Stortingets Utredningsseksjon

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingets Utredningsseksjon 160 gr / Dot 2 / Color: greyscale Perspektiv 04/13 Statistikk om Stortinget ISBN 978-82-8196-074-9 Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON 4 5 6 T E K k R a s E k M k y Ø r J L T I M 1 ISSN 1890-2537 24 Stortingets utredningsseksjon yter faglig bistand til representanter, partigrupper og komiteer i Stortinget basert på spørsmål fra den enkelte oppdragsgiver. Seksjonen publiserer også egeninitierte notater som gjøres allment tilgjengelig. Enkelte av notatene er utarbeidet av eksterne fagpersoner og forskningsmiljøer på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon. Siste utgivelser: 03/13 Endringer i Stortingets forretningsorden 1945-2013 02/13 Stemmerettsjubileet 2013: Kampen for kvinners stemmerett 01/13 Lokale tilknytningskrav og EØS-avtalens regler om de fire friheter 04/12 Uavhengige finanspolitiske råd i andre land – relevans for Norge? 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? 02/12 EØS-avtalens statsstøtteregler – muligheten til å benytte skatte- og avgiftsregler som miljøpolitisk virkemiddel 01/12 Bevisspørsmål ved EU-domstolens prøving av proporsjonalitetsprinsippet 04/11 Kravet om et grenseoverskridende element 03/11 Økonomiske og administrative lovgivningshensyn i EØS-retten – nasjonale myndigheters handlefrihet på det indre marked 02/11 Norges nordlige og arktiske ressurser 01/11 Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911 03/10 Grunnloven § 93 og unntaket for ”lite inngripende” myndighetsoverføring 02/10 Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål – en oversikt 01/10 Norske bruksreguleringer og EØS-retten: hindrer EØS-avtalen det norske forbudet mot bruk av vannscooter? 02/09 Eurojust – EUs påtalesamarbeid og norsk deltakelse 01/09 Høyesterett, internasjonale domstoler og Maktutredningen 07/08 Golden shares-dommene og deres innvirkning på Norge gjennom EØS-avtalen 06/08 Nasjonale parlamenters kontroll med europapolitikken 05/08 Svalbard-traktaten – ulike oppfatninger om traktatens anvendelsesområde 04/08 Om lobbying 03/08 Energipolitikk og klima – plukke vinnere eller sette avgifter? 02/08 Barnevern og EØS 01/08 Forbud mot kjøp av sex – Erfaringer fra Sverige og Finland http://www.stortinget.no/Stortingets-utredningsseksjon/Perspektiv Stortingets utredningsseksjon Perspektiv 04/13 Forord Formålet med dette Perspektiv-notatet er å gjøre en del parlamentarisk statistikk mer tilgjengelig. Noe av denne har til nå vært samlet i ulike publikasjoner, bl.a. årsmeldingen for Stortingets administrasjon, mens noe finnes på Stortingets nettsider. Oversikten over stortingsrepresentanters ansiennitet etc. har ikke vært laget tidligere. Utredningsseksjonen vil takke for bidrag fra Beate Nygård, ekspedisjonskontoret, Berit Moxness Vollmo, stortingssekretariatet, Sissel Solvin, informasjonsseksjonen og Tore Fossum, komitesekretariatet. Vi vil gjerne oppdatere og utvide denne statistikken, og er takknemlige for forslag til statistikk og opplysninger om eventuelle feil. Stortinget, august 2013 Stortingets utredningsseksjon Jarle Skjørestad seksjonsleder 1 INNHOLD 1. INFORMASJON OM REPRESENTANTENE ............................................................. 3 1.1 Alder ..................................................................................................................... 3 1.2 Gjenvalg og nyvalg ................................................................................................. 4 1.3 Ansiennitet ............................................................................................................ 5 1.4 Antall kvinner ......................................................................................................... 6 2. NOEN PARLAMENTARISKE TALL .......................................................................... 7 2.1 Møtedager og tidsbruk ............................................................................................ 7 2.2 Ferdigbehandlede innstillinger ................................................................................. 9 2.3 Ferdigbehandlede representantforslag ...................................................................... 9 2.4 Besvarte interpellasjoner ....................................................................................... 10 2.5 Besvarte skriftlige spørsmål ................................................................................... 10 2.6 Spørsmål til muntlig og ordinær spørretime ............................................................. 11 2.7 Høringer .............................................................................................................. 13 2 1. INFORMASJON OM REPRESENTANTENE 1.1 Alder Tabell 1: Representantenes gjennomsnittsalder (ved periodens start), 1945-2009 Periode Gjennomsnittsalder 2009 46,2 2005 46,3 2001 46,7 1997 47,0 1993 45,8 1989 46,6 1985 47,6 1981 47,8 1977 48,4 1973 48,8 1969 49,0 1965 52,0 1961 53,8 1957 52,9 1953 53,2 1945 50,6 Tabell 2: Representantenes gjennomsnittsalder, partigruppene, 1961-2009* År A FrP H SV Sp KrF V 2009 46,2 46,6 47,7 45,1 44,7 43,4 49,0 2005 45,6 44,3 46,7 45,4 48,6 50,0 51,0 2001 48,6 46,5 46,1 38,8 49,9 50,5 51,0 1997 45,3 45,8 48,7 43,8 53,4 47,3 46,8 1993 45.0 44,6 47,9 42,2 48,1 44,8 36,0 1989 46,5 43,6 46,7 42,5 51,6 50,6 - 1985 46,6 51,5 48,1 44,0 48,8 50,8 - 1981 46,3 46,0 47,3 43,3 50,5 55,6 52,5 1977 47,7 - 46,9 46,5 50,9 52,9 40,0 1973 49,2 - 47,4 42,2 49,5 52,3 47,5 1969 47,9 - 48,0 - 50,5 53,2 49,8 1965 53,0 - 48,5 - 53,2 55,2 53,1 1961 54,3 - 50,2 - 54,3 56,3 57,8 * Representantenes gjennomsnittsalder ved periodens start «Andre partier» er utelatt i tabellen 3 Tabell 3: Yngste som har møtt som fast representant etter 1945 Navn Møtte første gang Alder Trond Jensrud, A 01.10.1989 21 år og 29 dager Anna Ljunggren, A 01.10.2005 21 år, 3 måneder og 18 dager Tomas Norvoll, A 01.10.1993 21 år, 7 måneder og 19 dager Mette Hanekamhaug, FrP 01.10.2009 22 år, 3 måneder og 27 dager Åsa Elvik, SV 01.10.2001 22 år, 8 måneder og 19 dager Tabell 4: Yngste som har møtt som vararepresentant etter 1945 Navn Møtte første gang Alder Fredrik Färber, FrP 23.02.1998 18 år, 10 måneder og 29 dager Helga Eggebø, SV 14.11.2001 19 år, 3 måneder og 8 dager Jørund Leknes, SV 06.11.2001 19 år, 9 måneder og 13 dager Lasse Kinden Endresen, SV 17.03.2010 20 år, 2 måneder og 27 dager Ingrid Fiskaa, SV 13.01.1998 20 år, 8 måneder og 28 dager 1.2 Gjenvalg og nyvalg Tabell 5: Gjenvalg og nyvalg, 1945-2009 Totalt antall Valgt i tidligere Tidligere Valgår Gjenvalgt Ny representanter periode vararepresentant 2009 169 103 6 34 26 2005 169 95 5 18 51 2001 165 103 3 17 42 1997 165 95 2 14 54 1993 165 93 0 19 53 1989 165 94 3 19 49 1985 157 100 1 30 26 1981 155 102 3 23 27 1977 155 93 0 21 41 1973 155 95 2 16 42 1969 150 90 2 12 46 1965 150 102 3 12 33 1961 150 113 3 14 20 1957 150 112 4 12 22 1953 150 99 5 6 40 1945 150 40 1 10 99 4 1.3 Ansiennitet Tabell 6: Representanter som har møtt på Stortinget etter 1945 med lengst ansiennitet Rangering Navn Ansiennitet 1 Carl Joachim Hambro, H 39 år * 2 Johan Nygaardsvold, A 34 år */** 3 Olav Versto, A 33 år og 264 dager * 4 Per-Kristian Foss, H 32 år og 70 dager ** per 15/8-2013 5 Kjell Magne Bondevik, KrF 32 år og 9 dager ** 6 Gabriel Moseid, Bp 32 år * 7 Kåre Willoch, H 31 år og 279 dager ** 8 Trygve Bratteli, A 31 år og 263 dager ** 9 Carl I. Hagen, FrP 30 år og 348 dager 10 Aldor Ingebrigtsen, A 30 år og 308 dager * 11 Lars Moen, A 30 år */** 12 Johan Wiik, A 30 år * 13 Alv Kjøs, H 28 år og 263 dager * 14 Johan J. Jakobsen, Sp 28 år og 19 dager ** 15 Jo Benkow, H 28 år 15 Fredrik Monsen, A 28 år */** 15 Jan Petersen, H 28 år ** 15 Sverre Støstad, A 28 år * 19 Leif Granli, A 27 år og 301 dager ** 19 Bernt Ingvaldsen, H 27 år og 301 dager 19 Nils K. Jacobsen, A 27 år og 301 dager 19 Håkon Johnsen, A 27 år og 301 dager 19 Harald Løbak, A 27 år og 301 dager ** 19 Bent Røiseland, V 27 år og 301 dager 25 Per Borten, Sp 27 år og 263 dager ** 25 Håkon Kyllingmark, H 27 år og 263 dager ** 25 Ulrik Olsen, A 27 år og 263 dager */** 25 Svenn Stray, H 27 år og 263 dager ** 29 Marit Nybakk, A 27 år og 146 dager per 15/8- 2013 30 Thorbjørn Berntsen, A 26 år og 4 dager ** * Inkluderer krigsårene ** Inkluderer statsrådstid 5 Tabell 7: Kvinnelige stortingsrepresentanter med lengst ansiennitet Rangering Navn Ansiennitet 1 Marit Nybakk, A 27 år og 146 dager* 2 Kristin Halvorsen, SV 24 år og 21 dager */** 3 Berit Brørby, A 24 år 3 Eirin Faldet, A 24 år 3 Kirsti Kolle Grøndahl, A 24 år ** 6 Erna Solberg, H 23 år og 319 dager */** 7 Rakel Seweriin, A 23 år og 301 dager ** 8 Aase Lionæs, A 23 år og 263 dager 9 Karita Bekkemellem, A 20 år ** 9 Gro Harlem Brundtland, A 20 år ** 9 Sylvia Brustad, A 20 år ** 9 Ranveig Frøiland, A 20 år ** 9 Grete Knudsen, A 20 år ** 9 Liv Aasen, A 20 år 15 Annelise Høegh, H 19 år og 352 dager 16 Magnhild Meltveit Kleppa, Sp 19 år og 321 dager */** 17 Gunn Karin Gjul, A 19 år og 319 dager * 18 Berte Rognerud, H 19 år og 263 dager 19 Astrid Gjertsen, H 17 år og 327 dager ** * Per 15. august 2013 ** Inkluderer statsrådstid 1.4 Antall kvinner Tabell 8: Kvinner valgt til Stortinget etter parti, totalt antall og prosent av alle representantene År A FrP H SV Sp KrF V Sum % 2009 32 10 9 3 7 4 2 67 39,6 2005 32 6 5 7 5 5 4 64 37,9 2001 20 3 12 11 6 8 0 60 36,4 1997 32 2 7 3 4 11 1 60 36,4 1993 33 1 8 4 14 5 0 65 39,4 1989 32 1 11 7 3 5 - 59 35,8 1985 30 0 15 3 2 4 - 54 34,4 1981 22 0 13 2 2 1 0 40 25,8 1977 20 0 12 1 1 3 0 37 23,9 1973 12 0 5 3 3 1 0 24 15,5 1969 11 - 2 - 0 1 0 14 9,3 6 2.
Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Falconbridge Bok-Engelsk-20E.Pdf
    FALCONBRIDGE NIKKELVERK 1910-1929-2004 AN INTERNATIONAL COMPANY IN NORWAY 1 Foreword 3 PART 1: PIONEERING, PROFIT AND PROTEST 7 1. The road to Kristiansand 9 2. The plant and the process 18 3. Turbulent times 1914-1926 32 4. The scandal and the consequences 49 PART 2: A SUBSIDIARY IN A CANADIAN COMPANY 56 5. Falconbridge takes over 58 6. On the brink of collapse 67 7. Expansion in the 1930s 75 8. A new Canadian refinery? 89 9. Occupied and isolated 1940-1945 102 PART 3: THE KRISTIANAND REFINERY 1945-73, STRATEGIC STOCKS, GROWTH AND SOCIAL DEMOCRACY 114 10. Curtailed expansion 117 11. Falconbridge and the strategic stocks 1952-1962 135 12. Expansion and industrial co-operation 143 13. Ripe for change, Falconbridge in the 1960s 161 PART 4: CRISES AND EXPANSION 1973-2004 175 14. Survival and innovation in a changing market 1973-82 177 15. Cancer and the external environment, Falconbridge’s new challenges 192 16. Creating a competitive subsidiary 205 17. Nickel and knowledge, Falconbridge 1910-1929-2004 218 Endnotes 227 2 FOREWORD I was both flattered and full of enthusiasm when asked to write a book on the history of Falconbridge in Kristiansand, especially as I had spent my early childhood in the small mining town of Falconbridge in Canada, where my father worked as an engineer. The history of the nickel refinery in Kristiansand contains elements of drama, international politics and perhaps even more importantly: demonstrates how advanced industrial culture and competence was patiently built up. Kristiansands Nikkelraffineringsverk was established in 1910. Today, the original plant no longer exists and the refining process has been reorganised so that the workers now have quite a different working day from their predecessors.
    [Show full text]
  • Quisling Nød Ubetinget Tillit Ira Alle Siden
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ORDEN RE-rfFERD Mai/Juni 1980 Nr. 6 - 29. årgang FRED Løssalg kr. 3,- DØDEN REDDET GUSTAV VIGELAND NESTE NUMMER: MICHAEL STAKSRUD - NORGES SKØYTEKONGE FRABANNSTRALENE 11945 - EUROPAMESTEREN, VERDENSMESTEREN - Oslo ble med ett så uendelig nelsen av kunstneren Wilhelm heter, mens Vigeland nok lot seg rikere da Vigelandsanlegget sto Rasmussen. Slik det frifant for­ «fange inn» av tyskernes inter­ BLE HAN MYRDET? ferdig i 1957. Hundreder tusener fatteren Knut Hamsun, opera­ esse for hans person og hans TOK HAN SITT LIV? av mennesker fra inn-_ og utlan­ sangerinnen Kirsten Flagstad, kunst. det har siden kunnet glede seg komponisten David Monrad Jo­ Kort tid fØr hans dØd kom han ____________ over dette skaperverk. hansen og mange andre av våre således med et forslag om å åpne Et annet monumentalt mester­ store kunstnernavn. atelieet for besøk av tyske mili­ verk, Eidsvollsmonumentet, ut­ De var like, Gustav Vigeland tære. CLAUS - vår spaltist: ført av Vigelands venn, profes­ og Rasmussen, der de fulgte Et slikt forslag ville være ER HAN OVERLØPER? sor Wilhelm Rasmussen, fikk en hverandre i kunsten. Begge to utenkelig fra Wilhelm Rasmus- helt annen skjebne. ofret halve livet for oppgaver sen. ER HAN JØSSING? Det ble lagret på en slags stat:­ som de tok opp med lidenskap Der var de ulike. LESERNE SPØR! lig sØppeldynge, til spott og spe og styrke, med kjærlighet og tro. Gustav Vigeland døde under for politikerne, som på denne De var også like i sin politiske okkupasjonen, - og det var dØ• CLAUS SVARER! måten straffet et helt folk, for tankegang, selv om ingen av dem den som reddet ham fra de hva billedhuggeren angivelig var politikere.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    26 jun 2016 ANDERSEN m.fl. slekter: Aner fra Fredrikshald Side 1 Anders Tomesen, f. ca 1630 i Fredrikshald ? Oppført som sagbrukseier nr. 2 i fortegnelsen over sager i "Ide og Markers Fogderie paa den nordre Siide Tistedalen" i 1688 i "Designation paa de sager som allernaadigst ere tilladte ........." utferdiget av kong Christian den V's regjering. Eide i 1676 halvparten av skibet "St. Thomas". Er mulig far til løitnant Thomas Andersen som regnes som stamfar for den yngre Fredrikshaldske slekt Stang. I. Thomas Andersen, f. ca 1660, d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Farao Achnaton Och Sålunda För& Men Mycket Rolig Översikt Av De Natur- När Liksom Togo Hand Om Hans Goda Vil- Ningen Och Annat
    vilja FARAOvilja ACHNATON Världens förste pacifist av ELIN WÄGNER Egypten farao, det är i den po- däremot en hum om Tutanchamon pulära föreställningen det majestät sedan upptäckten av hans grav år av föga ordhållighet som måste 1922. Han var Achnatons svärson straffas med så många plågor, in- en av dem som hjälptes åt att efter nan han släppte ut egendomsfolket hans död söka utplåna hans farliga ur Egypti land. Dc bibliska böcker- lära, hans minne och hans namn. na ha intet att berätta om den farao Han gav anledning till ett övergå- ungefär samtidig med Moses, som ende egyptiskt mad på klänningsty- utformade begreppet om en enda per. vilket kan vara tillräckligt. världsomfattande Cud. medan ännu Upptäckten av Achnaton borde kom- Israels gud var en nationalgud, vars ma att betyda mera. Si har åtmin- hymner voro förebilden till vissa av stone några av de män känt det, Davids psalmer och som förkunnade vilka ur de återfunna urkunderna kärlek och frid på jorden såsom återställt hans historia och dragit guds långt innan drömmen om fram bilder ur ljuset som återge fridsfursten uppstått hos de Israe- hans anletsdrag, Tidevarvets läsare litiska profeterna. Hans namn är känna kanske till en bok om Achna- Achnaton, och han tegrerade över ton av A.WeigalI. överinspek- Egypten omkr. 1300 år före Kris- tör över Egyptens fornlämningar. tus. Hans märkliga gestalt, hans Den utkom för fem år sen i svensk tragiska öde, hans lära, hans hym- översättning och visar författarens ner ha under de senaste årtiondena gripenhet inför den märklige religi- grävts upp ur sanden som betäckt onsstiftaren och hans öde.
    [Show full text]