R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)

RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, treningssentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Innhold ........................................................................................... 3 Forord ............................................................................................ 7 1. Innledning.................................................................................. 9 1.1. Metode, spørsmål og problemstillinger .......................................12 1.2. Avgrensninger............................................................................13 1.3. Forskningsstatus, litteratur og kilder...........................................14 1.4. Periodisering og fremstillingsform..............................................15 2. Beskatningspraksis før skattelovene av 1911 .............................17 3. Skatteregimets formative fase, 1904-1923 .................................21 3.1. Skattelovkomiteens innstilling....................................................22 3.1.1. Komiteens forslag skaper debatt......................................23 3.2. Finansminister Gunnar Knudsens syn.........................................26 3.2.1. Budgetkomiteen splittet ..................................................29 3.3. Finansdepartementet holder fast på ren regnskapsligning ...........30 3.3.1. Lobbyinnspill fra begge sider ..........................................31 3.3.2. Den reelle lovgiver i 1911: Budgetkomiteen....................32 3.3.3. Konklusjon .....................................................................37 3.4. Rettstilstand og ligningspraksis ..................................................38 3.5. 1917: Kooperasjonen fritas for ordinær inntektsskatt ..................40 3.5.1. Handelsstanden splittet ...................................................42 3.5.2. Skattelettelse og skatteskjerpelser....................................44 3.6. Selskaps- og aksjonærbeskatningen til staten ..............................46 4. Stridens kjerne i mellomkrigstiden: Kooperasjonen.....................51 4.1. Handelsstandsforbundet og kooperasjonens skattevilkår..............52 4.1.1. Kooperasjon = sosialisme og kommunisme .....................54 4.1.2.Kooperasjonen samfunnsøkonomisk ineffektiv.................57 4.2. Thomas Sinding: Fagøkonomisk støttespiller..............................58 4 Samvirkebeskatningen i Norge 4.2.1. Handelsstandsforbundets svar......................................... 61 4.2.2. Sindings svar i Kooperatøren......................................... 62 4.3. Lykke-regjeringens nølende støtte til Handelsstandsforbundet.... 65 4.4. Handelsstandsforbundet gjør et nytt forsøk................................. 69 4.5. Skattelovkommisjonen støtter status quo .................................... 71 4.5.1. Reaksjoner på skattelovkommisjonens innstilling........... 74 4.6. Statsskattevedtaket i 1933 .......................................................... 77 4.6.1. Kooperasjonens kampanje mot skattevedtaket ................ 80 4.6.2. Et engangstilfelle ........................................................... 85 4.7. 1931: Samvirkebeskatningen utvides til fiskerisalgssamvirke..... 87 4.8. Lignings- og rettspraksis............................................................ 91 4.8.1. Prosentligningens utforming og grenser ......................... 92 4.8.2. Staten mot Forbruksforeningen Økonom ........................ 95 4.8.3. Staten mot Vestlandske Kjøpelag ................................... 96 4.8.4. Taus og tilfreds?............................................................. 97 4.9. Forklaringer på handelsstandens fiasko...................................... 98 4.10. Var samvirkebeskatningen konkurransevridende?...................103 5. 1940-1966: Skatteregimet i smult farvann ...............................105 5.1. 1949: Skogeiernes salgssamvirke får prosentligning..................108 5.2. Utredningen om skattleggingen av landbrukssamvirke (1953)...111 5.2.1. Kaseindommen og dens konsekvenser...........................113 5.2.2. Andre spørsmål.............................................................116 5.2.3. Konklusjon....................................................................118 5.3. Handelsstanden resignerer ........................................................119 5.3.1. Utredningen om forbrukerkooperasjonens beskatning....121 5.4. Kvantifisering av kooperasjonens skattefordeler........................123 5.4.1. Omorganisering av kooperasjonens industrivirksomhet?128 5.4.2. Konklusjon....................................................................130 5.5. Lignings- og rettspraksis for øvrig ............................................131 5.5.1. Prosentligningssatsen fryses..........................................133 6. Forvitring og midlertidig konsolidering, 1966-1988 .................137 6.1. Fra utredning til utredning........................................................137 6.1.1. Reaksjonene på Sandberg-utvalgets innstilling..............140 6.1.2. Borten-regjeringens svar ...............................................143 6.2. Samvirkebeskatningsutvalget ....................................................144 6.2.1. Ligningspraksis og skattefordelenes omfang..................145 6.2.2. Samvirkeforetakets egenart og skattesystemet................147 6.2.3. Høringsrunden. .............................................................150 6.3. 1983-84: Høyre-regjeringens skatteforslag forkastes av Stortinget ............................................................151 6.3.1. Et lovforslag etter krav fra statsministeren ....................154 Innhold 5 7. Et nytt skatteregime etableres (1989-1991)..............................159 7.1. En detalj i skattereformen .........................................................160 7.1.1. Resultatet: Regnskapsligning med fondsfradrag ............162 7.1.2. Politisk avklaring..........................................................164 7.2. Rettslig avklaring .....................................................................165 7.2.1. Nærbø Handelslag taper i lagmannsretten .....................166 7.2.2. NKL vinner i Høyesterett ..............................................168 8. Sammenfatning og konklusjoner ..............................................173 8.1. Aktører og aktørkonstellasjoner ................................................174 8.1.1. Stortingets sentrale rolle i lovutformingen.....................175 8.1.2. Høyres skiftende roller ..................................................177 8.1.3. Skatteregimets politiske garantister fra mellomkrigstiden til 1991.......................................................179 8.1.4. Skattedebattens hovedmotstandere ................................180 8.1.5. Domstolene og ligningsmyndighetene...........................184 8.2. Resultater og konsekvenser .......................................................188 8.2.1. Fiskesalgslagene: omsetningsmonopol og skattefordeler..........................................................................191 8.2.2. Forbrukersamvirkets skattefordeler ...............................193 8.2.3. Fra individuell til felleseid egenkapital i landbrukssamvirke..................................................................194 8.3. Avslutning................................................................................196 Vedlegg I: Samvirkebeskatningen i andre land ..............................201 1. Storbritannia: fra skattefordeler til likebehandling (1852-1933)...203 1.1. Konklusjon ......................................................................207 2. Sverige ........................................................................................208 2.1. Konklusjon ......................................................................212

Load more