Arbeiderhistorie 2004 83

OLE MARTIN RØNNING

Norges Kommunistiske Partis presse

Norsk arbeiderpresse er behandlet i en en videreformidler av og et uttrykk for rekke sammenhenger tidligere. Dog har partiets og partimedlemmenes aktivite- ikke den kommunistiske delen av arbei- ter. Et partis presse kan også tolkes ut derpressen fått samme grad av omtale. fra et ideologisk utgangspunkt. Ifølge Det eksisterer kun én faghistorisk fram- leninistisk partiteori hadde den kom- stilling av Norges Kommunistiske Par- munistiske pressen bestemte politiske tis (NKPs) presse, hvor bare 1920-tallet og organisatoriske oppgaver gjennom å blir undersøkt.1 Videre finnes det flere være partiets idéformidler, oppdrager beskrivelser av partiets illegale presse og «kollektive organisator».3 Et annet under okkupasjonstiden.2 Tema for særskilt fenomen ved den kommunis- denne artikkelen vil være aviser som tiske pressen i mellomkrigstiden var stod i en organisatorisk forbindelse presseorganenes strenge formelle orga- med NKP samt bedriftsaviser utgitt av nisatoriske underordning under den partiet på 1920- og 1930-tallet. Bedrifts- nasjonale partiledelsen, og videre under avisene var en forlengelse av den ordi- Den kommunistiske internasjonalens nære partipressen og var rettet mot le- (Kominterns) sentrale apparat i Mos- sere utenfor partimedlemmenes rekker. kva.4 Av plasshensyn vil ulike tidsskrift og Tradisjonelt har studier av den kom- medlemsblader publisert av NKP eller munistiske pressen lagt vekt på partia- partiets ungdoms-, kvinne- og frontor- visenes karakter av et ensrettet propa- ganisasjoner ikke bli omtalt. gandaapparat, hvor pressens formelle Et studium av et partis presse kan ha underordning av partiledelsens føringer ulike utgangspunkter, formål og per- og etterlevelse av partiledelsens pålegg spektiver. For historikere kan partipres- har vært det sentrale.5 Dette er et viktig sen være en kilde til partiets politikk og aspekt for å forstå den kommunistiske virksomhet slik den kommer til syne pressens historie. Samtidig eksisterer gjennom lederartikler og reportasjer. det andre innfallsvinkler. Det kan være Videre kan partipressens opplag og ut- av interesse å se på partipressens rolle i bredelse si noe om partiets organisato- konstruksjonen av hva man kan kalle riske styrke, aktivitetsnivå og folkelige en egen kommunistisk identitet. Denne støtte. I dette perspektivet blir pressen prosessen kan identifiseres gjennom 84 Arbeiderhistorie 2004

hvordan partipressens skribenter tegnet ringen og kontrollen med NKPs presse i et bilde av «vi» og «dem», og hvilke bil- mellomkrigstiden fortsatt hemmelig- der av partiet, kommunismen og Sov- holdt av russiske myndigheter. Dette jetunionen som ble framstilt for å be- dreier seg i særdeleshet om arkivene et- krefte partimedlemmenes (og skriben- ter den del av Kominterns apparat tenes) forestillinger om deres spesielle (OMS) som stod for de konspirative kommunistiske identitet. forbindelsene mellom Moskva og de na- Det er ikke mulig å foreta en full- sjonale kommunistpartiene. Til tross stendig og systematisk analyse av NKPs for dette vil framstillingen på grunnlag presse i tråd med disse perspektivene, av tilgjengelige kilder beskrive de spesi- uten å sprenge artikkelens rammer. Per- elle relasjonene som eksisterte mellom spektivene må derfor kun betraktes Komintern/Sovjetunionen, NKP og par- som overordnede føringer for framstil- tiets presse på 1930-tallet. For perioden lingen. Det vil bli gitt en oversikt over etter 1945 vil bare enkelte hovedtrekk NKP-pressens organisatoriske utvikling ved NKP-pressens utvikling bli presen- og utbredelse fra 1923 til i dag. Spesiell tert. vekt vil bli lagt på 1930-tallet. Perioden er ikke behandlet tidligere, samtidig Den kommunistiske arbeider- som nytt kildemateriale er gjort til- gjengelig gjennom åpningen av tidligere pressen blir til sovjetiske arkiver. Imidlertid er viktig I tråd med framveksten av den organi- informasjon som omhandler finansie- serte arbeiderbevegelsen ble det fra

Fra stiftelsesmøtet i Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter splittelsen i Arbeiderpartiet 1923. Partisplittelsen førte også til en kamp om partiavisene. Arbeiderhistorie 2004 85

slutten av 1800-tallet etablert egne ar- seg ikke løse. I november 1923 ble beideraviser. I tidsrommet 1904-17 fant DNA delt i to. Komintern-tilhengerne det sted en omfattende nyetablering, og etablerte et nytt parti, NKP. denne perioden er blitt karakterisert Ved partisplittelsen hadde DNA to- som arbeiderpressens virkelige gjen- talt 41 aviser, hvorav 16 dagsaviser. nombruddsfase.6 Det var et nært for- Umiddelbart etter splittelsen brøt det ut hold mellom avisdriften og virksomhe- en kamp mellom DNA og NKP om ten til Det norske Arbeiderparti (DNA). hvem som skulle ha retten til partiavi- Med den radikale retningens maktover- sene. Resultatet ble til slutt at 30 aviser takelse i DNA i 1918, og partiets påføl- fortsatte å tilhøre DNA mens 11 aviser gende Komintern-medlemskap i 1919, gikk over til NKP. Blant de nye NKP- endret forholdet seg mellom partiledel- avisene var det syv dagsaviser. På Øst- sen og partiavisene. Årsaken var kon- landet fulgte dagsavisene i , flikten innad i DNA om Komintern- Kongsvinger, Gjøvik, Skien og Tøns- medlemskapet. Partipressen, og særlig berg NKP. Det samme gjorde avisen i redigeringen av DNAs hovedorgan, So- som kom ut tre ganger i cial-Demokraten, ble et sentralt strids- uken, og avisen i Drøbak med to utga- emne mellom Kominterns sentrale ap- ver i uken. På Vestlandet gikk avisene i parat, den gruppen i DNA som støttet industristedene Odda og Høyanger, Komintern, og den gruppen i partiet med henholdsvis én og to utgaver i som var kritisk til Komintern. uken, over til NKP. Også arbeideravisen Kominterns første ankepunkt mot i Kristiansund gikk med NKP, men det- avisen var selve navnet. Det ble selvføl- te var ikke noen offisiell DNA-avis ved gelig oppfattet som uheldig at hovedor- tidspunktet for partisplittelsen.9 Situa- ganet for et kommunistisk parti (som sjonen i de store byene Kristiania, Ber- DNA i prinsippet var på denne tiden) gen og Trondhjem var spesiell. I Bergen hadde et navn som symboliserte en an- og Trondhjem gikk flertallet av med- nen politisk retning. Navnet ble da også lemmene i de lokale partiorganisasjone- endret til Arbeiderbladet i 1923. Viktige- ne, og dermed de viktige partiavisene re var Kominterns kritikk av manglede Arbeidet og Ny Tid, med NKP. Dette var kommunistisk partidisiplin i DNA fra store og tradisjonsrike aviser, Arbeidet september 1922. Hovedinnholdet i Ko- var etablert i 1893 som den første arbei- minterns kritikk ble rettet mot Social- deravisen utenfor hovedstaden, mens Demokraten og var et angrep på Martin Ny Tid ble grunnlagt i 1899. I Kristiania Tranmæl som avisens redaktør.7 Også derimot, stod NKP svært svakt. Partiet andre aviser enn hovedorganet tok del i hadde ingen mulighet til å få kontroll partistriden. Høsten 1923 ble redaktø- over Arbeiderbladet. ren av partiavisen i Trondhjem, Ny Tid, Det var derfor maktpåliggende for suspendert av DNA-ledelsen. Bakgrun- NKP å etablere en hovedstadsavis og et nen var at Ny Tid hadde trykket artikler hovedorgan for partiet. Med økonomisk som støttet Komintern-tilhengerne i støtte fra Komintern kom Norges Kom- partiet og rettet sterke beskyldninger munistblad ut allerede dagen etter parti- mot Tranmæl.8 Konflikten i partiet lot et ble stiftet.10 Det nye hovedorganet 86 Arbeiderhistorie 2004

NKP oppstod det ny strid om redige- ringen av . Re- presentanter fra hadde stor innflytelse i avisens redaksjon gjennom 1927, noe som vakte misnøye hos andre deler av partiets ledelse.13 Kranglingen i partiledelsen bidro til å svekke Norges Kommunistblads posisjon. Allerede i 1925 kom det offentlig kritikk mot ho- vedorganet for å mangle en nødvendig tiltrekningskraft på de brede lag av ar- beiderklassen. Avisen gjenspeilte ikke arbeidernes daglige liv og kamp, og bar for stort preg av å være et «menighets- blad» for NKP.14 Etter hvert som arbeideravisenes par- timessige tilhørlighet ble avklart i 1923- 24, begynte arbeidet med å etablere en lokal NKP-presse i de delene av landet hvor partiet stod uten aviser. For å reise Olav Scheflo (1883-1942) var redaktør av et økonomisk grunnlag for nyetable- Social-Demokraten 1920-1923 og stort- ringer samt konsolidere partiets eksiste- ingsrepresentant fra 1922. Etter partisplit- rende avisdrift ble selskapet Kommu- telsen fulgte han NKP og ble den første redaktør av Norges Kommunistblad. Etter nistpressens Samvirkelag stiftet i begyn- strid med ledelsen brøt han med partiet, og nelsen av 1924.15 De første årene etter i 1929 sluttet han seg til DNA. partistiftelsen bygget NKP opp en lokal- presse som dekket alle landsdelene utenom Sørlandet. I 1927 ga partiet ut møtte imidlertid problemer. Oppslut- 14 distriktsaviser foruten hovedorga- ningen om NKP var generelt svak i ho- net, men avisene i Tønsberg og i Kong- vedstaden og abonnentene uteble. Sam- svinger gikk inn i løpet av året. Gjen- tidig var NKP ledelse preget av frak- nom 1928 og 1929 forsvant lokalavise- sjonskamper som ble overført til Norges ne i Høyanger, Stord, Svolvær, Skien, Kommunistblads redaksjon. Etter stor- Kristiansund og Hamar, slik at NKP tingsvalget i 1924 fikk avisen problemer kun satt igjen med seks distriktsaviser fordi redaktøren Olav Scheflo trakk seg høsten 1929.16 Nedgangen i antallet dis- fra sin stilling.11 Scheflo ble på nytt re- triktsaviser kom som en følge av en ge- daktør av hovedorganet etter NKPs an- nerell svikt i oppslutningen om partiet, dre landsmøte i mai 1925, men forlot mens nedleggelsen av lokalavisene i atter en gang redaktørposten sommeren Skiens- og Hamar-distriktene også var 1926 i protest mot partiledelsens poli- et ledd i en rasjonalisering av NKPs tikk.12 I forbindelse med den intellektu- avisdrift (se nedenfor). NKP hadde ar- elle grupperingen Mot Dags inntreden i vet en avisstruktur som viste seg å være Arbeiderhistorie 2004 87

som kom ut på større enkeltbedrifter el- ler som dekket spesielle industrielle sektorer innen et geografisk område. Avisene var stensilerte og i en del tilfel- ler også trykte. Fra midten av 1920-tal- let var altså utgivelsen av slike aviser en prioritert oppgave for NKP. Bakgrun- nen for satsingen på bedriftsaviser var nært knyttet til utviklingen av bedrift- sceller som kommunistpartiets grunn- organisasjon. I motsetning til sosialde- mokratiets lokalorganisasjoner som var basert på valgdistrikter, skulle kommu- nistene ta utgangspunkt i partibygging- en rundt om på arbeidsplassene. For den lokale particellen ble bedriftsavisen det viktigste propagandaorganet. Ko- minterns organisasjonskonferanse i 1925 slo fast at de nasjonale kommu- nistpartiene måtte vie bedriftsavisene Knut Olai Thornæs (1874-1945) begynte stor oppmerksomhet. Ved å skildre dag- som journalist i Ny Tid i Trondheim 1902. liglivet i fabrikkene og å fokusere på Her arbeidet han sammen med blant andre dagsaktuelle lokale saker som angikk Martin Tranmæl. I 1923 ble han ekskludert fra DNA av Tranmæl-fløyen og fulgte NKP arbeiderne, skulle bedriftsavisene forsø- etter splittelsen. Thornæs satt som avisas ke å nå mindre politisk bevisste arbei- redaktør fra 1920 til 1934. dere som ikke ble fanget opp av den or- dinære partipressen.18 Den første av NKPs bedriftsaviser, for omfattende i forhold til det nye par- Verksted-, ble utgitt av jern- tiets ressurser og kapasitet. Således had- banearbeiderne i Drammen allerede i de NKPs sekretær alt i 1924. I årene som fulgte kom det til fle- 1925 pekt på nødvendigheten av å re- re nye bedriftsaviser. Ved årsskiftet dusere antallet partiaviser. Samtidig til- 1926-27 var antallet bedriftsaviser om- kjennega Hilt at utviklingen av bedrifts- kring 20. Totalt kom det i den andre aviser framstod som en hovedoppgave halvdelen av 1920-tallet ut ca. 35-40 for NKP i tiden framover.17 ulike bedriftsaviser.19 I februar 1928 hadde antallet bedriftsaviser sunket til 20 Bedriftsaviser 14. Nedgangen hang sammen med svikten i NKPs oppslutning og mang- I mellomkrigstiden var en ikke ubety- lende partivirksomhet rundt om på be- delig del av virksomheten til NKPs par- driftene. I en rapport til Komintern fra ticeller knyttet til utgivelsen av bedrifts- desember 1929 ble NKPs arbeid med aviser. Det ble produsert bedriftsaviser bedriftsavisene karakterisert som helt 88 Arbeiderhistorie 2004

Bedriftsavisa Hammer’n ble gitt ut av bedriftscellene på Aker og Nyland. Etterspørselen var stor. Bare på Nylands verksted ble det solgt over 300 eksemplarer av hver utgivelse. forsømt. Hovedårsaken var mangelen kva. Denne gruppen av kvalifiserte par- på fungerende bedriftsceller. På de stør- tifunksjonærer stod til partiets disposi- ste bedriftene og i de fleste industriene sjon og ble plassert i stillinger på ulike ble det i rapporten påstått at NKP var nivå i NKPs apparat. Antallet medlem- uten celler overhodet.21 mer i NKP steg fra ca. 3 000 i 1930 til Det eksisterer ingen fullstendig over- ca. 4 000 ved utgangen av 1931.25 Kom- sikt over utbredelsen av NKPs bedrifts- binert med denne aktivitetsøkningen aviser på 1930-tallet. Samlingen av be- fant det sted en økt satsing på opposi- driftsaviser som finnes ved Arbeiderbe- sjonell virksomhet innenfor fagorgani- vegelsens arkiv og bibliotek i viser sasjonen. Som et ledd i Kominterns dog et relativt høyt antall nyetablering- kompromissløse ultravenstrelinje fra er i 1931.22 Dette bildet bekreftes av kil- 1929 opprettet NKP en revolusjonær der i Kominterns arkiv. Mens det i 1930 fagopposisjon rettet mot den sosialde- fortsatt blir påpekt en mangel på be- mokratiske ledelsen av fagbevegelsen. I driftsceller og bedriftsaviser,23 blir det i kampen mot de faglige lederne ble be- en rapport fra 1932 vist til at NKP på driftsavisene sentrale media for å spre det daværende tidspunkt igjen utga om- NKPs synspunkter blant arbeiderne på trent 30 bedriftsaviser.24 NKPs organisa- bedriftene og i fagforeningene. toriske virksomhet fikk et visst opp- Fra midten av 1930-tallet sank NKPs sving i de første årene på 1930-tallet. I produksjon av bedriftsaviser. Igjen var tillegg til at partiet fikk en ny ledelse fra oppslutningen om partiet på nedtur, 1930, kom det i årene som fulgte en for- men også endringer i NKPs strategi holdsvis stor mengde nyutdannede par- spilte inn. Med innføringen av Komin- tikadrer fra Kominterns skoler i Mos- terns folkefrontlinje fra 1936 skjedde Arbeiderhistorie 2004 89

Verksteds-Arbeideren utgitt av jernbanearbeidere i Drammen fra 1924. det store endringer i NKPs politikk. De delse at det var umulig å holde både ho- tidligere particellene ble omdøpt til vedorganet og avisene på Hamar og i kommunistlag. Samtidig ble aktivitete- Skien gående uten omfattende økono- ne til NKPs grunnorganisasjoner inn- misk støtte fra Komintern. Hvis støtten rettet på å etablere et bredt samarbeid uteble, var det et alternativ å legge ned med alle venstreinnstilte arbeidere avisdriften på Hamar og i Skien, og la rundt om på bedriftene. Organisatorisk en Oslo-basert avis være dekkende for skulle NKP-medlemmer i fagforeninge- hele østlandsområdet.26 Det viste seg at ne støtte en kollektiv innmelding av Komintern ikke var villig til å subsidie- foreningene i DNA. Den nye samar- re NKPs avisdrift i nødvendig grad. Avi- beidspolitikken med vektlegging på sen i Skien ble lagt ned i juni 1929. I samarbeid med sosialdemokratene i oktober 1929 ble Norges Kommunistblad fagbevegelsen og på arbeidsplassene in- avviklet, mens Arbeideren ble flyttet fra nebar at behovet for særskilte kommu- Hamar til Oslo for å bli partiets nye ho- nistiske bedriftsaviser ble mindre. vedorgan. For å få stabilisert driften av Arbeide- Partipresse i motvind ren vedtok NKPs sentralstyre å sette i gang en omfattende abonnementskam- Tiden rundt 1929-30 var en svak perio- panje på Østlandet. Det var mest å hen- de både for NKPs organisatoriske virk- te i hvor nesten 70 % av parti- somhet og den generelle oppslutningen medlemmene ikke abonnerte på det nye om partiet. Den utsatte stillingen ble hovedorganet.27 Kampanjen ble opp- gjenspeilt i partipressen. Situasjonen summert i slutten av april 1930. Målset- var prekær for Norges Kommunistblad. tingen var ikke oppnådd. Av 768 nye Avisen falt gjennom i konkurransen abonnenter kom over 32 % fra Hed- med de andre hovedstadsavisene og mark, mens nesten 30 % kom fra Oslo hadde omfattende økonomiske proble- og Akershus. Resten fordelte seg på de mer. I mai 1929 konkluderte NKPs le- andre østlandsfylkene. Spesielt svakt 90 Arbeiderhistorie 2004

Fra redaksjonen i Norges Kommunistblad 1926. Rigmor Larsen og Ingeborg Larsen flankert av journalistene Carsten Aasebøe (t.v.) og Johan Medby. var resultatet i Buskerud. Bare 2,6 % av sen stod Arbeideren i fare for å gå inn.30 de nye abonnentene kom derfra.28 Sett i Det er uvisst om oppfordringen ble et- forhold til partimedlemmenes geogra- terfulgt. Uansett var ikke Komintern fiske fordeling oppnådde kampanjen villig til å finansiere utgivelsen av NKPs det klart beste resultatet i Oslo og hovedorgan i nødvendig omfang. I sep- Akershus. Dette kan tyde på at oppret- tember 1930 var det derfor ingen vei til- telsen av en felles Oslo-basert NKP-avis bake. Arbeideren ble lagt om fra dagsa- for hele østlandsområdet medførte en vis til ukeavis. Det er betegnende for viss svekkelse for NKPs gjennomslags- NKPs svekkede stilling at partiet åpen- kraft i de andre østlandsfylkene. bart ble nedprioritert av Komintern. Driften av Arbeideren gikk nå med Ved etableringen og i de første årene av store underskudd. For hele 1930 ble partiets virksomhet subsidierte Komin- driftsunderskuddet beregnet til 69 400 tern NKPs avisdrift og organisatoriske kroner.29 En delegasjon fra NKP som oppbygging i forholdsvis omfattende besøkte Moskva sommeren 1930, prøv- grad.31 Etter hvert som NKP tapte kam- de å appellere direkte til Kominterns pen med DNA om arbeidervelgerne og kasserer Osip Pjatnitskij om å få utbe- sank ned i en marginal tilværelse i riks- talt en øyeblikkelig nødhjelp på 12 500 politikken, ønsket ikke Komintern å kroner. Hvis ikke russerne støttet avi- bruke omfattende ressurser for å opp- Arbeiderhistorie 2004 91

rettholde en kunstig høy utbredelse av Nyheter. Avisen i Sauda, Rogalands partiets presse. Fremtid, gikk inn i juli 1931 etter min- I juli 1931 gjenoppstod Arbeideren dre enn ett års drift. I oktober 1931 ble som dagsavis. For å klare dette må det det etablert en ny partiavis i Narvik, ha foregått en viss subsidiering. Om- Nordland Arbeiderblad, som kom ut fanget er ikke kjent, men en rapport fra med to utgaver i uken. Flere partiaviser 1932 beskriver at driften nå medførte et kom til i 1932 og 1933. På Hamar ble månedlig underskudd på 1 400 kroner, ukeavisen Rød Front etablert i 1932. altså vesentlig mindre enn i 1930.32 Fra Året etter kom det en ukeavis i Sarps- 1934 oppstod det på nytt krise i driften borg, Østfold Arbeiderblad, og avisen av Arbeideren. En Komintern-rapport Vestkysten ble utgitt i Bergen beregnet slo fast at avisen i virkeligheten slett ik- på bonde- og fiskerbefolkningen på ke fungerte som noe hovedorgan for Vestlandet. Rød Front og Vestkysten fikk partiet. Et problem var at redaksjonen dog en kort utgivelsesperiode. Begge satt i Oslo mens avisen ble trykket på avisene forsvant i månedsskiftet okto- Ny Tids trykkeri i Trondheim. Den ber/november 1934. Det er også opplyst møysommelige prosessen med å sende at avisen Ny Dag kom ut i Tønsberg to redaksjonelt stoff og ferdige aviser mel- ganger ukentlig i begynnelsen av 1934, lom Oslo og Trondheim medførte at men det har ikke lyktes å finne noen innholdet i Arbeideren var flere dager eksemplarer eller ytterligere opplys- gammelt før avisen kom leserne i hen- ninger om den.36 de.33 I januar 1935 måtte Arbeideren Med omleggingen av Arbeideren til innskrenke til to utgaver i uken. Øko- ukeavis i 1936 var NKP dermed i den nomiske problemer var utslagsgiven- stilling at partiets hovedorgan og hoved- de.34 Sommeren 1936 ble Arbeiderens stadsavis hadde færre utgivelser enn svake stilling tatt opp til drøftelser på storparten av distriktsavisene. Avisene i nytt. I løpet av årets seks første måne- Bergen og Trondheim kom fortsatt ut der hadde avisdriften ført til et akku- som dagsaviser, mens de to partiavisene i mulert underskudd på 10 800 kroner. Nord-Norge samt avisen i Odda kom ut Som en løsning vurderte NKP-ledelsen to ganger i uken. Av distriktsavisene var å kutte til én utgave i uken, men den det bare Østfold Arbeiderblad som kom endelige beslutningen ble utsatt til etter ut så sjelden som en gang i uken. Dette høstens stortingsvalg.35 I oktober 1936 var en uholdbar situasjon. Ikke bare ble var det ingen vei utenom. Arbeideren partiets generelle anseelse svekket gjen- ble igjen ukeavis. nom det svake hovedorganet, men også For NKPs lokalaviser fortsatte av- prinsippet om partiledelsens sentrale skallingen i første halvdel av 1930-tal- kontroll med partipressen ble utfordret. let. Samtidig fant det også sted enkelte Når hovedtyngden av pressen var spredt nyetableringer, men med varierende re- rundt om i distriktene på Vestlandet, i sultat. I løpet av 1931 forsvant tre lokal- Trøndelag og i Nord-Norge, innebar de aviser. I Ålesund måtte Møre Arbeider- geografiske avstandene at den sentrale blad gi tapt i mars 1931. Samtidig for- partiledelsens muligheter for politisk svant også ukeavisen i Harstad, Dagens kontroll med avisene var svekket. 92 Arbeiderhistorie 2004

Restrukturering nye hovedorganet. De to distriktsavise- ne i Nord-Norge og avisen Hardanger Sommeren 1937 var en delegasjon fra Arbeiderblad i Odda skulle fortsette å NKP i Moskva. Også partipressens stil- komme ut som før, forutsatt at de ikke ling ble drøftet. I den forbindelse slo trengte noen økonomiske tilskudd.39 Kominterns representanter fast at det Den 1. oktober 1937 gjenoppstod Ar- var politisk uholdbart for NKP å utgi lo- beideren som dagsavis. kale dagsaviser i Bergen og Trondheim, Konsekvensene ble som forutsatt for mens partiets hovedorgan bare kom ut distriktsavisene. Østfold Arbeiderblad ukentlig. Pressevirksomheten i Bergen gikk inn i desember 1937. I februar og Trondheim måtte saneres. Samtlige 1938 var kassen i Ny Tid tom. Avisen ressurser skulle konsentreres om å utgi stoppet, men kom ut på nytt etter noen Arbeideren som dagsavis. Komintern be- dager, nå med bare tre utgaver i uken. stemte derfor at all økonomisk støtte til Samtidig ble det lansert en økonomi- avisdriften i Bergen og Trondheim kom kampanje for å berge avisen. Det hjalp til å forsvinne etter en overgangsperio- imidlertid ikke. I mars 1939 forsvant de på tre måneder.37 Videre ble det ved- Ny Tid. I Bergen fortsatte Arbeidet som tatt å gjennomføre en storstilt propa- dagsavis fram til september 1938. Etter ganda- og innsamlingsaksjon for å ree- en tids opphold kom avisen ut igjen, tablere Arbeideren som dagsavis. Samti- men nå med bare to utgaver i uken. dig trakk Kominterns resolusjon fram NKPs bergensavdeling vedtok å etable- en ny politisk hovedlinje for NKPs re et nytt driftsselskap for avisen og å presse. Partiavisene skulle i tråd med reise nødvendig kapital gjennom aksje- folkefrontlinjen etterstrebe å framstå tegning. Dette førte ikke fram. Etter en som virkelige folkeaviser, og redigeres toukersperiode som dagsavis stoppet slik at fokus falt på politisk enhet og fel- avisen i Bergen atter en gang i desember les kamp mot fascismen. Blant annet 1938. Til tross for omleggingen var skulle det åpnes for innlegg fra DNA- Komintern fortsatt misfornøyd med medlemmer og -funksjonærer i NKP- NKP-pressens tilstand høsten 1938. avisene.38 Partiledelsens politiske kontroll var NKPs sentralkomité behandlet re- framdeles svak, blant annet ble Arbeide- struktureringen av partiets presse i slut- ren angrepet for kritikkløst å gjengi ten av juni 1937. Det ble vedtatt en meldinger med fascistvennlig innhold kampanje for innsamling av penger og fra borgerlige telegrambyråer.40 Komin- verving av abonnenter til den nye dags- tern ønsket en ytterligere konsentrasjon avisen. For å bli kvitt gjeld og forplik- av NKPs presse gjennom å publisere Ar- telser vedtok sentralkomiteen å selge beideren over hele landet. Partiet burde partiavisenes trykkerier og eiendommer derfor vurdere om Arbeidet i Bergen i Bergen og Trondheim. Avisene Arbei- skulle legges ned for godt.41 Det skjedde det og Ny Tid kunne bare fortsette å imidlertid ikke. Den 31. mars 1939 komme ut hvis driften lot seg finansiere kom Arbeidet ut på nytt, nå som ukeavis lokalt. Også avisen i Sarpsborg burde trykt på Hardanger Arbeiderblads tryk- opphøre for å samle ressursene om det keri i Odda. Arbeiderhistorie 2004 93

Henry W. Kristiansen (1902-1942) var redaksjonssekretær i Norges Kommunistblad 1926-1929 og redaktør av partiets hovedorgan Arbeideren 1934-1940. Flere ganger sonet han fengselsstraffer for revolusjonær agitasjon. Her taler han under storlockouten i 1931. 94 Arbeiderhistorie 2004

Styrt fra Moskva? Innholdet i NKPs aviser ble i mellom- krigstiden gransket, kommentert og kritisert i Moskva. I tråd med en gene- rell ensrettende trend i sovjetisk poli- tikk, som også påvirket Kominterns or- ganisasjon, vedtok Komintern på slut- ten av 1931 å skjerpe den politiske kon- trollen med NKPs presse. I en evalue- ring av partipressen fra årsskiftet 1931- 32 konkluderte Arvid G. Hansen, som på denne tiden arbeidet i Kominterns skandinaviske sekretariat, med at det ideologiske nivået i partipressen og blant partijournalistene var kritikkver- dig. Partiavisene presenterte avvik og uriktige formuleringer i sin framstilling av Kominterns politiske linje. Desto verre var det at feilene ikke ble påpekt og rettet av partiledelsen. I Hansens øy- Richard Bodin (1901-1958) var redaktør av Finnmark Fremtid fra starten i 1924 fram ne beviste det at den politiske kontrol- til 1937. I likhet med redaktør Erling len med partipressen var utilstrekkelig, Bentzen i Arbeideren, ble han anklaget av om ikke totalt fraværende.42 I en annen Komintern for politisk avvik. rapport om lokalavisen Finnmark Frem- tid ble det foreslått å opprette egne par- tikomiteer på distrikts- og landsnivå som redaktør i forbindelse med NKPs som skulle kontrollere avisene og påpe- enhetsfrontforhandlinger med DNA ke ideologiske feil og mangler.43 I et samme år. I februar 1934 ble han offisi- brev til NKPs ledelse gikk Hansen så elt avsatt som redaktør av hovedorga- langt at han karakteriserte redaktør Ri- net.46 chard Bodins virksomhet i Finnmark For NKP-pressen var det en viktig Fremtid som objektivt kontrarevolusjo- oppgave å framheve forholdene i Sov- nær. Hansen ønsket at Bodin skulle jetunionen gjennom å peke på gevinste- fjernes som redaktør av avisen og sen- ne av den sosialistiske oppbyggingen av des til Moskva for ideologisk opplæ- samfunnet. Dette hadde to funksjoner. ring.44 Et klart eksempel på Kominterns Hovedmålet var å øke sympatien for inngripen var avsettelsen av Arbeiderens Sovjetunionen blant arbeiderne, slik at redaktør Erling Bentzen. Bentzen ble det kunne mobiliseres til forsvar hvis beordret til Moskva og måtte i desem- Sovjetunionen ble truet av krig eller in- ber 1933 stå skolerett overfor represen- tervensjon. Det andre var å bruke ek- tanter for Komintern og NKP.45 Årsaken sempler fra sovjetisk politikk som for- var politiske avvik han hadde begått bilde og rettesnor for de hjemlige kom- Arbeiderhistorie 2004 95

munistene. En evaluering klaget over at deren mye spalteplass på å gå god for den norske partipressen framhevet den anklagene mot de tiltalte og på å avvise første funksjonen på bekostning av den spekulasjoner om at prosessene var andre. I beretningene om sosialismens fingert. NKP-journalisten og -redaktø- framskritt i Sovjetunionen ble det i ren Jens Galaaen var til stede under mindre grad pekt på den politiske kam- prosessene. I et intervju påpekte Ga- pen som lå bak denne utviklingen. Det laaen at han som erfaren rettsreporter sovjetiske partiet var hele tiden nødt til aldri hadde opplevd en slik human å føre en kamp mot høyre- og venstre- gjennomføring av en rettssak og en så avvik for å virkeliggjøre partiets gene- urokkelig klarleggelse av de anklagedes rallinje. I NKPs presse ble ofte det sov- skyld.50 jetiske partiets rolle skjøvet i bakgrun- Kommunistenes sterke solidaritet nen. Resultatene av den sosialistiske med Sovjetunionen bidro til at NKP- oppbyggingen i Sovjetunionen ble ikke pressen fortolket sovjetiske innenriks- i tilstrekkelig grad forbundet med de og utenrikspolitiske hendelser fra et aktuelle kampoppgaver som forelå for ukritisk standpunkt. Sovjetunionen ble NKP. I stedet for kritikkløst å beskrive framstilt på en skjønnmalende måte og de store framskritt som ble gjort i Sov- landets politikk ble utelukkende for- jetunionen, burde NKPs presse også svart. Et spørsmål av interesse er om fortelle om vanskelighetene som fantes NKP-pressens omtale av sovjetiske for- og hvordan disse bare kunne overvin- hold var et resultat av redaktørenes og nes gjennom en konsekvent kommu- journalistenes egne overbevisninger og nistisk politikk.47 kom på deres egne initiativ, eller om Likevel økte snarere omfanget av det fant sted en viss instruksjon gjen- ukritisk propaganda for Sovjetunionen i nom Kominterns organisasjon, hvor NKPs presse utover på 1930-tallet. I en partiet ble pålagt å fremme visse syns- reportasje fra 1936 kunne NKPs mos- punkter. Dette spørsmålet er vanskelig kvakorrespondent Christian Hilt skil- å besvare grunnet mangel på tilgjengeli- dre Sovjetunionen som «verdens lykke- ge kilder. Imidlertid klarte britiske ligste land». Ifølge Hilt bugnet forret- hemmelige tjenester i perioder på 1930- ningene av varer. Livet i Sovjetunionen tallet å avlytte og dechiffrere krypterte var friere og rikere enn noensteds i radiotelegrammer fra Moskva til de na- resten av verden.48 På denne tiden var sjonale kommunistpartiene. I dette det vanlig at Arbeideren gjenga bilder fra fragmenterte materialet finnes det ek- Sovjetunionen med idylliserende kom- sempler på at det ble sendt direktiver til mentarer. Et eksempel kunne være et NKP om å publisere visse opplysninger bilde av en gruppe smilende unge jenter og artikler i partipressen. under overskriften «Lykkelig ungdom». I november 1936 ble det sendt en Under bildet stod teksten: «Sovjetung- melding fra Moskva til Stockholm med dommen er verdens lykkeligste. Alt står instrukser til det svenske og det norske til dens disposisjon – den har alle mu- partiet. Partiene ble pålagt å gjengi be- ligheter. [...]».49 I forbindelse med Mos- slutningene fra det sovjetiske partiets kvaprosessene i 1936-37 brukte Arbei- kongress med førstesideoppslag i parti- 96 Arbeiderhistorie 2004

stort press å skrive glorifiserende om Sovjetunionen. For dem var forsvaret av den kommunistiske arbeiderstaten alto- verskyggende og en naturlig konse- kvens av deres politiske overbevisning og identitet.53 Endringen i Kominterns subsidiering av NKPs presse i 1937 er verdt å merke seg. Satsingen på hovedorganet gikk på bekostning av lokalavisene i de mer so- lide partidistriktene Vestlandet og Trøndelag. Dette kan tolkes som et ut- slag av et ønske om strammere styring av NKPs presse. Ved å gjøre Arbeideren om til et virkelig hovedorgan som kun- Johanna Bugge Olsen (1900-1973) var ne utgis over hele Sør-Norge ble det en- redaksjonssekretær i Arbeidet i Bergen klere for partiledelsen i Oslo å ha kon- 1931 og senere avisas redaktør 1938- 1940. Siden skrev hun flere barnebøker og troll med innholdet i partipressen. Fra romaner. Bildet er fra 1961 da hun ga ut 1937 økte krigsfrykten betraktelig i romanen Tine. Sovjetunionen. Det kan også være mu- lig å se restruktureringen av NKPs pres- se i sammenheng med denne utvikling- pressen. Daglig skulle det publiseres ar- en. I en eventuell internasjonal krisesi- tikler om temaet, enten oversatt fra tuasjon ville det være viktig at kommu- Pravda eller skrevet av ledende partika- nistpressen i de enkelte land var en på- merater. Uavhengig av aviskampanjen litelig propagandaleverandør. skulle det organiseres massemøter som skulle vedta resolusjoner og åpne brev Okkupasjon og illegale aviser med støtte til Sovjetunionen og Stalins politikk. Resolusjonene skulle publise- Den tyske invasjonen av Norge 9. april res i partipressen.51i For Arbeideren som 1940 og den påfølgende okkupasjonen på dette tidspunktet var ukeavis, lot det medførte ingen umiddelbare inngrep i seg ikke gjøre å bokstavelig følge opp NKPs aviser. NKP-pressen ga uttrykk direktivene, men Stalins foredrag fra for Kominterns rådende politikk som kongressen ble slått opp over en hel si- igjen var tilpasset ikke-angrepspakten de i avisen.52 Dette eksemplet kan tyde mellom Tyskland og Sovjetunionen. på at instruksjoner fant sted, men om- Krigen ble fordømt som et oppgjør mel- fanget av dem og i hvilken grad instruk- lom imperialistiske stormakter. Storbri- sjonene ble fulgt i NKP-pressen, lar seg tannia fikk skylden for å ha trukket ikke fastslå på grunnlag av det forelig- Norge inn i krigen. Regjeringen Ny- gende kildematerialet. Likevel må det gaardsvold ble angrepet for beslutning- være grunn til å anta at de norske kom- en om å fortsette kampen i utlendighet. munistene ikke opplevde det som noe Utover sommeren 1940 kom det til sy- Arbeiderhistorie 2004 97

ne en prinsipiell avvisning av ideologi- en og samfunnssystemet okkupasjons- makten representerte, men NKPs aviser var likevel tilbakeholdne med direkte kritikk av okkupasjonsstyret.54 Det poli- tiske sammenbruddet og de økonomis- ke og sosiale problemene invasjonen skapte, resulterte imidlertid i økt opp- slutning om NKP og opplagsøkning for partiavisene.55 Den 16. august 1940 slo tyskerne til. NKP ble forbudt og partiets presse ble stoppet. Okkupasjonsmaktens forbud av NKP og partiets presse i 1940 tvang fram al- ternative kommunikasjonskanaler. Den første illegale partiavisen var en stensi- lert avis kalt Kjennsgjerninger. Utgivel- sen av illegale aviser var likevel begren- set fram til høsten 1941. Etter beslaget av folks radiomottakere i september 1941 begynte NKP-avisen Radio-Nytt å publisere informasjon og nyheter fra al- lierte kringkastere. I oktober 1941 ble avisen Friheten etablert som det nye ho- vedorganet for NKPs illegale ledelse. Friheten utkom til å begynne med hver 14. dag, for så å bli ukeavis fra mars 1942. Avisen var i utgangspunktet sten- silert, men ble trykt fra august 1942. Selv om Friheten var NKPs reelle ho- vedorgan, arbeidet redaksjonen selv- stendig og hadde en linje som kunne avvike fra partiledelsens politikk. Dette var en årsak til at partiledelsen ønsket et nytt hovedorgan som den selv redi- gerte. Fra 1944 ble Friheten avløst av Alt for Norge som NKPs hovedorgan. Friheten fortsatte som kamporgan for de fagorganiserte ut krigen. Det er anslått at det totalt ble publisert to millioner eksemplarer av Friheten i løpet av kri- gen. Alt for Norge kom først ut i perio- Et utvalg av NKPs illegale aviser under den den mars til september 1942, redigert andre verdenskrigen. 98 Arbeiderhistorie 2004

og trykt i bergensdistriktet. Etter opp- grunnsorganisasjon. I tillegg kom en rullinger måtte avisen midlertidig inn- rekke lokale illegale aviser redigert av stille. I februar 1944 ble den NKPs nye kommunister over hele landet. NKPs hovedorgan, nå trykt i Drammen. Totalt produksjon av illegale aviser under kri- kom det ut 25 nummer av avisen i gen var velorganisert og oppnådde gode 1944. Regulariteten var tilnærmet resultater.56 ukentlig i februar-mars og september- desember 1944. I den mellomliggende Fredsslutning og medgangsbølge perioden kom det ut omtrent ett num- mer i måneden. Dette skyldtes flytting Etter fredsslutningen i mai 1945 opp- av partiets sentralforlegning og tyske levde NKPs nye hovedorgan Friheten en aksjoner. Normalopplaget var på vel 20 eksplosjonsartet opplagsøkning. Oppla- 000 som ble spredt rundt i distriktene. get steg fra 40 000 til 70 000 eksempla- Fra februar 1945 er utgivelsesfrekven- rer i løpet av mai. I tiden rundt stor- sen uklar. Avisen fortsatte fram til fri- tingsvalget høsten 1945 var opplaget gjøringen. hele 130 000 eksemplarer. Avisen had- NKP produserte også mer spesielle de da over 65 000 abonnenter og den illegale aviser beregnet for ulike grup- ble distribuert over store deler av lan- per. Det var aviser som Bonden, Den det. Dette innebar at Friheten var Nor- norske kvinne og Norsk Ungdom. Avise- ges nest største avis etter Aftenposten og ne kom ut i 1942-43, men ble midlerti- den største arbeideravisen i Norden.57 dig stanset i juni 1943 som en følge av Samtidig ble flere av NKP-avisene fra tyske aksjoner. Bonden opphørte per- før krigen gjenopplivet mens nye aviser manent. Avisen Avantgarden var den kom til. I Bergen ble Arbeidet utgitt som første trykte illegale avis i Norge utgitt dagsavis allerede fra 9. mai 1945. I løpet av kretser som stod DNA nær. Somme- av juli 1945 startet Ny Tid og Nordland ren 1943 gikk Avantgarden over til å bli Arbeiderblad opp igjen i henholdsvis en NKP-avis, rettet mot intellektuelle Trondheim og Narvik. En rekke nye lo- og åndsarbeidere. Fra årsskiftet 1944- kale NKP-aviser som Lillestrøm Blad, 45 økte NKPs trykkekapasitet og partiet Fridom (Herøya) og Sunnhordaland Ar- satte inn en pressepolitisk offensiv med beiderblad (Stord) kom ut i løpet av spesialaviser som Kvinnefronten, Den 1945-46. Også den gamle NKP-avisen kjempende ungdom og Bygd og by. For- Hardanger Arbeiderblad gjenoppstod i målet med disse avisene var å appellere juni 1946, men nå som en fellesavis for til bredere sjikt utenfor partiets rekker. NKP og DNA i regi av fagforeningene i Sabotøren, organ for Sabotørenes Odda Landsforbund, kom ut en gang i måne- Oppsvinget for NKPs presse ble kort- den fra januar til april 1945. Avisen varig. Allerede i løpet av 1946 sank trykte rapporter om og propaganda for opplaget av Friheten til under 40 000 sabotasjeaksjoner. Alle avisene som er eksemplarer. Tilbakegangen for Frihe- nevnt ovenfor kom ut på Østlandet. ten satte inn før partiet som helhet be- Delvis ble de også distribuert til andre gynte å gå tilbake, noe som sannsynlig- deler av landet gjennom NKPs under- vis hang sammen med den tvungne om- Arbeiderhistorie 2004 99

leggingen fra morgen- til ettermiddags- avis.58 Friheten ble trykket i Arbeidernes Aktietrykkeri som var kontrollert av DNA. I september 1945 bestemte DNA at Arbeiderbladet skulle gå over til mor- genutgave. Trykkeriet hadde da ikke lenger kapasitet til å trykke Friheten. Et- ter en overenskomst med DNA fikk NKP anledning til fortsatt å trykke Fri- heten, men nå som middagsavis. Dette gjorde det vanskelig å få distribuert avi- sen rundt om i landet og Friheten mistet trolig mange lesere som en følge av det- te. Mellom 1946 og 1949 fant det sted en generell svekkelse av NKP. Medlem- stallet i partiet falt fra ca. 34 000 i 1946 til ca. 16 000 i 1949.59 Den negative ut- viklingen for partiet fikk konsekvenser for partipressens utbredelse. I januar 1947 innskrenket Ny Tid til Jørgen Vogt (1900-1972), redaktør av Fri- heten 1946-1961 og 1965-1967. Vogt var en utgave i uken, for så å gå inn for godt stortingsrepresentant 1945-1949 og arbei- i mai samme år. Symptomatisk for den det senere som sekretær for NKPs stortings- politiske utviklingen var problemene i gruppe. Hardanger Arbeiderblad. Fellesaviskon- septet viste seg å være vanskelig å gjen- nomføre etter hvert som motsetningene For perioden 1945-50 er omfanget økte mellom NKP og DNA. Det oppstod og utbredelsen av NKPs presse et godt snart uenighet om det redaksjonelle barometer for å beskrive partiets popu- innholdet. I juni 1949 ble avisen ned- laritet og gjennomslagskraft. Fra store lagt, da den under de rådende politiske opplag og en rekke ny- og reetablering- omstendigheter etter sigende hadde ut- er av partiaviser rett etter freden, sank spilt sin rolle.60 Lillestrøm Blad gikk inn NKP-pressens utbredelse i takt med i januar 1949. I oktober 1949 gikk Ar- partiets sviktende oppslutning. Imidler- beidet over til tre utgaver i uken, før avi- tid hadde krigsårene medført viktige sen innstilte driften permanent i no- endringer i NKPs medlemssammenset- vember samme år. Fridom hadde i 1947 ning og finansieringsgrunnlag. Fra å ha byttet navn til Telefolkets Fridom og ble stått relativt svakt i hovedstadsområdet utgitt på Notodden hver 14. dag. Under før krigen, ble nå Oslo en av partiets det store partioppgjøret i NKP i 1949 sterkeste distrikter.61 Partiets hovedor- var Telefolkets Fridom den eneste NKP- gan og osloavis, som i 1920- og 1930- avisen som støttet den ekskluderte Fu- årene hadde medført stadige problemer rubotn-fraksjonen. Avisen fortsatte å for NKP, ble nå partiets ledende og komme ut til mars 1950. største avis. Samtidig eksisterte ikke 100 Arbeiderhistorie 2004

muligheten for økonomiske subsidier ble ukeavisprosjektet realisert under av partipressen i samme grad som før. navnet Ny Tid. Komintern var oppløst i 1943 og de tid- Medlemsfrafallet og de interne dis- ligere nære forbindelsene med Sovjetu- kusjonene i NKP som fulgte den sovje- nionen lot seg vanskelig gjenopprette i tiske intervensjonen i Ungarn i 1956, de første etterkrigsårene. bidro sannsynligvis til en ny krise for partipressen. Mens partiet hadde klart å NKPs presse etter 1950 samle inn ca. 24 000 kroner pr. måned i støtte til Friheten gjennom 1956, måtte Friheten var partiets eneste gjenværen- partiledelsen høsten 1957 konstatere at de dagsavis i 1951. Etter at de to ukea- den innsamlete stønaden til avisen var visene i Finnmark, Øst-Finnmark eta- falt til gjennomsnittlig 15 000 kroner i blert i Kirkenes i 1947 og Vardø Framtid måneden. Løsningen på de økonomiske etablert i 1949, gikk inn i løpet av 1951 problemene ble å gjøre om Friheten fra var Narvik-avisen Nordland Arbeider- morgen- til ettermiddagsavis. Det blad NKPs største distriktsavis og den skjedde fra 1. januar 1958 og innebar eneste partiavisen i Nord-Norge. Den store besparelser. Selv om avisen fort- kom ut tre ganger i uken med et opplag satt drev med underskudd, ville det på 5 000 eksemplarer. Utgivelsen av ifølge partiledelsens beregninger være Friheten var en stor økonomisk påkjen- tilstrekkelig med en månedlig innsam- ning for NKP. Med et opplag på 20 000 let støtte på 13 000 kroner for å sikre eksemplarer og med omfattende kost- driften.64 I oktober 1958 måtte Nordland nader knyttet til produksjon og distri- Arbeiderblad innstille. Dermed var det busjon, gikk driften med store under- kun Friheten og ukeavisen Ny Tid igjen skudd.62 Fra 1950 ble utgivelsen av Fri- av NKPs partiaviser. heten søkt opprettholdt gjennom årlige Den kontinuerlige kronerullingen til innsamlingsaksjoner blant NKPs med- Friheten må ha representert en påkjen- lemmer. Kampanjene hadde som mål å ning for partimedlemmene. Likevel var samle inn 20 000 kroner til avisen hver giverviljen så absolutt tilstede. Det er måned, men først i 1953 ble denne mål- imponerende at det svekkede partiet settingen nådd. Det året ble det totalt klarte å samle inn 175 000 kroner i samlet inn over 260 000 kroner til avi- 1961 og 216 000 kroner i 1963 til avis- sen. Til tross for de økonomiske proble- driften.65 Imidlertid fortsatte driftsun- mene behandlet NKPs landsstyre i 1954 derskuddene utover på 1960-tallet å en plan om å utvide partiets avisvirk- øke i større takt enn hva partiet kunne somhet med en ny ukeavis. Den var makte å samle inn av midler. Ifølge den ment å skulle nå fram til folk og distrik- daværende partiformannen Reidar T. ter som i liten grad ble dekket av Frihe- Larsens memoarer føltes den daglige ut- ten. Ukeavisen skulle produseres i Oslo givelsen av Friheten som en sterk belast- ved at en av Frihetens utgaver fikk de to ning. Uten å kvitte seg med denne byr- første og de to siste sidene erstattet av den var det etter Larsens oppfatning stoff laget spesielt for ukeavisen, for ek- umulig for NKP å vinne krefter til an- sempel lokalstoff.63 I september 1954 nen partivirksomhet.66 I september Arbeiderhistorie 2004 101

1965 nedsatte NKPs ledelse et utvalg september 1974 ble det gjennomført en som skulle utrede Frihetens framtid. Ut- felles landsomfattende aksjon for å valgets flertall konkluderte med at Fri- skaffe nye abonnenter, hvor det ble til- heten skulle legges om til ukeavis og at budt et rimelig fellesabonnement på de det samtidig skulle bygges opp et nytt to avisene. Dette førte til en tilvekst på offsettrykkeri.67 Det ble også foretatt en ca. 2000 nye abonnenter.72 I tråd med rådgivende avstemning blant lokallage- de opprinnelige samlingsplanene skulle ne i partiet, hvor et flertall støttet om- en ny avis lanseres sommeren 1975 som leggingen til ukeavis.68 For å finansiere partiorgan for det samlede Sosialistisk restruktureringen av avisdriften skulle Venstreparti (SV). Samtidig skulle Fri- det avholdes en engangsinnsamling heten og Orientering opphøre. Nå ble blant partimedlemmene. På samme tid det som kjent ikke noe av samlingen førte representanter fra NKP samtaler i mellom NKP og SV. NKP holdt fram Øst-Tyskland om innkjøp av trykkeri- som selvstendig parti og Friheten fort- utstyr. Imidlertid valgte NKP å anskaffe satte som partiorgan. I 1976 foreslo Fri- en amerikansk trykkpresse.69 hetens bladstyre dessuten å utvide avi- Friheten ble lagt om til ukeavis fra sen til to nummer i uken. Planen ble april 1967. Samtidig ble Ny Tid lagt stadfestet av NKPs landsstyre i desem- ned. I løpet av høsten ble den nye ber 1976.73 trykkpressen installert. De økonomiske Fra august 1977 kom Friheten med problemene for partiavisen viste seg to ukentlige utgaver. Imidlertid førte dermed å være overvunnet i denne om- nye regler for pressestøtten til proble- gang. Det var ikke bare omleggingen til mer for NKP etter stortingsvalget i ukeavis som bidro til dette. Fra 1969 1977. Som en del av SV hadde NKP ble det innført en offentlig pressestøtte. vært representert på Stortinget i perio- Blant annet innebar støtten subsidiering den 1973-77. Nå var partiet ikke lenger av avispapir, innrykk av offentlige representert, noe som innebar at drifts- kunngjøringer i avisene og støtte til støtten til NKPs pressekontor og de drift av pressekontorer for partiene.70 statlige annonsene over ledige stillinger NKP kunne dermed opprette Kommu- som ble publisert i Friheten, falt bort.74 nistisk Pressekontor. Pressestøtten Igjen ble avisdriften i større grad av- snudde tingene helt på hodet. Avisdrif- hengig av innsamlede midler fra parti- ten ble nå så lukrativ at den i årene medlemmer og sympatisører. Man må framover skapte et økonomisk over- kunne anta at økonomisk støtte fra Sov- skudd som kunne komme driften av jetunionen og andre kommunistiske partiet til gode.71 land også spilte en rolle etter 1976. Samlingsprosessen mellom NKP og Sannsynligvis bestod støtten i hovedsak Sosialistisk Folkeparti (SF) førte i 1974 av at ymse institusjoner i disse landene til en viss samordning mellom Friheten tegnet multiple abonnementer på Frihe- og SF-organet Orientering. Samordning- ten, noe som i realiteten innebar en sub- en bestod i en styrket kontakt mellom sidiering av avisdriften. Det er også på- de to avisredaksjonene og mellom den vist at NKP rettet henvendelser til kom- forretningsmessige ledelse av avisene. I munistpartier i andre land om direkte 102 Arbeiderhistorie 2004

omsetningen av Friheten. Fra somme- ren 1989 ble Friheten omlagt til ukea- vis, før driften av avisen kollapset høs- ten 1991. Årsaken ble sagt å være gam- mel gjeld fra 1980-tallet. Et nytt eiersel- skap, Kommunistisk Pressekontor A/S, ble stiftet.76 Gjennom nye lån og økono- mikampanjer ble det likevel mulig å fortsette å utgi Friheten. I perioden 1992 til 1995 kom avisen ut en gang i måneden, finansiert gjennom innsam- linger og dugnadsinnsats. Høsten 1995 ble det på nytt søkt om pressestøtte til Friheten. Søknaden ble behandlet av Stortinget. Siden avisen Morgenbladet hadde levert en tilsvarende søknad, oppstod en politisk konstellasjon som besluttet å innlemme Friheten i presses- tøtteordningen. Begrunnelsen var at Arne Jørgensen (1922-) begynte som jour- Friheten stod alene om å representere et nalist i Friheten 1957 og var redaktør av bestemt politisk og idémessig formål, avisa i 23 år, fra 1967 til 1990. og dermed var viktig for å opprettholde mangfoldet i norske media.77 Som be- tingelse for å motta støtten måtte Frihe- økonomiske bidrag. Således skal det ten komme ut ukentlig, noe som ble re- østtyske partiet ha blitt forespurt i 1983 alisert i 1996. Friheten var med dette om å yte et bidrag til Friheten på 100 sikret en stabil drift og avisen kommer 000 kroner. Dette ble avvist. I 1986 be- fortsatt ut med en utgave i uken. vilget derimot det sovjetiske partiet 50 000 dollar til Friheten etter ønske fra Oppsummering NKP. Utgifter knyttet til Frihetens Mos- kva-korrespondent, i de perioder hvor Framstillingen har vist hovedtrekkene i avisen hadde dette, ble også dekket av utviklingen av NKPs partiaviser og til det sovjetiske partiet fram til november en viss grad knyttet den sammen med 1990.75 partiets generelle virksomhet. Imidler- Omveltningene i Øst-Europa i 1989 tid gjenstår mye før NKPs pressehisto- og sammenbruddet for det kommunis- rie er tilstrekkelig belyst. Også innenfor tiske regimet i Sovjetunionen i 1991 det som er denne artikkelens hovedpe- fikk negative konsekvenser for NKPs riode, 1930-tallet, fører manglende kil- avisdrift. Alle former for subsidier og detilgang til at en del spørsmål om fi- støtte forsvant definitivt. Den generelle nansiering og kontroll med NKPs pres- diskrediteringen av kommunismen som se er uavklart. Likevel har det latt seg fulgte må i tillegg ha ført til en svikt i gjøre å slå fast Kominterns førende rolle Arbeiderhistorie 2004 103

og den betydningen beslutninger fattet i 10 S. G. Holtsmark: Sovjetiske penge i norsk Moskva kunne få for NKPs presse. Slik politik? i M. Thing (red.) 2001: Guldet illustrerer NKPs pressehistorie det spe- fra Moskva. Finansieringen av de nordiske kommunistpartier 1917-1990: 142. sielle forholdet som eksisterte mellom 11 E. Lorenz 1983: 53. NKP og Komintern/Sovjetunionen i 12 Rossijskij Gosudarstvennyj Arkhiv Sotsi- denne perioden. Utover de tema artik- alno-Polititsjeskoj Istorii, Moskva: Fond kelen behandler, ville det videre ha 495, opis 178, dela 65, list 23, heretter vært av særlig interesse å foreta en tek- RGASPI: 495-178-65: 23. NKPs pol.byrå 10.07.26. stanalyse av NKPs aviser for å undersø- 13 M. Hegna: Intellektuelle strebere og min- ke partipressens bidrag til konstruksjo- dretallskommunister i bolsjeviseringens nen av en kommunistisk identitet over tid: Mot Dag og NKP i samhold og kon- tid og i ulike regioner. NKP-avisenes flikt, upublisert hovedoppgave i historie, betyding for fraksjons- og maktkampe- Universitetet i Oslo 1997. 14 Proletaren nr. 19-20, oktober 1925: 307- ne innad i partiet er også et annet viktig 309. emne som i framtiden bør undersøkes. 15 NKP 1925: Beretning novemberlandsmøtet 1923 til landsmøtet i mai 1925: 101. Noter 16 De gjenværende distriktsavisene var: Ar- beidet (Bergen), Ny Tid (Trondheim), 1 E. Lorenz 1983: Det er ingen sak å få parti- Hardanger Arbeiderblad (Odda), Møre Ar- et lite. NKP 1923-1931: 164-179. Teksten beiderblad (Ålesund), Dagens Nyheter bygger på artikkelen NKPs presse i 1920- (Harstad), Finnmark Fremtid (Vardø). årene av samme forfatter i Tidsskrift for ar- 17 Proletaren nr. 19-20, oktober 1925: 299- beiderbevegelsens historie 1-1979. 300. 2 R. Halvorsen 1988: De trykte illegale avise- 18 Organisationsberatung der Erweiterten ne: hvordan ble de produsert?; B. Bakken, R. Exekutive (März/April 1925). Der organi- T. Larsen, A. Jørgensen, Å. Fjeld 1998: satorische Aufbau der kommunistische Død over de tyske okkupanter. De norske Partei: 128. kommunisters motstandskamp 1940-1945; 19 E. Lorenz 1983: 170-171. F. Pettersen 2002: Alltid huske, aldri glem- 20 RGASPI: 495-25-711: 10. Resolusjon om me: erindringer om okkupasjon og motstand. NKPs organisatoriske oppgaver 3 Sitert etter E. Lorenz 1983: 165. 24.02.28. 4 De sentralistiske prinsippene var blant an- 21 RGASPI: 495-178-213: 145. Beretning til net nedfelt i Kominterns berømte 21 teser Profintern om NKPs faglige virksomhet, for opptak i internasjonalen fra august desember 1929. 1920. Se J. Degras 1971: The Communist 22 Ved Arbeiderbevegelsens arkiv og biblio- International 1919-1943. Documents. Vol.1: tek i Oslo, heretter Arbark, finnes det ek- 169. semplarer av totalt 18 ulike bedriftsaviser 5 Se f.eks. A. Buzek 1964: How the Commu- fra 1930-tallet. Av dem ble syv etablert i nist Press works. 1931. 6 A. Rolland: Arbeiderpressen 1884-1940. 23 RGASPI: 495-31-133: 13. Sammendrag Differensiering og sentralisering. Magister- av NKPs arbeid etter august 1930. avhandling i statsvitenskap Universitetet i 24 RGASPI: 495-31-59: 93: Rapport fra Oslo 1979: 28, 31. Skandinavia 1932. 7 Å. Egge 1995: Komintern og krisen i Det 25 RGASPI: 495-31-133: 2. Medlemstall norske Arbeiderparti: 36. NKP 31.12.30; RGASPI: 495-178-139: 8 Op.cit: 93. 25-27. Medlemstall NKP 31.12.31. 9 For en fullstendig oversikt over NKPs avi- 26 RGASPI: 495-178-98: 100. NKPs pol.by- ser 1923-29, se E. Lorenz 1983: 168-169. rå 24.05.29. 104 Arbeiderhistorie 2004

27 RGASPI: 495-178-96: 29. NKPs sentral- 48 Arbeideren 24.04.36. styre 15.12.29. 49 Arbeideren 22.01.37. 28 RGASPI: 495-178-96: 39. NKPs sentral- 50 Arbeideren 19.02.37. styre 27.04.30. 51 Public Record Office, London: HW 29 RGASPI: 495-178-214: 47. Brev til Kom- 17/31. 36/574-580. Oppfanget melding intern 22.05.1930. For å relativisere fra Moskva til Stockholm 28.11.36. summene kan det opplyses at en gjen- 52 Arbeideren 04.12.36. nomsnittlig daglønn i industrien i 1930 53 Jf Å. Egge og T. Halvorsen: «...kriteriet utgjorde 11,59 kr. Statistisk årbok 1931: på en kommunist er hans forhold til Sov- 151. jetunionen». De norsk-russiske partirela- 30 RGASPI: 495-178-214: 77-78. Brev til sjoner 1917-1991, i Arbeiderhistorie Pjatnitskij fra den norske delegasjon i 2002. Moskva 01.06.30. 54 T. Halvorsen 1996: Mellom Moskva og 31 S. G. Holtsmark i M. Thing (red.) 2001: Berlin. Norges Kommuistiske Parti under 142-144. ikke-angrepspakten mellom Sovjet-Unio- 32 RGASPI: 495-178-216: 80: Rapport om nen og Tyskland 1939-1941: 87. NKPs presse fra januar 1928 til juli 1932. 55 Op.cit: 91. 33 RGASPI: 495-31-143: 10: Om NKPs par- 56 Framstillingen av NKPs illegale presse er tipresse 23.03.34. basert på et upublisert manuskript av 34 RGASPI: 495-178-164: 82. NKPs pol.by- professor Terje Halvorsen som velvilligst rå 26.03.35. er stilt til forfatterens disposisjon. 35 RGASPI: 495-178-169: 79-80. NKPs 57 P. Selle 1983: Norges Kommunistiske Par- pol.byrå 14.08.36. ti 1945-50: 149-150. 36 RGASPI: 495-31-143: 10. Om NKPs par- 58 Op.cit: 150. tipresse 23.03.34. 59 Op.cit: 154. 37 RGASPI: 495-178-174: 158. NKPs 60 Hardanger Arbeiderblad 18.06.49. pol.byrå 03.06.37. 61 Mens NKP før krigen hadde vært et pro- 38 RGASPI: 495-18-1200: 105. EKKIs nor- milleparti i Oslo fikk partiet 16,6 % av ske resolusjon 03.06.37. stemmene ved Stortingsvalget i 1945. T. 39 RGASPI: 495-178-173: 45-46. NKPs sen- Halvorsen: Okkupasjonshistorien og de tralkomité 25.-27.06.37. besværlige kommunistene, i S. Ugelvik 40 RGASPI: 495-18-1255: EKKIs vedtak i Larsen (red) 1999: I krigen kjølvann: 74. det norske spørsmål 14.09.38. 62 Arbark: NKP-D 19-5.00 Korrespondanse 41 RGASPI: 495-20-440: Brev til NKP fra 1951. Oversikt over utgitte aviser for Komintern 25.01.39. NKP og NKU. Frihetens underskudd ble 42 RGASPI: 495-31-136: 4. Rapport av Ar- angitt til 20 000 kroner pr. måned. vid G. Hansen 15.01.32. 63 Arbark: NKP-D 28-8.00 Økonomi 1954. 43 RGASPI: 495-31-136: 53: Beretning om 64 Arbark: NKP-D 38-8.00 Økonomi 1957: partiorganet Finnmark Fremtid. Av Karl Rundskriv 13/57 Ness (Jørgen Dahl) 14.02.32. 65 Arbark: NKP-D50-8.00 Økonomi 1962 44 RGASPI: 495-31-135: 12. Brev fra Arvid og NKP-D54-8.00 Økonomi 1963. G. Hansen til Henry W. Kristiansen 66 R. T. Larsen 1980: Styrt fra Moskva?: 06.02.1932. 141. 45 RGASPI: 495-31-144a: 78-92. Komin- 67 Arbark: NKP-D64-8.00 Økonomi 1965. terns norske kommisjon 17.12.33. 68 Arbark: NKP-D67-8.00 Økonomi 1966. 46 T. Halvorsen: Enhet med «socialfasciste- Den rådgivende avstemningen i partiet ne». NKPs forslag om samarbeid med om avisspørsmålet. DNA våren 1933, i Tidsskrift for arbeider- 69 S. G. Holtsmark i M. Thing (red.) 2001: bevegelsens historie 2-1985: 146. 154. 47 RGASPI: 495-31-137: 108-111. Om 70 St.prp.nr. 121, 1968-69; Innst.S.nr. 303, NKPs presse. Udatert 1932-33. 1968-69. Arbeiderhistorie 2004 105

71 R. T. Larsen 1980: 142. 74 Arbark: NKP-D154-140.0 Egne organisa- 72 Arbark: NKP-D136-7.28 Om fellesavis sjoner – Friheten 1977. Brev til Storting- (SV) 1975. Innstilling fra SVs avisutred- ets administrasjonskomité 09.12.77. ningsutvalg. 75 S. G. Holtsmark i M. Thing (red.) 2001: 73 Arbark: NKP-D154-140.0 Egne organisa- 155. sjoner – Friheten 1977. 76 Friheten 27.09.91. 77 Budsjett-innst. S. II, 1995-96: 115.