En Tvungen Kasko- Og Krigsforsikringsforening for Skip?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
HARALD ESPELI En tvungen kasko- og krigsforsikringsforening for skip? Det store forsikringspolitiske stridsspørsmålet i mellomkrigstiden BERGEN 2019 ARTIKKEL FRA SJØFARTSHISTORISK ÅRBOK 2017 INNHOLD Historiografi og hovedperspektiver ............................................................................ s. 9 Benyttet kildemateriale ............................................................................................... s. 15 Den obligatoriske krigsforsikringen for skip av 1914: Et kort riss ............................ s. 16 En ny fremtid for Krigsforsikringen? ......................................................................... s. 19 Norske Lloyds sammenbrudd gir ny dynamikk ........................................................ s. 25 Rederforbundets forsikringseksperter står bak Mowinckels lovutredning ............... s. 28 Mowinckels lovforslag ................................................................................................ s. 32 Christian Michelsens korstog mot lovforslaget ......................................................... s. 35 Protestene fra kaskoforeningene og aksjeforsikringsselskapene ................................ s. 41 Rederforbundets ekstraordinære generalmøte ........................................................... s. 45 Stortinget utsetter saken – med støtte fra et uinteressert arbeiderparti ..................... s. 47 Forsikringsfunksjonærenes protest mot lovforslaget ................................................. s. 50 En numerisk sanering av kaskoforeningene ............................................................... s. 52 Ny årsmøtediskusjon i Rederforbundet ..................................................................... s. 54 Mowinckels subsidiære forslag ................................................................................... s. 59 Justiskomiteen og Odelstinget gravlegger saken ........................................................ s. 63 Etableringen av Den norske Krigsforsikring for Skib – Gjensidig Forening ............ s. 67 Tvangsforsikringsforslaget i et bredere perspektiv ..................................................... s. 68 English summary ........................................................................................................ s. 73 HARALD ESPELI En tvungen kasko- og krigsforsikringsforening for skip? Det store forsikringspolitiske stridsspørsmålet i mellomkrigstiden1 Den 16. mars 1922 foreslo Otto Blehrs mindretalls regjering fra Venstre å etablere en lovbasert «gjensidig forsikringsinnretning for norske skibe». «Den norske Skibsforsikring – gjensidig forening med sete i Kristia nia», som skulle omfatte «alle registreringspliktige norske fartøyer», unntatt fiske og fangstfartøy, skulle sørge for krigsforsikring, og halvparten av kaskoforsikrin gen av disse skipene.2 Handelsminister Johan Ludwig Mowinckel, som også var en betydelig skipsreder i Dampskipet Rygja (1920), Bergen, stod bak forslaget. Det innebar en omdannelse som tilhørte A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi, var et av av Krigsforsikringen av skib fra 1914, som også bygde mange skip som var kasko på obligatorisk eller tvungent medlemskap. Forslagets forsikret i de gjensidige sjø motstandere, som etter hvert omfattet en nesten samlet forsikringsforeningene på 1920tallet. (Foto: Bergens redernæring og den norske sjøforsikringsbransjen, kalte Sjøfartsmuseum). forslaget «tvangsforsikring» eller «tvangsforsikringen». The steamer Rygja, built Tvangsforsikringsforslaget skapte den mest opp in 1920 and owned by A/S hetede forsikringspolitiske striden i mellomkrigstiden. J. Ludwig Mowinckels Red eri, Bergen. She was one of 1 Takk for kritikk og innspill i to fagfellevurderinger. 2 Ot.prp.nr.22 1922. Kaskoforsikring skal forsikre skipets verdi mot totaltap many Norwegian vessels og haveriskader på lignende måte som kaskoforsikring av biler/motor whose hull was insured in kjøretøy, https://snl.no/kaskoforsikring (lest 7. august 2018). Krigsforsikring one of the domestic mutual innebar en forsikring mot krigsrelaterte skader eller ulykker på fartøyet og marine insurance companies omfattet ikke personskader eller død blant skipsmannskapet på grunn av in the 1920s. krigsrelaterte forhold. 8 Harald Espeli Striden varte frem til sommeren 1924 da justiskomiteen og Odelstinget, i likhet med de to foregående år, enstemmig vedtok at forslaget ikke skulle (realitets) behandles, det vil si forkastes. Den formelle gravleggingen av forslaget skjedde i Odelstinget 8. august 1924. Da holdt Mowinckel, som fersk statsminister, talen ved «begravelsesfesten». Han erkjente at det var «et stort nederlag». Mowinckel understreket at forslaget skyldtes hans «kjærlighet til skibsfarten», men mente at forslaget aldri var blitt vurdert på saklig grunnlag av hans motstandere. De hadde også brukt «midler som vi heldigvis sjelden Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) var Venstres ser eksempler paa i offentlig diskussion. Folk ble truet fremste politiker i mellom på pungen fordi de her hadde gjort oppfatninger gjæl krigstiden og statsminister tre ganger. Han var skipsreder i dende som ikke faldt sammen med de der kanskje førte Bergen og som handelsmi de største ord.» «Og man husker kanskje hvorledes de nister 1921–22 fremmet han folk som av uegennyttige og av saklige interesser hadde tvangsforsikringsforslaget. (Foto: Nasjonalbiblioteket). stillet seg til disposition for at forberede denne sak, hvorledes de blev truet i sit virke. Resultatet av denne Johan Ludwig Mowinckel kampmaate er blit det at man nu kan si at der staar en (1870–1943) was the most prominent politician of the samstemmig rederopinion mot det.» De mange «dispo Norwegian Liberal party nerende redere» som i kontakt med Mowinckel hadde (Venstre) during the inter war period and prime min vist sympati for forslaget, hadde blitt brakt til taushet. ister three times. He was a Mowinckel erkjente at «stillingen er … haapløs.» Han shipowner in Bergen and måtte erkjenne «et stort nederlag» og var «overvundet».3 as Minister of Trade 1921– 1922 he proposed to make Haakon Wrangell, visepresident i Rederforbun the War Insurance perma det 1921–1927 og stortingsrepresentant for Frisinnede nent and make it mandatory for all shipowners to insure Venstre 1922–1927, var den eneste som kommenterte 50 percent of the ordinary Mowinckels utblåsing – som var høyst uvanlig for en hull insurance in the War Insurance. 3 Odelstingstidende (OT) 1924: 1312–1314. Begrepet «disponerende redere» henspeilte på skipsaksjeselskapsloven av 1916 § 44 som brukte begrepet «disponent» om et slikt selskaps daglige leder, som også kunne være eneste styremedlem dersom aksjonærene vedtektsfestet det. En tvungen kasko- og krigsforsikringsforening for skip? 9 (fersk) statsminister. Wrangell mente få redere betvilte Mowinckels gode intensjoner, men «[h]va der har budt rederne mest imot, det er selvfølgelig tvangen, at man skulde være tvungen til at forsikre sine skibe i den eller de foreinger som der her var snakk om. Rederne har gaat ut fra at hvad det gjælder om for dem, der at kunne forsikre sine skibe paa den billigste maade.» Wrangell understrekte at han satte pris på den forståelse reder standen hadde møtt på Stortinget i denne saken.4 Det hadde gjort det mulig for rederne å avgjøre saken mer eller mindre alene. Denne artikkelen handler om bakgrunnen for tvangs forsikringsforslaget, dets forberedelse, kampanjen mot det og Mowinckels forsvar. Avslutningsvis vil forslagets skjebne bli satt inn i et lengre (sjø)forsikringshistorisk og næringspolitisk perspektiv, knyttet til redernes vilje og evne til å påvirke sine nasjonale rammevilkår. Historiografi og hovedperspektiver Atle Thowsen har behandlet lovforslagets skjebne i forhistorien til «Den norske Krigsforsikring for skib», som ble etablert i 1935 på frivillig basis. Tidligere stats minister (1905–1907) og Norges Rederforbunds første president (1909–1912), Christian Michelsen, var blant lovforslagets «fremste motstandere». Thowsen siterer deler av hans tale på møtet i Bergens Rederiforening 29. mars 1922, som Norges Handels og sjøfartstidende karakteriserte som et «oratorisk mesterverk». Thowsen slutter seg til avisens vurdering om at lovforslaget var «politisk dødt lenge før» 1924 på grunn av motstanden blant rederne – og assurandørene. Thowsen er primært opptatt av tvangsforsikringsforslaget og dets skjebne fordi det bidro til oppløsningen av den lov regulerte og obligatoriske Krigsforsikringen for fartøyer fra 1914.5 4 OT 1924: 1314. 5 Thowsen 1988: 59–65, sitat 61. 10 Harald Espeli Rederforbundets general eller årsmøte i juni 1923 fikk bred dekning i Norges Handels og sjøfartstidende. Mowinc kel var invitert for å presentere og forsvare sitt forslag, men hans innlegg fikk begrenset plass i referatet. Christian Michelsens innlegg ble deri mot trykket nærmest i sin hel het. (Faksimile: Norges Han dels og sjøfartstidende, 4. juni 1923). The Norwegian Shipown ers’ association’s general or annual meeting in June 1923 received broad press coverage in the Norwegian Trade and Shipping newspa per. Mowinckel was invited to present and defend his proposal, but his presenta tion was limited in the min utes. Christian Michelsen’s speech, on the other hand, was printed almost in its entirety. John O. Egeland, som arbeidet i Rederforbundet fra 1916 og som assisterende direktør fra 1946, behandler saken relativt fyldig i Kongeveien II. Egeland var sann synligvis til stede under det han kaller «hovedslaget om tvangsforsikringen» på forbundets årsmøte i juni 1923. Debatten mellom Michelsen