DOCSLIB.ORG

Gustav Smedals Klipparkiv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gustav Smedals Klipparkiv Gustav Smedals klipparkiv Juristen Gustav Smedal (1888-1951) var en profilert person i det polare miljøet i Norge før krigen, og han involverte seg spesielt i Grønlandssaken på 1920- og 1930-tallet Arkivet består av avisutklipp innsamlet av Smedal selv Norsk Polarinstitutt Biblioteket Innledning Klipparkivet er på omtrent fem hyllemeter, sortert i bokser. Boksene inneholder mapper organisert av Gustav Smedal selv, inndelt i tema og ofte på dato. Klippene kommer i hovedsak norske aviser, men arkivet består også av utklipp fra nordisk og internasjonal presse. Enkelte tema er mye mer omfattende enn andre siden særlig Grønlandsspørsmål opptok Smedal. Likevel er det en stor spennvidde i arkivet fra norsk innenrikspolitikk til dansk kolonipolitikk, fra Arktis og Antarktis til strid om grensen mellom Danmark og Tyskland for å nevne noen. Hver enkel mappe er indeksert i listen under. Biblioteket kan i enkelte tilfeller tilby seg å kopiere innholdet i ønskede mapper. Der det finnes større mengder materiale lar dette seg dessverre ikke gjøre. Alle interesserte er imidlertid velkomne til å besøke biblioteket i Tromsø for nærmere studier. Tilleggsinformasjon utover Smedals egne notater er ført inn i parentes. Dette er i enkelte tilfeller gjort for å beskrive saker og personer. Boks 1 1. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål I Herunder Ishavsrådets offentliggjørelse av en henvendelse til Regjeringen av 5. mai 1931 og okkupasjonen av Eirik Raudes Land 1. januar – 21. mai 1931 2. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål II 30. mai – 29. juni 1931 Boks 2 3. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål III 30. juni – 4. juli 1931 4. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål IV 5. juli – 11. juli 1931 Boks 3 5. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål V 12. juli – 30. november 1931 6. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål VI 3. desember 1931 – 31. mai 1932 Boks 4 7. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål VII 1. juni – 14. juli 1932 8. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål VIII 15. juli – 28. juli 1932 Boks 5 9. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål IX 29. juli – 5. august 1932 10. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål X 6. august – 27. november 1932 Boks 6 11. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål XI 28. november 1932 – 15. januar 1933 12. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål XII 16. januar – 3. februar 1933 Boks 7 13. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål XIII 4. februar – 5. april 1933 14. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål XIV 6. april 1933 – (30. juni 1933?) Boks 8 15. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål XV 1. juli 1933 – ? 16. Dansk treårsplan vedrørende Østgrønland I Boks 9 17. Dansk treårsplan vedrørende Østgrønland II 18. Monopolordningen 19. Prosessen i Haag, advokater og sakkyndige og domstolens medlemmer Boks 10 20. Kommentarer til Haag-dommen 21. Utlevering av Wedels redegjørelse - til den danske sendemann og minister Wedel 22. Utgiftene til Grønlandsprosessen 23. «Nanok»-selskapet og norske fangstfolk 1930–36 Boks 11 24. Avisutklipp 1929 - Østgrønland (Almindelig dossier) 25. Avisutklipp 1926–31 - Avsperringssystemet på Grønland Boks 12 26. Artikler i den utenlandske presse om Grønlandskonflikten, 1931 27. Henvendelser til statsmaktene og avisutklipp - Jan Mayen I 28. Jan Mayen II 29. Avisutklipp, skrivelser og henvendelser til statsmaktene – Frans Josefs land og sektorprinsippet Boks 13 30. Frans Josefs land, 1929–30 31. Forhandlingsrykter i grønlandssaken Boks 14 32. Avisutklipp 1929–30. Grønland - i sin helhet 33.* MANGLER! 34. A/S Østgrønlandsk Kompagni (1919–24) 35. Avisutklipp 1930. Østgrønland (Almindelig dossier) Boks 15 36. Fiskerier ved Vestgrønland (og Bjørnøya) 1929–33 37. Antarktiske områder 1929 – ? Boks 16 38. Antarktiske områder. 1930–33 39. Norsk-tysk konflikt i Antarktis (også russiske planer) 40. Arktiske områder i sin almindelighet. 1930–32. 41. Avisutklipp 1939–33. Østgrønland (Scoresbysund) Boks 17 42. Sverdrups Øyer 1930 (I) 43. Sverdrups øyer og øyriket nord for Kanada (II) 44. Moskusoksen på Østgrønland 1930–32 45. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) I Boks 18 46. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) II 47. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) III Boks 19 48. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) IV 49. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) V Boks 20 50. Nordisk samarbeide (Skandinavismen) VI 51. Det slesvigske spørsmål (Danmarks sydgrense) I Boks 21 52. Det slesvigske spørsmål (Danmarks sydgrense) II 53. Det slesvigske spørsmål (Danmarks sydgrense) III Boks 22 54. Det slesvigske spørsmål (Danmarks sydgrense) IV 55. Avisutklipp I (8. mai – 10. oktober 1938) "Nordisk samarbeide og Danmarks sydgrense" 56. Avisutklipp II (10. oktober 1938–?) "Nordisk samarbeide og Danmarks sydgrense" Boks 23 57. Svensk optreden i grønlandssaken 58. Island og grønlandssaken og Island og Danmark 59. Arbeiderpressen og grønlandssaken 60. Dansk citatfusk 1932 (Grønlandssaken, prosessen i Haag) 61.* MANGLER! 62. Adolf Hoel (1879–1964, polarforsker og aktivist) 63. Professor Wilhelm Keilhau (1888–1954, sosialøkonom og historiker) 64. Sendemann Colban 65. Professor Jacob S. Worm-Müller (1884–1963, politiker og professor i historie) Boks 24 66. Dr. Arnold Ræstad (1878–1945, jurist og politiker) 67. Johan H. Andresen (1888–1953, industrimann og politiker) 68. Fridtjof Nansen (1861–1930, polarforsker, vitenskapsmann, diplomat) 69. Lauge Koch (1892–1964, dansk geolog og polarforsker) 70. Gustav Smedal (1888–1951, jurist og grønlandsaktivist) 71. Vidkun Quisling og Nasjonal Samling (herunder Trotsky-affæren) Boks 25 72. Erling Bjørnson (1868–1959, politiker) 73. Ella Anker (1870–1958, forfatter og journalist) 74. Redaktør Knut Domaas (1873–1959, journalist og redaktør) 75. Halvdan Koht (1873–1965, historiker, politiker og utenriksminister for Arbeiderpartiet) 76. C.J. (Carl Joachim) Hambro (1885–1964, pressemann og politiker for partiet Høyre) Boks 26 77. Johan Ludwig Mowinckel I (1870–1943, politiker og statsminister for partiet Venstre) 78. Johan Ludwig Mowinckel II Boks 27 79. Advokat Arne Sunde (1883–1972, offiser, jurist og politiker) 80. Elling Reme 81. Peter Elfred Freuchen (1886–1957, dansk polarforsker) 82. Avisutklipp I, fra 26. november 1925 – 6. juli 1927 83. Avisutklipp II, fra 7. juli 1927 – ? Boks 28 84. Avisutklipp 1929–30, Vestgrønland (almindelig dossier) 85. Raseblanding på Grønland 86. Utenlandske attester om dansk grønlandsstyre 87. Dansk sprog på Grønland 88. Thule-kolonien 89. «Ragnarok»s grønlandsnummer 1939 90. Fangst og fiske, Grønland Boks 29 91. Østgrønland (almindelig dossier), 1931–32 92. Kull og Olje på Østgrønland, 1930–31 93. Norsk næringsvirksomhet fra Kapp Farvel til Angmagssalik jfr. mappen: Dr. Knud Rasmussens ekspedisjon til Sydøstgrønland 1931 94. Nedrivning av norske hus på Sydøstgrønland sommeren 1938 95. Norske meteorologiske stasjoner på Østgrønland 96. Dr. Knud Rasmussens ekspedisjon til Sydøstgrønland 1932 Knud Rasmussen (f. 21. desember 1933) 97. Østgrønlandsavtalen 98. Den danske marineekspedisjon til Østgrønland 1930 99. Nanok-selskapet II 100. Dr. Smedal: "Norsk næringsvirksomhet på Østgrønland" Boks 30 101. Einar Mikkelsens ekspedisjon til Østgrønland 1932 Einar Mikkelsen 102. Den norske radiostasjon i Myggbukta 1930–31 (Se også mappen Nanokaffæren 1930, Telegramaffæren) 103. Utrydning av selen 104. Flytning av grønlendere 105. Naturpark og naturfredning i Grønland 106. Sykdom på Grønland 107. Vestgrønland (almindelig dossier 1931–32 108. Uttalelser mot det gamle regime 109. Avisutklipp. Dr. Scharffenbergs og Lauge Kochs grønlandsforedrag i studentersamfundet i Oslo, 14. november 1931 (Dr. Johan Scharffenberg (1869–1965), overlege) 110. Grønland i sin helhet 1931–33 111. Lauge Kochs og dr. Scharffenbergs grønlandsforedrag i studentersamfunnet i Oslo, 14. november 1931 Boks 31 112. (Den danske grønlandsutstilling) Den danske grønlandsutstilling i Paris 1931 Den danske grønlandsbil Den danske grønlandsutstilling i Rom 1931 Den danske grønlandsutstilling i Kjøbenhavn 1932 113. Bestilte uttalelser fra grønlendere 1932 114. Statsminister Staunings grønlandsuttalelser (Heri modtatt i Statsministermøtet på Hamar, september 1931) Boks 32 115. Anmeldelser og omtale av «Nasjonalt forfall» 116. Anmeldelser og omtale av «Før det blir for sent» 117. Anmeldelser av «Erhvervelse av statshøihet over polarområder» 118. Anmeldelser av «Opgjør og forståelse med Danmark» 119. H. Ostermanns bok: «Nordmænd paa Grønland 1721–1814» 120. Dr. C.F. Heerfordts forslag til ordning av grønlandspørsmålet og andre danske ønsker om ordning med Norge Boks 33 121. Norsk næringsvirksomhet på Østgrønland og danske angrep på den 122. Aktuelle avisutklipp før 6. juni 1931 123. Revidering av skolebøker 124. Arkivspørsmålet 125. Spredte utklipp 126. Danske utfall mot Norge og forvrengninger 1930–31 127. Jødespørsmålet 128. Arbeiderbladet 129. Arbeiderpressen og Høyre 130. Revisjonsspørsmål Boks 34 131. Svalbard 132. Danmarks salg av de vestindiske øyer i 1916 133. Carl von Ossietzky (1889–1938, pasifist og mottaker av Nobels fredspris i 1936) 134. Sjøgrensespørsmålet 135. Flytninger i det danske diplomati 136. Danske uttalelser mot Danmark (Grønlandssaken) 137. Livsrum (Lebensraum, livsrom) 138. Finland 139. Forholdet til Tyskland før 9. april 1940 140. Danmark efter 9. april 1941 141. Norske diplomater 142. Danske metoder 143. Forholdet til Tyskland efter 9. april 1940 Boks 35 144. Avisutklipp 1929-33. Almindelig politikk 145. Forsvarssaken 146. Håkon Moe: «Om Norges rike og Norges krone» 147. Fin(n)land (Tanken om et Stor-Finland) Boks 36 148. Amerikas opdagelse 149. Sverige efter 9. april 1941 150. Kielfreden 14. januar 1814 151. Norsk unnfallenhet 152. I. Charles Lindbergh II. Hertugen av Windsor 153. Folkeforbundet 154. Færøyene og Danmark 155. Stavanger Grønlandsforening .
Load more

Recommended publications
  • NORWAY AND. the WAR · September 1.939 - December 1940
    DOCUMENTS ON -INTERNATIONAL AFFAIRS . NORWAY AND. THE WAR · September 1.939 - December 1940. The Royal IMtitute of International .Affairs is an unofficial and non-political body, founded in 1920 to encourage and facilitate the seientifie study of international affairs. The Institute, as sueh, is precluded by its Royal Charter from expressing any opinion on any aspect of international affairs. .Any opinioM that may be expressed in this book on sueh subjects are not, therefore, the views of the Institute. DOCUMENTS ON INTERNATIONAL AFFAIRS NORWAY AND THE WAR September 1939 December 1940 EDITED BY MONICA CURTIS OXFORD UNIVERSITY PRESS LONDON NEW YORK TORONTO 188Ved under the av.spicu of the Royal. li!Mil!IU of lntenlldioltal AJ!airB 1941 OXFORD UNIVERSITY PRESS A..ME.N ROUSE, E.C. 4 LONDON l!DilfBUI!.GH GLASGOW OW YORK !I:OBOIITO IIELBOUI!.l!fB CAPETOWN BOIIBAY CALCUTTA IIADBAS HUMPHREY MILFORD PUBLISIIEB TO TBE U!HVEBSITY PBINTKD 11'1 GBE&T DBl'r&Il'l PREFATORY NOTE OWING to war conditions it has not. been possible to publish the complete annual volumes of the Documents on International Affairs as ea:rly as usual. It has therefore been thought desirable to issue a separate advance publication relating to Norway and the War. This publication is to be regarded as forming part of the regular series of Documents on International Affairs and is conceived on the same lines. The fact that it has been compiled during the war nevertheless makes certain differences. Certain texts which it would be desirable to publish, especially those emanating from enemy or enemy-occupied countries, are not available, or can be found only in newspapers instead of in the more official form which would normally be used.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Catalogue of Place Names in Northern East Greenland
    Catalogue of place names in northern East Greenland In this section all officially approved, and many Greenlandic names are spelt according to the unapproved, names are listed, together with explana- modern Greenland orthography (spelling reform tions where known. Approved names are listed in 1973), with cross-references from the old-style normal type or bold type, whereas unapproved spelling still to be found on many published maps. names are always given in italics. Names of ships are Prospectors place names used only in confidential given in small CAPITALS. Individual name entries are company reports are not found in this volume. In listed in Danish alphabetical order, such that names general, only selected unapproved names introduced beginning with the Danish letters Æ, Ø and Å come by scientific or climbing expeditions are included. after Z. This means that Danish names beginning Incomplete documentation of climbing activities with Å or Aa (e.g. Aage Bertelsen Gletscher, Aage de by expeditions claiming ‘first ascents’ on Milne Land Lemos Dal, Åkerblom Ø, Ålborg Fjord etc) are found and in nunatak regions such as Dronning Louise towards the end of this catalogue. Å replaced aa in Land, has led to a decision to exclude them. Many Danish spelling for most purposes in 1948, but aa is recent expeditions to Dronning Louise Land, and commonly retained in personal names, and is option- other nunatak areas, have gained access to their al in some Danish town names (e.g. Ålborg or Aalborg region of interest using Twin Otter aircraft, such that are both correct). However, Greenlandic names be - the remaining ‘climb’ to the summits of some peaks ginning with aa following the spelling reform dating may be as little as a few hundred metres; this raises from 1973 (a long vowel sound rather than short) are the question of what constitutes an ‘ascent’? treated as two consecutive ‘a’s.
    [Show full text]
  • Norsk+Utenrikspolitisk+Bibliografi.Pdf (653.6Kb)
    0 Norsk utenrikspolitisk bibliografi (1905–2005) Versjon 1.3.1 (des. 06) ved Andreas Løvold & Halvard Leira1 Introduksjon......................................................................................................................................3 1. Utenrikspolitisk historie ................................................................................................................4 2. Generell norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk .............................................................................9 3. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitisk tenkning: Ideologi og småstatsstrategi .......................... 13 4. Utenrikspolitiske institusjoner og beslutningspraksiser............................................................. 16 5. Sikkerhetspolitiske relasjoner: NATO, USA, Sovjet/Russland, Europa og Norden..................25 6. Multilaterale relasjoner: FN og internasjonale militære oppdrag...............................................36 7. Regionale relasjoner: Europa og Norden....................................................................................38 8. Bilaterale relasjoner: Verden........................................................................................................43 9. Utenriksøkonomiske relasjoner: Ressurser, handel og finans ....................................................44 10. Sørpolitiske relasjoner: Bistand, fred, demokrati og menneskerettigheter ...............................49 11. Memoarer, intervjuer og biografier ...........................................................................................55
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Democracy and Social Rights in the "Two Wests"
    nova americana in english Some sixty years ago, the British social scientist, Thomas H. Marshall articulated what has since Ed. Kessler-Harris, Vaudagna become the paradigmatic conceptual framework for describing the relationship between social rights and citizenship. Until the twentieth century, Marshall thought, the expansion of citizenship rested on the achievement of political and civil rights. But in the twentieth century, the progress of citizenship began to depend on the diminution of inequality. This end, he believed, would be achieved by “incorporating social rights in the status of citizenship and thus creating a universal right to real income.” In the course of the century, Western industrial countries have struggled to expand the meaning of real income and to re-distribute it more equally. Education, health care, access to employment, pensions, food, shelter, child and elderly care are counted among the resources citizens expect as a matter of edited by Alice Kessler-Harris and entitlement. These goods have, as Marshall put it, modified “the whole pattern of social inequality.” The new social edifice, he thought, would accommodate far more voices and, ultimately, a more Maurizio Vaudagna inclusionary polity. Marshall’s expectations have been only partially fulfilled. Over the course of the century, social rights have been extended in ways that have equalized material resources among individuals. Yet they have Wests” “Two in the Democracy and Social Rights not necessarily led to enhanced social citizenship. In many places, the poor and minority groups have no greater voice in the polity than in the past. The relationship of social rights to democracy now appears to be far less certain than it did in Marshall’s day.
    [Show full text]
  • Download (4MB)
    https://theses.gla.ac.uk/ Theses Digitisation: https://www.gla.ac.uk/myglasgow/research/enlighten/theses/digitisation/ This is a digitised version of the original print thesis. Copyright and moral rights for this work are retained by the author A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge This work cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the author The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the author When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given Enlighten: Theses https://theses.gla.ac.uk/ [email protected] Norwegian Air Power 1900- 1923: t The Debate on Doctrine and Organisation Ole J0rgen Maa0 Thesis submitted for the Degree of Master of Philosophy Department of Modem History University of Glasgow April 2003 - f © Ole J0 rgen Maao , : i It ProQuest Number: 10390796 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a com plete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest ProQuest 10390796 Published by ProQuest LLO (2017). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States C ode Microform Edition © ProQuest LLO.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Fame Or Shame? Norway and the Nobel Peace Prize
    Fame or shame? Norway and the Nobel Peace Prize Fredrik S. Heffermehl If a system does not work, don’t work hard to improve it, perhaps a different system is needed. Tony Blair, British Prime Minister I’ll never tire of repeating: we need to demilitarize world affairs, international politics and political thinking. Mikhail S. Gorbachev, Russian statesman Time, April 15, 2020 Table of content Part I In search of the vision lost Behind the flamboyance lurks the flop Oslo, July 2019 Armed but defenseless The testament and its custodians - facts 2007: After 107 years, high time to check Nobel’s intention? Xx10 The mandatory background check 2020: A more proper name: The Nobel disarmament prize «... to see a miracle happen between the nations» Concluding interpretation: Who are the Nobel «champions of peace»? 20 Can the passing of time have changed Nobel’s will? Nobel’s will in Norwegian pockets? Norwegian trustees behaving as owners One hundred years of unused possibilities 27 Part II Who won, and who should have won, 1901–2019? The prize was meant for Nobel’s champions of peace A. Until 1970 - what the Nobel Archives hid B. After 1971 - the hidden popular movement 70-132 Part III With a potential to change the world? 2007: The state of affairs – or affairs of the state? Norway’s parliament – election committee of a Swedish foundation The Norwegian Nobel Committee The Nobel Committee - shielded by national consensus Untidy management of entrusted funds The Norwegian Nobel Institute – the committee’s secretariat Defending Nobel – with the law
    [Show full text]
  • Én Skute, Men Hvilken Skipper? Forord
    Torfinn Rogne Én skute, men hvilken skipper? Torfinn Rogne Torfinn Den politiske debatten og spørsmålet om ei samlingsregjering i kjølvatnet av det britiske kolforbodet i januar og februar 1917. Masteroppgåve Masteroppgåve i historie Én skute, men hvilken skipper? men hvilken Én skute, Trondheim, mai 2015 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Forord Denne oppgåva markerer slutten på den femårige lektorutdanninga. Arbeidet har vore hektisk og til tider slitsamt, men til sjuande og sist har det vore ein spennande, utfordrande og utruleg lærerik prosess. Å sitje med den ferdige oppgåva er både ei lette og ei tilfredsstilling. I og med at oppgåva er knytt til lektorprogrammet i historie er det viktig å kunne vise til ein viss relevans for lærarprofesjonen. Temaet for oppgåva er innanfor norsk politisk historie tidleg på 1900-talet, meir bestemt under den fyrste verdskrigen. Dette knyter oppgåva tett til kompetansemål både for fellesfaget historie i den vidaregåande skulen og for samfunnsfag i grunnskulen. I fyrste rekkje dreier dette seg om den norske samfunnsutviklinga i ein lengre definert periode, gjerne gjennom 1800-talet og fram til 1945, men også korleis krigen hadde ein innverknad også på dei nøytrale nordiske landa. I begge desse samanhengane vil denne oppgåva i høgste grad vere relevant. Val av tema for oppgåva kan seiast å vere eit resultat av nysgjerrigheit. Gunnar Knudsen var statsminister i ti av dei fyrste femten åra Noreg var ein sjølvstendig stat, likevel var inntrykket at han har ein noko tilbaketrekt posisjon i norsk historie.
    [Show full text]