DOCSLIB.ORG

Orapp.No Sjekker Nettsteder Og Gratis Nyhetsbrev Hver Dag Økonominyheter Hele Dagen Følger Nyhetsbildet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Orapp.No Sjekker Nettsteder Og Gratis Nyhetsbrev Hver Dag Økonominyheter Hele Dagen Følger Nyhetsbildet Markedets eneste DNV-sertifi serte Dokumenterer testportefølje for seleksjon og utvikling: forretningsdriften Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: LINN CATHRIN OLSEN/SCANPIX 4. MAI 2007 NR. 17 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Nyvasket Fredrikstad- Gjennombrudd TILLIT=LYKKE, ordfører Ove Haabeth: for vindkraft EGGET PÅ SEG EGG SIDE 40 SIER EU SIDE 10 SIDE 22 FOTO: SWAY A/SFOTO: SWAY En av Prestasjoner: tre blir 25% talent, 75% innsats dårligere SIDE 20 YNGVE HÅGENSEN: ledere av Bukken FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: ut av LO- sekken ris og ros SIDE 2 MER ENN JOBBEN: En av tre blir dårligere ledere av å få tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin. De blir bare mer motløse av tilbakemeldinger fra over-, under- og sideordnete. «Kjærlighet kan jeg Andre ser ikke behovet for å forbedre seg. Side 14—17 ikke skrive om. Da ville jo folk tro jeg er SIDE 28 homo.» SIDE 32 UKENS LEDERVERKTØY: Tor Berger om hvordan beholde LOJALITET OG EIERFORHOLD både kunder og medarbeidere. FOTO: KLAUS WÆRPEN Vi leser ti aviser, orapp.no sjekker nettsteder og Gratis nyhetsbrev hver dag Økonominyheter hele dagen følger nyhetsbildet hver dag – for deg! Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag 2 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS nyvalgte 25 år gamle Inger ungdommen. en rekke unge mennesker profi lerer meningsmåling i Aftenposten ikke 25 år gamle Inger Lise Hansen sym- partiet og våre saker over hele lan- mindre enn 96 prosent av befolk- Lise Hansen ble boliserer begge disse palassrevo- det. Vi skal vise at de tradisjonelle ningen på sin side. Uenigheten med valg til KrFs yngste lusjonene. Hun er valgt til partiets sakene våre kan presenteres på en KrF er såpass omfattende i brede yngste nestleder noen gang, og skal annen måte, en måte som unge lag av folket et lite halvår før valget nestleder noensinne. slåss sammen med et hundretall mennesker kan kjenne seg igjen i, at partiet helt åpenbart kan trenge IKKE NOK MED at mange i KrF unge kandidater foran høstens kom- sier hun til Adresseavisen. noen nye koster. Det er bare å ønske vil fjerne det kristne bekjennel- munevalg. Hansen er to år yngre I et annet intervju har hun sagt at unge Hansen lykke til som gladiator seskravet for tillitsvalgte slik at enn hva Kjell Magne Bondevik var hun ikke nøler med å være uenig i det løveslagsmålet norsk politikk også muslimer kan påta seg verv, da han fi kk det samme vervet i 1975. med partileder Dagfi nn Høybråten. oftere og oftere utarter seg til. Inger Lise Hansen men nå vil de også appellere til – Jeg tror dere skal få se et KrF der Der har hun ifølge en fersk dhh FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX Bukken ut av BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: LO-sekken ra talerstolen kan han banne Navn i uken og lyne så skjegget ser ut som Fdet vil fare utover forsamlin- gen. Men han kan også tie stille. Yngve Og tyst har det vært fra Yngve Hågensen, helt til tausheten ble Hågensen (68) brutt i et intervju i Dagbladet på ■ Kom endelig med sitt syn selveste 1. mai. på Valla-saken. På selveste Da var Flåthen på plass, Ap 1. mai. hadde hatt sitt landsmøte – nå kunne han si sin mening i Valla- saken. Fram til da hadde han mot- – ikke noe av dette gir direkte stått haglskuren av henvendelser assosiasjoner til ydmykhet. fra media. Men det gir heller ikke det hele bildet av LO-lederen. Like lite som Venstre pekefi nger de offentlige opptredenene til Han tar ikke bukkeskjegget før Norge blir medlem av LO. Selv om vi må helt tilbake til 2001 Gerd-Liv Valla gjorde det. for å se ham som LO-leder, står Ingen som til daglig jobbet personlige plan å gjøre. å understreke sitt politiske ståsted Det gikk rykter om alkohol- bildet fortsatt på netthinnen: for Yngve Hågensen ville drømt heller. problemer. Rykter som han selv Hvordan kroppen lente seg skjevt om å kalle ham en pusekatt eller Skulderklapping Hans vurdering av Valla-saken hevder at Gro var med å spre. De fremover talerstolen, hvordan han beskylde ham for å bedrive søn- Denne skulderklappingen kommer derfor ikke som noen blir tilbakevist både av ham selv løftet venstre pekefi nger og satte dagsskole. Men det er heller ingen erklærte Valla klart og tydelig at overraskelse. og folk som har samarbeidet nært blikket i forsamlingen – så fl er som frykter å fortelle at Hågensen hun ikke hadde noe sans for. Hun Til Roar Flåthen kommer han med ham i 30 år. Men helt tørt var enn en følte seg direkte truffet. etter å ha bedt en medarbeider dra ville ha ros for resultatene hun fi kk med ett råd: Vær deg sjæl! det ikke på Youngstorget. – Jeg er overbevist om at hvis til h…., noen timer senere ringte fram. Det fi kk hun også. Men aka- Det rådet er det tyngde i. «Skal man drepe en konkur- Gerd-Liv hadde vært like ydmyk på opp og ba vedkommende avlyse demikeren Valla undervurderte de Selv ønsket han så sterkt å bli rent er det bare å sette ut rykter om pressekonferansen den 11. januar den turen. menneskelige faktorene. LO-leder at han gikk til det uhørte alkoholmisbruk og rot med kvinn- som hun var på pressekonferan- – I dag hadde jeg ligget tynt an, Det gjorde aldri han som kom skritt å lansere seg selv. Men det folk, for ikke å glemme nerver», sen cirka en uke senere, så hadde knegget han til Adresseavisen. fra «gølvet». var andre som endret ordningen skriver han i sin egen bok. ikke denne saken fått de dimen- Men, han hadde ingen Selv om det også i hans tid skal slik at han også kunne bli gjen- Men ifølge den pensjonerte sjoner den fi kk, sier Hågensen. vanskeligheter med å be om ha vært et A-lag og et B-lag i LO, valgt for en tredje periode, til tross LO-leder var det ikke rykter som unnskyldning. sier ettermælet at han alltid satte for at han var 59 år. felte Gerd-Liv Valla. Stikkordet er ydmykhet Bak veggene på Youngstorget saken i sentrum. Derfor snakket Hun klarte det selv. Hverken den dirrende pekefi nge- var røffheten kombinert med en han rett fra levra, og ingen trengte Rykter ren, de knappe setningene, kunst- myk labb. En labb som klappet å frykte noe bakholdsangrep. Ingen sitter på maktens tinde uten pausene han la inn som fi kk hele skuldre og understreket at knall- å bli utsatt for kastevinder og ting forsamlinger til å stoppe å puste hard uenighet i sak, ikke hadde – Vær deg sjæl! som skjer i mørket. Heller ikke AV MARIT RASTEN i forventning om neste setning noe med vennskap og tillit på det Ikke trengte han å kle seg i rødt for mannen med bukkeskjegget. [email protected] FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN /SCANPIX Styrtrik på miljø Erna vil forføre fl ere enn Frp Tidligere aktivt medlem av Natur og Ungdom og Bellona Høyreleder Erna Solberg har ingen tro på har blitt styrtrik på REC. et regjeringssamarbeid med kun Høyre Erik Sauar er nå teknisk direktør i solenergiselskapet og Fremskrittspartiet. Hun vil ha med REC. Fredag tjente han nesten 60 millioner kroner på sal- sentrumspartiene. get av aksjer REC. Selger han resten av Rec-aksjene, tjener I helgen forslo Frp-formann Siv Jensen et regje- han 80 millioner kroner til, skriver Dagens Næringsliv. ringssamarbeid bestående av kun Høyre og Frp, Sauar skal ha lang historie som aktivt medlem i Natur fordi Venstre og KrF de siste ukene har avvist et og Ungdom og Bellona. samarbeid med Jensens parti. – Miljøvern har vært drivkraften min. Pengene har aldri Men å droppe sentrumspartiene, faller ikke i vært det viktigste. Jeg har vært med helt fra start. Jeg smak hos partileder Solberg. betalte nok i praksis rundt én krone per aksje, sier Sauar til – Dersom et ikke-sosialistisk samarbeid skal DN om aksjesalget til 163,82 kroner per aksje. være realistisk innebærer det at disse fi re parti- Erik Sauar har doktorgrad i fysikalsk kjemi og hovedfag ene må fi nne ut av det sammen, sier Solberg til i antropologi. I tillegg har han fartstid fra miljøvernbeve- Dagsavisen. gelsen fra 1985-86 da han var leder av Grenland Natur og Hun er heller ikke spesielt glad for de andre Ungdom. partienes utspill. NYHET NÅ TILBYR NORDNET FONDSSPARING! Nå lanserer vi vårt nye fondstorg, der du kan spare i fond fra en rekke kjente forvaltere: ABN AMRO Kapitalforvaltning Asia Growth Investors, BlackRock Merrill Lynch, Carnegie Kapitalforvaltning, East Capital, Fidelity International, Franklin Templeton, Holberg Fondsforvaltning, HQ Fonder, HSBC, JPMorgan Asset Management Kaupthing Forvaltning, ODIN Forvaltning, Warren Wicklund. Hos Nordnet er en rekke fond fra disse forval- terne lett tilgjengelig. Det eneste du gjør er å legge inn din bestilling på internett, så tar vi hånd om resten. Start sparingen på www.nordnet.no/fond Nordnet er i dag Nordens største Internettmegler. Hos oss kan privatpersoner kjøpe og selge aksjer i en rekke markeder, og spare i fond fra hele verden. Velkommen til www.nordnet.no Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan såvel øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen. 4 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE let om at i alle fall må ta ansvar for 15 prosent av kut- tene. Det er neppe klarert i regjeringen. Haga passet på Klimastress for Jens at hun ikke gikk i «Bjørnøyfella» – altså ikke å forskut- tere eller garantere for hva regjeringen kommer til å gå LEDERPLASS ens Stoltenberg får ikke sitte i fred på miljø- inn for.
Load more

Recommended publications
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Terrordagen 22/7: Hadde Kunstleder Med Suksess: Gunnar B
    Nr. 38 — 12. oktober 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-POSTABONNEMENT FOTO: KATRINE LUNKE/ APELAND INFORMASJON EnklereEnklere å finne, å vinnefinne, vinne og beholdeEnklere kunder. å finne, vinne Jakter på tidligere og beholde Enklere kunder. åog finne, beholde vinne kunder. CRMog beholde – alt på ett kunder. sted ansatte 815 48 333 –CRM www.vegasmb.no – alt på ett sted CRM – CRM alt på – ett alt sted på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Vivi Kristensen i 815 48 815 333 48 – www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no revisjons giganten FOTO: ASTRUP FE KPMGMG SiSide 28 ARNLEY Terrordagen 22/7: Hadde Kunstleder med suksess: Gunnar B. Kvaran, Astrup norske Fearnley Museet Side 18 Hærlig ledelse offiserer Hvor sjefen bør være under militære operasjoner handleplikt? Side 30 Oberst Arne Opperud Generaladvokat Arne Willy Dahl vurderer Herske tteknikker om offiserene hadde plikt til å gripe inn. Høyre-topp – Spennende og viktig spørsmål, Julie Margrethe sier ledende politikere. B rodtkorb for- Side 11 teller hvordan du takler dem Side 21 FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN, VG/NTB SCANPIX Lederverktøy: Effektive grep for å spare tid side 24 www.assessit.no, [email protected], tele: 48 26 18 38 Jo Å t U L ho ? Fo fj t p tfo , tv kl o v l ko l t l k p t A t o t l 4 V tolt v yk l j om t ol p p o om v o læ k – o k t lv o o v k omh t ! All om t k t j om v l ok m t t t t o v l Jo Å t U L ho ? V k omh t : Alle, private og offentlige, store og små.
    [Show full text]
  • Grönlandsfrågan 1929-1933
    ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 AKADEMISK AVHANDLING som för avläggande av filosofie doktorsexamen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt försvaras i Humanisthuset hörsal E torsdagen den 11 maj 1978 kl 10.00 fm Av INGER NILSSON Fil. mag. ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDS FRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 © Inger Nilsson 1978 Umeå universitetsbibliotek, Box 718, 901 10 Umeå Sweden Tryckt hos Larsson & Co Tryckeri, Umeå ISBN 91-7174-017-1 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 Förord Ett varmt tack för den hjälp jag fått med denna avhandling riktas först och främst till mina handledare, professor Göran Rystad och professor Sven Lund­ kvist. Vidare vill jag tacka forskarassistent Jan Sundin vars goda råd och uppslag varit till stor hjälp i avhandlingsarbetet. Jag vill också tacka deltagarna i högre seminariet i historia som under arbetets gång kommit med värdefull kritik. Ett tack riktas också till professor Leiv Mjeldheim, professor Alf Kaartvedt och docent Ida Blom vid Historisk Institutt vid Universitetet i Bergen för intres­ santa och givande diskussioner. Chefer och tjänstemän vid utrikesdepartementens arkiv i Norge, Danmark och Sverige tackas för all den hjälp de gett mig vid mina besök. Jag riktar även ett tack till personalen vid biblioteket i Bro för att de stått ut med och effektuerat en mängd bokbeställningar. Jag tackar också fil. kand. Ulla Pettersson för hjälp med den språkliga granskningen och fil. mag. Anne-Marie Jonsson för hjälp med översättningen till engelska.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • Aftenposten Og Jødene
    Aftenposten og jødene En undersøkelse av antisemittiske holdninger i Aftenposten fra 1930 frem til og med 1948 Odd Bjarne Brekke Veileder dr.theol. Kristin Norseth MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, AVH5080: Masteroppgave i History of Religions 60 ECTS, vår 2019 Antall ord: 79516 1 Sammendrag Oppgaven har som mål å avdekke Aftenpostens holdninger til jødene i siste del av mellomkrigstiden og første del av etterkrigstiden. En tid som viste seg å være svært avgjørende for jødenes skjebne. Det er interessant fordi Aftenposten var Norges største og kanskje mest innflytelsesrike avis på denne tiden. Problemstillingen som stilles i denne oppgaven blir derfor følgende «Hvilke holdninger kommer til uttrykk i Aftenposten overfor jødene i perioden fra 1930 frem til og med 1948?». Okkupasjonsårene 1940 - 1945 er bare med i statistikken og ikke med ellers i analysen på grunn av nazistenes utskiftning av redaksjon, føringer, trusler og sensur. Metoden jeg har valgt for å gjennomføre oppgaven er av både kvantitativ og kvalitativ art. Analysen tar for seg artikler, i Aftenpostens morgen og kveldsnummer samt A-magasinet, som er knyttet til jødene gjennom hele perioden. Aftenpostens nettarkiv og søkemotor har gjort dette mulig å gjennomføre. I oppgaven deles avisen opp i redaksjonelle ledere, politiske kommentarer, artikler, skribenter og kronikker/leserinnlegg. Det er fordi de representerer ulike stemmer med ulik representasjonsgrad i forhold til avisens profilering. Hver del får sitt kapittel med en graf som viser antallet artikler for hvert år som kunne betegnes som enten negative, nøytrale, positive/sympati eller blandet. For å få et bedre grep om oppgaven har jeg utarbeidet syv hoved-stereotypiske kategorier basert på ulike stereotypier, fordommer og anklagelser jødene har fått mot seg på ulike tider helt fra antikken frem til 1950-tallet.
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • ISFLAKET Polarmagasin Frå Ishavsmuseet Nr
    ISFLAKET Polarmagasin frå Ishavsmuseet Nr. 3– 2011 13. årgang kr. 50,- Vegen vidare for Ingvald Strøm og Søren Richter i privat regi eit område mellom 71° 30'N og 75° 40'N på Ishavsmuseet Nordaust-Grønland og gav området namnet Eirik Raudes Land. Okkupasjonen blei Det er ikkje godt å unngå å stadfesta av Bondepartiregjeringa den 10. juli. leggje merke til at det er uro Motstanden mot okkupasjonen var sterk; både kring Ishavsmuseet. Det har stats- og utanriksministeren var mot. Danmark samanheng med at Ishavsmuseet med verknad sende etter kort tid denne saka inn for den frå årsskiftet har meldt seg ut av Stiftinga internasjonale domstolen i Haag, der Noreg Sunnmore Museum, ei samling av i alt tretten tapte på alle punkt i 1933. Okkupasjonen blei museum. deretter oppheva. Frå fleire hald er det reist tvil om vedtaket om Denne tvisten mellom Noreg og Danmark om utmelding er klokt og vel gjennomtenkt. overhøgda over Grønland, heilt eller delvis, går Mellom dei som har engasjert seg i saka er langt tilbake. Ved Kiel-traktaten i 1814 blei Einar Holm, mangeårig ordførar i Hareid og gamle norske område lagde under den danske tidlegare styreformann i Ishavsmuseet. Han er krona. Men ved unionsoppløysinga i 1905 vart kritisk til det å forlate museumsfelleskapen; Grønlandssaka eit spørsmål om nasjonal han er redd museumstanken vil kome i suverenitet. Ingen eller nesten ingen her til bakgrunnen i den daglege drifta; han stiller seg lands stilte spørsmål ved den danske overhøgda også uforståande til korleis Ishavsmuseet skal over Vest-Grønland. Men mange såg på Aust- greie å skaffe pengar nok til drifta om Grønland som eit ingenmannsland, særleg utmeldingsvedtaket vert ståande.
    [Show full text]
  • Electoral Reform and Parliamentary Debates ∗
    Electoral Reform and Parliamentary Debates ∗ Bjørn Høyland and Martin G. Søyland Department of Political Science University of Oslo ∗An earlier version of this paper was presented at the Challenges to Democracy conference at the University of Oslo in 5th−6th November 2015, at the Institutional Determinants of Legislative Coalition Management conference at the University of Tel Aviv 16th − 19th November 2015 and at the Annual Norwegian Conference of Political Science at University of Agder, 6th − 8th January 2016, at the Annual Meeting of the American Political Science Assoiciation 31st August - 3rd September 2017, and at a seminar at the Department of Political Science, University of Oslo. The authors would like to thank the participants for useful comments and suggestions, in particular Jon Fiva, Henning Finseraas, Orit Kedar, Sven-Oliver Proksch, Bjørn Erik Rasch, Kaare Strøm, Thomas Saalfeld, Jon Slapin and Daniel M Smith. Martin Søyland thanks the IQSS at Harvard University for their hospitality during the project. The authors gratefully acknowledge generous funding from the Research Council of Norway under the project The Evolution of Parliamentarism and Its Political Consequences, project number 222442. 1 Abstract The early 20th century saw many democracies adopt proportional representa- tive systems. The textbook explanation, pioneered by Rokkan(1970), emphasize between-party electoral competition; the rise of the Socialist vote-share made Bour- geois parties prefer PR systems to maximize their seat-share. While appealing, this account is not entirely compelling. Consequently, scholars are investigating within- party explanations of support for such reforms. Particularly, Cox et al.(2019) show how list-PR enable party leaders to discipline members and build cohesive parties.
    [Show full text]
  • Pl Thonstad Sandvik and Espen Storli, Norwegian University Of
    Session 1D: Margarine, Business and Politics, 1900-1940 Pål Thonstad Sandvik and Espen Storli: CONTROLLING UNILEVER; WHALE OIL, MARGARINE AND NORWEGIAN ECONOMIC NATIONALISM, 1930-31 When the British Lever Brothers and the Dutch Margarine Unie decided to join forces in 1929 under the name of Unilever, they created a giant. In the words of The Economist, it was “one of the biggest industrial amalgamations in European history”, and Unilever became Europe’s largest company measured by share capital.1 The new company not only dominated the European margarine- and soap markets, but also had a strong influence on a number of related businesses, as well as the markets for animal, vegetable and marine oils. The decision to merge Lever Brothers and Margarine Unie did not only create a giant company, it also had consequences, potentially enormous consequences, for large parts of the world. Both soap and margarine was made from oilseeds and fats like West African palm oil, Indian groundnuts, or whale oil, and these different products were largely interchangeable as substitutes.2 As the world’s largest purchaser of oils and fats, Unilever could influence the outcome for different economies which depended on the sales of these commodities. The sheer size of the company therefore gave Unilever, or the “fat trust” as it was soon nicknamed, an enormous market power which caused unease among the company’s competitors, suppliers and clients. As the subsequent developments in Norway illustrates, that unease was not unwarranted. After the merger, the newly established Unilever aimed at wiping out most of Norway’s independent margarine- and soap industry.
    [Show full text]