Arbeiderhistorie 2004 83 OLE MARTIN RØNNING Norges Kommunistiske Partis presse Norsk arbeiderpresse er behandlet i en en videreformidler av og et uttrykk for rekke sammenhenger tidligere. Dog har partiets og partimedlemmenes aktivite- ikke den kommunistiske delen av arbei- ter. Et partis presse kan også tolkes ut derpressen fått samme grad av omtale. fra et ideologisk utgangspunkt. Ifølge Det eksisterer kun én faghistorisk fram- leninistisk partiteori hadde den kom- stilling av Norges Kommunistiske Par- munistiske pressen bestemte politiske tis (NKPs) presse, hvor bare 1920-tallet og organisatoriske oppgaver gjennom å blir undersøkt.1 Videre finnes det flere være partiets idéformidler, oppdrager beskrivelser av partiets illegale presse og «kollektive organisator».3 Et annet under okkupasjonstiden.2 Tema for særskilt fenomen ved den kommunis- denne artikkelen vil være aviser som tiske pressen i mellomkrigstiden var stod i en organisatorisk forbindelse presseorganenes strenge formelle orga- med NKP samt bedriftsaviser utgitt av nisatoriske underordning under den partiet på 1920- og 1930-tallet. Bedrifts- nasjonale partiledelsen, og videre under avisene var en forlengelse av den ordi- Den kommunistiske internasjonalens nære partipressen og var rettet mot le- (Kominterns) sentrale apparat i Mos- sere utenfor partimedlemmenes rekker. kva.4 Av plasshensyn vil ulike tidsskrift og Tradisjonelt har studier av den kom- medlemsblader publisert av NKP eller munistiske pressen lagt vekt på partia- partiets ungdoms-, kvinne- og frontor- visenes karakter av et ensrettet propa- ganisasjoner ikke bli omtalt. gandaapparat, hvor pressens formelle Et studium av et partis presse kan ha underordning av partiledelsens føringer ulike utgangspunkter, formål og per- og etterlevelse av partiledelsens pålegg spektiver. For historikere kan partipres- har vært det sentrale.5 Dette er et viktig sen være en kilde til partiets politikk og aspekt for å forstå den kommunistiske virksomhet slik den kommer til syne pressens historie. Samtidig eksisterer gjennom lederartikler og reportasjer. det andre innfallsvinkler. Det kan være Videre kan partipressens opplag og ut- av interesse å se på partipressens rolle i bredelse si noe om partiets organisato- konstruksjonen av hva man kan kalle riske styrke, aktivitetsnivå og folkelige en egen kommunistisk identitet. Denne støtte. I dette perspektivet blir pressen prosessen kan identifiseres gjennom 84 Arbeiderhistorie 2004 hvordan partipressens skribenter tegnet ringen og kontrollen med NKPs presse i et bilde av «vi» og «dem», og hvilke bil- mellomkrigstiden fortsatt hemmelig- der av partiet, kommunismen og Sov- holdt av russiske myndigheter. Dette jetunionen som ble framstilt for å be- dreier seg i særdeleshet om arkivene et- krefte partimedlemmenes (og skriben- ter den del av Kominterns apparat tenes) forestillinger om deres spesielle (OMS) som stod for de konspirative kommunistiske identitet. forbindelsene mellom Moskva og de na- Det er ikke mulig å foreta en full- sjonale kommunistpartiene. Til tross stendig og systematisk analyse av NKPs for dette vil framstillingen på grunnlag presse i tråd med disse perspektivene, av tilgjengelige kilder beskrive de spesi- uten å sprenge artikkelens rammer. Per- elle relasjonene som eksisterte mellom spektivene må derfor kun betraktes Komintern/Sovjetunionen, NKP og par- som overordnede føringer for framstil- tiets presse på 1930-tallet. For perioden lingen. Det vil bli gitt en oversikt over etter 1945 vil bare enkelte hovedtrekk NKP-pressens organisatoriske utvikling ved NKP-pressens utvikling bli presen- og utbredelse fra 1923 til i dag. Spesiell tert. vekt vil bli lagt på 1930-tallet. Perioden er ikke behandlet tidligere, samtidig Den kommunistiske arbeider- som nytt kildemateriale er gjort til- gjengelig gjennom åpningen av tidligere pressen blir til sovjetiske arkiver. Imidlertid er viktig I tråd med framveksten av den organi- informasjon som omhandler finansie- serte arbeiderbevegelsen ble det fra Fra stiftelsesmøtet i Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter splittelsen i Arbeiderpartiet 1923. Partisplittelsen førte også til en kamp om partiavisene. Arbeiderhistorie 2004 85 slutten av 1800-tallet etablert egne ar- seg ikke løse. I november 1923 ble beideraviser. I tidsrommet 1904-17 fant DNA delt i to. Komintern-tilhengerne det sted en omfattende nyetablering, og etablerte et nytt parti, NKP. denne perioden er blitt karakterisert Ved partisplittelsen hadde DNA to- som arbeiderpressens virkelige gjen- talt 41 aviser, hvorav 16 dagsaviser. nombruddsfase.6 Det var et nært for- Umiddelbart etter splittelsen brøt det ut hold mellom avisdriften og virksomhe- en kamp mellom DNA og NKP om ten til Det norske Arbeiderparti (DNA). hvem som skulle ha retten til partiavi- Med den radikale retningens maktover- sene. Resultatet ble til slutt at 30 aviser takelse i DNA i 1918, og partiets påføl- fortsatte å tilhøre DNA mens 11 aviser gende Komintern-medlemskap i 1919, gikk over til NKP. Blant de nye NKP- endret forholdet seg mellom partiledel- avisene var det syv dagsaviser. På Øst- sen og partiavisene. Årsaken var kon- landet fulgte dagsavisene i Hamar, flikten innad i DNA om Komintern- Kongsvinger, Gjøvik, Skien og Tøns- medlemskapet. Partipressen, og særlig berg NKP. Det samme gjorde avisen i redigeringen av DNAs hovedorgan, So- Lillehammer som kom ut tre ganger i cial-Demokraten, ble et sentralt strids- uken, og avisen i Drøbak med to utga- emne mellom Kominterns sentrale ap- ver i uken. På Vestlandet gikk avisene i parat, den gruppen i DNA som støttet industristedene Odda og Høyanger, Komintern, og den gruppen i partiet med henholdsvis én og to utgaver i som var kritisk til Komintern. uken, over til NKP. Også arbeideravisen Kominterns første ankepunkt mot i Kristiansund gikk med NKP, men det- avisen var selve navnet. Det ble selvføl- te var ikke noen offisiell DNA-avis ved gelig oppfattet som uheldig at hovedor- tidspunktet for partisplittelsen.9 Situa- ganet for et kommunistisk parti (som sjonen i de store byene Kristiania, Ber- DNA i prinsippet var på denne tiden) gen og Trondhjem var spesiell. I Bergen hadde et navn som symboliserte en an- og Trondhjem gikk flertallet av med- nen politisk retning. Navnet ble da også lemmene i de lokale partiorganisasjone- endret til Arbeiderbladet i 1923. Viktige- ne, og dermed de viktige partiavisene re var Kominterns kritikk av manglede Arbeidet og Ny Tid, med NKP. Dette var kommunistisk partidisiplin i DNA fra store og tradisjonsrike aviser, Arbeidet september 1922. Hovedinnholdet i Ko- var etablert i 1893 som den første arbei- minterns kritikk ble rettet mot Social- deravisen utenfor hovedstaden, mens Demokraten og var et angrep på Martin Ny Tid ble grunnlagt i 1899. I Kristiania Tranmæl som avisens redaktør.7 Også derimot, stod NKP svært svakt. Partiet andre aviser enn hovedorganet tok del i hadde ingen mulighet til å få kontroll partistriden. Høsten 1923 ble redaktø- over Arbeiderbladet. ren av partiavisen i Trondhjem, Ny Tid, Det var derfor maktpåliggende for suspendert av DNA-ledelsen. Bakgrun- NKP å etablere en hovedstadsavis og et nen var at Ny Tid hadde trykket artikler hovedorgan for partiet. Med økonomisk som støttet Komintern-tilhengerne i støtte fra Komintern kom Norges Kom- partiet og rettet sterke beskyldninger munistblad ut allerede dagen etter parti- mot Tranmæl.8 Konflikten i partiet lot et ble stiftet.10 Det nye hovedorganet 86 Arbeiderhistorie 2004 NKP oppstod det ny strid om redige- ringen av Norges Kommunistblad. Re- presentanter fra Mot Dag hadde stor innflytelse i avisens redaksjon gjennom 1927, noe som vakte misnøye hos andre deler av partiets ledelse.13 Kranglingen i partiledelsen bidro til å svekke Norges Kommunistblads posisjon. Allerede i 1925 kom det offentlig kritikk mot ho- vedorganet for å mangle en nødvendig tiltrekningskraft på de brede lag av ar- beiderklassen. Avisen gjenspeilte ikke arbeidernes daglige liv og kamp, og bar for stort preg av å være et «menighets- blad» for NKP.14 Etter hvert som arbeideravisenes par- timessige tilhørlighet ble avklart i 1923- 24, begynte arbeidet med å etablere en lokal NKP-presse i de delene av landet hvor partiet stod uten aviser. For å reise Olav Scheflo (1883-1942) var redaktør av et økonomisk grunnlag for nyetable- Social-Demokraten 1920-1923 og stort- ringer samt konsolidere partiets eksiste- ingsrepresentant fra 1922. Etter partisplit- rende avisdrift ble selskapet Kommu- telsen fulgte han NKP og ble den første redaktør av Norges Kommunistblad. Etter nistpressens Samvirkelag stiftet i begyn- strid med ledelsen brøt han med partiet, og nelsen av 1924.15 De første årene etter i 1929 sluttet han seg til DNA. partistiftelsen bygget NKP opp en lokal- presse som dekket alle landsdelene utenom Sørlandet. I 1927 ga partiet ut møtte imidlertid problemer. Oppslut- 14 distriktsaviser foruten hovedorga- ningen om NKP var generelt svak i ho- net, men avisene i Tønsberg og i Kong- vedstaden og abonnentene uteble. Sam- svinger gikk inn i løpet av året. Gjen- tidig var NKP ledelse preget av frak- nom 1928 og 1929 forsvant lokalavise- sjonskamper som ble overført til Norges ne i Høyanger, Stord, Svolvær, Skien, Kommunistblads redaksjon. Etter stor- Kristiansund og Hamar, slik at NKP tingsvalget i 1924 fikk avisen problemer kun satt igjen med seks distriktsaviser fordi redaktøren Olav Scheflo trakk seg høsten 1929.16 Nedgangen i antallet dis- fra sin stilling.11 Scheflo ble på nytt re- triktsaviser kom som en følge av en ge- daktør av hovedorganet etter NKPs an- nerell svikt i oppslutningen om