Teologi I Bevegelse
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
l e d e r 1 Leder Teologi i bevegelse menigheter, for det andre til en rekke metoder Da jeg en gang tidlig på 1970-tallet begynte å som anvendes i studium av slike kirkelige prak- orientere meg i teologistudiet med omkring - siser, dernest til bestemte fagområder i teologisk- liggende herligheter, var faget ”praktisk teologi” kirkelige utdanninger, og til sist til en akademisk ingen steder å finne. ”Praktikum” fantes selv- disiplin der kvalifiserte forskere sikter mot å ut - sagt som et viktig interludium mellom det teo - vikle og understøtte det arbeidet som gjøres på logiske studium og en ventende prestetjeneste. de tre andre områdene. Holdt opp mot en slik Men et selvstendig praktisk-teologisk fag med systematisering avtegner dette nummerets bi - status og oppgaver på linje med de andre (”klas- drag noen sentrale trekk knyttet til den praktiske siske”) teologiske disiplinene lette man for - teologiens inntog. Jeg nøyer meg med å peke på gjeves etter. tre momenter. I dag er bildet et annet. Dyptgripende end - Kirkelig praksis: Det første som slår meg, er ringer både i kirke og i samfunn har satt teo - bidragenes sterke orientering mot det vi kan logien i bevegelse. Det gjelder internasjonalt, og kalle den praktiske teologiens basisnivå, nemlig det gjelder i våre egne sammenhenger. En syn- kjernepraksiser i kristne menigheter. I tur og orden lig frukt av de siste tiårenes bevegelser er fram- rettes søkelyset mot gudstjeneste, forkynnelse, veksten av ”praktisk teologi” som selvstendig diakoni og pastoral ledelse. Gudstjenestefeiringens teologisk disiplin. Og med det følger hele rek- muligheter og utfordringer i lys av gudstjeneste- ken av fagspesifikke tiltak som egne tidsskrifter, reformen i Den norske kirke tematiseres med faglige nettverk, forskningsprosjekter og publi- ulike vinklinger i bidragene fra Jan Terje Chris - kasjoner, undervisningsplaner, akademiske stil- toffersen og Kjetil Aano. Forkynnelse for unge linger m.m. På hvilken måte har alt dette bidratt analyseres og drøftes i tekstene til Hans Austna - til å bevege og endre det teologiske arbeidet? berg og Bård Eirik H. Norheim. Den pastorale Spørsmålet er omfattende og kan selvsagt ledelse gjøres til tema for undersøkelse og reflek- ikke drøftes i sin bredde her. Men når jeg leser sjon i artiklene til Stephen Sirris og Nils Aage bidragene i dette nummer av vårt tidsskrift, slår Aune, og Tormod Kleiven retter søkelyset mot det meg at disse på en tydelig måte illustrerer en sentral tematikk i utformingen av diakonien. noen sentrale momenter i de endringsproses- Det alle disse har felles, er altså at søkelyset sene som har funnet sted. Hva dreier det seg rettes mot levende, nåtidig menighetsliv. Der - her om? Et egnet utgangspunkt for en kort med blir det også tydelig hvordan den praktiske refleksjon om dette kan være den systematise- teologi – både som akademisk fundert forsk- ring av den praktiske teologiens forskjellige ning og som kompetente praktikeres kritisk brukssammenhenger som den anerkjente ame- refleksjon – søker å understøtte vitale prosesser rikanske teologen Bonnie J. Miller-McLemore har i praktisk menighetsliv. At denne typen faglig presentert i et nylig utgitt oversiktsverk (The arbeid har satt teologien i bevegelse og tilført Wiley Blackwell Companion to Practical Theology den nye og verdifulle innsikter, er etter mitt (2014)). Slik Miller-McLemore tilrettelegger skjønn hevet over tvil. Horisonten for den teolo- språkbruken og faget, henviser ”praktisk teo- giske refleksjon er løftet ut over ”biblioteket og logi” til fire ulike sammenhenger: For det første bøkene”. Praksisfeltet har for alvor rykket inn i til en serie ulike aktiviteter eller praksiser i kristne teologien og åpnet en rekke nye muligheter for 2 l e d e r fruktbare samspill mellom akademia og menig- av teologiens basis og faglige egenart. Slik het. Kleivens artikkel viser, kommer en viktig side av Empiri: Dermed er også et annet iøynefallende dette til uttrykk i drøftinger av diakoniens/teo - trekk i bildet introdusert, nemlig det som noen logiens normativitet i samspillet med andre omtaler som ”den empiriske vending” i teologien. typer normativitet knyttet til empirisk etablert For noen tiår siden fantes knapt empiriske kunnskap. Det dreier seg i bunn og grunn om å studier som vesentlige innslag i den teologiske avklare hvordan en empirisk orientert og meto- forskning. Samfunnsvitenskapelige metoder og disk selvbevisst teologi kan ivareta den grunn- teorier var et helt marginalt fenomen. Også her leggende normativitet som er knyttet til Evan - har vi sett en markert bevegelse. Den teologiske geliet og kirkens gudstro. Denne tematikken forskning søker en tettere, mer åpen og meto- er selvsagt ikke ny. Men mye tyder på at den disk sikret dialog med menneskelig erfaring. Et melder seg med ny tyngde og nye utfordringer i betydelig antall teologiske doktoravhandlinger møte med en empirisk bevisstgjort teologi. Det de senere årene har markerte innslag av meto- er ingen dristig profeti å spå at framtidige disk sikret empirisk kunnskap. Det samme gjel- nummer av dette tidsskrift vil gjenspeile denne der for et stort antall masteravhandlinger. Dette tematikken på mange ulike måter. trekket er også tydelig i flere av bidragene i dette Til slutt en beklagelse og et lite hjertesukk: nummeret. For eksempel: Man nøyer seg ikke Alle bidrag i dette nummeret av vårt tidsskrift er med å reflektere teoretisk og prinsipielt om skrevet av menn. Kjønnsbalansen er altså i dra- forkynnelse for unge. Man analyserer faktiske matisk ubalanse! Dette er beklagelig. Når redak- prekener. Eller: Man avgrenser seg ikke til ana - sjonen planlegger bestemte temanummer av lyser av posisjoner i den pastoralteologiske teori tids skriftet og går ut med forespørsler til be - når den pastorale ledelse skal undersøkes. Man stemte forfattere, legger vi betydelig vekt på å få går ut i felten for å observere pastoral ledelse der fram en rimelig kjønnsbalanse. I nummer som den skjer, og intervjuer dem som utøver slik det foreliggende, som ikke har et samlende ledelse. tema, er vi avhengige av å trykke bidrag som blir Normativitet: Dette er på mange måter et sendt inn til redaksjonen for vurdering. Her er gjennomgående trekk. Den teologiske forskeren det ennå beklageligvis slik at menn er i stort settes ganske konkret og påtakelig i bevegelse. flertall. Dette har utvilsomt mange og sammen- Forskningen får et interessant element av ”opp- satte grunner. Men det rommer i alle fall også søkende tjeneste”. Dermed styrkes igjen mulig- en utfordring til skrivende kvinner ute i kirkelig hetene for fruktbare samtaler mellom de ulike praksis og i akademia: Send inn aktuelle tekster nivåer og brukssammenhenger som Miller-Mc - og artikler for vurdering i TPT! Det vil hjelpe Lemore beskriver. Dette gir teologien tilgang til redaksjonen i arbeidet med å få fram en bedre erfaringer og innsikter av stor verdi. Samtidig kjønnsbalanse i de publiserte bidragene. rommer åpningen mot empiri og erfaring også viktige utfordringer. Det gjelder bl.a. forståelsen LEIF GUNNAR ENGEDAL Dette nummeret av Tidsskrift for Praktisk Teologi er det siste med professor Leif Gunnar Engedal som ansvarlig redaktør. Engedal slutter i stillingen ved MF kommende høst og fratrer samtidig som medlem i redaksjonen. Redaktørvervet overtas av professor Lars Johan Danbolt. Luther forlag og tidsskriftets redaksjon takker Engedal hjerteligst for godt og pålitelig arbeid gjennom mange år. a d f o n t e s 3 AD FONTES Gud ”finnes” ikke. Jeg tror på ham. Skulle han ”finnes”, så ville han være en fange i språket og altså vår slave. Skulle vi ”finnes”, ville vi være fanger i vårt språk. Det er vi også. Så fort jeg vender mitt dvergblikk til Gud og prøver å fiksere ham, forsvinner han, for å bli tydelig overalt der han ikke er. Hans fravær er forutsetningen for hans eksistens. Slik kan man holde på, og det gjør jeg. Og jeg avskyr dem som ikke tror på Gud. Det er tilstrekkelig med tomhet i meg til at roser kunne visne. Tilstrekkelig med skrik i meg til at nettene skulle briste. Tilstrekkelig med lengsel til å la seg drepe i krig. Men uten Gud må så mange ord dø: de som ikke lenger finner noe feste. Göran Tunström: Juleoratoriet (1983) 4 på hvert et sted På hvert et sted Inn til kjernen av gudstjenestereformen UNIVERSITETSLEKTOR JAN TERJE CHRISTOFFERSEN [email protected] 1. Innledning av et vedtak på Ungdommens kirkemøte som- meren før (UKM 05/03). Uten rotfeste i ordinær 1.1 Å miste stemmen kirkemøtebehandling vedtok Kirkerådet 12. sep- Åpningsgudstjenesten under Kirkemøtet 2013 tember 2003 (KR 54/03) at det skulle settes i skapte uro. Det var den liturgiske musikken gang et arbeid med reform av høymessen. som var utfordringen. Domkirkemenigheten i Kirkemøtet ble orientert i en åpen drøftingssak i Kristiansand hadde tatt i bruk en av de 19 nye november. Biskop Finn Wagle i Nidaros sto ordinarieseriene som i en ikke nærmere av - fremst blant pådriverne. Utålmodigheten fra de grenset utprøvingsperiode er stilt menighetene i unge må ”mottas slik at den kan bli en fruktbar Den norske kirke til rådighet. Her var det Trond impuls i arbeidet med å utforme et gudstjenesteliv Kvernos ”Missa Santæ Agnetis” (2009) som var for den tid som er vår”, formante Wagle fra valgt, og kirkemøteforsamlingen var ikke med Kirkemøtets talerstol. Rammene for det videre på notene. Sentralt i det hele sto tidligere leder arbeidet ble etablert ved Kirkerådets behandling for Nemnd for gudstjenesteliv, domprost Øy - i mars 2004 (KR 10/04). To måneder senere stein Bjørdal. Forsamlingens nølende del takelse startet Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) og fem i messesangen fikk Bjørdal til å innlede sitt inn- underutvalg arbeidet som la grunnlaget for en legg på kirkemøtet om verdien av gjenkjennelse reform som i omfang er den største Den norske i gudstjenestelivet med følgende hjertesukk: ”I kirkes ledelse har hatt til behandling. gudstjenesten i dag mistet jeg stemmen.” Den spon- Kirkeåret 2011–2012 markerte overgangen fra tane applausen som fulgte, tyder på at Bjørdal utprøving til innføring.