange år og opplever at de - Skolere prosten i dokumentasjonsregimet heller ikke får stilling andre steder. Men det er knyttet til prosess for avskjed. også kommet noen nye inn i porteføljen av - Å bearbeide samtaleverktøy med tanke på denne type prester. bruk i en kirkelig kontekst. Intervjuene med prostene gir et bilde av hvor- dan samarbeidet med disse prestene oppleves. Prosten ser gjerne for seg ”et problem” når en suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen 81

D. TILSETTINGSPRAKSISEN det ha sammenheng med at det ikke ble stilt Intervjuet med prostene viser at særlig referan- høye nok krav til presten i tilsettingsprosessen – sene gir grunn til usikkerhet i vurderingsproses- og det med vitende og vilje. Riset bak speilet for sen i forbindelse med tilsettinger. Som leder prost og menighet er at det ikke vil bli prest på av innstillingsrådet er prosten oftest den som stedet hvis vedkommende ikke tilsettes, og en innhenter referanser på søkerne. Nesten alle tenker under ansettelsesprosessen at ting vil gå prostene har en eller flere ganger opplevd at seg til etter hvert. På bakgrunn av dette er de referansepersonene har sviktet ved å gi feil- fleste prostene av den oppfatning at dagens til- aktige eller ufullstendige opplysninger om settingspraksis kan gi muligheter for feiltil- søkeren. To proster har opplevd at referanse - settinger. personer har gitt et for negativt bilde av søkeren. Det store flertallet har imidlertid opplevd at refe- Refleksjon ransene har gitt et for positivt bilde. Noen pros- En feiltilsetting av prest er en stor belasting for ter har derfor en opplevelse av å ha blitt forsøkt alle som blir berørt – for arbeidsgiver som skal ført bak lyset av referansepersoner i ansettelses- bære det helhetlige ansvaret for tjenesten som prosesser de har vært en del av. skal gjøres, for menighetene som må leve med Referanseskjemaet som brukes i Nidaros, opp- den presten de har fått, men ikke minst også for leves av flere proster som ikke godt nok. Det presten selv som må oppleve å være på feil sted oppleves av noen som for skjematisk, og det er og forholde seg til mange negative tilbakemel- uklarhet angående mulighetene til å stille opp- dinger. Selv om bevisstheten omkring dette er følgingsspørsmål. Intervjuene avdekker at noen stor, finnes det likevel eksempler også fra nyere proster også er i tvil om at intervjupraksisen gir tid på ansettelser som ikke skulle ha vært fore- et godt nok bilde av kandidaten. Det refereres tatt. særlig til praksisen ved enkelte læresteder, om at På den ene side må det i tilsettingsprosessen studentene får opplæring i intervjuteknikk. På forutsettes at søkere med de formelle kvalifika- denne måten kan kandidater som er intervju - sjonene i orden grunnleggende sett er skikket til teknisk sterke, få et fortrinn, mens intervju - prestestillingene vi lyser ut. Vi må kunne forut- teknisk mindre sterke, som kanskje ville fun- sette at lærested, biskop og praksisveiledere har gere bedre i jobben, lett ikke kommer i betrakt- foretatt en grundig vurdering av kandidatens ning. generelle skikkethet til presteyrket. Det viser seg En av prostene er tydelig på at han skulle likevel å være krevende å forutsi hvordan en ønske at bruk av prøvetid kunne brukes mer prest vil fungere i en gitt stilling ut fra det til - aktivt i tilsettingen av menighetsprest. settingsorganene får vite om vedkommende Intervjuene viser videre at tilsetting av prester gjennom tilsettingsprosessen. Vurderingene om med ikke- norsk bakgrunn er et eget tema for hvorvidt vedkommende er skikket for den prostene. Halvparten av prostene rapporterer aktuelle stillingen, hviler først og fremst på om prester av utenlandsk opprinnelse, som ikke søknaden vedkommende har skrevet, erfaring fungerer godt nok, og det er både kulturfor - og kompetanse søkeren oppgir å ha, og det som ståelse og språkforståelse som da oppleves pro- kommer fram i intervjuet med vedkommende blematisk. Utfordringene kommer som oftest til og referansene som innhentes. Vi vet i realiteten uttrykk gjennom klager fra befolkningen som lite om hvordan vedkommende vil fungere pro- enten ikke forstår hva presten sier, eller opplever fesjonelt og sosialt ut over hva disse opplysning- presten som distansert i forhold til norsk kultur. ene gir oss. I halvparten av disse tilfellene er utfordringene Det gir grunn til uro at prostene synes å nære sammensatt og knyttet også til andre problem- en generell utrygghet for om referansene som stillinger i forhold til samme prest. innhentes, er etterrettelige. Det synes nødven- En av prostene påpeker at de gangene han dig å arbeide mer med dagens praksis på dette opplever utfordringer med hensyn til språk og området. Det bør være regelen heller enn unnta- kulturforståelse hos utenlandske prester, så kan ket at flere og andre referanser enn den søkeren 82 suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen oppgir, søkes innhentet. At kandidatintervjuet i Refleksjon tillegg oppleves å gi bare en begrenset innsikt Tradisjonelt har presten stått nokså fri i ut - om søkeren, burde avstedkomme en annerledes øvelsen av sin tjeneste. Å være prest er også å ha tenkning om hvordan intervjuet utføres. Det bør en særskilt fri stilling, noe som gjør at det gjel- vurderes å gjøre intervjuer i flere omganger. der særskilte regler for dette yrket nedfelt i Søkerne kan for eksempel utfordres på konkrete arbeidstidsbestemmelsene. På denne bakgrunn ”case” som de blir bedt om å løse, ikke minst har mange prester designet sin egen tjeneste kan dette gjelde utenlandske søkere for å få et ut fra de evner og interesser vedkommende er bilde av vedkommende sin kulturforståelse. i besittelse av. Mange prester har prosjekter Intervjusituasjonen kan sannsynligvis gjøres de er opptatt av. Et eksempel på dette i senere mer utfordrende ved i større grad å sette kandi- tid er oppbyggingen av trosopplæringsarbeidet daten under press i intervjusituasjonen. Det i menighetene. Noen har et sterkt eierforhold kunne også overveies å be søkere dokumentere til dette, har vært sentral i oppbyggingen av det sine ferdigheter ved å be dem utføre gudstjenes- og opplever at mye av arbeidet står og faller ter og kirkelige handlinger. Dette er vanlig i med deres innsats. Vanligvis er det plass for den noen andre kirkesamfunn. Språkferdigheter type virksomhet innenfor et presteårsverk. Ut - kan eksempelvis testes på denne måten. foringene melder seg imidlertid når ressursene Tiltak som ovenfor vil utvilsomt være mer res- blir knappe, og det ikke lenger er tid eller res - surskrevende enn det både proster og bispe- surser til å få gjort alt. Da kommer det noen dømmeråd kan håndtere med dagens ressurs- ganger til syne holdninger som for eksempel: nivå. Ikke desto mindre er det med bakgrunn i ”Det er trosopplæringen som gjør det verdt å stå negative erfaringer med feiltilsetting grunn til å i denne prestestillingen.” Denne holdningen vurdere om ressursene på dette området bør kan være en følge av at forventninger til pres- utvides, eksempelvis ved personalavdelingen tene om hva som er primæroppgaver, ikke har hos biskopen. vært tydelig nok kommunisert over tid. Det kan være grunn til å skape en ny bevissthet om E. FORVENTNINGER TIL PRESTEN rangeringen i Tjenesteordning for menighets- En prest vil alltid møte et sett med forventninger prest § 2. når hun begynner i tjenesten. Grovt sett kan vi si at disse forventningene kommer til uttrykk i 2. Arbeidskapasitet tjenesteordning for menighetsprest og forplik- Cirka halvparten av prostene rapporterer om en telsene som følger av ordinasjonsliturgien. Like - uenighet i forståelsen mellom prest og prost om vel må dette sies å være forventninger som kan hvor stor arbeidsmengde det kan forventes at en oppleves nokså vage når det kommer til an- prest skal utføre. Prostene opplever ulikheten i vendelsen i den praktiske arbeidshverdag. Det arbeidskapasitet prester mellom noen ganger er særlig tre områder prostene rapporterer om, som nokså stor. Det er ulike oppfatninger om som omhandler forventinger, og som kan være hva som kan karakteriseres som ”full uke.” Sær - utfordrende. lig sårbart synes dette å være der tjeneste - planene er så løst organisert at prosten prakti- 1. Skille mellom mer og mindre serer å kontakte prestene etter hvert som for viktige oppgaver. eksempel uforutsette begravelser meldes inn. Noen proster opplever at det kan være vanskelig Da er det noen som alltid vegrer seg, mens å få forståelse hos prestene for at det er noen andre alltid er tjenestevillig. Noen proster rap- oppgaver som må gjøres før andre. Det tradi- porterer da om at de kvier seg for å spørre den sjonelle prestearbeidet blir hos noen ikke sett på som alltid vegrer seg. Dette blir i noen tilfeller som like interessant eller viktig som annet en grobunn for skjevfordeling av tjenester, som i menighetsbyggende arbeid, slik som for eksem- sin tur skaper misnøye blant kollegaene. En av pel trosopplæring eller diakonale tiltak. prostene rapporterer også at det er vanskelig å stille for harde krav til arbeidskapasitet i en tid suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen 83 hvor rekrutteringen til stillingene er dårlig. Da eller blitt overprøvd av biskopen i enkelte perso- står ofte valget mellom å tilsette en prest en vet nalsaker. I forkant av slike opplevelser har det har forholdsvis liten arbeidskapasitet, og ikke ha gjerne vært ulike oppfatninger mellom prost og prest tilsatt i det hele tatt. biskop/bispekontor om virkelighetsbeskrivelsen, om løsningen av krisen og/eller prostens hånd- Refleksjon tering av den. Disse utfordringene kan ha sin årsak i mang- lende forventninger til presten når hun tilsettes Refleksjon i stillingen. Noen ganger oppgis det i utlysnings- Til dette funnet er det naturlig å påpeke at en teksten hvor mange begravelser og gudstjenes- krevende personalsak naturlig nok må fortone ter det er i soknet, men det mangler i mange seg forskjellig fra om den ses på fra prostens tilfeller en tydelig forventning om hvor stor tje- synspunkt eller biskopens synspunkt. Prosten nestemengde som faktisk forventes av en prest i sitter som oftest nærmest utfordringen og har full stilling. gjerne forsøkt å løse utfordringene før biskopen ble involvert. Prosten har i mange tilfeller også 3. Forventninger fra prosten, kjent på ensomheten i å måtte stå i situasjonen – forventninger fra menigheten alene, og noen ganger også opplevd frustra - Noen av prostene rapporterer om at forvent- sjonen og handlingslammelsen ved ikke å ningene fra menighetene oppleves som et stort komme noen vei med den aktuelle saken. Inter - trykk for mange prester. Mange menigheter er vjuene synes dessuten å etterlate seg et inntrykk aktive i forhold til mange prosjekter og er av - av at prostene i de aller fleste tilfeller også har et hengige av medarbeidere som leder og utfører sterkt eierforhold til sakene i sitt prosti. De ulike typer menighetsbyggende arbeid. Noen ønsker å være bidragsytere og kan oppleve det proster har gjort seg erfaringer med at mangel- som et nederlag ikke å finne en løsning. Dette fullt uttalte forventninger fra prostens side om kan gjøre prosten ”nærsynt” i både positiv og hva presten faktisk skal gjøre, gjør at presten lett negativ forstand – positivt ved at han/hun sitter blir innhentet av forventninger som stilles av med nær kjennskap til problemet, negativt ved menigheten i stedet. at evnen til å se på saken med den nødvendige distanse forsvinner. Refleksjon Oppfatningene om hvilke tiltak som er ad - Dette kan tolkes som et viktig innspill til per - ekvate i situasjonen, kan også være forskjellige sonalbehandlingen i bispedømmet: Å stille klare mellom prost og biskop. Noen ganger oppstår forventninger fra prostens side er viktig også for det situasjoner hvor prosten ikke har tilstrekke- å ta vare på nye medarbeidere. Et mulig tiltak lig forankring hos biskopen for eget handlings- kan være å konkretisere forventningene til tje- mønster i en personalsak. nestemengde i introduksjonsprogrammet 2) Noen proster forteller om medarbeidere som F. SAMHANDLINGEN MELLOM opplever å ha fått støtte hos biskopen i anlig - PROST OG BISKOP gender som vedkommende har fått avslag på Flertallet av prostene rapporterer om god sam- hos sin egen prost. De fleste prostene som har handling med biskopen i krevende personal - opplevd dette, har ikke et inntrykk at dette har saker. De opplever å få den nødvendige støtte og vært intensjonelt fra biskopens side, men at hjelp når dette er påkrevd. utfordringen oppstår i tilfeller hvor en med - Ut over dette er det særlig to funn i intervju- arbeider har gjort en avtale om samtale med ene det er verdt å merke seg: biskopen personlig, eller andre ved personal - seksjonen. Intervjuene viser at det da lett kan 1) Intervjuene avdekker at en tredjedel av pros- oppstå en situasjon hvor medarbeideren opp- tene har sittet igjen med en følelse av enten lever seg møtt på en måte som han ikke har blitt ikke å ha opplevd å få tilstrekkelig støtte hos hos prosten. Selv om biskopen i realiteten ikke 84 suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen har ønsket å agere på en måte som er egnet til 4. Oppsummering å undergrave prostens autoritet, ser medarbei- Den foreliggende undersøkelsen avdekker at deren ofte dette annerledes, og det brukes noen selv om det er mye god samhandling mellom ganger mot prosten i neste omgang. arbeidsgiver og arbeidstaker i bispedømmet, er det noen utfordringer som går igjen i prostiene. Refleksjon Det utpeker seg derfor noen temaer det synes Det er ikke overraskende at det kan oppstå viktig å arbeide videre med, og som kan forbed - uenighet mellom prost og biskop om hånd - re samhandlingen i prostiene. teringen av personalsaker. Da blir det avgjø- Å lage retningslinjer for hva som er akseptabel rende hvordan denne uenigheten forvaltes. Det og uakseptabel adferd, er ett tema i denne er viktig å unngå å komme i en situasjon hvor sammenhengen. Det kan eksempelvis vurderes prosten opplever seg underkjent i utøvelsen av å utarbeide et felles verdidokument som temati- sitt arbeid. Et viktig bidrag til dette kan være å serer omgangsformer på arbeidsplassene våre. arbeide enda mer med å korte ned avstanden Å arbeide med yrkesetiske retningslinjer kan mellom prost og biskop i krevende personal - være en god inngang i et slikt arbeid. saker. Prost og biskop bør på et tidlig stadium Å arbeide med systemene for utførelsen av legge strategi for løsning av saken sammen; arbeidsgiveransvaret i prostiene er et annet løsningene må være omforente; så mange per- tema. Dette gjelder ikke minst retningslinjene spektiver som mulig må bringes inn så tidlig for avspasering og for fordeling av uoppsettelige som mulig. Prosten må kunne forholde seg til å tjenester. Å arbeide med felles retningslinjer på måtte oppgi egne primærstandpunkter i en slik disse områdene kan muligens ha en konflikt- prosess, men det er viktig at prost og biskop går dempende effekt og å bidra til å lukke avvik på for en felles løsning. Prosten må med andre ord systemnivå. trekkes enda mer inn og gjøres som en del av Videre synes en fornyet gjennomgang av til- biskopens lederteam. settingsrutinene for å unngå feilansettelser å Hvordan kan avstanden til biskopen kortes kunne ha mye for seg. Fokus på referanseinn- ned? I krevende personalsaker bør det for henting og intervjupraksis er viktig i denne eksempel overveies om prosten alltid bør være sammenheng. Mulighetene som ligger i prøve- tilstede, slik at alle som har en aksje i personal- tid, kan med fordel undersøkes. Det kan over- saken, til enhver tid hører det samme. Når en veies om søkerne bør dokumentere ferdigheter prest har samtale med biskopen, bør denne ved for eksempel prøvepreken; språk- og kultur- være gjenstand for grundig drøfting i etterkant forståelse bør vies oppmerksomhet i denne for å sikre hva som er sagt og ikke sagt i saken. sammenhengen. Det kan med fordel stilles kla- Det er også viktig at biskopen er tydelig i sin rere forventninger til prestene, for eksempel i kommunikasjon med prosten, både om løs- forbindelse med introduksjonsprogrammet. ningen og dersom det er en oppfatning at I forhold til uløste personalsaker som prosten prosten er på feil spor i behandlingen av en sak. må stå i over tid, synes prosteveiledning og I tillegg må prosten naturligvis også ha et selv- undervisning å være en viktig faktor. Å bear- stendig ansvar for å sikre en god kommunika- beide samtaleverktøy med tanke på bruk i en sjon i krevende personalsaker. Dette er ikke bare kirkelig kontekst kan være et viktig tiltak. biskopens ansvar. Prosten bør også skoleres i dokumentasjonsre- Et mulig tiltak i denne sammenhengen kan gimet knyttet til prosess for avskjed. være å la en ekstern aktør se på samhandlingen Samhandlingen mellom prost og biskop kan mellom prost og biskop, herunder definering av bli bedre. Å la en ekstern aktør se på samhand- ansvar, fallgruver og forbedringspotensial. lingsrutinene kan være en mulig innfallsvinkel til denne utfordringen, med definering av ansvar, fallgruver og forbedringspotensial som områder å arbeide med. suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen 85

Litteratur Anne Ryen: Det kvalitative intervjuet: Fra vitenskapsteori til feltarbeid, (Fagbokforlaget, 2002). Universitets- og høgskolerådet 2011: Dannelsesaspekter i utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1990-10-19-4983.

Sammendrag Artikkelen tar utgangspunkt i påstanden om at samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er både viktig og krevende og fokuserer spesielt på de senere års voksende bevissthet om dette blant prostene i Nidaros bispedømme. Med dette utgangspunktet tar den for seg et nylig foretatt kart - leggingsarbeid knyttet til samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i prostiene i bispe- dømmet. Undersøkelsen avdekker at selv om det er mye god samhandling mellom arbeidsgiver og arbeids- taker i bispedømmet, er det noen utfordringer som går igjen i prostiene. Det utpeker seg derfor noen temaer det synes viktig å arbeide videre med, og som kan forbedre samhandlingen i prostiene. I forhold til uløste personalsaker som prosten må stå i over tid, synes prosteveiledning og under- visning å være en viktig faktor. Å bearbeide samtaleverktøy med tanke på bruk i en kirkelig kontekst kan være et viktig tiltak. Prosten bør også skoleres i dokumentasjonsregimet knyttet til prosess for avskjed. Rapporten baserer seg på intervjuene med prostene. Dette materialet foreligger naturligvis og kan fås ved henvendelse til forfatteren.

Nils Åge Aune, prost i Sør-Innherad prosti Adresse: Kirkekontoret, Rådhuset, 7600 LEVANGER [email protected] 86 e x l i b r i s

EX LIBRIS BOKANMELDELSER

Lars J Danbolt, Leif G Engedal, Knut Hestad, Lars Lien William James och Sigmund Freud, desras efter- och Hans Stifoss-Hanssen (red.): följare som ex vis Gordon Allport Erich Fromm Religionspsykologi (kap 5, 6, 7). De följs av mer samtida modeller Gyldendal 2014 som objektrelationsteorin, anknytningsteori och biologiska förklaringsförsök. Denna del är väl- Efterlängtad bok i religionspsykologi skriven men i stort sett inga försök görs att rela- När min vördade företrädare i ämnet, den förste tera de skilda teoribyggena. professorn i religionspsykologi i Norden, Tredje delen berör stadier i religiös/moralisk Hjalmar Sunden, publicerade Religionen och rol- utveckling och innehåller korta välskrivna spe- lerna 1966, var det en stor händelse. Han frågade cial studier kring ritualisering ljuständning, hur är det möjligt att förklara varför en person rum och helighet (i allt från olyckor till Utøya). uppfattar tillvaron som en intention. Hans reli- Så beskrivs starka mystika erfarenheter, omvän- gionsdefinition står sig: ”Dialogens relation delse och kontraomvändelse. Här finns även ett med tillvaron uppfattad som helhet”. Han hade avsnitt om religiös terror och livet inne i slutna både interkulturella och neurologiska intresse. rigida sekter Han talade med respekt om norska pionjärer I del fyra beskrivs de kliniska konsekvenserna såsom Schelderup och Berggrav. av religiös tillhörighet. Gudstro kan fungera 1984 skrev Antoon Geels och undertecknad både som stöd och börda. Terminalt sjukas livs- Den religiösa människan – en introduktion till reli- kvalitet kan påverkas existentiellt. Ett avsnitt rör gionspsykologin. Vi håller oss till kognitiv, social- personalens sätt att bemöta, tolka och förstå psykologisk och psykodynamisk tradition – för svåra trauma, ett annat bemötandet av patienter ett par år sedan kom femte upplagan. Det svåra med religiositet färgad av psykotiska föreställ- är att finna balansens mellan teoretiskt strin - ningar. gens och att empirisk närhet, banal översiktlighet Boken avslutas med resonemang om religi- eller specifik knappologi. onspsykologisk kompetens för förståelse för Då får jag en gigantisk bok i min hand, ”forced migration” samt hur mindfulnes i budd- Religionspsykologi (Gyldendal 2014) På nära fyra - hism förändrats och reducerats när den blivit hundra sidor har ett femtiotal nordiska forskare del i sekulär behandlings. Sist kommer två syn- i 28 kapitel analyserat religiösa erfarenheters nerligen viktiga avsnitt. De rör spänningen mel- psykologiska förutsättningar, funktioner och ut - lan olika yrkeskategorier. Hur bör vårdpersonal tryckformer. Huvudredaktörer är Lars J. Dan - professionellt bemöta religiösa patienter? Hur bolt, Leif G. Engedal, Knut Hestad, Lars Lien ser balansgången ut när en sjukhuspräst både och Hans Stifoss-Hanssen – alla professorer måste re-presentera en särskild (kristen) livs - med hög tvärvetenskaplig kompetens. åskådning och empatisk acceptera välgrundande Den första delen är huvudsakligen översiktlig livssyner som är långt från kristna? presentation av terminologi. Ord som ”tro, livs- Denna bok ett tecken på att religionspsykolo- syn, mening, helighet, andlighet, etc.” – vad reli- gin nu fått fackligt fäste i akademisk kontext. gion är – ges där en viss precision. Det avslutas Som lärobok är den mångsidig. Snarare liknar av ett originellt bidrag: religionspsykologi som den en handbok. Oceaner av namn och begrepp kultur och religionskritik. rör sig över sidorna. Kanske den hade vunnit på Andra delen sorteras kring klassikernna färre teorier och fler empiriska exempel. e x l i b r i s 87

Riskerna med mängden av teorier tenderar att rige, som lurer på om kristen tro kan tilby en skymma möjligheten att se om och hur de troverdig forståelse av livet, og om en slik tro er bidrar med förståelse eller förklaring. Samtidigt, forenlig med et vitenskapelig verdensbilde. Og det är nog ett omöjligt ideal för ämnet religion – så vil de skrive om de store ordene i kristendom- som i sig är så elastiskt. men (f.eks. ”frelse”), og hvordan vi i vår tid kan Men återigen. Detta är den största, mest utför- forstå dem. liga och bästa sammanfattning av nordisk religi- Brødrene har delt skrivejobben mellom seg. onspsykologi som finns på marknaden. Norge For hvert delkapittel er det tydeliggjort hvem är att gratulera! som har ført pennen (Begge står bak teksten som helhet). Gjennom 200 sider presenteres OWE WIKSTRØM tema knyttet til det søkende mennesket, Gud professor emeritus som skaper, tapt paradis, Jesus, etterfølgelse og kristent liv i verden. En grunnleggende premiss for boka er at kristen tro må være oppdatert. Troen må evne og integrere ny kunnskap og for- mulere hva kirken er bærer av, slik at troen kan framstå med relevans. Nyhus & Nyhus er ikke herolder eller nidkjære apologeter. I teksten framstår de snarere som lavmælte samtalepartnere som sitter rundt leir- bålet i skumringen. De er verd å lytte til. Det har å gjøre med språket, eksemplene – og faglighe- ten som også er der. Ved andre gangs gjennom- Nyhus & Nyhus lesning kom jeg over noen kruseduller jeg hadde gjort i margen. ”Om Odd Børretzen Kristen tro – oppdatert hadde vært en kristen, ville han skrevet slik.” Jeg For den som ikke tar alle svarene for gitt får nemlig assosiasjoner til noe av den samme Kom forlag 2013 musikaliteten, iakttagelsesevnen og det kresne forholdet til språk. Boka kjennetegnes av en livs- Jeg har lagt merke til den de siste gangene jeg nær tro som våger å gå inn i alvoret. har vært innom Bok & Media. Øverst på 10-på- Det er en stille lykke at Nyhus & Nyhus er å topp-lista står boka ”Kristen tro – oppdatert. For finne i bokhandelen. den som ikke tar alle svar på gitt”. Forfatterne presenteres på framsida – den gir assosiasjoner HALLVARD OLAVSON MOSDØL til oppussing (Se for deg et røft malingsstrøk) – som Nyhus & Nyhus. Bak dette skjuler det seg et brødrepar, Kjell Arnold (f. 1952) og Ole Jacob Nyhus (f. 1960). Begge har lang erfaring som prester og som samtalepartnere ”for de forskjel- ligste mennesker om tro og tvil”, som det heter i kolofonen. Innledningsvis gjør Nyhus & Nyhus rede for prosjektet. De vil skrive den boka de selv lette etter, men ikke fant. De vil skrive en bok om kristen tro for den som ikke tar alle svar for gitt, en bok som ikke fortaper seg i interne proble- matiseringer, men tar på alvor de livserfaringer og nye kunnskaper som for mange gjør det van- skelig å tro. De vil skrive for folk som er nysgjer- 88 e x l i b r i s

Olaf Aagedal, Pål Ketil Botvar, Ida Marie Høeg (red.): og i et siste kapittel reflekterer den engelske Den offentlige sorgen Markeringer, ritualer og religion teolog og religionsforsker Douglas James Davies etter 22. juli over ritualenes rolle som ord mot død etter et Universitetsforlaget: Oslo 2013 (278 s) kulturelt svik. Jeg kommer i fortsettelsen til å løfte frem noen Ritualer hører til menneskehetens få ”tilflukts- få punkter som jeg synes er særlig interessante rom” under de mest opprivende kriser vi stilles blant de mangfoldige data. Bokens kirkelige og overfor. Når kriseopplevelsen eskalerer som religiøse innspill vil etter hvert dominere mitt under og etter terroren i Norge 22. juli 2011, utblikk. lengter folk i hopetall etter sterke rituelle marke- Når det gjelder deltakelse i forskjellige marke- ringer, og da i vid forstand. Forskere vil selvsagt ringer, var grupper med høy utdanning og inn- benytte anledningen til å observere det som tekt ikke overrepresentert i folketogene etter 22. skjer i slike situasjoner, og reflektere over det. juli. Den sterkeste deltakelsen fantes blant unge Det er dette som nå er nedfelt i den velredigerte mennesker (16–24 år). Alt dette er annerledes boken om ”Den offentlige sorgen”, som tar enn oppslutningen om andre markeringer av utgangspunkt i et stort materiale innsamlet av lignende type, selv om det kan være vanskelig å Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), delvis i sam- finne reelle sammenligninger. Videre er kvinner arbeid med TNS Gallup og Norsk etnologisk jevnt over sterkere representert enn menn, og grans king (NEG). bare når det gjelder kirkenære markeringer og Jeg har sjelden lest et innledningskapittel som deltakelse via TV, er høyere alder ingen negativ bedre introduserer et samleverks hensikt og utslagsgivende faktor mede tanke på oppslut- problemstillinger, enn det som finnes i denne ning. Deltakere i togene støtter oftere utsagnet boken, og samtlige bidragsytere (13 i tallet) ”et høyt skattenivå sikrer fellesgodene”, enn de følger opp på et forbausende ensartet og svært som ikke deltok. Folk med SV-bakgrunn sluttet respektabelt nivå. Her er hverken store høyder prosentuelt sterkest opp om togene, fulgt av eller dype daler, men solid forskning og kloke Venstre og KrF. Det meste av denne empiri lar betraktninger hele veien. Ulempen er at det seg forklare nokså enkelt, men det er ikke uvik- finnes nokså lite dristighet og overraskende tig med konkrete data på bordet. krea tivitet i bidragene – kanskje med unntak Jeg har alt nevnt kapitlet med innsamlede av kapitlet med uttrykte motforestillinger mot motforestillinger mot minnemarkeringene, som markeringene. En normalt velorientert leser sit- leverer et viktig perspektiv som hittil har vært ter nok igjen med opplevelsen av å ha hørt det ganske undertrykt. Siden det er mulig å forstå meste tidligere, riktignok uten den samme em - Anders Behring Breiviks terrorakt som en såret piriske og teoretiske underbygning. Dette siste og ubalansert manns uproporsjonale angrep på er selvsagt ikke uvesentlig. Det er også fortjenst- undertrykte holdninger i det politisk korrekte fullt at religion og religiøse institusjoners rolle i Norge, er det ekstra viktig at motforestillinger den offentlige sorgprosessen har fått et særlig fra et mindretall (75 av 329 i NEG’s under- søkelys på seg. søkelse) blir uttrykt og hørt av det store offent- Over halvparten av alle nordmenn viser seg å lige Vi. I dette materialet finnes stemmer som ha deltatt i kollektive markeringer etter 22. juli, gir uttrykk for at kirken fikk for stor plass i og det første bidraget tar for seg sosiale, kul- markeringene, og noen som undret seg over det turelle og politiske sider ved dette, blant annet helt motsatte. Enkelte reagerte på det de opp- hvilke verdier deltakerne sto for. Det finnes levde som nasjonalistiske trekk (nasjonalsang videre kapitler om Den norske kirkes ulike og flagg), og at de massive motmarkeringene markeringer, det som andre tros- og livssyns- faktisk kunne tildele terroristen for stor trussel- samfunn foretok seg, gravferdene for ofrene, makt. Det ble også påpekt at de store offentlige Oslo domkirke som sentralt sørgested og bis - markeringene kunne gjøre den private sorgen kopenes spesifikke bidrag. Medienes dekning for de etterlatte mer vanskelig, og noen hevder å og debatten om minnesmerker er også i fokus, oppdage psykotiske trekk: ”Det var en psykose e x l i b r i s 89 som hadde rammet folk, markeringene tok aldri kirke”. Poenget er ikke vanskelig å forstå, men slutt og ble etter hvert i mine øyne nesten pin- også som folkekirke er Den norske kirke selv- lige (…)”. sagt et trossamfunn, ellers er den ingen kirke. Man kan ha svært ulikt syn på alle disse mot- Her må de to ulike, men komplementære, per- forestillingene, men de hører utvilsomt med til spektivene formuleres annerledes. Det bør også et helhetsbilde som trenger nyanser, særlig etter skje med uttrykket ”lysglobe” som er direkte at det felles sjokket har sluppet taket noe. importert fra svensk ordforråd like etter 1972. Bildet av Den norske kirkes rolle blir blant På norsk må det hete ”lysklode” eller ”lys - annet utdypet gjennom svar fra 333 represen- globus”. tativt utvalgte sogneprester. Interessante funn er I kapitlet om bisperollen i tiden etter 22. juli at ”åpne kirker” helt dominerte som marke- fornemmes et lettelsens sukk mellom linjene ringsform på landsbasis, mens det etter Estonia- hos forfatterne (Lars Johan Danbolt og Hans ulykken i Sverige ble arrangert sørgegudstjenes- Stifoss-Hanssen) når det slås fast at biskopene ter i majoriteten av de svenske menighetene. igjen blir sentrale i norsk offentlighet og positivt Der sørgegudstjenester unntaksvis fant sted i omtalt i media. Det er heller ikke tvil om at disse Norge, viser det seg også at Kirkerådets sørge - kirkelederne gjorde en stor innsats, og det liturgi ble lite brukt. Utvilsomt et funn til etter- homiletiske høydepunkt var for meg biskop tanke. Kvarmes intimasjon ved gudstjenesten 24. juli. Jeg synes videre det blir for lite problematisert I det materialet som forfatterne forholder seg i boken at den viktige gudstjenesten i Dom - til, blant annet fokusintervjuer med biskopene, kirken to dager etter massedrapene ble valgt skulle jeg imidlertid ønsket mye mer av pasto- gjennomført etter vanlig agenda med noen få ralteologiske referanser og refleksjon. Generelt modifikasjoner. Her burde man umiddelbart domineres hele dette kapitlet, som boken for forstått at nødvendige liturgiske tilpasninger var øvrig, av rent samfunnsvitenskapelige innfalls- sterkt ønskelige, uten at gudstjenestens karakter vinkler. Den lille plassen (under én side) som av gudstjeneste skulle svekkes av den grunn, brukes på henvisning til ekklesiologisk og men altså måtte være tydelig kontekstualisert. annen teologisk litteratur f.eks., er svært util- Blant annet ble innsamlingen av penger til fredsstillende i omfang. Refleksjonen er dess - Domkirkens eget arbeid midt blant sørgende uten stereotyp og nokså misvisende, og i hvert ungdommer rett og slett en pinlig affære. fall ikke særlig utdypende. Jeg er dessverre redd Det hadde videre vært nyttig om boken bidro denne mangel gjelder mye av KIFOs produk- til en nærmere analyse av det sjelesørgeriske sjon. arbeid i Domkirken der jeg selv også deltok noe, Når biskopenes rolleforståelse i kapitlet deles og av lignende innsats ellers i landet. Hva ble opp i et øverste lederansvar for kirken og en det snakket om? Var kirkens deltagelse ute - pastoral lederrolle, opplever jeg mye av det lukkende av medmenneskelig karakter, eller ble samme problemet som den nevnte to-delingen dens spesifikke bidrag også etterspurt? (Et lite av kirkeforståelsen ovenfor. Det er mye mer som innblikk i Domkirkens i og for seg beundrings- knytter rollene sammen, enn det som skiller, og verdige åpenhet fikk jeg da en lukket bag ble til- det er selvsagt som pastorale ledere at biskopene latt satt igjen i sakristiet, og ikke hentet før også har sitt øverste lederansvar. Men hva utgjør kirken stengte denne dagen. Tenk om den dette konkret ut over å virke forenende og livs- hadde inneholdt mer alvorlige ting enn et tøy- fortolkende? Her trenger vi å få vite mer. skift!) Det er åpenbart at stillingen til Den norske I den oversiktlige artikkelen til Ida Marie kirke er meget utsatt med tanke på å fylle en Høeg om folkekirkens innsats er det samtidig samlende og trøstende rolle ved nasjonale hen- to formuleringer som irriterer meg, den første delser og katastrofer. Boken balanserer her flere med stor prinsipiell betydning. Forskeren skri- hensyn i sine analyser, men det synes klart at ver at det er karakterisk for Den norske kirke at kirkens sentrale seremonirolle midt i det fler- den ”både er trossamfunn og nasjonal folke- kulturelle Norge 2011 like mye skyldtes en rekke 90 e x l i b r i s tilfeldigheter som en avklart posisjon. Jeg hører svakeste som trenger slike holdepunkter aller til dem som gjerne ser at andre trossamfunn og mest. Altså er det dypest sett et sjelesørgerisk religiøse ledere får plass i en nasjonalkirkelig anliggende som her er i spill, men da på det kontekst ved slike anledninger – også represen- kollektive plan. For øvrig er dette en langt tanter for et humanetisk livssyn må kunne få en viktigere arena enn det som oftest forbindes gjennomtenkt posisjon – men å gi avkall på en med sjelesorg. sentral religiøs ramme omkring slike hendelser, Slike tanker kan man selvsagt ikke skrive rett regissert av det suverent største livssynssam- ut i en bok av den typen som her anmeldes, men funn i landet sammen med regjering og konge- Nelson Mandelas offentlige minnemarkering hus, vil være et svik overfor den norske folke - lyder inntrengende i bakgrunnen akkurat mens sjelen. jeg skriver disse linjene. Her hører jeg, som I kirkens rom har både det allmenne og det et oppmuntrende akkompagnement, mange religiøse sin selvsagte plass så lenge vi forstår at bønner og henvisninger til vår gudgitte verdighet vi befinner oss i den treenige Guds hus, med som mennesker. Mon tro om noe nasjonsfelles- den forankring og bredde som her råder grun- skap i det lange løp kan klare seg helt uten nen. Og snakker vi først stort om demokrati, må offentlige eksponeringer av denne typen med en det vel bety noe at 90 % av befolkningen i hvert stor himmel over? Det hører med til kirkens fall gir sin formelle tilslutning til en sammen- oppdrag å holde slike spørsmål levende, og der- heng der det religiøse hører med. Det som har med støtte opp under en mentalitet som er mer med liv og død å gjøre, har for de aller fleste et utbredt i samfunnet vårt enn toneangivende religiøst aspekt, og der dette tydeliggjøres, er det sekulære miljøer setter pris på. mer samlende enn om denne siden helt holdes Boken om ”Den offentlige sorgen” gir god utenfor offisielle markeringer av hensyn til et hjelp til å reflektere over de kollektive reaksjoner høyrøstet mindretall. og markeringer etter 22. juli 2011, særlig de Det er minst like vondt for en person med et kirkelige og religiøse innslag. Selv om boken er religiøst utblikk å måtte tåle at denne dimensjon skrevet for et bredt publikum, vil den også være helt forsvinner i offentlige markeringer ved et uoppgivelig grunnlag for videre forskning på nasjonale kriser, som for et mindretall uten et feltet. slikt perspektiv å kjenne seg støtt. Dessuten vil et sammenbindende verdigrunnlag i samfunnet TOR JOHAN S. GREVBO bli pulverisert om det religiøse ryddes bort fra Professor II ved Høyskolen Diakonova i Oslo offentligheten. Undersøkelser viser at det er de og gjesteprofessor ved Det teologiske fakultet i København