DOCSLIB.ORG

Norges Kommunistiske Partis Presse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Kommunistiske Partis Presse Arbeiderhistorie 2004 83 OLE MARTIN RØNNING Norges Kommunistiske Partis presse Norsk arbeiderpresse er behandlet i en en videreformidler av og et uttrykk for rekke sammenhenger tidligere. Dog har partiets og partimedlemmenes aktivite- ikke den kommunistiske delen av arbei- ter. Et partis presse kan også tolkes ut derpressen fått samme grad av omtale. fra et ideologisk utgangspunkt. Ifølge Det eksisterer kun én faghistorisk fram- leninistisk partiteori hadde den kom- stilling av Norges Kommunistiske Par- munistiske pressen bestemte politiske tis (NKPs) presse, hvor bare 1920-tallet og organisatoriske oppgaver gjennom å blir undersøkt.1 Videre finnes det flere være partiets idéformidler, oppdrager beskrivelser av partiets illegale presse og «kollektive organisator».3 Et annet under okkupasjonstiden.2 Tema for særskilt fenomen ved den kommunis- denne artikkelen vil være aviser som tiske pressen i mellomkrigstiden var stod i en organisatorisk forbindelse presseorganenes strenge formelle orga- med NKP samt bedriftsaviser utgitt av nisatoriske underordning under den partiet på 1920- og 1930-tallet. Bedrifts- nasjonale partiledelsen, og videre under avisene var en forlengelse av den ordi- Den kommunistiske internasjonalens nære partipressen og var rettet mot le- (Kominterns) sentrale apparat i Mos- sere utenfor partimedlemmenes rekker. kva.4 Av plasshensyn vil ulike tidsskrift og Tradisjonelt har studier av den kom- medlemsblader publisert av NKP eller munistiske pressen lagt vekt på partia- partiets ungdoms-, kvinne- og frontor- visenes karakter av et ensrettet propa- ganisasjoner ikke bli omtalt. gandaapparat, hvor pressens formelle Et studium av et partis presse kan ha underordning av partiledelsens føringer ulike utgangspunkter, formål og per- og etterlevelse av partiledelsens pålegg spektiver. For historikere kan partipres- har vært det sentrale.5 Dette er et viktig sen være en kilde til partiets politikk og aspekt for å forstå den kommunistiske virksomhet slik den kommer til syne pressens historie. Samtidig eksisterer gjennom lederartikler og reportasjer. det andre innfallsvinkler. Det kan være Videre kan partipressens opplag og ut- av interesse å se på partipressens rolle i bredelse si noe om partiets organisato- konstruksjonen av hva man kan kalle riske styrke, aktivitetsnivå og folkelige en egen kommunistisk identitet. Denne støtte. I dette perspektivet blir pressen prosessen kan identifiseres gjennom 84 Arbeiderhistorie 2004 hvordan partipressens skribenter tegnet ringen og kontrollen med NKPs presse i et bilde av «vi» og «dem», og hvilke bil- mellomkrigstiden fortsatt hemmelig- der av partiet, kommunismen og Sov- holdt av russiske myndigheter. Dette jetunionen som ble framstilt for å be- dreier seg i særdeleshet om arkivene et- krefte partimedlemmenes (og skriben- ter den del av Kominterns apparat tenes) forestillinger om deres spesielle (OMS) som stod for de konspirative kommunistiske identitet. forbindelsene mellom Moskva og de na- Det er ikke mulig å foreta en full- sjonale kommunistpartiene. Til tross stendig og systematisk analyse av NKPs for dette vil framstillingen på grunnlag presse i tråd med disse perspektivene, av tilgjengelige kilder beskrive de spesi- uten å sprenge artikkelens rammer. Per- elle relasjonene som eksisterte mellom spektivene må derfor kun betraktes Komintern/Sovjetunionen, NKP og par- som overordnede føringer for framstil- tiets presse på 1930-tallet. For perioden lingen. Det vil bli gitt en oversikt over etter 1945 vil bare enkelte hovedtrekk NKP-pressens organisatoriske utvikling ved NKP-pressens utvikling bli presen- og utbredelse fra 1923 til i dag. Spesiell tert. vekt vil bli lagt på 1930-tallet. Perioden er ikke behandlet tidligere, samtidig Den kommunistiske arbeider- som nytt kildemateriale er gjort til- gjengelig gjennom åpningen av tidligere pressen blir til sovjetiske arkiver. Imidlertid er viktig I tråd med framveksten av den organi- informasjon som omhandler finansie- serte arbeiderbevegelsen ble det fra Fra stiftelsesmøtet i Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter splittelsen i Arbeiderpartiet 1923. Partisplittelsen førte også til en kamp om partiavisene. Arbeiderhistorie 2004 85 slutten av 1800-tallet etablert egne ar- seg ikke løse. I november 1923 ble beideraviser. I tidsrommet 1904-17 fant DNA delt i to. Komintern-tilhengerne det sted en omfattende nyetablering, og etablerte et nytt parti, NKP. denne perioden er blitt karakterisert Ved partisplittelsen hadde DNA to- som arbeiderpressens virkelige gjen- talt 41 aviser, hvorav 16 dagsaviser. nombruddsfase.6 Det var et nært for- Umiddelbart etter splittelsen brøt det ut hold mellom avisdriften og virksomhe- en kamp mellom DNA og NKP om ten til Det norske Arbeiderparti (DNA). hvem som skulle ha retten til partiavi- Med den radikale retningens maktover- sene. Resultatet ble til slutt at 30 aviser takelse i DNA i 1918, og partiets påføl- fortsatte å tilhøre DNA mens 11 aviser gende Komintern-medlemskap i 1919, gikk over til NKP. Blant de nye NKP- endret forholdet seg mellom partiledel- avisene var det syv dagsaviser. På Øst- sen og partiavisene. Årsaken var kon- landet fulgte dagsavisene i Hamar, flikten innad i DNA om Komintern- Kongsvinger, Gjøvik, Skien og Tøns- medlemskapet. Partipressen, og særlig berg NKP. Det samme gjorde avisen i redigeringen av DNAs hovedorgan, So- Lillehammer som kom ut tre ganger i cial-Demokraten, ble et sentralt strids- uken, og avisen i Drøbak med to utga- emne mellom Kominterns sentrale ap- ver i uken. På Vestlandet gikk avisene i parat, den gruppen i DNA som støttet industristedene Odda og Høyanger, Komintern, og den gruppen i partiet med henholdsvis én og to utgaver i som var kritisk til Komintern. uken, over til NKP. Også arbeideravisen Kominterns første ankepunkt mot i Kristiansund gikk med NKP, men det- avisen var selve navnet. Det ble selvføl- te var ikke noen offisiell DNA-avis ved gelig oppfattet som uheldig at hovedor- tidspunktet for partisplittelsen.9 Situa- ganet for et kommunistisk parti (som sjonen i de store byene Kristiania, Ber- DNA i prinsippet var på denne tiden) gen og Trondhjem var spesiell. I Bergen hadde et navn som symboliserte en an- og Trondhjem gikk flertallet av med- nen politisk retning. Navnet ble da også lemmene i de lokale partiorganisasjone- endret til Arbeiderbladet i 1923. Viktige- ne, og dermed de viktige partiavisene re var Kominterns kritikk av manglede Arbeidet og Ny Tid, med NKP. Dette var kommunistisk partidisiplin i DNA fra store og tradisjonsrike aviser, Arbeidet september 1922. Hovedinnholdet i Ko- var etablert i 1893 som den første arbei- minterns kritikk ble rettet mot Social- deravisen utenfor hovedstaden, mens Demokraten og var et angrep på Martin Ny Tid ble grunnlagt i 1899. I Kristiania Tranmæl som avisens redaktør.7 Også derimot, stod NKP svært svakt. Partiet andre aviser enn hovedorganet tok del i hadde ingen mulighet til å få kontroll partistriden. Høsten 1923 ble redaktø- over Arbeiderbladet. ren av partiavisen i Trondhjem, Ny Tid, Det var derfor maktpåliggende for suspendert av DNA-ledelsen. Bakgrun- NKP å etablere en hovedstadsavis og et nen var at Ny Tid hadde trykket artikler hovedorgan for partiet. Med økonomisk som støttet Komintern-tilhengerne i støtte fra Komintern kom Norges Kom- partiet og rettet sterke beskyldninger munistblad ut allerede dagen etter parti- mot Tranmæl.8 Konflikten i partiet lot et ble stiftet.10 Det nye hovedorganet 86 Arbeiderhistorie 2004 NKP oppstod det ny strid om redige- ringen av Norges Kommunistblad. Re- presentanter fra Mot Dag hadde stor innflytelse i avisens redaksjon gjennom 1927, noe som vakte misnøye hos andre deler av partiets ledelse.13 Kranglingen i partiledelsen bidro til å svekke Norges Kommunistblads posisjon. Allerede i 1925 kom det offentlig kritikk mot ho- vedorganet for å mangle en nødvendig tiltrekningskraft på de brede lag av ar- beiderklassen. Avisen gjenspeilte ikke arbeidernes daglige liv og kamp, og bar for stort preg av å være et «menighets- blad» for NKP.14 Etter hvert som arbeideravisenes par- timessige tilhørlighet ble avklart i 1923- 24, begynte arbeidet med å etablere en lokal NKP-presse i de delene av landet hvor partiet stod uten aviser. For å reise Olav Scheflo (1883-1942) var redaktør av et økonomisk grunnlag for nyetable- Social-Demokraten 1920-1923 og stort- ringer samt konsolidere partiets eksiste- ingsrepresentant fra 1922. Etter partisplit- rende avisdrift ble selskapet Kommu- telsen fulgte han NKP og ble den første redaktør av Norges Kommunistblad. Etter nistpressens Samvirkelag stiftet i begyn- strid med ledelsen brøt han med partiet, og nelsen av 1924.15 De første årene etter i 1929 sluttet han seg til DNA. partistiftelsen bygget NKP opp en lokal- presse som dekket alle landsdelene utenom Sørlandet. I 1927 ga partiet ut møtte imidlertid problemer. Oppslut- 14 distriktsaviser foruten hovedorga- ningen om NKP var generelt svak i ho- net, men avisene i Tønsberg og i Kong- vedstaden og abonnentene uteble. Sam- svinger gikk inn i løpet av året. Gjen- tidig var NKP ledelse preget av frak- nom 1928 og 1929 forsvant lokalavise- sjonskamper som ble overført til Norges ne i Høyanger, Stord, Svolvær, Skien, Kommunistblads redaksjon. Etter stor- Kristiansund og Hamar, slik at NKP tingsvalget i 1924 fikk avisen problemer kun satt igjen med seks distriktsaviser fordi redaktøren Olav Scheflo trakk seg høsten 1929.16 Nedgangen i antallet dis- fra sin stilling.11 Scheflo ble på nytt re- triktsaviser kom som en følge av en ge- daktør av hovedorganet etter NKPs an- nerell svikt i oppslutningen om
Load more

Recommended publications
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • 119563 Innmat
    Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg.
    [Show full text]
  • Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
    Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Hungermarsjen I 1932
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1983 Einhart Lorenz Hungermarsjen i 1932 I juni 1932 ble det gjennomført to hungermarsjer i Norge. Den ene gikk fra Trondheim til Oslo, den andre fra Sarpsborg til Oslo. Under massearbeidsløsheten som hersket i begynnelsen av 1930- åra ble slike hungermarsjer gjennomført i en rekke europeiske land, i USA og Kanada for å gjøre oppmerksom på de arbeidsløses pro­ blemer og for å sette myndighetene under press. Bak marsjene sto oftest kommunistene som organisatorer, men deltakerne hadde også bakgrunn i andre retninger innen arbeiderbevegelsen. Hungermarsjen fra Trondheim startet den 29. mai 1932 med 50 - 60 kvinner og menn som deltakere. Den gikk over Flå (over­ natting 29./30.5.), Støren (30./31.5.), Singsås(31.5./1.6.), Holtålen (1./2.6.), Ålen (2./3.6.) til Røros (3. - 5.6.). Her hadde deltakerne sin første «rastdag» før turen gikk videre den 5. juni til Tolga og Tynset. Her tvang værforholdene dem til å forandre den planlagte ruta over Alvdal, Bar kald, Atna til Koppang. Toget gikk isteden via Tylldal (7./8.6.), Øvre Rendal (8./9.6.), Ytre Rendal (9./10.6.), Koppang (10./1 1.6.) til Rena (12.- 14.6.). Etter en ny hviledag fortsatte marsjen via Elverum (14./15.6.), Hamar (15.-17.6.), Tangen (17./18.6.), Minnesund (18./19.6.), Søndre Samfund mel­ lom Dal og Bøn (19./20.6.), Lillestrøm, Lørenskog (20./ 2 1.6.) til Oslo. Toget nådde Youngstorget i Oslo den 21. juni, kl. 20. Under­ veis hadde marsjdeltakerne fått følge av 18 arbeidsløse fra Åmot.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Enhet Med «Socialfascistene»?
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2, 1985 Terje Halvorsen Enhet med «socialfascistene»? NKPs forslag om samarbeid med DNA våren 1933 Helt siden NKP ble stiftet i 1923 har forholdet til Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle. Linjen har skiftet i takt med retningslinjer og signaler i den kommunistiske verdensbevegelse, og spørsmålet har vært årsak, eller en av årsakene, til indre strid i partiets ledelse ved en rekke anledninger. Flere ganger har spørsmålet om organi­ sert samarbeid eller til og med samling vært satt på dagsordenen, seinest ved samlingsforhandlingene i 1945. Som i dette tilfellet er det gjerne i perioder med ideologisk høyredreining for kommunist­ partiene at det har vært forutsetning for å diskutere spørsmålet. Desto mer oppsiktsvekkende er derfor de samarbeidsutspill som kom fra NKP overfor DNA fra mars 1933 og utover, i en periode da sosialdemokratenes ledere, ifølge Kominterns offisielle syn, fortsatt var å betrakte som «socialfascister». Ikke desto mindre er dette en lite kjent og lite omtalt hending. ‘ Det er ikke så underlig. Ut fra det rådende klima mellom de to partiene var utsiktene til resultater små, og utspillet fra NKP løp da også raskt ut i sanden. Likevel var initiativet selv og oppfølgin­ gen av det såvidt oppsiktsvekkende at det krever en forklaring, ikke minst fordi partiledelsen også var villig til å ta en konflikt med Komintern på spørsmålet. Likeledes kan endringene i partiledel­ sen året etter2 bare forstås som resultat av den striden disse utspillene utløste. Denne artikkelen tar derfor sikte på å belyse årsakene til enhetsutspillene og konsekvensene de fikk for partiet. Den begynnende linje-endring Komintern foretok fra sommeren 1934, med enhetsfront med sosialdemokratene som første trinn i 139 og bærebjelke for folkefrontlinjen, gjør det også naturlig å spørre etter sammenheng med NKPs utspill året før.
    [Show full text]