DOCSLIB.ORG

Momentum 5Th Nordic Biennial of Contemporary Art Favoured

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Momentum 5Th Nordic Biennial of Contemporary Art Favoured Momentum 5th Nordic Biennial of Contemporary Art Favoured Nations 29 Aug–18 Oct Moss, Norway 2009 Contents Foreword 7 Artists 12 Curators 199 Essays 215 Appendix 267 Published by Momentum and Torpedo Press ≥ momentum.no ≥ torpedobok.no Designed by Research and Development ≥ researchanddevelopment.se Printed in Sweden by Jernström Offset Isbn 978-82-997365-8-9 © 2009 Punkt Ø, Torpedo Press, the artists and writers. Momentum, the North, Moss, Art and the World Dag Aak Sveinar Director page 7 Foreword men praktiseres lite. Men på tross av i forhold til de tidligere biennalenes profil og utstillingsdesign. den offisielle dagsorden, og kanskje behandlinger av den geografiske av- Momentum 2009 – Favoured også uten de helt store erklæringene, sondringen og valget om ikke å foku- Nations hadde ikke kommet til om har det nordiske samarbeidet fort- sere på dette. Utvelgelsen av kunst- det ikke hadde vært for Punkt Øs satt med uforminsket styrke på alle nerskapene og verkene vil gi enhver tilskuddsytere : Kultur- og kirkede- mulige nivåer ; kulturelt, organisato- biennale preg av å være mer eklektisk partementet ( KKD ), Østfold fylkes- risk og folkelig. Å forholde seg til en enn et sammenføyd hele. Den kosmo- kommune og Moss kommune. Mye er nå slik geografisk orientering er derfor politiske ånd vil alltid være til stede lagt til rette for biennalens fremtid på den ene siden helt reelt mens det selv om verden består av nasjoner og ved at Galleri F15 og Momentum er på den andre siden har et ortodoks områder som er knyttet sammen ved blitt konsolidert i Punkt Ø, som igjen anstrøk. Når Momentum har en inter- kulturell tilhørighet. Biennalen har er en del av det nasjonale museums- nasjonal ambisjon er det derfor mer med andre ord en stor grad av kom- nettverket i Norge. Så derfor takk for å åpne seg ut mot verden enn å pleksitet selv om vi i all enkelhet kan til politikere og byråkrater fra Moss, stenge seg inne med det norrøne. si at det i bunn og grunn handler om å Østfold og KKD som har greid å samar- Tidligere Momentum-biennaler gi kunstnerne visse muligheter. beide og skape en slik plattform for har vært avholdt i 1998 – Pakkhus med For Momentum 2009 – Favoured det fremtidige arbeidet med å fremme kuratorene Daniel Birnbaum ( SE ), Lars Nations har betydningen av å fungere samtidskunsten. Bang Larsen ( DK ) og Atle Gerhardsen lokalt vært essensielt og vi er derfor Kunsten vil si noe om eksisten- ( NO ), i 2000 – Park med kuratorgrup- glade for at alle ungdomsskoleelevene sen, om samfunnet og verdenen vi pen Ina Blom ( NO ), Jonas Ekeberg ( NO, i Østfold fylke skal busses inn til Moss lever i, og skal gjøre det på den måten koordinator ), Jacob Fabricius ( DK ) og til forskjellige formidlingsopplegg og og via det mediet kunstneren fin- Paula Toppila ( FI ), Momentum 2004 med at vi skal avslutte utstillingsperioden ner for rett. Erkjennelsen kan komme kuratorene Caroline Corbetta ( IT ) og med et folkemøte 17. oktober hvor vi både gjennom intellekt og intuisjon, Per Gunnar Tverbakk ( NO ) og i 2006 – i fellesskap skal oppsummere respon- fornemmelse og sans når kunsten mø- Try Again. Fail Again. Fail Better., med ser og drøfte reaksjoner som har ter sitt publikum. Møtet mellom kunst Annette Kierulf ( NO ) og Mark Sladen kommet til underveis. og publikum er komplekst og krever ( UK ) som kuratorer. De to førstnev- Hele Punkt Øs stab har strukket affinitet fra publikums side. Hvem nte biennalene hadde Egil Jegleim som seg mot denne store utfordringen og som innehar den rette forståelsen daglig leder, mens de to sistnevnte bidratt maksimalt. Siv Hofsvang har og om dette eventuelt er kunstne- biennalene var konsipert av direktør som prosjektleder nedlagt et ut- ren er også et spørsmål. I artikke- Jørn Mortensen og med Ole Slyng- rolig arbeid med å holde i tømmene len The Creative Act fra 1975 mener MOMENTUM, NORDEN, MOSS, stadli som festivalleder for biennalen og bære frem alle delene ved pro- Marcel Duchamp at kunstverket er et KUNSTEN OG VERDEN i 2006. Det har ved alle biennalene sjektet, i likhet med Eivind Karlsens resultat av “a difference between deltatt ca 40 kunstnere og gjennom- alltid fleksible holdning og målrettede the intention and its realization, a Momentum 2009 – Favoured Na- gående har det i katalogessays og ar- arbeid med produksjonene. Takk skal difference which the artist is not tions er en kunstbiennale som foregår tikler vært drøftet mange temaer som også rettes til Punkt Øs styre aware of... This gap which represents i Moss, med et skjerpet blikk for det den nordiske velferdsmodellen, det og styreleder Marianne Lie som har the inability of the artist to express nordiske. Dens ambisjon er å pre- nordiske miraklet, nasjonale forskjel- villet holde ambisjonsnivået høyt for fully his intention ; this difference sentere arbeider av nordiske kunst- ler og likheter, nordisk feminisme, stil, biennalen og bidratt med konstruktiv between what he intended to realize nere, og helst ved nyproduksjoner. det lokale i forhold til det globale kritikk til gjennomføringen og bud- and did realize is the personal ‘art Den lille byen Moss med sine 29 tusen m.m., i tillegg til selve biennaleformen. sjettedrueligheten. Vi har fått mye coefficient’ contained in his work. innbyggere, vakkert beliggende ved Kuratorene for Momentum 2009 hjelp til Momentum 2009 – Favoured In other words, the personal ‘art Oslofjordens østside mellom Oslo og – Favoured Nations Lina Dzuverovic Nations fra sponsorer og firmaer. coefficient’ is like an arithmetical Sverige og midt i Norden, er ikke en og Stina Högkvist har høsten 2008 og Dette både i form av kompetanse på relation between the unexpressed betydelig by for den internasjonale våren 2009 besøkt de nordiske hove- områder vi ikke selv dekker og økono- but intended and the unintentionally kunstscenen – om det ikke hadde vært dstedene og andre nordiske byer samt miske bidrag, hvorav her skal nevnes expressed.” for Momentum. Det er derfor jubi- London, Berlin og New York. De har i spesielt Nordisk kulturfond, Fritt Velkommen til Momentum 2009 – leumsstemning når Momentum nå har denne perioden nedlagt et enormt ord og Höegh Eiendom AS. En spesiell Favoured Nations, den femte nordiske passert ti år og greier å levere sin arbeid og har all ære for hovedut- takk til Research and Development biennalen for samtidskunst. femte biennale. stillingen Momentum 2009 – Favoured og Uglycute som vi har hatt gleden Mange av de nordiske samar- Nations. Det er interessant å se av å jobbe tett sammen med og som Dag Aak Sveinar, direktør beidsprosjektene har i politikken hatt hvordan kuratorene har drøftet hva har gitt Momentum 2009 – Favoured Punkt Ø, Fylkesgalleriet i Østfold, preg av at det parlamenteres mye, som måtte ligge i det nordiske; både Nations en gjennomført grafisk Galleri F15 og Momentum. Foreword take one’s cue from this geograp- make any biennial seem more eclectic Momentum 2009 – Favoured hic orientation, even though, on the than comprehensive. The cosmopolitan Nations would not have been possi- other, it feels somewhat orthodox to spirit will always be apparent, even if ble if it hadn’t been for the funding do so. The fact that Momentum 2009 the world does consist of nations and bodies behind Punk Ø – the Ministry of – Favoured Nations has international areas linked by cultural identities. Culture and Church Affairs ( KKD ), Øst- ambitions is therefore more a mat- In other words, a biennial has a high fold county council and the municipa- ter of opening up to the world than degree of complexity, even though its lity of Moss. Much of the groundwork of enclosing oneself within Nordic main concern is, in all simplicity, to for the biennial’s future was put in horizons. offer artists certain opportunities. place with the consolidation of Galleri Earlier Momentum biennials were For Momentum 2009 – Favoured F15 and Momentum into Punkt Ø, which held in 1998 – Pakkhus, curated by Nations, what it means to function is in turn part of Norway’s national Daniel Birnbaum ( SE ), Lars Bang Larsen locally has been essential, and we are museum network. Thanks therefore ( DK ) and Atle Gerhardsen ( NO ), in therefore happy that all the secon- to the politicians and civil servants 2000 – Park, with the curator group dary school pupils of Østfold county of Moss, Østfold and the KKD, whose Ina Blom ( NO ), Jonas Ekeberg ( NO, will be bused in to Moss for various cooperative exertions have created coordinator ), Jacob Fabricius ( DK ) educational arrangements, and that this platform for future endeavours and Paula Toppila ( FI ) – Momentum we shall conclude the exhibition peri- to promote contemporary art. 2004, with the curators Caroline od with a public meeting on 17 Octo- Art seeks to say something Corbetta ( IT ) and Per Gunnar Tver- ber where, as a community, we can sum about existence, society and the bakk ( NO ), and in 2006 – Try Again. up responses and discuss reactions world we live in, doing so in ways and Fail Again. Fail Better, with Annette that have formed during the process. by means of the media that the artist Kierulf ( NO ) and Mark Sladen ( UK ) as The entire staff of Punkt Ø finds appropriate. Insight can come MOMENTUM, THE NORTH, MOSS, curators. The first two biennials were have stretched themselves to meet by way of intellect and intuition, ART AND THE WORLD directed by Egil Jeglheim, while the this major challenge, making maximum emotion and the senses when art con- latter two were conceived by direc- contributions. Project director Siv fronts its audience. The encounter Momentum 2009 – Favoured Na- tor Jørn Mortensen, with Ole Slyng- Hofsvang has had a similarly daunting between art and audience is complex tions is an art biennial that takes stadli as festival director in 2006. schedule, keeping tabs on and us- and requires affinities between the place in Moss, with an acute eye for Each event brought together some hering forward the various parts of two.
Load more

Recommended publications
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • 119563 Innmat
    Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg.
    [Show full text]
  • Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
    Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Hungermarsjen I 1932
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1983 Einhart Lorenz Hungermarsjen i 1932 I juni 1932 ble det gjennomført to hungermarsjer i Norge. Den ene gikk fra Trondheim til Oslo, den andre fra Sarpsborg til Oslo. Under massearbeidsløsheten som hersket i begynnelsen av 1930- åra ble slike hungermarsjer gjennomført i en rekke europeiske land, i USA og Kanada for å gjøre oppmerksom på de arbeidsløses pro­ blemer og for å sette myndighetene under press. Bak marsjene sto oftest kommunistene som organisatorer, men deltakerne hadde også bakgrunn i andre retninger innen arbeiderbevegelsen. Hungermarsjen fra Trondheim startet den 29. mai 1932 med 50 - 60 kvinner og menn som deltakere. Den gikk over Flå (over­ natting 29./30.5.), Støren (30./31.5.), Singsås(31.5./1.6.), Holtålen (1./2.6.), Ålen (2./3.6.) til Røros (3. - 5.6.). Her hadde deltakerne sin første «rastdag» før turen gikk videre den 5. juni til Tolga og Tynset. Her tvang værforholdene dem til å forandre den planlagte ruta over Alvdal, Bar kald, Atna til Koppang. Toget gikk isteden via Tylldal (7./8.6.), Øvre Rendal (8./9.6.), Ytre Rendal (9./10.6.), Koppang (10./1 1.6.) til Rena (12.- 14.6.). Etter en ny hviledag fortsatte marsjen via Elverum (14./15.6.), Hamar (15.-17.6.), Tangen (17./18.6.), Minnesund (18./19.6.), Søndre Samfund mel­ lom Dal og Bøn (19./20.6.), Lillestrøm, Lørenskog (20./ 2 1.6.) til Oslo. Toget nådde Youngstorget i Oslo den 21. juni, kl. 20. Under­ veis hadde marsjdeltakerne fått følge av 18 arbeidsløse fra Åmot.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • Årgang 20 Årsskrift Frå Vågå Historielag
    Jutulen 2016 Årgang 20 Årsskrift frå Vågå Historielag 1 Jutulen 2016 Årgang 20 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Annonser: Dag Aasheim Tilretteleggjing for trykk: Visus, Lom Trykk: Dalegudbrands trykkeri Vågå Historielag vil rette stor takk til alle som har medverka til ut - gjeving av Jutulen 2016. Stor takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar! Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeve god hjelp. Framsida: Per Nordrum, gløymd dødsoffer under andre verdskrigen. Sjå artikkel om krigsfangenskap i Tyskland. Foto frå Per Ekre/T. Kleiven. Vågå Historielag har frå Asgeir Brekke fått ei stor samling med glas - plate-negativar etter faren Ansgar Brekke frå Ørsta som var fotograf i Vågå 1937-1943. Biletet viser ektefella Olaug saman med barna Asgeir og Olav. Olaug f. Mølmen frå Lesja var jordmor i Vågå, ho var syster til lærar på Klones Ola Mølmen og Arne Mølmen som var fjøsmester på Klones. Også dei to andre brørne Reidar og Kolbjørn var ei tid lærarar i Vågå. Skanning/avfotografering: Nils Valde. 2 Innhald Erik Holø: Sigurd Nyhus, gründeren på Tessanden side 4 Ivar Viste Flatum: Bokhandelen i Vågå side 12 Ove Turtum: Jernbaneplanar i nær fortid side 19 Trond Eklestuen side 20 Knut Raastad: Christian Feyer og Tronhusfolket side 24 Arve Danielsen: Sørem – skysstasjon og pensjonat side 30 Tone Wisting: Vågå prestegjeld revolusjoneres side 34 Kvie i Valdres side 38 Gunnar Ottosen: Distriktsleger i Vågå side 40 Bjørn Brandt: Minnesteinen
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Skuprapport Være Eller Ikke Være
    Skup-rapport Merknad [e1]: Være eller ikke være på Værested Arbeideren «Saken handler om en privat organisasjon som etter press fra Nav forsøkte å tvinge en ansatt til taushet om kritikkverdige forhold rundt rusomsorgen i Hamar.» 1. Bjørn-Frode Løvlund og Eli Johanne Haugen, Hamar Arbeiderblad 2. Være eller ikke være på Værested Arbeideren 3. Hamar Arbeiderblad 4. april 2009 «Daglig leder utestengt fra Værested Arbeideren - Får ikke komme på jobb.» Hamar Arbeiderblad 6. april 2009 «Bråket rundt Værested Arbeideren - Forbud mot å kritisere Nav i media.» Hamar Arbeiderblad 7. april 2009 «– Skaper utrygghet hos brukerne/ Rådmannen ukjent med kuttplaner.» Hamar Arbeiderblad 17. april 2009 «Full seier til Rune Pedersen i Værested Arbeideren- konflikten. Kommer tilbake på jobb.» Hamar Arbeiderblad 23. april 2009 «– Spekulasjoner, sier Nav Hamar.» Hamar Arbeiderblad 29. april 2009 «Rune P. måtte gå på dagen.» Hamar Arbeiderblad 5. mai 2009 «Vedum krever svar fra Kirkens Sosialtjeneste. – Det er ikke slik vi vil ha det i Norge.» Hamar Arbeiderblad 12. mai 2009 «Nav Hamar og Værested Arbeideren - To år med uenigheter.» Hamar Arbeiderblad 20. mai 2009 «– Sluttet ikke på grunn av Rune P.» Hamar Arbeiderblad 9. juni 2009 «Nav - navet i det hele» Hamar Arbeiderblad 16. oktober 2009 «Rune Pedersen-saken skal få dialogbasert løsning. Skal vurdere om han kan få jobben tilbake.» Hamar Arbeiderblad 31. oktober 2009 «Mot løsning i Rune Pedersen-saken? Håper å unngå rettssak.» Hamar Arbeiderblad 5. november 2009 «Forliket i Rune Pedersen-saken. – Føler ingen glede eller lettelse.» Hamar Arbeiderblad 6. november 2009 «Signe Opsahl: – Jeg burde engasjert meg sterkere i saken. Lei for behandlingen Rune P.
    [Show full text]
  • Årsmelding for Hamartiltakene 2012
    ÅRSMELDING FOR HAMARTILTAKENE 2012 Forord Kirkens Sosialtjeneste er en landsomfattende, ideell stiftelse som tilbyr tjenester innen barnevern, psykisk helsevern, rus- og avhengighetsbehandling. Hamartiltakene er en virksomhet knyttet til Kirkens Sosialtjeneste, Seksjon oppfølging. Et stort antall frivillige utgjør en særdeles viktig ressurs for Hamartiltakene, og de utgjør hver især en forskjell for våre brukere. De frivilliges arbeidsinnsats i Hamartiltakene tilsvarer ca. 14 årsverk og til sammen en økonomisk verdi på i underkant av 7 millioner kroner. Hamartiltakene får en god del støtte fra privatpersoner, lag og foreninger, og vi vil på denne måten takke alle bidragsytere, både private og offentlige, som muliggjør vårt arbeid. Det er vanskelig å trekke frem noen ekstra når man skal takke, men i år ønsker vi å rette en ekstra takk til Civitan, Sanitetsforeningen og Hamar frimurerloger. Civitan har trofast gitt oss penger gjennom mange år, og det er også blitt en tradisjon at de ordner i stand julebord for brukerne av Værestedet før jul. Sanitetsforeningen er en av våre trofaste hjelpere med økonomisk drahjelp til flere av våre prosjekter. Hamar frimurerloge har spesielt bidratt økonomisk med betydelige beløp, dette også gjennom flere år. Deres støtte betyr mye for oss, og vi vil på denne måten takke for at dere er med og gjør en forskjell for andre. Vi ønsker også å takke alle andre bidragsytere, både private og offentlige, for deres støtte og hjelp til våre tiltak, noe som er med og muliggjør vårt arbeid. Vi håper at våre offentlige bidragsytere i 2013 vil sørge for enda større forutsigbarhet og trygghet for vår økonomiske situasjon i årene fremmover.
    [Show full text]