Momentum 5th Nordic Biennial of Contemporary Art

Favoured Nations 29 Aug–18 Oct

Moss, Norway 2009 Contents Foreword 7 Artists 12 Curators 199 Essays 215 Appendix 267

Published by Momentum and Torpedo Press ≥ momentum.no ≥ torpedobok.no

Designed by Research and Development ≥ researchanddevelopment.se

Printed in Sweden by Jernström Offset

Isbn 978-82-997365-8-9

© 2009 Punkt Ø, Torpedo Press, the artists and writers. Momentum, the North, Moss, Art and the World Dag Aak Sveinar Director

page 7 Foreword

men praktiseres lite. Men på tross av i forhold til de tidligere biennalenes profil og utstillingsdesign. den offisielle dagsorden, og kanskje behandlinger av den geografiske av- Momentum 2009 – Favoured også uten de helt store erklæringene, sondringen og valget om ikke å foku- Nations hadde ikke kommet til om har det nordiske samarbeidet fort- sere på dette. Utvelgelsen av kunst- det ikke hadde vært for Punkt Øs satt med uforminsket styrke på alle nerskapene og verkene vil gi enhver tilskuddsytere : Kultur- og kirkede- mulige nivåer ; kulturelt, organisato- biennale preg av å være mer eklektisk partementet ( KKD ), Østfold fylkes- risk og folkelig. Å forholde seg til en enn et sammenføyd hele. Den kosmo- kommune og Moss kommune. Mye er nå slik geografisk orientering er derfor politiske ånd vil alltid være til stede lagt til rette for biennalens fremtid på den ene siden helt reelt mens det selv om verden består av nasjoner og ved at Galleri F15 og Momentum er på den andre siden har et ortodoks områder som er knyttet sammen ved blitt konsolidert i Punkt Ø, som igjen anstrøk. Når Momentum har en inter- kulturell tilhørighet. Biennalen har er en del av det nasjonale museums- nasjonal ambisjon er det derfor mer med andre ord en stor grad av kom- nettverket i Norge. Så derfor takk for å åpne seg ut mot verden enn å pleksitet selv om vi i all enkelhet kan til politikere og byråkrater fra Moss, stenge seg inne med det norrøne. si at det i bunn og grunn handler om å Østfold og KKD som har greid å samar- Tidligere Momentum-biennaler gi kunstnerne visse muligheter. beide og skape en slik plattform for har vært avholdt i 1998 – Pakkhus med For Momentum 2009 – Favoured det fremtidige arbeidet med å fremme kuratorene Daniel Birnbaum ( SE ), Lars Nations har betydningen av å fungere samtidskunsten. Bang Larsen ( DK ) og Atle Gerhardsen lokalt vært essensielt og vi er derfor Kunsten vil si noe om eksisten- ( NO ), i 2000 – Park med kuratorgrup- glade for at alle ungdomsskoleelevene sen, om samfunnet og verdenen vi pen Ina Blom ( NO ), Jonas Ekeberg ( NO, i Østfold fylke skal busses inn til Moss lever i, og skal gjøre det på den måten koordinator ), Jacob Fabricius ( DK ) og til forskjellige formidlingsopplegg og og via det mediet kunstneren fin- Paula Toppila ( FI ), Momentum 2004 med at vi skal avslutte utstillingsperioden ner for rett. Erkjennelsen kan komme kuratorene Caroline Corbetta ( IT ) og med et folkemøte 17. oktober hvor vi både gjennom intellekt og intuisjon, Per Gunnar Tverbakk ( NO ) og i 2006 – i fellesskap skal oppsummere respon- fornemmelse og sans når kunsten mø- Try Again. Fail Again. Fail Better., med ser og drøfte reaksjoner som har ter sitt publikum. Møtet mellom kunst Annette Kierulf ( NO ) og Mark Sladen kommet til underveis. og publikum er komplekst og krever ( UK ) som kuratorer. De to førstnev- Hele Punkt Øs stab har strukket affinitet fra publikums side. Hvem nte biennalene hadde Egil Jegleim som seg mot denne store utfordringen og som innehar den rette forståelsen daglig leder, mens de to sistnevnte bidratt maksimalt. Siv Hofsvang har og om dette eventuelt er kunstne- biennalene var konsipert av direktør som prosjektleder nedlagt et ut- ren er også et spørsmål. I artikke- Jørn Mortensen og med Ole Slyng- rolig arbeid med å holde i tømmene len The Creative Act fra 1975 mener MOMENTUM, NORDEN, MOSS, stadli som festivalleder for biennalen og bære frem alle delene ved pro- Marcel Duchamp at kunstverket er et KUNSTEN OG VERDEN i 2006. Det har ved alle biennalene sjektet, i likhet med Eivind Karlsens resultat av “a difference between deltatt ca 40 kunstnere og gjennom- alltid fleksible holdning og målrettede the intention and its realization, a Momentum 2009 – Favoured Na- gående har det i katalogessays og ar- arbeid med produksjonene. Takk skal difference which the artist is not tions er en kunstbiennale som foregår tikler vært drøftet mange temaer som også rettes til Punkt Øs styre aware of... This gap which represents i Moss, med et skjerpet blikk for det den nordiske velferdsmodellen, det og styreleder Marianne Lie som har the inability of the artist to express nordiske. Dens ambisjon er å pre- nordiske miraklet, nasjonale forskjel- villet holde ambisjonsnivået høyt for fully his intention ; this difference sentere arbeider av nordiske kunst- ler og likheter, nordisk feminisme, stil, biennalen og bidratt med konstruktiv between what he intended to realize nere, og helst ved nyproduksjoner. det lokale i forhold til det globale kritikk til gjennomføringen og bud- and did realize is the personal ‘art Den lille byen Moss med sine 29 tusen m.m., i tillegg til selve biennaleformen. sjettedrueligheten. Vi har fått mye coefficient’ contained in his work. innbyggere, vakkert beliggende ved Kuratorene for Momentum 2009 hjelp til Momentum 2009 – Favoured In other words, the personal ‘art Oslofjordens østside mellom Oslo og – Favoured Nations Lina Dzuverovic Nations fra sponsorer og firmaer. coefficient’ is like an arithmetical Sverige og midt i Norden, er ikke en og Stina Högkvist har høsten 2008 og Dette både i form av kompetanse på relation between the unexpressed betydelig by for den internasjonale våren 2009 besøkt de nordiske hove- områder vi ikke selv dekker og økono- but intended and the unintentionally kunstscenen – om det ikke hadde vært dstedene og andre nordiske byer samt miske bidrag, hvorav her skal nevnes expressed.” for Momentum. Det er derfor jubi- London, Berlin og New York. De har i spesielt Nordisk kulturfond, Fritt Velkommen til Momentum 2009 – leumsstemning når Momentum nå har denne perioden nedlagt et enormt ord og Höegh Eiendom AS. En spesiell Favoured Nations, den femte nordiske passert ti år og greier å levere sin arbeid og har all ære for hovedut- takk til Research and Development biennalen for samtidskunst. femte biennale. stillingen Momentum 2009 – Favoured og Uglycute som vi har hatt gleden Mange av de nordiske samar- Nations. Det er interessant å se av å jobbe tett sammen med og som Dag Aak Sveinar, direktør beidsprosjektene har i politikken hatt hvordan kuratorene har drøftet hva har gitt Momentum 2009 – Favoured Punkt Ø, Fylkesgalleriet i Østfold, preg av at det parlamenteres mye, som måtte ligge i det nordiske; både Nations en gjennomført grafisk Galleri F15 og Momentum. Foreword

take one’s cue from this geograp- make any biennial seem more eclectic Momentum 2009 – Favoured hic orientation, even though, on the than comprehensive. The cosmopolitan Nations would not have been possi- other, it feels somewhat orthodox to spirit will always be apparent, even if ble if it hadn’t been for the funding do so. The fact that Momentum 2009 the world does consist of nations and bodies behind Punk Ø – the Ministry of – Favoured Nations has international areas linked by cultural identities. Culture and Church Affairs ( KKD ), Øst- ambitions is therefore more a mat- In other words, a biennial has a high fold county council and the municipa- ter of opening up to the world than degree of complexity, even though its lity of Moss. Much of the groundwork of enclosing oneself within Nordic main concern is, in all simplicity, to for the biennial’s future was put in horizons. offer artists certain opportunities. place with the consolidation of Galleri Earlier Momentum biennials were For Momentum 2009 – Favoured F15 and Momentum into Punkt Ø, which held in 1998 – Pakkhus, curated by Nations, what it means to function is in turn part of Norway’s national Daniel Birnbaum ( SE ), Lars Bang Larsen locally has been essential, and we are museum network. Thanks therefore ( DK ) and Atle Gerhardsen ( NO ), in therefore happy that all the secon- to the politicians and civil servants 2000 – Park, with the curator group dary school pupils of Østfold county of Moss, Østfold and the KKD, whose Ina Blom ( NO ), Jonas Ekeberg ( NO, will be bused in to Moss for various cooperative exertions have created coordinator ), Jacob Fabricius ( DK ) educational arrangements, and that this platform for future endeavours and Paula Toppila ( FI ) – Momentum we shall conclude the exhibition peri- to promote contemporary art. 2004, with the curators Caroline od with a public meeting on 17 Octo- Art seeks to say something Corbetta ( IT ) and Per Gunnar Tver- ber where, as a community, we can sum about existence, society and the bakk ( NO ), and in 2006 – Try Again. up responses and discuss reactions world we live in, doing so in ways and Fail Again. Fail Better, with Annette that have formed during the process. by means of the media that the artist Kierulf ( NO ) and Mark Sladen ( UK ) as The entire staff of Punkt Ø finds appropriate. Insight can come MOMENTUM, THE NORTH, MOSS, curators. The first two biennials were have stretched themselves to meet by way of intellect and intuition, ART AND THE WORLD directed by Egil Jeglheim, while the this major challenge, making maximum emotion and the senses when art con- latter two were conceived by direc- contributions. Project director Siv fronts its audience. The encounter Momentum 2009 – Favoured Na- tor Jørn Mortensen, with Ole Slyng- Hofsvang has had a similarly daunting between art and audience is complex tions is an art biennial that takes stadli as festival director in 2006. schedule, keeping tabs on and us- and requires affinities between the place in Moss, with an acute eye for Each event brought together some hering forward the various parts of two. Another question concerns who what is Nordic. Its ambition is to 40 artists and, in its catalogue es- the project, as has Eivind Karlsen, it is who possesses the correct un- present works by Nordic artists, and says and articles, explored many with his consistently flexible atti- derstanding and whether it might be preferably new productions. The little themes including : the Nordic Welfare tude and goal-oriented production the artist. In his article The Creative town of Moss, with its 29,000 inhabi- Model, the Nordic Miracle, national work. Thanks are also due to Punkt Act from 1957, Marcel Duchamp sug- tants, attractively situated on the differences and similarities, Nordic Ø’s board and its chair, Marianne Lie, gests that the artwork is the result eastern shore of Oslo Fjord between feminism, style, the local in relation who have ensured that the biennial’s of “a difference between the inten- Oslo and Sweden and at the heart of to the global, and much more, in addi- ambitions remain high and have provi- tion and its realization, a difference the Nordic region, would hardly be a tion to the actual biennial format. ded constructive feedback on put- which the artist is not aware of... major location on the international During autumn 2008 and spring ting things into practice and realistic This gap which represents the inabi- art circuit – if it weren’t for Momen- 2009, the curators for Momentum budgeting. Momentum 2009 – Favoured lity of the artist to express fully his tum. The mood is therefore one of 2009 – Favoured Nations, Lina Džu- Nations has received considerable intention ; this difference between celebration, now that Momentum has verovi´c and Stina Høgkvist, visited help from sponsors and businesses, in what he intended to realize and did passed its tenth anniversary and is all the Nordic capitals in addition to the form both of expertise in fields realize is the personal ‘art coeffi- able to present its fifth biennial. other Nordic towns, and the cities of that we ourselves do not master and cient’ contained in his work. In other The politics of many Nordic col- London, Berlin and New York. They have of financial support, in which regard words, the personal ‘art coefficient’ laborative projects have been cha- invested an immense amount of work we owe a special mention to the is like an arithmetical relation bet- racterized by a lot of talk and rather and deserve full credit for the main Nordic Culture Fund, the Freedom of ween the unexpressed but intended little practice. But despite official exhibition Momentum 2009 – Favoured Expression Foundation, Oslo, and to and the unintentionally expressed.” agendas, and perhaps also with rather Nations. It is interesting to see how Höegh Eiendom AS. Particular thanks Welcome to Momentum 2009 – less grandiloquence, Nordic coope- the curators explore what the Nordic are also due to Research and Deve- Favoured Nations, the fifth Nordic ration has continued with unabated concept entails, both in relation to lopment and Uglycute, with whom it biennial of contemporary art. strength on all conceivable levels ; the way the earlier biennials handled has been a pleasure to work closely, the cultural, the organisational and geographic distinctions and in their and who have given Momentum 2009 – Dag Aak Sveinar is the Director the popular. It is therefore per- decision to avoid this focus. Selec- Favoured Nations a consistent graphic of Punkt Ø, Fylkesgalleriet i Østfold, fectly realistic on the one hand to ting artists and their works tends to profile and exhibition design. Galleri F15 and Momentum. Artists A Kassen Libia Castro + Mats Adelman Ólafur Ólafsson Roger Andersson Jacob Dahlgren Ásmundur Ida Ekblad Ásmundsson Marte Eknæs Fia Backström Andreas Eriksson Maja Bajevi´c Jan Freuchen Petra Bauer + Carl Michael von Annette Krauss Hausswolff + Nina Beier + Juan Pedro Fabra + Marie Lund Jan Håfström Maja Borg Hannaleena Heiska Liv Bugge Saskia Holmkvist Artists Karl Holmqvist Goodiepal featuring Lars Laumann + Martha Hviid + Benjamin Huseby Tordis Berstrand Klara Lidén Darri Lorenzen Josefine Lyche Eline McGeorge Are Mokkelbost Jani Ruscica Marthe Thorshaug Helgi Þórsson Salla Tykkä Gaeoudjiparl/ A Kassen A Kassen

Permanent visitor, 2008 page 17 A Kassen

Endless döner, 2007 A Kassen

de rör sig både inom och utanför they operate both within and outside institutionernas gränser. I verket institutional frameworks. In Endless Endless döner ( 2007 ) gick de till en döner ( 2007) they went to a kebab kebab-kiosk i Köpenhamn och bad shop in Copenhagen and asked the kebabkocken om att forma en av de chef to create a copy of Constantin roterande spetten till en kopia av Brancusi’s sculpture Endless column Constantin Brancusis skulptur End- ( 1938 ) out of the rotating kebab Christian Bretton-Meyer less column ( 1938 ). Kocken gick med Christian Bretton-Meyer spit. The chef agreed, provided they f. 1976 i Köpenhamn på det, så länge de betalade för det b. 1976 in Copenhagen paid for the meat he would be for- kött han var tvungen att kasta bort. ced to throw away. With this work, Morten Steen Hebsgaard Med verket utforskades gränsen mel- Morten Steen Hebsgaard A Kassen investigated the boundaries f. 1977 i Farum lan konst/icke-konst, där resultatet b. 1977 in Farum between art and non-art, where the blev en skulptur i ett förgängligt result was a perishable sculpture that Sören Petersen material som försvann ner i magen till Søren Petersen finally ended up in people’s stomachs. f. 1977 i Nästved folket. Det finns något väldigt inklu- b. 1977 in Næstved There is something profoundly inclu- derande i handlingen. Gillar du inte sive in this gesture. If you do not Tommy Petersen konsten, kanske du i alla fall kan upp- Tommy Petersen like the art, perhaps you will at least f. 1975 i Esbjerg skatta maten den är tillverkad av. b. 1975 in Esbjerg appreciate the food it is made of. I verket Lift ( 2008 ) höll de sig In Lift ( 2008 ), A Kassen stay Alla bor i Köpenhamn innanför institutionens gränser och All live and work in Copenhagen within the borders of the institution installerade en stollift, som normalt to install a chairlift, which would A Kassen har arbetat ihop som används av rörelsehindrade, på den A Kassen have been working usually be used by people with disabi- grupp sedan 2004. Deras underfun- ena galleriväggen. Utställningsvakten together since 2004. Their subtle lities, on one of the gallery walls. The diga, humoristiska och bitvis absurda fick sitta på den och kunde köra den humour and occasionally absurd works exhibition attendants could sit on it verk handlar ofta om mötet mellan ända upp i det 7 meter höga taket. often deal with the junction between and travel up and down the 7-metre verk och publik. Med performativa Med ett omvändes det institutionella art and its audience. Their perfor- high wall. In a moment, the institu- installationer och skulpturer för de maktperspektivet, och den som annars mative installations and sculptures tional power perspective is inverted, referenserna tillbaka till 1960-och cirkulerar i bakgrunden hamnade i allude to the objectless art of the by bringing to the fore the person 70-talets objektlösa konst. Ibland förgrunden. Det imateriella verket 1960s and 70s. A Kassen occasionally who usually sits in the background. medverkar de i sina egna performan- bygger på en enkel konstruktion, där take part in their own performances, The immaterial work is based on a ces, men oftast hyr de in stand-ins slutprodukten är beroende av den but usually hire stand-ins to play the simple construct where the end pro- till att utföra dem. enskilde vaktens agerande/icke-age- parts. duct is determined by each individual Verket Permanent visitor ( 2008 ) rande. Är vakten höjdrädd och inte vil Permanent visitor ( 2008 ) con- attendant’s action/inaction. If the består av ett fotografi där motivet åka upp i liften skapas en helt annan sists of a photograph depicting the attendant is scared of heights and visar utsikten från den plats det symbolik. Det oförutsebara resul- view from where it is hanging, making does not want to use the lift, a com- hänger på. Fotografiet ser ut som tatet gör att det skapas en konti- it look like a reflection in the glass, pletely different symbolism is crea- en reflektion i glaset, i vilket man nuerlig omfördelning av tid, rum och where one can make out the gallery ted. The unpredictable result creates skymtar gallerirummet och lite av personer. space and part of the viewer’s back. a continuous redistribution of time, betraktarens rygg. För att förstärka Till årets Momentum kommer To heighten the force of the illusion space and people. det illusionsartade intrycket hade de bland annat att göra ett verk i they have hired a woman – dressed in For this year’s Momentum, A Kas- de hyrt en kvinna, klädd i likadana Momentum Konsthall. Det är en instal- the same clothes as the figure in the sen will create a two-part installa- kläder som på fotografiet, att stå lation i två delar. Från ett fönster photograph – to stand in front of the tion. From a window ledge on the first stilla framför fotografiet under hela på första våningen skär de ut delar i work for the entirety of the exhibi- floor, they will hand out images in utställningsperioden. dia-bilds format. På våningen ovanför tion period. slide format. On the floor above, the Trots att verken nästan är placeras de små kvadratiska glasen i Despite being almost unnoticea- small squares of glass can be placed osynliga rymmer de en generositet. en dia-projektor, som förstorar upp ble, the work is imbued with a sense in a slide projector, which magnifies Generositeten kommer bland annat av de detaljerna man annars inte lägger of generosity. This is attributable details that usually pass unnoticed. den vardagliga aspekten i deras konst, märke till. Det närgångna verket in part to the everyday aspect of This inquisitive work literally scruti- och en form av humor som gör att man bokstavligen synar institutionen i the group’s work, and a kind of hu- nises the minutia of the institution, kan få någonting ut av verken även om sömmarna, och påminner oss om att mour that anyone can grasp without and reminds us that the whole is never man inte är en inbiten konstveteran. summan aldrig är större än delarna. having to be a seasoned art vete- greater than its parts. De institutionskritiska elementen är ran. Elements of institutional criti- återkommande i A Kassen verk, och Stina Högkvist que recur in A Kassen’s practice, and Stina Högkvist Mats Adelman Mats Adelman

Träskulptur, 2008, wood

Detail page 23 Mats Adelman

A screw in a mechanism that twisted without twisting any other part of the machinery, 2008, video still

Suspended animation, 2007, video still Mats Adelman

effekterna inger känslan av att detta see and do not see, and what might be kan ha skett, att någon varit på plats. happening when we turn our backs. Filmerna tänjer på gränserna om vad vi One of the works included in this ser eller inte ser och vad som kanske exhibition is a tree with birds car- sker när vi vänder ryggen till. ved in wood. The tree looks realistic, Ett av verken som ingår i ut- as if it had been picked out of the ställningen är ett träd med ett antal forest, but is actually constructed snidade träfåglar i. Trädet ser rea- from several suitable branches that listiskt ut, som plockat ur skogen, the artist has gathered and joined men är konstruerat genom passande together. If you look closely at the grenar som konstnären samlat ihop och birds it becomes evident that there monterat. Ser man till fåglarna är det are too many different species for nog för många fåglar av olika art som one little tree. What we are looking samlas i ett och samma lilla träd. Det Mats Adelman at is not nature, but a constructed vi ser är inte natur, utan en konstru- b. 1974 in Stockholm scenography of nature. erad scenografi av naturen. Lives and works in Malmö Birds are a recurring motif in Just fåglar är ett återkom- Adelman’s work, painted as well as mande motiv hos Adelman, såväl målade There is a sense of the outsider carved. They crop up in paintings, som täljda. De dyker upp i målerier, in Mats Adelman’s art. Like his roman- drawings, films and sculpture. It is Mats Adelman teckningar, filmer och skulpturer. tic predecessors he goes against evident that these precise and highly f. 1974 i Stockholm Det är tydligt att de noggrant och common sense, sees the beauty in realistic depictions of birds have Bor och arbetar i Malmö väldigt realistiskt återgivna fåglarna decay and lets himself be seduced by been created by someone who has a är gjorda av någon som har ett nära the beguiling power of the occult. close and detailed knowledge of them. Det finns en känsla av utanför- och kunskapsrikt förhållande till dem. His interest in nature is evident, but In one of his chairs, the back con- skap i Mats Adelmans konst. Liksom I en av hans stolar utgörs stolsryg- it is not a simple realistic approach sists of three different types of owl. sina romantiska föregångare går han gen av 3 stycken olika ugglor. I en he is presenting. In the spirit of In another, the back is in the shape emot förnuftet, ser skönheten i för- annan består ryggplattan av en uggla horror-romanticism, he instead turns of an owl protectively spreading its fallet och låter sig förföras av det som skyddande brer ut sina vingar. to nature to investigate its mythical wings. Further down sits a hoopoe ; ockultas dragningskraft. Hans intres- Lite längre ner sitter en härfågel. force. one table leg is a kite. The birds in se för naturen är tydligt, men det Det ena stolsbenet är en glada. Sto- On one of the walls in the Kunst- the chairs, the engraved scribblings är ingen enkel realistisk hållning han larnas fåglar, inristade klotter och halle, Adelman has made a drawing and the naked women are reminiscent förmedlar. I skräck-romantisk anda de nakna damerna får mig att tänka entitled me despoille me gardes. The of prison or sailor aesthetics. The vänder han sig istället till naturen för på fängelse- och sjömansestetik. expression comes from the langu- decorative style and the simple, att undersöka dess mystiska krafter. Den dekorativa stilen och de enkla age of the werewolf, which, according crude patterns may even make us På en av konsthallens väggar har grova snitten kan även föra tankarna to legend, means “my fur protects think of what we refer to as naïve han gjort en lavering med titeln me till det man brukar referera till som me”. Pigments and water have spilled artists, such as the Swedish wood despoille me gardes. Uttrycket är ett naiva konstnärer som Lim-Johan och across the painting and dissolved the sculptors Lim-Johan or Døderhulta- varulvsordspråk som enligt legenden Døderhultaren. Konst som aldrig ac- landscape motif, leaving it in a shabby ren ; the type of art that was never ska betyda “min päls skyddar mig”. cepterats i de finare salongerna. En state. accepted in the fine salons. One of Färg och vatten som runnit över bilden av modernismens fäder Adolf Loos Adelman often creates settings the fathers of modernism, Adolf Loos, har fått landskapsmotivet att gå i definierade den dekorativa konsten in which he mixes painting, drawing, defined decorative arts as primitive upplösning och lämnat det i ett ner- som primitiv och kopplade samman den film and sculpture. The films are and associated it with the untrained, gånget skick. med det oskolade, degenererade och silent, short and often looped. The degenerative and criminal. Thoughts Adelman bygger ofta upp sce- brottsliga. Tankar som än idag kastar action occupies a grey zone between that are echoed even today. In narior där måleri, teckning, film och högljudda ekon. I Adelmans konst lyfts subcultures and mythology, and takes Adelman’s practice, the decorative skulptur blandas om vart annat. Fil- det dekorativa och det non-konforma place in a transitional realm between and the non-conformist are hailed merna är stumma, korta och går i loop. fram som något positivt. Han riktar the city and nature. The simplistic as something positive. He turns the Handlingarna befinner sig i en gråzon strålkastljuset vid sidan av scenen approach to filming adds a perso- spotlight away from centre stage mellan subkulturer och mytologi, och och skildrar sociala, geografiska och nal touch, while its directness and and depicts a social, geographic and utspelas gärna i gränslandet mellan konstnärliga gränsland, i vilka empatin the basic effects instil a sense that artistic borderland, where empathy is stad och natur. Den enkla filmningen ligger hos underdogen. this could really have happened, that with the underdog. ger det hela en personlig prägel. someone has been there. The films Filmningens direkthet och de enkla Stina Högkvist stretch the boundaries of what we Stina Högkvist Roger Andersson Roger Andersson

M, 2009, wood, 45 × 17 × 15.5 cm page 29 D, 2009, wood, 50 × 17 × 17 cm Roger Andersson

J, 2009, wood, 50 × 19 × 13 cm G, 2009, wood, 50 × 12.5 × 12.5 cm Roger Andersson

ur en lärobok. Även denna gång har your attention is drawn to weeds like uppmärksamheten riktats mot ogräs ferns, dandelions and thistles ; unwan- som ormbunke, maskros och tistel. ted plants that people seek to expel Oönskade växter som folk gallrar bort from their gardens, but the cursed i sin trädgård, men som lik förbannat plants return every year. kommer tillbaka nästa år. In addition to the new sculp- Vid sidan av några nyproduce- tures, some of the works from the rade skulpturer, kommer även ett series The Last Day ( 2009 ) will be antal verk ur serien The Last day part of this year’s Momentum. This ( 2009 ) att ingå i årets Momentum. Det series consists of small, carved scu- är en serie små snidade skulpturer lptures made from scrap wood from som alla är gjorda av kasserat trä, så old furniture, instruments and the som gamla möbler eller instrument. De like. Their titles are letters, taken har alla bokstäver som titlar, efter from the initials of the persons they begynnelsebokstaven på personen. Roger Andersson refer to. The style is old-fashioned, Uttrycket är ålderdomligt, men deras b. 1966 in Linköping but the clothing is modern. They are Roger Andersson kläder är moderna. Att de är place- Lives and works in Stockholm placed on the floor so we are forced f. 1966 i Linköping rade rätt på golvet gör att vi tvingas to look down on them. Many of them Bor och arbetar i Stockholm se ner på dem. Flera av dem har jackor In Roger Andersson’s work there have jackets with hoods pulled over med luvan uppdragna över huvudet. are no clear distinctions between their heads, and their body language I Roger Anderssons konst finns Deras kroppsspråk är tillbakahållet good and evil. Letters from Mayhem is withdrawn and introverted. They inga enkla skiljelinjer mellan det onda och inåtvänt. De undviker medvetet ( 2004 ) is a series of watercolours avoid meeting our gaze, and some of och det goda. Letters from Mayhem vår blick. Flera av dem vänder ryggen depicting the 26 letters of the Eng- them turn their backs on us. A woman ( 2004 ) är en serie akvareller av det åt oss. En kvinna står med armarna i lish alphabet, where the images look stands with her arms crossed as if she engelska alfabetets 26 bokstäver. kors, som om hon vore sur eller sårad. like a cross between the illuminated is angry or hurt. All the figures share Bilderna är en blandning mellan med- Gemensamt för alla figurerna är en manuscripts of the Middle Ages and a sense of loneliness and sorrow ; eltidens illuminerade manuskript och känsla av ensamhet och sorg. Deras illustrated children’s books. Unlike some of them have been placed near illustrerade barnböcker. Men till skill- ensamhet förstärks av att de står their aesthetic relatives, however, the edge of the podium, as if on the nad från sina estetiska fränder talar var för sig, aldrig i grupp. Några av form and content do not speak the edge of a cliff, uncertain of whether inte form och innehåll samma språk dem är placerade på kanten av sitt same language in Andersson’s pictures. to jump. i Anderssons bilder. Något tydligt tillhörande podium, som vid kanten av There is no clear moral or pedagogical The overhanging sense of doom moraliskt eller pedagogiskt budskap ett stup, osäkra på om de ska hoppa message. A closer look at the images is also present in the video The last uteblir. Betraktar man bilderna när- eller inte. reveals that the beautiful and minu- day in your life ( 2009 ), which is shown mare visar det sig att de vackra och Den ruvande känslan av död är tely detailed paintings conceal a less alongside the sculptures. This looped, minutiöst utförda målningarna döljer även närvarande i videon The last day than picturesque world : the natural silent black and white video is remi- en inte lika representativ verklig- in your life ( 2009 ) som visas i samband landscape is full of trash. The thriving niscent of old horror movies. The film het. Naturen som skildras är full av med skulpturerna. Den stumma svart- plants are weeds ; the inscriptions depicts the silhouettes of children skräp. Växterna som frodas är ogräs. vita videon som loopas för tankarna and the small figures that inhabit the digging in a graveyard. Some scenes Inskriptionerna och de små figurerna till gamla skräckfilmer. Filmen visar images reference Satanism and drugs. feature a cross, others a goat. som befolkar bilderna refererar till silhuetter av barn som gräver på en Nevertheless, there is no moral repu- Whether they are burying something satanism och droger. Men det är inget kyrkogård. I vissa scener sticker ett diation of this depicted underworld. or digging it up is unclear, and the moraliskt avståndstagande från detta kors fram, i andra en get. Om de grä- Instead, Andersson’s work becomes an question of who is the victim and undre liv som skildras. Det handlar ver upp eller ner går inte att urskilja, escape from reality and a recognition who is the perpetrator remains snarare om en verklighetsflykt och och frågan om vem som är offer eller of the non-normative. unanswered. ett bejakande av det icke-normativa. förövare förblir obesvarad. There is a profound sense of Despite its references to Sa- Det finns en övergripande känsla Satanism, hårdrock, droger och memento mori in Andersson’s work ; a tanism, hard rock, drugs and suicidal av memento mori i Anderssons konst. suicidala tendenser till trots finns en reminder that we are all going to die tendencies, there is a softness in En påminnelse om att vi alla ska dö mjukhet i Anderssons konst. Mjukheten some day. In a series of seven water- Andersson’s work. This softness lies en dag. I en serie av sju akvareller ligger inte bara i penseldragen utan colours from 2008, lifelike repro- not merely in the brush strokes, but från 2008 har naturtrogna återgiv- i avsaknaden av fördömanden eller ductions of plants are named after in the refusal to pass judgement or ningar av plantor fått namn efter moralisiska ställningstagen. particular deadly sins. The clear, to assume a moralising stance. varsin dödssynd. Den rena detalje- detailed style makes them look like rade stilen får det att se ut som ark Stina Högkvist pages from a textbook. Here as well Stina Högkvist Ásmundur Ásmundsson Ásmundur Ásmundsson

Hole, 2009 page 35 Ásmundur Ásmundsson

Into the firmament, 2005 Ásmundur Ásmundsson

våndas. Trots att han säger alla de appropriate issues, his use of lofty rätta sakerna ; de politiska flosklerna political rhetoric and cultural clichés, och de kulturella klicheerna, är resul- the result is a representation that tatet av en representation som slår backfires. The power is diverted and tillbaka på sig själv. Makten omdis- functions as a critical reflection poneras och fungerar som en kritisk over the art world and its conceited reflektion över konstvärlden och dess habits. självgoda vanor. In the work Hole, children from I verket Hole får konstnären Moss help the artist to dig a hole hjälp av barn från Moss till att gräva outside on a site he has selected. en grop utomhus på en plats som han Ásmundur Ásmundsson Afterwards, the hole is cast in con- valt ut. Det görs sedan en avgjutning b. 1971 in Akureyri crete. The finished sculpture is shown Ásmundur Ásmundsson av hålet i betong. Den färdiga skulp- Lives and works in Reykjavik in the Kunsthalle, along with a docu- f. 1971 i Akureyri turen visas i Konsthallen, tillsammans mentary film of the children digging Bor och arbetar i Reykjavik med en filmad dokumetation av när When we visited Ásmundur the hole. After the exhibition, the barnen gräver hålet. Efter utställ- Ásmundsson’s studio in Reykjavik, we lump of concrete will be returned to När vi var på ateljebesök hos ningen kan betongklumpen läggas till- were there with a delegation of Da- its crater. Ásmundsson sees the work Ásmundur Ásmundsson i Reykjavik var baka i hålet. Ásmundsson ser verket nish curators and critics. Together, as a critical commentary on the cur- vi där med en delegation av danska som en kritisk kommentar till dagens we were a group of about 10 people. rent economic state of emergency in kuratorer och kritiker. Tillsammans ekonomiska nödläge på Island. Han är The balance of power would have made Iceland. He is critical towards the in- utgjorde vi en grupp på runt 10 per- kritisk till de investeringar landet har any artist nervous. When Ásmundsson vestments that the country has made soner. Maktobalansen hade gjort vil- gjort och anklagar de för att endast held his presentation, he was both and accuses the leaders of only inve- ken konstnär som helst supernervös. ha investerat i språk och betong. nervous and aggressive. His hands sting in languages and concrete ; so- När Ásmundsson höll sin presentation Något den unga generationen får ta shook and he was constantly wiping mething that the younger generation för oss var han nervös och aggres- konsekvenserna av. sweat from his brow. He occasionally have to bear the consequences of. siv. Händerna skakade och han torkade Betong återkommer även i det refused to give us information with Concrete also returns in Asmunds- ständigt bort svetten i pannan. Han tredje verket av Ásmundsson som the excuse that “I don’t need to tell son’s third work in this exhibition. struntade ibland att ge oss infor- ingår i årets utställning. Skulpturen you this, as I assume you have come The sculpture Into the Firmament is mation med ursäkten att “men det Into the Firmament ( 2005 ) har hämtat prepared.” As none of us wanted to inspired by champagne pyramids, where behöver jag väl inte berätta om, för inspiration från champagne-pyrami- appear to be unprepared, unprofes- champagne glasses are placed on top jag antar att ni kommit hit förbered- der. I dessa staplas champagneglas på sional curators, we said nothing. The of each other to create a pyramid. da”. Eftersom ingen av oss ville stå varandra i en pyramidform. Vid ser- situation was uncomfortable, and, The champagne is served by pouring fram som en oförberedd, oprofes- vering hällar man endast champagne i because we had not done our home- it into the top glass, creating a sionell kurator var det ingen som sa det översta glaset. Som i en utopisk work, we did not know whether what utopian image of how wealth eventu- emot. Situationen var obehaglig och bild av hur välståndet till slut når alla we were experiencing was a perfor- ally reaches everyone as the drops på grund av att vi inte hade gjort vår skikt rinner drycken ner och fördelas mance or not. We just sat quietly and trickle down into the glasses below. läxa visste vi inte om det vi upplevde till de övriga glasen. I Ásmundurs verk took it in. In Ásmundsson’s work, the champagne var ett performance eller inte. Vi har champagneglasen bytts ut mot Had we done our homework, we glasses have been replaced by oil bara satt snällt och tog emot. oljetunnor, och den bubbliga drycken would have known that performance drums and the bubbly drink by crum- Hade vi gjort vår läxa hade vi ersatts av frätande betong. Den sto- forms a large part of Ásmundsson’s bling concrete. The large pyramid has vetat att performance utgör en stor ra pyramiden är placerad i trädgården practice. He has, on several occa- been placed in the garden of Gallery del av Ásmundssons konstnärskap. till Galleri F15 med utsikt över Oslo- sions, held the official inaugural F15, facing the Oslo Fjord. During the Han har vid flera tillfällen hållit de fjorden. Under öppningsfesten ska address at exhibitions, and we have opening, the party and the work will officiella invigningstalen till olika ut- festen och verket invigas genom att asked him to hold a speech at the be inaugurated by the concrete being ställningar, och vi har bjudit in honom betongen hälls ner över oljetunnorna opening of this year’s Momentum. poured over the oil drums in a loud att hålla ett invigningstal till årets i en bullrig, högtidlig ritual. Verkets Like the scenario in the studio, these and formal ritual. The title of the Momentum. I likhet med situationen i titel är lånad från den amerikan- performances are not announced as work has been borrowed from American ateljen sker dessa performances utan ska religiösa retoriken och anspelar art. Audiences, therefore, do not religious rhetoric and reflects the att annonseras som konst. Publiken på löften om evigheten. Men betong know what to think. His actions are promise of eternity. However, concre- vet därför inte riktigt vad de ska varar inte för evigt. Förr eller senare believable. When he holds speeches, te does not last forever. Sooner or tro. Hans agerande är trovärdigt. börjar fasaden att krackelera. he does it in a rigid and mechanical later the façade will begin to crack. När han talar gör han det stelt och way and it is obvious that he is un- mekaniskt, och det är tydligt att han Stina Högkvist comfortable. Despite mentioning the Stina Högkvist Fia Backström Fia Backström

Recycle ( Hanging proposal for sculpture by Kelley Walker ), 2007, installation view page 41 Fia Backström

Art politiquement engagé - Politisch engagierte Kunst, 2007, installation view Fia Backström

opplesninger og forsamlinger. For Favoured Nations Backström For Momentum har hun bygget will construct a control room – an et eget kontrollrom hvor det omfat- environment where an extensive ar- tende billedarkivet hun har samlet chive of images the artist has been opp i løpet av de siste åtte årene, collecting for the past eight years vil bli organisert. Dette arkivet inne- will be rearranged for the occasion. holder reportasjefotografier, bilder This archive consists of news images, Fia Backström fra kunstnerens research, kunstbil- research images, art images, images f. 1971 i Stockholm der, bilder hun har brukt i tidligere Backström has used for work purpo- Bor og arbeider i New York arbeider, dokumentasjon av arbeidene ses, such as documentation of her og Stockholm hennes – tusenvis av bilder i et utall Fia Backström own work – thousands and thousands av former. Hun kommer til å gjennomgå b. 1971 in Stockholm of images in a multitude of forms. Fia Backström undersøker in- disse digitale billedmappene – den Lives and works in New York Backström will go back through these formasjonsutvekslingens underlig- vedvarende innsamlingen gjør at de and Stockholm folders of digital images – which as gende krefter og undergraver slik øker fra dag til dag – for å stille the collecting continues increase in vår forestilling om kommunikasjon som spørsmål ved hvilke muligheter for så Undermining assumptions about number by the day – to examine the noe transparent. Hun tar i bruk ulike vel informasjonskontroll som kommuni- the transparency of communication, control of information and its commu- typer retorikk og leker seg med dem ; kasjon som ligger i kunnskapsformid- Fia Backström explores the forces nicative possibilities with the pas- hun setter søkelyset på overtalel- lingen. that underpin information exchange. sage of knowledge. sens makt og hvilken rolle den spiller Kontrollrommets struktur vekker Adopting and playing with different The structure of the control i relasjonsbygging. I et intervju nylig til live en kollektiv visjon om den kalde forms of rhetoric, she sheds light on room revives our collective vision uttalte hun at “i det postkapitalis- krigen – et imaginært rom som slik vi the power of persuasion and its role of the cold war – an imagined space, tiske samfunnet er ingenting hva det så det, i løpet av et millisekund kunne in the construction of relationships. which in our minds could provoke the utgir seg for å være, det er en evig fremprovosere slutten på det hele, In a recent interview Backström re- “end of it all” in a millisecond, at the retorisk runddans av ulike måter å si bare ved at noen trykket på en knapp. ported that “in the post capitalist press of a button. The work focuses ‘it’ på.” I Forged Community Posters Arbeidet fokuserer på meningspro- information society, nothing is what on the production of meaning th- ( 2006 ) lekte hun seg for eksempel duksjon gjennom temporære og romlige it seems ; an eternal circulation of rough the temporal as well as spatial med radikalitetens språk og hvordan billedforbindelser, og trekker veksler rhetoric or ways of saying ‘it’.” In connections between the images, det kan tilpasses en rekke forskjellige både på vår historiske hukommelse som Forged Community Posters ( 2006 ) for exploiting our historical memories formål som til tider kan være temme- forbrukets psykologi. instance, she plays with the language as well as the psychology of visual lig tvilsomme. Hun brukte slagord for I så måte skapes det en forbin- of radicality and how this can be consumption. SDS ( Studenter for et Demokratisk delse til kunstnere som har arbeidet adopted for multiple and at times This work calls to mind archival Samfunn ) som hun la over bilder hun med arkivet som tema tidligere, og da dubious purposes. In this project she creations from the past century hadde mottatt fra kunstnere i stal- fremfor alt Hanne Darboven, Marcel superimposed SDS ( Students for De- by other artists, in particular at- len hos Andrew Kreps Gallery i New Broodthaers og Chris Marker, og deres mocratic Society ) slogans on images tempts by Hanne Darboven, Marcel York, og omskapte slik slagordene til bestrebelser på å arkivere uendelige attributable to artists represented Broodthaers and Chris Marker to en satire over markedssymboler, som mengder billed- og gjenstandsmate- by the Andrew Kreps Gallery, turning archive vast collections of images her ble brukt for å forene ellers ulike riale fra det forrige århundre. Hver slogans into a satire of marketing and objects. Each of these artists billedprodukter. av disse kunstnerne gjorde sine egne symbols, used here to unify otherwise has sought to achieve a personal Backströms arbeider kan kara- forsøk på å skape et personlig system disparate image products. system in order to register, make kteriseres som ulike former for for- for å registrere, katalogisere og Considering that Backström sense of and catalogue contemporary flytning, der velkjente former for skape mening av datidens produksjon. works with varying forms of displace- production. uttrykk og symboler flyttes over i Med arbeidet Control room søker ment, where familiar modes of expres- With her control room, Backström fremmede sammenhenger ; ikke desto Backström å revurdere disse prosjek- sion and symbols are transported into proposes to rethink these projects, mindre nekter disse arbeidene å tene, og slå tilbake mot kampen for foreign contexts, her work stubbornly striking out against the quest for underordne seg noen fast kategori- historisk totalitet ved å undersøke defies fixed categories. The work historic totality by investigating how sering. Kunstnerskapet favner bredt hvordan mening produseres og tas opp unfurls across a range of situations meaning is produced and co-opted og utfolder seg i et mangfold av gjennom sammenstillinger av visuelle encompassing an assemblage of writing through the formal arrangement of situasjoner som spenner fra assem- tegn som finnes like for øynene på oss and printed matter, merchandise- visual signs, both right in front of blage av skrift og trykksaker, var- men også på steder hvor vi vanligvis based objects and traditional object our eyes and in places we don’t nor- ebaserte objekter og tradisjonelt ikke ser etter. making, arrangements and displays, mally look. gjenstandsmakeri, arrangementer og Lina Džuverovi´c talks, performances, readings and Lina Džuverovi´c utstillinger, foredrag, performancer, Fatima Hellberg gatherings. Fatima Hellberg Maja Bajevi´c Maja Bajevi´c

Let’s Call The Whole Thing Off, 2009, video stills page 47 Maja Bajevi´c

var reist rundt Nasjonalgalleriet i erected in order to repair the gallery forbindelse med restaureringen etter after war damage, Bajevi´c’s interven- krigen. Dette verket pekte ikke bare tion not only pointed to gendered mot kjønnede oppfatninger av arbeid perceptions of work and its relation- og disse oppfatningenes forhold til ship to a museum, but also opened up museet, det stilte også til skue en a private, often-invisible activity, privat, ofte nesten usynlig, tradi- traditionally perceived as female, out sjonelt sett kvinnelig aktivitet. I et for all to see. Similarly, another piece annet arbeid kalt Washing Up ( 2001) in the same series, titled Washing Up vasker Bajevi´c og en gruppe bosniske ( 2001 ) saw Bajevi´c and a group of kvinner tøystykker smykket med bro- Bosnian women repeatedly wash pieces derte sitater av Tito, det tidligere of cloth embroidered with quotes by Jugoslavias president (“Vi lever som the former Yugoslav President Tito om det vil være fred i hundre år, men ( “We live as if there will be peace for forbereder oss som om det skulle bli a hundred years but we prepare our- krig i morgen”) – som i et forsøk på å selves as if there will be war tomor- forsone seg med nasjonens konflikt- row.” ) as if attempting to come to fylte fortid. Performancen ble holdt terms with the nation’s conflicted i et badehus i Istanbul under den past. Held at an Istanbul bathhouse, sjuende Istanbulbiennalen, og var at the occasion of the 7th Istanbul bare åpen for kvinner, men videodo- Maja Bajevi´c biennial, the performance was acces- kumentasjonen gjorde den tilgjengelig b. 1967 in Sarajevo sible only to women, while the subse- Maja Bajevi´c for et større publikum, og lot slik det Lives and works in Sarajevo quent video documentation opened it f. 1967 i Sarajevo offentlige rom smelte sammen med det Paris and Berlin up to a wider public, conflating the Bor og arbeider i Sarajevo private. public with the private realm. Paris og Berlin Bajevi´cs arbeider gir ofte ut- Conflating the personal with the Bajevi´c’s work often exposes trykk for gapet mellom virkeligheten political, Maja Bajevi´c’s multifaceted the gap between reality as we know it Maja Bajevi´cs mangefasetterte slik vi kjenner den og den ferdigpak- body of work engages with the ef- and the packaged, fictionalized and kunstnerskap tar for seg hvordan kede, fiksjonaliserte og søte visjo- fects of trauma in the face of war sweetened vision of life as portrayed krigens og voldens traumer påvirker nen om livet slik det portretteres i and violence. Bajevi´c deals with ques- by the media. In Favoured Nations mennesket, og lar det personlige media. For Favoured Nations presen- tions of personal versus collective Maja Bajevic presents a new installa- smelte sammen med det politiske. Ba- terer Maja Bajevi´c en ny installasjon identity, geographical mobility and tion titled Let’s Call The Whole Thing jevic behandler spørsmål som person- kalt Let’s Call The Whole Thing Off. Her gender roles – issues emerging out of Off. Juxtaposing the feel-good melo- lig versus kollektiv identitet, geogra- stilles feel-good-melodier fra Holly- the artist’s own experiences linked dies of the Hollywood Golden Era fisk mobilitet og kjønnsroller – med woods gylne æra sammen med omgivel- to the sociopolitical circumstances in showtunes with the environment of a utgangspunkt i sine egne erfaringer sene fra et psykiatrisk sykehus, og her native Yugoslavia and its disinte- mental hospital, the artist underlines med sosiopolitiske forhold i fødelan- kunstneren understreker kontrasten gration in the 1990s. Today based in the disparity between reality and det Jugoslavia og dets sammenbrudd mellom virkelighet og fiksjon. Let’s Paris, Berlin and Sarajevo, the artist fiction. Let’s Call The Whole Thing Off på 1990-tallet. I dag har hun base i Call The Whole Thing Off oppsto fra works across performance, moving emerged out of a workshop in which Paris, Berlin og Sarajevo. Hun arbeider en workshop hvor Bajevi´c arbeidet image and installation, often closely Bajevic worked with a group of pa- på tvers av performance, levende med en gruppe pasienter og ansatte collaborating with groups of people tients and staff in a Bosnian hospital, bilder og installasjonskunst, og sam- i et bosnisk sykehus, og lærte dem å who become fellow protagonists in teaching them to sing a selection of arbeider ofte tett med andre, som da synge et knippe velkjente sanger fra the works alongside Bajevic herself. well-known Hollywood songs. Throwing gjerne spiller hovedrollen i arbeidet Hollywood. Sangerne kastet seg inn i In one such work, Under Con- themselves headlong into the process, sammen med Bajevi´c selv. prosessen, og deres ektefølte entu- struction ( 1999 ) which forms part the singers’ genuine enthusiasm and Arbeidet, Under Construction siasme og utrettelige gjentakelse av of the Women At Work series, Bajevi´c the relentless repetition of the fa- ( 1999 ) som inngår i serien Women At kjente tekster som Gershwins “I say together with five refugee women miliar lyrics such as Gershwins’ “I say Work, ble til sammen med fem kvinne- tomeido, you say tomaato”, synlig- from Srebrenica, spent five days in tomato, you say tomahto”, highlight lige flyktninger fra Srebrenica. De gjorde sangenes falske naivitet og a busy public square in her native the faux naïveté of the tunes, ren- seks satt fem dager på en trafikkert gjorde dem enda mer groteske og lat- Sarajevo embroidering patterns on dering them even more grotesque and plass i sentrum av Bajevi´cs hjemby terlige enn de allerede var. the protective scaffold placed on ridiculous than they already are. Sarajevo, og broderte mønstre på the façade of the National Gallery. dekkpresenningen foran stillaset som Lina Džuverovi´c Embroidering around the scaffold, Lina Džuverovi´c Petra Bauer + Annette Krauss Petra Bauer Annette Krauss

Read the Masks. Traditions is not given, 2008, installation view page 51 Petra Bauer + Annette Krauss

Read the Masks. Tradition is not given, 2009, video still Petra Bauer + Annette Krauss

dukket opp for første gang i 1848, og society, first appeared in 1848. er nå en fullstendig integrert del av Although the past 50 years have det nederlandske samfunnet. seen moments of protest against this Det har de siste femti årene tradition, which emerged from the vært flere tilløp til protester mot country’s colonial past and many denne tradisjonen som tross alt har regard as racist, the ceremony has sitt opphav i Nederlands fortid som remained largely unchanged. With their kolonimakt og som derfor anses av project the artists attempt to re- Petra Bauer og Annette mange for å være rasistisk fundert, Petra Bauer and Annette open the discussion about this highly Krauss har arbeidet sammen men feiringen har likevel stort sett Krauss have worked together depoliticized and neutralized tradi- siden 2004 holdt seg uendret. Med dette pro- since 2004 tion, which has been incorporated sjektet ønsker Bauer og Krauss å into collective memory and contem- Read The Masks, Tradition is gjenoppta diskusjonen om denne avpo- Read The Masks, Tradition is not porary consciousness. Asking ques- not Given ( 2008 ) er et samarbeids- litiserte og nøytraliserte tradisjo- Given ( 2008 ) is a collaborative work tions such as “who has the right and prosjekt av Petra Bauer og Annette nen som er blitt så inkorporert i den by Petra Bauer and Annette Krauss. the means to initiate such a discus- Krauss. Bauer undersøker i sine ar- kollektive hukommelsen og i samtidens Petra Bauer’s work explores the pos- sion”, the duo, along with two acti- beider mulighetsbetingelsene for en bevissthet. De stiller spørsmål som sibilities of conceptual documentary, vist groups, Doorbraak and Untold, konseptbasert dokumentar, og stu- “hvem er det som har rett – og mulig- examining how public stories in our took it upon themselves to organize derer hvordan offentlige fortellinger het – til å sette i gang en diskusjon society are constructed, presented a protest march and a performance, i samfunnet vårt konstrueres, pre- om dette ?” og sammen med to akti- and represented in mass media. Krauss’ aiming to voice the marginalized and senteres og representeres i media. vistgrupper, Doorbraak og Untold, har projects circle around the question suppressed critique of the Zwarte Krauss’ prosjekter tar for seg delta- de viet seg til å organisere et demon- of how norms and values control our Piet phenomenon. kelse, performativitet og utdannel- strasjonstog og en performance, som knowledge and everyday practices Throughout the Autumn of 2008, sesstrukturer og bruker dette til å har som siktemål å gi en stemme til den examining the context of participa- they planned several events that stille spørsmål ved hvordan normer og marginaliserte og undertrykte kritik- tory practices, performativity and would criticize and discuss the phe- verdier kontrollerer vår kunnskap så ken av Zwarte Piet-fenomenet. educational structures. nomenon and its underlying history vel som hverdagens praksis. Høsten 2008 planla de flere ar- In Read The Masks, Tradition is and structure. An event on 30 August I Read The Masks, Tradition is rangementer hvor fenomenet og dets not Given the two have joined forces was to be the starting point for the not Given har de i felleskap tatt for bakenforliggende struktur og histo- to investigate a particular Dutch whole project. seg en særegen nederlandsk tradis- rie skulle diskuteres og kritiseres. tradition. The piece is a video instal- However, a few days before the jon. Verket er en videoinstallasjon Den 30. august skulle startskuddet lation that describes a project the protest march was due to take place fra arbeidet Bauer og Krauss gjorde gå med et stort demonstrasjonstog. two artists undertook during the the project received extensive media i fjor på van Abbemuseum i Eindhoven. Noen dager før dette, fikk prosjektet past year at the Van Abbemuseum in coverage triggering hundreds, if not Arbeidet inngikk som en del av det omfattende mediedekning. Resultatet Eindhoven, as part of the two-year thousands, of comments including ex- toårige prosjektet Be(com)ing Dutch. var en strøm av henvendelser, en del project Be(com)ing Dutch. The artists tremely negative reactions and thre- Her tok de for seg figuren Zwarte var ekstremt negative og blant dem investigate the Dutch tradition of ats of violence against the people Piet ( Svarte-Petter ), en sentral var det noen som inneholdt volds- og Zwarte Piet and its implications for involved. Due to these threats the skikkelse i nederlandsk folklore, og drapstrusler. Som en følge av dette, Dutch society. According to folklore Van Abbemuseum found itself forced hvordan denne figuren skulle forstås så Van Abbemuseum seg nødt til å av- legends of the Netherlands and Flan- to cancel the march. i det nederlandske samfunnet. Zwarte lyse demonstrasjonstoget. ders, Zwarte Piet ( Black Pete ) is the The simplistic and spectacular Piet er en fyr med svart ansikt, rød Den overforenklede og spekta- companion of Saint Nicholas ( Sinter- media attention not only revealed the munn og svart, krøllete hår, som opp- kulære mediedekningen avdekket ikke klaas ), a black-faced character with unwillingness to discuss Zwarte Piet trer i nederlandske og flamske sagn bare samfunnets motvilje mot å dis- red lips and black curly hair. The two but also triggered a complex discus- og legender. Han er medhjelperen til kutere Zwarte Piet, den satte også i appear at the end of November each sion about national identity, racism, Sinterklaas ( Sankt Nikolas ). Ifølge gang en kompleks diskusjon om nasjonal year, a tradition celebrated with freedom of speech and a discussion legenden opptrer de i tospann, de identitet, rasisme, ytringsfrihet, og festivities including a major proces- about the role of the art institu- dukker opp hvert år i november og har om kunstinstitusjonens rolle i relasjon sion across Dutch cities filled with tion in relation to political and social sin egen feiring. I byene er det store til politiske og sosiale spørsmål. children clad as Zwarte Piet, which is issues. prosesjoner hvor barna går utkledd Videoinstallasjonen som vises på accompanied by brightly packaged and This video installation speaks som Zwarte Piet, og i butikkene er Momentum omhandler dette prosjektet, displayed merchandise in shop windows about this project, the reactions it det vindusutstillinger med fargeglade reaksjonene, debatten og resultatet including Zwarte Piet dolls and sweets. provoked, the public debate and the dekorerte varer, Zwarte Piet-dukker av den. The figure of Zwarte Piet, today final outcome. , pakker og godteri. Denne figuren Lina Džuverovi´c fully embraced throughout Dutch Lina Džuverovi´c Nina Beier + Marie Lund Nina Beier Marie Lund

( Calling ) Loss and Cause, 2009, unfired clay, plinths, dimensions variable page 57 Nina Beier + Marie Lund

The Destination, 2008, Three found bronze figures and a polished mountaintop Approx. 75 x 50 cm

Building Blocks For or Against the Case of Keeping Old Letters, 2009, red, yellow, green and blue plastic bags, rubble Nina Beier + Marie Lund

som sjalusi ( skinnsyke og persienne ) tions. This is something of which one også har på norsk, men det er ikke might not be aware on reading the tilfelle for alle språk og oversetterne Nina Beier book, and one can only appreciate the har håndtert dette på forskjellig vis. b. 1975 in Århus differences if one reads in different Dette vet vi ikke nødvendigvis når vi languages. To what extent do such leser boken, og forskjellen kan bare Marie Lund differences between languages define erfares når boken leses på de ulike b. 1976 in Hundested our experience of art ? In this re- språkene. I hvilken grad definerer gard, the artwork adresses a number forskjeller mellom språk vår erfaring Both live and work in London of significant interpersonal themes. og opplevelse av kunst ? Slik tema- and Berlin The five readers decide for tiserer kunstverket flere viktige themselves when they want to read Nina Beier mellommenneskelige områder. New Novels, New Men ( Jealousy, from the book. They insert bookmarks f. 1975 i Århus De fem leserne bestemmer selv La Jalousie, La Celosia, La Gelosia, and leave traces on the books in the når de vil lese boken. De setter inn Die Jalousi oder die Eifersucht ) is an course of the exhibition period. The Marie Lund bokmerker og etterlater seg spor på art project that runs throughout the work changes character during the f. 1976 i Hundested bøkene i løpet av utstillingsperio- exhibition period. Five invited men intervals when the readers are not den. Verket forandrer karakter i de will read from Alain Robbe-Grillet’s present, telling us still more about Begge bor og arbeider i London periodene leserne ikke er til stede i book La Jalousie from 1957, each in the traces that human activity leave. og Berlin utstillingen, og forteller oss da mer his mother tongue. The book is one of Traces of human activity are also om spor etter menneskelig handling. the first examples of the ‘new novel’, the recurrent theme of the second New Novels, New Men ( Jealousy, Spor etter menneskelig handling which reinvigorated the genre of the work by Beier and Lund presented at Jalousie, La Celosia, La Gelosia, Die er også et gjennomgangstema i det novel in the 1950s. This new style the Momentum Biennial. How does one Jalousie oder Die Eifersucht ) er et andre arbeidet som presenteres på developed narrative techniques that relate to art in the public sphere ? kunstprosjekt som pågår gjennom hele Momentum. Hvordan forholder man seg offer only brief glimpses of a world Nina Beier has been in touch with utstillingsperioden. Fem inviterte til kunst i det offentlige rom ? Nina and just a few aspects of characters Ivar Ernø, former director of Moss menn leser Alain Robbe-Grillets bok Beier har blitt satt i kontakt med rather than complete personalities. Kunstforening and author of the book Sjalusi fra 1957 på hvert sitt morsmål. Ivar Ernø, tidligere leder for Moss In La Jalousie, the narrator registers Skulpturer i Moss 2006 ( Sculptures in Boken er et av de første eksemplene Kunstforening og forfatter av boken information with a lack of engage- Moss 2006 ). The idea of this pro- på “ny-romanen”, en nyutvikling av Skulpturer i Moss 2006. Prosjektet ment, while at the same time showing ject is to track down artworks that romanen som sjanger på 50-tallet. går ut på å finne frem til kunstverk an obsessive interest in events and have disappeared, been subjected to I denne nye romansjangeren utvikles som har forsvunnet, blitt utsatt for actions relating to his wife’s infide- vandalism or the ravages of time, such fortellerteknikker hvor man bare hærverk og tidens tann slik at de har lity. The story is repeatedly inter- that it became necessary to restore får glimt av en verden og kun møter hatt behov for restaurering og/eller rupted by descriptions that progres- and/or conserve them. ( Calling ) Loss aspekter av personene men ikke hele konservering. ( Calling ) Loss and Cause sively add insights into the narrator’s and Cause is the title of this project, personligheter. I Sjalusi registrerer er tittelen på prosjektet hvor kunst- psychology. in which the artists have created co- fortelleren uten å vise engasjement, nerne har laget kopier i ubrent leire By allowing us to observe the pies in unfired clay of lost sculptures men samtidig er han sykelig opptatt av tapte skulpturer, og hvor de ek- reader as part of the exhibition, and their locations under the condi- av ting og handlinger som forholder sisterer under forutsetning av at de Beier and Lund help us to experience tion that they be destroyed if and seg til sin kones utroskap. Fortel- ødelegges hvis originalen kommer til a number of the innovative aspects when the originals come to light. In lingen blir ofte brutt av beskrivelser rette. Slik tar kunstnerne ikke bare of Robbe-Grillet’s novels. We remain this way the artists investigate not som gir stadig større innsikt i karak- opp hvordan kunsten vi møter i hver- outsiders looking at someone expe- just how we are affected by the art terenes psykologi. dagen påvirker oss, men tematiserer riencing something in which we cannot we encounter in everyday life, but Ved å la oss observere leserne originalitet og hvordan vi forholder participate. What does language also the theme of originality and what som en del av utstillingen får Beier oss til det. mean for the way we experience the it means to us. og Lund oss til å oppleve flere av de Gjennomgående for Nina Beier world around us? How can we grasp A recurrent feature of Nina innovative trekkene ved Robbe-Gril- og Marie Lunds arbeid er et fokus på the other’s experience by means of Beier and Marie Lund’s work is its lets romaner. Vi står utenfor og ser mellommenneskelige forhold og kultur- language ? In French, the word “jalou- focus on interpersonal circumstances på noen erfare noe vi ikke kan ta del elle ytringer. De har som objekt for sie” has two meanings, one of them and forms of cultural expression. The i. Hva betyr språket for vår erfaring sine verk det immaterielle rommet translatable as “jealousy”, the other object of their work is the immaterial av verden rundt oss ? Hvordan kan vi mellom mennesker som er fylt med as “Venetian blind” ; several languages space between people, which is full of få en forståelse for andres erfa- koder, språk, forståelse og misfor- have terms that share this ambiguity, codes, language, understanding and ringer gjennom språk ? På fransk har ståelser. while those that do not have forced misunderstanding. “La Jalousie” dobbelt betydning, slik Siv Hofsvang translators to seek alternative solu- Siv Hofsvang Maja Borg Maja Borg

Ottica Zero, 2007, photograph page63 Maja Borg

Ottica Zero, 2007, photograph Maja Borg

I filmen Ottica Zero handler det give way to its polar opposite – an om to mennesker som nekter å finne event as crass as a beauty contest. seg til rette i samtiden og i stedet In her film Ottica Zero Borg prøver å leve ut sine egne oppfat- focuses on two people who refuse ninger av fremtiden, her og nå. Heller to conform to current conventions enn å gi etter for et postmoderne and strive instead to live out their verdenssyn med dets sannhetsmang- own visions of the future, here and fold og apokalyptiske resignasjon, now. Rather than adopt a postmodern tar de i bruk vitenskapelig universell world-view of multiple truths and metodologi for å se hva det globale apocalyptic resignation, they look at samfunnet trenger skal det evne å the common needs of global society in fylle folks primærbehov. order to provide people with the ne- Maja Borg Den italienske skuespilleren cessities of life through the univer- f. 1982 i Norrköping Nadya Cazan forsvant fra rampelyset sal methodology of science. Bor og arbeider i London kort tid etter at hun fikk sitt store Soon after her “big break”, the gjennombrudd. Hun fikk utallige TV- Maja Borg Italian actress Nadya Cazan disap- Maja Borgs kunstnerskap befin- og filmtilbud, men tok avstand fra de b. 1982 in Norrköping peared from public view. Despite ner seg i skjæringspunktet mellom kompetitive og overfladiske verdiene Lives and works in London endless TV and film offers, she rejec- dokumentar, fiksjon og eksperimentell til samfunnet de representerte. ted the competitive and superficial film, og hun får disse sjangrenes språk Ottica Zero følger Nadyas alter ego The work of Maja Borg exists at values of the society they represen- til å smelte sammen til en slående, NEM i hennes søken etter en alterna- the intersection of documentary, ted. Ottica Zero follows Nadya’s alter visuelt rik og politisk skarpsindig tiv livsform, på jakt etter å finne en fiction and experimental film fusing ego NEM on her search for an alterna- helhet. Borgs filmer ses like ofte på måte å resirkulere et helt spekter the languages of these genres into tive way of living; a quest to discover filmfestivaler eller på tv som i en bil- av kulturer og politiske ideologier a compelling, visually rich and poli- a means to recycle a whole spectrum ledkunstkontekst, og hun klarer på en og omdanne dem til en ny måte å drive tically astute body of work. Borg’s of cultures and political ideologies enestående måte å unndra seg sjang- det globale samfunnet på. Det er en films are as likely to be seen in film into a new way of managing a global erforventninger. Filmspråket hennes reise som tar oss fra Roma til Venus, festivals or on television as they are society. It is a journey which takes us kombinerer elementer fra animasjon, hvor Jacques Fresco, en 93 år gammel in the visual arts context. The artist from Rome to Venus, where 93-year- eksperimentelle kamera- og lydtek- sosial oppfinner og futurist, kommer uniquely succeeds in defying genre old social innovator and futurist, nikker med grep fra dokumentarfilmen. med et forslag til løsning. expectations, and her language seam- Jacques Fresco, proposes a solution. Borgs filmer har tatt for seg temaer Filmen er strukturert rundt lessly combines elements of animation, The film is structured around som spenner fra utforsking av myter fargespekteret RGB og den optiske experimental camera and sound tech- the RGB colour spectrum and the op- og tradisjoner, begjærets og voldens definisjonen av “hvit” ; den eksakte niques with tools of documentary tic definition of “white” ; the precise grenser og nå i det siste, påtrengen- balansen mellom rød, grønn og blå, filmmaking. Her films have tackled and balance of red, green and blue, which de aktuelle temaer som kapitalismens som skaper illusjonen av fargeløshet. investigated subjects ranging from produces the illusion of no colour. krise, miljøkrisen og den globale øko- Begrepet “Ottica Zero” ( det hvite myths and traditions and the boun- The term “Ottica Zero” ( the optic nomiske nedgangen. Hvilke muligheter lysets optiske nullpunkt ) brukes av daries of desire and violence through zero point of white light ) is used by vi har i et slikt dystopisk landskap, er hovedpersonen for å beskrive målet to, most recently, urgent contempo- the main character to describe the ett av spørsmålene kunstneren stiller. for hennes søken, det punktet der rary issues such as the crisis of ca- goal of her search, the point in which Filmen Look at Lucia fra 2006 alle mennesker er de samme. Snarere pitalism and the global environmental all humans are the same. Instead of utforsket historien bak Lucia-myten, enn moralistiske meninger, religiøse and economic downturn, asking what moralist opinions, religious convic- en tradisjon som står i en særstilling overbevisninger eller politisk kon- options we have in such a dystopian tions or political control, it is this i det svenske samfunnet, og som i dag troll, det er disse fellespunktene landscape. point of commonality that Nadya and blant annet tar form av en missekon- både Nadya og Jacques Fresco frem- Borg’s 2006 film Look at Lucia Jacques Fresco hold as the solution kurranse. I sine undersøkelser søkte holder som løsningen til og grunnlaget explored the history of the myth of to and foundation for a constructive Borg å fremvise det ironiske i hvor- for et konstruktivt global samfunn. Lucia, a tradition central to Swedish global society. dan denne myten er blitt oppfattet Filmen spiller på fordommene de society, which today takes the form The film plays on the preconcep- gjennom tidene, og hun viste hvordan fleste av oss har mot folk med radi- of a beauty contest. Borg’s investi- tion most of us have of people with et dypt moralsk og emansipatorisk, kale løsninger. Det virker vanskeligere gation of the myth centred on ex- radical solutions. It seems harder for feministisk budskap hadde gått tapt for oss å akseptere positive frem- posing the irony of how this myth has us to embrace positive visions of the for i stedet å gi rom for dets rake tidsvisjoner av verden enn en dysto- been interpreted over time, showing future than dystopian criticism of motsetning, noe så vulgært som en pisk kritikk av den. how a deeply moral and empowering the world. skjønnhetskonkurranse. Lina Džuverovi´c feminist message has been lost to Lina Džuverovi´c Liv Bugge Liv Bugge

Once you go black, 2009, video installation, mixed media page 69 Liv Bugge

Once you go black, 2009, video installation, mixed media Liv Bugge

( 2008 ) , är delvis inspirerad av Frie- The poem refers to an event when drich Nietzsches dikt Adrianes Com- Nietzsche was fifteen. While out wan- plaint. Dikten hänvisar till en händelse dering in the forest he met a hunter han var med om som 15-åring. På vand- and fainted shortly thereafter. This ring ute i skogen mötte han en jägare, intense meeting would often return och svimmade kort därefter. Det in his dreams, and in his later writings intensiva mötet återkom ofta i hans he refers to this hunter as his god. drömmar, och i hans senare förfat- The dream-like atmosphere of the film tarskap hänvisar han till denna jägare Liv Bugge promotes the notion of the forest as som sin gud. Videons drömska stämning b.1974 in Oslo a site of rituals, hunting and magic, lyfter fram skogen som en plats för Lives and works in Oslo where there is a constant shift bet- ritualer, jakt och magi, och det sker ween the hunter and the hunted. en ständig växling mellan ett jag och One gets the feeling that every- Exterminate all brutes ( 2009 ) Liv Bugge att jagas. thing is connected in Liv Bugge’s is the third film in this installation, f. 1974 i Oslo Exterminate all brutes ( 2009 ) work. History is part of the present ; which is partly based on a visit to Bor och arbetar i Oslo är den tredje filmen som ingår i in- others are part of us. the Royal Museum for Central Africa stallationen. Den bygger delvis på Her practice incorporates a in Tervuren, near Brussels. The museum I Liv Bugges konst får man en ett besök i källaren på Afrika museet range of different mediums, where has the largest collection of Cen- känsla av at allt hör ihop. Historien i Tervuren, Bryssel. Museet är ägare video often plays a central part. At tral African culture. The cellar is a är en del av samtiden. De andra en del till den största samlingen av central- this year’s Momentum she will show a temporal document, which can also av oss. Som konstnär arbetar hon i en afrikanskt liv. Källaren är ett tidsdo- video installation consisting of three be seen as a repository for hunting rad olika medier, men ger oftast video kument, men kan också betraktas som different, but thematically inter- trophies and death. A text on how to en central roll. På årets Momentum en plats för jakttrofeer och död. En twined films. Like her earlier works, open and clean septic wounds accom- visar hon en videoinstallation där tre text om hur man öppnar och rensar these are situated in the borderland panies the images. olika, men tematiskt sammanvävda, förgiftade sår följer bilderna. between dreams/reality, perpetra- The three videos circle around filmer ingår. I likhet med hennes tidi- De tre videorna cirklar alla kring tor/victim and science/fiction. The post-colonial issues, forming a medi- gare arbeten befinner sig även dessa post-koloniala frågor, och ingår i en constructions that surround the films tation on Joseph Conrad’s Heart of i ett gränsland mellan dröm/verklig- meditation över Joseph Conrads roman are primitive and unfinished and remi- Darkness ( 1904 ). There is a political het, förövare/offer och vetenskap/ Mörkrets hjärta ( 1904 ). Det finns en niscent of places of sacrifice. brutality and consciousness in Bugge’s fiktion. Byggnationerna som omger politisk råhet och medvetenhet i Bug- The action in the video Hyperbo- work that suggests a desire for art filmerna är primitiva, ofärdiga kon- ges arbeten, där man anar en vilja att rean-room ballads ( 2008 ) takes place to investigate the boundaries of struktioner som har sin utgångspunkt konsten ska utforska gränser och den in a hotel room in Antwerp. During a the society we live in. The colonial i offringsplatser. Videon Hyperbo- samtid vi lever i. De koloniala struk- telepathy séance, Bugge establishes structures that Conrad describes in rean-room ballads ( 2008 ) utspelar turer Conrad beskriver i sin roman contact with her father and his guide his novel are as valid today. Europe’s sig på ett hotellrum i Antwerpen. är giltiga än idag. Europas självgoda dog. A Congolese animal interpreter righteous self-image must be reas- Under en telepatisk seans tar Bugge självbild måste omvärderas. Under den conducts the séance. The answers sessed. Beneath our so-called Chris- kontakt med sin far och hans ledar- kristna medkänslan är vi inte så goda the interpreter provides tell us as tian compassion we are not as good as hund. Seansen leds av en kongolesisk som vi utger oss för att vara. much about herself as about the ar- we claim to be. djurtolkare. De svar tolkaren får, Installationens blandning av tist. The title of the work alludes to The installation’s mix of post- säger lika mycket om henne själv som postkolonialism, natur, djur, myter och the myth of the Hyperborean people, colonialism, nature, animal, myth and om konstnären. Verkets titel anspe- magi skapar ett tillstånd mellan san- who, according to Greek mythology, magic creates a condition where we lar på myten om det hyperboreanska ning och fiktion, där videorna är plats- were a spiritual tribe who lived in veer between truth and fiction, and folket, som enligt grekisk mytologi var er för magiska och psykologiska gräns- perpetual sunshine at the North Pole. where the videos become sites for ett spirituellt folk som levde i evigt tillstånd. Utforskandet av dessa The further one retreated from the magical and psychological states. The solsken vid Nordpolen. Ju längre bort alternativa synsätt fungerar som en North Pole, the darker it became. As exploration of these alternative ways man kom från Nordpolen desto mörkare kritik av ett inlärt tänkande, som inte darkness descended, degeneration set of thinking function as a critique of blev det. Med det tilltagande mörkret lämnar plats för något som sätter det in culminating in its material centre an ingrained state of mind, which does följde en stegande degeneration, som moderna vetenskapsbegreppet i gung- at the South Pole. In modern times, not allow room for anything that is kulminerade i ett materiellt center ning. Ett inlärt beteende som cemen- such ideas have been exploited in ra- at odds with modern science; learned vid Sydpolen. I modern tid har tan- terar traditionella värdeförhållanden, cist cultural theories and rhetoric. behaviour that cements traditional karna bland annat utnyttjats i rasis- och som i sig baserar sig på viljan att The second video We had no road value and is based on the desire to tisk retorik och teoribildning. behålla kontrollen. ( 2008 ), is partly inspired by Friedrich maintain control. Den andra videon, We had no road Stina Högkvist Nietzsche’s poem Adriane’s Complaint. Stina Högkvist Libia Castro + Ólafur Ólafsson Libia Castro Ólafur Ólafsson

Lobbyists, 2009, video still page 75 Libia Castro + Ólafur Ólafsson

Lobbyists, 2009, video still Libia Castro + Ólafur Ólafsson

viss grad er i videoen Lobbyistene), Libia Castro, b. 1969 in Madrid Since the beginning of their col- men ofte makt definert av sedvane laboration in 1997, the artists have og kultur. Kunstnerne er spesielt Ólafur Ólafsson, b. 1973 worked with a wealth of different opptatt av hvilke muligheter for makt in Reykjavik media. A recurrent feature of their og maktutøvelse som ligger i språket projects is the treatment of social og de språklige konvensjonene. Both lives and work in Berlin environments. This is also true of Kunstnerne har siden de star- and Rotterdam Uterus flags ( 2005-2008 ). This work, Libia Castro, f. 1969 i Madrid tet å samarbeide i 1997, arbeidet i which consists of small, colourful en mengde forskjellige medier. Gjen- What are they doing ? Lobbyists pennants sporting images of female Ólafur Ólafsson, f. 1973 nomgående for prosjektene deres er ( video, 2009 ) opens without picture reproductive organs, has been shown i Reykjavik en bearbeiding av omgivelsene. Dette but with rhythmical noise from a con- in cities throughout Europe. The flags blir også gjort i arbeidet Livmor- struction site, then sounds coming have similarities both to the pen- Begge bor og arbeider i Berlin flagg (2008). Arbeidet, som består av partly from discussions, traffic, nants that are hung up during festive og Rotterdam små, fargerike vimpelflagg med bilde music, and followed by close-ups of events and to heraldic shields. This av kvinnens reproduktive organer, people dressed up as cowboys doing gives them a rich ambiguity, which Hva er det de gjør? Videoen Lob- har blitt vist i byer over hele Eu- something which we at first can’t can be read both as a celebration of byistene (2009) åpner uten bilde men ropa. Flaggene har likhetstrekk både grasp what is, we see close up view of the concealed, female reproductive med rytmisk støy, lydene kommer del- med vimpler man henger opp til fest legs looking like they are puling some- organs, but also as a critique of our vis fra mennesker som diskuter, tra- og våpenskjold. Slik får verket en rik thing heavy. We are met by a hectic tendency to emphasize heredity and fikk, musikk deretter får vi nærbilder flertydighet, det kan leses både som system. In this video we are given an lines of inheritance. Heraldic shields av folk som ordner med noe vi ikke ser, en feiring av de skjulte, kvinnelige re- insight into the workings of a low- are symbols for family groups and are det vi ser er først og fremst mange produksjonsorganene, men også som en profile but influential group ; Castro designed according to strict rules, bein som innimellom ser ut som de drar kritikk av vår tendens til å vektlegge and Ólafsson show the hectic environ- usually involving stylized images of noe tungt. Det er et kaotisk system arv og arverekkefølge. Våpenskjold er ments in Brussels and Strasbourg in proud animals, armour and weapons, som møter oss. I denne videoen får vi symboler for slekter og bygget opp which EU lobbyists operate. As back- more often referring to masculine innblikk i en til vanlig usynlig men inn- etter strenge regler, vanligvis med ground for this work, the artist duo representations. flytelsesrik gruppe; Castro og Ólafs- stiliserte bilder av stolte dyr, rust- have probed historic and contempo- Libia Castro and Ólafur Ólafs- son viser de hektiske arbeidsmiljøene ninger og våpen. rary sources, interviewed and filmed son also work more situationally, as EU-lobbyistene i Brussel og Stras- Libia Castro og Ólafur Ólafs- a variety of people with links to the for example in the work Everybody is bourg opererer i. Vi får korte blikk son arbeider også mer situasjonelt, lobby organizations, public interets doing what they can ( 2009 ). This is a fra de profesjonelle lobbyistgrup- som blant annet i arbeidet Alle gjør groups, ngo’s, public interests organi- series of video portraits of Icelan- pene og korte blikk fra de frivillige hva de kan (2009). Dette er en gruppe zations and so-called watchdog groups, ders from all walks of life. The project organisasjonene. Som bakgrunn for videoportretter av islendinger fra and looked into popular cultural was carried out at Reykjavik Art Mu- verket har kunstnerduoen undersøkt alle samfunnslag. Prosjektet ble gjen- sources concerning “corridor politi- seum, where a production studio was historiske og samtidige kilder, inter- nomført på Listasafn Reykjavikur, i cians”. What is it that lobbyists do ? set up in the gallery space. Although vjuet og filmet forskjelllige folk som gallerirommet ble det satt opp et Fundamentally speaking, they seek to the people portrayed talk about blir forbundet med lobbyvirksomhet produksjonsstudio. De portretterte persuade decision makers ; they give themselves, the artists employed og såkalte vaktbikkjegrupper, og de forteller om seg selv, men kunstnerne information ; and try to get politicians a variety of film effects during the har også undersøkt populærkulturelle brukte forskjellige filmeffekter under to see their angle on some currently shooting, such as colour filters, kilder til “korridorpolitikeren”. Hva er opptak, som blant annet fargefiltre, relevant issue. One of the lobbyist’s smoke and confetti. This means that det lobbyister gjør? I bunn og grunn røyk og konfetti. På denne måten most important tool is language, and a the video portraits are as much overtaler de beslutningstagerne, handler videoportrettene vel så mye clear and correct appreciation of how about the process of constructing de skal få politikere til å se en viss om de portretterte som det å kon- communication functions. and deconstructing images as it is side av en aktuell sak. Lobbyistenes struere og dekonstruere bilder. In Castro and Ólafsson’s work, about its human subjects. viktigste verktøy er språket, og en For alle Castro og Ólafssons the most common theme is interper- All of Castro and Ólafsson’s pro- klar og korrekt forståelse av hvordan prosjekter ligger det en konseptuell sonal relationships, generally trea- jects presuppose a conceptual under- kommunikasjon virker. kunstforståelse til grunn. Kunsten ted with a focus on exposing power standing of art. Art is not extraneous I Castro og Ólafsson verk er det er ikke adskilt fra samfunnet, den structures. The interest is not ne- to society; it comes to grips with vanligste motivet mellommenneskelige tar opp samfunnet og søker debatt cessarily in formalized and regulated society and seeks a debate about forhold, og da med fokus på å avdekke om maktstrukturer. Hverdagslivet og power structures ( as is the case to power structures. Everyday life and maktstrukturer. Det er ikke nød- kunsten integreres, utfyller og beri- some extent in the video Lobbyists ), art are integrated, supplementing and vendigvis formaliserte og regulerte ker hverandre. but usually in power defined by cus- enriching each other. maktstrukturer (som tilfellet til en Siv Hofsvang toms and culture. Siv Hofsvang Jacob Dahlgren Jacob Dahlgren

From art to life to art, 2008, food cans, steel and podium page 81 Jacob Dahlgren

From art to life to art, 2008, food cans, steel and podium Jacob Dahlgren

i den större helheten. Formen följer becomes unfamiliar, and what is left is inte längre funktionen. Det bekan- a minimal sculpture that has shed its ta blir obekant och kvar finns en low-cost price tag. minimal skulptur som kastat av sig The fact that the materials lågprismärkningen. are never adapted, but used in their Att materialen aldrig bearbe- raw state, shows a certain form of tas, utan används i sin råa form inger honesty. No manipulation is needed. en form av ärlighet. Det behövs ingen The existing colours and shapes are manipulation. De existerande färgerna enough in themselves. och formerna är tillräckliga i sig . The sculpture From art to life Skulpturen From art to life to to art ( 2009 ) is part of this year’s art ( 2009 ) ingår i årets Momentum Jacob Dahlgren Momentum and is constructed from och är uppbyggd av 600 tomma bön- b. 1970 in Stockholm 600 empty bean cans. The cans have Jacob Dahlgren konserver. Konserverna är hämtade Lives and works in Stockholm been procured from the low-cost f. 1970 i Stockholm från lågprishyllan och har valts för shelves and were selected for their Bor och arbetar i Stockholm sina enkla gul-vita etiketter. Alumi- Abstract art can be defined as simple white and yellow labels. The niumsburkarna har satts ihop till ett art that does not imitate or directly aluminium cans have been assembled Abstrakt konst kan definieras 10 meter långt rörliknande system. depict external reality. The invetera- into a 10-metre long pipe-like sys- som konst som inte imiterar eller di- I det kantiga systemet finns varken te abstract artist rejects figurative tem. The angular system has no end rekt skildrar den yttre verkligheten. början eller slut. Det påminner om art since it makes it more difficult and no beginning. It is reminiscent of Den inbitne abstrakte konstnären ett autonomt system som överlever for colours and shapes to assert an autonomous system that survives förkastar den föreställande konsten oberoende av den yttre verklighe- themselves or to interact as pure independently of external reality. eftersom den försvårar för färgerna ten. Jakten på fungerande estetiska elements and with full force. The pursuit of a functioning aesthe- och formerna att framträda eller system var något av en modernistisk Although Jacob Dahlgren is a tic system was something of a moder- spela mot varandra i sin rena, fulla utopi. Mondrian och Kandinsky var self-proclaimed abstract artist, nist utopia ; Mondrian and Kandinsky kraft. några av de som ständigt strävade his reference material is anything were among the artists who were Trots att Jacob Dahlgren är en efter att knäcka de abstrakta este- but abstract. In his view, we do not constantly struggling to uncover uttalat abstrakt konstnär är hans re- tiska koderna. Dahlgrens konst är full even need to make art ; we are sur- abstract, aesthetic codes. Dahlgren’s ferensmaterial allt annat än abstrakt. av referenser till de gamla moder- rounded by it all the time. Dahlgren practice is full of references to the Enligt honom behöver vi inte ens skapa nisterna. Förutom till dessa tidiga is obsessed with stripes ; since 2001 old modernists. As well as these early konsten. Vi omges av den hela tiden. modernister finns det ju även tydliga he has always worn stripy T-shirts, modernists, there are also clear links Dahlgren är besatt av ränder och kopplingar till konservburksestetikens of which he has a growing collec- to the father of the can aesthetic, har sedan 2001 alltid haft en randig fader, Andy Warhol. Men det är inga tion, which today numbers almost 900 Andy Warhol. There is no ironic dis- t-shirt på sig. Hans ständigt växande ironiska avståndstaganden. Det är items. Peinture abstraite ( 2002 ) is tance in this work ; it is instead an samling uppgår idag till 900. Peinture snarare uppdaterade vidareföringar i a series of paintings based on this updated continuation, where the work abstraite ( 2002 ) är en serie mål- vilka de gamla mästarnas konst tillåts T-shirt collection. His wearing of the of the old masters can live on with a ningar som baserar sig på hans samling leva vidare med ny funktion, publik och stripy T-shirt is the real work of art ; new function, a new audience and a av t-shirts. Att han går omkring i förståelse. the paintings can be seen as mere new understanding. dessa randiga tröjor är den egentliga Under utställningsperioden kom- replicas. During the exhibition period, konsten. Målningarna ser han bara som mer Dahlgren att samla ihop folk till en The everyday aspect is also Dahlgren will gather people together replikor av tröjorna. lokal demonstration med ett abstrakt apparent in his choice of materials. for a local demonstration with an Den vardagliga aspekten blir budskap. På plakaterna ryms inga The materials have been bought in abstract message. There are no slo- också tydlig i hans val av material- slogans, bara målade kopior av den ordinary low-cost shops, which most gans on the placards, just painted bruk. Materialen är inköpta i vanliga svenske modernisten Olle Bærtlings of us have access to. However, when copies of the Swedish modernist Olle lågprisbutiker de flesta av oss har diagonala kompositioner. Aktionen är Dahlgren piles hundreds of white and Bærtling’s diagonal compositions. The tillgång till. Men när Dahlgren som i inte bara en hyllning till den svenska brown coffee cups on top of each action is not only a celebration of verket Sydney 2006 ( 2008 ) staplar pionjären, utan kan också ses som other, as in the work Sydney 2006 the Swedish pioneer, but can also be ett hundratal brun-vita kaffekop- en demonstration av bildens styrka ( 2008 ) or places black and white IKEA seen as a demonstration of the power par på varandra, eller som i Untitled över orden. Huruvida formen följer hangers in a 4.2-metre pile as in Un- of the image over the word. Whether endless column ( 2006 ) placerar en funktionen eller inte är det upp till titled endless column ( 2006 ), the the form follows the function is up to massa svart-vita IKEA-klädhängare betraktaren att avgöra. individual components merge to form the viewer to decide. i en 4,2 meter hög stapel försvin- a higher unity. The form no longer ner det enskilda i massan och uppgår Stina Högkvist follows the function. The familiar Stina Högkvist Ida Ekblad Ida Ekblad

Febermalerier, 2009, exhibition view page 87 Ida Ekblad

In Exile From The Mineral Kingdom, 2009, video still

Towards the Infinite Steel Prophet, 2009, welded found metal, 140 × 80 × 100 cm Ida Ekblad

om en subkultur som henter mye av sin the attitude was far from blasé ; the visuelle inspirasjon fra en populærkul- works confronted us with a critique tur man også har en kritisk distanse of the generally accepted and of til. Til tross for den kritiske distan- conformity. Willy Wonka inc. put to- sen møter vi ikke en tilbakelent hold- gether this exhibition to compensate ning, vi konfronteres med en kritikk av for a deficiency ; the Norwegian art det allment aksepterte og konforme. institution had failed to show this Willy Wonka inc. satte sammen denne important aspect of international utstillingen for å bøte på et savn ; artistic expression, and thus the ar- de norske kunstinstitusjonene hadde tists themselves had to take matters ikke greid å vise denne viktige delen into their own hands. av det internasjonale kunstuttrykket, It has been said that all art derfor måtte kunstnerne selv ta grep relates to earlier art, and this is om situasjonen. also true of Ida Ekblad’s practice. Det blir sagt at all kunst for- Whereas her earlier works suggest holder seg til tidligere kunst, og det inspiration from, among other things, er også tilfelle for Ida Ekblads verk. “slacker art” and pop art, her latest I tidligere arbeider kan man se at paintings are characterized by bold hun har blitt inspirert blant annet av strokes ; one can follow the gestures, “slacker-art” og popkunst, men hen- with the paint applied thickly and a nes siste malerier preges av store use of intense colours. Such elements strøk ; man kan følge gestene, malingen Ida Ekblad are evident in the works of earlier ligger tykk og den er fargesterk. Slike b. 1980 in Oslo artists, especially those of the CO- elementer kan man finne igjen blant Lives and works in Oslo BRA group (1948–51 ; CO(penhagen), tidligere kunstnere, spesielt COBRA- BR(ussels), A(msterdam) ). This was a gruppen ( 1948–51, CO(penhague), One senses a life-affirming development in which artists were BR(uxelles), A(msterdam) ). Dette readiness to take the plunge or a concerned with spontaneity, fantasy Ida Ekblad var en retning hvor kunstnerne var go-for-it attitude when confronted painting and folk art – and with im- f. 1980 i Oslo opptatt av spontanitet, fantasima- with Ida Ekblad’s activities. There is mediacy ( especially of the creative Bor og arbeider i Oslo leri og folkekunst ; og av det umiddel- an unflagging energy in everything she act ). Art was important because bare ( spesielt i skaperakten ). Kunsten does, whether as an artist or a cu- it could express something spiri- Man opplever en livsbejaende var viktig fordi den kunne utrykke noe rator. In 2005, together with Anders tual ; paintings were expressions of stup- og skytholdning når man kon- sjelelig, maleriet var uttrykk for fø- Nordby ( Willy Wonka inc.), she curated feelings. It is attitudes like those fronteres med det Ida Ekblad gjør. lelser. Slike holdninger, som de som ble “With us against reality or against advocated by the COBRA group that Det er en usvikelig energi i alt hun fo- forfektet av COBRA-gruppen er det us !”, an exhibition with works by 35 Ekblad presents afresh. Intriguing retar seg, det være seg som kunstner Ekblad henter frem igjen. Det fasci- artists and artist groups from around is the way she creates a perfect eller kurator. I 2005 kuraterte hun nerende er at hun greier å skape en the world, including Cory Archangel, balance between intuitive, simplistic, sammen med Anders Nordby ( Willy Wonka perfekt balanse mellom det intuitive, Anna Sew Hoy, Ryan McGinley, Bjarne critical and humorous elements, while inc.) utstillingen With us against rea- simplistiske, kritiske og humoristiske, Melgaard, Mike Kelley and Paul McCar- retaining a sense of art history, with lity or against us !, en utstilling med og en følelse for kunsthistorien, som thy – a rich selection of both young, the result that one is ultimately con- arbeider av 35 kunstnere og kunst- gjør at man blir overbevist om hennes exciting and well-established inter- vinced of her sincerity. nergrupper fra hele verden, blant oppriktighet. national artists. What they all had in This sincerity can be seen as andre Cory Archangel, Anna Sew Hoy, Denne oppriktigheten kan ses common was that they all represented a central thread running through Ryan McGinley, Bjarne Melgaard, Mike som en rød tråd i alt Ekblad foretar a forceful, direct and honest subcul- everything Ekblad does – whether Kelley og Paul McCarthy – et rikt ut- seg – om det er hennes kakofoniske ture. Throughout, the exhibition made it be her cacophonic installations valg av både unge spennende og godt installasjoner som har likhetstrekk til use of striking colours and symbols, with their similarities to our every- etablerte internasjonale kunstnere. den hverdagen vi lever i, hennes kura- elements of collage and fragments day world, her curatorial activities, Felles for disse kunstnerne er at de torvirksomhet som har vært viktig for of language. This was an art sympto- which have been so important for art er talerør for en sterk, direkte og den norske kunstscenen og debatten, matic of a subculture that derives and the art debate in Norway, or her ærlig subkultur. I utstillingen var det eller den siste serien med arbeider much of its visual inspiration from a latest series of works, which have gjennomgående brukt sterke farger og som har gitt gjenklang i internasjonal popular culture to which the works found resonance in the international symboler, collageelementer og brok- kunstpresse. nevertheless retained a critical dis- art press. ker av setninger. Denne kunsten vitner Siv Hofsvang tance. Despite that critical distance, Siv Hofsvang Marte Eknæs Marte Eknæs

New line IV, 2008, pen and tape on stencil paper, 26.8 × 55 cm

page 93 Marte Eknæs

Caption

Installation view, 2009

Parallel Plaza, 2009, stainless steel, glass with etching, 41 × 173 × 33 cm Marte Eknæs

Skulpturene hun lager er steds- shopping centres in Moss relative sensitive og denne holdningen på- to the size of the local population, virker både materialvalg og formbe- which might help to explain why Eknæs handling. Det er overraskende mange has chosen them as point of depar- kjøpesentre i Moss i forhold til inn- ture for her contribution to the byggertallet og det kan være noe av Marte Eknæs Momen-tum Biennial. She is interested grunnen til at Marte Eknæs har valgt å b. 1978 in Elverum in the way distinctions between inside bruke disse som utgangspunkt for sitt Lives and works in London and outside function ; the way glass bidrag til Momentum. Hun er opptatt façades not only reflect their sur- av hvordan skillene mellom inne og ute One of the enduringly fascina- roundings but also create a special fungerer; hvordan glassfasadene, i ting things about Marte Eknæs’ works interior climate, affecting the ap- tillegg til å reflektere omgivelsene, is the way they balance between see- pearance of both the town centre skaper et spesielt inneklima og be- mingly contradictory perspectives. and the adjacent areas. Not only do stemmer hvordan både bykjernen og How is it that sculptures can clearly these enormous structures dominate Marte Eknæs de omkringliggende områdene ser ut. have the appearance of drawings and the visual setting, they also have f. 1978 i Elverum Disse enorme byggene dominerer ikke drawings the appearance of sculp- an influence on how we move around Bor og arbeider i London bare vårt visuelle miljø, de har også tures ? How can industrially produced within the town and, not least, on en innvirkning på hvordan vi beveger materials relate so clearly to the how we think and behave ( and not Noe av det som stadig vekk er oss i byen og ikke minst på hvordan vi body ? just as shoppers ). Is this a desirable fascinerende med Marte Eknæs’ arbei- tenker og handler ( ikke nødvendigvis I believe these effects are att- consequence ? der er hvordan de balanserer mellom forstått som ’shopper’ ). Er det dette ributable in part to the artist’s at- Through her treatment of formal tilsynelatende motsridende begreper. vi ønsker ? titude to the physical materials she elements, the artist lays the foun- Hvordan kan skulpturene klart formidle Gjennom denne behandlingen av uses. She works with materials, the dations for a discussion of living tegning og tegning klart formidle formale elementer skaper kunstneren volumes they create, and their sur- conditions in an industrialized and skulptur, hvordan kan industrielt pro- et utgangspunkt for å diskutere men- faces, to initiate a discussion about technologically controlled world. She duserte materialer forholde seg så neskets livsvilkår i en industrialisert people’s presence in architectural wishes to stimulate debate about and klart til kropp? og teknologistyrt verden. Hun vil ska- constructions and environments. The an awareness for the ways we manage Jeg tror noe av dette kommer pe debatt og bidra til bevisstgjøring encounter with Eknæs’ sculptures our public spaces. Her works can be fra kunstnerens holdning til de fysiske om behandlingen av det offentlige and drawings invites one into a world read as analyses of building structu- materialene hun benytter. Hun bruker rom. Hennes verk kan leses som en that has an almost corporeal focus on res, and the experience of these in materialene, volumene de skaper og analyse av bygningsstrukturer, og ved construction. The sculptures relate an exhibition might also produce the overflatene til å starte en diskusjon å gi oss anledning til å erfare dem i en to us in terms of their scale, just distance we need to examine our re- om menneskets tilstedeværelse i kon- utstilling, vil det kanskje også skape as architects and building engineers lationship to something as concrete struksjoner og miljøer. I møte med den distansen man trenger for å ana- constantly keep the human scale in as the shopping centres in and around Marte Eknæs’ skulptur og tegning lysere vårt forhold til noe så konkret mind when planning buildings. The dra- Moss. blir man hentet inn i en verden med som kjøpesentrene i og rundt Moss. wings relate to the sculptures by also Eknæs’ strategies are simple and et nærmest kroppslig fokus på kon- Strategien er enkle formale suggesting constructions. One is left formal ; she alters the proportions struksjon. Skulpturene forholder seg grep, hun forandrer på størrelsesfor- pondering the relation between the between elements, allowing vertical til oss gjennom størrelse, slik arki- holdet mellom elementer, lar vertikale sculptures and the drawings. Are the features to become horizontal, isola- tekten og bygningsingeniøren hele deler være horisontale, isolerer de- drawings a developmental stage in the ting details and fragments. The most tiden har mennesket for øyet når taljer og fragmenter. Mest gjennom- construction of the sculptures or consistent characteristic of her de planlegger bygninger. Tegningene gående er at hun reduserer formen the other way around ? Can the sculp- work is the reduction of form to the antyder også konstruksjoner, slik til det minimale. Denne minimalistiske tures be viewed as drawings in space ? minimal. This minimalist approach re- forholder de seg til skulpturene. Man holdningen, i tillegg til at elementene Such are the ambivalent questions sults not only in an extremely tenuous blir stående og fundere over forhol- bare så vidt er festet sammen, gir that arise on viewing Marte’s crea- cohesion of elements, it also gives det mellom skulpturene og tegningene. skulpturene en skjørhet som kontras- tions, which prompt one to enquire the sculptures a delicacy that cont- Er tegningene der som et hjelpemiddel terer klart med materialene. Skjør- further and to experience the works rasts clearly with their materials. for å bygge skulpturene eller om- heten påvirker oss i vår oppførsel more intensely. This delicacy influences our behaviour vendt ? Kan skulpturene sees som teg- ovenfor skulpturene, og fører til en The sculptures she creates are towards these sculptures, resulting ninger i rom ? Det er disse tvetydige bevisstgjøring på forholdet mellom sensitive to location, and this ap- in an awareness of the relation bet- spørsmålene som oppstår i møtet med materiale og kropp. proach influences both the choice ween material and body. Martes arbeid som får en til å lete of materials and the treatment of mer og i større grad erfare verkene. Siv Hofsvang form. There are a surprising number Siv Hofsvang Andreas Eriksson Andreas Eriksson

Roundabout the Hardship of Believing, 2009, installation view page 99 Andreas Eriksson

Roundabout the Hardship of Believing, 2009, installation view Andreas Eriksson

han att medan foto är som att samla photography is like gathering found bilder han hittar, handlar måleriet om images, while painting is about crea- att bygga upp sina egna bilder. När ting his own. Juxtaposing these two han sätter dessa två olika medier mediums becomes a way of creating bredvid varandra, blir det ett sätt relationships, contrasts and dialo- att skapa relationer, kontraster gues. Sometimes these occur on a eller dialoger. Ibland sker detta på structural level, at other times on en strukturell nivå, i andra fall på en a more emotional level. mer emotionell nivå. Eriksson’s subjective landscape Erikssons subjektiva landskaps- paintings allow the gaze to wander måleri låter blicken vandrar lika inwards as much as outwards. The mycket inåt som utåt. Bilderna handlar images concern both the feelings både om de känslor som naturen väck- that nature gives rise to and what we er i honom och om det som vi själva ourselves project onto nature. Eriks- projicerar på naturen. Han har en för- son has a penchant for snow-covered kärlek för snötäckta landskap. Inte landscapes, not only because of their bara för att det skapar ett lugn, utan tranquil nature, but because they are även för att det påminner om start- Andreas Eriksson reminiscent of the starting point for punkten för måleriet, den vita duken. b. 1975 in Lidköping the painting, the blank canvas. Titles Andreas Eriksson Titlar som Gula fläckar med leende Lives and works in Hällekis like Gula fläckar med leende sten ( Yel- f. 1975 i Lidköping sten ( 2008 ) visar på de animistiska and Stockholm low spots with smiling stone [2008] ) Bor och arbetar i Hällekis associationer man kan få ute i skogen. reflect the animated associations och Stockholm Tanken om att allt är besjälat och har Andreas Eriksson is a painter you can have in the forest. The idea liv gör att träd, buskar och stenar with a broad register ; whether wor- that everything is animated anthro- Andreas Eriksson är en målare kan tilldelas mänskliga egenskaper. En king with installations, photography pomorphises trees, bushes, and sto- med ett stort register. Men oavsett grupp träd kan påminna om en familj. or sculptures, you get the sense that nes ; a cluster of trees can resemble om det är installationer, fotografier En hängande björk verkar deprimerad. painting is close to his heart. a family, a hanging birch-tree seems eller skulpturer han arbetar med, får Två stubbar kan se ut som ett föräls- Ten years ago, he was struck depressed, two tree stumps can look man en känsla av att det är måleriet kat par. down with electromagnetic hypersen- like a couple in love. som ligger närmast hans hjärta. I en serie skulpturer kallade sitivity and was forced to abandon his In a series of sculptures entit- För tio år sedan drabbades han Content is a glimp ( 2009 )har han tagit social life in Stockholm for a simpler led Content is a glimp ( 2009 ), Eriks- av el-överkänslighet och tvingades avgjutningar av alla fåglar som avlidit existence in the forest. His radical son has made casts of all the birds lämna det sociala livet i Stockholm efter att de flugit in i hans stora change of environment made its mark that have died after crashing into för en enklare tillvaro ute i skogen. ateljefönster. Gjutkanalerna är kvar on his art practice. In Stockholm, his his large studio window. The pouring Hans radikala miljöbyte satte spår i och omsluter fåglarna som ett skyd- work had included a series of pain- channels remain like a protective konsten. I Stockholm hade han bland dande trädverk .En del fåglar är väl- tings that used the abstract pat- framework around the birds. Some of annat arbetat med en serie målningar bevarade och ser ut som de ligger och terns of screen savers as a point of the birds are in good condition and som hade skärmsläckarens abstrakta sover. Det är dem med hopskrumpna departure. After electricity disap- look like they are sleeping. Some have mönster som utgångspunkt. Men sedan kroppar som avslöjar deras verk- peared from his life, these computer shrivelled bodies that reveal their elektriciteten försvann i hans liv, blev liga öde. Det finns en tydlig empati motifs were abruptly discontinued. true destiny. There is a great deal det ett tvärt slut på datamotiven. i bilderna. De slitstarka avgjutning- His love for the abstract lives of empathy in the images ; the dura- Hans förkärlek för det abstrakta arna i brons fungerar nästan som en on, but is currently interspersed ble bronze casts function almost as lever vidare, men kan idag späs ut förlåtande gest, som återupprättar with pure landscape painting. These an apologetic gesture, which resto- med rent landskapsmåleri. Verken fåglarnas värdighet och ger dem ett works give an insight into his life in res the birds’ dignity and gives them ger en inblick i hans liv ute i skogen, evigt liv. Skulpturerna blir också en the forest, where long walks with eternal life. The sculptures are also a där långa promenader med hunden påminnelse om att fåglarna dog för the dog and evenings on the sofa are reminder that the birds died because och kvällar på soffan utgör några av att de trodde på en illusion. Deras part of his daily routine. Eriksson they believed in an illusion. Their fatal dagens rutiner. Själv beskriver han fatala misstag fungerar som en re- describes his work as a walk around mistake functions as a reflection sin konst som en promenad hemma hos flektion över måleriets inneboende his homestead. The paintings are of- over the inherent dilemma in painting, honom. Målningarna visas ofta sida vid dilemma, där ett konfliktartat för- ten shown next to photographs from where the conflicted relationship sida av fotografier av naturen. På hållande mellan illusion och verklighet nature. When asked about the dif- between illusion and reality has long frågan om hur han definierar skillna- länge stått i fokus. ference between painting and photo- been in focus. den mellan fotografi och måleri svarar Stina Högkvist graphy, Eriksson replies that for him Stina Högkvist Jan Freuchen Jan Freuchen

Letters of resignation ( detail ), 2009, oil and acrylic page paint on canvas, 100 × 70 cm Jan Freuchen

Seconds, 2008, installation view Jan Freuchen

fremtidige tilværelse diskuteres. tion. In this sense, Seconds is also a Seconds vises i en installasjon work that deals with the role of the som viderefører scenografiens tette, viewer and the exhibition as medium. overvåkede uttrykk og trekker paral- I first heard of Jan Freuchen in leller mellom institusjonell makt og connection with the work Swinoujscie kunstnerisk formalisme. Installasjo- Daiquiri ( 2003 ) ( a collaboration with nen gir en totalopplevelse, og vi blir Oscar Laufersweiler ), which I have gjennom temaet identitet og kropp frequently revisited. A crew of seven også minnet på vår egen posisjon. Slik sailed a fishing smack of the Lista blir Seconds også et verk som tema- Jan Freuchen type from Kristiansand to Swinoujs- tiserer betrakterens rolle og utstil- b. 1979 in Stavanger cie in Poland to fetch a basket of lingen som medium. Lives and works in London strawberries, returning with it after Jeg hørte første gang om Jan and Oslo just one hour in port. On arriving at Freuchen i forbindelse med arbeidet the container terminal in Kristian- Swinoujscie Daiquiri ( 2003 ) ( i sam- In Jan Freuchen’s video Seconds sand eight days later, the strawber- arbeid med Oscar Laufersweiler ) og ( 2008 ) we are presented with newly ries were used to make a strawberry har gjentatte ganger kommet tilbake recorded scenes from a film of the daiquiri. I discovered the project til det. Et mannskap på syv seilte same name by John Frankenheimer through a publication, in which they en Listerskøyte fra Kristiansand til ( American filmmaker, 1930–2002 ). wrote about travel and seeing one’s Swinoujscie i Polen, for å hente en Characterized as a science-fiction place of origin from outside. It is kurv jordbær og dro tilbake etter en thriller, this film from 1966 forms this sense of alienation, by no means Jan Freuchen time i havn. Da de ankom konteinerkaia part of the director’s paranoia tri- threatening or unpleasant, that gives f. 1979 i Stavanger i Kristiansand åtte dager senere, ble logy. Feeling that his life has become the viewer alternative perspectives Bor og arbeider i London bærene brukt til å lage en strawberry meaningless, the main character, and a multifarious experience of og Oslo daiquiri. Jeg møtte prosjektet gjen- Arthur Hamilton, is contacted by a the work. A recurrent aspect of Jan nom publikasjonen, hvor kunstnerne secretive organization, The Company, Freuchen’s work is that he gives the I Jan Freuchens video Seconds skriver om å reise og å se sitt hjem- which persuades him to enter into viewer multiple interpretive options, blir vi presentert for nyinnspilte sted utenfra. Det er denne følelsen an agreement with them. They fake often through the use of absurd scener fra John Frankenheimers av fremmedgjorthet, ikke på noen his death and subject him to exten- humour. This is evident in the later ( amerikansk filmskaper, 1930–2002 ) måte truende eller ubehagelig, som sive plastic surgery, after which he work 26 Gasoline Stations ( 2008 ), film ved samme navn. Denne filmen fra gir betrakteren andre synsvinkler og returns to the world as Tony Wilson, which relates in concrete terms to Ed 1966 har blitt karakterisert som en en flerfoldig opplevelse av verket. an artist in his mid-thirties. The film Ruscha’s conceptual work of the same science-fiction thriller og inngår i Gjennomgående for Jan Freuchens has been described as a capitalist name ( 1963 ). Ruscha photographed regissørens paranoiatrilogi. Meningen arbeider er at han gir betrakteren dystopia, where the dream of indivi- the gasoline stations along Route 66, med livet har forsvunnet for hoved- ulike fortolkningsmuligheter, gjerne dual freedom is pursued to its outer although the pictures show no trace personen, Arthur Hamilton, da han blir gjennom det absurd humoristiske. extreme. Mr. Wilson embodies one of an “on the road” feeling. These are kontaktet av en hemmelig organisa- Dette kommer frem i det senere ar- variant of extreme lifestyle society, registrative photos that emphasize sjon, The Company, som tvinger ham beidet 26 Gasoline Stations ( 2008 ), where the entire body and environ- the aspect of economic conditions. til å inngå en avtale med dem. De isce- som forholder seg helt konkret til Ed ment are replaced so that only one’s Freuchen’s series of gas stations nesetter hans død og etter omfatt- Ruschas konseptuelle verk 26 Gasoline consciousness remains. Jan Freuchen’s picks up on many of the themes that ende plastisk kirurgi gjenoppstår Stations ( 1963 ). Ruscha fotogra- work focuses on the conversation Ruscha addresses, but with an unmis- han som Tony Wilson, en kunstner i ferte bensinstasjonene langs Route between Mr. Wilson, just after he has takably humorous dystopian twist, in midten av trettiårene. Filmen har 66, men bildene har ingenting av “on been operated on, and a counsellor, so far as the gas stations he depicts blitt beskrevet som en kapitalistisk the road”-følelsen. Det er registre- concerning the protgagonist’s future have all been blown down by extreme dystopi, hvor drømmen om individuell rende fotografi, hvor det økonomiske existence. weather. frihet forfølges til et ytterpunkt. aspektet blir vektlagt. Freuchens Seconds is an installation that The tightrope walk between Mr. Wilson er en legemliggjort variant bensinstasjonserie tar opp mange av builds on the film-set’s oppressive the ludicrous and the threatening, av det ekstreme livsstilssamfunnet, temaene Ruscha behandler, men med atmosphere of surveillance and which the conceptual and the material, is hvor hele kroppen og miljøet byttes en umiskjennelig humoristisk, dysto- draws parallels between institutional a signature feature of this artist’s ut og kun bevisstheten bevares. Jan pisk vri ettersom bensinstasjonene power and artistic formalism. The practice, making it ever more exciting Freuchens arbeid fokuserer på samta- han har avbildet har blitt blåst ned av installation offers an all-round ex- to experience his projects. len mellom den nyopererte Mr. Wilson ekstremt vær. perience, its theme of identity and og en rådgiver, der protagonistens Siv Hofsvang body also reminding us of our own posi- Siv Hofsvang Carl Michael von Hausswolff + Juan Pedro Fabra + Jan Håfström Carl Michael von Hausswolff Juan Pedro Fabra Jan Håfström

Graf Spee II

page111 Carl Michael von Hausswolff + Juan Pedro Fabra + Jan Håfström

I sentrum for arbeidet som vises this hidden side of peaceful Sweden. på Momentum, resultatet av samar- This collaborative work revolves beidsprosjektet mellom de tre kunst- around the German battleship Graf nerne, står det tyske panserskipet Spee, which sank in the bay of the Graf Spee som sank i bukten ved Rio River Plate outside Montevideo, Uru- de la Plata utenfor Montevideo i Uru- guay, in 1939. For the artists, this guay i 1939. For kunstnerne fungerer significant World War II event func- Jan Håfström denne betydningsfulle hendelsen fra tions as a metaphor for the omnipo- f. 1937 i Stockholm Den andre verdenskrig som en metafor tence of loss, tragedy, melancholy for hvordan tap, tragedie, melankoli Jan Håfström and death in times of war. The work Juan-Pedro Fabra og død i en krig blir allestedsnærvæ- b. 1937 in Stockholm stands as a reflection that trig- f. 1971 i Montevideo rende. Arbeidet står som en refleks- gers profound emotions in relation to jon over disse sidene ved menneskelig Juan-Pedro Fabra these aspects of human experience. Carl Michael von Hausswolff atferd, en refleksjon som setter i b. 1971 in Montevideo The three artists initially joined f. 1956 i Linköping gang dype følelser. forces in 2007 to create the first De tre kunstnerne slo seg sam- Carl Michael von Hausswolff Graf Spee installation, which was Alle bor og arbeider i Stockholm men i 2007, for å lage sin første Graf b. 1956 in Linköping shown at the Wanås Foundation in Spee-installasjon for Stiftelsen Wan- south Sweden. This work included Graf Spee II er en kollektiv- ås i Sør-Sverige. Her viste de blant All live and work in Stockholm Håfström’s installation of windows installasjon satt sammen av individu- annet en installasjon av Håfström formed into the shape of a ship, mir- elle arbeider av Juan-Pedro Fabra, Jan laget av vinduer som var satt sammen Graf Spee II is a collaborative roring the audience. Fabra’s contri- Håfström og Carl Michael von Hauss- slik at de formet et skip, som igjen installation consisting of individual bution consisted of two flat screens wolff – tre kunstnere som opererer laget et speilbilde av publikum. Fabras works by Juan-Pedro Fabra, Jan Håf- showing footage from the cemetery in innenfor et bredt spekter av medier, bidrag var to flatskjermer hvor det ström and Carl Michael von Hausswolff Montevideo where the German sailors temaer og kontekster. ble vist opptak fra gravplassen i Mon- – three artists who operate with a and soldiers of Graf Spee were bu- Jan Håfström forbindes nok av tevideo hvor de tyske sjøfolkene og broad spectrum of media, thematic ried, while von Hausswolff contribu- mange med arbeider som tar utgangs- soldatene fra Graf Spee var gravlagt, approaches and contexts. ted a 17-minute sound loop contain- punkt i lån fra tegneserier og andre mens von Hausswolff hadde laget et Best known for his early works, ing mid-frequency sine wave tones medier, noe som var et kjennetegn for 17 minutter langt lydarbeid som gikk i which centred around borrowed con- combined with a chilling excerpt from de tidlige arbeidene hans. I dag fluk- loop, med mellomfrekvente sinustoner tent from comics and other media, Jan Richard Wagner’s Götterdämmerung. tuerer kunstnerskapet hans mellom kombinert med et chillet sample fra Håfström’s practice today alterna- Graf Spee II is not a continua- figurativt og abstrakt maleri, levende Richard Wagners Gotterdämmerung. tes between figurative and abstract tion of the first work, but involves bilder og skulpturer som drar betrak- Graf Spee II er ikke en videre- painting, moving image and sculpture, a new approach by the three artists, teren inn i en dynamisk labyrint av for- føring av dette første arbeidet, men by means of which the artist immerses with the aim of investigating and tidige og samtidige referansepunkter, de tre kunstnernes nye konsept, som the viewer in a dynamic maze of refe- understanding the above-mentioned ofte med en tydelig politisk under- har som mål å undersøke og forstå rence points, past and present, often human experience. The trio join for- tekst som peker mot undertrykkende denne formen for menneskelig atferd. with strong political undertones that ces, not to construct the artwork politiske systemer og menneskehetens De tre lager ikke verket sammen, men allude to oppressive political systems together, but merely to investigate mørkeste øyeblikk. Carl Michael von slår seg sammen for å undersøke fel- and humanity’s darkest moments. Carl shared interests, each in his own Hausswolff er komponist, kunstner les interesser, hver på sin måte, i sitt Michael von Hausswolff is a composer, medium and with his own way of dealing og kurator, og blant hans viktigste eget medium og med en egen tilnærming artist and curator whose main tools with the subject matter. redskaper finner vi kamera, opptaks- til temaet. include electronic devices such as the The individual works within this utstyr, radar og sonar, til hjelp i hans De individuelle arbeidene i dette camera, audio recording equipment, new project include a sound piece by stadige utforsking av elektrisitet, nye prosjektet inkluderer et lydar- radar and sonar. These are tools which von Hausswolff constructed around frekvens, arkitektonisk rom og para- beid av von Hausswolff, konstruert på aid von Hausswolff’s ongoing investi- the sounds of a Graf Spee com- normal elektronisk interferens. Juan- basis av lyden fra Graf Spees skips- gation of electricity, frequency, memorative bell dating from 1939. Pedro Fabra på sin side arbeider med klokke fra 1939. Håfströms bidrag architectural space and paranormal Håfström’s contribution consists of både fotografi og levende bilder. I består av malerier og objekter mens electronic interference. Juan-Pedro paintings and objects, while Fabra sine seneste arbeider har han tatt Fabra kommer med et arbeid som blan- Fabra works with photography and brings to the installation a work that for seg det svenske militærets image, der ulike medier og teknikker som han moving image. His recent body of work mixes the various media and techni- og gjennom bilder og film undersøkt vanligvis jobber med. has explored the image of the Swedish ques he usually works with. hvordan denne skjulte siden av det military, using photographs and films fredelige Sverige blir representert. Lina Džuverovi´c to investigate the representation of Lina Džuverovi´c Hannaleena Heiska Hannaleena Heiska

Tragedies Blow At Horizon, 2009, oil on mdf board, 130 × 120 cm

In My Kingdom Cold, 2009, oil on mdf board, 130 × 120 cm page Hannaleena Heiska

Caption

At The Heart of Winter, 2009, oil on mdf board, 130 × 120 cm Hannaleena Heiska

kan assosieres til en ahistorisk tid or places, they do incorporate gene- eller urtid. Motivene kan henvise til ral narrative features from various en urmytologi ved at de ikke kan knyt- cultural spheres. tes direkte til en spesiell tid eller Hannaleena Heiska also suggests et spesielt sted, men henter gene- a private mythology by using child- relle trekk fra flere kultursfærers hood memories in her range of motifs. fortellinger. Despite the privacy of this reper- Hannaleena Heiska antyder også toire, it is not exclusive, in so far as en privat mytologi ved at hun bruker the memories and moods of childhood barndomsminner i motivkretsen. Selv contained in the paintings are gene- om den er privat, er den ikke eksklu- ralized. This interplay of the familiar derende, ettersom hun allmenngjør Hannaleena Heiska and the unfamiliar, the general and barndomsminnene og stemningene for- b. 1973 in Oulu the private, is what gives the artist’s midlet gjennom maleriene. Denne vek- Lives and works in Helsinki paintings their vitality. It is what selvirkningen mellom det kjente og det draws me as a viewer into her pic- ukjente, det allmenne og det private, Hannaleena Heiska’s paintings are tures ; I seek connections between er det som levendegjør kunstnerens fantastic in every sense of the word. the motifs, or explanations for their malerier. Det får meg som betrakter They offer an overwhelming encounter mysterious figures. Hannaleena Heiska involvert i bildene, jeg leter etter with a visual world like none other, These paintings also involve us f. 1973 i Oulu forbindelser mellom motivene, etter despite hints of modern and primitive due to the correspondences bet- Bor og arbeider i Helsinki svar på de gåtefulle figurene. mythology, and of what could be de- ween the figures they depict and the Man blir involvert i maleriene scribed as a private mythology. viewer’s own body. These creatures Hannaleena Heiskas malerier er også ved at figurene man møter korre- One often hears that Heiska’s have a presence and an attitude one fantastiske i alle ordets betydninger. sponderer til ens egen kropp. Skik- work draws inspiration from the metal rarely encounters. This is due in large Man blir overveldet av møtet med en kelsene har en tilstedeværelse og music scene, for that is where one part to the strength of the compo- billedverden uten like, men med pekere holdning det er sjelden å møte. Mye finds traits of a modern mythology. sitions ; there is an intimacy between til både en moderne mytologi, en ur- av dette kommer av sterke komposis- Her paintings are populated by half- the figures and the landscapes, whe- mytologi og noe som kan beskrives som joner, det er nærhet mellom figur og human, half-animal creatures, and it is reby the various elements mutually en privat mytologi. landskap og elementene forsterker these beast-like elements that crop enhance one another. Such linkages Man blir ofte møtt med at He- hverandre. Slike sammenhenger fin- up also in the worlds of metal music are apparent in the work of earlier iskas arbeid henter innflytelse fra ner man igjen i tidligere kunstneres and Gothic music. They represent a artists, not least those of the sym- metallscenen, det er her man kan arbeid, det er spesielt symbolistene spirituality and a link to something bolists, to whom Heiska is particularly finne de moderne mytologiske trek- Hannaleena Heiska henter inspirasjon other-worldly that is often absent indebted. Working at the turn of the kene. Maleriene hennes er befolket av fra. Symbolistene fra rundt forrige in our commercialized and highly indu- 20th century, the symbolists can be vesener, halvt mennesker og halvt dyr, århundreskifte kan sees som en re- strial society. The parallels to popular viewed as reacting to the realists og det er disse dyriske elementene aksjon på de forutgående realistene, culture are numerous; the creatures who preceded them; they wished to som går igjen i mytologien i metall de ville visualisere det mystiske og in Heiska’s pictures are often covered give visual form to the mystical and og gothermiljøet. Det dyriske re- okkulte. in tattoos, while Heiska herself has a the occult. presenterer en spiritualitet og en Men som tidligere nevnt er He- background in graffiti culture. As already mentioned, however, forbindelse med en åndelighet som iskas hovedinspirasjonskilde musikk- The tattooed figures in these Heiska’s primary source of inspiration ofte mangler i et kommersialisert scenen, både metall og goth-genrene. pictures have parallels not just with is the music scene, and especially the høyindustrielt samfunn. Parallellene Hun mener disse stilartene som etter contemporary interests in body de- genres of metal and Gothic. In her til populærkulturen er flere, vesenene hvert har blitt mainstream, har åpnet coration. Tattoos, which have been view, these styles, now part of the i bildene hennes er ofte dekket av for en større aksept for også den around since time immemorial, are sym- mainstream, have encouraged greater tatoveringer og Heiska har også en visuelle estetikken som følger med bolic of a authentic condition that acceptance of their respective visual bakgrunn fra graffitimiljøet. dem, og at symbolbruken man først og defies historical dating. Both the aesthetics and an understanding of De tatoverte figurene i bildene fremst finner innenfor gothmiljøet nå timelessness of this visual world and the symbols used first and foremost har ikke bare sin parallell i vår tids blir allment akseptert og forstått. its animal figures can be associated in the field of Gothic music. She also hang til å smykke kroppen. Tatovering- Hun peker også på at hun portret- with an a-historical or primeval era. points out that she portrays a par- er har eksistert siden førhistorisk tid, terer en spesiell nordisk mentalitet Although it remains open whether the ticularly Nordic mentality that has og vitner om en opprinnelighet som som er nært forbundet med denne motifs refer to a primitive mythology, affinities to this music scene. ikke kan tidfestes. Både billedverde- musikkscenen. due to the impossibility of attribu- nens tidløshet og de dyriske figurene Siv Hofsvang ting them directly to specific times Siv Hofsvang Saskia Holmkvist Saskia Holmkvist

Interview with Saskia Holmkvist, 2005, video still page121 Saskia Holmkvist

Internship in Private, 2007, image from film session Saskia Holmkvist

arbeider med handlingsstrategier specialized social activity, such as som er hentet fra ulike sosiale fag- journalism, theatre and psychology. felt som journalistikk, teater eller The interview is a format she has psykologi. Intervjuet er et format used repeatedly to explore inter- hun benytter ofte for å undersøke subjectivity by looking at constantly det intersubjektive ved å se på sta- recurring features or comparable dig tilbakevendende eller lignende structures of various social roles strukturer ved ulike roller eller Saskia Holmkvist and occupational groups. yrkesgrupper. b.1971 in Stockholm In contemporary art there is Saskia Holmkvist For samtidskunsten er det ikke Lives and works in Stockholm no longer an essential connection f.1971 i Stockholm lenger nødvendigvis objektet som er between the artwork and an actual Bor og arbeider i Stockholm kunstverket ; siden konseptkunstens How can someone have power object; since the advent of con- utvikling på 1960 tallet har språket over you by means of words alone ? cept art in the 1960s, language has Hvordan kan noen ha makt over vært et viktig medium i billedkunsten. This is a complex of issues to which been a vital tool in visual art. Ideas deg med bare ord ? Dette er et pro- Ideene er kjernen, billedkunsten skal Saskia Holmkvist returns again and form the core of art, and visual art blemkompleks Saskia Holmkvist stadig være meningsbærende og diskutere again in her work. In the video Inter- is meant to carry meaning and to kommer tilbake til i sine arbeider. I seg selv, men også samfunnet og ulike view with Saskia Holmkvist ( 2005 ) we discuss both art as such and society Intervju med Saskia Holmkvist ( 2005 ) maktkonstellasjoner. Saskia Holm- meet the artist in a somewhat unusual and its power constellations. Saskia møter vi kunstneren i noe som ikke kvists arbeider utmerker seg ved at interview. The artist is assailed with Holmkvist’s practice is characteri- fortoner seg som et vanlig intervju. hun tematiserer mellommenneskelige comments about her behaviour and zed by the way the artist addresses Hun får, gjennom en innleid medietre- og private maktstrukturer samti- tips on how she could improve her ap- inter-personal, private power struc- ner, kommentert sin egen opptreden dig som hun fører disse videre til pearance, her body language and the tures while at the same time extra- og får tips om hvordan hun skal for- et nasjonalt nivå. general impression she makes. She ut- polating them to a national level. bedre sin fremtoning, sitt kropps- Internship in private ( 2007 ) er ters a single statement over and over Internship in private ( 2007 ) is språk og generelt det inntrykket hun et slikt klart politisk arbeid. Verket again, while a media trainer she has one such manifestly political work. gir. I dette arbeidet repeterer hun er stedsspesifikt, laget til Shedhalle i hired instructs her how to formulate This is a site-specific work created det samme utsagnet om og om igjen, Zurich, og filmens aktører er i første a brief summary of the video work we for Shedhalle in Zurich, in which those mens medietreneren instruerer henne rekke praktikanter ved institusjonen. are watching that would sound sincere who appear in the film are primarily i hvordan hun med oppriktighet og Praktikanter i kulturinstitusjoner er and convincing. The sentence the art- interns at the institution. Trainees overbevisning kan komme med en kort enten veldig dårlig betalt eller ikke ist repeats has to do with how we working in cultural institutions tend oppsummering av videoverket vi ser betalt i det hele tatt. Prosjektet perceive something as true and ge- to be paid very poorly if at all. The på. Setningen som repeteres handler startet med at kunstneren innledet nuine ; how does one construct credi- project began with the artist initia- om hvordan vi kan oppfatte noe som samtaler mellom en psykoanalytiker, bility and persuade people to believe ting discussions with psychoanalysts sant og ekte ; hvordan konstruerer institusjonens kuratorer og tidligere one’s words ? Thus the work is about and both former interns and curators man troverdighet og får folk til å tro praktikanter. Fokus for undersøkel- authenticity; it is self-referential at the institution. The artist focuses på det man sier? Arbeidet handler på sen var i hvilken grad denne ordningen and potentially ambiguous. It gives on the extent to which this system denne måten om autentisitet, det re- påvirket arbeidsmiljøet i institus- the impression that the artist is sin- influences the institution’s working fererer til seg selv og det gir rom for jonen, og i forlengelsen av dette de cere, but perhaps this merely reflects environment and, by extension, the tvetydighet. Man blir sittende igjen ansattes privatliv. I terapitimene the skill of the media consultant. private lives of its employees. In the med en følelse av at det kunstneren diskuterte deltagerne hvordan de In her works, Saskia Holmkvist therapy sessions the participants sier er oppriktig, men betyr dette håndterte blant annet ambisjoner, investigates the concepts of credi- discuss how they handle ambition, at medierådgiveren har vært veldig frykt og hierarkiske strukturer. Selv bility and authenticity and associa- anxiety and the hierarchical structu- dyktig ? om verket er stedsspesifikt har det ted issues relating to communication res entailed in cooperative work. Al- Saskia Holmkvist undersøker i overføringsverdi ettersom mange strategies and structures. Of cru- though the work is site-specific, it is sine arbeider begrepene troverdig- institusjoner er helt avhengige av cial interest are the ways the public of broader relevance in so far as many het og autentisitet og tilhørende ordningen med ( høyt utdannede ) interacts with the media relative institutions are heavily dependant on spørsmål som forholder seg til kom- praktikanter. På denne måten tar to these themes. Holmkvist’s works (highly educated) interns. Thus this munikasjonsstrategier og -struktu- også arbeidet opp den problematiske throw light on power structures that work also deals with problems concer- rer. I verkene hennes tydeliggjøres finansieringssituasjonen for de mindre involve language, interpretation and ning the funding of lesser cultural in- maktstrukturer i relasjon til språk, kulturinstitusjonene som er avhengige misunderstandings, and how these are stitutions that rely on the exploita- fortolkninger og misforståelser og av å utnytte enkelte ansatte. implicated in inter-personal relations. tion of individual staff members. hvordan disse griper inn i mellommen- The artist employs behavioural stra- neskelige relasjoner. Saskia Holmkvist Siv Hofsvang tegies derived from various fields of Siv Hofsvang Karl Holmqvist Karl Holmqvist

Interview with the vampire, 2009 page 127 Installation view Karl Holmqvist

Interview with the vampire, 2009, installation view

Interview with the vampire, 2009, installation view Karl Holmqvist

avdekker en grunnleggende interesse The verbal play tends to take for selve teksturen, for følelsen og place in the settings Holmqvist has vekten av et ord. designed for them. These structu- Ordleken finner ofte sted i en res generally adhere to a minimalist scenografi Holmqvist selv har design- aesthetic, in which they provide a et, gjerne holdt i en minimalistisk classically seductive framework for estetikk. Den skaper en klassisk, the posters, writing and performance forførerisk ramme for alle plakat- that accumulate around them. ene, tekstene og performancene som One aspect of his continuous hoper seg opp i og rundt dem. En del sampling strategy has also been an av denne vedvarende sampling-stra- increasing use of pre-established tegien har også vært å intensivere artworks as a form of Duchampian bruken av allerede etablerte kunst- readymade to the second degree. verk - en slags duchampsk readymade This is a theme that unfolds on mul- i annen potens. Dette videreføres på tiple levels ; also the quotes, the flere nivåer, også sitatene, de lånte Karl Holmqvist borrowed and found sentences that Karl Holmqvist og funne setningene som Holmqvist b.1964 in Västerås Holmqvist writes, work analogously f. 1964 i Västerås skriver, fungerer analogt med struk- Lives and works in Berlin with the structures. Both the struc- Bor og arbeider i Berlin turene. Både disse og ordene er blitt tures and the words have been recy- resirkulert i en slik grad at å snakke Karl Holmqvist is a master of col- cled to the point where notions of Karl Holmqvist er en collagens om originalitet og kunstnerskap i en- lage, creating a cacophonous medley originality and authorship are obscu- mester ; han skaper en kakofonisk hver form blir meningsløst – en origi- of multiple and seemingly incompatible red – an original of what ? potpurri av et mangfold tilsynelat- nal for hva ? areas of life. In the powerful equa- This mode of production is some- ende uforenlige deler av livet. Kunst- På Momentum viderefører Holm- lizer that is his practice, billboard thing that Holmqvist continues in his nerskapet hans er som en kraftig qvist denne produksjonsformen, i et hits, political slogans and minimalist Momentum contribution, a project in frekvenskorrigerer, ikke bare finner prosjekt hvor han bruker en skulptur design do not merely coexist but which a Mario Merz igloo is adopted as vi billboards, politiske slagord og av Mario Merz som grunnlag for en ny blend seamlessly. Language is used the sculptural basis for a new piece. minimalistisk design side om side, de skulptur. Han tar utgangspunkt i Merz’ as a readymade, with each reference Taking the archetypical Arte Povera ulike elementene glir umerkelig over iglo, et arketypisk arte povera-verk, allowed to spin across multiple se- structure as the point of depar- i hverandre. Språket anvendes som en men omskaper den ved hjelp av funne mantic registers ; a familiar slogan ture, Holmqvist will transform it with readymade og enhver referanse får gjenstander, håndskrevne tekster og becomes a form of poetry and poetry found objects, handwritten text and lov til å snurre rundt flere semantiske plakater. Ved siden av denne versjo- a slogan. posters. Alongside this appropria- registre; velkjente slagord blir til nen av et appropriert verk fra den His recent performance as part ted version of a piece of canonical poesi og poesi omdannes til slagord. kunsthistoriske kanon, plasserer of the exhibition 27 Senses ( 2009 ), art history, Holmqvist will display a Hans nyeste performance Kurt Holmqvist en serie svarte malerier : Kurt Schwitters + All the Single Ladies, series of Black Paintings. The Black Schwitters + All the Single Ladies, som svarte kvadrater overført til lerret. saw a mélange of pop song lyrics and Paintings are a series of works con- inngikk i utstillingen 27 Senses ( 2009 ), Inne i de svarte firkantene er det Holmqvist’s own poems delivered in a sisting of black squares transferred besto blant annet av en blanding av korte setninger, navn eller kommenta- monotonous droney voice, at times to canvas. Within the black squares poptekster og Holmqvists egne dikt rer som skaper et “negativt” tanke- reminiscent of a religious chants. are short sentences, names or com- deklamert med monoton, inntrengende rom. På samme måte som undertekster Assuming a new identity, the rhythmi- ments, creating a “negative” thought stemme, til tider ikke ulikt religiøs på film og tv, er disse setningene der cal chorus of Beyonce’s All the Single space. Similar to subtitling in films or messing. Ikledd denne nye identite- for å drive fortellingen videre, men Ladies and Rihanna’s Under My Umbrella television, the phrases printed in Karl ten ble de rytmiske refrengene fra siden rammen er helt svart, er det became a powerful poetic and melan- Holmqvist’s work are there to further Beyonces All the Single Ladies og opp til betrakteren å forestille seg cholic dadaesque monologue. In these a narrative, but since the frame is Rihannas Under My Umbrella omgjort til hva den potensielle fortellingen kunne verbal experiments, Holmqvist works all black, it is up to the viewer to en sterk, dadaistisk monolog, poetisk være. På Momentum plasserer Holm- considerably with inversions – “Hitler imagine what this potential narrative og melankolsk. I slike verbale eksperi- qvist en serie med svarte malerier was wrong” is followed by “wrong is would be. For Momentum, a series of menter arbeider Holmqvist med inver- side om side med den approprierte right” – with language becoming a black paintings are juxtaposed with sjoner, å snu om på ting. “Hitler tok Merz-igloen, og slik legges det enda form of game where everything is fun- the appropriated Mario Merz igloo, feil” følges opp av “feil er rett”, og et lag til hans assosiasjonsflyt. damentally relational. Many of these further adding to Holmqvist’s stream språket blir en slags lek der alt er semantic explorations reveal a funda- of associations. grunnleggende relasjonelt. Mange av Lina Džuverovi´c mental interest in the very texture, Lina Džuverovi´c disse semantiske oppdagelsesreisene Fatima Hellberg feel and weight of a word. Fatima Hellberg Lars Laumann + Benjamin Huseby Lars Laumann Benjamin Huseby

Untitled, 2009, c-type print, dimensions variable

Untitled, 2009, silver gelatin print page 133 dimensions variable Lars Laumann + Benjamin Huseby

Untitled, 2009, c-type print, dimensions variable Lars Laumann + Benjamin Huseby

de mytbildningar som dessa personer the mythic culture that surrounds omges av. Det är svårt att kategori- these figures. It is hard to distin- sera vad som är sanning eller inte. Det guish what is true and what is not ; är heller inte önskvärt. Det intres- nor is it desirable. It is more inte- santa är istället hur nya berättelser resting to see how new stories are uppstår, och hur de lyckas skapa sig created and how they succeed in ett eget existensberättigande. creating their own raison d’être. Till Momentum gör Huseby och For Momentum, Huseby and Lau- Laumann en video som tar sin utgångs- mann have made a video where the punkt i den tyska modellen, sångaren, point of departure is the death skådespelaren och Warhol-kändisen of Nico, the German model, singer, Nicos död. En person de båda varit Benjamin Huseby actor and Warhol celebrity, whom they besatta av. Nico är känd för sitt b. 1978 in Oslo have both been obsessed with. Nico Benjamin Huseby samarbete med Velvet Underground was renowned for her work with the f. 1978 i Oslo och för sin solokarriär. Efter att ha Lars Laumann Velvet Underground, as well as for her varit tung heroinmissbrukare i över b. 1975 in Oslo own solo career. After having been a Lars Laumann 15 år, slutade hon tvärt med drogerna heavy heroin user for over 15 years, f. 1975 i Oslo och började istället med ett liv fyllt Both live and work in Berlin she abruptly abandoned drugs and av motion och hälsosam mat. Under en began a life of exercise and healthy Båda bor och arbetar i Berlin semester på Ibiza fick hon en min- Benjamin Huseby and Lars Lau- food. While cycling during a holiday in dre hjärtattack medan hon cyklade. mann have not worked together since Ibiza, she had a minor heart attack. Benjamin Huseby och Lars Lau- I fallet slog hon huvudet i backen. En 1999, when they were at the Oslo As she fell, her head hit the ground. mann har inte samarbetat sedan 1999, förbipasserande taxi hittade henne National Academy of the Arts. Since A passing taxi found her unconscious då de gick på Konstakademien i Oslo. medvetslös och fick henne inskriven then, Huseby has been working with and took her to a local hospital. She Sedan dess har Huseby arbetat med på ett lokalt sjukhus. Hon feldiagnos- film, performance, text and sculpture, was misdiagnosed as being dehydra- film, performance, text och skulptur. tiserades som dehydrerad och dog but he has always been particularly ted and died the next day. That was Men han har alltid haft ett särskilt dagen därpå. Året var 1988, och hon focused on photography. He often in 1988 when Nico was 49 years old. fokus på fotografi. Han tillåter ofta var 49 år gammal. Röntgenbilder har allows photography to expand into Later X-rays showed that the real fotot att expandera in i den tredje senare visat att den egentliga orsa- three dimensions where it becomes a cause of death was a brain haemorr- dimensionen, där det blir utgångs- ken var hjärnblödning. Hon begravdes point of departure for different in- hage. She was buried in Berlin, next punkten för vidare installationer. i Berlin, vid sidan av sin mor. stallations. Together with Jonny Woo, to her mother. Tillsammans med Jonny Woo, Jeanette I Husebys och Laumanns video Jeanette and Batty Lashes he is also In Huseby’s and Laumann’s video, och Batty Lashes har han även perfor- blandas det dokumentära med det part of the performance collective documentary elements blend with the mance gruppen House of Egypt. I sina subjektiva och performativa. Det är House of Egypt. In their work, they subjective and the performative. No performances hämtar de bland annat inget linjärt narrativ som utspelar draw inspiration from performance linear narrative is played out ; there inspiration från performance legen- sig. Det finns inget givet början legends such as The Cockettes. With is no beginning and no end. The video darer som The Cockettes. Med rötter eller slut. Videon byggs istället upp roots in queer-oriented subcultu- is, instead, built up of various paral- i en queer orienterad subkultur, väver av olika parallellhandlingar, som visas res, they weave together elements of lel events displayed simultaneously. de in element från drag, spoken word, simultant. Det är heller ingen doku- drag, spoken word, mime and vogue in This is not a documentary, rather a mim och vogue i sina föreställningar. mentär, utan en personlig betraktning their performances. personal reflection over her tragic Lars Laumanns arbeten börjar över ett tragiskt livsöde där tre Lars Laumann’s work often begins destiny, where three drag queens play ofta med ett sökande på internet. olika dragqueens fått rollen som Nico. with Internet searching. The Internet the part of Nico. In terms of genre, Det är med internets hjälp han kommer Genremässigt blir videon en blandning helps him to get in touch with pheno- the video becomes a mix of tragedy, i kontakt med fenomen, personer och av tragedi, melodrama och slapstick. mena, people and ideas that operate melodrama and slapstick. The work can ideer som befinner sig i samhällets Verket fungerar också som en reflek- on the fringes of society. It is the also be seen as a reflection over how utkanter. Det är historierna och per- tion över hur lätt minnet kan påverkas stories and the people he is interest- easily memories can be affected by sonerna han är intresserad av, inte av media, tid och andra subjektiva ed in, not issues relating to the vali- the media, time and other subjective den källkritiska problematiken. I flera faktorer. Gränsdragningen mellan dity of his source material. Several factors. The boundaries between fic- av hans verk kan populärkulturella iko- verklighet och fiktion är inte alltid of his works feature icons of popular tion and reality are not always easily ner som Morrissey, Princess Diana och så lätt att dra. Kanske inte heller culture, such as Morrissey, Princess drawn. Perhaps this is not desirable, Fleetwood Mac förekomma. Men han är önskvärd. Det gör trots allt ont när Diana and Fleetwood Mac. However, either. After all, it hurts when illu- inte intresserad av den dokumentära illusioner brister. he is not driven by the documentary sions shatter. aspekten, utan fastnar istället för Stina Högkvist aspect, but prefers to investigate Stina Högkvist Klara Lidén Klara Lidén

Never come back, 2009, installation view page139 Klara Lidén

Never come back, 2009, installation view

Never come back, 2009, installation view Klara Lidén

bølgeblikk og wire til å bygge en arki- evident in her ambitious installation tektonisk bunkers som hentet silhu- at New York MOMA ( 2009 ), where the etten fra en rivningstruet bygning. artist turned a mix of cardboard, Dette arbeidet er fullastet med corrugated metal and wires into an humoristiske referanser til Inside the architectural bunker, appropriating White Cube (1976 ), et essay av kri- the outlines of a derelict building. tikeren Brian O’Doherty. Det ironiske The work is loaded with tongue-in- ved Lidens kube er at den ikke har cheek references to Inside the White noen inngang, den er hermetisk lukket Cube ( 1976 ), an essay by the critic Klara Lidén og aldeles stum. Den får heller ikke Brian O’Doherty. The irony with Lidén’s f. 1979 i Stockholm lov til å være seg selv ; i stedet må cube is that it has no point of entry ; Bor og arbeider i Berlin den fungere som en hylle for stabler it is hermetically sealed and undeni- av flattrykte kartonger, potensielle ably mute. Neither is it allowed to Arkitekturen spiller en sentral kuber som for øyeblikket er brettet Klara Lidén exist for itself ; it serves as a shelf rolle i Klara Lidéns praksis, ikke bare sammen. Resultatet er en skarpsindig b. 1979 in Stockholm for stacks upon stacks of flattened i form av konstruksjoner som tar og lek med institusjonskritikken, hvor Lives and works in Berlin cardboard ; potential squares folded krever plass, men som noe betraktelig hverken betrakteren eller rommet together. The result is an astute mer dynamisk. I installasjonene og får lov til å være “naturlige”. Denne Architecture holds a central play with institutional critique where skulpturene hennes er arkitekturen evnen til å drive både kunstverket place in Klara Lidén’s practice, not neither viewer nor the space itself is til stede som en kraft som går i dialog og betrakteren ut i usikkert lende er merely in the form of structures that allowed a “natural” position. This abi- med og interagerer med kroppene gjennomgående i alle Lidens arbeider, occupy and demand space, but also as lity to push both the work of art and den inneholder. Den tidlige minima- og det handler om det vilkårlige, det something considerably more dynamic. its observer into insecure quarters lismens fascinasjon for fenomenologi kaotiske som også finnes i de mest In her installations and sculptures, is a continuous strand in Lidén’s work, og kroppsliggjort mening drives her velordnede og pedantiske menneske- architecture is a force negotiating a strand that speaks of the hapha- videre til et punkt hvor rommet selv lige systemer. Denne utforskingen vil and interacting with the bodies it zard, the chaotic that also exists in antar en performativ funksjon. Video- fortsette i arbeidet for Momentum ; contains. The early minimalist fascina- the most orderly and pedantic human en Paralyzed ( 2003 ) viser kunstneren her tar hun i bruk biennalerommet som tion with phenomenology and embo- systems. This is an exploration that i en transeaktig koreografi i en vogn plattform for nok en arkitektonisk died meaning are here pushed further will continue in her work at Momentum, på undergrunnen i Stockholm. Rommet intervensjon. Som i tidligere arbeider, to the point where space itself is as she uses the biennial site as the er selve innbegrepet på et funksjon- fungerer arkitekturen også her som allowed a performative function. In platform for yet another architectu- elt offentlig rom, men i Lidéns søvn- et middel til å beskrive et system. her video Paralyzed ( 2003 ) the artist ral intervention. As in earlier works, gjengeraktige ballett ramler denne Det å skape forstyrrelser i etablerte is captured in a trance-like cho- architecture here works as a mode selvfølgelige funksjonaliteten full- strukturer er ikke så mye et uttrykk reography in a subway train in the of describing a system, and introdu- stendig sammen. Mens de andre passa- for motstand, det handler snarere om Stockholm underground. The space is cing a disruption into the established sjerene forblir tause og gjør alt de å tre inn i et velkjent språk og smette in itself the epitome of a utilitarian structures, not so much as a state- kan for å unngå øyekontakt med henne, inn et og annet spørsmålstegn. Denne public area, yet this very unquestio- ment of defiance as a mode of ente- går kunstneren helt opp i sin rituelle grunnleggende sett stedsspesifikke ned functionality collapses upon it- ring a familiar language and inserting forandring av rommets parametere. arbeidsmetoden har mye til felles med self in the artist’s trance-like ballet. a series of question marks. Such an Ledsaget av soundtracket til Legen- hackerens; kunstneren ligner på en Whereas the fellow passengers remain inherently site-specific method could dary Stardust Cowboy forsøker hun programmerer som må navigere innen- silent, at all costs avoiding eye con- in some ways be compared to that of iherdig å få betrakternes oppmerk- for et gitt system, men som til sy- tact with Lidén, she devotes herself a hacker, a programmer who has to somhet over på hvordan disse romme- vende og sist finner en metode for fully to her ritual, challenging the pa- navigate within a system but ultima- ne vi oppholder oss i, rom som opp- å gå inn i systemet og manipulere det rameters of the space. Accompanied tely find a way to enter and manipu- bevarer oss og holder oss fanget, så hinsides gitte parametere. Lidens by a soundtrack of Legendary Star- late it beyond the given parameters. lett kan nøytraliseres gjennom deres snedige strategi hvor hun setter i dust Cowboy she insistently brings to The oblique strategies of setting up egen blotte eksistens. gang en kjedereaksjon av betydning the viewers’ attention the mode in a chain reaction of meaning within the Liden har også laget mer klas- innenfor institusjonens nøytraliserte which the spaces that hold, contain neutralised system of the institution siske arkitektoniske intervensjoner, system gjør det fåfengt å forsøke and trap us are readily neutralized by makes any attempt to fully pin down og her kommer hennes utdanning som å definere intervensjonene hennes, their own existence. Lidén’s intervention inherently vain; arkitekt enda tydeligere for en dag, arbeidet bare hviler der, midt i pro- Liden has also made more clas- rather the work resides just there, in ikke minst i de ambisiøse installasjon- sessen. sically architectural interventions the process. ene ved MOMA i New York ( 2009 ) hvor Lina Džuverovi´c that more conspicuously reveal her Lina Džuverovi´c hun brukte en blanding av kartong, Fatima Hellberg past training as an architect. This is Fatima Hellberg Darri Lorenzen Darri Lorenzen

Converge, 2008, light, sound, auto- locked door, dimensions variable page 145 Darri Lorenzen

The Unnamable Point of Being There, 2008, c-print, 62 × 83 cm Darri Lorenzen

råmaterialer – akustikken i et rom, lys Lorenzen’s raw materials – the og mørke, et tilsynelatende tomt rom, acoustics of a space, light, darkness, blir bearbeidet ved hjelp av minimale a seemingly empty room, are worked on rekvisita – en naken lyspære, et speil, with minimal props – a bare light bulb, et innslag av fluorescerende maling. a mirror, a touch of phosphorescent Forskyvning står sentralt her, om- paint. Displacement is central to the hyggelig former kunstneren de ulike work as these elements are carefully elementene for å inngi en følelse av moulded by Lorenzen to induce a tvil, noen ganger et glimt av frykt, sense of doubt, sometimes a split som påvirker betrakterens perseps- second of fear, affecting one’s per- jon og hun bruker romlige prinsipper ception and using spatial principles for å desorientere oss. Lyden av det to disorient the viewer. The empty tomme rommet blir gjerne forsterket space is often amplified and fed og sendt tilbake til seg selv, mens back into itself while light becomes lyset blir et sensitivt redskap som a subtle tool for destabilizing our forstyrrer vår navigering i rommet og navigation around the space and our vår oppfattelse av rommets grenser. sense of its boundaries. I ett slikt arbeid, Converge In one such work, Converge ( 2008 ) brukte Lorenzen lys, lyd og ( 2008 ), Lorenzen used light, sound en dør forprogrammert til å låses and a door pre-programmed to lock automatisk og fange betrakteren inne automatically, to trap the visitor in- i gallerirommet i nøyaktig fem minut- side the gallery for exactly five minu- ter. Gjennom det fem minutter lange tes. The five-minute work began once arbeidet, fra døren gikk i lås, ble the door was locked, with a gradual lyset gradvis dempet til rommet lå decrease of light until the space was i dypeste mørke. Samtidig ble rom- immersed in complete darkness. Simul- mets lyder behandlet og langsomt taneously the sound of the space was forsterket. Disse endringene, som til processed and slowly amplified. The å begynne med knapt var merkbare, initially imperceptible changes would kastet betrakteren inn i en tilstand throw the viewer into a sense of Darri Lorenzen av intensifisert romlig fornemmelse, heightened spatial awareness fuelled f. 1978 i Reykjavik forsterket av en uvisshet knyttet til Darri Lorenzen by uncertainty, wondering whether b. 1978 in Reykjavik Bor og arbeider i Berlin om det faktisk fant sted noen end- anything was really happening or if Lives and works in Berlin og Reykjavik ring, eller om det bare var ens egne the changes were simply caused by and Reykjavik sanser som spilte en et puss. I Room their own senses “playing up”. Similar- Betrakterens posisjon danner ( 2000 ) forsterket hun på liknende vis ly, in Room ( 2000 ) Lorenzen amplified utgangspunkt for mange av Darri Lo- et mørklagt rom, men denne gangen The position of the viewer a completely darkened room, this time renzens arbeider ; de kretser rundt jobbet hun utelukkende med rommets serves as the departure point in working only with sonic qualities of stadige undersøkelser av persepsjon lydlige egenskaper. Enhver lyd som much of Darri Lorenzen’s work, cent- the space. Every sound produced was av rommet og vår tilstedeværelse i ble til i rommet, ble plukket opp av ring around an ongoing investigation picked up by microphones and played det. Lorenzen utforsker hvordan lyd mikrofoner og spilt tilbake med to into perception of space and our back into the room with a two minute i rom kan formidle opplevelsen av en minutters forsinkelse, arbeidet ga på presence within it. Lorenzen’s inte- delay creating a magnifying effect on personlig identitet. Lyden av be- denne måten en forstørrelseseffekt rest lies in exploring how the sense the perception of the space. trakterens bevegelse gjennom rom- på opplevelsen av rommet. of personal identity is mediated by As part of Favoured Nations, met skaper en feedback-sløyfe, På Momentum vises 90 Minutes sound in space. The feedback loop Lorenzen’s work can be seen in the lo- og opptaket av dette konstruerer From Where You Are Now, en installa- created by one’s own sound and cal cinema. 90 Minutes From Where You betrakterens identitet som en som sjon for kino, på den lokale kinoen i movement in a space constructs Are Now is an installation for a movie både lager og tar inn lyd. Det er Moss. Dette arbeidet fokuserer på one’s identity as both sound emitter theatre. It focuses on the thea- denne dobbeltheten Lorenzen arbei- de teatralske rommene bak og foran and sound recipient. It is this dual trical spaces behind and in front of der med ; hun konstruerer og demon- lerretet og på betrakterens tilste- identity that Lorenzen works with, the movie screen and the fact of the terer forskjellige utsiktspunkter ved deværelse i rommet. constructing and dismantling view- viewer’s presence inside it. hjelp av en rekke fenomenologiske points through numerous phenomeno- eksperimenter og øvelser. Lorenzens Lina Džuverovi´c logical experiments and exercises. Lina Džuverovi´c Josefine Lyche Josefine Lyche

Rainbow Pickets ( Grayscale ), 2008, mdf and acrylic paint, 510 × 1000 × 150 cm page 151 Josefine Lyche

Groundfloor, 2003, wall painting, dimensions variable Josefine Lyche

verk en självklar plats. Det finns ingen Josefine Lyche There is no chance one could simply risk att du går förbi det. Det kan inte b. 1973 in Bergen walk past it. It cannot be ignored. ignoreras. Lives and works in Oslo Lyche works with a variety of Som konstnär arbetar Lyche i media, although she returns repeat- flera olika medier, men återvänder Josefine Lyche describes her edly to painting. In her wall paintings Josefine Lyche ständigt till måleriet. I hennes vägg- art as glam-minimalism. It is a formu- she often obscures the boundaries f.1973 i Bergen målerier låter hon ofta gränsen mellan lation that seems highly appropriate. between two and three dimensions. Bor och arbetar i Oslo det två- och tredimensionella suddas In formal terms much of her work re- She draws her inspiration not just ut. Inspirationen hämtas inte bara fers to minimalism. Her exploration of from writings on art theory, but also Josefine Lyche omtalar sin från konstteoretisk litteratur, utan modules, spatial objects and geome- from the worlds of TV and computer konst som glam-minimalism. Det ligger kan även komma från tv- och data- tric systems corresponds closely with games. She found the idea for Con- någonting väldigt träffande i for- spelsvärlden. Iden till Consequence minimalism’s interest in redefining our sequence of consequence ( 2008 ), muleringen. För formalt sett kan en of consequence ( 2008 ) fick hon till understanding of space. for example, while watching Dexter, a stor del av hennes konst hänvisas till exempel när hon satt och såg på Dex- But in contrast to the minima- series about forensic scientists and minimalismen. Hennes utforskning av ter, en serie om en kriminaltekniker/ lists who established an aesthetic serial killers. The wall painting re- moduler, rymdobjekt och geometriska seriemördare. Våggmålningen ser ut form in their efforts to avoid all sub- minds us of splattered blood. Thre- system stämmer väl överens med mi- som blod-splatter. Från ett stativ jective references, Lyche dissociates ads extend from a floor-stand to nimalisternas försök att omdefiniera på golvet har trådar dragits till herself from this codex. She does various points on the wall, indicating vår uppfattning av rummet. olika punkter på väggen, som för att not aim to restrict herself to the the angle from which the perpetra- Men till skillnad från minimalis- ta reda på från vinkel gärningsman- narrowest possible means of expres- tor fired the shot. These lowbrow, terna som uppnådde en asketisk form nen avlossade skotten. De osnobbiga, sion. Her colours normally oscillate popular cultural references bring the i sin strävan efter att undvika alla populärkulturella referenserna bryter between two different schemes, the possibilities of interpretation down subjektiva referenser, bryter hon ner tolkningsnivån till en vardaglig grey scale and shades of the rainbow. to an everyday level, forcing us to mot denna kodex. Hennes mål är inte höjd, och vi tvingas inse att allt Neon glitter and crystals can also be acknowledge that not every painting att använda sig av så begränsade ut- måleri som ser ut som splatter inte involved. Her contribution to this that looks like a splatter is necessa- trycksmedel som möjligt. Färgskalan behöver vara en hyllning/anti-hyllning year’s Momentum includes three glit- rily a homage/anti-homage to Jackson brukar pendla mellan två olika läger, till Jackson Pollock. ter fountains, in which coloured glit- Pollock. gråskalan och regnbågsfärger. Neon, Även fast hon arbetar i en rad ter swirls around inside various glass Although Lyche works with a glitter och kristaller kan också invol- olika material och uttryck, ryms det bell jars. From a distance the effect diversity of materials and forms of veras. I årets Momentum medverkar en konsekvens i konsekvensen. Det is very restrained, but from close up expression, she reveals consistency hon bland annat med tre glitterfontä- regelbundna mönstret återfinns i one discovers that they are seething in inconsistency. Regularity can be ner, i vilka färgat glitter blåset runt tematiken, där perception, illusioner with activity. seen in her chosen themes, in which i varsin glasklocka. På håll kan det se och optiska fenomen utgör grund- Despite its polished appearance, perception, illusions and optical phe- återhållsamt ut, men vid närmare håll stommen. Den senaste tiden har hon one suspects resistance and a year- nomena form the core. Most recently upptäcker man att de sjuder av liv. använt sig av kristaller i sina verk. ning for change in her art. The work she has introduced crystals into Trots den glatta ytan kan man Kristallen används på grund av sin Rainbow picket ( greyscale ) from 2008 her works. These are used for their ana ett motstånd och en vilja till för- skönhet, och för att den avspeglar is a homage to Judy Chicago’s sculp- beauty, and because they represent ändring i hennes konst. Verket Rainbow tankar om renhet, energi och utopiska ture Rainbow Picket from 1966. Chicago notions of purity, energy and an ideal picket ( greyscale ) från 2008 är en idealtillstånd. Den är dessutom upp- was a pioneering woman artist, who utopian condition. Moreover, crystals hommage till Judy Chicagos skulptur byggd enligt en logisk geometri. Men challenged the established minimalist are built up according to a logical Rainbow Picket från 1966 . Chicago kristallen är också en bild för något school of her day, and one of the geometry. But a crystal is also some- var en kvinnopionjär som utmanade som utmanar det normativa, och har leading figures in minimalism’s finish- thing that challenges the normative, tidens etablerade minimalistiska skola, en plats inom såväl new-age som fetish sub-genre. The original work in that it plays a role both in new-age och var en av frontfigurerna för science-fiction. Skulpturen Omega consists of six rainbow coloured thinking and in science fiction. The den minimalistiska sub-genren Finish Point ( 2009 ) refererar till de por- trapezoids leaning against a wall at a sculpture Omega Point ( 2009 ) refers fetish. I originalverket har regnbågs- taler som kan förekomma i science- 45 degree angle. In Lyche’s variation, to the portals postulated in science färgade pinnar lutats i 45 graders fiction filmer. Den enkla, vita ringen the colours of the elements have fiction films. The simple white ring vinkel mot väggen. I Lyches variant symboliserar drömmen om att få been reduced to a grey scale. The symbolizes the dream of gaining in- har skulpturens färger reducerats inblick i en annan värld. Möjligheten rainbow colours are consigned instead sight into other worlds. The possibi- till en gråskala. Regnbågen tas istället om att kunna transporteras härifrån. to a large format wall painting in the lity of being transported away from upp i stor skala i väggmåleriet i bak- Hoppet om att vi inte är ensamma. background. In contrast to Chicago’s the one we inhabit. The hope that we grunden. Till skillnad från Chicagos tentative sculpture, Lyche’s work are not alone. mer försiktiga skulptur, kräver hennes Stina Högkvist boldly takes possession of its space. Stina Högkvist Eline McGeorge Eline McGeorge

Travelling Doubles, Poster 2, 2009, inkjet print on paper, 55 × 84 cm

Travelling Doubles, Poster 1, 2009, inkjet print on paper, 55 × 86 cm page 157 Eline McGeorge

Travelling Doubles 2, 2008 Eline McGeorge

mentale rom. Hennes reise ut av son- and restrict the movements of the en henger sammen med motstanden main character, who in turn attempts mot de kommersialiserte, politiske, to find a way out. The zone is strictly psykologiske, ideologiske og sosiale governed and politicized and maps out omgivelsene sonen tvinger beboerne the mental space of the character. Eline McGeorge inn i. Over på den “andre siden” av The character’s journey out of the f. 1970 i Oslo veiskillet ligger et ukjent terreng, zone is related to her oppo-sition to Bor og arbeider i Berlin og ved hjelp av pc-en forsøker hoved- the commodified political, psycholo- og London personen å bevege seg ut i dette Eline McGeorge gical, ideological and social setting terrenget på jakt etter informasjon b.1970 in Oslo the zone imposes on its residents. Eline McGeorges arbeid kretser hun tror er gått tapt eller som er Lives and works in Berlin The “other side” of the crossing is rundt forvrengte steder, rom og fi- blitt sensurert. Fortellingen kretser and London an unknown topography, and using her gurer, og reiser eller navigerer gjen- rundt hennes forsøk på å kommuni- laptop, the character tries to navi- nom dem. Ved hjelp av abstraksjoner sere på tvers av sonens brannmur, om Eline McGeorge’s work revolves gate into this zone and find informa- og fragmenterte portretter av disse kompatibilitetsproblemer med data- around distorted places, spaces and tion she thinks is lost or censored. stedene og figurene, går hun i dialog systemene utenfor, om hvordan hun characters, and travel or navigation The story revolves around her at- med politikken og psykologien som overlever både forfrysninger, høyde- across them. Through abstraction tempts to communicate across the styrer dem. Dette understrekes ofte syke og rotløshet, og klarer seg selv and fragmented portrayal of these zone’s firewall, the compatibility av arbeidenes titler, som Travelling om kommunikasjonsteknologien bryter locations and characters, the artist problems with the computer sys- Doubles ( 2008 ), Ontological Candidate sammen og holder henne borte fra engages with the politics and psycho- tems outside the zone, her recovery ( 2008 ), Navigator ( 2008 ), Departure et problematisk forhold ( til sin egen logy that governs them. Individual from hypothermia, altitude sickness, of a Stranger ( 2005 ), Among Familiar fortid og/eller til andre mennesker ) titles of McGeorge’s works, such as uprootedness and the breakdown of Strangers and Surveilled Places ( 2009 ), innenfor sonen. Travelling Doubles ( 2008 ), Ontological communication technology that also Resumed Arrival ( 2006 ), Possibilities I arbeidet settes hovedperso- Candidate ( 2008 ), Navigator ( 2008 ), separates her from a troubled rela- of Another Place ( 2004 ). For McGeorge nens politiske opprør, aktivisme og Departure of a Stranger ( 2005 ), tionship ( to her own past and/or to er denne vendingen mot det nonfigu- de problemfylte personlige forhol- Among Familiar Strangers and Surveil- other people ) inside the zone. rative et middel for å nærme seg andre dene hennes sammen med inkompatible led Places ( 2009 ), Resumed Arrival Her political dissidence, activist former for abstraksjon ; en metode informasjonsontologier og datasys- ( 2006 ), Possibilities of Another Place work and troubled personal relations- for å beskrive og gå inn i politiske, temer, blokkert digital informasjon ( 2004 ) and others, often underline hips become mixed with the reality of filosofiske og psykologiske begreper. og upålitelig kommunikasjonstekno- these concerns. For McGeorge, a turn incompatible information ontologies I installasjonene setter hun sam- logi. Den avstanden i tid og rom som to the non-figurative is a way to and computer systems, blocked digital men elementer laget i en rekke for- arbeidet synes å skildre avhenger come to terms with other forms of information and unreliable communi- skjellige medier, fra tegning, collage, mindre av den faktiske avstanden abstraction – a way to describe and cation technology. The separation in montasje og plakater til foto og hovedpersonen tilbakelegger, enn av enter political, philosophical and psy- time and space depends more on the skulptur, og de ulike arbeidene fung- den digitale teknologiens begrens- chological concepts. barriers of digital technology and its erer som fragmenter i dialog med ninger og hvorvidt den fungerer eller McGeorge’s installations com- function/dysfunction and a mixed-up hverandre. ikke, og feberfantasier – en forvirret bine works that use a range of media mental account of her relations in the For Momentum har McGeorge fortelling om sine forhold i sonen som including drawing, collage, montage, zone constructed during her feverish laget et arbeid sentrert rundt en hovedpersonen forestiller seg mens posters, photography and sculpture. recovery, than on the actual distance tekst som både presenteres i trykt hun ligger i feber. These elements function as fragments she has travelled. form slik at den kan leses på stedet Arbeidet kryssrefererer til den in dialogue with each other. The work cross-references the og som voice-over i animasjonsfilmen parallelle bruken av begrepet ontologi McGeorge’s work in Favoured parallel use of the termontology in som utgjør tyngdepunktet i en instal- i både filosofi og datateknologi, og Nations is centred around a script both philosophy and computer tech- lasjon som også inneholder plakater, viser til en kognitiv fremmedgjøring i that doubles as a voice-over in the nology, and refers to cognitive es- arbeider på papir og skulpturer. science fiction-teori. Det pekes også animation and a printed publication trangement in science fiction theory. Animasjonsfilmen og teksten mot en situasjon hvor informasjons- available to be read in the space. The There are hints of a situation where kretser rundt en løs historie lagt til teknologien og internett skaper mu- animation forms the central point of information technology and the en “sone” hvor grenser glir fra hver- lighetsbetingelser for så vel et sant an environment which also includes a Internet allow both true democracy andre og begrenser hovedpersonens demokrati som en sann politistat, og number of posters, works on paper and a true police state, and where bevegelsesfrihet, mens hun strever hvor ytringsfriheten også kan bidra and sculptures. freedom of speech also allows words med å finne en vei ut. Sonen er gjen- til at ordene mister sin aktualitet. The animation and the script to lose a sense of actuality. nompolitisert og strengt styrt, og revolve around a loose narrative set blir som et bilde av hovedpersonens Lina Džuverovi´c in a “zone” in which borders separate Lina Džuverovi´c Are Mokkelbost Are Mokkelbost

Entity, 2009, collage Entity, 2009, collage page 163 Are Mokkelbost

Entity, 2009, collage Entity, 2009, collage Are Mokkelbost

På Momentum medverkar Mokkel- However, where ION focuses on the bost med Entity, en ny serie collage world of teenagers, Entity explores i vilka han fortsätter sin utforskning the potential in collage to create av collagetekniken och dess metadi- characters and generate identifica- mensioner. Men där IONs fokus rikta- tion with children. des mot tonåringarnas värld utfors- The images are based on various kar Entity collagens möjligheter till collages he made for Nardo school att skapa karaktärer och identifika- and day-care centre in Trondheim in tion hos barnet. Are Mokkelbost 2008. At Nardo, the collages were Bilderna tar sin utgångspunkt i b.1976 in Oslo scanned, enlarged, printed on foil and olika collage han gjort för Nardo skola Lives and works in New York glued onto glass plates. For the work och dagis i Trondheim under 2008. På and Oslo shown in Moss, Mokkelbost takes these Nardo blev collagen scannade, försto- original collages as starting points rade, printade på folie och limmade Are Mokkelbost is an artist and and develops them in combination with Are Mokkelbost på glasplattor. Till de collage som ska a musician. Regardless of whether he other techniques. f. 1976 i Oslo visas i Moss har han utgått från de is working with music or art, there is The image material used in these Bor och arbetar i New York ursprungliga collagen, för att arbeta always a searching, experimental cha- collages consists of cuttings from och Oslo vidare med dem i kombination med racter to his approach. In recent ye- pedagogical illustrations and children’s andra tekniker. ars, he has been working with collage. schoolbooks; teaching material ori- Are Mokkelbost är både musiker Det bildmaterial som använts ION is a series of about ten works, ginally created with watercolours, och konstnär. Men oavsett om det är i collagen är klippt rätt ur pedago- which took him over three years to crayons, gouache and airbrush, see- musik eller konst han sysslar med finns giska illustrationer och läroböcker complete ( 2005–2008 ). The collages mingly carried out with little artistic det alltid en sökande, experimentell för barn. Läromaterial som ursprung- are created in a highly disciplined ambition. Mokkelbost expands these ådra i det han gör. De senaste åren ligen är gjorda i akvarell färgpennor, manner, based on a system of rules collages using an array of similar har han arbetat mycket med collage. gouache och airbrush, och som verkar he himself sets the parameters for. techniques. Whereas ION, through Serien ION är en serie på ett tiotal utförda utan några större konstnär- The rules generate a transformative its careful selection and cutting of arbeten som det tog honom över tre liga ambitioner. Mokkelbost utvidgar potential through cutting and pasting image material, pushed the collage år att fullföra ( 2005-2008 ). Bilderna dessa collage med ett urval av de and reflection over the practice of format towards an almost seamless utgår från en väldigt disciplinerad samma teknikerna. Där ION genom sin collage. Cuttings from various lifest- and painterly form, these works cre- bilduppbyggnad och är baserade på noggranna sortering och klippning av yle magazines are organised according ate a different formal transgression. ett regelsystem han själv satt pre- bildmaterialet pressade collagefor- to colour or contrast, complying with The distinction between analogue misserna för. Regler som renodlar col- matet mot en nästan sömlös och måle- the six different categories that technique and reproduction is blur- lagens möjligheter till transformation risk form, så skapar dessa arbeten en form the basis of ION’s own universe. red, and an objective, formal language genom klipp och lim, och som reflekte- annan formal överskridning. Skillnaden Access to material determines is nudged into a fantastical universe rar kring utövaren av collagen. Utklipp mellan analog teknik och reproduktion the expression of each image. The where original function of each ele- från olika livsstilsmagasin organiseras är oklar, och ett objektivt formspråk crystalline constructions have some- ment has been altered. efter färg och kontrast, allt enligt skjuts över i ett fantastiskt univers, thing dreamy and demonic about them, With the child as the imagined de sex olika kategorier som utgör där alla tings ursprungliga funktion är the eyes in the smooth faces from recipient, the motifs and their chara- grunden för IONs eget universum. förändrad. the magazines have been cut out, lea- cter have become simple and direct. Tillgången till material avgör Med barnet som den tänkta mot- ving behind gaping, skull-like holes. That which originally illustrated some- varje bilds uttryck. De kristalliknande tagaren har motiven på sin sida blivit The ephemeral message in the maga- thing has become something else, and konstruktionerna har något dröm- enkla och direkta. Det som ursprungli- zine has been broken down and reveals loose pieces of partly recognisable skt och demoniskt över sig. Ögonen gen illustrerade en sak har nu blivit its true self. The series is a mix of things float around in a state of på livsstilsmagasinens släta ansikten något annat, och lösrivna bitar från aversion, fascination and jealousy weightlessness, gathering in clusters, har klippts bort, och lämnat gapande, delvis igenkännbara ting svävar om- towards its source material ; a de- which appear to come alive. The shred- dödskalleliknande hålrum efter sig. kring i ett viktlöst tillstånd och construction that both inverts and ded schoolbooks create their own Magasinens förgängliga budskap har samlar sig i klungor som ser ut att boils down the nature of fashion kind of daydreaming escapism, a brea- brutits ner och visar sitt rätta jag. bli levande. De sönderklippta skol- photography. thing space within the dull routine of Serien är en blandning av aversion, böckerna skapar en egen dagdrömsk Mokkelbost is participating in the school day. It is a reminder that fascination och avundsjuka riktat mot tillflyktsort, ett lufthål bort från Momentum with Entity, a new series the pursuit of adventure and the sitt källmaterial. En dekonstruktion skolbänkens rutintyngda vardag. of collages where he continues to pursuit of knowledge are really the som både inverterar och kokar ned explore the nature of the collage same thing. modefotografins väsen. Stina Högkvist technique and its meta-dimensions. Stina Högkvist Jani Ruscica Jani Ruscica

Evolutions, 2008, 16 mm film page 169 Jani Ruscica

Evolutions, 2008, 16 mm film Jani Ruscica

på verden, som fødselen til en bror sonal world-views, such as the birth eller søster, eller brølet fra tanksene of a sibling or the roar of tanks on i Moskvas gater da Sovjetunionen falt. the streets of Moscow during the I Evolutions kontekstualiseres collapse of the Soviet Union. de oppkonstruerte bildene og scene- In Evolutions constructed ima- ne gjennom filmprosessen. Verket er ges and scenes are contextualised likevel en hybrid, som inkorporerer through the process of film-making. elementer fra eksperimentell film og The piece is nevertheless a hybrid, videokunst, performancekunst og incorporating elements of experimen- teater. De iscenesatte elementetene tal film and video art, performance ved verket understrekes gjennom bru- art and theatre. The staged nature ken av rekvisitter, som skulpturer av of the piece is accentuated by the guddommer, speil, Wenceslaus Hollars use of sculptural deities, mirrors, raderinger fra 1700-tallet som viser waves replicating those created by Jani Ruscica skapelsens syv dager, og teater- Sabbatini for 16th century Italian b.1978 in Savonlinna bølger som kan minne om dem som ble Jani Ruscica opera, or the 18th century etchings Lives and works in Helsinki skapt av Sabbatini for den italienske b. 1978 in Savonlinna by Wenceslaus Hollar depicting the operaen på 1500-tallet. Den minima- Lives and works in Helsinki seven days of creation in the Book of Ifølge Cicero, innebærer utvik- listiske scenografien og rekvisittene Genesis. The minimal sets and objects ling at noe rulles ut. I sin nye eksperi- brukt i filmen har flere betydninger According to Cicero, evolution used in the film carry multiple mea- mentelle film og installasjon, Evolu- og referanser, noe som skaper en signifies the unwinding of a scroll. nings and references. This creates tions ( 2008 ) ruller Jani Ruscica ut friksjon mellom det virkelige og re- In his new experimental film piece a friction between the real and its ungdommens verdenssyn, filmmediets presentasjonen av det, mellom fakta and installation Evolutions ( 2008 ) representation, between fact and strukturer, og den fine balansen mel- og fiksjon. Jani Ruscica unravels the world-views fiction. lom fakta og fiksjon. Dette er aktuelt Hovedpersonene i filmen er de of young people, the structures of The seven young people inter- i en tid da “reality” ofte bare er en sju unge menneskene som intervjues av film-making, and the thin line between viewed by Ruscica are the primary innpakket fiksjon. Ruscica. Samtidig virker filmen frem- fact and fiction. Topical at a time subjects. At the same time the sta- Evolutions ble til som et felles- medgjørende på deres egne liv. Dette when reality is often merely packaged ging of the film alienates them from prosjekt, slik Ruscica også har laget åpner opp for en diskusjon med ut- fiction. the stories of their own lives. This tidligere videoarbeider. De sju scene- gangspunkt i Bertolt Brechts episke Ruscica has realized the piece opens up discourses based on Bertolt ne filmen består av, sju fortellinger teater og samtidens syn på temaet communally, much like his earlier video Brecht’s epic theatre and contempo- om universet og ulike verdensansku- “det sette”. Hva innebærer det å vise pieces. The seven scenes of the film, rary views on the theme of the “seen”. elser, ble til i samarbeid med ungdom- boom-operatøren eller høre scenebe- seven stories about world-views and What does it mean to show the boom mer mellom tolv og nitten år som alle lysningen slås av og på – å få en kikk the universe, have been created to- operator or to hear the stage lights delte en interesse for teater. In- bak scenen, bli blottstilt for pro- gether with young people between being switched on and off – peeking tervjuer med disse sju ungdommene duksjonsprosessen bak filmen, i en tid 12 and 19 years old who share a pas- behind the scenes, exposing the pro- utgjør råmaterialet for filmen. Hver da “reality-tv” er normen heller enn sion for theatre. Interviews Ruscica duction processes of film-making in av fortellingene ble iscenesatt i et unntaket ? Avantgardens utfordring conducted with the seven youngsters an age when “reality TV” is the norm filmstudio. En minimalistisk scenogra- synes å være at “reality” ofte er fik- form the raw material for the piece. rather than the exception ? The chal- fi, kunstig lyssetting og autentiske sjon, ikke kunst. The stage for each scene and story lenge of the avant-garde seems to be lyder får studioet til å fremstå som I verkets Encore ( ekstranummer ) is set up in a film studio. Minimalist that reality is often fiction, not art. et tomt lerret – en midlertidig flate visker ungdommene ut tidslinjene sine sets, artificial lighting and authen- In the Encore of the piece, the som hovedpersonenes verdenssyn kan tegnet med kritt. Det som står igjen tic sounds morph the studio, a “blank youngsters rub out their chalk-drawn projiseres på. Scenene er variasjo- er den tomme scenen, det høres skritt canvas”, into a temporary projection timelines. What is left is the empty ner over et tema. Det å bruke flere i bakgrunnen, døra lukkes. Jenta Ero- surface for each protagonist’s world- stage, steps are heard in the dis- perspektiver og å skape variasjoner fili begynner å dra opp sin strek med view. The scenes are variations on the tance, the door shuts. Erofili starts over et tema er begge deler sentrale kritt. “Denne versjonen starter her, same theme. Multiple points of view drawing her line in chalk. “This version elementer i alle Ruscicas arbeider. og denne streken representerer and variations on a theme are central starts here, and this line represents Episodene står som paralleller universets biologiske tid ... og her elements in all of Ruscica’s works. the biological time of the universe ... til ungdommenes variasjoner over kol- ble jeg født ...” Lineær og syklisk tid The episodes parallel the young- and here I’m born ...” Linear and cy- lektive forestillinger om universets flettes i hverandre. sters’ variations on collective no- clical time intertwine. fødsel, og byggeklossene er skapt av tions about the birth of the universe deres personlige fortellinger og syn Marita Muukkonen with the building blocks of their per- Marita Muukkonen Marthe Thorshaug Marthe Thorshaug

Night Rider, 2009, production photo from The Legend of Ygg page 175 Marthe Thorshaug

Night Rider, 2009, production photo from The Legend of Ygg Marthe Thorshaug

Islandshästen. Filmens öppningssek- the Icelandic horse. The opening vens är en resa in i ett norskt natio- sequence of the film is a journey into nalromantiskt landskap. Här får vi en a Norwegian landscape imbued with introduktion till Islandshästen, den national ro-manticism. Here, we are mytomspunna gamla vikingahästen som introduced to the Icelandic horse, norrmännen tog med sig till Island på the legendary old Viking horse that Marthe Thorshaug 800-talet. the Norwegians brought with them to f. 1977 i Oslo Ygg var ett av den rasande Marthe Thorshaug Iceland in the 9th century. Bor och arbetar i Hamar guden Odins många smeknamn och b. 1977 in Oslo Ygg was one of the angry god och Oslo betyder “grusom” på norrønt. Filmen Lives and works in Hamar Odin’s many nicknames, and is Norse handlar om en sluten hästtjejmiljö där and Oslo for “cruel”. The film deals with the I Marthe Thorshaugs filmer är de involverade driver varandra till fate of a group of girl riders who korsningen mellan olika genrer cen- extrema handlingar. Under ledning av In Marthe Thorshaug’s films the drive each other to extreme actions. tralt, och hon blandar dokumentära, en karismatisk ridinstruktör på stall crossover of different genres is im- Under the leadership of a charisma- fiktiva och mytologiska element om Utgard i Gudbrandsdalen, utvecklas portant as she blends documentaries tic riding instructor at a stable in vart annat. I Vargmannen ( 2003 ) var ett gäng med hästtjejer med en bisarr with fictitious and mythological ele- Utgard in Gudbrandsdalen, the gang of hon på jakt efter sanningen om den ridteknik. Baserat på en gammal is- ments. In Vargmannen ( 2003 ) she went girls develop a bizarre riding techni- mytomspunne Vargmannen. Bakgrun- ländsk sägen använder de bilvägar till searching for the truth about the que. Based on an old Icelandic saga den till ryktena är de senaste 20 att testa hästens och ryttarens mod. alleged Wolf Man. The background for they use roads to test the horse’s årens dramatiska ökning av vargstam- Målet är att bli fruktlösa ryttare. the rumours about this creature was and the rider’s courage, where the aim men i Norge och Sverige, något som Genom att använda vägen som rituell the dramatic rise in the number of is to become fearless equestrians. By fått folk att undra över var vargarna arena orsakar de mystiska bilolyckor. wolves in Norway and Sweden over the using the road as a ritual arena they kommit ifrån. En teori är att den så Stallgänget är ett slutet sys- past 20 years, which led people to cause mysterious car accidents. The kallade vargmannen har placerat ut terskap där individerna gör allt för wonder where the wolves came from. stable gang is a closed sisterhood östeuropeiska vargar på den svenska att visa sitt mod inför de andra i One theory is that the so-called Wolf where the individuals will do anything sidan av den norsk-svenska gränsen. gänget. Ivrigt påhejade av varandra Man put Eastern European wolves on to show their bravery to the other Filmens dokumentära prägel gör den töjer de ständigt nya moraliska grän- the Swedish side of the border with members of the gang. They eagerly väldigt trovärdig, och jag är fort- ser, något som till slut får döden Norway. The documentary character encourage each other to stretch farande osäker på om historien är till följd. I litteraturen förknippas of the film makes it highly believable, constantly shifting moral boundaries, uppdiktad eller inte. nattliga ryttare med ondska, döds- and I am still not sure whether the which finally results in death. In the Överlevandet, pånyttfödandet fixering och segerrus. Thorshaug har story is fictional or not. storybooks, the nightriders are as- eller konstruktionen av moderna förflyttat dessa litterära och histo- The survival, rebirth or con- sociated with evil, fixated on death myter är en återkommande utgångs- riska figurer in i samtiden och skapat struction of modern myths is a recur- and intoxicated with victory. Thors- punkt i Thorshaugs filmer. Comancheria en modern legend om dödsryttare i ring point of departure in Thorshaug’s haug has moved these literary and ( 2006 ) är en roadmovie om Comanche dagens Norge. Filmen kan ses som en films. Comancheria ( 2006 ) is a road historical characters into our time indianerna i USA. Handlingen kretsar utforskning av människans förhållande movie about the Comanche Indians in and has created a modern legend of runt en grupp ungdomar som förbere- till döden och det religiösa. Historien the USA. The action revolves around the deathriders for contemporary der en Sweat-lodge ritual. Till skillnad som berättas är grym och har rötter a group of teenagers who are prepa- Norwegian society. It is a story of från de stereotypa framställningarna i dagens jakt efter andliga behov. Ett ring a sweat lodge ritual. Departing cruelty that has its roots in today’s av ofarliggjorda, fattiga och alkoholi- sökande efter tillhörighet som i detta from stereotypical portrayals of pursuit of spiritual needs ; a search serade indianer, är det här handlings- fall slutar i extremism. Indians as harmless, poor alcoholics, for belonging, which ends in extremism. kraftiga, revansch-sugna människor Filmens musik och ljud står these people are energetic, seemingly The musician Dan Persson created som verkar redo för krigsstigen. Pre- musiker Dan Persson för. Till själva hungry for revenge and on the war- the film score and the accompanying cis som i Vargmannen är det svårt att ljudspåret har Persson blant annat path. As with Vargmannen, it is diffi- soundtrack. For the latter, Persson veta när det dokumentära övergår till använt elektrisk gitarr och en häst- cult to know when the documentary used electric guitars and a vibraslap, fiktion. Den otydliga gränsdragningen käke. I musiken referer Persson til veers into the realm of fiction. The and made references to the Icelandic kan ses som en reflektion över den den isländska kultsangen Á Sprengis- blurred boundary can be seen as a re- cult song Á Sprengisandi, also known dokumentära bildens kraft och hur andi, også kalt Ridum, Ridum. Sangen flection over the power of images and as Ridum, Ridum. The song is about be- tätt historieskrivning, sanning och handler om att vara försiktig när man how the writing of history, the truth ing careful when riding out onto the propaganda hänger samman. rider ute på de isländska vidderna om and propaganda are all intertwined. Icelandic moors at night, as you can I Legenden om Ygg ( 2009 ) fort- natten, för man vet aldrig vilka faror In Legenden om Ygg ( 2009 ), never know the dangers that lurk in sätter Thorshaug i roadmoviens som lurar i natten. Thorshaug continues in the road the darkness. spår, men har förflyttat blicken till Stina Högkvist movie vein, but shifts her focus to Stina Högkvist Helgi Þórsson Helgi Þórsson

Caption

Plan drawings for the exhibition, 2009 page 181 Helgi Þórsson

Plan drawings for the exhibition, 2009

Versace love guru in kitchen, 2009 Helgi Þórsson

parkere rett inni hallen. Denne mini- they would be in real life, but app- vanturen er en drøm som går i oppfyl- ropriate to the size of the vehicle lelse, og bilen er ett av elementene i ( which also looks slightly shrunken ), en større installasjon som veller over and perhaps a bar. And then I hope av elementer og ikke minst av skulptu- he will also include a beaver with a rer av damer, damer som er litt mindre lampshade on its head, or perhaps an enn naturlig størrelse slik at de pas- oversized prawn to stand in a corner. ser til bilen ( som også ser ut som den ( Guro [director of communications at er krympet litte grann ), og kanskje en Punkt Ø/Momentum] says the prawns bar, og så håper jeg at han tar med en are her favourite ). bever med lampeskjerm på hodet eller By means of this installation, kanskje en stor reke som kan stå i et Thórsson plays with gender roles hjørne. and stereotypes, (he has likened his Gjennom installasjonen leker han feminine sides to a grandmother living med kjønnsroller og stereotypier (han inside of him), and he investigates har beskrevet sine feminine sider som female / male relations but keeping en bestemor som lever inni ham), han away from the dry analysis. The way undersøker kvinne/mann relasjoner, Helgi Thorsson makes us take a cri- men han er langt unna den tørre ana- tical look at our own point of view lysen. Helgi Þórssons måte å få oss til and attitudes are by an excess of å tenke kritisk gjennom eget ståsted things, energy, sculpture women and og egne holdninger er ved å overøse sculpture men, minibars, beavers and med gjenstander, energi, skulpturda- cars (just to mention some of the mer og menn, barer, bevere og biler Helgi Thórsson things). He also hopes the sculptures (bare for å nevne noe). Han har også b. 1975 in Reykjavik he will make of women from around the et håp om at han ved å lage skulptu- Lives and works in Reykjavik world will create the impression of rer av kvinner fra hele verden vil få a group of female artists, granting det til å se ut som det er en gruppe Unstoppable is the word that him complete freedom and unforeseen kvinner som er kunstnerne og det vil seems to describe Helgi Thórsson possibilities. gi ham total frihet og åpne opp uante best. I sent him a brief and assu- Helgi Thórsson is an artist of muligheter. ming question like “What have you many talents. His visual creations Helgi Þórsson Helgi Þórsson er en kunstner thought of showing at the Momentum fade over into performance, which f. 1975 i Reykjavik med mange talenter ; billedkunsten går Biennial ?” and received in return a fades into concerts, which fade into Bor og arbeider i Reykjavik over i performance som går over response bursting with imagination, commercial recordings and collabo- i konserter som går over i plateinns- dreams, ideas and excess. Both Ei- rations with contemporary compo- Ustoppelig er det ordet som vir- pillinger og samarbeider med samtids- vind ( technical director of Punkt Ø/ sers. Together with Sigtryggur Berg ker mest treffende på Helgi Þórsson. komponister. Han er en del av Stillupp- Momentum ) and myself were almost Sigmarsson, he is a member of Still- Jeg sendte ham et lite og uskyldig steypa ( og Evil Madness ), den andre brought to our knees by laughter as uppsteypa ( and Evil Madness ), a group spørsmål som “hva har du tenkt å delen er Sigtryggur Berg Sigmarsson. we struggled to grasp the overwhel- that has been described as electro- vise på Momentum ?” og intetanende Gruppen har blitt beskrevet som elek- ming energy and unbridled fantasy. absurdist. The group’s evasive Dada ble jeg møtt med et svar som boblet tro-absurdistisk, med en unnvikende Among Þórrson’s plans, he wants expressionism and its fiendish humour over av fantasier, drømmer, ideer og dada-ekspresjonisme og djevelsk to buy a Piaggo Porter, one of the break out in a megalomaniacal invin- overskudd. Både Eivind ( teknisk sjef svart humor som får dem til å bryte smallest mini-vans on the market, cibility that is only offset by the på Punkt Ø/Momentum ) og jeg havnet i ut i megalomanisk uovervinnelighet convert it into a “small hippy van”, group’s clinical minimalism, suggestive knestående av latter på grunn av bare kontret av deres kliniske minima- drive it to an exhibition he is holding of introspection, headaches and the møtet med en så overveldende energi lisme som reflekterer introspeksjon, in Berlin, and from there to Momentum, shakes. This, together with the inspi- og utøylelig fantasi. hodepine, og fylleangst. Det er med where he will park it directly in the ration from punk as a stylistic direc- Noe av det han vil gjøre er å dette i bakhodet og med inspirasjon exhibition hall. This minivan trip is a tion, provides a background against kjøpe en Piaggo Porter, en av de mins- fra punken som stilistisk retning, at dream that will come true, with the which one can start searching for te minivanene som finnes, omarbeide man kan begynne å lete etter mening vehicle becoming one feature in a meaning and meaninglessness in Helgi’s den til en “small hippy van”, kjøre den og meningsløshet i Helgis overdådige larger installation overflowing with sumptuous installations. til utstillingen han skal ha i Berlin og installasjoner. elements, including not least sculp- deretter kjøre den til Momentum og Siv Hofsvang tures of women slightly smaller than Siv Hofsvang Salla Tykkä Salla Tykkä

Victoria, 2009, film still page 187 Salla Tykkä

Victoria, 2009, film still Salla Tykkä

ble oppmerksom på denne spesielle this unusual water lily on seeing a Tar- vannliljen, hun så en Tarzanfilm hvor zan film, in which Tarzan’s son floated Tarzans sønn fløt på et av bladene. on a leaf of the plant. Salla Tykkä’s Salla Tykkäs bestemor tok henne med grandmother took her to the bota- i botanisk hage for å se blomsten, og nical gardens to see the flowers, and Salla drømte om selv å få flyte på et Salla herself dreamt of drifting on a Victoria-blad. Victoria leaf. Et fellestrekk for Salla Tykkäs One feature that Salla Tykkä’s barndomsbilder er at de er hvite. Hva childhood images share is whiteness. er grunnen til at hvitt er forbundet Why is white associated with purity Salla Tykkä med renhet og uskyld ? Hvorfor blir Salla Tykkä and innocence? Why is white also so f. 1973 i Helisnki hvitt også så sterkt forbundet med b. 1973 in Helsinki closely associated with beauty ? Bor og arbeider Helsinki skjønnhet ? Dette er gjennomgående Lives and works in Helsinki These are recurrent questions in spørsmål i serien med nye verk fra Tykkä’s new series of works. Beauty Fra barndommen kan Salla Tykkä Salla Tykkä. Skjønnhet er et begrep From her childhood, Salla Tykkä is a concept that has preoccupied erindre fire klare bilder på skjønnhet : som har opptatt filosofien siden recalls four clear images of beauty : philosophers since ancient Greek ti- vannliljen, den hvite hesten, turne- antikkens Hellas, men det er først og the water lily, the white horse, the mes, although Tykkä draws her inspi- ren og Alpene. Filmen Victoria ( 2009 ) fremst John Ruskin ( 1819–1900 ) som gymnast and the Alps. The film Vic- ration first and foremost from John er den første i en serie på fire som har inspirert Salla Tykkä. Ruskin var toria ( 2009 ) is the first in a series Ruskin ( 1819–1900 ). Ruskin was a con- undersøker skjønnhet, hva ligger i be- samtidig med Dronning Victoria ( de var of four that investigate beauty temporary of Queen Victoria ( they grepet skjønnhet og hvordan påvirker født samme år og Victoria døde året – what the term implies and how it were born in the same year, and Vic- det oss ? etter Ruskin ), og er helt tydelig et affects us. toria died just one year after Ruskin ) Victoria viser kjempevannliljen produkt av sin tid. Han er romantiker Victoria shows the giant water and a clear product of his age. As a Victoria cruziana som blomstrer. og skeptisk til samfunnsutviklingen ; lily Victoria cruziana in flower. This romantic who was sceptical about so- Dette er en sjeldenhet å oppleve, hans tekster formidler en dyp kjær- is a sight rarely seen ; the flower cial development, his texts convey a blomsten blomstrer bare én gang i lighet til naturen, helt ned til detalj- blossoms just once in the course of deep love of nature in all its details. løpet av sin levetid og den åpner seg nivå. Det er disse elementene Salla its life and only opens at night. The It is these aspects in the work of bare om natten. Den første natten Tykkä vektlegger hos kunstkritikeren first night it opens it is white ( to this art critic and social theorist den åpner seg er den hvit ( for å til- og den sosialkritiske forfatteren attract a certain species of scarab that Tykkä focuses on. In addition trekke seg gullbassebiller slik at den Ruskin, i tillegg interesserer hun seg beetle for pollination ), the second she is interested in the moral impli- kan bli bestøvet ), den neste natten for de moralske føringene som ligger night it is pink ( at which time the cations of aesthetic attitudes. How den åpner seg er den rosa ( da flyr i de estetiske oppfatningene. Hvilken beetle, having spent the day inside does the close association of white- billene, som har oppholdt seg i bloms- innvirkning har det på et menneskes the flower, flies away taking the ness, beauty and goodness affect our ten i løpet av dagen, bort og tar med verdensbilde når hvithet, skjønnhet plant’s pollen with it ). The plant was human world-views ? seg modent pollen videre ). Planten ble og godhet er tett knyttet sammen ? discovered in the Amazon in 1835 by A major element of the artistic oppdaget i Amazonas i 1835 av engel- Hovedelementer i den kunsthis- an English explorer, who took speci- era that we refer to as romanticism ske oppdagelsesreisende, tatt med til toriske epoken som kalles romantikken mens back to London, naming the plant is intensity of emotions and moods. England og gitt navnet Victoria etter er sterke følelser og stemninger. Fø- Victoria after the queen. Thus the Emotions and moods, another re- dronningen. På denne måten blir også lelser og stemninger er også gjennom- plant also became a symbol for British current feature of Tykkä’s artistic blomsten et symbol på Storbritan- gående for hele Tykkäs kunstneriske expansion onto other continents and practice, are often reinforced by nias ekspansjon på andre kontinen- virke og forsterkes ofte av lydspo- the increasing might of the European the sound tracks that accompany her ter og de europeiske kolonimaktenes ret som følger filmene hennes ; selv colonial power. films; she has claimed that emotions bemektigelser. har hun uttalt at det er følelser hun The flower is highly fastidious. are the real centre of her interest. Blomsten er veldig krevende, den virkelig interesserer seg for. Men til With its need for a stable high tem- But in contrast to the original ro- er avhengig av en jevnt høy tempera- forskjell fra de opprinnelige romanti- perature and lots of light, it was a mantics, Tykkä also manages to retain tur og mye lys, så den var hovedincen- kerne greier Tykkä i tillegg å formidle major driving force behind the deve- a critical distance to her motifs and tivet for å utvikle drivhus, i tillegg en kritisk distanse til motivet og til lopment of the greenhouse, the con- to the artwork as medium. On viewing var den en inspirasjon i byggekunsten. kunstverket som medium. Når man ser struction of which it also inspired. one of her films, one has the sense of De enorme bladene til Victoria cruzi- en av filmene hennes får man følelsen The enormous leaves of Victoria cru- seeing something that is usually un- ana har et finmasket nett av luftblæ- av å se noe man vanligvis ikke ser og ziana contain a fine network of air seen and of becoming aware of one’s rer som gjør at de kan bære tungt, de man bevisstgjøres sin egen rolle som bubbles that enable them to support own role as observer. kan til og med bære mennesker. Det betrakter. heavy loads, even the weight of a hu- var på denne måten kunstneren først Siv Hofsvang man. The artist first became aware of Siv Hofsvang Gaeoudjiparl/Goodiepal featuring Martha Hviid + Tordis Berstrand Gaeoudjiparl/ Goodiepal featuring Martha Hviid + Tordis Berstrand

Mort Aux Vaches Ekstra Extra, 2001-2007, 9 double vinyl page 193 Gaeoudjiparl/Goodiepal featuring Martha Hviid + Tordis Berstrand

Mort Aux Vaches Ekstra Extra, 2001-2007, 9 double vinyl Gaeoudjiparl/Goodiepal featuring Martha Hviid + Tordis Berstrand

Mort Aux Vaches Ekstra Extra ble gramme at a lecture given in April lansert som et opplæringsprogram ved 2008 at the 5th Berlin Biennial for en forelesning han ga ved den 5. Ber- Contemporary Art, and the work as linbiennalen i april 2008, og arbeidet such was first premiered in October hadde sin første premiere i oktober Parl Kristian Bjørn Vester 2007 at a solo exhibition at Ander- 2007 under åpningen av en separatut- b. 1977 in Horsens, Denmark sen’s Contemporary in Copenhagen, stilling i galleriet Andersen’s Contem- Lives and works in London Denmark. At the opening, a collection Parl Kristian Bjørn Vester porary i København. Da ble en samling of 45 individual bindings, holding f. 1977 i Horsens, Danmark bestående av 45 individuelle innbin- Martha Hviid nine musical objects for the Radical Bor og arbeider i London dinger med ni musikalske objekter for Lives and works in Copenhagen Computer Music game scenario, were Spillscenariet Radical Computer Mu- and Los Angeles put up for sale. The boxes started at Martha Hviid sic, lagt ut for salg. Prisen startet a low price, which rose significantly Bor og arbeider i København lavt, men steg betraktelig i løpet av Tordis Berstrand during the exhibition period, and a og Los Angeles utstillingsperioden, og et par gjenvæ- Lives and works in London few remaining copies are apparently rende eksemplarer skal visstnok fort- still available from the Danish publis- Tordis Berstrand satt være å få tak i fra den danske Goodiepal or Gæoudjiparl van her Pork Salad Press. In conjunction Bor og arbeider i London utgiveren Pork Salad Press. I forbin- den Dobbelsteen, whose real name is with the exhibition, Goodiepal gave delse med utstillingen holdt Goodiepal Parl Kristian Bjørn Vester, is a Da- a number of lectures covering vari- Goodiepal, eller Gæoudjiparl flere forelesninger om diverse emner nish/Faroese musician/composer. This ous fields of modern composition and van den Dobbelsteen, er en dansk- relatert til moderne komposisjon og eccentric, self-made musician per- computer music. færøysk musiker og komponist med datamusikk. forms and lectures about his work The Mort Aux Vaches Ekstra Ex- døpenavnet Parl Kristian Bjørn Vester, Til syvende og sist er komposi- and ideas worldwide and was until tra compositions are in effect colla- en eksentrisk, selvlært musiker som sjonene for Mort Aux Vaches Ekstra recently employed as a teacher at borations between Goodiepal and the musiserer og holder foredrag verden Extra et resultat av samarbeidet DIEM ( Danish Institute for Electro- participants, with the study mate- over om musikken og tankene bak den, mellom Goodiepal og deltakerne, der Acoustic Music ) at the Royal Academy rial in the form of a school book plus og som inntil nylig var ansatt som en lærebok samt diverse musikalske of Music in Aarhus, Denmark. Goodie- various accompanying musical objects. lærer ved DIEM ( Dansk Institut for objekter ble brukt som studiemate- pal declared intellectual war on the As such the participant becomes a Elektroakustisk Musik ) ved Det Jyske riale. Deltakerne ble medkomponister “stupidity of modern computer music co-composer by carrying through Musikkonservatorium i Århus. Goodie- ved at de utførte – i henhold til and media art”, which is to say on the – according to his or her individual pal har erklært intellektuell krig mot sine egne evner og kunnskaper – det Royal Academy of Music, when he quit skills and preferences – what Goodie- “den moderne elektronikaens og med- Goodiepal hadde tatt fatt på, og slik the job in 2008. As of 2009 he lives in pal has begun, thereby transforming iekunstens stupiditet” – med andre endret forholdet mellom avsender London. the relationship between sender and ord mot musikkakademiet. Han sa opp og mottaker, og utgjorde et felles, Goodiepal coined the term Ra- receiver into one of joint but open- jobben der i 2008 og bor i skrivende men uavsluttet forfatterskap, også dical Computer Music in relation to ended authorship, also in the per- stund i London. i fremførelsen av partituret. Stort the Mort Aux Vaches Ekstra Extra – formance of the score. Performances Goodiepal har myntet uttryk- sett har fremførelsene funnet sted a compositional game scenario he has have mainly taken place when parti- ket “Radical Computer Music” om det når deltakerne har uttrykt ønske om developed in recent years. The pro- cipants have expressed a desire to komposisjonelle spillscenariet han har å prøve ut arbeidet de har skapt, ject promotes an expanded dialogue try out their work, but according to utviklet de senere årene : Mort Aux men ifølge Goodiepal, går prosessen between humans and artificial and Goodiepal the process of completing Vaches Ekstra Extra. Dette pro- med å fullføre Mort Aux Vaches Ekstra alternative intelligences as a way to the Mort Aux Vaches Ekstra Extra sjektet tar til orde for en utvidet Extra motsatt vei, her handler det transgress a condition of stagnation exercise is in effect a compositional dialog mellom mennesker og kunstige om en bakvendt komposisjonsprosess. which, according to Goodiepal, pre- process in reverse. As such the per- og alternative former for intelligens Slik sett kan fremførelsen av arbei- vails in contemporary computer music formance of the work takes place as som et middel for å komme ut av stag- det sies å ta til så snart deltakerne and media art. The game scenario is soon as the participant enters the nasjonen som ifølge Goodiepal råder entrer spillscenariet. an exercise in the creation of musi- game scenario. innen dagens elektronika og medie- For Momentum skal Gæoudjiparl/ cal scores to challenge the mindsets For Momentum Gæoudjiparl/Goo- kunst. Spillscenariet gir øvelse i å Goodiepal med Martha Hviid & Tordis of “other” intelligences, considering diepal featuring Martha Hviid & Tordis skape musikk som utfordrer tenke- Berstrand kjøre verkstedet Mort Aux issues such as utopia, time, nota- Berstrand will run the Mort Aux Vaches måten til andre intelligenser, og det Vaches Ekstra Extra om kollektiv kom- tion techniques, language, levels of Ekstra Extra workshop dealing with berører spørsmål som utopi, tid, posisjon, notasjon, tid og kunstig og unscannability, and the role of the collective composition, notation, notasjonsteknikker, språk, ulike gra- alternativ intelligens. composer. time, and artificial and alternative der av “uskannabilitet” og komponis- Mort Aux Vaches Ekstra Extra intelligence. tens rolle. Lina Džuverovi´c was launched as an educational pro- Lina Džuverovi´c Favoured Nations Stina Högkvist Lina Džuverovi´c

page199 Curators statement

nettstedet “Nordic Kids”, tilbyr det merkevarebygging ikke på noen måte alle foreldre med respekt for seg selv er noe nytt – det har tvert imot en drømmer om – å gi ungene noe av den lang historie innenfor så vel turisme “legendariske, avslappede skandina- som industri – er det å bruke reklame- viske cool”. byråer for å gi form til landets “look Hva skal man gjøre med et begrep and feel” et skritt videre og et rela- som på en og samme tid fremkaller tivt nytt fenomen. Det samme gjelder bilder av badstuer, designerkledde bruken av ordet “merkevare” i denne unger og en trendy bar med furupa- sammenheng. Å bruke teknikker fra det nel ( og som for øvrig har en elg med private næringslivets profittbaserte solbriller som logo ) ? Forarbeidet til markedslogikk for å skape og formidle Favoured Nations tok utgangspunkt en spesiell versjon av nasjonaliden- i den diskursen som enhver biennale titet er gjort både av etablerte uunngåelig må ta stilling til – avvein- kapitalistiske stater og stater hvor ing mellom det lokale og det globale, markedsøkonomien er av nyere dato. og spørsmål knyttet til tilhørighet, Aronczyk viser til over ti land som i identitet og representasjon. Ville vi nyere tid har benyttet seg av rekla- utnytte ressursene best ved å skape mebyråer for å skape og promovere et en global plattform og gjøre Moment- nasjonalt image, og antyder til og med um til en internasjonal biennale, eller at forsøkene har vært vellykket. FAVOURED NATIONS ville det være mer fornuftig å fokuse- Byrået som Polen hyrte inn i 2002 NORDEN – RETT BORTE I re energien på en mer lokalt forankret for å gi nasjonens persona nytt image TOTTENHAM COURT ROAD utstilling med bare nordiske kunst- ( logo, slagord og et symbol ), valgte nere ? Merkevaren “det nordiske”, slik for eksempel å bruke drageflyvning Forsøk å google begrepet Norden den kommer til uttrykk i eksemplene som symbol heller enn å ta utgang- på engelsk. Bortsett fra Wikipedias over, er kanskje ikke en visjon av sær- spunkt i det eksisterende flagget. nyttige redegjørelse for hvilke land lig interesse for kunstnere “i felten”, Valget skapte reaksjoner, men merke- som utgjør den regionen vi kaller likevel er det vanskelig å komme ute- vareeksperten Wally Olins innvendte Norden, tegner resten av lenkene nom den i en slik kontekst som dette – at “flagg har nasjonalistiske, militære et perfekt bilde av en stereotypisk Momentum er historisk sett en nordisk og politiske konnotasjoner. Dragen forestilling om Norden. biennale. Og siden billedkunstens mest er “postpolitisk” og representerer Første treff er “Nordic Bliss- prominente arena for kultureksport “brudd med fortiden”, den er lykkelig ful living” – lykkelig liv i Norden, et er Veneziabiennalen, der det historisk og moderne.”1 nettsted som gir løfter om himmelske sett har blitt gitt et sterkt budskap Forestillingen om en postpolitisk “nordiske badstuer, dampbad, boble- om Nordisk identitet, sto det klart merkevarebygging innvarsler ifølge bad og dusjer”. Deretter følger en for oss at det første vi måtte gjøre Aronczyk en forandring i hvordan vi liten perle i krysskulturell merkevare- som kuratorer for Momentum, var å tenker omkring det nasjonale, og sier bygging, “Nordic – Londons første ta for oss spørsmålet om en nord- noe om at det “nå er mulig å forme skandinaviske bar + restaurant – isk identitet ( eller fraværet av en allianser på basis av næringslivets svensk, dansk, norsk, finsk og is- sådan ). profittbaserte markedsføringsstra- landsk”, hvor man skryter av sentral Samfunnsviteren Melissa Aronczyk tegier heller enn felles tradisjoner plassering like ved Tottenham Court kan vise til omfattende forskning på og ritualer, slektskap og etnisitet, Road, og som øyensynlig kan tilby en hvordan nasjonal identitet gjøres til språk eller geografisk nærhet.”2 nordisk oase midt i det forurensede merkevare, og hun peker på at det Tanken om en postpolitisk nasjo- virvaret i Fitzrovia. Nå kan man trenge har funnet sted en forflytning fra en nal merkevarebygging er velkjent, med å komme seg fra den nordiske saunaen politisk til en postpolitisk represen- det mest iøynefallende eksempelet til den nordiske baren, og her kommer tasjon av nasjonal identitet. Endring- er Tony Blairs “Cool Britannia”. Man- det neste google-treffet med nok et en kjennetegnes av en økende tendens nen bak slagordet, Mark Leonard, must for den nordisk anlagte, “Nordic til at næringslivets og myndighetenes ble senere hentet inn av det norske Car”, en netthandel som tilbyr deler interesser tolkes og formidles ved Utenriksdepartementet for å styrke til den nordiske bilen, Volvo og Saab. hjelp av spesifikke prosesser for mer- Norges synlighet i utlandet, og lan- Og til sist må man ikke glemme å kle kevarebygging og markedsføring. Selv serte da en ny “über-skandinavisk” avkommet passende nordisk-inspirert, om det å bruke nasjonens fortrinn i identitet. Merkevaren Norden ( snedig Curators statement oppsummert i det engelske uttryk- de elementene som mest fordelaktig tilknyttet heller enn lokalt. Vi ønsket prinsippet “binder hver av de kon- ket “IKEA lifestyle” ) har en helt egen lar nasjonen kontrollere og styre sitt å lage en liten utstilling, en som kunne traktinngående nasjoner til å gi aura – en som fremkaller bilder av bilde utad. tjene de utvalgte kunstnerne så godt motparten samme vilkår som på dette sunnhet, naturnærhet, høyteknologi Mens Bourriauds altermoderne som mulig og gi dem muligheter til å eller et senere tidspunkt gis til den og overlegne designløsninger – fo- kunstner tydeligvis har beveget seg gjøre noe som var nytt eller menings- nasjonen som får de aller beste vil- restillinger som igjen assosieres med hinsides diskursen om multikultur og fullt for dem. Vi begrenset utvalget kår ... ” Det er med andre ord snakk om høyt utviklede, rike og sunne sta- identitet, og i stedet opererer i til 31 kunstnere, og ville heller ha krav om likebehandling, et krav om at ter med misunnelsesverdige sosial- en modernistisk, universalistisk og grundige samtaler med hver av dem, alle skal ha samme privilegier som den demokratier og en gjennomgående “altermoderne” verden hvor hun en vedvarende dialog som tok til da vi som får de beste vilkårene. velstående befolkning. Problemet er “vandrer fritt omkring gjennom kultu- reiste rundt og møtte dem i god tid For oss fikk begrepet åpenbart at det ikke er mindre ufint å relle landskaper og tråkker nye veier før biennalen. dobbeltbetydning. snakke om en enhetlig nordisk iden- mellom et mangfold av uttrykks- og Den ene felles faktoren som For det første, det vi umiddel- titet enn om en østeuropeisk eller kommunikasjonsformater” [ Bourriaud, fulgte oss på reisene siste halvdel av bart forbinder med ordene “Favoured nordafrikansk. For selv om merkevaren 2009 ] ), kan det overveldende flertal- 2008 og begynnelsen av 2009, var den Nations”, er privilegier og økonomisk Norden kanskje formidler en enhetlig let av den globale befolkning kun dra omseggripende “finanskrisen”. Folks velstand, og som uttrykk egnet til utopisk visjon, defineres regionen like nytte av disse altermoderne privile- levekår endret seg like for øynene provokasjon – ville dette bli en bien- mye av forskjellene mellom de nordiske giene gjennom stedfortredere. på oss og hver gang vi dro for å møte nale for kunstnere fra noen av de landene som av likhetene mellom dem. Bare de som har det rette pas- kunstnere, var oppholdet preget av mest privilegerte land i verden ? I så Reklamebyråenes forestilling om set kan være egentlig “altermoderne”, samtaler om hvordan de selv og kol- fall, hvor relevant ville en slik lokal nasjonen som merkevare og deres syn siden muligheten til å vandre “fritt legene var berørt av den økonomiske biennale fremstå midt oppe i det som på hvordan dette kan oppnås ved å omkring gjennom kulturelle landskaper” situasjonen. Vi kom til Reykjavik samme i all hovedsak er en økonomisk kollaps, assosiere fritt på tvers av lande- ikke ligger fullt så åpen hvis du reiser uke som finanskrisen brøt ut for fullt, i et klima der samtidskunstens globale grensene, er problematisk og utgjør med, la oss si, iranske, serbiske eller i oktober 2008, og var vitne til den landskap er reelt ? muligens den dystre baksiden av det palestinske papirer. Men om noe om- skiftende stemningen til en nasjon i For det andre ble uttrykket Nicolas Bourriaud nylig har beskre- råde i verden skulle ha vært i stand til sjokk. Bymyndighetene i Reykjavik invi- Favoured Nations for oss et utgangs- vet som “altermodernitet”. Han sier : å hengi seg til denne nye dimensjonen terte en gruppe kuratorer til lunsj og punkt for å undersøke hva bestevil- “Dagliglivet vårt utspiller seg mot for urban vandring ved århundreskif- holdt en tale hvor de ga tydelig uttrykk kårsklausulen ville innebære om den en bakgrunn som favner mye mer enn tet, måtte det være det nordiske for sitt sinne over å ha blitt offer ble overført på kulturproduksjon. før, og avhenger i dag av transnasjo- – denne delen av verden med en for en liten gruppes grådighet. Med Slik sett fungerte tittelen som et nale enheter, korte og lange reiser i historisk bagasje så lett at den gjør kunstnerne snakket vi om dagliglivet springbrett for å belyse problemstil- en kaotisk og myldrende verden.”3 På det mulig å produsere tilsynelatende og funderte på hva som kom til å skje. linger som likeverd og tilgjengelighet, samme måte som i Alan Kirbys “pseudo- “nøytrale” nasjonaliteter. Det var i dette klimaet at tit- og se på hvordan de som er involvert modernisme” ( hvor kulturproduksjonen telen Favoured Nations oppsto. Vi i kunstnerisk produksjon behandles. bare forekommer i møtepunktet mellom MOST FAVOURED NATIONS var åpenbart i ferd med å navigere Vi har brukt tittelen som metodologi mottakerens respons og interaksjon ),4 gjennom en del av verden som historisk – eller som en påminnelse om at rollen er den altermoderne aktøren plassert Vi fortsatte å dvele ved det sett var kjent for stabile, progres- som kuratorer berører mange ulike i aktivitetenes sentrum og drevet nordiske som begrepskonstruksjon sive regjeringer og velferdsstaten i nivåer i den komplekse strukturen av en altomfattende underteksting, gjennom forarbeidet til biennalen, nyere tid ble ansett som et eksempel som en biennale er. Slik bidrar den eller, med Bourriauds ord, “generali- men utvidet snart tenkningen omkring til etterfølgelse verden over. Var til å sette søkelyset på kunstpro- sert dubbing med frie, kulturelle regionen. Vi gikk over fra å analysere dette i ferd med å forandre seg – var duksjonens strukturelle betingelser, assosiasjoner som bare muliggjøres “det nordiske” som en antatt identi- vi vitne til et vendepunkt eller bare så som honorarer og hierarkier in- av samtidens opplevelse av ‘mobilitet, tet, til å gi oss i kast med å utforske en liten ujevnhet i en ellers stabil volvert i kuratoriske beslutninger. reise og overskridelse’”. praksis i de fem landene. Gradvis tok bane ? Ved å gi utstillingen tittelen Selv om den viktigste oppgaven har Tanken om kulturelle snarveier kunstnernes stemmer til å overdøve Favoured Nations ønsket vi å ta opp vært å velge ut kunstnere til bien- synes å gå hånd i hånd med tidens våre forutinntatte ideer om hva vi en rekke av de spørsmålene vi stadig nalen, har en rekke spørsmål rela- “plukk og bland”-holdning til symboler, ville finne på veien, inntil det legen- stilte oss selv på reisene. tert til Momentums infrastruktur hvor målet er å finne den mest feng- darisk nordiske sto fram som et mang- Valget av akkurat disse ordene også krevd oppmerksomhet og vært ende måten å representere, pakke efasettert nettverk av kunstneriske er betydningsfullt, de henviser til det maktpåliggende å få løst. Er ideen og eksportere nasjonens identitet praksiser, der noen var forbundet såkalte bestevilkårsklausulen – “the om en “rettferdig behandling” innen- på. Kanskje Bourriauds “generali- med hverandre gjennom felles inte- most favoured nations clause” – som for en slik kontekst en absurd tanke, serte dubbing” kan sammenlignes med resser, historier og vennskap, mens blir brukt i traktater vedrørende gitt biennalens grunnleggende selek- denne tendensen til merkevarebyg- andre opererte i egne, atskilte og tariffer og ikke-tariffære han- tive natur ? Hvis rettferdig behand- ging av stater, hvor man velger seg ut til tider isolerte nisjer, eller globalt delsbarrierer mellom land. Dette ling er noe å etterstrebe, hvem Curators statement er det i så fall som skal behandles ble ansett som “urettferdig”. Perso- institusjonene som muliggjorde det anvende det i praksis. Faktisk var det rettferdig og hvor skal man sette nalet mente at man overså arbeidets såkalte “nordiske miraklet” på 1990- et sentralt anliggende å sikre at tit- grensen ? relative verdi, og dermed brøt tanken tallet eksisterer ikke lenger. Nordisk telen også ble en strategi for arbei- om likeverd i sin mest bokstavelige institutt for samtidskunst, NIFCA, det og måten ting gjøres på. LIK BETALING FOR ULIKT form, sammen. I motsetning til hva stengte dørene i 2006, en politisk ARBEID – RETTFERDIGHET Tucker hadde forestilt seg, ble dette beslutning som mange har stilt spørs- FAVOURED NATIONS FOR HVEM ? radikale forsøket på udifferensiert mål ved. Kulturkontakt Nord, som ble – EN PRAKTISK TILNÆRMING arbeid i stedet en leksjon i aristo- opprettet som en erstatning, har Spørsmålet om rettferdighet er telisk kynisme – “den verste formen skapt helt andre finansieringsforhold. I den kuratoriske prosessen komplekst og forsøket på å iverkset- for ulikhet er forsøket på å gjøre Det nye regimet prioriterer initiati- har vi forsøkt å utforske forestil- te en versjon av bestevilkårsprinsip- ulike ting like”. Reformene på New ver som kommer fra ambassadenivå i de lingen om rettferdig behandling på pet viste seg snart å være vanskelig. Museum hadde i bunn og grunn forsøkt nordiske landene, ikke ulikt tilfellet flere nivåer, både i hvordan utstil- Det fantes ingen egen modell eller å neglisjere arbeidets symbolkapi- med paneuropeiske stiftelser – finan- lingen er satt sammen i rommet og i metode til etterfølgelse. Det tem- tal, med andre ord, de uhåndgripelige sieringen er fundert på politikk heller vårt arbeidsforhold til kunstnerne. melige klisjéfylte oppfatningen av at faktorene som bidrar til å definere enn praksis, og mister slik den kontak- Første skritt var å bestemme at alle ubetalt husleie er den beste kilde til verdi. De hierarkiske relasjonene som ten med “grasrota” som NIFCA hadde. kunstnerne skulle ha samme honorar: inspirasjon ( slik August Strindberg kunstverden hviler på, er for en stor Gitt at dette nye organet synes å ti tusen norske kroner. Dette var uttrykte det ), gir fortsatt gjenklang del formet av disse tilslørte formene ha en tettere dialog med politikk enn svært viktig for oss, siden vi jobber i kunstfeltet, hvor belønning ofte er for økonomisk kapital som skjuler det med praksis, kan det hevdes at tom- i et uregulert felt hvor gratis- og basert på en subjektiv oppfatning av faktum at penger ligger til grunn for rommet etter NIFCA ikke er fylt opp lavtlønnsarbeid stadig blir forsøkt verdi. Det sier seg selv at arbeids- innsatsen. Likhet er med andre ord igjen. Det samme gjelder tidsskriftet legitimert med henvisninger til at forholdene i “den kreative industrien” et begrep i flyt, et begrep som – slik som dekket nordisk samtidskunst, NU, det er “bra for cv-en”. Men selv på er blitt gjenstand for problematise- Bourdieu påpekte – alltid defineres som etterlater seg et tomrom der dette tilsynelatende grunnleggende ring siden Strindbergs tid, men det av det systemet som verdsetter det. det burde ha vært en praksisorien- nivået, begynte begrepet rettfer- finnes likevel stadig en vegring mot å Hva så med den nordiske versjo- tert, aktørdrevet kommunikasjonska- dighet snart å splittes opp – skulle gripe tak i kunstfeltets strukturelle nen av likhet, som er så nært for- nal for de nordiske landene. alle kunstnerne ha samme produks- betingelser. bundet med den sosialdemokratiske Spørsmålet om et tapt system jonstilskudd også, eller, som noen Det er for eksempel helt comme visjonen om å sikre velferd og likerett har vært gjenstand for mye oppmerk- foreslo, samme beløp per kvadratme- il faut i kunstverden å kreve ytelse til alle ? Et karakteristisk trekk ved somhet det siste tiåret, noe som også ter ? Selv om det kompromissløse ved uten nødvendigvis å tilby noen økono- denne lettutgaven av rettferdighet kan leses ut av en rekke utstillinger. slike absolutte tolkninger gjorde dem misk kompensasjon, som lett glir er troen på politisk handling, en tro Blant annet har Whatever happened tiltalende, ønsket vi å hanskes med inn i den nye kapitalismens retorikk. som står i motsetning til økonomisk to Social Democracy ( 2005, Rooseum dette begrepet og la det fungere som Som kunstkritikeren Jan Verwoert determinisme. Likevel har sosialde- Konsthall ) og René Blocks kurate- en prosess heller enn noe gitt. har påpekt, er “den postindustrielle” mokratiets betydning endret seg ring av den nordiske paviljongen på Denne metoden ligger også bak tilstand preget av skiftet fra arbeid betraktelig det siste tiåret, ideo- Venezia-biennalen i 2007, som fikk beslutningen vår om ikke å følge den til opptreden : “etter at kropps- logien har flyttet seg i det politiske den provoserende tittelen Welfare – etablerte oppdelingen av biennalen i arbeidet har forsvunnet fra livet spekteret, og den gamle, venstre- Fare Well, tatt for seg det man opp- en hovedutstiling med flere satelitt- til de fleste mennesker i den vest- orienterte ideologien er erstattet fattet som velferdsstatens sam- utstillinger. I stedet finner hele bi- lige verden, arbeider vi ikke lenger, av en mer nyliberal, markedsdrevet menbrudd. Begge disse utstillingene ennalen sted på to visningssteder, og ‘vi opptrer’”.5 Vi forventes å være dagsorden. Etter hvert som privati- hadde en stemning preget av en dve- unngår splittelsen mellom en “innside” rede til å levere, reise, og opprett- seringen når de helligste områdene av lende melankoli, en følelse av at noe og en “utside”, eller et “offisielt” holde profesjonalitet på høyt nivå i den gamle velferdsstaten – inkludert uerstattelig hadde gått tapt. Selv program og et “sideprogram”. På sam- bytte for opplevelser, uten at dette helse og utdannelse, blir kunstverdens om disse undersøkelsene har vært me måte var det viktig for oss å stille nødvendigvis er fruktbart for en mer immunitet overfor den ikke lenger dynamiske forsøk på å forsone seg spørsmålet: “Hvem er vi i møtekom- kreativ praksis. så nye holdningen til arbeid stadig med et system som kanskje ikke kan mende for og hvem virker vi avvisende Da Marcia Tucker åpnet New vanskeligere å tro på. opprettholdes med globaliseringen, på ?” I et klima hvor mange snakker om Museum i New York i 1977, var hennes Selv om de nordiske landene har de også vært rent teoretiske like muligheter, ikke minst i forbindel- utopiske idé at alle skulle jobbe for klarer å opprettholde en relativt høy undersøkelser med liten eller ingen se med offentlig finansiering, ønsket samme lønn. Betalingen skulle være lik, grad av offentlig støtte til kunstfel- påvirkning på praksis i de aktuelle vi å undersøke hva dette faktisk uavhengig av om en var vaktmester tet, har radikale endringer i finan- institusjonene. innebærer. Hvis likhet er et sentralt eller direktør. Det var en tiltalende sieringens økosystem endret bildet Det ble derfor viktig for oss å anliggende, burde det ikke da sør- strategi, men det varte ikke lenge før i hele regionen det siste tiåret, og ta begrepet “most favoured nations” ges for å gi alle besøkende tilgang til den ironisk nok ble avviklet fordi den resultatene begynner å vise seg. De utover det rent teoretiske nivået og utstillingen – så langt som overhodet Curators statement

mulig ? Dette førte til beslutningen om prosessen. Disse begrepene, gjerne suitably attire one’s Nordic inspired at arbeidet med å utbedre adkomsten integrert sømløst i den politiske offspring, which can be done through for funksjonshemmede til Momentum sjargongen, viste seg å være proble- the Nordic Kids website, which offers kunsthall fikk høyeste prioritet, selv matiske, selv på biennalens mikronivå. what every self-respecting parent om det ville innebære å “stjele” fra Når vi bevisst har valgt å gi wishes for : “At Nordic Kids, we want produksjonsbudsjettet for å bygge oss i kast med å analysere biennalens your children to have some of that en heis som ga alle besøkende tilgang infrastruktur, heller enn å diskute- famed and effortless Scandinavian til andre etasje. ( Heldigvis klarte vi re, analysere eller forsøke å kon- cool.” å få ekstra finansiering til dette ). tekstualisere arbeidet som publikum What is one to do with a term Slik kan vi si at “favoured nations” ble vil se på utstillingen, reflekterer which in one breath conjures images en sekkebetegnelse som fikk oss til å det vårt modus operandi. Den kom of saunas, designer clad children and være oppmerksom på favorisering eller til ved ønsket om å stille opp noen a wood paneled trendy bar ( which tilgang langs hele linjen. parametere og la arbeidene snakke incidentally boasts a moose with for seg selv, ha et eget liv. Fremfor sunglasses as a logo ) ? The research BIENNALEMAKSIMALISME et tema, konsentrerte vi oss om en leading up to the Favoured Nations metode. exhibition emerged out of the in- Ønsket om en fokusert utstil- Utstillingen er så mye mer enn evitable discourse that every bien- ling kom bokstavelig talt som resul- det ferdige resultatet, og bygger nial is faced with – the negotiation tat av utmattelse, av den visuelle på samtalene vi har hatt med de del- between the local and the global and overbelastningen så mange storstilte takende kunstnerne og beslutningene questions around belonging, iden- utstillinger etterlater seg, eller det vi har tatt, med utgangspunkt i en tity and outward representation. som også er blitt kalt “biennaletrett- problemstilling som griper inn i selve Would our resources be put to best het“. Vi har hatt som mål å utfordre vanemønsteret til en fungerende use by creating a global platform and forventningene om at en biennale institusjon. FAVOURED NATIONS by making Momentum an internatio- bør være stor og presse inn så mange NORDIC – JUST OFF THE nal biennial, or would it be wiser to kunstnere og aktiviteter som mulig, NOTER TOTTENHAM COURT ROAD focus our energies on more of a local og skille seg ut fra andre kunstrela- exhibition including perhaps just the terte aktiviteter på en nyskapende 1) Olins, Wally, 2002, “Branding the Try to do a Google search Nordic countries ? Whilst the Nordic måte. Størrelsen på dagens biennaler Nation – the Historical Context”, for the term Nordic. Aside from “brand” as embodied in the passage gjør det nærmest umulig for publikum sitert i Melissa Aronczyk, “New Wikipedia’s useful explanation of which above may not be a vision that is of å få alt med seg. Vår beslutning om å and Improved Nations : Branding countries make up the Nordic region, much interest to artists “on the fokusere på den nordiske regionen i National Identity”, i Practising the rest of the links paint a perfect ground” , it seemed unavoidable in the valg av kunstnere, var med andre ord Culture, Craig Calhoun og Richard picture of the stereotype of what context of Momentum – historically pragmatisk, et spørsmål om taktikk Senett ( red.), London, Routled- Nordic seems to stand for. a Nordic biennial. Besides, with the heller enn et ønske om å oppsøke eller ge, 2007, s. 105. The first hit is “Nordic, Blissful most prominent cultural export in revidere forestillingen om det nordis- Living”, a site offering the heavenly the visual arts context being the ke fra tidligere utgaver av Momentum. 2) Aronczyk, Melissa, op. cit., promise of “Nordic saunas, steam Venice Biennial, which has historically Med ett år foran oss og Mies van der s. 105. rooms, hot tubs, showers.” Next up is seen a strong message of a unified Rohes motto “Gud er i detaljene” i a real gem of cross-cultural branding Nordic identity, as curators our bakhodet, virket det fornuftig å gå i 3) Bourriaud, Nicolas, “Altermodern – “Nordic – London’s First Scandina- first job was clearly going to be to dybden innenfor et lite område heller Manifesto” , Tate Triennial 2009, vian Bar + Restaurant, Swedish, Danish, engage with the problematic issue of enn å smøre tynt utover. Tate Britain. Finnish, Norwegian and Icelandic”, Nordic identity (or the lack of it ). Tilnærmingen vår har derfor ikke boasting its central London location Within her extensive body of vært så mye preget av institusjon- 4) For mer om Alan Kirbys utforsking just off the Tottenham Court Road, research into branding national iden- skritikk som av en undersøkelse av av “pseudomodernismen” , se The presumably offering a Nordic oasis in tity, social scientist Melissa Aronczyk institusjonen, der det stilles spørsmål Death of Postmodernism and the midst of Fitzrovia’s polluted may- points to a move from political to ved former og hierarkier vi tar for Beyond , Philosophy Now, nr. 58, hem. Thinking that one would now need postpolitical representations of na- gitt. Å gå inn i mytene om det nord- nov/des 2006. a way to travel from the Nordic sauna tional identity. This move is signified iske og se hvordan man strør om seg to the Nordic bar, the next site co- by the growing trend in which corpo- med med store ord – likhet, åpenhet, 5) Verwoert, Jan, “Exhaustion and mes in handy with yet another Nordic rate and government interests are tilgjengelighet – begreper i beve- Exuberance : Ways to Defy the must-have : “Nordic Car : The complete interpreted and conveyed through gelse som formes av preferanser og Pressure to Perform” , Dot Dot picture for Volvo and Saab parts.” a specific branding and marketing subjektivitet, var i seg selv en del av Dot, nr. 15, des 2007. And finally, one must not forget to process. Whilst branding a nation’s Curators statement

assets is by no means new and has The “Nordic brand” ( cleverly sum- takes a spin choosing the elements Our interest was in creating a small a long history in tourism and indu- med up by the “IKEA lifestyle” ) has a which will allow the nation to bet- exhibition, one that would serve the stry, employing advertising agencies very particular aura to it – one that ter manage and control their outward selected artists as well as possible, to devise the “look and feel” of the conjures up the vision of health, con- image and how it is perceived. providing opportunities to do so- nation itself goes a step further and nection to nature, high-end techno- Whilst Bourriaud’s “altermodern” mething new, or significant for them. is a relatively recent phenomenon, logy and superior design solutions. By artist has supposedly moved beyond We limited the choice to 31 artists, as is the use of the word “brand” association, these outcomes point to the discourse of multiculturalism preferring to have a more in-depth in this context. This adoption of the results of developed, wealthy and and identity, and is operating in the conversation with each of them, an techniques from the profit-based healthy states with enviable social “altermodern” world of modernist ongoing dialogue that started during market logic of private enterprise democracies and all-round prosperous universalism ( “freely wandering and our research trips well before the to create and communicate a parti- populations. Evidently, the problem traversing cultural landscapes and biennial. cular version of national identity has here is that it is no less crass to creating new pathways between multi- The one unifying factor that been adopted both in countries with speak of a unified Nordic identity ple formats of expression and commu- followed us through our travels in the emerging market economies and those than it is to speak of an Eastern nication” [Bourriaud, 2009] ), the vast latter part of 2008 and the beginning with established capitalist economies European one or indeed a North Afri- majority of the global population can of 2009 was the ubiquitous “credit alike. Aronczyk points out a dozen can one. Whilst the Nordic brand may enjoy these “altermodern” privileges crunch”. Living conditions were chan- countries which have in recent years communicate a single utopian vision, only vicariously. ging before our eyes, and wherever employed the services of advertising the differences between the Nordic Only those with the right we met with artists, conversations agencies to create and promote a na- countries define the region as much passport can be “altermodern”, since about how they and their peers were tional image, and furthermore goes on do their similarities. the possibilities to “freely wander being affected by the economic situ- to suggest that the process appears The problematic notion of a and traverse cultural landscapes” are ation informed our stay. We arrived in to be rather successful. nation as a brand and the possibility not as available if you are travelling, Reykjavik the week of the financial As one example, the branding of trans-national “free associations” say, with Iranian, Serbian or Palesti- collapse in mid-October 08 and witnes- agency employed by Poland in 2002 to in the creation of a “spin” taken by nian papers. Still, if any area of the sed the shifting mood of a nation in create a new face of the country’s advertising agencies may be the si- world is able to adopt this new dimen- shock. Reykjavik city officials took a national persona ( a logo, slogan and a nister flip side of the coin of Nico- sion of fin de siècle urban wandering, group of curators out for lunch and symbol ), opted for a kite as a symbol, las Bourriaud’s recently coined term it would be the Nordic countries, a in the speech clearly articulated the instead of working with the country’s “altermodernity”, according to which part of the world whose historical general anger felt at being let down by existing flag. The choice stirred a “our daily lives are played out against baggage seems light enough to produ- the greed of a small minority. With ar- response, but the branding expert a more enormous backdrop than ever ce seemingly “neutral” nationalities. tists we discussed their daily lives and Wally Olins argued that “Flags have before, and depend now on trans- speculated on what might happen next. nationalist, military or political con- national entities, short or long- MOST FAVOURED NATIONS It was in this climate that the notations. The kite is ‘postpolitical’, distance journeys in a chaotic and title “Favoured Nations” emerged. it represents ‘a break from the past. teeming universe.”3 Similarly to Alan As a concept, the Nordic remai- We were certainly navigating a part It is joyful, modern.’”1 Kirby’s “pseudo-modernism” ( in which ned a lingering construct throughout of the world historically known for According to Aronczyk, this cultural production only exists at the our research for the biennial, yet our its stable, progressive governments notion of postpolitical national point of response and interaction thinking soon widened out from the with a recent history of a welfare branding signals a change in the way from the recipient ),4 the altermodern analysis of “the Nordic” as a pro- state that often served as an ex- we think of a nation, suggesting that agent is placed at the centre of ac- posed identity into an investigation ample worldwide. But was this about “it is now possible to form allegiances tivity fuelled by universal subtitling, focused on practice present in the to change and were we witnessing a with regard not to shared traditions or “generalised dubbing with cultural five countries in the Nordic region. watershed moment or just a glitch and rituals, kinship and ethnicity, free associations which only become Gradually the individual artists’ voi- along a stable trajectory ? By giving language or geographic proximity, but possible as the result of the contem- ces began to overshadow any pre- the exhibition the title “Favoured to the profit-based marketing stra- porary experience of ‘mobility, travel conceived ideas of what we may find Nations” we wanted to raise a series tegies of private enterprise.”2 and trespassing’”. en route and for us the proverbial of questions we ourselves kept asking The idea of postpolitical natio- The notion of cultural “short- Nordic became a multifaceted web of throughout our travels. nal branding is a familiar one, with the cutting” seems to go hand in hand artistic endeavours, some connec- The specific choice of words is most obvious example being Blair’s with an era that uses a “pick-n-mix” ted to each other through common significant and refers to the “most “Cool Britannia”, whose creator, Mark of symbols aimed at finding the cat- interest, friendship, shared histo- favoured nation clause” which is used Leonard, on request from the Norwe- chiest way to represent, package ries, while others operated in their in treaties regarding tariffs and non- gian Foreign Department, went on to and export national identity. Perhaps own, separate, and at times isolated, tariff barriers to trade. According boost Norwegian visibility by launching Bourriaud’s “generalised dubbing” can niches, or were indeed linked with to this clause “each of the cont- a new “über Scandinavian” identity. be likened to nations whose branding peers globally rather than locally. racting nations binds itself to grant Curators statement

to the other in certain stipulated strive for, whose fair treatment were was abandoned due to its “lack” of enabled the “Nordic Miracle” of the matter the same terms as are then, we thinking about and where does one fairness. The staff felt that the re- 90s no longer exist. The Nordic In- or may be thereafter, granted to draw the line ? lative worth of labour had been dis- stitute of Contemporary Art, NIFCA, the nation which receives from it the regarded and consequently equality had to shut its doors due to a policy most favourable terms in respect of EQUAL PAY FOR UNEQUAL WORK in its most literal form collapsed upon decision in 2006 – which left many those matters.” In other words, the – WHOSE FAIRNESS ? itself. Contrary to what Tucker had in asking questions. The subsequent most favoured nation clause is a way mind, the radical gesture of unbiased creation of the Nordic Culture Point, of asking for equal treatment, privi- Thinking about fairness is a com- labour had seemed to become a lesson NIFCA’s supposed replacement, has leges that the most favoured nation plex undertaking and the attempt to in Aristotelian cynicism – “the worst brought about a different funding is receiving. implement some version of the “most form of inequality is to try to make atmosphere. The new system primarily For us the term gained a dual favoured nations” clause soon proved unequal things equal”. What the New prioritises ambassadorial initiatives meaning. to be as slippery as can be. There was Museum reforms ultimately had tried across Nordic countries, somewhat Firstly, the association that no singular model or method to follow. to override was the symbolic capital reminiscent of pan-European funding the term “Favoured Nations” suggests The somewhat clichéd outlook that of labour, that is, the intangible fac- bodies – rooted in policy rather than is one of privilege and economic pro- the best source of inspiration is the tors that help determine value. The practice, thus losing the “on the sperity, lending it a provocative unpaid rent ( as August Strindberg art world’s underpinning hierarchies ground” function that NIFCA once aspect – was this to be a biennial in- remarked ) continues to resonate in are largely shaped by these disgu- performed. Also, given that this new cluding artists from some of the most the art world, a field of operation ised forms of economic capital that body appears to have a closer dialo- privileged countries in the world? If in which reward is often based on conceal the fact that money is at gue with policy rather than practice, so, how relevant does such a local bi- subjective notions of value. Need- the root of their effects. In other it can be argued that the gap left by ennial seem in the midst of what is es- less to say, the working conditions words, equality is a concept in flux, NIFCA still remains. Similarly the main sentially a global economic meltdown of the “creative industries” have a concept that, as Bourdieu pointed magazine covering Nordic contempo- and in the climate of a truly global been problematised in the years since out, is always defined by the system rary art, NU, is a thing of the past, contemporary arts landscape? Strindberg made his comment, but in which it is valued. leaving a gap in genuine bottom up, Secondly, the term “Favoured there remains a lingering reluctance So how about the Nordic brand practice-led communication between Nations” was a starting point for to address the workings that under- of equality, so closely associated the Nordic countries. an examination of what the “most pin the art world. with the social democratic vision of The question of a lost system is favoured nations” clause may mean The mode in which performance is securing welfare and equal rights ? one that has been a subject of much when applied to cultural production. demanded without necessarily pro- The characteristic trait of this more attention, which can also be read thro- In this sense, the title functioned as viding a financial reward is comme il softcore perception of fairness is a ugh a series of exhibitions over the a springboard for highlighting issues faut in the art world and is smoothly belief in political action as opposed past decade. Exhibitions such as What- around equality, access and the way incorporated into the rhetoric of to the primacy of economic determi- ever happened to Social Democracy all those involved in artistic pro- new capitalism. As art critic Jan Ver- nism. Yet the very meaning of social ( 2005, Rooseum Center for Contem- duction are treated. Shedding light woert pointed out, the “post indu- democracy has morphed considerably porary Art ) focused on the perceived on infrastructural issues such as strial condition” is marked by a shift over the past decade ; the ideology disintegration of the welfare state, artists’ fees and hierarchies invol- from labour to performance : “after has steadily been moving across the as did René Block’s Nordic Pavilion at ved in curatorial decisions, we have the disappearance of manual labour political spectrum, replacing an old the Venice Biennial of 2007, which had used the title as a methodology or from the lives of most people in the leftist stance with a more neo-liberal the evocative title Welfare – Fare a reminder that our role as curators Western world, we no longer just work, market driven agenda. As privatisa- Well. The tone of both exhibitions extends to many different levels ‘we perform’.”5 The mode in which we tion reaches into the most sacred is that of a lingering melancholy, a across the complex structure that is are expected to be ready to deliver, areas of the old welfare state – inclu- feeling that something irreplaceable the biennial. Whilst our concern natu- travel and maintain a top-notch pro- ding healthcare and education – it has been lost. Even if these investi- rally lay primarily with the selection fessionalism in exchange for “experi- becomes increasingly hard to believe gations represent dynamic modes of of the artists and the subsequent ence” is not necessarily fruitful for a that the art world will remain immune coming to terms with a system that development and placement of the more creative practice. to the now not so new labour mentality. might not be able to peacefully coex- works, Momentum involved numerous When Marcia Tucker opened the Even if the Nordic countries do ist with globalisation, they have been infrastructural issues that seemed New Museum in New York in 1977 she manage to sustain their comparatively theoretical explorations with little paramount and called for our atten- had the utopian idea that everyone high level of support for the arts, or no influence on the very practice tion. Is the idea of attempting “fair should work for the same salary. Re- the radical changes in the funding of the institutions involved. treatment” in the context of a bien- gardless of whether one was a janitor ecology across the region over the It therefore became important nial an absurd notion, given the inhe- or the director, remuneration was to past decade have altered the pic- for us to take the concept of “most rently selective nature of the beast. be the same. It was an appealing but ture, with results that are unfolding favoured nations” beyond the theo- If fair treatment is something to short-lived strategy that ironically as we speak. The foundations that retical investigation and apply it to Curators statement

practice. Rather, it was a pivotal exhibition. This led to the decision to process. These terms, which tend to concern to make sure that the title prioritise improving disability access be smoothly incorporated into po- also became a working strategy and a at Momentum Kunsthall, even if this litical lingo proved ultimately to be way of doing things. meant “stealing” from our production problematic, even on the micro level budget to erect a lift allowing ac- of the biennial. FAVOURED NATIONS cess to the upper level to all visi- Our deliberate choice to launch – THE “HANDS ON” APPROACH tors ( fortunately, additional funding into an analysis of the infrastructure for the lift came our way ). In other here, rather than to discuss, ana- In the curatorial process we words, Favoured Nations became a lyse or attempt to contextualise the have attempted to explore notions “catch all” phrase for thinking about work that the visitor will see in the of fair treatment on multiple levels, favouritism or access across the Favoured Nations exhibition, reflects both in the way the show is orchest- board. our modus operandi. It was born out rated in the space and in our working of a desire to set out parameters relation with the artists. The first BIENNIAL MAXIMALISM and let the work speak for itself, and step was deciding that all artists take on a life of its own. Rather than should receive the same fee of 10,000 Part of this desire for focus was having a theme, we focused on the NOK, something we felt was of utmost literally brought about by an exhaus- method. importance, working in an unregula- tion with the insistent visual overload The exhibition is so much more ted field in which free or badly paid of so many large-scale shows, or what than the finished result and it resi- labour is readily justified under the has been called “biennial fatigue”. We des within the ongoing conversations pretext that it is “good for the CV”. aimed to challenge the expectation we have had with the involved artists Yet even on this seemingly basic level, that a biennial ought to be as big as and all those decisions that we have the concept of equality soon star- possible with as many artists and ac- taken based on a theme that enters ted to fragment – would all involved tivities as can possibly be squeezed the very habits of an institution at artists have the same production fee in, with the supposed aim of standing work. or, as someone suggested, the same out from other art related activities amount of square metres ? Even if in an innovative way. The size of bien- NOTES such absolute interpretations were nials today makes it almost impossible appealing in their uncompromising li- for the audience to see everything. 1) Olins, Wally, 2002, “Branding the teralness, we wanted to grapple with Our decision to focus on the Nordic Nation – the Historical Context”, the term and allow it to work as a region in the selection of the artists quoted in Melissa Aronczyk, “New process rather than a given. was in other words a pragmatic one, and Improved Nations : Branding This method also shaped our a question of tactic rather than a National Identity”, in Practising decision not to divide the biennial wish to revisit or revise the thinking Culture, Craig Calhoun and Rich- in the customary mode between a around the Nordic by previous Momen- ard Senett ( eds.), London, Rout- central show and peripheral events. tum biennials. With a year ahead of us ledge, 2007, p. 105. Instead the entire biennial is housed and with Mies van der Rohe’s motto within the two main exhibition venues, “God is in the details” at the back of 2) Aronczyk, Melissa, op. cit., p. 105. avoiding any sense of dichotomy bet- our minds, it seemed to make sense ween “inside” and “outside” or “of- to cover a small area in depth rather 3) Bourriaud, Nicolas, “Altermodern” ficial” and “fringe” offerings. Equally, than spread ourselves out too thinly. Manifesto, Tate Triennial 2009, investigating physical accessibility Our approach has therefore been Tate Britain. and asking the question “who are we not so much that of institutional welcoming and who are we discoura- critique as of institutional explora- 4) For Alan Kirby’s exploration of ging ?” seemed important. In a climate tion, in which the forms and hierar- “pseudo modernism” see “The in which much lip service is paid to the chies we take for granted are put Death of Postmodernism and notion of equal opportunities, above into question. To enter the myths of Beyond”, Philosophy Now, issue 58, all in the publicly funded context, the Nordic region and see how many November/December 2006. we wanted to truly investigate the of the mammoth terms that are being meaning behind the words. If equa- thrown around – equality, openness, 5) Verwoert, Jan, “Exhaustion and lity was a central concern, then all availability – are concepts in flux Exuberance : Ways to Defy the visitors should be able, to the best and thus shaped by preference and Pressure to Perform”, Dot Dot of our ability, to have access to the subjectivity was in itself part of the Dot, no. 15, December 2007. The Swedish people, embedded art and strategic separatism Maria Lind

page 215 Essay Maria Lind

DET SVENSKE FOLKET, KUNSTENS stemme. “Befolkning” er sammen med og da han i 1998 ble invitert til å lage INNRULLERING OG STRATEGISK “territorium” et begrep som har fått en arbeid for det tyske parlamentet SEPARATISME ny betydning gjennom Michel Foucaults i den nygamle hovedstaden Berlin, stakk maktanalyse. Han flyttet fokus over han hånden inn i et vepsebol. Men sam- Selv i dag støkker det i meg hver fra spørsmålet om suverenitet, fra tidig skapte han et av de mest fasci- gang jeg hører eller leser uttrykket den formelle siden av politikken og nerende, genuint intervensjonistiske “det svenske folket”. Det begynte dens arkitektur, og til biopolitikken kunstverk jeg kjenner til. Som et svar med enkelte tilfeller rundt årtusen- og dens mer snikende og allesteds- på inskripsjonen “Til det tyske folket” skiftet: plutselig kunne man lese og nærværende maktutøvelse. Makten ( Dem deutschen Volke ) fra 1916 på høre utenrikskorrespondenter og til å disiplinere og styre mennesker Reichstagbygningens vestfasade, ministere, næringslivsledere og inter- innenfra, gjennom atferd, heller enn skrev han “Til befolkningen” (Der Be- vjuobjekter fra den nærmeste gågaten gjennom posisjoner og funksjoner i den völkerung) som tredimensjonal tekst snakke om noe som for meg var tem- politiske strukturen. Biopolitikken er på gulvet i et atrium. Fonten er den melig fremmed. “Det svenske folket.” som kjent intimt forbundet med libe- samme som i den gamle inskripsjonen, Inntil nylig hadde jeg, i løpet av mine ralismens måte å regjere på : mindre skapt av Peter Behrens, og boksta- 25 år som aktiv mediekonsument, påbud og ytre styringsformer, mer vene er omgitt av diverse planter som sjelden støtt på dette uttrykket. samvittighet og selvpålagt kontroll. har slått rot i jorda – jord som riks- Når det ble anvendt, var det om dem Den politiske filosofen Chantal dagsmedlemmene ble oppfordret om å som satt foran TV-en og så på “Hylands Mouffe forsvarer det politiske be- ta med fra sine valgdistrikter. Bok- hörna”, og kanskje kom det en refe- grepet “folk” ( people ) mot det my- stav-bedet skal ikke lukes og vekstli- ranse til “det franske folket” som kere, sosiologiske begrepet “befolk- vets utvikling kan selv i dag følges på legitim statsbærer når det var snakk ning” ( population ) som hun mener er webkamera på prosjektets hjemmeside. om den franske revolusjonen fra 1789. like beheftet med retorisk fluff som Verket Der Bevölkerung avsted- I dag går det imidlertid knapt en dag “menneskelighet”. Begge er ikke-poli- kom en heftig debatt om når, hvor og uten at det dukker opp i media. “Det tiske begreper som risikerer å lede en hvordan man kan anvende begrepene svenske folket” mener det ene eller ut i “den tredje veiens” hengemyr, der “folk” og “befolkning”, og ikke bare det andre ; “det svenske folket” som falsk åpenhet tilslører for eksempel i mediene. Også på Tysklands egen forventer seg et ja eller et nei ; som ekskludering. Eksklusjon er ifølge “ground zero”, i parlamentet, selves- ikke er klart for et nytt og radikalt Mouffe en nødvendig forutsetning te hjemmebanen for velgernes repre- forslag. Hvem sikter de til, disse for demokrati : folkestyrets “demos” sentanter i den gjenforente nasjonen, talerne og skribentene ? Den menne- måtte innebære både inklusjon og tordnet det løs : Er det mulig å unngå skestammen som snakker svensk ? De eksklusjon, hvis ikke ville enhver per- en nedarvet etnisk tenkning i begre- mystiske, langbente blondinene ? Eller son som befant seg på et område på pet “folk” ? Går det an å åpne opp for kanskje de som befolket Sverige før et visst tidspunkt ha stemmerett, og mer mangfold, og for eksempel inklu- den moderne bølgen med innvandring ? da ville systemet bryte sammen. Når dere også dem som ikke er statsbor- Vi har jo alle, delvis feilaktig, lært Mouffe insisterer på betydningen av gere, ved å bruke begrepet “befolk- oss at Sverige både etnisk og språklig politiske begreper, er det på bak- ning” ? Eller kaster man i så fall barnet sett er et usedvanlig homogent sam- grunn av at liberalismen i sin huma- ut med badevannet og hengir seg til funn, med landegrenser som har holdt nistiske streben i stadig større grad abstraksjoner ? Det er blant annet i seg relativt stabile siden Gustav vil unngå nettopp de politiske begre- samtaler om Haackes verk at Mouffe Vasas tid ( 1496–1550 ). pene. Istedenfor statsborgerskap har gitt uttrykk for sitt standpunkt Egentlig tror jeg at det ofte er snakker man om menneskelighet, og om “folket” som et nødvendig politisk “Sveriges befolkning” de sikter til, moral og etikk erstatter rettighe- begrep. En av hennes samtalepartnere, enten de nå mener innbyggerne i Sve- ter. Selv om Hannah Arendt selvsagt Tom Keenan, løfter frem et eksempel rige eller statsborgerne, noe som hadde rett i at menneskerettigheter fra eks-Jugoslavia og viser til hvor- er to delvis forskjellige kategorier. er en abstraksjon, så lenge de ikke er dan deres utgave av begrepet “folk”, Den første består av alle dem som forankret i statsborgerskap. nemlig “narod”, ble sterkt etnifisert bor i landet, enten de har stats- En som vet hvor innfløkt disku- av nasjonalistene på 1990-tallet. borgerskap, oppholdstillatelse eller sjonen om “folket” versus “befolk- Det var selve kjernen i krigsretorik- er papirløse, og inkluderer også dem ningen” kan være, selv etter det tred- ken. I Bosnia ble “narod” utfordret som ennå ikke har nådd stemmerett, je rikets fall, er kunstneren Hans av det nye begrepet multietnisitet. barn og ungdommer. Den siste grup- Haacke. Han ble født i Tyskland, men En neologisme som ifølge Keenan var pen, statsborgerne, har pass og kan har vært bo-satt i USA i over 40 år, et fruktbart forsøk på å komme Essay Maria Lind

seg ut av den etniske folkefellen. febrilsk aktivitet : Der utspiller det på grunn av byråkratisk snarere enn publikum, får de en forestilling om hva Selv om jeg er svensk statsbor- seg en mye omtalt “kongelig stepping” politisk trykk, forvandlet fra en India, Island eller Indonesia innebæ- ger og kan stemme i Sverige, må jeg seg : bein som rett og slett ikke kan la dynamisk aktør til en vingeklippet rer. Men slike prosjekter kaster en medgi at jeg ofte tviler når jeg være å danse. Forlovelsen bekjentgjø- organisasjon, alt mens byråkrati som uunngåelig inn i en geopolitisk løvens presenteres som “svensk kurator”. res og det snakkes om det kommende begrep er blitt forbudt av moder- hule hvor kolonistrukturer og nyim- Hva består det svenske i, egentlig, bryllupet. Den vordende prinsgemalen myndighetenes byråkrater. Det perialistiske strømninger råder. Det i akkurat denne sammenhengen ? De- uttrykker sin glede over den varme satses i større grad på regionale skjer fremdeles at hele land behand- rimot er jeg helt sikker på at jeg er mottakelsen “det svenske folket” har tiltak i Sverige, noe som i denne les som trofeer i geografisk baserte en “kurator fra Sverige”. Vi bør ikke gitt ham. Alle ved bordet, nærmere sammenhengen innebærer kvalitativt utstillinger. De kan også være snakk om undervurdere slike små, tilsynela- bestemt alle unntatt kongen, snakker sett svakere formgivning. Da NIFCA ren og skjær propaganda, selv etter tende symbolske forskjeller, selv om om “det svenske folket”. Det er som ble nedlagt i 2006, forsvant en “Entartete Kunst” i München i 1937 og innføringen av begrepet “rengjørings- i en saga, så fjernt og endog så nært. eksepsjonelt velfungerende tverr- korrektivet i Documenta fra 1955 og konsulenter” på 1970-tallet ikke I denne kongefamiliens dukketeater- nasjonal kunstinstitusjon som satset framover. Dessverre er det ofte net- nevneverdig endret vaskehjelpenes forestilling kan jeg – og jeg forbløffes på mangesidig utveksling, støttet topp disse geografisk baserte utstil- vilkår eller status i samfunnet. Da av det selv – godta at man snakker nyskaping og våget å stimulere mer lingene som sendes på turné i vesten, kuratorene for Manifesta 1 i Rotter- om “det svenske folket”. Fordi det enn konsensussamtaler. trass i at det fremfor alt er for det dam i 1996 bestemte seg for å angi skjer innenfor rammene av en fiksjon Trenden er tydelig : Neste gang ikke-vestlige at behovet for forsk- kunstnernes hjemsted og ikke hjemland som leves ut til fulle. Og det ville Veneziabiennalen går av stabelen, vil ning er størst. Det vil si at isteden- i utstillingsinformasjonen, var det forbause meg om de ikke innerst inne Norge, Finland og Sverige gå egne veier. for å sirkulere pakkeutstillinger, en viktig gest som i ettertid tyde- også mener barn, ungdommer, flykt- Landene kommer til å skiftes på å kura- burde hver institusjon ta ansvar for lig fremstår som et skritt fremover ninger og andre ikke-statsborgere tere og fylle den nordiske paviljongen sin egen forskning. for en ny bølge av “representasjons- i Sverige. alene. Som en stafettpinne kommer At nasjonal representasjon, el- skepsis”. Internasjonal utveksling Hvilken rolle spiller nasjonal til- paviljongen til å vandre mellom landene ler geografiske rammeverk overhodet skulle skje på kunstens og kunstnernes hørighet i dagens kunstliv ? Større slik at de hver for seg kan være konge kan være interessante og til og med egne premisser. Kunsten skulle bort enn en skulle tro, men også mindre. på haugen i Sverre Fehns arkitektur. De fruktbare, om enn ikke uproblema- fra diplomatiet og fra “politics”, for Det er helt klart at globaliseringens årene man står uten paviljong er planen tiske, ble tydeliggjort av De forenede å si det med Mouffe. Også her har vi fremrykking ikke har medført at at man skal ha egne “paviljonger” i byen. arabiske emiratenes ( UAE ) deltakelse fortsatt behov for neologismer, for nasjonalstaten har gått i oppløsning. En interessant utvikling, både med på årets Veneziabiennale. Den rela- å hjelpe oss å tenke og handle uten- I blant er den bare fortynnet, andre tanke på hva som har skjedd med det tivt unge nasjonen satser bevisst på for de tilvante sporene. Istedenfor ganger fortettet. Den blomstrer når nordiske samarbeidet generelt og på samtidskunst i ulike sammenhenger, for å velge mellom “folk” og “befolkning”, det gjelder nasjonalistpartier og de- tendenser til å ville dele i samfunnet eksempel med Sharjahbiennalen som burde vi kanskje slå et slag for det res valgfremgang og i idrettslandsla- generelt. De tre landenes kunstpro- siden tusenårsskiftet har hatt inter- prosaiske uttrykket “landets innbyg- genes velkomstseremonier. I en nord- teksjonisme finner talende nok sted nasjonale ambisjoner, og med en omfat- gere”, et mangfold av frittstående isk sammenheng har nasjonen i løpet parallelt med at delende og felles tende satsning på nye museer tegnet og særpregede individer, heller enn av de siste ti årene blitt en stadig handlinger i open source- og creative av arkitekturverdens stjerner. Man et ord for massen. viktigere aktør, spesielt i finansie- commonsbevegelsen blomstrer. Og det har forstått at kultur og utdannelse Å stille spørsmål ved uttrykket ringsspørsmål. 1990-tallets intensive skjer samtidig med at samarbeid i alle kommer til å spille en stadig viktigere “det svenske folket” – på den ene si- internasjonalisering av kunstlivet, i former har sett en veritabel renes- rolle i fremtidens økonomi. Og å delta den begrepene “det svenske” og “fol- Norden støttet av nasjonale kunst- sanse innen samtidskunsten. i Venezia, biennalen over alle bienna- ket” og på den andre, sammenstillingen og kunstnerinnrettede organisasjoner Helt håpløst er det likevel ikke å ler, er en viktig brikke i dette spillet. av de to – er å stille spørsmål ved ho- som DCA ( Danish Contemporary Art arbeide ut ifra et nasjonalt perspek- Lamya Gargashs store, matte mogeniteten og etterlyse en omdefi- Foundation ) og IASPIS ( Internatio- tiv. Hverken konseptuelt eller prak- fargefotografier av enstjerners ho- nering. Hvordan defineres det svenske nal Artists Studio Program in Swe- tisk. Fra en kuratorisk synsvinkel kan tellrom fra emiratene, var den mest folket i dag ? Hvordan ønsker vi at det den ), bygget ofte på multilaterale det virke som om geografisk definerte iøyenfallende og omfangsrike verk- skal formuleres ? En av de få gangene samarbeid. Tanken om det nordiske kunstprosjekter har en tendens til å presentasjonen i denne paviljongen, da uttrykket “det svenske folket” ble samarbeidet var levende med NIFCA være nokså klossete, men samtidig kan som holdt til i den borterste delen av brukt uten å være helt på jordet, er i ( Nordic Institute for Contemporary de gi muligheten for å reise og gjøre Arsenale. Rommene som er avbildet i den berømte “forlovelsesvideoen” fra Art ) som en hovedaktør, både på ny research. De følges ofte av anner- de kvadratiske bildene er velstelte og februar 2009. Kronprinsesse Victoria den nordiske og på den globale sce- ledes konstruerte, og større bud- i betydelig bedre stand enn mange av og hennes tilkommende ektemann Daniel nen. Siden da er DCA lagt ned og i sjetter. Og det er en grei måte å de to- og trestjernes hoteller jeg har Westling sitter sammen med kongen og stedet er det bygget en mindre introdusere kunst som hittil har vært bodd på, det være seg i Venezia eller dronningen ved et elegant, gustavi- kunstvant og mer nasjonalt byrå- ukjent; selv om samtidskunsten kan andre steder. Det er ikke et men- ansk bord. Under bordet er det kratisert organisasjon. IASPIS er, oppleves fremmed for et bredere neske der og knapt noen personlige Essay Maria Lind eiendeler. Istedenfor den luksus og snakket en del om nettopp “kuratorisk surfet på en bølge av design og ny spørsmålet om finansiering. Akkurat den velstand som vanligvis forbin- formalisme”, i betydningen kurate- kunst. Dette står i klar kontrast til nå står vi midt oppe i en strukturom- des med emiratene, introduseres vi ring som navlebeskuelse. Kuratering den forestillingen vi i etterkrigstiden veltning, intet mindre, hvor de gamle her for de lavere, mer lokale steder, for kurateringens egen skyld, der i vesten ble lullet inn i, som sa at finansieringssystemene, offentlige så som likevel holder et høyere nivå enn kunstens eksistensvilkår dominerer på kunsten er fri og uavhengig. Jeg våger vel som private, muterer og bryter tilsvarende hoteller andre steder bekostning av kunsten selv. Som piru- å påstå at det i Vest-Europa har sammen. Et tidligere sjeldent fenomen i verden. Det får meg til å fundere etter, uten annen betydning enn å fungert rimelig bra : Kunsten har holdt som byttehandel er nå blitt vanligere. på hvor alle gjestearbeiderne som være virtuos. Diskusjonene har refe- seg på noen skritts avstand fra dem Årsaken til dette er ikke å finne i holder landets produksjon i gang, får rert til den mer eksperimentelle kura- som støttet den. Bestrebelsen etter fjorårets finanskrise, vi har å gjøre sin nattesøvn. Gjestearbeidere som i toriske praksisen der selvrefleksjo- å begrense innflytelsen fra enkelt- med en utvikling som har pågått i flere hovedsak er uten rettigheter og som nen er en gitt ingrediens. Ved nærmere individer – mesener – og interesse- tiår, men som vi først merker effek- kan kastes ut av landet for den minste ettertanke er det lett å fastslå at organisasjoner – for eksempel kirken, ten av nå. Nyliberaliseringen av så vel forseelse. det i den mest interessante formen har gjort at det har vært stemning for økonomien som samfunnet generelt, Med “a reasonable measure of for selvrefleksiv kuratering heller er offentlig kunstfinansering, og kunst- har brutt opp gamle former og det self-reflexivity” har kuratoren Tir- snakk om en “kuratorisk funksjona- nerne selv har fått en viss strukturell har oppstått nye blandingsformer. Og dad Zolghadr lykkes med å iscenesette lisme”, eller enda bedre, “kuratorisk innflytelse. Denne modellen er likevel disse siste kan ofte være den beste et stykke nasjonalrepresentasjon som post-funksjonalisme”. pålitelig bare så lenge prinsippet om garanti mot at kunstinstitusjonene er tankevekkende og tiltalende, den En metode hvor man tar kunsten armlengdes avstand overholdes. utsettes for drastiske endringer. er humoristisk uten å være lattervek- og dens måte å fungere på, kontek- I dag er armlengdesprinsippet på Når institusjonen bare har én finan- kende, genuint interessant i forhold sten og dens forutsetninger, som ut- mange områder redusert til en tomme. sieringskilde, er det mye lettere å til biennalens historie og dens kobling gangspunkt for hvordan man arbeider, Når politikere og tjenestemenn i dag snu raskt opp-ned på ting, enn når til 1800-tallets verdensutstillinger, og lar formatet eltes ut fra materia- øremerker midler til blant annet sosi- man må forhandle med en rekke forsk- den gir matnyttig informasjon om let og kunsten få forbli hovedsaken, alt inkluderende og arbeidsskapende jellige interessenter. For ti år siden emiratene og den raske og komplekse enten materialet er kunstverk eller prosjekter og dermed legger seg opp i hadde jeg antakelig sagt at offentlig samfunnsutvikling landet har vært institusjonelle sammenhenger. Men kunstneriske beslutningsprosesser, er finansiering er den beste garanti gjenstand for, så vel som om styres- det handler også om å respondere på det en urovekkende instrumentalise- for kunstnerisk uavhengighet, både maktenes bakenforliggende ambisjo- kunsten og ramme den inn på måter ring av kunsten. En annen variant av en for kunstnere og andre kulturpro- ner, og den gir besøkende en mulighet kunstnerne ellers ikke ville ha gjort. mer indirekte instrumentalisert form dusenter. Enhver situasjon er unik, til å gjøre seg kjent med et arkiv over Av og til skjer dette like rasjonelt som for styring, er å kreve høyere publi- men min egen erfaring de senere år dokumentasjon av landets samtids- i den funksjonalistiske arkitekturen, kumstall, noe som i neste omgang leder har vært at en institusjon som er kunst. Og sist, men ikke minst gjør den men ofte er det nok mer tale om inn- institusjonen i påviselig populistisk hundre prosent privatfinansiert oss kjent med et nytt – og rimelig levelse og fortolkning, om en dialogisk retning. Det er viktig og prisverdig kan være uendelig mye åpnere og mer interessant – kunstnerskap, Lamya prosess, der kuratoren er en kunstens å insistere på at kunsten skal være kunstvant enn en som er hundre pro- Gargash. Dette ville ikke ha vært mulig hjelpende hånd og samtalepartner. potensielt tilgjengelig for alle, men sent statlig. uten bidrag fra en kunstner og drama- I tilfellet med emiratenes paviljong å sette krav til besøkstall er å kneble I nordiske sammenhenger blan- tiker fra Berlin, en teatergruppe som i Venezia har Zolghadr i mindre grad kunsten og dens institusjoner. Her er der man gjerne sammen sponsing og spesialiserer seg på ny-iscenesettel- tatt utgangspunkt i kunstverkene og det spørsmål om holdninger, og det mesenvirksomhet, to forskjellige ser av kunstverdenens diskursive eve- deres modus operandi enn i den gitte kan bare påvirkes på lang sikt, gjen- former for økonomisk støtte. Den nementer, også fra Berlin, i tillegg til situasjonens parametere. nom metodisk, til tider propagandalik- første er en del av sponsorens eget arkitekturmodeller av museumsbygg At kunsten aldri har vært fri og nende arbeid. Tilgjengelighetstanken budsjett og omfatter også motytel- tegnet av blant andre Zaha Hadid og uavhengig, sier seg selv. Kunsten er hører mer hjemme i utdannings- og ser og andre former for “tilbakebe- Rem Koolhaas. Med disse komponentene alltid nedfelt i et samfunn med ideer mediepolitikken. Men kanskje det er hit taling”. Den siste er en mer diskret bryter Zolghadr opp den klassiske om dens beskaffenhet og funksjon. til besøkstallene at armlengdesprin- gest som ikke like åpenbart inngår i representasjonstanken og stikker hull Lojalitetsbånd, avhengighetsforhold, sippet er blitt flyttet: Istedenfor donatorens egen økonomi, utover et på en byll. Han gjør betydelig mer enn styring, instrumentalisering – det å opprettholde en reell armlengdes eventuelt skattefradrag, avhengig bare å ta pengene og stikke. finnes en rekke forskjellige modeller avstand, gjøres det bare tilsynela- av lovgivningen i det aktuelle landet. Denne formen for selvrefleksi- for hvordan kunsten har fungert i tende ved å skjule beslutningene bak Kravet om synlighet er relativt lite vitet kan virke oppfriskende. Man kan forhold til oppdragsgivere, mesener krav til publikumstall. Likevel fingrer eller fraværende og det handler ofte likevel bli så selvreflekterende at og andre betraktere. Fra 1800-tal- man med kunstens vilkår, om enn i kulis- om enkelte individer og deres sterke det går over i forlegenhet, og den er lets bayerske monarker og deres sene – en metode som lukter kynisme. interesse for kunst. Ingen av disse er hemmende. Om man ikke passer på, kan bevisste satsning på kultur som Uten å henfalle til økonomisk spesielt vanlige i Norden, sammenlig- selvrefleksiviteten også ende i for- identitetsbygging i den unge nasjonen determinisme kan man konstatere net med for eksempel USA. Når politi- malisme. De senere årene har det blitt til Tony Blairs “cool Britannia” som at det ikke er mulig å komme utenom kere og tjenestemenn stadig oftere Essay Maria Lind

krever egenfinansiering later de til å scenen er redusert. Samtidig har det, King Gustav Vasa ( 1496–1550 ). tro at institusjonene bare trenger å akkurat som på andre felter, blitt I often think what they really ta i litt ekstra, så får man tak i både vanligere med selvstendig nærings- mean to say is “the population of sponsorer og mesener. Men de overser drift, og frittstående initiativer har Sweden”. Either those who reside in at det er en alvorlig systemfeil i Nor- vokst frem i rask takt. Mange av dem Sweden, or the country’s citizens, den: Hverken bedrifter eller individer er en del av en bølge med strategisk which are to some extent different er en del av en kultur hvor man spon- separatisme. Man beskytter sin selv- categories. The former amount to ser eller gir bort penger. Å skape en bestemmelse og vil holde seg på be- everyone who lives in the country, slik kultur kan ta flere generasjoner, hørig avstand fra offisielle struktu- whether they be citizens, legal akkurat som andre holdningsendringer rer og deres vilje til – i velferdssta- temporary residents, or illegal immi- tar tid. Vi har heller ikke den flora tens velvillighets navn – å suge det grants. It also includes those who av stiftelser som man kan søke midler frittstående opp i seg. Hvilket har have not yet reached voting age : fra, som man finner for eksempel i tatt futten fra alt for mange selv- children and young teenagers. The Tyskland og Sveits. drevne initiativer. THE SWEDISH PEOPLE, second category have passports and Kunstens produksjons- og arbe- Det Fri Universitet i København EMBEDDED ART AND STRATEGIC can vote. Together with “territory”, idsforhold er uløselig forbundet med er et inspirerende eksempel på en SEPARATISM “population” is a term that has picked disse større økonomiske spørsmålene. slik strategisk separatisme. I sju år up new meaning from Michel Foucault’s Postfordismens arbeidsorganisering fungerte det selvorganiserte univer- Even today it gives me a wince analysis of power, in which the focus med tidsbegrensede kontrakter og sitetet i en stue hjemme hos de to whenever I hear or read the expres- shifts from issues of sovereignty, prosjektvirksomhet har snudd opp ned kunstnerne Henriette Heise og Jakob sion “the Swedish people”. It began the formal aspect of politics and its på vår måte å produsere på, det være Jakobsen og deres datter i Køben- with scattered occurrences around architecture, to biopolitics and the seg kultur eller andre ting. Og her har havn. Med et ambisiøst program med the turn of the millennium ; suddenly more insidious and ubiquitously pre- bohemen generelt og kunstnerne spe- blant annet debatter, forelesninger one heard and read foreign corre- sent exercise of power. The power sielt tatt steget inn på arenaen som og filmvisninger, forsøkte de å skape spondents and government ministers, to discipline and control people from modell for den nye entreprenøren. et situasjonistinspirert alternativ business leaders and interviewees within, by means of their behaviour En arbeider av i dag skal være fleksi- til det stadig mer kommersialiserte, from the nearest pedestrian street rather than via positions and func- bel, selvdreven, driftig og uopphørlig konvensjonelle utdanningssystemet. talking about something I found tions within the political structure. kreativ – akkurat som kunstneren. Jakobsen har til og med vært driv- rather strange. “The Swedish people”. As we know, biopolitics is intimately Dette fører til at kunstnere og andre kraft for UKK ( Unge kunstnere og During my previous 25 years or so as associated with liberalism’s methods kulturprodusenter har flere vilkår til kunstformidlere ), den første yrkeso- an active media consumer, I had rarely of governing; fewer prohibitions felles med den flodbølge av midlertidig verskridende interesseorganisasjonen heard the expression. When it did get and external forms of control, more ansatte innen andre sektorer som har for kunstnere og andre kunstarbei- used, it was applied to those who sat conscience and self-imposed control. oppstått de siste tiårene. Noen hev- dere noensinne, og den første kunst- in front of the TV while “Hylands hör- The political philosopher der at vi her kan finne grobunn for en relaterte interesseorganisasjonen na” was on. Or possibly to the French Chantal Mouffe defends the political omdefinering av klassetanken : Isteden- i moderne tid. De organiserte seg i revolution of 1789, when “the French concept of “people” in preference for et proletariat som blir stadig van- raseri over det ytre høyres inntreden people” were the legitimate force to the vaguer, sociological notion skeligere å definere, kan vi snakke om i det danske parlamentet ved valget i behind the state. But today hardly of “population”, which she regards et “prekariat”–mennesker som arbeider 2001, og agerte iherdig for en kunst a day passes without it cropping up as no less loaded with rhetoric fluff under usikre forhold, og som fører en som utfordrer status quo. På kort tid in the media. “The Swedish people” than “humanity”. The latter two are tilværelse som i høyeste grad er prekær. lyktes de å få representanter inn i who think this or that, who expect both apolitical terms that risk ending Her kan vi skimte en gnist av håp for ulike offisielle organer og var derfor i a yes or a no, who are not afraid of up in a Third-Way morass where false den nygamle solidaritetstanken. stand til å påvirke kunstpolitikken i en anything new or of radical sugges- openness masks exclusion. Exclusion Det er lett å havne i en diskusjon viss grad, og dette fikk kulturprodu- tions. What are all these speakers is something Mouffe regards as a ne- om kunstens frihet når man snakker om senter i de andre nordiske landene til and writers referring to ? That branch cessary precondition of democracy : finansiering og kunstens produksjons- å betrakte det danske fenomenet med of humanity who speak Swedish? The “demos” in government must entail og arbeidsforhold. I stedet bør vi beundring og aldri så lite misunnelse. proverbial long-legged blonde ? Or both inclusion and exclusion, other- tenke spillerom, HVA vi kan gjøre HVOR. UKK har nemlig vist seg mer aktiv og perhaps those who populated Sweden wise anyone who finds themselves in Dette kan ikke frikobles fra nasjons- sterkere enn sine nordiske søsteror- prior to the modern wave of immigra- a particular place at the relevant og nasjonalitetsdiskusjonen, og heller ganisasjoner. Det Fri Universitet i Kø- tion ? We have all been taught, not time could vote, which would cause ikke fra strukturomveltningene. Noe benhavn har på sin side – helt frivillig entirely accurately, that, ethnically the system to collapse. Mouffe’s in- er forandret. Uten å henfalle til kon- – lagt ned. De har gått videre, etter and linguistically, Sweden has been an sistence on the importance of politi- spirasjonsteorier, kan vi slå fast at seierssikkert å ha proklamert : “Vi har unusually homogeneous country with cal concepts presupposes that mangfoldet på den nordiske kunst- vunnet !” stable borders since the days of liberalism, with its humanist exer- Essay Maria Lind

tions, increasingly attempts to “people” ? Is it possible to open up words of Mouffe. Here as well there is than one is inclined to believe, but avoid political concepts. Instead of to pluralism, for example, by including a continued need for more neologisms also less. It is patently clear that citizenship, one speaks of humanity, those who are not citizens, by using to help us to think and act outside the advance of globalization has not while morals and ethics are allowed the term “population” ? Or would this the box to which we are accusto- led to the dissolution of the nation to replace rights. Although Hannah risk throwing the baby out with the med. In choosing between people and state. Here and there it has been wa- Arendt was of course right in saying bathwater and of abandoning oneself population, we should perhaps strike tered down, elsewhere it has become that human rights remain an abstrac- to abstractions? It is in discussions a blow for the prosaic “residents of more compact. It flourishes in terms tion unless they are grounded in about Haacke’s work, among other a country”, a multiplicity of discrete of nationalist parties and their elec- citizenship. contexts, that Mouffe has made her and distinct individuals, rather than a toral advances and in ceremonies to One person who knows how tricky point concerning “the people” as a single mass. welcome home national sports teams. the discussion about “the people” necessary political term. One of her To question the term “the Swe- In the Nordic context, over the past versus the “population” can be, even interlocutors, Tom Keenan, neverthe- dish people” – either its components, few decades, the nation has become after the fall of the Third Reich, is less invokes the example “Swedish” and “people”, or the com- an increasingly important entity. the artist Hans Haacke, who was born of former Yugoslavia and the way bination of the two – is to question Especially where financial matters in Germany but has been living in the its own variant of “people”, namely homogeneity and to demand an alter- are concerned. The intense interna- U.S. for over 40 years. When in 1998 “narod”, was vigorously invested with native. How is the Swedish people tionalization of the art world during he was invited to create a new work an ethnic dimension by the region’s defined today ? What kind of formu- the 1990s, promoted in the Nordic for the German parliament, newly nationalists in the 1990s. It became lation do we want ? One of the few countries by national art and artist- relocated back to the former capital the very core of belligerent rhetoric. situations in which the expression based organizations such as the DCA Berlin, he opened a can of worms. In Bosnia “narod” was challenged by “the Swedish people” was not entirely ( Danish Contemporary Art Foundation ) At the same time he created one of the new concept of multi-ethnicity. inappropriate was in the famous “en- and IASPIS ( International Artists the most fascinating, genuinely in- A neologism which, in Keenan’s view, gagement video” from February 2009. Studio Program in Sweden ), built in terventionist artworks that I know proved fruitful in the attempt to Crown princess Victoria and her pro- numerous ways on multilateral co- of. As a riposte to the 1916 inscrip- escape from the ethnic trap of “the spective husband Daniel Westling are operation. The idea of the Nordic tion “To the German People” (Dem people”. seen sitting together with the king cooperation was alive with NIFCA deutschen Volke) on the west façade Although I am a Swedish citizen and queen at an elegant Gustavian ( the Nordic Institute for Contempo- of the Reichstag building, he laid and can vote in Sweden, I have to table. Under the table there is hectic rary Art ) as a primary agency, on out the text “To the population” admit that I often feel uneasy when activity; the much-discussed “royal both the Nordic and the global sce- (Der Bevölkerung) in three-dimen- introduced as a “Swedish curator”. tap dance” is in full swing, with a nes. Since then the DCA has been sions on the ground in one of the What is it that defines Swedishness, number of legs that simply won’t take closed down, since when a smaller Reichstag’s courtyards. The font in this particular context ? On the a break from dancing. The engagement art-oriented and more national bu- is the same as that of the older in- other hand, I am perfectly confident is announced and there is talk of the reaucracy has been developed. Due scription – created by Peter Behrens of being “a curator from Sweden”. forthcoming wedding. The future prin- to bureaucratic rather than political – and the letters are surrounded by We should not underestimate such ce consort expresses his joy at being pressure, IASPIS has been trans- a bed of plants, which the Reichs- small, seemingly symbolic differen- so warmly received by “the Swedish formed from a dynamic force into an tag members were encouraged to ces. Even though we realize that the people”. Everyone around the table institution with clipped wings, where, provide from their constituencies. introduction of the term “cleaning – more precisely everyone with the incidentally, the term bureaucracy The ground around the letters is consultant” in the 1970s did little exception of the king – talks about has been banned by the bureaucrats not to be weeded and the growth to alter working conditions or the “the Swedish people”. It is like in a of the parent authority. Greater em- of the plants can today be follo- social standing of cleaning staff. saga – so remote and yet so familiar. phasis is placed on regional initiatives wed via a webcam on the project’s The decision by the curators of Confronted with the royal family’s within Sweden, which in this context homepage. Manifesta 1 in Rotterdam in 1996 to puppet theatre performance, I am means a qualitatively weaker design. Der Bevölkerung prompted a specify artists’ places of residence surprised to find even myself appro- The closure of NIFCA in 2006 meant debate about when, where and how rather than their home countries in ving this use of “the Swedish people”. the end of an exceptionally effective one can use the terms “people” and all exhibition information was an im- For it is invoked within the framework international art institution that “population”. It raged not just in portant gesture which subsequently of a fiction that is lived out to the promoted a broad range of exchan- the German press, but also among the stood out as a clear step forward in full. Although it wouldn’t surprise ges, supported innovation and dared members of parliament. At Germany’s a gathering storm of “reluctance to me if, in their heart of hearts, they to stimulate more than consensual own “ground zero”, the very home of represent”. The idea was that in- weren’t also referring to children, debates. the electorate’s representatives ternational exchange should happen young teenagers, refugees and other The trend is clear : when planning in the reunified country, the sparks on the terms of art and the artists non-citizens in Sweden. starts for the next Venice Biennale, began to fly : can one avoid the legacy themselves. Art should distance itself What role does national affilia- Norway, Finland and Sweden aim to go of ethnic attitudes in the term from diplomacy and “politics”, in the tion play in today’s art world ? More their separate ways. The countries Essay Maria Lind

will take it in turns, not just to ap- the geographically organized exhi- sleep at night. Guest workers who pirouettes, with no meaning other point curators but also when it bitions that are sent on tour in the largely lack rights and who can be than their own virtuosity. The discus- comes to filling the Nordic pavilion West, despite the fact that it is all thrown out of the country for the sions have referred to the more ex- on their own. Like a relay baton, the things non-Western that are in parti- slightest misdemeanour. perimental curatorial practices where pavilion will be passed between the cular need of new research. In other With “a reasonable measure of self-reflexivity is a given ingredient. countries so that each separately words, instead of circulating pre- self-reflexivity”, the curator Tirdad On closer consideration it is easy to can be king of the castle in Sverre packed exhibitions, each institution Zolghadr has succeeded in staging a establish that the interesting form Fehn’s architecture. The plan is that ought to take responsibility for its piece of national representation that of self-reflexive curating is more a the countries that in any one year own research. is thought-provoking and appealing, matter of “curatorial functionalism”, are excluded from the pavilion should The fact that national repre- humorous without being laughable, or even better “curatorial post- have their own “pavilions” elsewhere sentations, or geographical fram- and genuinely interesting in relation functionalism”. in town. An interesting development, eworks can certainly retain their to the biennial’s history and its links A method that takes art and when it comes both to what has hap- interest and even be rewarding, if not to the world exhibitions of the 19th the way it functions, its context and pened with the Nordic cooperation in entirely unproblematic, was demon- century; it provides useful informa- premises, as the basis for one’s way general and to the trend to want to strated by the participation of the tion about the Emirates and the rapid of working, so that the format can share in society on the larger scale. United Arab Emirates ( UAE ) at this and complex social developments the be teased out from the material, al- It is striking that this art protec- year’s Venice Biennale. This relatively country has undergone, and about lowing the art to be the main thing, tionism in the three countries is young nation is consciously promo- the underlying ambitions of the ruling whether the materiality consists of occurring at the same time as shared ting contemporary art in a variety powers, while also giving visitors an artworks or institutional factors. and joint endeavours in the open- of contexts, for example with the opportunity to familiarize themselves But it is also about answering back source and creative-commons move- Sharjah Biennial, which since the turn with an archive documenting contem- to art and to frame it in ways which ments are flourishing – and just when of the millennium has had internatio- porary art from the Emirates. And the artists would not have done. collaboration of every kind is enjoying nal ambitions, and with comprehensive last but not least, one was able to Once in a while things happen as ra- a veritable renaissance in contempo- investments in new museums designed get acquainted with the work of a new tionally as in the field of functiona- rary art. by international star architects. – and reasonably interesting – artist, list architecture, although there is Even so, it is not entirely hope- They have understood that culture Lamya Gargash. This would not have often more talk about empathy and less to work from a national per- and education will play an increasingly been possible without the contribu- interpretation. Dialogically, like the spective. Neither conceptually nor important role in the economy of the tions of an artist and playwright from helping hand of art responding to practically. From a curatorial point future. And that participation in Berlin, a theatre group that specia- something said. In the case of the of view it would seem that geographi- the king of biennials in Venice is an lizes in re-enactments of discursive Emirates pavilion in Venice, Zolghadr cally-based art projects tend to be important move in this game. events in the art world, also from has taken his cue not so much from rather flat-footed, despite holding Lamya Gargash’s large, matt, Berlin. In addition to which there the artworks and their modus ope- potential for travel and new re- colour photographs of one-star hotel were architectural models of museum randi as from the parameters of the search. They are often accompanied rooms from the Emirates was the most buildings designed by Zaha Hadid and given situation. by differently constructed and larger eye-catching and broad-ranging work Rem Koolhaas. With these contrasted Of course, art has never been budgets. And they constitute a simple to be presented in this pavilion, which components, Zolghadr undermines the free and independent. Art is always way to profile art that has hitherto was located in the remotest part of classical notion of representation and embedded in a society with ideas been unknown; even if contempo- the Arsenale. The rooms depicted in stirs up a hornets’ nest. He did a lot about its constitution and function. rary art can seem alien to a broader the square pictures are orderly and more than just take the money and run. Bonds of loyalty, dependency, tight audience, one gains an impression in far better condition than those Self-reflexivity of this kind leashes, instrumentalization, art has of what India, Iceland or Indonesia of many two- and three-star hotels can be refreshing. Even so, self- functioned in a multitude of ways for are capable of. But one unavoidably I have stayed in, whether in Venice reflexivity can sometimes tip over its commissioners, patrons and other ends up in minefield, where colonial or elsewhere. One sees no people in into self-consciousness, which can viewers. From 19th century Bavarian structures and neo-imperialist cur- them, and hardly any personal ef- seem limiting. If one isn’t careful, monarchs and their deliberate focus rents dominate. One still finds entire fects. Rather than the luxury and self-reflexivity can also culminate in on culture as a means of building countries being treated like tro- opulence one usually associates with formalism. In recent years there has identity for a young nation through phies in geographically organized the Emirates, we are introduced here been a fair amount of talk about cur- to Tony Blair’s “Cool Britannia”, which exhibitions. It might also be a case to the lower, local levels. Which are rent “curatorial formalism”, whereby rode a wave of design and new art. of propaganda pure and simple, even nevertheless of a different status it is implied that curating amounts This stands in clear contrast to the after the 1937 exhibition “Entartete from hotels with the same number of to navel-gazing. Curating for its idea we were lulled into accepting in Kunst” in Munich and the 1955 correc- stars in other parts of the world. It own sake, where the actual form in the post-war period in the West – tive Documenta and its successors. makes me wonder where all the guest which art is allowed to exist domina- the idea that art is free and auto- Unfortunately it is often precisely workers who keep the country running tes at the expense of the art. Like nomous. I dare to claim that in West Essay Maria Lind

Europe this has functioned relatively in the midst of a structural upheaval. establish such a culture, just like has become more common, as it has well : art has kept a modest distance Old funding systems are mutating and other attitudinal changes. Neither in other fields, and free-standing from those who have supported it. collapsing, in both the public and the do we have a rich flora of founda- initiatives have flourished rapidly. Efforts to limit the influence of private spheres. Previously unusual tions of the kind people can apply Many of these are part of a wave of certain individuals – patrons – and models like bartering are becoming to for funding in Germany and Switz- strategic separatism. One defends special interest organizations, such more common. The reason is not last erland. one’s self-determination and seeks as the church, have encouraged sup- year’s financial crisis, but a deve- The conditions under which art to maintain a seemly distance from port for the public financing of art, lopment that has been going on for is created and produced are insepa- official structures and their often and artists themselves have fought several decades, the effects of which rable from these broader economic well-meaning inclination – attribu- for a degree of structural influence. are only just becoming apparent. The concerns. The post-Fordist ways of table to the goodwill of the welfare However, this model is reliable only neo-liberalization of both the eco- organizing work by means of tempo- state – to ingest anything indepen- so long as the arm’s-length principle nomy and society more generally has rally limited contracts and project dent. Which has put out too many is maintained. broken up old forms giving rise to new activities have turned our produc- self-driven initiatives. Today, the arm’s-length principle mixtures. And the latter are often tion methods, both for culture and The Copenhagen Free University has been shortened to an inch. These the best safeguards the art insti- other things, on their head. Here is an inspiring example of such stra- days, when politicians and civil ser- tution has against drastic change. the Bohemian and the artist in parti- tegic separatism. For seven years, vants earmark money for, say, socially With just one source of funding, it cular have stepped into the arena as this independently organized univer- inclusive and projects which create is easier to turn the ship around in the model for the new entrepreneur. sity operated in the living room of jobs, thus getting involved in artistic a hurry than it would be if one had Today’s worker has to be flexible, artists Henriette Heise and Jakob decision-making processes, the result to negotiate with a number of inte- self-motivated, enterprising and Jakobsen and their daughter in Co- is a troubling kind of instrumentaliza- rested parties. Ten years ago I would unremittingly creative, just like the penhagen. With an ambitious program- tion. Another type of more indirect probably have said that public fun- artist. This means that artists and me that included debates, lectures instrumentalized control is the de- ding is the best guarantor of artis- other culture producers are expo- and film-screenings, they sought to mand for higher visitor numbers, which tic non-alignment, both for artists sed to many of the same constraints create a situationist-inspired alter- forces the institution to adopt an and other cultural producers. Each as short-term employees in other native to the conventional education unmistakably populist approach. The situation is unique, but my own expe- sectors, who have swelled to a great system, which was becoming steadily demand that art should be poten- rience in recent years has been that flood in recent decades. Some people more commercialized. Jakobsen was tially accessible to all is important an institution that is 100% privately claim it is here that we find fertile even the driving force behind the UKK and laudable, but the specification financed can be infinitely more open soil for a redefinition of the class ( Young Art Workers), the first ever of required visitor number effecti- and more attuned to art than one concept ; instead of a proletariat inter-occupational special interest vely hobbles art and its institutions, that is 100 % state funded. that becomes steadily more diffi- organization for artists and other tying them to attitudinal issues that In Nordic contexts there is cult to pin down, we can talk of a art workers and the first special in- can only be influenced in the long a tendency to mix sponsoring with “precariat”. People who work under terest organization for art in modern term by means of methodological and patronage, which are two different uncertain conditions, and who live an times. Furious at the entry of the sometimes propaganda-like work. For kinds of financial support. The former existence that is precarious to the far right into the Danish parliament the notion of accessibility is more is part of the sponsor’s own budget highest degree. Here as well we also after the 2001 election, people got a concern of educational and media and encompasses also return servi- find a glimmer of hope for a revived organized and agitated energetically policy. But perhaps it is towards this ces and other kinds of “repayment”. notion of solidarity. for an art that would challenge the question of visitor numbers that the The latter is a more discreet gesture It is easy to drift into a dis- status quo. In a short time they suc- arm’s-length principle has shifted ; that plays a less obvious role in the cussion about the freedom of art ceeded in getting representatives rather than keep things at a distance donator’s own finances, apart from when talking about financing and the into various official bodies, and were in some real sense, an appearance of possibly qualifying for tax relief, de- conditions under which art is created thus able to influence art policy to the same is achieved by hiding deci- pending on the rules in the respective and produced. Instead we ought to some degree, an achievement that sions behind requirements for visitors country. The conspicuousness requi- think in terms of room for manoeuvre prompted admiration and a twinge of numbers. Either way, one interferes rement is relatively modest or absent – what we can do where. A conside- envy among culture producers in the with the conditions for art, albeit and is often more a matter of single ration that cannot be dissociated other Nordic countries. For the UKK from somewhere just off-stage. individuals and their intense interest from the nation and nationality de- has proved more active and stronger A method which ultimately reeks of in art. Neither of the two is parti- bate, nor indeed from the structural than its Nordic sister organizations. cynicism. cularly common in the Nordic countri- upheavals. Something has changed. Meanwhile, the Copenhagen Free Without succumbing to economic es ; neither companies nor individu- Without being conspiratorial, we can University has – quite voluntarily – determinism, one can assert that it is als contribute much to a culture of observe that diversity in the Nordic closed its doors. They have moved on, impossible to ignore the question of sponsorship or giving away money. art scene has dwindled. At the same after self-confidently proclaiming : funding. At present we happen to be It can take several generations to time, independent economic activity “We have won !” Ex-hibit: Presence/Distance Kim West

page 231 Essay Kim West

STILLE UT : PRESENTERE/ programmer innenfor relativt klas- Documenta 11 er åpenbare eksempler ). DISTANSERE siske begreper som internasjonalise- På den andre siden har man den kritik- ring og modernisering, virker det som ken som rettes mot det “modernistis- OPPTEGNELSER OM DEN STORE om de siste par tiårenes biennaler ke utstillingsrommet par excellence”, UTSTILLINGENS HISTORIE snarere har plassert seg inn i et den “hvite kuben” og dens estetiske gjennomgående kritisk og selvreflek- og politiske implikasjoner. Her vender Hva er den store tilbakevendende terende prosjekt. Næret av entusias- man seg mot dette rommets “univer- utstillingens – biennalens, triennalens, men for den økonomiske liberalismens saliserende” og “nøytraliserende” kvintennialens osv. – form, hva er triumferende fremferd verden over, karakter, og dets tendens til å “pas- dens forutsetninger og muligheter ? eller av viljen til å kritisere og skape sivisere” og “idealisere” betrakte- Kan en biennale være en representa- alternativer til det nye kapitalistiske ren. I artikkelen The “Global White sjon av et sted og dets geografiske, “imperiets” utbredelse, har bienna- Cube” argumenterer kunsthistorikeren sosiale, kulturelle og historiske egen- lene søkt å stille spørsmål ved den og kuratoren Elena Filipovic overbe- art ? Kan den gi uttrykk for denne store utstillingens rolle og funksjon visende for at biennaleformens ut- egenarten i relasjon til globale, kul- i globaliseringen, hvor geopolitiske, bredelse i seg selv ikke i vesentlig turelle og økonomiske nettverk ? Og økonomiske og kulturelle dominans- grad har ført til eksperimentering hva er den store utstillingens egne og avhengighetsforhold skrives om med visningsform eller utstillings- historier ? Slike spørsmål diskuteres og forrykkes. I dag synes det nesten scenografi, snarere har den bidratt ofte i den stadig voksende biennale- å ligge biennalens vesen at den så til en globalisering av den “hvite litteraturen. Siden biennalen fikk sin sjelden nøyer seg med å presentere kubens” dispositiv.4 Samtidig utgjør utbredelse som globalt fenomen på et visst antall kunstverk – noe som kritikken mot denne “hvite kuben” 1990-tallet, er det gjort et iherdig på et elementært nivå kunne tenkes et stadig gjentatt ledemotiv i bien- arbeid for å analysere og kritisere å være en kunstutstillings oppgave. nallitteraturen, og i forlengelsen av biennalefenomenets økonomiske, so- I stedet forsøker den å skape kritisk denne kritikken finner man en rekke siologiske, geopolitiske og historiske distanse til sin egen form, sine egne viktige og innflytelsesrike utstillings- vilkår ; biennalens evne – eller mangel historier og operasjoner, til ideologi- prosjekter hvor man har forsøkt å på sådan – til å åpne kunstverden ene den er innskrevet i og til hvordan finne andre former for romlig organi- mot periferien og derved destabili- den iscenesetter verk og betraktere, sering og legge til rette for mer sere det vestlige kunstbegrepet og objekter og subjekter. “aktive” betrakterroller ( så som i dets historiografi ; dens presumptive Det er mulig å skjelne to hoved- Utopia Station i Venezia i 2003, eller instrumentalisering som skuespill i retninger innen denne formen for de to seneste utgavene av Berlin- kulturindustriens tjeneste eller som distanserende kritikk av samtids- biennalen – det finnes en rekke markedsføringsmiddel for turistindu- kunstbiennalen. På den ene siden har eksempler ). strien ; kuratorenes status som opp- man den kritikken som problematiserer Da Brian O’Doherty i 1976 i en havsmenn og deres rettmessige eller arven fra de store verdensutstilling- glitrende artikkelserie formulerte urettmessige makt over utstilingens ene fra midten av 1800-tallet og frem- uttrykket “den hvite kuben”, bygget diskursive rammeverk, kunstverkenes over ; den retter gjerne søkelyset resonnementet på en spesifikk, kri- plassering i rommet, osv. mot utstillingsformens “disiplinære” tisk operasjon : han rettet søkelyset Selv om denne typen problem- organisasjon og dens tilknytning til mot og satte ord på et fenomen som stillinger tidvis tas opp av uavhengige imperialistiske maktstrukturer ; idea- inntil da hadde blitt oppfattet som kritikere og historikere ­– det finnes let om å virke dannende på betrak- uproblematisk og selvfølgelig – det i dag en relativt rik flora av anto- terne og forvandle dem til føyelige hvitmalte, uornamenterte og jevnt logier, tidsskriftnumre og artikler borgere, og iscenesettelsen av ko- opplyste gallerirommet – og viste det om emnet1 – kan det slås fast at de lonialistiske identiteter, relasjoner i stedet frem som en betydningstung som oftest synes å bli formulert in- og representasjonsformer.3 Konkrete form med sine egne ideologiske vilkår nenfor rammene av biennalenes egne forgreininger av denne formen for og estetiske effekter.5 Siden da har prosjekter, publiseres i deres egne kritikk, finner vi i de biennalepros- O’Dohertys syntagme blir normalisert kanaler ( kataloger, konferanser, jektene hvor man har søkt å fremstille og gått inn som en hverdagsspråklig forelesningsrekker, tidskriftssamar- andre, “agonistiske” eller “diaspo- betegnelse på gallerirommet som beid osv. ),2 og være retningsgivende riske” offentligheter og utfordre den sådan, samtidig som hans analyser for dem. Mens de første bienna- vestlige modernitetens hegemoniske er blitt opphøyd til en doxa som man lene – Venezia fra og med 1895, São kulturelle og politiske pretensjoner kan bruke til mer eller mindre kate- Paulo fra 1952 – kunne formulere sine ( den andre Johannesburgbiennalen og gorisk å komme med innvendinger mot Essay Kim West en utstillings “ideological silence”, forblir innskrevet i en avgrenset for- og operasjonene som er spesifikke for ke for seg selv” heller enn å tynge den dens fornektelse av “any political, telling om 1900-tallets kunsthistorie den store utstillingen som medium og å ned med programmatiske redegjørelser economic or religious entanglement”,6 – og man skulle kunne rette lignende spore deres genealogier og analysere eller rammeverk. hvordan den skjuler “its political innvendinger mot anvendelsen av Fou- deres virtualiteter.12 “Den store utstillingen har ingen positioning of the works and the caults analyse av det “disiplinære” Jeg tror med andre ord at det form”, hevdet kuratorene Roger viewers”7 og å kroppsliggjøre egen- maktregimet på utstillingen og mu- finnes et sterkt behov for andre for- Buergel og Ruth Noack i katalogen til skaper som “neutrality, order, ra- seet : Ifølge den skulle betrakteren i tellinger om den store utstillingens Documenta 12. Utstillingen, fortsatte tionalism, progress, extraction from det museale rommet være underkastet historie og andre teoretiske modeller de, kan bli “a medium in its own right” a larger context, and, not least noen kontrollmekanismer som styrer for å uforske dens muligheter som es- bare når den lar betrakteren “arrive of all, universality and ( Western ) bevegelsen rundt i rommet og regule- tetisk objekt eller medium. Det synes at a plateau where art communicates modernity”.8 Det generelle ved disse rer betrakterens synlighet og syns- i dag å være relativt stor interesse itself and on its own terms”.14 Med en innvendingene og det at de så lett felt.11 Men problemet er ikke først for nye utstillingshistorier – og nye mer nedtonet retorikk konstaterte synes å kunne rettes mot forskjellige og fremst at man har innvendinger undersøkelser av utstillingens forhold kuratorene Elena Filipovic og Adam typer utstillinger, gjør at man undres mot de spesifikke analysene eller mot til kunstens historieskrivning – noe Szymczyk i katalogen til When Things om det i dag ikke kunne være nyttigere den historieskrivingen som ligger til som demonstreres ikke minst av at Cast No Shadows at “many attempts å vende O’Dohertys kritiske opera- grunn for dem. Tvert imot er dette det er utgitt og annonsert en rekke have been made to explain, often with sjon mot hans eget begrep og stille ekstremt viktige analyser som har nye titler, med Bruce Altshulers store an air of perfect rational authority, spørsmålet, ikke om hva som er den muliggjort en grunnleggende og kritisk Salon to Biennial – Exhibitions That an exhibition before it has actually hvite kubens ideologi, men hva som er ny granskning av kunstinstitusjonens Made Art History som det kanskje become one”, og fortsatte med å for- “den hvite kubens” ideologi, det vil si maktstrukturer, organisasjon og po- mest åpenbare eksempelet.13 Det ville klare at katalogens samling av tekster hvilke spesifikke analyser og histo- litikk, et arbeid som av flere årsaker muligens ikke være aldeles søkt å se “suggests neither a will to explain rier man skriver seg inn i, og implisitt bør videreføres, i beste fall bør det dette som en indikasjon på at det nor a claim to tell what the exhibition bekrefter når man benytter seg av normaliseres og rutinemessig inngå finner sted en forskyvning av kunst- before you is ‘about’”.15 De to kura- dette begrepet. Uten at jeg her vil i en sunn institusjons- og kulturpo- verdens økonomisk-politiske situa- torparene viste slik sett den samme gi meg ut på et altfor omstendelig litikk. Problemet er snarere at disse sjon : Mens de foregående to tiåre- viljen til å unngå å innta en posisjon resonnement, kan vi for det første begrepene, teoriene og analysene nes diskusjon om biennalenes rolle av “rasjonell autoritet” og la være å konstatere at dette begrepet henter for det første danner et bilde av ble styrt av et ønske om å utprøve komme med noen programerklæringer sine teoretiske forutsetninger utstillingens vesen der det anlegges biennalens funksjon og muligheter i en på forhånd, samtidig som begge disse fra relativt forenklede oppfatninger et spesifikt perspektiv for forstå- gryende global offentlighet, er det utstillingene bygget på sammensatte om den estetiske autonomiens radi- elsen av mulige kritiske prosjekter, i dag – nå som entusiasmen for den konsepsjoner av utstillingens kom- kalt apolitiske natur og hvordan den og for det andre at de gjerne anses økonomiske utviklingens mirakel er noe posisjonsprinsipper og natur som passive betrakteren reduseres til som uproblematiske og allmenngyldige dempet og håpet om en revolusjonær offentlig hendelse : When Things Cast et rent blikk, løsrevet fra kroppen.9 og bare unntaksvis artikuleres eller masses forløsende ankomst dessuten No Shadows syntes å ta utgangs- Videre at begrepet er og blir for- selv gjøres til gjenstand for kritisk er svekket – nødvendig å finne et punkt i en idé om la sammenstillingen bundet med en historiografi som i det granskning. Spørsmålet er derfor hva annet utgangspunkt for en reflek- av kunstverk i utstillingsrommene minste må sies å være uttømt, om ikke de utelater, hva de lar være å tenke, sjon over biennalens kritiske prosjekt. interagere og konfronteres med de direkte tvilsom, i henhold til den hvite hvilke perspektiver, historier og Men samtidig som det synes å være ulike institusjonenes og offentlige kuben som den moderne kunstens ar- analyser som utelukkes fordi man lar interesse for den store utstillingens plassenes betydning og historie. For ketypiske visningsform : “The history disse begrepene styre den kritiske estetiske forutsetninger og mulig- Documenta 12 syntes målsettingen å of modernism is intimately framed by diskusjonen. Det man ganske direkte heter, kan man notere at det finnes være å kombinere kunstverk og arte- that space”, skriver O’Doherty,10 og kan fastslå er at begrepene “disiplin” en rekke teoretiske og metodologiske fakter med vidt forskjellig kulturelt dermed er det kunstens ( eller den og “den hvite kuben” er effektive problemer angående hvordan man skal og historisk opphav, for slik å iscene- postmoderne kunstens, noe som her redskaper for å undersøke de domi- artikulere og synliggjøre disse utstil- sette kunstens iboende potensial til går ut på det samme ) oppgave og nansrelasjoner og den institusjonelle lingenes historier, visningsformer og å bli åsted for et etisk-eksistensielt natur å blottstille denne formen og makten som en utstilling iverkset- komposisjonsmodeller. To av den siste fellesskap. I When Things Cast No Sha- stille spørsmål ved den : Den “hvite ter, men at de er mindre egnet til tidens mest avanserte og lovende for- dows resulterte dette i en kompleks kubens” telos finnes i den amerikanske tenkning om en utstillings estetiske søk på å forstå og anvende den store komposisjon av kunstverk som på nye minimalismens romlige eksperimenter forutsetninger og muligheter. Om det utstillingens som medium, Documenta måter synliggjorde og vevde en rekke og i den institusjonskritiske konsept- er noe som er fraværende fra bien- 12 og den femte Berlinbiennalen, When uforutsette fortellinger i forhold kunstens undersøkelser. nalelitteraturens analyser – eller i Things Cast No Shadows – det første til de plasser og rom den inntok. I Ideen om den hvite kuben bygger det minste inntil nylig har vært det eksempel var mislykket og det andre Documentas tilfelle ble diskrepansen altså på en rekke ikke nødvendigvis – er det nettopp dette ; en vilje til å var fremgangsrikt – ga begge uttrykk mellom utstilingens innviklede, rent ut gyldige analyser, samtidig som den reflektere over de estetiske formene for et ønske om å la utstillingen “snak- sagt opake komposisjonsprinsipper og Essay Kim West uviljen mot å sette ord på utstillings- for utstillingens historiografi, men NOTER (red. Filipovic & Vanderlinden, formen – for i stedet å la kunsten også for utstillingen som historio- Bryssel/Cambridge : Roomade/ “komme til uttrykk på dens egne vil- grafi – “a part of biennial enterprise 1) Se f.eks. den nylig utkomne Open : MIT Press, 2005 ), som det kort- kår” – tvert imot et alvorlig problem, could be to focus on historical forms Cahier on Art and the Public levde tidskriftsprosjektet og resulterte i en utstilling hvor of exhibition making, an exhibition Domain, nr. 16 : “The Art Biennial Manifesta Journal : Journal of mye forble ubegripelig, fra utvalget on exhibitions”,17 som Simon Sheikh as a Global Phenomenon : Stra- Contemporary Curatorship, med av kunstnerskap, via enkeltverkenes skriver – noe som blir tydelig med et tegies in Neo-Political Times” temanummer om “The Return of konstellasjoner og sammenstilling, prosjekt som Charles Esches og Maria ( Rotterdam : NAi Publishers, the White Cube”, “Biennials”, til arkitektoniske beslutninger og Hlavajovas Once is Nothing på den 2009), samt Chin-tao Wus artik- “Teaching Curatorship” osv. An- scenografi. første Brüsselbiennalen i 2008, en kel “Biennials sans frontières” i tallet biennalekataloger som be- Forestillingen om at en utstilling remake av en tidligere utstilling, New Left Review nr. 57, mai/juni handler disse spørsmålene kunne kan “tale for seg selv”, og unnvike all men nå uten kunstverk.18 Man kan 2009. Blant tidigere publikasjo- antakelig ramses opp ad infini- formidling er, som Jérôme Glicenstein også notere seg at det trolig ikke ner kan man f.eks. nevne Thinking tum. For ytterligere refe-ran- har påpekt, temmelig feilslått : En er tilfeldig at den siste tidens mest About Exhibitions, red. Fergu- ser, både hva gjelder den uav- utstiling er på grunnleggende vis et avanserte og komplekse eksperimen- son, Greenberg & Nairne (Lon- hengige kritiske eller akademiske system som har som mål å formidle de ter med utstillingens form og histo- don : Routledge, 1996) ; og når resepsjonen og biennalenes egen elementene den inneholder – kunst- rier, var Jean-Luc Godards Voyage(s) det gjelder Momentum, se f.eks. diskursproduksjon, se Thomas verkene – til betrakterne ( og dette en Utopie på Centre Pompidou i Paris Eivind Furnesviks “Phantom Pains : Boutoux, “A Tale of Two Cities : er en av de sammenhengene hvor man i 2006. Momentum – Nordic Festival of Manifesta in Rotterdam and Lju- faktisk kan snakke om utstillingen som Med dette resonnementets Contemporary Art ( 1998 and bljana”, i The Manifesta Decade, et “medium” ).16 Men samtidig som det sluttpunkt gjenfinner vi en fantasi 2000 ) and the Johannesburg 215 n 9, 215 n 11 & 216 n 12, samt var problematiske aspekter hos kura- om en utstillingsform som samtidig Biennale ( 1995 and 1997 )”, i redaktørenes anvendelige biblio- torenes motvilje mot å sette ord på presenterer og distanserer : en ut- Verksted, nr. 1, 2003. Takk til grafi i samme antologi, visningsform og komposisjonsprinsip- stillingsform som presenterer sine François Piron for hjelp med s. 324–327. per for Documenta 12 og den femte objekter, kunstverkene, men samtidig disse referansene. I en briljant Berlinbiennalen, virket det som om distanserer dem, skiller dem fra sin tekst om biennalens “ustabile 3) Kritikken av museet og den denne motviljen ble motivert av en selvfølgelighet, gjør dem fremmed, institusjon” påpeker Carlos moderne, offentlige utstillingen utfordrende oppfatning av at den for slik å rette oppmerksomheten mot Basualdo at det finnes en dyp som “disiplinær” finner man først store utstillingen har egne esteti- og synliggjøre presentasjonens egne kløft mellom det avanserte og og fremst i Douglas Crimp, On the ske operasjoner, uttrykksformer prosesser og tilblivelseshistorie. tidkrevende intellektuelle arbei- Museum’s Ruins ( Cambridge : MIT og betydningseffekter som ikke kan En utstillingsform som viser, men som det som ofte kreves for kon- Press, 1993 ), François Dagog- gjengis uttømmende eller sammenfat- samtidig viser at den viser : Vi minnes sepsjonen og produksjonen av en net, La Musée sans fin ( Seyssel : tes med andre medier eller uttrykk. at dette også var Brechts program biennale, og den kritiske resep- Champ Vallon, 1982 ) og Tony Ben- Slik sett vekket disse utstillingene for det episke teater, hans berømte sjonens ikke sjelden forhastede net, Birth of the Museum ( Lon- en rekke like interessante som spe- “verfremdung”. Vi minnes også at denne omdømme. Se “The Unstable In- don : Routledge, 1995 ). Spesielt kulative problemstillinger angående distanseringen, denne fremmedgjø- stitution”, i Manifesta Journal Bennet kobler denne foucauldi- hvilke middel man kan forstå den ringen, for Brecht ikke bare handlet nr. 2 : Biennials, vinter 2003/vår anske kritikken til postkoloniale store utstilingen med. Om det finnes om å blottlegge presentasjonens me- 2004, 50 f. Det er vanskelig å ikke problemstillinger. opersjoner, uttrykksformer og kanismer, men også til å vise frem de si seg enig med Basualdo om at betydningseffekter i denne utstil- presenterte objektene på en annen det for kunstkritikken gjenstår 4) Se Elena Filipovic, “The Global lingsformen som ikke kan gjengis med måte, i all sin kompleksitet, med sine et stort arbeid med å utforme White Cube”, i The Manifesta andre uttrykk – om den store utstil- historiske differenser og lakuner, for modeller og kriterier som gjør Decade, s. 63–84. lingen utgjør mediet for spesifikke deretter å kunne stille dem sammen det mulig å gi en riktig redegjø- kunnskapstyper – skulle dette i så fall i en kritisk fortellerkunst, montere relse og vurdering av utstillinger 5) Brian O’Doherty, Inside the White innebære at utstillingen selv kunne dem sammen til kritiske historier.19 Om med biennalenes dimensjoner og Cube : The Ideology of the Galle- være et instrument for å analysere man vender tilbake til de spørsmålene ambisjoner. ry Space, Berkeley, University of disse operasjonene og effektene ? jeg innledet denne teksten med, kan California Press, 1999. Opprinne- Og i forlengelsen av den samme pro- man si at det kanskje er først gjennom 2) Dette gjelder spesielt Mani- lig publisert som tre artikler blemstillingen : Kan den store utstil- en slik distanserende presentasjon festa, denne mønstringens selv- i Artforum i 1976. lingen anvendes som medium for å av sine objekter at den store utstil- kritikk fremstår som spesielt skrive sine egne historier ? Man kan lingen virkelig vil kunne representere iherdig og står bak så vel den 6) Pascal Gielen, “The Biennial : A notere at det allerede synes å fin- en plass i dens kulturelle og historiske hittil mest seriøse antologien Post-Institution for Immaterial nes en aktiv interesse, ikke bare egentart. om emnet, The Manifesta Decade Labour”, i Open, 16 : The Art Bien- Essay Kim West

nial as a Global Phenomenon, s. 13. and Art, red. Backstein, Birnbaum cultural and historical peculiarities ? & Wallenstein ( New York/Berlin : Can it articulate those peculiarities 7) Simon Sheikh, “Marks of Distin- Sternberg Press, 2008 ). in relation to global, cultural and ction, Vectors of Possibility : economic networks ? And what is the Questions For the Biennial”, op. 13) Se Bruce Altshuler, Salon to history of big exhibitions in their own cit., s. 75. Biennial – Exhibitions That Made right ? Such questions are frequently Art History. Volume I : 1863– discussed in the steadily expanding 8) Filipovic, op. cit., s. 65. 1959 ( London : Phaidon, 2008), realm of biennial literature. Ever som i noen grad utgjør en slags since biennials became a widespread 9) Se O’Doherty, “Inside the White utvidet dokumentasjonssamling phenomenon in the 1990s, immense Cube”, f.eks. s. 15 og 55. For til samme forfatters tidligere work has gone into analysing and mer nyanserte og sammensatte The Avant-Garde in Exhibition : criticizing their financial, sociologi- tolkninger av “estetikkens” og New Art in the 20th Century cal, geopolitical and historic condi- “betrakterens” vesen, tar jeg (New York : Harry N. Abrams, tions : the biennial’s ability – or lack den frihet å henvise til Jac- 1994 ). Se også Jérôme Glicen- thereof – to open up the art world ques Rancières “L’esthétique steins nyutkomne L’art: une his- to the margins and thus to destabi- comme politique”, i Malaise dans toire d’expositions og Afteralls lize the Western concept of art and l’esthétique ( Paris : Galilée, annonserte bokserie Exhibition its historiography ; its presumptive 2004 ) og “Le spectateur eman- Histories. instrumentalization as a spectacle cipé”, i boken med samme navn in the service of the culture indu- ( Paris : Fabrique, 2008 ). 14) Roger Buergel & Ruth Noack, stry, or as a means of marketing for “Preface”, i Documenta 12 Cata- the tourist industry ; the status of 10) O’Doherty, Inside the White logue ( Köln : Taschen, 2007 ), curators as authors and the legiti- Cube, s. 14. s. 12. mate or illegitimate power they wield over the discursive framework of the 11) Museet, skriver François Dagog- 15) Elena Filipovic & Adam Szymczyk, exhibition, the placing of the artwork net i Le Musée sans fin, “fører “When Things Cast No Shadow”, i in space etc. tankene hen til fengselet med When Things Cast No Shadow, 5th Although issues of this kind sin overvåkning, forbudene, for Berlin Biennial For Contemporary are occasionally addressed by inde- ikke å snakke om stillheten og Art exhibition catalogue ( Berlin : pendent critics and historians – a de lange korridorene”. Sitert i KW Institute for Contemporary relatively rich flora of anthologies, Jérôme Glicenstein, L’art : une Art/JRP|Ringier, 2008), s. 585. journals and articles is now available histoire d’expositions ( Paris : on the subject – it is clear that PUF, 2009 ), s. 41. 16) Se Glicenstein, L’art: une they are most frequently formula- histoire d’expositions, s. 121. ted within the framework of – and 12) Det finnes selvsagt en mengde are constitutive to – the biennials unntak fra denne generelle på- 17) Sheikh, “Marks of Distinction, themselves, and published through standen. Se for eksempel Ba- Vectors of Possibility : Ques- the official channels of these events sualdos allerede nevnte “The tions For the Biennial”, s. 75. ( catalogues, conferences, lecture Unstable Institution”, som dis- series, magazine collaborations etc. ). kuterer på hvilke måter bienna- 18) Se for eksempel Charles Esche & EX-HIBIT: Whereas the first biennials – Venice lens økonomiske struktur synes Maria Hlavajova, “The Making of PRESENCE/DISTANCE started in 1895, São Paulo in 1952 – å åpne den for ikke-kanoniserte ‘Once is Nothing’ : How to Say No could initially formulate their pro- kunstarter og eksperimenter, While Still Saying Yes ?”, i Open NOTES ON THE HISTORY OF grammes around relatively classical eller også Daniel Birnbaums og 16 : The Art Biennial as a Global THE BIG EXHIBITION concepts such as internationalization Sven-Olov Wallensteins analyse Phenomenon. or modernization, the biennials of av Jean-François Lyotards Les What is the form of the big recent decades seem rather to have Immatériaux som et forsøk på å 19) Jeg tillater mig her å vise til Ge- recurring exhibition – the biennial, been inscribed into a general critical forvandle den store utstillingen orges Didi-Hubermans ypperlige the triennial, the quintennial etc. ? and self-reflexive project. Nouris- til romlig filosofi, “Thinking studie av Brechts arbeidsdag- What assumptions does it make and hed by enthusiasm for the triumphant Philosophy, Spatially”, i Thin- bok, Quand les images prennent what possibilities does it have ? Can advance of economic liberalism around king Worlds : The Moscow Con- position : L’oeil de l’histoire, 1 a biennial be a representation of a the world, or by the determination ference on Philosophy, Politics, ( Paris : Minuit, 2009 ). place with its geographical, social, to criticize and create alternatives Essay Kim West

to the corrupting spread of the “The Global White Cube”, the art The generality of these objections visibility and field of vision. However, neo-capitalist “empire”, the biennials historian and curator Elena Filipovic and the ease with which it seems pos- the main problem is not that one can sought to question the role and fun- argues convincingly that the spread sible to aim them towards various object to specific analyses and the ction of large-scale exhibitions in of the biennial has not of itself led kinds of exhibitions makes one wonder historiography underlying those con- an ongoing globalization, where geo- to greater experimentation with whether it wouldn’t be possible today cepts. Quite the contrary, these are political, economic and cultural domi- forms of presentation or exhibition to apply O’Doherty’s critical opera- analyses of considerable importance, nance and dependency were rewritten settings but has resulted instead in tion to his own term and to ask, not which have enabled fundamental new and redefined. In this sense, it seems a globalization of the “white cube’s” what the ideology of the white cube critical studies of the power struc- to have become one of the biennial’s dispositive. At the same time this is, but what the ideology of “the tures, organization and politics of essential qualities as an exhibition critique of the “white cube” consti- white cube” is, in other words, what art institutions – work that deserves that it is rarely content merely to tutes a steadily recurring leitmotif specific analyses and histories is one to continue for many reasons, and present a certain number of artworks in biennial literature, and in extension ascribing to and thereby implicitly which at best ought to be normali- – which one might naively suppose to of this critique one finds a number of confirming when one uses that term. zed and to become an integral part be the purpose of an exhibition – but important and influential exhibition Without wanting here to embark on an of healthy institutional and cultural that it also on a fundamental level projects that have attempted to find all too elaborate argument, one can policy. The problem is rather that, searches to establish a critical dis- other forms of spatial organization point out, firstly, that the concept when taken together, these con- tance to its own form, its own history and ways of producing “active” roles derives its theoretical premises from cepts, theories and analyses create and operations, to the ideologies in for the viewers ( as in Utopia Station a relatively simplistic conceptions an image of the exhibition’s nature which it is inscribed, and to the ways in Venice in 2003, or the two most of the radically apolitical nature which imposes a specific perspective in which it stages works and viewers, recent editions of the Berlin Biennial of aesthetic autonomy and of the for the understanding of its possi- objects and subjects. – the examples are numerous ). reduction of the passive viewer to ble critical projects, while at the It is possible to distinguish two When Brian O’Doherty coined the a pure gaze detached from the body, same time they are often treated as main directions within this kind of term the “white cube”, in a series of and secondly, that it remains linked if they were unquestionably valid and distancing critique. On the one hand, brilliant articles published in 1976, his to a historical narrative which is, if are only articulated or subjected a problematization of the biennial’s argument built on a specific critical not dubious, then at least exhausted, to critical scrutiny in exceptional inheritance from the big world exhi- operation : that of drawing attention and according to which this spatial circumstances. The question is the- bitions of the mid-19th century and to and naming a phenomenon which up dispositive constitutes the arche- refore, what remains unarticulated in onwards, where one tends to focus on until then was supposed to have been typical form of presentation for mo- these concepts – what perspectives, this exhibition form’s “disciplinary” seen as unproblematic and self-evi- dern art – the “history of modernism narratives and analyses are exclu- organization and its links to imperia- dent to – the white-painted, una- is intimately framed by that space,” ded when we allow them to determine list power structures : its search to dorned and evenly illuminated gallery as O’Doherty puts it – and hence the critical discussions ? What can be as- educate the viewers and turn them space – and to demonstrate that task and nature of this art ( or of serted without difficulty is that the into governable citizens ; and its way it was instead a form with weighty postmodern art, which here amounts terms “discipline” and “white cube” of staging colonial identities, rela- significance and its own ideological to the same thing ) is to expose this constitute effective instruments for tions and forms of representation. conditions and aesthetic effects. form and to question it : the telos of investigating the dominance rela- We find specific embodiments of this Since then, O’Doherty”s syntagma the “white cube” is found in American tions and institutional power that an kind of critique in the different has been normalized and become a minimalism’s spatial experiments and exhibition puts into effect, but that biennial projects that have sought standard designation for the gallery the institution-critical investiga- they are less suitable for thinking to present other, “agonistic” or space as such, while at the same time tions of conceptual art. about an exhibition’s aesthetic pre- “diasporic” public spheres and to his analysis has been elevated to the Thus the notion of the white mises and potential. If there is one challenge the hegemonic cultural and level of an established truth that can cube builds on a number of question- thing that is – or at least was until political claims of Western modernity be used more or less categorically as able analyses, while remaining inscri- recently – missing from the analyses ( the second Johannesburg Biennial and an objection to an exhibition’s “ideo- bed in a certain limited narrative found in the biennial literature, it is Documenta 11 would here be obvious logical silence” and its denial of “any about the history of 20th century precisely this: a readiness to reflect examples ). On the other hand, a criti- political, economic or religious en- art – and it should be possible to on the aesthetic forms and opera- cal attitude regarding the “modernist tanglement”, or to the ways in which direct similar objections to the vari- tions that are specific to the medium exhibition space ‘par excellence’”, it conceals “its political positioning ous applications of Foucault’s analy- of the big exhibition and to trace the “white cube”, and its aesthetic of the works and the viewers”, and sis of the “disciplinary” power regime their genealogy and to analyse their and political implications, where one physically embodies qualities such to the exhibition and the museum, ac- virtualities. objects to the “universalizing” and as “neutrality, order, rationalism, cording to which the viewers in these In other words, I believe there “neutralizing” character of this spa- progress, extraction from a larger spaces are subjected to a system is considerable need for other nar- ce and its tendency to “pacify” and context, and, not least of all, univer- of control mechanisms that govern ratives about the history of the big “idealize” the viewer. In her article sality and ( Western ) modernity”. their circulation and regulate their exhibition and other theoretical Essay Kim West

models for thinking about its pos- catalogue. The exhibition, they con- “communicate itself on its own historiography, but also in the exhi- sibilities as an aesthetic object or tinued, can be “a medium in its own terms”, was seriously problematic and bition “qua” historiography – “a part medium. Actually there seems to be right” only when it allows the viewer resulted in an exhibition in which much of biennial enterprise could be to fo- a fair amount of interest today in to “arrive at a plateau where art remained incomprehensible – from the cus on historical forms of exhibition new exhibition histories – and for communicates itself and on its own choice of art and the arrangement making, an exhibition on exhibitions,” new studies of how the exhibition terms”. With somewhat more modest and juxtaposition of the individual as Simon Sheikh writes – as became relates to the historiography of art rhetoric, curators Elena Filipovic works through to decisions concer- clear with a project such as Charles – as can be seen not least from the and Adam Szymczyk note in the ning architecture and exhibition Esche and Maria Hlavajova’s “Once is publication of a number of new titles, catalogue for “When Things Cast No settings. Nothing” at the first Brussels Bien- among which Bruce Altshuler’s major Shadows” that “many attempts have As Jérôme Glicenstein has nial in 2008, a remake of an earlier Salon to Biennial – Exhibitions that been made to explain, often with an pointed out, the idea that an exhibi- exhibition but this time without the Made Art History is perhaps the best air of perfect rational authority, tion can “speak for itself”, avoiding artworks. One should also note that example. It might well not be entirely an exhibition before it has actually the need for all mediation, is some- it is probably no coincidence that in improbable that what we see here is become one”, to which they add that what misguided ; an exhibition is in recent years the most advanced and an indication of a shift in economic- the catalogue’s collection of texts fundamental ways a system that has complex experiment with the exhibi- political circumstances within the “suggests neither a will to explain the aim of mediating the elements tion’s form and history was Jean-Luc art world : whereas the discussion nor a claim to tell what the exhibition it contains – the artworks – to Godard’s Voyage(s) en Utopie at the about the role of the biennial during before you is ‘about’.” Thus the two the viewers ( and this is one of the Centre Pompidou in Paris in 2006. the past two decades was driven by curator duos showed the same wish to senses in which one can speak of an At the endpoint of these re- a desire to test out the function and avoid assuming a position of “rational exhibition as a “medium” ). But alt- flections one finds again a fantasy possibilities of the biennial within a authority” and to desist from of- hough the reluctance of the Do- about an exhibition form that simul- global public sphere in development, fering programmatic explanations in cumenta 12 and 5th Berlin Biennial taneously presents and distances : it would now be necessary – now that advance, while at the same time both curators to explain their presenta- an exhibition form that presents its both enthusiasm for the miracle of their exhibitions built on complex tional forms and compositional prin- objects, the artworks, while at the economic development has been some- conceptions of the exhibition’s com- ciples was in some ways problematic, same time distancing them, divorcing what dampened and hopes for the positional principles and its nature it appears that this reluctance was them from their self-evidence, ren- redemptive arrival of a revolutionary as a public event : ”When Things Cast motivated by a challenging belief that dering them alien, so as thereby to multitude have diminished – to find No Shadows” seemed to take as its the big exhibition has its own modes draw attention to and to profile the a different starting point for re- point of departure an idea of let- of aesthetic operation, its own forms processes and means of production flections on the biennial’s critical ting the combination of artworks in of expression and signifying effects of the presentation itself. An exhibi- project. But while there seems to be the exhibition spaces interact with that cannot be reproduced or sum- tion form that shows, but at the same interest in the aesthetic premises and confront the meaning and history marized exhaustively in other media time shows that it shows : we should and possibilities of the big exhibi- of the various institutions and public or forms of expression. In this way remember that this was also Brecht’s tion, one can note that there are a locations involved, while Documenta these exhibitions raised a number programme for his epic theatre, his number of theoretical and methodo- 12 assembled artworks and artefacts of interesting and speculative pro- famous “verfremdung”. We should also logical problems concerning how one of very different cultural and his- blems concerning the means with which remember that for Brecht this dis- should articulate and visualize the toric origins with the apparent aim one could understand the big exhi- tancing, this alienation, was a matter histories, presentational forms and of staging art’s inherent power to bition. If this kind of exhibition of- not just of exposing the mechanisms compositional models of these exhibi- become the locus for the creation fers operations, forms of expression of presentation, but also of show- tions. Two of the most advanced and of an ethical-existential community. and signifying effects that cannot ing the presented objects in another promising attempts in recent years In the case of the 5th Berlin Bien- be articulated using other expres- way, in all their complexity, with their to understand and apply the big ex- nial, the result was a complex compo- sive means – if the big exhibition historic differences and lacunae, so hibition as medium, Documenta 12 and sition of artworks that in new ways amounts to a medium for a specific as to be able subsequently to bring the fifth Berlin Biennial, “When Things visualized and constructed a range type of knowledge – doesn’t this them together in a critical narrative Cast No Shadows” – the former was a of unforeseen narratives in relation imply that the exhibition itself could art, assemble them into critical sto- failure, the latter a success – both to the places and spaces they be an instrument for analysing these ries. Returning to the questions with expressed a wish to let the exhibition occupied. In the case of Documenta, operations and effects ? And exten- which I began this text, one could say “speak for itself” rather than to en- however, the discrepancy between ding from this problem : could the that it is perhaps primarily by means cumber it with programmatic justifi- the exhibition’s elaborate, if not big exhibition be used as a medium of such a distancing presentation of cations or frameworks. downright opaque, compositional for writing its own histories ? One its objects that the big exhibition “The big exhibition has no form”, principles, and the reluctance to should note that there already should really be able to represent a curators Roger Buergel and Ruth explain the exhibition’s form, pre- seems to be an active interest, place with regard to its cultural and Noack claimed in the Documenta 12 ferring instead to let the art not just in the exhibition’s historical peculiarities. Essay Kim West

NOTES linden ( eds. ), Brussels/Cam- Art Biennial as a Global Pheno- Backstein, Birnbaum & Wallen- bridge : Roomade/MIT Press, menon, p. 13. stein ( eds. ) ( New York/Berlin : 1) See e.g. the recently released 2005 ), and the short-lived Sternberg Press, 2008 ). Open : Cahier on Art and the journal project Manifesta Jour- 7) Simon Sheikh, “Marks of Distinc- Public Domain, no. 16 : “The Art nal : Journal of Contemporary tion, Vectors of Possibility : 13) See Bruce Altshuler, Salon to Biennial as a Global Phenomenon: Curatorship, with thematic edi- Questions for the Biennial”, Biennial – Exhibitions That Made Strategies in Neo-Political Times” tions about “The Return of the op. cit., p. 75. Art History. Volume I : 1863– ( Rotterdam : NAi Publishers, 2009 ), White Cube”,“Biennials”,“Teaching 1959 ( London : Phaidon, 2008 ), and Chin-tao Wu’s article Bien- Curatorship” etc. The various 8) Filipovic, op. cit., p. 65. in some ways a kind of expanded nials sans frontières, in New biennial catalogues that address anthology documenting the Left Review no. 57, May/June these questions could probably 9) See O’Doherty, “Inside the White earlier work by the same author, 2009. Among earlier publications be reeled off ad infinitum. For Cube”, e.g. pp. 15 and 55. For more The Avant-Garde in Exhibition : one should mention e.g. Thinking further references, concerning detailed and discriminating inter- New Art in the 20th Century About Exhibitions, Ferguson, both independent critique or pretations of the essence of ( New York : Harry N. Abrams, 1994 ). Greenberg & Nairne ( eds.) academic reception and the “aesthetics“ and “the viewer“, See also Jérôme Glicenstein’s ( London : Routledge, 1996 ) ; and biennial’s own discourse produc- I recommend Jacques Rancières recent L’art : une histoire with regard to Momentum, see tion, see Thomas Boutoux, “A “L’esthétique comme politique”,in d’expositions and Afterall’s e.g. Eivind Furnesvik’s “Phantom Tale of Two Cities : Manifesta Malaise dans l’esthétique ( Paris : forthcoming book series Exhibi- Pains : Momentum – Nordic in Rotterdam and Ljubljana”, in Galilée, 2004) and “Le spectateur tion Histories. Festival of Contemporary Art The Manifesta Decade, p. 215 emancipé, in the book of the same ( 1998and 2000 ) and the Johannes- nn. 9 and 11, and p. 216 n. 12, title ( Paris : Fabrique, 2008 ). 14) Roger Buergel&Ruth Noack, “Pre- burg Biennale ( 1995 and 1997 )”, in and the editors’ handy biblio- face”,in Documenta 12 Catalogue Verksted, no. 1, 2003. Thanks to graphy in the same anthology, 10) O’Doherty, Inside the White (Cologne: Taschen, 2007), p. 12. François Piron for help with these pp. 324–327. Cube, p. 14. references. In a brilliant text ab- 15) Elena Filipovic & Adam Szymczyk, out the biennial’s “unstable insti- 3) A critique of the museum and 11) The museum, writes François “When Things Cast No Shadow”, tution” , Carlos Basualdo points of modern, public exhibitions as Dagognet in Le Musée sans fin, in When Things Cast No Shadow, out that there is a deep gulf bet- ”discliplinary” can be found first ”evokes the prison with its sur- 5th Berlin Biennial For Contem- ween the advanced and time-con- and foremost in Douglas Crimp, veillance, bars, prohibitions, porary Art exhibition catalogue suming intellectual work that is On the Museum’s Ruins ( Cambrid- not to mention the silence and ( Berlin : KW Institute for Con generally called for in the con ge : MIT Press, 1993 ), François the long corridors”. Quoted in temporary Art/JRP/Ringier, ceptualization and production of Dagognet, La Musée sans fin Jérôme Glicenstein, L’art : une 2008 ), p. 585. a biennial, and the frequently ha- ( Seyssel : Champ Vallon, 1982 ) histoire d’expositions ( Paris : sty judgements of critical recep- and Tony Bennet, Birth of the PUF, 2009 ), p. 41. 16) See Glicenstein, L’art : une his- tion. See “The Unstable Institu Museum ( London : Routledge, toire d’expositions, p. 121. tion” , in Manifesta Journal no. 2 : 1995 ). Bennet in particular links 12) There are of course numerous Biennials, winter 2003/spring this Foucauldian critique to exceptions to this general 17) Sheikh, “Marks of Distinction, 2004, p. 50 f. It is difficult not to post-colonial issues. assertion. See e.g. the already Vectors of Possibility : Ques- agree with Basualdo that art cri- mentioned work by Basualdo, tions for the Biennial”, p. 75. ticism still has a lot of work to do 4) See Elena Filipovic, “The Global “The Unstable Institution”, which in order to develop models and White Cube”, in The Manifesta discusses how the biennial’s 18) See e.g. Charles Esche & Maria criteria that will permit a cor- Decade, pp. 63–84. financial structure makes it Hlavajova, “The Making of ‘Once rect account and assessment of receptive to non-canonical art is Nothing’ : How to Say No While exhibitions with the dimensions 5) Brian O’Doherty, Inside the White forms and experiments. See also Still Saying Yes ?”, in Open 16 : and ambitions of the biennial. Cube : The Ideology of the Gal- Daniel Birnbaum & Sven-Olov The Art Biennial as a Global lery Space, Berkeley, University Wallenstein’s analysis of Jean- Phenomenon. 2) This is especially true of of California Press, 1999. Ori- François Lyotard’s Les Immaté- Manifesta, an event of parti- ginally published as three artic- riaux as an attempt to trans- 19) Here I recommend Georges cularly tenacious self-critique les in Artforum in 1976. form the big exhibition into Didi-Huberman’s extraordinary which produced both the most spatial philosophy, “Thinking study of Brecht’s work diaries, serious anthology on the sub- 6) Pascal Gielen, “The Biennial : Philosophy, Spatially”, in Thinking Quand les images prennent ject to date, The Manifesta A Post-Institution for Immate- Worlds : The Moscow Conference position : L’oeil de l’histoire, 1 Decade ( Filipovic & Vander rial Labour”, in Open, 16 : The on Philosophy, Politics, and Art, ( Paris : Minuit, 2009 ). Notes on unpaid labour Angela McRobbie

page 247 Essay Angela McRobbie

Jeg vil her undersøke dette å overskygges av et mer institusjo- og undersøkte forskjellene mellom mer i dybden og forhåpentlig gå den nalisert system for ubetalt arbeid, to ulike arbeidsmarkedstiltak, PIP hjelpsomme, men polemiske responsen hvor gratisarbeidet er den sikreste (Piani di inserimento professionale; et fra diverse interessegrupper ved- veien mot en betalt jobb. Det er vik- praksisprogram), og Tirocini (en slags rørende billig arbeidskraft og ut- tig at vi foretar en grensedragning lærlingeordning). Begge gikk ut på å gi bytting, nærmere etter i sømmene.1 mellom frivillig arbeid, praktikantjob- ungdom arbeidserfaring i bedrifter, Vi trenger mer kunnskap om hvordan bing og utplassering, og undersøker uten noen form for formelle kontrak- ubetalt arbeid er et utbredt og inn- både hvor begrepene overlapper og ter, men med attest etter avsluttet grodd trekk ved samtidens “govern- hvor de er forskjellige. I et landskap prosjekt. PIP inkluderte delvis stats- mentality”, og hvordan dette sier noe hvor en rekke former for uregulert finansierte og delvis arbeidsfinan- om at arbeidserfaringen er i endring. arbeid – nye arbeidsformer og nye siert timebetaling. Den interessante Praksisordninger er et viktig redskap ansettelseskategorier, flerferdighet rapporten viser til en undersøkelse på veien mot et selvdrevet arbeidsliv ( multiskilling ) og avprofesjonalisering av 12400 PIP og 36000 tirocini, i som i mindre grad er styrt av arbeids- – brer om seg, er det tradisjonelle perioden mellom 2000 og 2001.4 For miljølovgivning, og kan bli ledd i en skillet mellom den frivillige innsatsen det meste fant utplasseringene sted prosess som fører til at reglene for og veldedighetsarbeidet som ytes i små bedrifter i servicesektoren. Et kontraktfestet ansettelse omgås, i ideell sektor på den ene siden og klart flertall av deltakerne var kvin- og faktisk virke som et hinder for praksisarbeid i bedrifter eller insti- ner ( 59,1 % ) og gjennomsnittsalderen NOTATER OM UBETALT ARBEID ordinær ansettelse ( McRobbie 2009). tusjoner hvor formålet er å styrke var 25 år. Den viktigste motivasjo- I KULTUR- OG MEDIESEKTOREN Målet med praksisordningene er sna- praktikantens CV, uvegerlig i ferd med nen for å delta, var tanken om at det rere å skape partnerskap og lønn- å viskes ut.3 Ideelle og samfunnsnyt- ville se ta seg godt ut på CV-en samt INTRODUKSJON somme forbindelser mellom utdannelse tige organisasjoner opplever at de nå muligheten for å få en ordinær jobb. og industri. befinner seg i samme felt som privat Interessant nok opplevde 44 % av de I dette essayet forsøker jeg Bruken av praksisordninger og sektor og innen samme verdiområde undersøkte at arbeidsmarkedstiltaket å skape noen forbindelser på tvers utplassering for å gi elevene ar- som “bedriftskulturen”. resulterte i en ordinær jobb, mens av nokså ulike områder av sosial eller beidserfaring både på videregående, For å undersøke konsekvensene 25,9 % fant jobb et annet sted etter kulturell interesse, særlig hevder jeg og i økende grad også på universi- av disse endringene sett i lys av den å ha fullført programmet. Generelt at spørsmålet om gratisarbeid, eller tets- og collegenivå i det engelske teoretiske debatten om “immaterielt” konkluderte studien med at Tirocini- utplassering, lærlinge- og praksis- utdanningssystemet, er godt doku- eller “affektivt” arbeid i kultursek- programmet fungerte bedre enn PIP. plasser bør vies mer oppmerksomhet mentert.2 Jeg er mindre opptatt av toren, må jeg først gi en kort inn- Et eksempel som dette fra Italia, vi- når man diskuterer arbeidslivet i med- å se på nøyaktig hva som tilbys disse føring i debatten om praksisordninger ser at det institusjonaliserte kravet ie- og kultursektoren. Den utstrakte studentene, men ønsker i stedet å og ubetalt arbeid. Det er viktig å om en ubetalt eller delvis betalt prø- bruken av ubetalt arbeid sier noe om ta for meg de siste årenes debatt i påpeke at dette fenomenet på ingen vetid som en overgang til en ordinær de omfattende endringene i arbeidsli- Storbritannia om studentenes vei ut måte er begrenset til de britiske stilling, er blitt det normale. Det høye vet, hvor arbeidserfaring som prak- i arbeidslivet etter endt utdannelse. øyer, snarere tvert imot. I europeis- antallet unge kvinner i studien, er en tikant eller lærling nesten er blitt I løpet av det siste tiåret har det ke land hvor høy arbeidsledighet blant speiling av at kvinner strømmer ut i et krav for å få en anstendig lønnet vært en dramatisk økning i antall unge ungdom og nyutdannede lenge har arbeidslivet etter endte studier, på jobb. Det kan kanskje virke som om at som tar utdannelse innen kreative vært et trekk ved et arbeidsmarked vei mot en jobb i serviceindustrien dette ikke gjelder for dem som ønsker yrker, det være seg kunst, teater el- i endring, og hvor antallet universi- eller tertiærnæringen, og er videre en å jobbe som frilansere eller starte ler mediefag. Samtidig viser utvikling- tetsutdannede har vært i konstant sosiologisk bekreftelse på overgang- for seg selv og som derfor ikke er ute en at studentene rekrutteres fra vekst siden 1960-tallet, har man en til “immaterielt” arbeid i en post- etter noen formell ansettelse (så som stadig bredere lag av befolkningen, nedlagt mye mer energi i å utvikle og fordistisk verden. Det underliggende designere, kunstnere, fotografer, og at stadig flere med bakgrunn fra iverksette tiltak som gir arbeidser- målet for IFSOLs studie var å finne ut kuratorer), men også her forventer arbeiderklassen, svarte og etniske faring. Det finnes en enorm mengde om slike arbeidsmarkedstiltak skaper potensielle oppdragsgivere stadig minoritetsfamilier, tar høyere utdan- litteratur som gjennomgår disse jobber, og dernest å undersøke hvor- oftere at man kan vise til tidligere nelse. Tidligere var det å ta ubetalt tiltakene. I Italia har for eksempel dan denne formen for arbeidserfaring oppdrag og et stort sosialt nettverk arbeid ansett som en “overgangs- Rossetti og Solipaca (2002) gjort en påvirker hvilken type arbeid vedkom- – som i neste omgang vil kreve den rite” for hvite middelklasseungdom- studie av den relative effekten av to mende senere vil gjøre. Mens IFSOL- samme villigheten til å jobbe uten be- mer som gjerne tok et sabbatsår før former for “utplassering” på arbeids- studien ikke deler praksisprogrammene taling. Faktum er at ubetalt arbeid er eller etter studiene, for å drive med markedet. Studien ble utført for det inn etter type arbeid, og derfor blitt både normativt og endemisk, og “frivillig” arbeid i fattige eller mindre italienske instituttet for utvikling heller ikke skiller ut arbeid i medie- et definerende trekk ved alle nivåer utviklede land. Dette er fortsatt av arbeideres yrkesrettede utdan- og kultursektoren, kan vi går ut fra av kultursektoren. tilfelle, men i dag er det i ferd med ning, ISFOL (Mercatao del Lavoro), at man innenfor denne sektoren er Essay Angela McRobbie aktive deltakere i det som i bunn og mennesker ( Bourdieu 1984 ). I til- var på jakt etter “normale” deltids- arbeidserfaring for vanskeligstilt grunn er forsøk på å skape arbeids- legg må vi ta innover oss den enorme jobber, for eksempel i “housing asso- ungdom med foreldre som ikke har råd plasser basert på ubetalte eller del- ekspansjonen som har funnet sted ciations” ( tilsvarende borettslag ) til å underholde dem i denne perioden. vis betalte programmer som tilleggs- i frivillighetssektoren, veldedige for å finansiere praksisplassen eller I tillegg har det vært en omfattende opplæring for arbeid.5 organisasjoner og disse organisa- praktikantstillingen, samtidig med at debatt om hvorvidt folk kan ta imot I England har diskusjonen om sjonenes rolle i det sivile samfunn. de gjorde seg ferdig med BA-graden. praksisplasser mens de mottar annen praksisprogrammer og praktikantstil- Christie ( 2008 ) har undersøkt de Resultatene fra disse studiene bør stønad, og hvorvidt de som driver linger involvert en rekke parter, og de uformelle veiene inn arbeidslivet i innlemmes i den aktuelle debatten om med frivillig arbeid eller har praksis- mest høylytte har vært journalister, denne sektoren, inkludert ungdoms- “prekært arbeid”, av den enkle grunn plasser hvor de mottar en viss daglig inkludert det nasjonale journalist- arbeid og allmennyttig arbeid. Sekto- at de viser hvordan veien inn i betalt lønn eller honorar, burde være omfat- forbundet, og andre organisasjoner ren er forbundet med kultursektoren arbeid, til og med deltidsarbeid eller tet av minstelønnsloven. Vi ser med tilknyttet mediene, – tv, tidsskrif- i den forstand at den i økende grad sporadisk eller frilansarbeid, synes å andre ord at det etablerte velferds- ter, film og video etc.6 Debatten har avhenger av ekspertise fra medi- operere utenom normative rekrutte- systemet ( trygd og andre stønader ) kretset om urettferdighet, utbytting ene, kunst og kultur ( for eksempel til ringsprosesser innenfor arbeidslov- kommer i konflikt med det nye regimet av billig arbeidskraft, og på hvilke pengeinnsamling, informasjon, PR og givningen. Det er betegnende at det i med uformelt arbeid. Dette leder til fordeler ungdom fra velstående og kampanjevirksomhet ). Studien viste at felt dominert av kulturelt og kreativt spørsmålet om hvorvidt praksisord- høyt utdannede foreldre har når det 60 % av utvalget hadde gjort frivillig arbeid der fagforeninger ikke har ninger, som en av flere mekanismer, gjelder å få tilgang til prestisje- arbeid før de fikk en ordinær jobb, og, innflytelse, viser medaljens bakside bidrar til å forsterke nyliberalise- fylte praktikantstillinger. Debatten som en av deltakerne sa, “noen ganger seg bare som sporadiske anekdoter i ringen av arbeidslivet for ungdom i har også dreid seg om den stadig mer er det nødvendig å ha jobbet frivillig offentligheten, mens det i presse og Vest-Europa, samtidig som denne end- utbredte oppfatningen om at de som selv for å få en praksisplass som fri- tv i det minste har fått politisk opp- ringen i seg selv avhenger av restene ønsker en jobb i media forventes å villig”. I tillegg fortsetter noen unge merksomhet. Men enda viktigere enn av ordninger innenfor det samme jobbe gratis i opp til et halvt år, i mennesker å jobbe frivillig for andre dette er den utbredte eksistensen velferdssystemet. håp om å sikre seg en ordinær jobb. En organisasjoner selv etter at de får en av ubetalt arbeid et definerende og Men hvilken rolle spiller universi- rekke faktorer brukes for å forklare jobb, for å “videreutvikle ferdighe- underliggende trekk ved fremveksten teter og kunstskoler ? Det som opptar dette fenomenet : den såkalte karak- tene”. Studien fant også at frivillige av immaterielt arbeid. Det er og blir oss her er situasjonen i kunstfeltet, terinflasjonen blant nyutdannede ofte ender opp som lønnede medar- et omstridt tema, av flere grunner. i medieverden, innenfor designut- som går ut av universitetet med gode beidere, og bekrefter vår forestil- Noen har jeg allerede vært inne på, og dannelsen og så videre – en sektor karakterer, slik at arbeidsgivere ikke ling om at det også i denne sektoren i neste kapittel vil jeg utvikle dette hvor det er en lang tradisjon for å ha klarer å differensiere mellom kandi- gjelder å ta ubetalt arbeid ( her kalt argumentet videre. sterke bånd til industrien. Det var for datene, overskudd på nyutdannede frivillig arbeid ) i jakten på betalt ar- eksempel på Royal College of Art at jobbsøkere innen kunst, medier og beid. For å vende tilbake til medier og UNIVERSITETER, KUNSTSKOLER pionerer innen motedesign på 1920- kulturarbeid, noe som igjen er en re- journalistikk, i en studie av studenter OG “KOGNITIV KAPITALISME” tallet fikk anerkjennelse for et fag fleksjon av det økende antall unge som ved London Metropolitan University som ellers ble ansett som trivielt, en tar universitetsutdannelse høyere innen medierelaterte studier ( media, I høyere utdannelse, spesielt kvinnelig avkrok av det kreative felt, utdannelse enn hva tilfellet var tidli- film og tv ) på lavere grads nivå, ble på universiteter og kunstskoler, er da de brukte sine nære forbindelser gere, og høy motivasjon hos unge for det rapportert av de halvveis i stu- ubetalt arbeid og praktikantordning- med motehusene til å sikre offentlig å jobbe i medie-relaterte yrker som diet at lengre perioder med ikke- er i økende grad normen, gjerne med støtte. Mindre prestisjefylte akti- er ansett å være interessante eller betalt innsats i stadig økende grad henvisning til den retoriske formelen viteter forbundet med 1800-tallets prestisjefylte. ble forventet, og noen jobbet opp “kontakt med industrien”, og ska- yrkesskoler ( for eksempel i søm og Det er imidlertid også viktig å til et halvt år uten lønn, i håp om at per en mekanisme for å omgå og bli et maskinarbeid for de store varehu- skape forbindelser på tvers av fag- det skulle resultere i en jobb.7 Denne instrument i omformingen av arbeidet, sene og varehandelen for øvrig ) var felt, det som gjelder for medie- og studien viser hvordan det å få seg sin med spesiell innvirkning på ungdom og helt atskilte fra den mer akademiske kultursektoren er også gyldig for den første jobb i London synes å dreie seg mennesker med høyere utdannelse. praksisen i kunst- og designskoler, og frivillige eller såkalt tredje sektoren, om personlige kontakter, inkludert Det er allerede tegn på at denne for- selvsagt fra universitetene. Og in- bestående av ideelle og samfunnsnyt- venner og familie ( “det gjøres sjelden ventningen om å ta seg ubetalt arbeid nenfor de sistnevnte ble mye krefter tige organisasjoner. Frivillighet har bruk av formelle rekrutterings- og eller praktikantstillinger har bydd de brukt på å sikre at dette skillet ikke lenge hatt en tosidig funksjon : Den ansettelsesprosedyrer” ). Forfatte- britiske myndighetene på overrasken- ble visket ut. I Storbritannia fant tifredsstiller først og fremst ønsket ren av denne studien var opptatt av de dilemmaer, Statsministeren har selv et vendepunkt sted sent på 1980- om å bidra til sosial eller kulturell hvordan sosiale nettverk favoriserte grepet inn og oppnevnt en minister tallet og begynnelse på 1990-tallet, veldedighet uten lønn, og det gir hvit middelklasseungdom på bekostning som skal finne metoder/måter som da myndighetene i økende grad vendte arbeidserfaring, noe om kan konstitu- av svarte og etniske minoriteter. Hun gjør det mulig for regjeringen å betale seg mot høyere utdannelse for å til- ere et viktig tillegg på CV-en til unge oppdaget også at studentene gjerne for opp til seks måneders ubetalt trekke seg sponsorer og finansiering Essay Angela McRobbie fra næringslivet. Et nøkkelelement her en slags kompensasjon innen sektorer demikere å anse tid brukt på å gå av leketid, eller online-tid. I en har vært å tilby en eller annen form av arbeidsstokken og nå deres barn, lange turer eller svømme, som “akade- tidligere artikkel “Club to Company” for arbeidserfaring innefor en rekke en arv fra kampen som arbeidere misk tid”, tid som er helt og holdent ( McRobbie 2002 ) satte jeg søke lyset fag på lavere gradsnivå. Siden Blair- kjempet på 1970-tallet for mer “me- brukt på å tenke gjennom eller re- på hvordan gleden ved subkulturelle regjerningen kom til makten i 1997, ningsfylt arbeid” ( Lazzarato 1998 ). flektere over påtrengende / viktige aktiviteter ( musikkpromovering, dans, har kunsten og de kreative næringe- Dette synes å overta livet selv; det teoretiske spørsmål. Ved siden av mote og stil ) er blitt forvandlet til nes prominente posisjon i forhold til er noe som antar en større plass i den dette finner vi den kunstneriske tiden arbeidssoner hvor de samme hedo- spørsmål om økonomisk vekst, medført sosiale identiteten og det former som kan vise til en lang historie fra nistiske etos råder. Og tidligere, i at man er blitt enda mer oppmerksom mange av de aktivitetene som tidli- de ulike bohemtilværelsene i kunst- 1998, ga jeg en presentasjon av hvor- på verdien av praksisordninger. gere ville ha vært ansett som fritid, nerkvarterer i Paris, London og New dan folk med et bredt spekter med Jeg vil gjerne skifte leie her og hjemmeliv eller lokalaktiviteter. For York, og den irregulære eller nattlige kunnskaper og kompetanse, som redak- komme med noen mindre praktiske eller Paolo Virno innebærer denne gjennom- økonomien som er blitt forbundet med tører, skribenter, moteskaper, foto- politiske, til fordel for mer sosiolo- gripende sammenfiltringen av liv og ofte utsvevende og romantiserte grafer og modeller som jevnlig jobber gisk funderte refleksjoner om ubetalt arbeid at motstanden eller kritik- former for selvorganisert kunstnerisk gratis for blader som The Face eller iD arbeid. Innenfor fagene sosiologi og ken alltid synes å bevege seg mot et praksis. som en bevisst måte å promovere seg kulturstudier har det de senere år punkt der den blir til medvirkning og Disse aktuelle formene for selv og sine talenter i håp om å fange vært en god del diskusjon om frem- føyelighet. I universitetene oppda- akademisk tid blir synligere nå som interesse fra potensielle oppdragsgi- veksten av “McUniversitetet” og den ger vi på samme måte at vi opererer de tas i bruk av tidligere studenter vere ( McRobbie 1998 ). Hvis vi sammen- nyliberalistiske konkurransemodellen, langs en linje av aktiv kollaborasjon som i studietiden også levde slik ( for holder disse nyskapende måtene å for- skolerangering og forestillingen om med visse aspekter ved den samme eksempel å jobbe natten gjennom for søke å tjene til livets opphold på, med “fremragende forskning”. ( Readings, kapitalistiske økonomien ( for eksem- å få ferdig et essay eller en oppgave den kognitive kapitalismens økende 1996 ). De nymarxistiske filosofene og pel når vi administrerer praktikant- innen fristen ). I en slik sammenheng behov for arbeidskraft med høyt kom- sosiologene tilknyttet den italienske systemet ) samtidig som vi bruker preget av en ny kultur- medie- og petansenivå og uavhengig innstilling “Operaisme-skolen” hevder at over- størstedelen av yrkeslivet vårt ellers kunstøkonomi ( inkludert nye medier ), kapabel til å skape “store ideer”, vil gangen til postfordisme i produksjo- – for eksempel i undervisningen – til begynte tidligere studenter, spesielt “akademisk tid” unngåelig bli sett på nen av varer og tjenester har ført til å presentere kritiske analyser av den. på den tiden da internett gjennom- som en modell for en tilstand der arbei- at det kreves større ferdigheter og Virnos tekster er verdifulle fordi de gikk en rask utvikling, å ta til seg en det i økende grad former hverdagen. kompetanse eller intellektuelt arbeid gir oss redskaper vi kan bruke for å svært synlig og uavhengig ( eller ikke- Men det er problemer med dette av de ansatte. Disse teoretikerne stille spørsmål ved den strukturelle kontraktfestet ) versjon av akademisk idealet. Nettopp “akademisk tid” må bruker begrepet “masseintellekt” siden ved disse praksisene, heller enn tid. Enten de jobbet fra en garasje, gjøre nøye rede for seg og er under- ( hentet fra Marx’ generelle intellekt ) å henfalle til hjelpeløs resignasjon. fra et soverom eller et atelier som lagt diverse former for måling, med for å antyde at det rendyrkede kapi- også fungerte som bolig, utvidet sanksjonering og straff om produk- talistiske maskineriet ofte befinner AKADEMISK TID OG ideen om uformell, selvorganisert sjonen er lav eller ikke-eksisterende. seg i etterkant av innsikt og intel- GRATISARBEID arbeidstid seg til en mye større andel For å sikre arbeidsvilkår, finnes det ligens tilført av ansatte til de nye av unge mennesker ( og reflekterte både fagforeninger og andre fagfel- typene arbeidsplassene, ansatte som Etter hvert som flere unge tar slik universitetsutannelsens stadig lesskap. Men overføres det som virker i realiteten donerer sin intelligens og universitets- eller kunstutdannelse, økende utbredelse – flere studenter som ustrukturert akademisk tid til slik setter den kognitive kapitalismen opplever de sider ved det akademiske på universitetet betyr at flere også den nye kreative sektoren, oppdager i stand til å utvide seg til nye aktivi- livet som tidligere ville ha vært kjent kommer ut derfra ). Tiziana Terranova frilanseren eller den selvstendig tetssfærer. Andre teoretikere, inklu- bare for en liten gruppe av et mer har utarbeidet en omfattende analyse næringsdrivende at denne kanskje dert Chiapello og Boltanski hevder at privilegert sjikt i befolkningen. Jeg vil av mentaliteten hos den frie arbei- romantiserte formen for tid ikke er denne nye kapitalistiske orden til og kalle ett av disse trekkene for “aka- deren, som ligger til grunn for så mye kompatibel med behovet for omset- med evner å absorbere og nyttiggjøre demisk tid” – et uttrykk som kan utvi- av utviklingen i de digitale medier, og ning. Faktum er at enhver form for seg den formen for venstreorientert des til også å omfatte “kunstnerisk måten unge mennesker entusiastisk akademisk tid rett og slett er uhold- kritikk som forbindes med radikale an- tid”, og som hører hjemme i en sektor donerer tid og ideer som snappes opp bar og uøkonomisk. Det samme gjelder tikapitalistiske tenkere. Til grunn for av arbeidslivet hvor de klare grensene av Microsoft, Google etc. og derved innenfor den tredje sektor, ideelle disse analysene ligger premisset om at er erstattet av uformelle og fleksible bidrar til selskapets inntjening. Ter- og samfunnsnyttige organisasjoner, grensen mellom arbeidstid og hver- former for yrkesutøvelse, selv om det ranova og Andre Ross peker begge på små forskningsbyråer, tankesmier og dagsliv har blitt stadig mer utvisket også her finnes kontraktfestede og de tette sosiale nettverkene i mikro- mikroinstitusjoner. I kunstverden og i senere år innen vestlig postfordis- lovregulerte rammer. Dette arbeidet selskaper og nystartede bedrifter i i andre felt hvor man er avhengig av tisk kapitalisme. Arbeid, spesielt det kan utføres utenfor universitetets “Silicon Alley”, og det uformelle eller stipender eller tilskudd som utdeles som anses som “engasjert” ( McRobbie, fysiske område ( for eksempel hjemme ), kanskje subkulturelle arbeidsmiljøet av ulike bevilgende organer, blir også 1998 ), interessant eller givende, blir og det er nokså utbredt blant aka- hvor normalarbeidstid er erstattet tiden “akselerert” og arbeidet er Essay Angela McRobbie

uunngåelig ubetalt eller underbetalt, og forståelse. I en av de svært få relativt høy kompetanse, innen re- ville ha sagt at denne praksistiden avhengig av om tilskuddene fornyes kommentarene til det prekære arbei- search, grafisk design, rapportskri- også er en tid da den unge praktikan- slik at man nesten uavlatelig bruker dets kjønn som finnes, beskriver Eva ving, strategi, planlegging osv. Hvis ten får opplæring, og representerer tid på å skrive søknader. For univer- Blimlinger hvordan eldre, tidligere po- vi slår sammen alle disse formene for en utgiftspost for arbeidsgiveren siteter og kunstskoler som har sin litiske aktive kvinner, som nå befinner politisk eller altruistisk og givende – nødvendig papirarbeid, lokaler, og egen praksis med ubetalt eller delvis seg i prekære jobber i foretak eller arbeid, med morsomt, kreativt arbeid, kravene som arbeidsgiver må tilfreds- betalt arbeid fra studenter som organisasjoner innen den tredje sek- ja selv med kunstpraksis, og hvis vi ser stille med hensyn til helse, miljø og trenger arbeidserfaring, er dette for tor, responderer på klager fra yngre hvordan slike arbeidsformer i økende sikkerhet. Praktikanten får uvurder- en stor del regulert. Men utenfor de om mangelen på betaling, eller grad inkorporeres i og hilses velkom- lig arbeidstrening og gjennom den, offentlige institusjonene, kan ofte på underbetaling, med å vise til at men på den nye kapitalistiske arbeids- tilgang til sosiale nettverk som stilles bruken av denne formen for praksis- disse institusjonene ( bokhandler, markedet, og hvis vi erkjenner og ret- kostnadsfritt til rådighet av arbeids- ordninger eller gratisarbeid minne mer forlag, tankesmier ) ble bygget opp en ter søkelyset mot kravet om ubetalt giveren. Noen vil da kunne hevde at om det aller verste av det vi for- og alene med “gratisarbeid” donert arbeid og arbeidserfaring for å kunne det er praktikanten som skulle betale binder med “fillehandel” eller legen- til feminismens sak ( Blimlinger 2007 ). få tilgang til dette feltet, sitter vi arbeidsgiveren. Disse problemstil- dariske, aggressive, bedriftsledere På ett nivå er dette selvsagt helt igjen med en rekke viktige spørsmål. lingene dukker opp i en kontekst av ( gjerne motedesignere som forventer korrekt, feministiske og andre aktivi- Vi må derfor stille spørsmål som borer et arbeidsliv i endring, hvor kunn- at så vel ansatte som praktikanter teter som var involvert i å etablere enda dypere. Gitt at så mange av skapsøkonomien og de sektorene som skal ta med sovepose og sove på job- ting, ble gjort uten tanke på beta- mikro-organisasjonene ikke ville være omfatter kunst og kultur, media og ben de siste dagene før en visning ). ling. Men det var nettopp suksessen bærekraftige eller økonomisk levedyk- andre kreative yrker, er i stadig til disse prosjektene ( for eksempel tige om de måtte lønne sine med- vekst. Vi kan bare ty til hypoteser POLITISK TID I KUNSTSKAPS- arbeid med mishandlingsofre, selvhjel- arbeidere på timebasis, kan vi godt når det gjelder hvor utbredt det BEDRIFTER, KREATIVE OG psgrupper for prostituerte osv. ) som si at disse mini-institusjonene og er med dårlig arbeidsforhold eller SOSIALE VIRKSOMHETER bidro til at staten og lokale myndig- småbedriftene er våre dagers utgave endeløse disputter. Om det skulle heter i løpet av 1980- og 1990-tallet av den vesle familiebedriften hvor oppstå en konflikt, kan arbeidsgive- Det er et siste felt som bør dras lot dem bli tatt opp i mainstreamen og familiemedlemmene jobber lange dager rens perspektiv gjerne være at den inn i denne diskusjonen, og det er den institusjonalisert, for så det siste uten lønn, for at familieoverhodet unge praktikanten eller delvis betalte venstreorienterte eller radikale po- tiåret igjen å overføres til det priva- ( innehaveren av butikken ) på lang sikt arbeideren drar fordeler gjennom litiske aktiviteten, aktivisme, dug- te næringsliv, bli omdannet til under- skal hanke inn et lite overskudd. Eller forbedring av CV-en, siden hun nadsinnsats, samfunnsnyttig innsats, entrepriser innen servicesektoren, har Ulrich Beck rett når han hevder eller han ofte er i stand til å bruke det å “jobbe” for sosial forandring. eller til og med gjøres om til sosiale at disse nye formene for arbeid i små arbeidserfaringen som et middel til å Historisk sett – og spesielt fra bedrifter som igjen gjøres avhengige foretak eller selvstendige enheter oppnå en tryggere ansettelse. Dette 1960-tallet – har dette vært snakk av søknader om offentlige tilskudd egentlig er en slags halvprofesjonelle terrenget åpner for nye konflikt- om tid brukt til å fremme en sak, for å overleve. Det er faktisk denne sysselsettingstiltak med implisitt typer som har den ulempe at de ofte produsere nyhetsbrev og skrive løpe- type virksomheter som har vært blitt godkjennelse fra myndighetene – en er individualiserte uoverensstemmel- sedler og dokumenter, gjøre research utsatt for den aller mest voldsomme vei ut av middelklassearbeidsledighe- ser som involverer advokater og og etablere bokhandler, alternative nyliberaliseringen. Derav de nye kon- ten? Arbeiderklassen og den eldre ge- langtrukne rettssaker i lavere retts- barer, kafeer eller matbutikker. fliktområder som har oppstått rundt nerasjon står igjen på sidelinjen og må instanser. Det som trengs er en Dagens Operaisme-tenkere refere- arbeids- og ansettelsesvilkår. søke etter mindre profilerte utveier bredere forståelse av hvor utbredt rer ofte til Milanos kvinnebokhandel Samtidig appellerer slikt ure- til å dempe arbeidsledigheten med, uformelt arbeid er, ubetalt og del- som et eksempel på slik politisk tid. gelmessig arbeid eller prosjektarbeid for eksempel gjøre en hobby til et be- vis betalt arbeid med løse og uklare Den britiske forfatteren Fay Weldon ( kunstundervisning for kvinnelige skjedent levebrød. Begge disse eks- kontrakter, som finner en god del av skildret hvordan tid foræres til poli- fanger, kurs i kreativ skriving for emplene styrker mitt tidligere poeng sin eksistensberettigelse i nylibera- tiske idealer i en tv-serie som følger asylsøkere ) med lange arbeidsdager om behovet for å lene seg på velferds- lismens nådeløse logikk. Ikke-eksiste- etableringen av et fiktivt feministisk og frilanskontrakter, til nyutdannede systemets gjenværende fundament for rende kontrakter og liten eller ingen forlag på syttitallet ( Weldon, 2000). som er idealistiske og opptatt av å oppveie for det hobbypregede ved tilgang til rettigheter viser hvordan Jeg vil gjerne hevde at også denne etikk, ikke bare på grunn av arbeidets prekært arbeid ( middelklassens pro- nyliberalismens arbeidsforhold er i formen for politisk tid er i ferd med sosiale etos eller kreativitet, men fesjonelle utøvere finner ordet hobby stand til å utnytte og lene seg på å bli inneklemt i denne nye verden av også fordi slik arbeid gir relativt høy usmakelig ). eksisterende velferdsregimer som kreativt arbeid og sosiale virksom- status. Betalingen er kanskje liten La meg konkludere dette essayet om nødvendig vil tilby et visst sikker- heter hvor det bebor, ifølge Virno, eller ikke-eksisterende, men stil- med å vende tilbake til praktikan- hetsnett for kreative arbeidere et rom for immanensens. Den lar seg lingsbeskrivelsen kan virke flott og tene. Det mangler et ledd her, nemlig i prekære jobber når arbeidet tar lett utnytte, men den er også et imponere fremtidige arbeidsgivere. arbeidsgiverne i små og mellomstore slutt, eller når de rammes av sykdom. potensielt rom for kritisk aktivitet Arbeidet i seg selv kan også kreve bedrifter og deres perspektiv, de Til slutt kan vi også fremholde at en Essay Angela McRobbie

ekstra kilde til konflikt og problemer konsulenter, til oppdrag med å lage in the world of work where nowadays i dette feltet er at institusjonene, en enkelt program eller kortfilm, hvor work experience or internships have mikro-organisasjonene, de små be- man alltid har den ( fjerne ) mulighe- become virtual requirements for driftene, to-persons-foretakene, ten at en suksess vil føre med seg entrance into properly remunerated selv er gjenstand for ytre forand- mer arbeid, flere oppdrag. Tanken om employment. For those who will work as ringer og raske endringer, noe som prosjektet blir sentral i den avbrutte freelancers or as self-employed and medfører at de befinner seg i en og uregelmessige praksis i kultur- who are not looking to enter formal “permanent overgangsfase”. De er feltet, hvor ubetalt arbeid både employment ( e.g. designers, artists, like prekære og like prisgitt de store er normalen og på ingen måte noe photographers, curators ) this pe- institusjonenes og organisasjonenes bemerkelsesverdig. riod of working without pay might be innfall og strategiske omstillinger som perceived as inapplicable. But, on the den individuelle frilanseren er prisgitt NOTER contrary, in order to get contracts sin oppdragsgiver, klient eller sosiale as a freelancer one has to already nettverk. Dette er et landskap hvor 1) Se for eksempel “Work Experi- have a track record and a wide social alt er i rask endring – arbeid, pro- ence ; Exploiting the Dream”, network which in turn will require this sjekter, aktiviteter. I fremtiden vil J. Dear, generalsekretær i det same willingness to work unpaid. In vi måtte være mer oppmerksomme på britiske journalistforbundet, effect unpaid work is both normative tilsynelatende individualiserte ini- februar 2007. and endemic and is a defining feature tiativer for å skaffe seg et levebrød of the creative sector at every som innebærer “å investere i seg 2) Se Department for Education level. selv”. Slik sett blir ubetalt arbeid Training and Schools, UK. I want to examine this in more en slag selvbevisst trening for å depth and hopefully complexify the utvikle jobbmuligheter på et relativt 3) Se for eksempel Vincent Keter, recent helpful but polemical respon- nytt felt, akkurat som det å ta et Business and Transport Section, ses by various campaigning bodies år permisjon for å ta en mastergrad National Minimum Wage and Volun- concerned about cheap labour and i et nytt fag og betale skolepenger teers, House of Commons Library, exploitation. We need to understand for denne utdannelsen, kan opple- Standard Note, SN/BT/697, how such practices are part of an ves som en nødvendig del av proses- 27. september 2006. extended and embedded feature of sen med å skifte karriere-spor, eller contemporary governmentality in etablere seg med et nytt spesialfelt. 4) PIP først og fremst i det regard to the transformation of the Dette kan like gjerne ses som en del fattige sør, Tirocini i nord. experience of work. Internships are av en “livslang læring”, med mål om å vital tools in the transition to self- forbedre den individualiserte eller 5) Se Palermo Step-Project 2003- directed work and to work which is uavhengige eller selvstendige arbeid- 2008 på ≥ www.bbj.de. less governed by employment legisla- erens eller oppdragstakerens arbeids- NOTES ON UNPAID LABOUR tion. Internships become part of the markedsmuligheter. Og til slutt bør vi 6) Det er verd å merke seg at sek IN MEDIA, ARTS AND CREATIVE processes of contractual employment også ta for oss fenomenet prosjekt- toren for nye medier har holdt WORLDS by-pass and pre-emption ( McRobbie arbeid, der folk kommer sammen for å seg tause i det som nylig var en 2009 ). The aim is rather to create fa- jobbe som et team, for et enkelt eller høylytt debatt som fikk regjer- INTRODUCTION cilitative partnerships and profitable uregelmessige oppdrag. Lazzarato ingen til å gjennomgå hele feltet connections between education and diskuterer også denne måten å jobbe for praksisordninger i et forsøk In this essay I will be attempting industry. på, som på mange måter er i sentrum på å få til endringer slik at pro- to make connections across quite The implementation of work for debatten om det nye kreative grammene i mindre grad favori- divergent areas of social and cultural experience or placements, and of arbeidet og gratis-arbeidets rolle serte ungdommer fra bedrestilte concern, and in particular I will be internships within the UK education i det. Prosjekter som ofte går fot i hjem. Se Government Internship proposing that questions of “unpaid system at secondary school level, and hose med ubetalt arbeid kan bringe Scheme May 2009. Det har heller labour” or indeed of “work experience” increasingly at university and college suksess eller anerkjennelse, men er ikke vært gjort noen fremstøt for and of “internships” need to occupy level, is well documented. My concern likevel risikable foretak. Prosjekter å få mer regulering av arbeidsli- a more prominent place in discussions here is less with the actual provision peker også i retning av fremtidens vet innenfor felt som kunst, design about employment and the experience for students and young people and prekære arbeid. Deres modus går på og mote, enn si hva gjelder kura- of work in the creative media and arts more with the recent debate within tvers av mange sektorer som vi alle- torvirksomhet eller galleridrift. sector. The reason for this focus is the wider field of access to work at rede har vært inne på i denne artik- that the ubiquity of unpaid labour the end of formal education. In the kelen, fra “eksternt finansierte” 7) Se Holgate, 2002. symbolises the scale of the transition UK, there has been in the last decade Essay Angela McRobbie

an expansion of university places, and transformation of labour markets study was ultimately concerned with sector of NGOs and non-statutory dramatic increases in the numbers of and also the expansion of univer- the question, do such schemes create organisations such as charities. Vo- young people completing degrees in sity education since the late 1960s, jobs ? And how do these forms of work lunteering has long had a double func- arts, media, performance, and other a lot more consideration has been experience shape the kind of work tion : genuine desire to contribute creative fields. This coincides with given to developing and implemen- undertaken at a later stage ? While to the social or cultural good without the widening of the range of social ting schemes for work experience. the ISFOL study does not break down pay, and also work experience which backgrounds of students to include There is vast body of literature the nature of the work placement in the context of the young person’s more young people from working-class reviewing these schemes of intern- programmes to specify the arts media CV adds significant cultural capital and also black and ethnic minority ships. In Italy for example, a recent or cultural sector, we can assume ( Bourdieu 1984 ). In addition to this families. In the past working unpaid study by Rossetti and Solipaca 2002, that such fields are indeed active we need to take into account the was considered a rite de passage for examined the relative effectivity of participants in what are in effect job massive expansion of the NGO sector white and middle-class young people two modes of “insertion” into work- creation schemes utilising unpaid or or of charities and their role in civic including “volunteer” work in poor or places. This research undertaken semi-paid programmes as additional society. Christie ( 2008 ) has investi- less developed countries in a “gap” within ISFOL ( Mercatao del Lavoro ) training for work. gated the informal pathways into the year before and sometimes after looked at the differences between In the UK, discussion of work voluntary and charity sector, inclu- university. While this remains in place one scheme Employment Insertion experience programmes and intern- ding youth and community work. This today, it is accompanied by and over- Plans ( or PIPs ) and Tirocini ( work ships has included a wider range of is a sector which connects with the taken by a much more institutionali- placement including career guidance bodies, most vocal of which have re- cultural and creative field insofar as sed system where doing unpaid work elements ). Each involved work ex- cently been journalists including the it increasingly relies on media, arts has become the most reliable means of perience with no formal contract National Union of Journalists, and and cultural expertise ( eg for fund getting a paid job. We need to flag up for young people, in businesses with along with this organisations asso- raising, communications and press of- both the overlaps and the differen- certification on completion. PIPs ciated with media including televi- fice and campaigning work ). The study ces between volunteering and intern- included part state-funded and part sion, magazines, film and video etc. showed that 60 % of the sample sur- ships and work placement. In the employer-funded hourly payment. This In the UK, the debate has focused veyed had volunteered before get- expanding terrain of irregular work, interesting research examined 12,400 on unfair practices, exploitation as ting a job and as one said “sometimes including the growth of new types and PIPs and 36,000 Tirocini, between cheap labour, the advantages young it is necessary to have volunteered categories of work, along with multi- 2000 and end of 2001. Mostly place- people from well-off professional even to get a volunteer placement”. skilling and de-professionalisation, ments took place in small firms in backgrounds have in gaining access In addition some young people con- the traditional gap between volun- the service sector. A “comfortable to prestigious internships, and the tinue to volunteer for other agen- teering and the charity or not-for- majority” of the participants were increasingly standard expectation cies even after they get a job, “to profit sector, and internships with women ( 59.1% ) average age 25 for that in media fields young people develop their skills”. This study also companies or institutions where the whom CV improvement and the possi- work unpaid for up to six months in found that volunteers often ended up aim is “CV enhancement” is also be- bility of a proper job were the main the hope of eventually moving onto as paid members of staff confirming ing inevitably eroded. Charities and reasons to take part. Interestingly the payroll. Various factors are cal- a sense that in this sector too, the not-for-profit groups and organi- 44 % of the young people had the work led upon to explain this phenomenon: same process of unpaid work ( here sations find themselves informally if experience transformed into a proper so-called grade inflation among gra- called volunteering ) also applies in not formally in the same space as the job, and 25.9 % found employment else- duates leaving university with high the search for paid work. And turning private sector and within the values where on completion of the program- qualifications ( 2.1s ) such that em- back to media and journalism, a survey of “enterprise culture”. me. Overall the study found that the ployers cannot differentiate, over- carried out at London Metropolitan To examine the consequences Tirocino schemes worked better than supply of graduates looking for work University of finalists in London of these shifts in relation to current the PIPs. An example like this in Italy in arts, media and creative fields, media-related degree courses ( media, theoretical debates about “immate- demonstrates the normalisation of itself a reflection of the higher film and television ) reported mid-way rial labour” or affective labour in the the institutional requirement of a numbers of young people attending through the study that longer peri- creative and cultural arena, I need to try-out period unremunerated or university and higher education than ods of non-remuneration were increa- provide a brief guide to the nature semi-remunerated as a passage into was the case in the past, and high singly expected with some working for of debate on internships and unpaid work. The high rates of young women motivation among young people to 6 months unpaid in the hope of a job labour. While I am limited in scope reflect the flow of women into work, work in prestigious or deemed to be at the end of the period. This study here, it is nevertheless important to following completion of studies, and interesting media-related fields. showed how in London getting a first point out that this is by no means an the job destination in the service or It is also important however to job seemed to revolve around perso- exclusively UK concern, quite the op- tertiary sector confirms the wider make cross-discipline connections nal contacts including friends and posite. In European countries where sociological acknowledgement of between fields of expertise ; what family. ( “Formal recruitment and em- youth and graduate unemployment has the shift to “immaterial labour” in a applies in media and creative arts ployment procedures are rarely adop- been a long-standing feature of the post-Fordist environment. The ISFOL also applies in the social or third ted.” ) The author of the study was Essay Angela McRobbie

concerned about how social network the expectation to undertake unpaid this divide was not eroded. The real that somehow in recent years within access favoured white middle-class work or internships has presented the turning point in the UK takes place in western post-Fordist capitalism the young people at the expense of wor- UK government with unexpected di- the late 1980s and early 1990s where line between working time and every- king-class and black and ethnic mino- lemmas. The PM himself has intervened government increasingly looks to day life is increasingly blurred. Work, rities. She also found that students and appointed a Minister to explore higher education to attract support especially that deemed “passionate” would look for a normal part-time ways in which the government might sponsorship and funding from cor- ( McRobbie 1998 ), enjoyable or rewar- job, e.g. in a housing association, as a pay for up to 6 months of unpaid work porate sources. One key element of ding, becomes a kind of compensation means of funding an “abnormal” work experience for disadvantaged young this has been some provision of work to sectors of the workforce and experience or internship opportunity, people whose parents cannot afford experience across a wide range of now their children dating back to the while at the same time working to to support them during this time. In degree courses. Since the election of workers’ struggles of the 1970s for finish their degree courses. The fin- addition there have been extensive the Blair government in 1997 the pro- “meaningful work” ( Lazzarato 1998 ). dings of these various studies need debates about whether people can minent position given to the arts and And this appears to take over life; to find a place within recent debates undertake internships while receiving the creative industries in relation to it is something which assumes a more on “precarious work”, for the over- benefits, and whether those under- debates about economic growth has prominent role in social identity and whelming reason that they show how taking voluntary work or intern- meant that even more attention has it shapes many of the activities which the pathway into paid work, even part ships where some daily subsistence been paid to the value of internships. in the past would have been deemed time or irregular and freelance work or honorarium is paid, should indeed But I would like to shift regis- as leisure or as domestic life or com- now appears to by-pass normative be covered by the National Minimum ter at this point and draw attention munity life. For Virno this deep ab- recruitment processes which operate Wage. Thus we find one previous and to some less practical or political sorption of life with work means that within the terms of employment legis- long embedded welfare regime ( bene- points in favour of a more sociologi- opposition or critical activity seems lation. It is significant that in areas fits and entitlements ) clashing with cal reflection on unpaid work. There always much closer to the point at of cultural and creative work where the new regime of informal work. This has been a good deal of discussion which it is also co-option and com- trade unions have no presence, public raises the question as to whether in recent years within sociology and plicity. In the universities we like- concern about the downside of these internships are one of a series of cultural studies about the growth wise find ourselves operating along informal practices remains anecdotal mechanisms for promoting the neo- of the corporate university and the this line of active co-operation with and incidental whereas in print jour- liberalisation of working life for young neo-liberal model of competition, aspects of the capitalist economy nalism and in the field of television it people in western Europe where this league tables, and the notion of “ex- ( eg managing the intern system ) of has at least recently attracted po- transition itself depends on a residu- cellence” ( Readings 1996 ). The neo- which in most other parts of our wor- litical attention. But more than this al provision of welfare entitlements. Marxist philosophers and sociologists king lives, ie in teaching, we present the widespread existence of unpaid But what is the role of the associated with the Italian Operaismo critical analyses. The value of Virno’s work is a defining and underlying fea- universities and the art schools ? school argue that the shift to post- writing is that he provides us with ture of the rise of immaterial labour ; Our concern here is within the ter- Fordism in the production of goods tools with which we can interrogate it remains a controversial issue for rain of arts, media, design education and services has had the effect of these practices as structural, rather various reasons, some of which I have and so on, and within this sector the requiring higher levels of skills and than resort to a kind of helpless re- already signalled, and in the sections importance of forging connections competences or brain work on the signation ( Virno 2006 ). below I will develop this argument with industry has a long pedigree, for part of employees. They use the term more fully. example it was in the Royal College ( derived from Marx’s general intel- ACADEMIC TIME AND of Art in the 1920s that pioneers lect) the “mass intellect” to suggest FREE LABOUR THE UNIVERSITIES, THE ART of fashion design found recognition that the pure capitalist machinery SCHOOLS AND “COGNITIVE for what was otherwise considered a often lags behind the insight and As more young people attend CAPITALISM” trivial and feminine corner of crea- intelligence of people who must bring university and art schools, so are tive practice by attracting funds and this to the new workplaces and in they exposed to those features of Unpaid labour and internships, support from government by liaising effect donate forms of intelligence academic life which in the past would as they are normalised within the with fashion houses. The less presti- such that cognitive capitalism is able have been familiar only to a small more rhetoric of “links with industry” in gious activities associated with the to extend itself into new spheres privileged sector of the population. higher education, in particular the trade schools in the 19th century of activity. Other theorists inclu- I would call one of these key featu- universities and the art schools, pro- ( eg in sewing and machinist work for ding Chiapello and Boltanski suggest res “academic time” which could also vide a mechanism of by-pass and also the large department stores and the that this new capitalist order can be extended to include “artistic become instruments in the re-shaping distributive trades ) were quite sepa- even absorb and seemingly make good time”. This mode of temporality be- of work, with particular impact on rate from the more academic practi- from the forms of leftist critique longs to an occupational field where younger people and those who have ces in the art and design schools and associated with radical anti-capi- rigid boundaries are replaced by in- college or university level of edu- of course the universities. And the talist thinkers. Underpinning these formal or flexible forms of professio- cation. Already there are signs that latter were at great pains to ensure various analyses is the proposition nal activity. This work can be carried Essay Angela McRobbie

out outside the spatial limits of the start-ups of Silicon Alley, and the tanks and micro-institutions. In the ( Weldon 2000 ). I would like to pro- university ( ie in the home ) although, informal or perhaps subcultural wor- art world and in other areas reliant pose that this kind of political tem- of course, such practices have their king environments where the normal on small grants allocated by fun- porality also finds itself squeezed own contractual and regulative frame- procedures of working time are re- ding bodies, the temporality is also into the new world of creative work work. It is quite typical for an aca- placed by play-time, by online time. “speeded up” and the work inevitably as well as in social enterprise where demic to consider the time of going In my earlier article “Club to Compa- unremunerated or under-remunerated it occupies, again drawing on Virno, a for a long walk or for a swim, “acade- ny” ( McRobbie 2002 ) I drew attention with everything depending on grants space of immanence. It is easily ex- mic time”, which is wholly given over to the way in which the pleasures of being renewed such that the time ploitable, but it also marks a poten- to thinking through or reflecting on a subcultural activities ( music promo- needed for grant application work is tial space for critical activity and set of urgent theoretical questions. tion, dancing, fashion and style ) came virtually non-stop. If the universi- understanding. Eva Blimlinger in one of Alongside this there is artistic time to be transmuted into working zones ties and art schools have their own the few commentaries on the “gender which can claim a long legacy through where the same hedonistic ethos pre- practices of unpaid or semi-paid of precarious work” describes how the various “Bohemian” histories of vailed. And earlier in 1998 I provided labour through interns or doctoral older women ex political activists, artists’ quarters in cities such as an account of how people with a wide students needing experience, by now installed in inevitably precarious Paris, London and New York, and the range of skills and competences, e.g. and large this is regulated. Outside third sector agencies or in NGOs, will irregular or night-time economies editors, feature writers, stylists, the public sector institutions these frequently respond to complaints which have been associated with often photographers and models regularly forms of work experience or free from younger people about non-remu- dissolute or romanticised forms of work unpaid for magazines like The labour are often more reminiscent of neration or under-remuneration with self-organised artistic practice. Face or iD as a deliberate way of pro- the very worst working practices as- the riposte that in the past these These current forms of acade- moting their talents and in the hope sociated with the “rag trade” or with institutions ( bookshops, publishers, mic time attain greater visibility as of securing the interest of corpo- famously aggressive small business think-tanks ) were created entirely they are taken up by former students rate clients ( McRobbie 1998 ). If we entrepreneurs ( often fashion desig- through “free labour” donated to the who have during their years of study bring together these innovatory ways ners who expect staff and interns to feminist cause ( Blimlinger 2007 ). Of also lived this kind of life ( eg wor- of trying to earn a living, with the bring in sleeping bags and stay over- course at one level this is completely king through the night for an essay increasing need on the part of cog- night in the run-up to the shows ). correct, feminist and other activi- deadline or submission of a piece of nitive capitalism for a high skilled and ties which involved “setting things coursework ). In the context of the independent-minded workforce ca- POLITICAL TEMPORALITIES up” were indeed undertaken without new cultural, media and arts economy pable of generating “big ideas”, then IN KNOWLEDGE, CREATIVE AND any thought of payment. However it is ( including new media ) former students it is inevitable that “academic time” SOCIAL ENTERPRISES the very success of these “projects” especially at that moment when the is looked to as a model for a situa- ( eg working with victims of domestic internet was rapidly developing began tion in which work increasingly shapes There is one final field of acti- violence, prostitutes self-help etc. ) to adopt a high visibility and indepen- everyday life. vity which must also be brought into that led first to them being main- dent ( or non-contractual ) version But there are some problems this discussion, and this is the area streamed by the state including the of academic time. Whether from a ga- with this as an ideal. “Academic time” of leftist or radical political acti- local authorities through the 1980s rage, a bedroom, or a live-work unit, is indeed tightly accounted for and vity, of campaigning, of community and 1990s, and then more recently the idea of informal self-organised subjected to various forms of measu- volunteering, of “working” for radical to them being sub-contracted or re- working hours spread across a much rement, with sanctions and penalties social change. Historically and espe- located in the third sector or indeed wider section of young people, ( re- for low volume output or lack of pro- cially since the late 1960s this has transformed into social enterprises flecting the expansion of the univer- ductivity. To safeguard the workfor- been time devoted to a cause, time relying on grant applications for sities, more students at university ce there are both trade unions and dedicated to producing newsletters their existence. In effect it is these means more graduates leaving univer- professional bodies. But when what and writing pamphlets and campaign initiatives which have been most vio- sity ). Tiziana Terranova has developed looks like unstructured academic time documents, to undertaking research lently neo-liberalised. Hence the new a rigorous analysis of the free labour is translated into the new creative and to setting up bookshops and pro- realms of antagonism within the terms mentality which has underpinned so sector, the self-employed or free- viding alternative bars, or cafes or of work and employment. many developments in digital media, lance person or the small business food stores. Contemporary Operaismo At the very same time such and the way in which with enthusiasm owner finds this perhaps romantici- thinkers often refer in this respect intermittent jobs or projects ( art young people donate time and ideas sed form of temporality incompatible to the Milan Women’s Bookstore as ex- work with women prisoners, creative which is frequently adopted by Micro- with the needs for a turnover. Indeed emplifying this political temporality. writing with asylum seekers ) entailing soft or Google etc. and becomes a any version of academic time is simply Fay Weldon in the UK wrote a retro- long hours and often freelance cont- source of corporate revenue. Terra- unviable and non-economic. The same spective TV series about the setting racts are appealing to altruistic or nova and Andrew Ross both point applies in the third sector, in chari- up of what became a famous feminist ethically-minded graduates not just to the dense social networks which ties and in the not-for-profit world publishing house which also chronicled because of the social ethos or the function in the micro-companies and of small research agencies, think- the giving of time for a political ideal creative activity, but also because Essay Angela McRobbie

they provide relatively high status. Let me conclude this essay by propose that an additional tension undertaken by independent consul- Pay might be low or almost non-exis- returning to the interns. There is a and problem across these worlds is tants, to the commissions to make a tent but job designation can be grand missing link here which is the perspec- that the institutions, the micro- single programme or short film, where and impressive to future employers. tive of the small employers, who would organisations, the tiny companies, there is always the ( distant ) possibi- The work itself will indeed rely on and say that this time of internship is the two-person outfit are themsel- lity that success will lead to further draw on high level competences inclu- also time where the young person re- ves subjected to external changes work, further commissions. The idea ding research, graphic design, report ceives training and where he or she is and rapid transitions making their of the project becomes central to writing, strategy, planning etc. If also a cost to the employer in regard status always “permanently transi- the interrupted and irregular work we compound all of these forms of to the paperwork, the space, the re- tional”. They are as precarious and as practices in the cultural field where political or altruistic and rewarding quirement to fulfil even minimal obli- subject to whims and policy changes unpaid work is both normalised and work with enjoyable work, creative gations, e.g. health and safety. The from larger institutions and organi- unremarkable. work and with art practice itself, and intern gets invaluable, on-the-job sations as the individual freelancer if we see how these are increasingly training and with it access to social is at the mercy of the commissioner NOTES incorporated, accommodated and networks, which are in effect provi- or client or social network. This is welcomed inside the new capitalist ded at no cost by the employer. Some a fast-changing landscape of work, 1 ) See for example “Work Expe- world of work, and if we recognise and might then argue that it is interns of projects, of activities. In the rience ; Exploiting the Dream”, draw attention to the requirement who should pay the employer. These future we need to be more attentive J. Dear General Secretary of unpaid labour and work experience concerns emerge in the context of to seemingly individualised initiatives National Union of Journalists in order to access this field, we are the changing world of work, the ex- to carve out a living, by “investing in February 2007, UK. left with a number of important ques- pansion of the arts, cultural, media the self”. Thus unpaid labour beco- tions. We must therefore ask more and creative sectors, and also the mes a kind of self-conscious training 2 ) See Department for Education penetrating questions. If so many of expansion of the knowledge economy. for developing work possibilities in Training and Schools, UK. the micro-organisations are in effect We can only hypothesize in regard to an entirely new area. The same way as unsustainable or non-economic, if a the prevalence of poor practice or taking a year off to study for an MA 3 ) See for example Vincent Keter, requirement to pay wages on a timed of endless disputes. An employer’s in a new field, and paying fees for this Business and Transport Sec- basis was introduced, then, is it the perspective might well be that even post-graduate degree, can likewise tion “Minimum Wage and Volun- case that these mini-institutions and with disputes the young intern or be seen as a necessary part of the teers”, House of Commons tiny businesses are themselves the semi-paid worker benefits with CV process of changing career track or Library, Standard Note, SN/ modern day equivalent of tiny family enhancement since he or she is fre- setting oneself up in a new specia- BT/697, UK. businesses where family members quently able to use the work expe- lism. Such an undertaking can just as would work long hours unpaid for the rience as a means to achieving a more easily be seen as “lifelong learning”, 4 ) PIPS mostly in the disadvanta- sake of a small return reaped only secure post. New lines of struggle the aim of which is to improve the ged south, Tirocini in the north. perhaps in the longer term by the are opened up in this terrain. The labour market prospects of the indi- head of household ( the corner shop )? downside of these is that they are vidualised or independent and self- 5 ) See Palermo Step-Project 2003- Or is Ulrich Beck right when he argues often individualised disputes relying organised worker. And finally we might 2008 at ≥ bbj.de that these new forms of work in small on lawyers and endless actions in the also turn our attention to project- agencies or self-employed units are small courts. In fact what might be working, to the ways in which people 6 ) It is interesting that new media in effect government ratified forms called for is wider understanding of are brought together as teams, for sectors have remained quiet of semi-professional job creation, the pervasiveness of informal work, single or one-off contracts. Laz- in what has recently been a noisy a way out of middle-class unemploy- unpaid work and semi-paid work on zarato also discusses this mode debate leading to government ment ? This leaves the working-class a range of semi-contractual bases, of working and in many ways it is at reviewing the whole field of or older generation to pursue less whose existence owes a good deal to the heart of the debate about new internships in an attempt to tip visible pathways to mitigate unem- the relentless logic of neo-liberalism. creative work and the role of unpaid the balance of advantage away ployment such as turning a hobby into Non-existent contracts and little labour. Projects often dovetail with from young people from weal- one’s source of small livelihood. In or no access to entitlements in fact unpaid work which might bring grea- thy backgrounds, see UK Govern- both cases practices such as these reflect the way in which the neo- ter success or prominence but which ment Internship Scheme May concur with my earlier point about liberal conditions of work are able are nevertheless risky undertakings. 2009. Nor has there been to the need for a residual underpinning to exploit or rely on a pre-existing Projects also point us towards the date campaigning for more regu- of a welfare regime to offset the welfare regime which will, if requi- future of precarious work. Their mode lation from the fields of art, absolute pitfalls of this hobby realm red, provide some safety cushion traverses many sectors already men- design, or fashion, curating and of precarious work ( the word hobby for precarious creative workers tioned in this article, from “external gallery worlds. is unpalatable to middle-class pro- when the work runs out, or when funded” grants in the university to fessionals ). illness sets in. Finally we might also arts initiatives, to the kind of work 7 ) See Holgate, 2002 Essay Angela McRobbie

of media, film and television students, and recent graduated in London’s audio-visual indu- Appendix stries. London : Working Lives Research Institute, 2002.

Lazzarato, Maurizio Immaterial Labour, 1999. ≥ generation-online.org

McRobbie, Angela British Fashion Design, London : Routledge, 1998. ___, Club to Company, Cultural Studies, vol. 16 nr. 4, 2002, pp. 516–532. ___, Reflections on Precarious Work in the Cultural Sector, in Bastian Lange et al.(eds.), Governance der Kreativwirt- schaft, Bielefeld : Transcript Verlag, 2009.

Readings, Bill The University in Ruins, Cambridge, Mass : Harvard University Press, 2006.

LIST OF REFERENCES Ross, Andrew No-Collar : The Humane Workplace Blimlinger, Eva and Its Hidden Costs, Philadel- “The gender of precarity” in phia, PA : Temple University M. Grzinic et al.(eds.), New Press, 2004. Feminism, Wien : Locker Verlag, 2007, pp.16–172. Rossetti, Stefania and Alessandro Solipaca Boltanski, Luc and/og Eva Le politiche per l’occupabilità, Chiapello, The New Spirit of Monographie sul mercato del Capitalism, London : Verso, 2006. lavoro e le politiche per l’impiego, no. 7/2002, ISFOL. Bourdieu, Pierre Distinction, London : Routledge, Terranova, Tiziana 1984. Free labour, Social Text 63, vol. 18, no. 2, 2002, pp.33–58. Christie, Fiona Career pathways for graduates Virno, Paolo into the voluntary/community A Grammar of the Multitude, sector, PROP Report, Manchester Los Angeles, CA : Semiotext(e), University, 2008. 2005. Holgate, Jane Weldon, Fay page 267 Making the transition from Big Women, TV-drama, Channel college to work : experiences Four, 2000. Appendix

ABOUT THE AUTHORS From 1997-2001 she was curator at PICTURE CREDITS Norsk ambassade i; Moderna Museet in Stockholm and co- Berlin, London, Lina Džuverovi´c is the co- curator of Manifesta 2 in 1998. She pp.26–29 Washington D.C, founder and Director of Electra, has contributed widely to magazines Photo by Per-Erik Adamsson Roma, Stockholm a London-based contemporary art and to numerous catalogues and other Courtesy Galleri Magnus Kunststyrelsen Denmark commissioning agency established publications. She is the co-editor of Karlsson, Stockholm Signal Malmö in 2003. Selected projects she has the recent books Curating with Light Suzi Ersahin and Cecilia curated and co-curated at Electra Luggage and Collected Newsletter p.40 Widenheim, IASPIS include group exhibition “27 Senses” ( Revolver Archiv für aktuelle Kunst ), Photo by Jason Mandella Henna Harri, FRAME ( Kunstmuseet KUBE, Ålesund, Norway, Taking the Matter into Common Hands: Rebekka S. Ragnarsdóttir 2009 ), “Art Now Live” performance Collaborative Practices in Contem- pp.48–49 Dr. Christian Schoen, CIA.IS programme ( Tate Britain, 2007 ), “Her porary Art (Blackdog Publishing), as Photo by Peter Cox Frode Solberg, Norwegische Noise” exhibition ( South London Gal- well as the report European Cultural Botschaft, Berlin lery, 2005 ), “Perfect Partner” by Kim Policies 2015 (Iaspis and eipcp) and pp.50–51 Rita Erster Gordon, Tony Oursler and Phil Morrison The Greenroom: Reconsidering the Photo by Stefano Bertacchini ( Barbican Centre, London and inter- Documentary and Contemporary Art With great thanks to Electra national tour, 2005 ), and the lecture (Sternberg Press). She is the 2009 pp.60-63 series “Sound And The Twentieth recipient of the Walter Hopps Award Courtesy the artist THE CURATORS WOULD Century Avant Garde” ( Tate Modern for Curatorial Achievement. LIKE TO THANK and other venues, 2004/05 ). Lina was pp.84-87 named the 2006 DeciBel Mid-Career Angela McRobbie is Professor Courtesy Gaudel de Stampa, Paris Lisa Rosendhal Curatorial Fellow by Arts Council of Communications at Goldsmiths Cecilia Gelin England. Formerly she was New Media University of London. She is author pp.96-99 Olivia Plender Curator at London’s ICA, and prior to of many books and articles on femi- Courtesy Galleri Riis, Oslo Melissa Gronlund this she worked for The Wire Magazine, nist theory, young women, popular Fatima Hellberg Mute Magazine and The Lux Centre. culture, gender and sexuality, the pp.112-115 Irene Revell fashion industry, new creative in- Photo by Anni Löppönen Sinead McCarthy Stina Högkvist is a curator of dustries and precarious labour. Her Simon Russell Contemporary Art at the National most recent book is The Aftermath of pp.124-127 Leo Dzuver Museum of Art, Architecture and Feminism ( Sage 2008 ). There are also Photo by Diego Berruecos Greta Högkvist-Zamecznik Design in Oslo, Norway. In 2009 she a number of articles on working lives Courtesy GAGA Nikolaj Zamecznik curated “Hypocrisy: the site specifi- in the creative sector ( see Angela city of morality”‚ together with Koyo McRobbie Goldsmiths, Dept of Media pp.142-145 MOMENTUM 2009 Kouoh. For the summer of 2009 she and Communications, web profile ). She Courtesy the artist and Project FAVOURED NATIONS has co-curated with Geir Haraldseth is currently completing a new book on Gentili, Prato the exhibition “Affektert veggmaleri this topic titled Be Creative! Preca- Director akselererende faenskap” with assume rious Labour in the Culture Industries pp.136-139 Dag Aak Sveinar vivid astro focus. She is also working ( 2010 ) and she is also writing a se- Photo by Nils Klinger on a research project at the museum quel to The Aftermath of Feminism tit- Courtesy the artist Curators titled “Dark secrets: representations led Sexuality, Gender and Generation: Stina Högkvist of Africa in the museum collection”. Postfeminism in Art and Culture ( 2011 ). MOMENTUM WOULD LIKE TO Lina Džuverovi´c ACKNOWLEDGE THE SUPPORT Maria Lind is director of the Kim West is a critic and trans- AND HELP FROM Project manager graduate program Center for Cura- lator, based in Stockholm. He is an Siv Hofsvang torial Studies, Bard College, NY. She editor of SITE Magazine and a member Kulturdeptarementet was director of Iaspis in Stockholm in of the editorial commitee of OEI. Moss Avis Production manager 2005-2007 and director of Kunstver- Recent and upcoming publications in- 2014 Moss Eivind Karlsen ein München in 2002-2004 where she clude a study on Diderot’s Salons, and Höegh Eiendom together with a curatorial team ran a catalogue essays on Katinka Bock and Bilbutikk 1 Information Officer programme which involved artists such Lina Selander, as well as a translation Kulturkontakt Nord Ruth Hege Halstensen as Deimantas Narkevicius, Oda Pro- of Foucault’s Securité, territoire, Kunststyrelsen jesi, Annika Eriksson, Bojan Sarcevic, population. Teaches art theory at Fritt Ord Exhibition design Philippe Parreno and Marion von Osten. Konstfack in Stockholm. Utenriksdepartementet Uglycute Appendix Appendix Colophon

Momentum 2009 5th Nordic Biennial of Contemporary Art Favoured Nations 29 August – 18 October

Editors Elin Maria Olaussen Eivind Slettemeås

Co-editing Fatima Helberg ( Curators statement )

Graphic Design Research and Development

Translation and proofreading Ika Kaminka Peter Cripps

Printed in Sweden by Jernström Offset KUNSTBOKHANDELEN

Published and distributed by Torpedo Press Hausmannsgate 42 0182 Oslo, Norway Momentum 2009 [email protected] 5th Nordic Biennial ≥ torpedobok.no of Contemporary Art

Momentum would like to Henrik Gerners gate 8 acknowledge financial support P.O. Box 1033 for this publication from Nordic N-1510 Moss Culture Point Norway

All rights reserved, no part Phone +47 69 27 10 33 of this publication may be Fax +47 69 27 54 10 reproduced in any form without [email protected] permission of the publisher ≥ momentum.no