Brother's Keeper 7
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke. -
Et Regime Foran Undergangen
JEN'S ARUP SEIP ET REGIME FORAN UNDERGANGEN Fredrik Stang - Ole Jacob Broch OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9. II. REGIMETS MENN 1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12. 2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28. 3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40. 4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55. -
TIDSSKRIFT for ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur
TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur LARVIK s Utgitt av Pax Forlag A.s, Oslo med støtte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Norsk Kulturråd Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum Edvard Bull Svein Damslora Odd-Bjørn Fure Knut Kjeldstadli Arne Kokkvold Einhart Lorenz (ansv.) Per Maurseth Finn Olstad Richard Trælnes Redaksjonens adresse: Gøteborggt. 8, Oslo 5 TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer to ganger i året. Abonnementspris for 1982: kr 95,- Postgiro 2 01 20 45 Abonnement tegnes ved henvendelse til Pax Forlag A.s, Gø teborggt. 8, Oslo 5, tlf. (02) 37 90 82. Abonnementet anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelsesdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Ved adresseforandring, vennligst husk å oppgi gammel adresse. Forsida: Fane for Sag-, Tomt- og Høvleriarbeiderforeningen «Frem over» i Larvik. Fanen er fra 1911 og den har følgende tekst: «Her ræk mig o broder din barkede haand før i løgn og af sult vi forgaa». Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek. ® Copyright by the authors 1982 Sats og montasje: Johs. Grefslies trykkeri, Mysen Trykk: Tangen trykk A.s, Drammen ISSN 0-332-5539 ISBN 82-530-1188-1 Arbeiderkultur Innhold Introduksjon............................................................................... 3 Arne Kokkvoll: Hovedtrekk i arbeiderbevegelsens kultur- s tre v.......................................................................................... 5 Svend Aage Andersen: Forholdet mellem -
Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ................................................................................................... -
De Politiserende Embetsmenn
170 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang De politiserende embetsmenn En tradisjon i norsk forvaltning Av professor Rune Slagstad, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang Rune Slagstad Artikler: De politiserende embetsmenn Min analyse samler seg om de to store reformregimer i moderne norsk historie, em- betsmannsstaten (1814-1884) og arbeiderpartistaten (1945-1981). Derved aksentue- res en kontinuitet mellom disse to som eliteregimer. I sentrum står de politiserende embetsmenn: politisk agerende embetsmenn som ut fra en mer eller mindre vitenska- pelig forankret ideologi bedrev radikalt reformarbeid. I en avsluttende del reflekterer jeg omkring tradisjonen fra de politiserende embetsmenn i den nye styringssituasjon med dens spenninger mellom sosialdemokratiske og postsosialdemokratiske tenden- ser.1 I Det var i embetsmannsstaten en nærhet mellom den politiske og den byråkratiske elite – landets politiske elite var gjennom et langt tidsrom nærmest identisk med byråkratiet. Posisjonen som statsråd var høydepunkt i embetsmenns karriere. Det var embetsmenn som infiltrerte politikken – og ikke politikere som infiltrerte embetsver- ket. Embetsmannsstaten berodde på »en eiendommelig maktstruktur« som falt uten- for »vest-europeiske forfatningstyper«, hevdet Jens Arup Seip i sitt legendariske foredrag »Fra embedsmannsstat til ettpartistat« i Det Norske Studentersamfund i 1963: »Administrasjonens folk besatte både regjering og storting, bemektiget seg tøylene begge steder, og red dem i sine beste øyeblikk som to innkjørte parhester. Gjennom denne kontroll over regjering og storting var all makt samlet hos det jeg vil kalle de tusen akademiske familier.«2 Historikeren visste hva han snakket om – han kom selv fra en av disse familier og var lommekjent i embetsmannsstaten. -
Bygningsarbeideren #3 2008
BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft. -
De Nordiske Juristmøder 1872-1972
DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger. -
For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år. -
Tesis Doctoral Año 2016
TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................ -
TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks. -
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke. -
Falconbridge Bok-Engelsk-20E.Pdf
FALCONBRIDGE NIKKELVERK 1910-1929-2004 AN INTERNATIONAL COMPANY IN NORWAY 1 Foreword 3 PART 1: PIONEERING, PROFIT AND PROTEST 7 1. The road to Kristiansand 9 2. The plant and the process 18 3. Turbulent times 1914-1926 32 4. The scandal and the consequences 49 PART 2: A SUBSIDIARY IN A CANADIAN COMPANY 56 5. Falconbridge takes over 58 6. On the brink of collapse 67 7. Expansion in the 1930s 75 8. A new Canadian refinery? 89 9. Occupied and isolated 1940-1945 102 PART 3: THE KRISTIANAND REFINERY 1945-73, STRATEGIC STOCKS, GROWTH AND SOCIAL DEMOCRACY 114 10. Curtailed expansion 117 11. Falconbridge and the strategic stocks 1952-1962 135 12. Expansion and industrial co-operation 143 13. Ripe for change, Falconbridge in the 1960s 161 PART 4: CRISES AND EXPANSION 1973-2004 175 14. Survival and innovation in a changing market 1973-82 177 15. Cancer and the external environment, Falconbridge’s new challenges 192 16. Creating a competitive subsidiary 205 17. Nickel and knowledge, Falconbridge 1910-1929-2004 218 Endnotes 227 2 FOREWORD I was both flattered and full of enthusiasm when asked to write a book on the history of Falconbridge in Kristiansand, especially as I had spent my early childhood in the small mining town of Falconbridge in Canada, where my father worked as an engineer. The history of the nickel refinery in Kristiansand contains elements of drama, international politics and perhaps even more importantly: demonstrates how advanced industrial culture and competence was patiently built up. Kristiansands Nikkelraffineringsverk was established in 1910. Today, the original plant no longer exists and the refining process has been reorganised so that the workers now have quite a different working day from their predecessors.