DOCSLIB.ORG

Brother's Keeper 7

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Brother's Keeper 7 26 jun 2016 ANDERSEN m.fl. slekter: Aner fra Fredrikshald Side 1 Anders Tomesen, f. ca 1630 i Fredrikshald ? Oppført som sagbrukseier nr. 2 i fortegnelsen over sager i "Ide og Markers Fogderie paa den nordre Siide Tistedalen" i 1688 i "Designation paa de sager som allernaadigst ere tilladte ........." utferdiget av kong Christian den V's regjering. Eide i 1676 halvparten av skibet "St. Thomas". Er mulig far til løitnant Thomas Andersen som regnes som stamfar for den yngre Fredrikshaldske slekt Stang. I. Thomas Andersen, f. ca 1660, d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19. oktober 1725 bevilling til å "hensidde i Uskifte og Skifte med Samfrænder" I 1754 var hun blitt så gammel og skrøpelig at hun fant det tilrådeligst å avholde skifte med sine barn og arvinger. "Kort tid efter er da formodentlig den gamle død".. A.Karen Thomasdatter, f. ca 1709 på Fredrikshald, d. ca 1760 på Fredrikshald. Gift ca 1735 i Fredrikshald, med Johan Christian Leth, f. ca 1710 trolig i Danmark, d. mar 1775 på Fredrikshald, skifte 31 mar 1775. Leht hadde mære slektninger i Danmark, bl.a. en sogneprest i København. Han ble i 1736 tollkontrollør på Fredrikshald, fra 1 mai 1744 også vice-rådmann og fra 1747 rådmann. 1. Thomas Andreas Leth, f. ca 1738 på Fredrikshald, d. 22 okt 1786 i Trøgstad. Sogneprest i Trøgstad. Gift 17??, med Maren Rosted (datter av Jacob Rosted). 2. Christian Leth, f. ca 1739 på Fredrikshald, d. 12 sep 1803 på Fredrikshald. Borgermester i Fredrikshald. (1) Gift 17??, med Margarethe Røbel, d. 1775. (2) Gift 17??, med Maria Margaretha Ziegler, f. 1752, d. 1820. En datter gift med statsråd Carsten Tank, Rød Herregård. 3. Andreas Leth, f. 1744 på Fredrikshald. Offiser. 4. Anne Elisabeth Leth, d. 15 apr 1776 på Fredrikshald. Gift 1775, med Jonas Rist, f. 1731 i Christiania (sønn av Lars Rist og Karen Stabell), d. 11 des 1820 på Fredrikshald. Auditør, senere tollkontrollør til 1797. B.Anders Thomassen, f. ca. 1710 på Fredrikshald, d. ca 1742 på Fredrikshald. Etter i noen år ha fart til sjøs tok Anders Thomassen i 1733 borgerskap som kjøpmann i fødebyen. Han deltok ikke i byens kommunale liv, men drev sitt kjøpmannskap til sin forholdsvis tidlige død ca 1742. Gift 1735/36 på Fredrikshald, med Anna Olsdatter Brun, f. ca 1709 på Fredrikshald (datter av Ole Brun og Marie Jensdatter), d. 1776. Etter mannen Anders Thomassens død holdt hun 2 juli 1744 - som en velstående enke - skifte med sine fire barn før hun giftet seg på nytt, med Fabian Stang d.y. Han adopterte hennes fire barn og gav dem sitt familienavn Stang. Med dette giftermålet ble forbindelsen knyttet mellom Fredrikshald-slektene Andersen-Thomassen og Stang. 1. Cathrine Marie Andersdatter Stang, f. 28 des 1736 på Fredrikshald, d. 1 jan 1807 på Dyrendal i Fredrikshald. Nevnt som en "noget eksentrisk dame der var i besiddelse av megen lærdom". 2. Elen Margrethe Andersdatter Stang, f. 31 des 1737 på Fredrikshald, d. 28 des 1807 på 26 jun 2016 Side 2 Fredrikshald. Gift 9 des 1761 på Fredrikshald, med Niels Anker d e, f. 2 mar 1735 på Bragernæs, døpt 8 mar 1735, d. 11 nov 1806. 3. Christence Sophie Andersdatter Stang, f. 1740 på Fredrikshald, d. 1790. Gift 1777 på Fredrikshald, med Jonas Rist, f. 1731 i Christiania (sønn av Lars Rist og Karen Stabell), d. 11 des 1820 på Fredrikshald. Auditør, senere tollkontrollør til 1797. 4. Thomas Andersen Stang, f. 1741 på Fredrikshald, d. 5 des 1791 på Thorsø herregård, Torsnes i Fredrikstad, Østfold. Utdannet seg som handelsmann i England og ble godseier, kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald. Han ble tidlig en av byens betydeligste trelasthandlere, som ervervet betydelige skog- og jordeiendommer. Han kjøpte Thorsø herregård i Borge i 1786 for 22600 riksdaler og bodde der til sin død. Gift ca.1770 på Fredrikshald, med Anna Sylvia Leganger, f. 1739 i Veø i Romsdalen (datter av Lauritz Eriksen Leganger og Else Cathrine Munch), døpt 26 nov 1739 i Veø kirke, d. 4 jul 1814 på Fredrikshald. Eier av Thorsø herregård i Borge (Fredrikstad) til 1792 etter sin manns død i 1791. a. Anna Elisabeth Stang, f. 26 sep 1772 i Fredrikshald, d. 22 mar 1824 i Fredrikshald. Hun bragte sin mann en betydelig medgift, han øket formuen og eide til slutt store skogeiendommer. Gift ca 1790 i Fredrikshald, med Christen Andersen, f. 1757 (sønn av Ole Andersen og Kristine Rohde), d. 7 mai 1807 i Laholm i Sverige, gravlagt i Helsingør. Kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald. (A) Thomas Stang Andersen, f. 15 okt 1793 i Fredrikshald, døpt 20 okt 1793 i Fredrikshald, d. 8 mai 1868 i Fredrikshald, gravlagt 14 mai 1868 i Fredrikshald. Kjøpmann i Fredrikshald. Gift 13 mar 1819 i Fredrikshald, med Ellen Kristine Pedersdatter, f. 26 jul 1793 i Fredrikdhald (datter av Peder Rasmussen og Cathrine Nilsdatter), døpt 4 aug 1793 i Fredrikshald, d. 18?? (1) Petronelle Stang Andersen, f. 11 feb 1815 i Fredrikshald, d. 1875. Gift 11 mar 1836 i Idd, Østfold, med Peder Hansen Aas, annet navn Peder Hansen Holm (i kirkebøkene), f. 8? jul 1814 i Idd, Østfold (sønn av Hans Iversen Torp og Anne Cathrine Hansdatter), d. 15 jun 1881 i Fredrikshald ?, gravlagt 22 jun 1881 i Idd, døpt 31 jul 1814 i Idd kirke. Gårdbruker på Aas søndre i Idd.. (a) Hans Teodor Pedersen, f. 5 mai 1836 i Idd, Østfold, døpt 11 sep 1836 i Idd. Sersjant (1865). (b) Anine Elisabeth Pedersdatter, f. 29 mar 1843 i Idd, Østfold, døpt 24 sep 1843 i Idd. (c) Peter Christian Pedersen, f. 25 feb 1847 i Idd, Østfold, døpt 11 jul 1847 i Idd. (d) Carl Edvin Pedersen, f. 20 sep 1849 i Idd, døpt 20 jan 1850 i Idd kirke. (e) Laura Thomine Pedersdatter, f. 26 apr 1852 i Idd, døpt 17 apr 1852 i Idd kirke. (f)Christen Pedersen, f. 7 apr 1855 i Idd, Østfold, døpt 31 aug 1856 i Idd. (2) Elisa Catharina Stang Andersen, f. 17 nov 1816 i Fredrikshald, døpt 16 okt 1817 i Fredrikshald, d. 1875 på Hvaler. Gift 19 feb 1841 i Fredrikshald, med Johannes Amundsen, f. 13 nov 1813 i Snekotta, Hvaler, Østfold (sønn av Ole Amundsen og Anne Kristine Jensdatter Gravning), døpt 26 des 1813 i Hvaler, d. 12 sep 1895 i Hvaler, gravlagt 19 sep 1895 på Hvaler kirkegård. Selveier og skipsfører. (a) Ole Theodor Amundsen, f. 4 okt 1841 i Hornes, Skjeberg, Østfoldj., døpt 12 des 1841 i Ingedal sogn, Skjeberg, d. 1883 i London. Skipper, gift i London, barnløs. (b) Anne Elisabeth Amundsen, f. 27 feb 1844 i Fredrikshald, Østfold, døpt 2 jun 1844 i Fredrikshald, d. 19?? (1) Gift 18??, med Anders Oliver Bentsen, f. 7 nov 1850, d. høst 1882 forlist på den hollandske kyst. Skipsfører, forliste med mann og mus på den hollandske kyst. (2) Gift 27 nov 1892, med Nils Severin Madsen, f. ca 1833. Skibsfører. 26 jun 2016 Side 3 [A] Elise Kathrine Bentsen, (datter av Anders Oliver Bentsen og Anne Elisabeth Amundsen) f. 1 nov 1877, d. jan 1881. [B] Olivia Antonette Elise Bentsen, (datter av Anders Oliver Bentsen og Anne Elisabeth Amundsen) f. 24 sep 1882. Gift 1902, med NN Wold. Ingeniør, bosatt i Fredrikstad. (c) Jens Edvard Amundsen, f. 31 okt 1846 i Fredrikshald, Østfold, døpt 11 mai 1847 i Fredrikshald, konfirmert 27 apr 1862 i Sarpsborg (karakter godt), bosted 1865 på Lien, Kirkøen, Hvaler hos foreldrene, d. 19 mai 1918 i Fredrikshald, gravlagt på Borge kiekegård, Fredrikstad, Østfold. Skipskaptein og skibsreder (firma Amundsen og Wiel). Gift 18??, med Olga Mathilde Kristine Camilla Amundsen, f. 24 feb 1854 i Borge, Smaalenene, d. 5 juli 1912 på Tomta i Borge, Østfold, gravlagt på Borge gravlund, Fredrikstad. Sin manns kusine. Paret fikk et dødfødt barn 9 jun 1877 i Sarpsborg. [A] Charles Othilius Amundsen, f. 28 nov 1878 på Vesten østre, Borge, Østfold, d. 17 jul 1949, bosted 1910 i Fredrikshald, Østfold. Elektroingeniør, Brown Boweri, Kristiania. Gift 30 okt 1904, med Margit le Maire Olsen, f. 3 jul 1880 i Drammen, Buskerud. [1] Jens August Amundsen, f. 15 aug 1905 i Fredrikshald. Østfold, d. 26 mai 1996 i Oslo, gravlagt 21 jun 1996 på Vestre gravlund, Oslo. (1) Gift 3 jun 1933, med Johanne Cathrine Schwartz Rolfsen, f.
Load more

Recommended publications
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Falconbridge Bok-Engelsk-20E.Pdf
    FALCONBRIDGE NIKKELVERK 1910-1929-2004 AN INTERNATIONAL COMPANY IN NORWAY 1 Foreword 3 PART 1: PIONEERING, PROFIT AND PROTEST 7 1. The road to Kristiansand 9 2. The plant and the process 18 3. Turbulent times 1914-1926 32 4. The scandal and the consequences 49 PART 2: A SUBSIDIARY IN A CANADIAN COMPANY 56 5. Falconbridge takes over 58 6. On the brink of collapse 67 7. Expansion in the 1930s 75 8. A new Canadian refinery? 89 9. Occupied and isolated 1940-1945 102 PART 3: THE KRISTIANAND REFINERY 1945-73, STRATEGIC STOCKS, GROWTH AND SOCIAL DEMOCRACY 114 10. Curtailed expansion 117 11. Falconbridge and the strategic stocks 1952-1962 135 12. Expansion and industrial co-operation 143 13. Ripe for change, Falconbridge in the 1960s 161 PART 4: CRISES AND EXPANSION 1973-2004 175 14. Survival and innovation in a changing market 1973-82 177 15. Cancer and the external environment, Falconbridge’s new challenges 192 16. Creating a competitive subsidiary 205 17. Nickel and knowledge, Falconbridge 1910-1929-2004 218 Endnotes 227 2 FOREWORD I was both flattered and full of enthusiasm when asked to write a book on the history of Falconbridge in Kristiansand, especially as I had spent my early childhood in the small mining town of Falconbridge in Canada, where my father worked as an engineer. The history of the nickel refinery in Kristiansand contains elements of drama, international politics and perhaps even more importantly: demonstrates how advanced industrial culture and competence was patiently built up. Kristiansands Nikkelraffineringsverk was established in 1910. Today, the original plant no longer exists and the refining process has been reorganised so that the workers now have quite a different working day from their predecessors.
    [Show full text]
  • Quisling Nød Ubetinget Tillit Ira Alle Siden
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ORDEN RE-rfFERD Mai/Juni 1980 Nr. 6 - 29. årgang FRED Løssalg kr. 3,- DØDEN REDDET GUSTAV VIGELAND NESTE NUMMER: MICHAEL STAKSRUD - NORGES SKØYTEKONGE FRABANNSTRALENE 11945 - EUROPAMESTEREN, VERDENSMESTEREN - Oslo ble med ett så uendelig nelsen av kunstneren Wilhelm heter, mens Vigeland nok lot seg rikere da Vigelandsanlegget sto Rasmussen. Slik det frifant for­ «fange inn» av tyskernes inter­ BLE HAN MYRDET? ferdig i 1957. Hundreder tusener fatteren Knut Hamsun, opera­ esse for hans person og hans TOK HAN SITT LIV? av mennesker fra inn-_ og utlan­ sangerinnen Kirsten Flagstad, kunst. det har siden kunnet glede seg komponisten David Monrad Jo­ Kort tid fØr hans dØd kom han ____________ over dette skaperverk. hansen og mange andre av våre således med et forslag om å åpne Et annet monumentalt mester­ store kunstnernavn. atelieet for besøk av tyske mili­ verk, Eidsvollsmonumentet, ut­ De var like, Gustav Vigeland tære. CLAUS - vår spaltist: ført av Vigelands venn, profes­ og Rasmussen, der de fulgte Et slikt forslag ville være ER HAN OVERLØPER? sor Wilhelm Rasmussen, fikk en hverandre i kunsten. Begge to utenkelig fra Wilhelm Rasmus- helt annen skjebne. ofret halve livet for oppgaver sen. ER HAN JØSSING? Det ble lagret på en slags stat:­ som de tok opp med lidenskap Der var de ulike. LESERNE SPØR! lig sØppeldynge, til spott og spe og styrke, med kjærlighet og tro. Gustav Vigeland døde under for politikerne, som på denne De var også like i sin politiske okkupasjonen, - og det var dØ• CLAUS SVARER! måten straffet et helt folk, for tankegang, selv om ingen av dem den som reddet ham fra de hva billedhuggeren angivelig var politikere.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Farao Achnaton Och Sålunda För& Men Mycket Rolig Översikt Av De Natur- När Liksom Togo Hand Om Hans Goda Vil- Ningen Och Annat
    vilja FARAOvilja ACHNATON Världens förste pacifist av ELIN WÄGNER Egypten farao, det är i den po- däremot en hum om Tutanchamon pulära föreställningen det majestät sedan upptäckten av hans grav år av föga ordhållighet som måste 1922. Han var Achnatons svärson straffas med så många plågor, in- en av dem som hjälptes åt att efter nan han släppte ut egendomsfolket hans död söka utplåna hans farliga ur Egypti land. Dc bibliska böcker- lära, hans minne och hans namn. na ha intet att berätta om den farao Han gav anledning till ett övergå- ungefär samtidig med Moses, som ende egyptiskt mad på klänningsty- utformade begreppet om en enda per. vilket kan vara tillräckligt. världsomfattande Cud. medan ännu Upptäckten av Achnaton borde kom- Israels gud var en nationalgud, vars ma att betyda mera. Si har åtmin- hymner voro förebilden till vissa av stone några av de män känt det, Davids psalmer och som förkunnade vilka ur de återfunna urkunderna kärlek och frid på jorden såsom återställt hans historia och dragit guds långt innan drömmen om fram bilder ur ljuset som återge fridsfursten uppstått hos de Israe- hans anletsdrag, Tidevarvets läsare litiska profeterna. Hans namn är känna kanske till en bok om Achna- Achnaton, och han tegrerade över ton av A.WeigalI. överinspek- Egypten omkr. 1300 år före Kris- tör över Egyptens fornlämningar. tus. Hans märkliga gestalt, hans Den utkom för fem år sen i svensk tragiska öde, hans lära, hans hym- översättning och visar författarens ner ha under de senaste årtiondena gripenhet inför den märklige religi- grävts upp ur sanden som betäckt onsstiftaren och hans öde.
    [Show full text]
  • Thesis Recover
    ACTA UNIVERSITATIS STOCKHOLMIENSIS Stockholm Studies in History 97 From Kinship to Global Brand The Discourse on Culture in Nordic Cooperation after World War II Anna Kharkina ©Anna Kharkina and Acta Universitatis Stockholmiensis 2013 Cover: “Keyword generators”, Tomas Nygren, this work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported License Stockholm Studies in History 97 ISSN 0491-0842 ISBN electronic version 978-91-87235-43-6 ISBN printed version 978-91-87235-44-3 Södertörn Doctoral Dissertations 82 ISSN 1652-7399 ISBN 978-91-86069-70-4 Publisher: Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm, Sweden Printed in Sweden by US-AB, Stockholm 2013 Distributor: Stockholm University Library The publication is available for free on www.sub.su.se To my mother Contents Acknowledgements ........................................................................................ 9 Preface ......................................................................................................... 11 Introduction .................................................................................................. 13 Research question ........................................................................................................ 13 The conceptual framework for the analysis of cultural policy ....................................... 16 Previous research ......................................................................................................... 20 Theoretical framework .................................................................................................
    [Show full text]
  • Narvik 1940 Militærhistorisk Rekonstruksjon Og Historiografisk Analyse Av Felttoget Ved Narvik, 9
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik, 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Avhandling levert for graden philosophiae doctor – februar 2021 ii Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Sammendrag Avhandlingen er en militærhistorisk studie av felttoget ved Narvik, operasjonene og kamphandlingene som fant sted i perioden 9. april til 10. juni 1940. Militærhistorie og dens særegenheter er sentralt i avhandlingen. Studien er todelt. For det første er den en kildebasert rekonstruksjon av et utvalg av hendelser og tematikk. Denne rekonstruksjonen bygger på innsikter fra strategiske studier og internasjonal militærhistorie. For det andre er den en historiografisk undersøkelse av hvordan felttoget ved Narvik er blitt studert og fremstilt. Den historiografiske analysen er en innholdsanalyse av et utvalg fra den store mengden med militærhistoriske studier som er utgitt, og som omhandler Narvik 1940. Utvalget favner bredt og inkluderer faghistoriske, fagmilitære og dokumentariske studier. Studien konkluderer langs tre linjer. For det første viser den realhistoriske rekonstruksjonen at det er tematikk og innsikter som er misoppfattet, og at det fortsatt er mulig å finne nye perspektiver og tilføre ny tematikk. Den historiografiske undersøkelsen har avdekket at den eksisterende overordnede fremstillingen for det meste har vært uforandret siden de første fremstillingene etter andre verdenskrig. Det kommer stadig ut ny litteratur om hendelsen, og mye av denne er med på å gjøre fremstillingen mer nyansert. Videre har den historiografiske undersøkelsen også avdekket at det i stor grad er dokumentarister som studerer felttoget ved Narvik.
    [Show full text]
  • Kommunistien Suhde Muuhun Poliittiseen Kenttään Norjan Suurkäräjillä 1924 – 1927
    Kommunistien suhde muuhun poliittiseen kenttään Norjan suurkäräjillä 1924 – 1927 Jussi Lampinen Maisterintutkielma Historian ja etnologian laitos Jyväskylän yliopisto 28.02.2019 1 JYVÄSKYLÄN YLIOPISTO Tiedekunta – Faculty Laitos – Department Humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunta Historian ja etnologian laitos Tekijä – Author Jussi Lampinen Työn nimi – Title Kommunistien suhde muuhun poliittiseen kenttään Norjan suurkäräjillä 1924 – 1927 Oppiaine – Subject Työn laji – Level Yleinen historia Maisterintutkielma Aika – Month and year Sivumäärä – Number of pages 28.02.2019 80 Tiivistelmä – Abstract 1920-luvun Norjassa kommunismista tuli enenevissä määrin uhka vallinneelle yhteiskuntajärjestykselle ja se täytyi ottaa vakavasti. Tämä tutkielma avaa polarisoitunutta tilannetta, joka Norjassa tuona aikana vallitsi. Vuosien 1924 – 1927 parlamenttidebateissa radikaali vasemmisto pyrki kaikin keinoin haastamaan maan keskusta-oikeistolaisen järjestyksen. Parlamentin täysistuntokeskustelujen analysointi avaa kommunistien ja muun poliittisen kentän välistä suhdetta tuoden näin osaltaan lisäelementin norjalaisen työväenliikkeen historian tutkimustraditioon. Mitä muotoja kommu- nistien muodostama uhka sai aikaan Norjassa? Millä tavoin muut puolueet suhtautuivat kommunistien levittämään propagandaan? Tarkasteluajanjaksolla 1924 – 1927 kommunisteihin varautuneesti suhtautuneet puolueet eivät tyytyneet vain esit- tämään vastalauseita kommunisti-ideologiaa kohtaan, vaan pyrkivät tiukasti kontrolloimaan aatteen leviämistä laa- jemmin yhteiskunnassa,
    [Show full text]