Quisling Nød Ubetinget Tillit Ira Alle Siden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Quisling Nød Ubetinget Tillit Ira Alle Siden Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ORDEN RE-rfFERD Mai/Juni 1980 Nr. 6 - 29. årgang FRED Løssalg kr. 3,- DØDEN REDDET GUSTAV VIGELAND NESTE NUMMER: MICHAEL STAKSRUD - NORGES SKØYTEKONGE FRABANNSTRALENE 11945 - EUROPAMESTEREN, VERDENSMESTEREN - Oslo ble med ett så uendelig nelsen av kunstneren Wilhelm heter, mens Vigeland nok lot seg rikere da Vigelandsanlegget sto Rasmussen. Slik det frifant for­ «fange inn» av tyskernes inter­ BLE HAN MYRDET? ferdig i 1957. Hundreder tusener fatteren Knut Hamsun, opera­ esse for hans person og hans TOK HAN SITT LIV? av mennesker fra inn-_ og utlan­ sangerinnen Kirsten Flagstad, kunst. det har siden kunnet glede seg komponisten David Monrad Jo­ Kort tid fØr hans dØd kom han ____________ over dette skaperverk. hansen og mange andre av våre således med et forslag om å åpne Et annet monumentalt mester­ store kunstnernavn. atelieet for besøk av tyske mili­ verk, Eidsvollsmonumentet, ut­ De var like, Gustav Vigeland tære. CLAUS - vår spaltist: ført av Vigelands venn, profes­ og Rasmussen, der de fulgte Et slikt forslag ville være ER HAN OVERLØPER? sor Wilhelm Rasmussen, fikk en hverandre i kunsten. Begge to utenkelig fra Wilhelm Rasmus- helt annen skjebne. ofret halve livet for oppgaver sen. ER HAN JØSSING? Det ble lagret på en slags stat:­ som de tok opp med lidenskap Der var de ulike. LESERNE SPØR! lig sØppeldynge, til spott og spe og styrke, med kjærlighet og tro. Gustav Vigeland døde under for politikerne, som på denne De var også like i sin politiske okkupasjonen, - og det var dØ• CLAUS SVARER! måten straffet et helt folk, for tankegang, selv om ingen av dem den som reddet ham fra de hva billedhuggeren angivelig var politikere. Når de åpent gikk bannstråler som rammet hans -----------­ hadde bedrevet under okkupa­ inn for samarbeidet med Nasjo­ kunstnervenner i 1945. Det var sjonen. nal Samling, så de landet åpne hans død som gjorde at Vige­ Hans W. Levy: Det ligger der fortsatt, mens seg for en blomstring av norsk landsanlegget ble fullført, og utlandet undrer seg storlig over kunst og kulturliv. Norges største severdighet. «VARE LIV BLE REDDET» at vårt land har råd til å unn­ Gustav Vigeland var nok mer Professor Wilhelm Rasmussen EN JØDEFAMILIE være dette monument som er av tyskbegeistret enn Wilhelm Ras­ levde. høgeste kunstneriske verdi. mussen. Sistnevnte tilhØrte den Derfor måtte han straffes. BEKREFTER QUISLINGS En gang i fremtiden blir det såkalte Gulbrand Lunde-linjen i Derfor måtte hans kunst kastes INNSATS FOR JØDENE nok også utlandet som vil redde Nasjonal Samling,. og var ikke på søppeldyngen. UNDER OKKUPASJONEN Sint gutt dette livsverk, gjennem frikjen- elsket av hØgere tyske myndig- Les side 13 FRIDTJOF NANSEN: VERDENS SIKRESTE RETTSINNSTANS VAR ((Quisling nød ubetinget tillit Ira alle siden) SJOKKERT OVER RETTSSVIKET I NORGE Kjære kaptein Quisling! Det er lykkes oss å få fatt i ble ogsaa gjentatt av forsvarsmi­ 1945 Deres brev har bedrØvet mig gjenpart av den anbefaling som nisteren, da jeg annen gang søkte meget, og jeg må meget dypt Nansen nevner i ,sitt skriv. Den om tillatelse for kaptein Quis- beklage at De altsaa, trods alle haravsenderdato som ovenstå• ling til aa hjelpe mig i arbeidet. forutsetninger, er blitt satt me­ ende brev, og lyder: Efter sin hjemkomst fra Russ­ get tilbake i Deres militære kar­ land har kaptein Quisling vært For første gang: riere paa grunn av Deres delta­ «Kaptein V. Quisling var un­ syk en tid, og jeg erfarer at han gelse i hjelpearbeidet. l eg har der mitt hjelpearbeide for den nu er satt langt tilbake i sin VI OFFENTLIGGJØR forSØkt aa skrive en anbefaling russiske hungersnØd min repre­ militære karriere. Det synes me­ RETTSPROTOKOLLEN FRA som jeg vedlegger. leg vet ikke sentant i Ukraine, og ledet arbei­ get beklagelig om han efter sit om De finner den brukbar, eller det i denne del av Russland paa opofrende arbeide i Rusland BRASilS HØYESTERETT om De ønsker den skal skrives en fortreffelig maate, som vant skal ha vanskelig for aa komme I SAKEN MOT «SOLBRIS»­ paa en annen maate. Lq mig det stor anerkjennelse fra alle sider. frem som officer, hvilket strider FLYKTNINGENE i saa fall bare vite. l eg reiser i Det var beundringsverdig hvad imot de uttrykkelige forutsetnin­ morgen til fjells og blir borte et han oppnådde under de vanske­ ger for hans ansettelse i det rus- par uker, men min adresse er lige forhold og med forholdsvis siske hjelpearbeides tjeneste, ----------.-.;.­ Harpefoss station, Gudbrands­ smaa midler. Med sin organisa­ hvor han har utfØrt et saa frem­ dalen. tionsevne og takt fikk han alle ragende dyktig arbeide, som jeg Olaf Gulbransson: Da jeg i sin tid søkte forsvars­ interessert i arbeidet, og fikk paa ovenfor har omtalt, og desuten «QUISLING - ministeren (Aavatsmark) om en intellligent maate myndighete­ erhvervet sig verdifulle kunska­ hans støtte for aa utvirke den nes tillitsfulle støtte i virksom­ per om russiske forhold, som EN DUNDRENDE Gode venner nødvendige permission for Dem, heten, og han nød en ubetinget vistnok kan komme til megen NORSK VIKING» forsikret han mig gjentagende at tillit fra alle sider. nytte. det var meget ØnskeligSNO at De del­ Da jeg i sin tid henvendte mig Fridtjof Nansen» REPORTASJE Norsk radio har nettopp tok i arbeidet, og at det selv­ til regjeringen for aa faa tilla avsluttet en programserie, med fØlgelig ikke skulde ha noen telse for kaptein Quisling til aa -----------­ I NESTE NUMMER! opplesning av Fridtjof Nansens skadelig inflydelse paa Deres mi­ delta i vaart arbeide, blev det brev til kjentfolk her og der. litære stilling, osv. N aar det nu av forsvarsministeren uttrykkelig Gulbransson fikk kulturprisen - Vi besØkte ham. Som ventet ble de mest interes­ allikevel er tilfelle, er dette altså fremholdt at det efter hans opp­ sante bæver sensurert bort i pro­ mot alle forutsetninger og mot fatning var meget Ønskelig at en grammet, - nemlig brevene til lØfter, og jeg vet ikke hvad der­ norsk officer skulde være med i Nansens gode venn og medar­ ved kan gjøres? Mener De at denne virksomhet, da han bl.a. beider, Vidkun Quisling. jeg kan utrette noe - ved aa derved ogsaa kunde erhverve sig «Folk og Land» vil i lØpet av henvende mig til regjeringen f. kunskaper som vilde være nyt­ høsten og vinteren offentliggjøre eks. - saa vil jeg være taknem­ tige for Norge, og det ble mig noen av disse, og også bringe lig om De villa mig det vite . ..» uttrykkelig lovet at kaptein Quis­ tegninger; laget av Nansen, som ling skulde faa permission for aa han sendte Quisling. Ovenstående avskrift er hen­ delta i vaart hjelpearbeide, uten Som eIl forsmak gjengir vi her tet fra Universitetsbibliotekets at dette skulde faa noen skade­ et av brevene, skrevet og sendt håndskriftsamling. Arkivsigna­ lig virkning paa hans militære den 14. mars 1925. tur: Ms.fol. 1988 A5A. stilling og karriere. Det samme Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 .. 2 FOLK og LAND MAI/JUNI 1980 MONCHAUSEN VAR MEDLEM AV HJEMMEFRONTEN - Inntil for to år siden har dette utstyret, vil Kalvik ikkje ut Den som kØyrde' jernbanen Og småtteri var det heller ik-' Vinteren 1944-45 låg der ein eg jamt fått truslar frå gamle med. den gongen, var norsk jembane­ kje dei gjorde når det gjaldt å få norsk sabotørgjeng a hytta til norske nazister i form av brev. Og Kalkvik forteller videre: personell som friviljug gjekk i flyktningar austetter til Sverige. den 'Svenske Noregsvennen, Eg sit inne med for mange opp­ - Etterkvart vart oppdraga dØden for å øydeleggje dei tyske Storlosen for TrØndelag, Lorents Skipsreiar Dalmann frå Gøte­ lysningar om dei. Nokre har også våre farlegare. Hausten 1940 troppane. SjØlve sprenginga av Dalquist, berga kring 150 perso- borg, ved Burvatnet eller Bur­ truga meg med døden. Ein gong gjekk eg nokre turar på Sverige brua vart utfØrt av spesialtrop­ nar over grensa. Vi som berre sjøen straks ,austfor grensa mot var dei ilnnom husværet mitt her med illegale papk. No byrja vi par frå Canada saman med nor­ var smålosar greidde berre brøk- Snåsa. Desse sabotørane hadde i Oslo og leitte etter nokre papir. og stele 'arl1estordrer frå Gestapo ,ske gutar. delar av det Dalquist greidde. då som oppgåve å gjera mest Eg kom heim til eit einaste stort i Namsos. Det gjorde vi ved å Intervjuet med Einar Kalkvik Men Kalkvik-karane har berga mogleg sabotasje på Nordlands­ rot og tilkalia politiet. Dei fann skjera hol i vindaugsruta til Ge­ i «Dag og Tid» vakte latter blant nærpå halvtanna tusen, står det. banen, som no vart brukt døgnet fram til gjerningsmennene. Det stapokontoret, sleppa inn ein be­ leserne. Riktignok har fantasi­ Og så historia om tjueriene av rundt - til evakuering av resta­ var to nazister eg kjenner, og dØvande gass, og når politiet og fulle karer tidligere vært frampå tyske uniformer og tyske pass, ne av den tyske lapplandsarme­ dei vedgjekk handlinga. Men vaktene vel hadde sovna inn, med wild-west-historier fra ok­ og transporten av flyktningar i en, som no var driven frå Kola­ straffa vart dei ikkje. Saka vart gjekk vi inn og plukka med oss kupasjonstiden, men Einar Kalk­ tyske uniform ar i tyske militær- halvØya og til Troms etter 5. berre lagt vekk. arrestordrene. Utruleg nok mer­ viks beretning var likevel for bilar. For å få .tak i uniformar og oktober 1944. Det er den gamle motstands ka ikkje alltid Gestapo kva som drØY· pass, måtte ein inn på romma til Ei veke ut i januar 1945 tok En hjemmefrontmann fra mann Einar Kalkvik som fortel­ hadde skjedd. Listane vart ofte soldatane ved nattetid. Og for 6 s~botørar i veg mot vest med ler dete til «Dag og Tid». ikkje sakna fØr etter ei tid. Vi Leksvik, J oan Moan, fikk derfor å komma inn i forlegninga laut JØrstadbrua som mål.
Recommended publications
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Falconbridge Bok-Engelsk-20E.Pdf
    FALCONBRIDGE NIKKELVERK 1910-1929-2004 AN INTERNATIONAL COMPANY IN NORWAY 1 Foreword 3 PART 1: PIONEERING, PROFIT AND PROTEST 7 1. The road to Kristiansand 9 2. The plant and the process 18 3. Turbulent times 1914-1926 32 4. The scandal and the consequences 49 PART 2: A SUBSIDIARY IN A CANADIAN COMPANY 56 5. Falconbridge takes over 58 6. On the brink of collapse 67 7. Expansion in the 1930s 75 8. A new Canadian refinery? 89 9. Occupied and isolated 1940-1945 102 PART 3: THE KRISTIANAND REFINERY 1945-73, STRATEGIC STOCKS, GROWTH AND SOCIAL DEMOCRACY 114 10. Curtailed expansion 117 11. Falconbridge and the strategic stocks 1952-1962 135 12. Expansion and industrial co-operation 143 13. Ripe for change, Falconbridge in the 1960s 161 PART 4: CRISES AND EXPANSION 1973-2004 175 14. Survival and innovation in a changing market 1973-82 177 15. Cancer and the external environment, Falconbridge’s new challenges 192 16. Creating a competitive subsidiary 205 17. Nickel and knowledge, Falconbridge 1910-1929-2004 218 Endnotes 227 2 FOREWORD I was both flattered and full of enthusiasm when asked to write a book on the history of Falconbridge in Kristiansand, especially as I had spent my early childhood in the small mining town of Falconbridge in Canada, where my father worked as an engineer. The history of the nickel refinery in Kristiansand contains elements of drama, international politics and perhaps even more importantly: demonstrates how advanced industrial culture and competence was patiently built up. Kristiansands Nikkelraffineringsverk was established in 1910. Today, the original plant no longer exists and the refining process has been reorganised so that the workers now have quite a different working day from their predecessors.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    26 jun 2016 ANDERSEN m.fl. slekter: Aner fra Fredrikshald Side 1 Anders Tomesen, f. ca 1630 i Fredrikshald ? Oppført som sagbrukseier nr. 2 i fortegnelsen over sager i "Ide og Markers Fogderie paa den nordre Siide Tistedalen" i 1688 i "Designation paa de sager som allernaadigst ere tilladte ........." utferdiget av kong Christian den V's regjering. Eide i 1676 halvparten av skibet "St. Thomas". Er mulig far til løitnant Thomas Andersen som regnes som stamfar for den yngre Fredrikshaldske slekt Stang. I. Thomas Andersen, f. ca 1660, d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt.
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Farao Achnaton Och Sålunda För& Men Mycket Rolig Översikt Av De Natur- När Liksom Togo Hand Om Hans Goda Vil- Ningen Och Annat
    vilja FARAOvilja ACHNATON Världens förste pacifist av ELIN WÄGNER Egypten farao, det är i den po- däremot en hum om Tutanchamon pulära föreställningen det majestät sedan upptäckten av hans grav år av föga ordhållighet som måste 1922. Han var Achnatons svärson straffas med så många plågor, in- en av dem som hjälptes åt att efter nan han släppte ut egendomsfolket hans död söka utplåna hans farliga ur Egypti land. Dc bibliska böcker- lära, hans minne och hans namn. na ha intet att berätta om den farao Han gav anledning till ett övergå- ungefär samtidig med Moses, som ende egyptiskt mad på klänningsty- utformade begreppet om en enda per. vilket kan vara tillräckligt. världsomfattande Cud. medan ännu Upptäckten av Achnaton borde kom- Israels gud var en nationalgud, vars ma att betyda mera. Si har åtmin- hymner voro förebilden till vissa av stone några av de män känt det, Davids psalmer och som förkunnade vilka ur de återfunna urkunderna kärlek och frid på jorden såsom återställt hans historia och dragit guds långt innan drömmen om fram bilder ur ljuset som återge fridsfursten uppstått hos de Israe- hans anletsdrag, Tidevarvets läsare litiska profeterna. Hans namn är känna kanske till en bok om Achna- Achnaton, och han tegrerade över ton av A.WeigalI. överinspek- Egypten omkr. 1300 år före Kris- tör över Egyptens fornlämningar. tus. Hans märkliga gestalt, hans Den utkom för fem år sen i svensk tragiska öde, hans lära, hans hym- översättning och visar författarens ner ha under de senaste årtiondena gripenhet inför den märklige religi- grävts upp ur sanden som betäckt onsstiftaren och hans öde.
    [Show full text]
  • Thesis Recover
    ACTA UNIVERSITATIS STOCKHOLMIENSIS Stockholm Studies in History 97 From Kinship to Global Brand The Discourse on Culture in Nordic Cooperation after World War II Anna Kharkina ©Anna Kharkina and Acta Universitatis Stockholmiensis 2013 Cover: “Keyword generators”, Tomas Nygren, this work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported License Stockholm Studies in History 97 ISSN 0491-0842 ISBN electronic version 978-91-87235-43-6 ISBN printed version 978-91-87235-44-3 Södertörn Doctoral Dissertations 82 ISSN 1652-7399 ISBN 978-91-86069-70-4 Publisher: Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm, Sweden Printed in Sweden by US-AB, Stockholm 2013 Distributor: Stockholm University Library The publication is available for free on www.sub.su.se To my mother Contents Acknowledgements ........................................................................................ 9 Preface ......................................................................................................... 11 Introduction .................................................................................................. 13 Research question ........................................................................................................ 13 The conceptual framework for the analysis of cultural policy ....................................... 16 Previous research ......................................................................................................... 20 Theoretical framework .................................................................................................
    [Show full text]
  • Narvik 1940 Militærhistorisk Rekonstruksjon Og Historiografisk Analyse Av Felttoget Ved Narvik, 9
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik, 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Avhandling levert for graden philosophiae doctor – februar 2021 ii Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Sammendrag Avhandlingen er en militærhistorisk studie av felttoget ved Narvik, operasjonene og kamphandlingene som fant sted i perioden 9. april til 10. juni 1940. Militærhistorie og dens særegenheter er sentralt i avhandlingen. Studien er todelt. For det første er den en kildebasert rekonstruksjon av et utvalg av hendelser og tematikk. Denne rekonstruksjonen bygger på innsikter fra strategiske studier og internasjonal militærhistorie. For det andre er den en historiografisk undersøkelse av hvordan felttoget ved Narvik er blitt studert og fremstilt. Den historiografiske analysen er en innholdsanalyse av et utvalg fra den store mengden med militærhistoriske studier som er utgitt, og som omhandler Narvik 1940. Utvalget favner bredt og inkluderer faghistoriske, fagmilitære og dokumentariske studier. Studien konkluderer langs tre linjer. For det første viser den realhistoriske rekonstruksjonen at det er tematikk og innsikter som er misoppfattet, og at det fortsatt er mulig å finne nye perspektiver og tilføre ny tematikk. Den historiografiske undersøkelsen har avdekket at den eksisterende overordnede fremstillingen for det meste har vært uforandret siden de første fremstillingene etter andre verdenskrig. Det kommer stadig ut ny litteratur om hendelsen, og mye av denne er med på å gjøre fremstillingen mer nyansert. Videre har den historiografiske undersøkelsen også avdekket at det i stor grad er dokumentarister som studerer felttoget ved Narvik.
    [Show full text]
  • Kommunistien Suhde Muuhun Poliittiseen Kenttään Norjan Suurkäräjillä 1924 – 1927
    Kommunistien suhde muuhun poliittiseen kenttään Norjan suurkäräjillä 1924 – 1927 Jussi Lampinen Maisterintutkielma Historian ja etnologian laitos Jyväskylän yliopisto 28.02.2019 1 JYVÄSKYLÄN YLIOPISTO Tiedekunta – Faculty Laitos – Department Humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunta Historian ja etnologian laitos Tekijä – Author Jussi Lampinen Työn nimi – Title Kommunistien suhde muuhun poliittiseen kenttään Norjan suurkäräjillä 1924 – 1927 Oppiaine – Subject Työn laji – Level Yleinen historia Maisterintutkielma Aika – Month and year Sivumäärä – Number of pages 28.02.2019 80 Tiivistelmä – Abstract 1920-luvun Norjassa kommunismista tuli enenevissä määrin uhka vallinneelle yhteiskuntajärjestykselle ja se täytyi ottaa vakavasti. Tämä tutkielma avaa polarisoitunutta tilannetta, joka Norjassa tuona aikana vallitsi. Vuosien 1924 – 1927 parlamenttidebateissa radikaali vasemmisto pyrki kaikin keinoin haastamaan maan keskusta-oikeistolaisen järjestyksen. Parlamentin täysistuntokeskustelujen analysointi avaa kommunistien ja muun poliittisen kentän välistä suhdetta tuoden näin osaltaan lisäelementin norjalaisen työväenliikkeen historian tutkimustraditioon. Mitä muotoja kommu- nistien muodostama uhka sai aikaan Norjassa? Millä tavoin muut puolueet suhtautuivat kommunistien levittämään propagandaan? Tarkasteluajanjaksolla 1924 – 1927 kommunisteihin varautuneesti suhtautuneet puolueet eivät tyytyneet vain esit- tämään vastalauseita kommunisti-ideologiaa kohtaan, vaan pyrkivät tiukasti kontrolloimaan aatteen leviämistä laa- jemmin yhteiskunnassa,
    [Show full text]