Markedets eneste DNV-sertifi serte Dokumenterer testportefølje for seleksjon og utvikling: forretningsdriften Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURE TO WIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: LINN CATHRIN OLSEN/SCANPIX
4. MAI 2007 NR. 17 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Nyvasket Fredrikstad- Gjennombrudd TILLIT=LYKKE, ordfører Ove Haabeth: for vindkraft EGGET PÅ SEG EGG SIDE 40 SIER EU SIDE 10 SIDE 22 FOTO: SWAY A/SFOTO: SWAY En av
Prestasjoner: tre blir 25% talent, 75% innsats dårligere SIDE 20
YNGVE HÅGENSEN: ledere av Bukken
FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: ut av LO- sekken ris og ros SIDE 2
MER ENN JOBBEN: En av tre blir dårligere ledere av å få tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin. De blir bare mer motløse av tilbakemeldinger fra over-, under- og sideordnete. «Kjærlighet kan jeg Andre ser ikke behovet for å forbedre seg. Side 14—17 ikke skrive om. Da ville jo folk tro jeg er homo.» SIDE 32 UKENS LEDERVERKTØY: SIDE 28 Tor Berger om hvordan beholde LOJALITET OG EIERFORHOLD både kunder og medarbeidere. FOTO: KLAUS WÆRPEN
Vi leser ti aviser, orapp.no sjekker nettsteder og Gratis nyhetsbrev hver dag Økonominyheter hele dagen følger nyhetsbildet
hver dag – for deg! Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag 2 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS nyvalgte 25 år gamle Inger ungdommen. en rekke unge mennesker profi lerer meningsmåling i Aftenposten ikke 25 år gamle Inger Lise Hansen sym- partiet og våre saker over hele lan- mindre enn 96 prosent av befolk- Lise Hansen ble boliserer begge disse palassrevo- det. Vi skal vise at de tradisjonelle ningen på sin side. Uenigheten med valg til KrFs yngste lusjonene. Hun er valgt til partiets sakene våre kan presenteres på en KrF er såpass omfattende i brede yngste nestleder noen gang, og skal annen måte, en måte som unge lag av folket et lite halvår før valget nestleder noensinne. slåss sammen med et hundretall mennesker kan kjenne seg igjen i, at partiet helt åpenbart kan trenge IKKE NOK MED at mange i KrF unge kandidater foran høstens kom- sier hun til Adresseavisen. noen nye koster. Det er bare å ønske vil fjerne det kristne bekjennel- munevalg. Hansen er to år yngre I et annet intervju har hun sagt at unge Hansen lykke til som gladiator seskravet for tillitsvalgte slik at enn hva Kjell Magne Bondevik var hun ikke nøler med å være uenig i det løveslagsmålet norsk politikk også muslimer kan påta seg verv, da han fi kk det samme vervet i 1975. med partileder Dagfi nn Høybråten. oftere og oftere utarter seg til. Inger Lise Hansen men nå vil de også appellere til – Jeg tror dere skal få se et KrF der Der har hun ifølge en fersk dhh
FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX Bukken ut av FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN LO-sekken ra talerstolen kan han banne Navn i uken og lyne så skjegget ser ut som Fdet vil fare utover forsamlin- gen. Men han kan også tie stille. Yngve Og tyst har det vært fra Yngve Hågensen, helt til tausheten ble Hågensen (68) brutt i et intervju i Dagbladet på ■ Kom endelig med sitt syn selveste 1. mai. på Valla-saken. På selveste Da var Flåthen på plass, Ap 1. mai. hadde hatt sitt landsmøte – nå kunne han si sin mening i Valla- saken. Fram til da hadde han mot- – ikke noe av dette gir direkte stått haglskuren av henvendelser assosiasjoner til ydmykhet. fra media. Men det gir heller ikke det hele bildet av LO-lederen. Like lite som Venstre pekefi nger de offentlige opptredenene til Han tar ikke bukkeskjegget før Norge blir medlem av LO. Selv om vi må helt tilbake til 2001 Gerd-Liv Valla gjorde det. for å se ham som LO-leder, står Ingen som til daglig jobbet personlige plan å gjøre. å understreke sitt politiske ståsted Det gikk rykter om alkohol- bildet fortsatt på netthinnen: for Yngve Hågensen ville drømt heller. problemer. Rykter som han selv Hvordan kroppen lente seg skjevt om å kalle ham en pusekatt eller Skulderklapping Hans vurdering av Valla-saken hevder at Gro var med å spre. De fremover talerstolen, hvordan han beskylde ham for å bedrive søn- Denne skulderklappingen kommer derfor ikke som noen blir tilbakevist både av ham selv løftet venstre pekefi nger og satte dagsskole. Men det er heller ingen erklærte Valla klart og tydelig at overraskelse. og folk som har samarbeidet nært blikket i forsamlingen – så fl er som frykter å fortelle at Hågensen hun ikke hadde noe sans for. Hun Til Roar Flåthen kommer han med ham i 30 år. Men helt tørt var enn en følte seg direkte truffet. etter å ha bedt en medarbeider dra ville ha ros for resultatene hun fi kk med ett råd: Vær deg sjæl! det ikke på Youngstorget. – Jeg er overbevist om at hvis til h…., noen timer senere ringte fram. Det fi kk hun også. Men aka- Det rådet er det tyngde i. «Skal man drepe en konkur- Gerd-Liv hadde vært like ydmyk på opp og ba vedkommende avlyse demikeren Valla undervurderte de Selv ønsket han så sterkt å bli rent er det bare å sette ut rykter om pressekonferansen den 11. januar den turen. menneskelige faktorene. LO-leder at han gikk til det uhørte alkoholmisbruk og rot med kvinn- som hun var på pressekonferan- – I dag hadde jeg ligget tynt an, Det gjorde aldri han som kom skritt å lansere seg selv. Men det folk, for ikke å glemme nerver», sen cirka en uke senere, så hadde knegget han til Adresseavisen. fra «gølvet». var andre som endret ordningen skriver han i sin egen bok. ikke denne saken fått de dimen- Men, han hadde ingen Selv om det også i hans tid skal slik at han også kunne bli gjen- Men ifølge den pensjonerte sjoner den fi kk, sier Hågensen. vanskeligheter med å be om ha vært et A-lag og et B-lag i LO, valgt for en tredje periode, til tross LO-leder var det ikke rykter som unnskyldning. sier ettermælet at han alltid satte for at han var 59 år. felte Gerd-Liv Valla. Stikkordet er ydmykhet Bak veggene på Youngstorget saken i sentrum. Derfor snakket Hun klarte det selv. Hverken den dirrende pekefi nge- var røffheten kombinert med en han rett fra levra, og ingen trengte Rykter ren, de knappe setningene, kunst- myk labb. En labb som klappet å frykte noe bakholdsangrep. Ingen sitter på maktens tinde uten pausene han la inn som fi kk hele skuldre og understreket at knall- å bli utsatt for kastevinder og ting forsamlinger til å stoppe å puste hard uenighet i sak, ikke hadde – Vær deg sjæl! som skjer i mørket. Heller ikke AV MARIT RASTEN i forventning om neste setning noe med vennskap og tillit på det Ikke trengte han å kle seg i rødt for mannen med bukkeskjegget. [email protected]
FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN /SCANPIX Styrtrik på miljø Erna vil forføre fl ere enn Frp Tidligere aktivt medlem av Natur og Ungdom og Bellona Høyreleder Erna Solberg har ingen tro på har blitt styrtrik på REC. et regjeringssamarbeid med kun Høyre Erik Sauar er nå teknisk direktør i solenergiselskapet og Fremskrittspartiet. Hun vil ha med REC. Fredag tjente han nesten 60 millioner kroner på sal- sentrumspartiene. get av aksjer REC. Selger han resten av Rec-aksjene, tjener I helgen forslo Frp-formann Siv Jensen et regje- han 80 millioner kroner til, skriver Dagens Næringsliv. ringssamarbeid bestående av kun Høyre og Frp, Sauar skal ha lang historie som aktivt medlem i Natur fordi Venstre og KrF de siste ukene har avvist et og Ungdom og Bellona. samarbeid med Jensens parti. – Miljøvern har vært drivkraften min. Pengene har aldri Men å droppe sentrumspartiene, faller ikke i vært det viktigste. Jeg har vært med helt fra start. Jeg smak hos partileder Solberg. betalte nok i praksis rundt én krone per aksje, sier Sauar til – Dersom et ikke-sosialistisk samarbeid skal DN om aksjesalget til 163,82 kroner per aksje. være realistisk innebærer det at disse fi re parti- Erik Sauar har doktorgrad i fysikalsk kjemi og hovedfag ene må fi nne ut av det sammen, sier Solberg til i antropologi. I tillegg har han fartstid fra miljøvernbeve- Dagsavisen. gelsen fra 1985-86 da han var leder av Grenland Natur og Hun er heller ikke spesielt glad for de andre Ungdom. partienes utspill. NYHET
NÅ TILBYR NORDNET FONDSSPARING! Nå lanserer vi vårt nye fondstorg, der du kan spare i fond fra en rekke kjente forvaltere:
ABN AMRO Kapitalforvaltning Asia Growth Investors, BlackRock Merrill Lynch, Carnegie Kapitalforvaltning, East Capital, Fidelity International, Franklin Templeton, Holberg Fondsforvaltning, HQ Fonder, HSBC, JPMorgan Asset Management Kaupthing Forvaltning, ODIN Forvaltning, Warren Wicklund.
Hos Nordnet er en rekke fond fra disse forval- terne lett tilgjengelig. Det eneste du gjør er å legge inn din bestilling på internett, så tar vi hånd om resten.
Start sparingen på www.nordnet.no/fond
Nordnet er i dag Nordens største Internettmegler. Hos oss kan privatpersoner kjøpe og selge aksjer i en rekke markeder, og spare i fond fra hele verden. Velkommen til www.nordnet.no
Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan såvel øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen. 4 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE
let om at i alle fall må ta ansvar for 15 prosent av kut- tene. Det er neppe klarert i regjeringen. Haga passet på Klimastress for Jens at hun ikke gikk i «Bjørnøyfella» – altså ikke å forskut- tere eller garantere for hva regjeringen kommer til å gå LEDERPLASS ens Stoltenberg får ikke sitte i fred på miljø- inn for. Hun vil ikke sitte passivt å se på at det er Ap og tronen han besteg på landsmøtet. Frp var ute SV som får høste miljøgevinsten. Kan Jens Stoltenberg Jsamme kveld og sa «velkommen etter» da nærmest på egen hånd lansere 30 prosents kutt, kan Stoltenberg gjorde det klart at han ville satse stort på jammen jeg som Sp-leder lansere at 15 prosent bør skje kjøp av klimakvoter. Etter hvert meldte Venstre seg i kommunene. Slik må hun ha tenkt. på, og sa at 20 prosent av klimareduksjonene må skje Hvor er det blitt av SV? Miljøvernminister Helen Ved redaktør Magne Lerø her hjemme. Sist helg la Dagfi nn Høybråten og KrF Bjørnøy henviser til at regjeringen om kort tid skal seg på samme linje. legge fram en klimamelding. Slik svarer en ansvarlig [email protected] Denne uke kom Åslaug Haga på banen med utspil- minister. Men i all ansvarligheten som må utvises, og
FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX
Inger Lise Hansen, ny nestleder i KrF med meningers mot.
Ung risiko i KrF
likhet med SV har også KrF sine poeng å få fram at man ikke måtte være rien som en partileder som ikke klarte å Dagfi nn Høybråten sier målet er å museumsvoktere. De er de som passer kristen for å stemme KrF. Valgerd med levere. Høybråten er ingen velgermagnet. komme over 7 prosent ved kommunalval- Ipå at mest mulig er som det har vært, rødvinsglasset og Kjell Magne med siga- Han makter ikke å skape den begeistring get. Det er et realistisk mål. Skal partiet som henter fram de gode eksempler fra ren ble symboler på et parti som hadde i partiet som Valgerd Svarstad Haugland krype videre oppover på meningsmålin- historien og som ser faren med å innta forlatt bedehuskulturen. «Valgerd-effek- skapte i sin storhetstid. Han vekker liten gene, må en makte å utforme et program nye standpunkter. Denne fl øyen tapte ten» var så pass sterk at noen snakket om nysgjerrighet på KrFs politikk, all sin som har appell til nye velgergrupper. Å kampen om nestledervervet i KrF. at KrF kunne ta Høyres posisjon som det dyktighet til tross. satse på eldre, synes å være et lurt trekk. Inger Lise Hansen representerer noe ledende ikke-sosialistiske parti. Det er selvsagt politikken som er det Her har KrF troverdighet. De har også nytt, en ny dristighet i forhold til det vi Valgerd Svarstad Haugland var ingen avgjørende for velgerne. Men politikere mange eldre velgere. forbinder med KrF. Hun utmerker seg politiske radikaler. Hun lå midt i løypa i er også symbolfi gurer. Politikere må Problemet for KrF er imidlertid at man med klare standpunkter Hun brenne partiet, men markerte kunne kommunisere ikke lenger har hjertesaker, kampsaker for miljøet og kraftige kutt i klimautslip- seg sterkere i kvin- godt gjennom mediene. som på en eller annen måte er forankret pene. Hun kan tale varmt og lenge om nespørsmål enn det Dette klarer Inger Lise hos kristenfolket. Det er ikke mye mobili- det ansvar vi selv har, om behovet for «gubbefl øyen» i partiet KrF har fått en Hansen. Hun er kjapp, seringspotensial igjen i abort og homofi li- endret livsstil og redusert forbruk. Hun er var vant med. Men ny Valgerd med direkte, modig og skaper saken. Man ser ulikt på hvordan kampen tilhenger av EU og vil avvikle statskirken. hun fi kk en posisjon interesse. om de kristne grunnverdiene skal føres. Dagen etter hun ble valgt, skremte hun i den offentlige debatt en mer radikal Høybråten har til- Det ble tydelig i debatten om statskirken. vettet av bøndene. Hun sa til Nationen at og opplevde å bli lyt- og kontroversiell lit i den konservative Det er det Inger Lise Hansen står for vi må redusere tollen på landbruksvarer tet til da hun la fram fl øyen. To yngre kvin- som representerer muligheten for KrF. slik at u-landene får bedre muligheter til KrFs syn på aktuelle profi l enn det nelige nestledere er en KrFs ordfører i Kristiansand, Jan å komme inn på markedet og at det må spørsmål. Valgerd var Dagfi nn Høybråten gavepakke til Dagfi nn Oddvar Skisland, har markert seg som en kuttes i landbruksstøtten. annerledes, friskere, Høybråten. Nå gjelder kritiker av den linjen KrF har lagt seg på Inger Lise Hansen har også gjort seg kjappere, mer spontan representerer- og det å la de to kvinnene de siste årene. Han uttalte til Aftenposten til talskvinne for dem som mener det enn den erfarne Kjell trenger. får armslag og hand- i forbindelse med landsmøtet at KrF må ikke skal være et krav at man må bekjen- Magne Bondevik. De lingsrom til å markere snakke mindre om homofi li, Israel og ner kristen tro for å kunne ha tillitsverv var et godt tospann sine saker. tema som skremmer vekk fl ere enn de i partiet. Hun har alt fått Kjell Magne i fl ere år. Da partiet KrFs landmøte har samler, dersom man skal tiltrekke seg nye Bondevik over på sin side. De fl este mistet velgere, var det partileder Svarstad skjerpet sentrumsprofi len. Dagfi nn velgere. Det mener nok også Inger Lise vil ennå beholde KrF som kristenfol- Haugland som ble ofret, mens årsaken til Høybråten vil stå fritt til å velge samarbeids- Hansen, men sier det ikke på den måten. kets parti. Inger Lise Hansen vil gjøre nedgangen var det politikken som stats- partnere etter valget i 2009. Han utelukker Som tradisjonelt hjertesaksparti vil KrF KrF til folkets parti, basert på kristne minister Kjell Magne Bondevik hadde ikke et samarbeid med Ap. Motstanden sannsynligvis bli liggende på 5-8 pro- grunnholdninger. hovedansvaret for. mot å samarbeidet med Frp er ikke blitt sent. Hvis de tar sjansen på å kjøre fram, Det snakkes om Inger Lise Hansen Dagfi nn Høybråten er partiets suve- mindre etter at Siv Jensen og Erna Solberg den «folkelinja» som Valgerd Svarstad som den nye Valgerd Svarstad Haugland. rene leder. Det er noe av partiets problem. har gått gang med sine tillitsskapende til- Haugland den gang, og Inger Lise Hansen Det er hun som har æren for at KrF på Høybråten er en usedvanlig dyktig stats- tak. Inger Lise Hansen mener FrP tilhører nå representerer, kan de igjen krype over 90-tallet lå an til å kunne bli et folkeparti råd, en politisk iverksetter av første klasse. «en annen verden» som man selvsagt ikke 10 prosent. KrF må velge å være mye for de med bred oppslutning. Da var det et Men han står i fare for å gå inn i histo- kan samarbeide med. få eller noe for mange fl ere. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5 sett i forhold til at Jens Stoltenberg har inn- mulig på effektiv rensing der forurensnin- som blir ført, harmonerer ikke med reduksjon kassert seieren når det gjelder å sette ambi- gen virkelig skjer, i Kina, India og Brasil, for av det totale ressursforbruket. siøse mål, kan SV komme til å blekne som eksempel. Både FrP, Gro Harlem Brundtland Vi må fi nne oss i restriksjoner for å dempe miljøparti. og Jens Stoltenberg har sans for denne befolkningens samlede bruk av energi og Nå pågår det tydeligvis en dragkamp innad argumentasjonen. utslipp av klimagasser. Bensin og fl yreiser bør i regjeringen om hva slags kutt som skal fore- Når det gjelder forbruk av verdens ressurser, bli dyrere. Avgifter på energibruk bør økes. tas på hjemmebane. er det gode grunner for å forlange at vi legger Pålegg om klimatiltak innføres. Krav til utslipp Frp kjører sannsynligvis sitt eget løp, mest om kursen her hjemme. Vi hører til verdens må innskjerpes. mulig kvotekjøp og minst mulig av kutt som overklasse, og vår livsstil er meget ressurskre- Når det gjelder rensetiltak, må vi se dette smerter her hjemme. Utslippene fra Norge vende. Det handler ikke bare om at vi forbruker i et bredere perspektiv. De midlene vi har til utgjør promiller i verdenssammenheng. mye energi. Vi forbruker mye av alt som kan disposisjon, må settes inn der det gir størst Derfor er det ikke så mye å mase med. Det forbrukes. Mer vekst og velstand for alle, som effekt. Det betyr et fornuftig kompromiss mel- De andre partiene liker ikke at Stol- tenberg prøvde å bestige miljøtronen er bedre å bruke så mange milliarder som har vært et samlende mål for den politikken lom kvotekjøp og kutt her hjemme. på landsmøtet til Arbeiderpartiet.Arbeiderpartiet.
FOTO: GURI DAHL/SMK
styret, går han klar den debatten. Bjørndalen sier til Aftenposten at han LO-Bjørndalen som Reitens mann regner seg som statens mann i styret. Det er vakkert sagt, men som styremedlem ellesforbundets avtroppende leder, skjul på at de ønsker nye folk inn i styrene de rødgrønne hvorfor det må bli slik Helge er det ikke noe forskjell på Bjørndalen i Kjell Bjørndalen, blir nytt styremed- i de store selskapene. Noen har fått det Lund legger opp til. Bjørndalen kommer forhold til andre. Flem i Statoil. Elisabeth Grieg og Kurt for seg at dette kommer til å bli drama- ikke til gå inn i styret med det mål å få Mediene skriver mye om hvem som Anker Nielsen blir med over fra Hydro tisk. Det blir det ikke. Det Eivind Reiten og Helge skal inn i styrene i de store, profi lerte sammen med Eivind Reiten. blir ingen kursendring i Lund til å endre strategi. selskapene. Vi kan da forledes til på tro at Fra Statoil-siden stiller Marit Arnstad Telenor selv om Harald Kjell Bjørndalen har det er viktigere enn det i praksis er. Det er som nestleder, Grace Reksten Skaugen og Nordvik erstatter Thorleif I StatoilHydro bunnsolid forståelse langt viktigere hvem som er administre- Roy Franklin. Enger som styreleder. Det kommer Kjell for hva det betyr å være rende direktør og hvem som har ansvar Høyre mener det smaker av rødgrønn nye styret i StatoilHydro et børsnotert selskap. for de store resultatenhetene. maktdemonstrasjon når Kaci Kullmann innebærer heller ingen Bjørndalen til å Han kommer til å spille Styret skal opptre som et kollektiv Five ikke får fortsette og Olaug Svarva, kursendring. bli en god mann den rollen i Statoil som organ. I denne rollen er styret meget adm. direktør i Folketrygdfondet, erstatter Noen vil forsøke å gjøre tidligere LO-leder, Yngve viktig. Et medlem alene har ikke så stor Anne Kathrine Slungård som leder for et stort poeng av at Kjell for Helge Lund Haagensen, har spilt i sty- innfl ytelse som noe vil ha det til. Man bedriftsforsamlingen. Bjørndalen har kommet og Eivind Reiten ret hos Kjell Inger Røkke i får svært liten innfl ytelse dersom man Særlig store overgrepet kan ikke dette inn i styret. Dermed er Aker Kværner. forsøker å operere på andre premisser være. I en fusjon kan ikke alle bli med LO og sentralstyret i Ap Faren for at LOs egne enn de administrasjonen jobber ut fra. videre, og det er ikke noe å si på at man vil på plass igjen i styret for folk bidrar til å legitimere Administrasjonen jobber som kjent ut ha en ny leder av bedriftsforsamlingen. landets største selskap. De ble kastet ut det selskapene foretar seg, er noe av bak- fra at man skal behandle alle eiere likt Men bevares, en regjering utnevner da da Bondevik-regjeringen oppnevnte nye grunnen for at en del i LO mener organi- og arbeide for det som er i alle eiernes ikke i blinde. Både borgerlige og rødgrønne styremedlemmer. Å sette inn Bjørndalen sasjonen ikke bør være representert med interesser. Dette vet Kjell Bjørndalen. vil helst ha sine folk sentralt plassert, men i styret, kan vise seg å være et lurt trekk. et aksjonærvalgt medlem i styret. Men Han kommer ikke til å bli Jan Bøhler eller det er ikke slik at det er partiboka som De to i styret med tydelig politisk profi l, siden Bjørndalen går av som leder for andre styringsivrige rødgrønne politike- avgjør slik det var i gamle dager. Bjørndalen og Arnstad, kan være gode å ha Fellesforbundet i oktober, omtrent sam- res mann. Han kommer til å bli Eivind Regjeringen har imidlertid ikke lagt for styret i Statoil når man skal forklare for tidig med at han trer inn i StatoilHydro- Reiten og Helge Lunds mann.
Effektiv HMS-opplæring i kombinasjon med e-læring Utvikling.org er et selskap som driver med lederutvikling, teambuilding og HMS-opplæring. Vi har hatt stor suksess med så vel åpne som bedriftsinterne prosesser for kunder som Statoil, Hydro, Sintef, Trondheim Havn, Tide, IKM, Felleskjøpet, Bergen kommune, Stavanger Universitetssykehus og Veolia for å nevne noen.
■ Grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 ■ HMS for ledere for arbeidsgiver etter ■ For påmelding eller mer timers kurset) på kun 2 dager ved hjelp ny forskrift og kravene i arbeidsmiljø - informasjon kontakt oss på av egenutviklet e-læring som deltakerne lovens §3-5 på to halve dager 21 690 690 eller jobber med mellom kursdagene: (12:00-15:00): 12. og 25. juni. post@ utvikling.org eller 13. og 26. juni. se www.utvikling.org ■ Besøk oss på HMS-messen i Oslo ■ Alle våre kurs kjøres parallelt i Oslo Spektrum 9.-10. mai på stand C14! (IT Fornebu), Stavanger, Bergen og Der kan du se vår egenutviklede e-læring Trondheim. og møte oss som holder kursene.
Utvikling.org Telefon: 21 690 690 Telefaks: 21 690 690 [email protected] www.utvikling.org 6 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Jakter danske styrekvinner ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: Saken: 283 norske allmennaksjeselskaper hadde per utgangen av ikke 40 prosent kvinner i styret. Aktørene: Allmennaksjeselskapene, styrekvinnene. Perspektivene: I løpet av 2007 må allmennaksjeselskapene fylle kvinnekvoten i styrene. Nå vendes blikket mot Danmark. ppslagene i dansk presse har vært mange. En anelse forskrekket ser våre naboer i sør, som altså Danske Lone Fønss Schrøder har satt seg i respekt gjennom sin innsats i styret i Kværner. Her er hun sammen med hoved- Oikke kvoterer kvinner inn i styrer, at norske selska- eier Kjell Inge Røkke under generalforsamlingen i 2004, hvor eierne tok stilling til den viktige oppsplittelsen av selskapet. per og konsulenter har kastet sine blikk på de danske karrierekvinnene. fått øynene opp for danske forretningskvinners kompe- som må være i havn i løpet av 2007. Danske Lone Fønss Schrøder, tidligere direktør i tanse. Samtidig representerer den norske kvoteringslo- Schibsted er imidlertid blant de selskapene som Mærsk, har allerede satt seg i respekt i styrerommene ven en sjanse for danske kvinner som vil opp og frem, har fl est kvinner i styrene. Her er seks av elleve styre- her hjemme. Hun er nestleder i styret i Aker ASA, sty- og som er lei av vente. medlemmer kvinner. Styreleder i Schibsted, Ole Jacob remedlem i Yara International og styreleder i Wallenius Aase Hoeck som driver hodejegerfi rmaet Sunde, sier til Finansavisen at selskapet satser bevisst Wilhelmsen Logistics AS, men det er hennes innsats i KarriereKvinder.dk har uttalt til Jyllands-Posten at utvik- på mangfold i styret for å få det han omtaler som et styret i Kværner som virkelig har satt spor. lingen i Danmark går for sakte når det gjelder å få kvin- «velfungerende kollegium». Sunde mener også at et I 2003 ble hun valgt inn i styret til kriserammede ner inn i styrene. Derfor har hun nå, i samarbeid med viktig element ved mangfold er å få inn fl ere utenlandske Kværner. Få måneder senere ble hun leder for styrets Gunnar Eckbo i norske styreinfo.no, begynt å matche styremedlemmer. Hvis fl ere norske valgkomiteer deler refi nansieringskomité. Våren 2004 ble hun styreleder. danske kvinner med norske styrer. den oppfatningen, skulle styrebordet være så godt som Hun er blitt karakterisert som en kvinne med tung kom- Ifølge Hoeck er det mange kvinner i ledende stillinger dekket for de danske styrekvinnene. petanse, stor gjennomføringskraft og sterke analytiske i Danmark som gjerne vil ha fl ere styreverv. Dette gjelder Og kanskje vil de danske styrekvinnene bli ønsket evner. Hun er tydelig, og sier ting rett ut. Alt i alt en særlig kvinner som på et tidspunkt kunne tenke seg å velkommen også av Finansavisens redaktør, Trygve pakke som har passet både den krevende og frittalende leve av styrearbeid. Hodejegeren har samlet kvinnelige Hegnar? Han har hevdet at gjenbruken av kvinnelige eieren Kjell Inge Røkke og Kværner svært bra. styrekandidater i en database som teller 170 profi ler. styremedlemmer er verre enn Gutteklubben Grei, og Ingen stiller nå spørsmål ved om hun i sin tid ble Halvparten av kvinnene skal være interessert i styre- mener norske selskaper bør velge noen andre kvinner kvotert inn eller ikke. Det er restruktureringene, børs- poster i Norge. enn «de samme, gamle traverne». noteringene og resultatene i Kværner hun huskes for. Mangfold AV ANITA MYKLEMYR Tregt i Danmark Ved utgangen av april var det ifølge Finansavisen 283 [email protected] Schrøders innsats kan ha bidratt norske selskaper har norske bedrifter som ikke oppfylte det kvoteringskravet
ledige. Knappheten på arbeidskraft kan dessuten ha landsmøte. Jobbsøkerrekord under gjort arbeidsgivere mer fl eksible og innstilt på å tilpasse – Det er noen som kan være bedre på selektiv nærings- arbeidsplassen til reservestyrken. støtte enn oss. Men det er ingen som kan konkurrere rekordlav ledighet med oss om å gi gode rammebetingelser til næringslivet, u OVER EN HALV million nordmenn er hver måned sier Solberg til Nationen. inne på jobbportalen på fi nn.no. Penger å hente Solberg mener Høyre er den viktigste garantisten for et Finn har aldri tidligere lagt ut så mange stillinger vært u NORGE kan spare 3,7 levende næringsliv også i distriktene. lagt ut på nettet, og aldri har så få nordmenn vært ledige. milliarder ved mindre tid- – Det må forandringer til hvis gründere skal få nok rom – Dette er helt spesielle tider. Summen av sterk vekst ligpensjonering, viser en til å utvikle seg og starte bedrifter. Hele denne gründer- og rekordlav ledighet er eksepsjonell, sier divisjonsdirek- Econ-rapport. kulturen fi kk en kraftsatsing under den forrige regjerin- tør i Manpower, Ole Jan Rimstad til Aftenposten. Nye regler som oppmun- gen, sier Solberg. Rimstad mener at oppsvingen i tallet på jobbsøkere trer arbeidsgivere til å holde kan tyde på at reservestyrken i arbeidsmarkedet er begynt folk i arbeid lenger, vil trolig å røre på seg; enten det gjelder tidligpensjonister, hjem- tvinge seg fram, er konklusjo- Det er mye Ferrari best å jobbe for penger å hente meværende eller folk som jobber deltid eller har vært nen i Rapporten «kostnader u DEN ITALIENSKE bilprodusenten Ferrari topper listen
på å unngå tidlig FERRARI FOTO: ved tidligpensjonering.» pensjonering. over de 100 beste selskapene Samfunnet kan spare inn- å være ansatt i. Beste norske NØKKELTALL til 3,7 milliarder kroner i året er helt nede på 67. plass, ved dXo 8 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn Valla-granskerne møtes igjen u FOUGNER-UTVALGET, som står bak rapporten om Valla-striden i LO, møtes igjen for å vurdere innsyn for Gerd-Liv Vallas Vi trenger alternativer til advokat Harald Stabell. Stabell selv reagerer på at LO ikke tar Saken: Verden trenger alternativer og ikke minst Tsjernobyl har vist verden beslutningen på egen hånd, skriver Dagens hvor ille det kan gå dersom det først skjer Næringsliv. – Det er LO som er «eier» av til fossil energi. Ikke minst trenger noe galt ved et atomkraftverk. utvalgets arbeid, og jeg fi nner det merkelig vi nordmenn det, ettersom De siste par tiårene har andre alternative at et utvalg som nå er nedlagt, må vurdere statsminister Jens Stoltenberg energiteknologier presentert seg, men ved denne saken, sier Stabell. nærmere ettersyn er ikke alle alternativene har lovet at vi skal redusere våre like problemfrie. I likhet med atomkraften FOTO: utslipp med 30 prosent har vindkraften gått fra å være helt til å bli skurk i manges øyne. Motstanden er økende i løpet av de neste 13 årene. etter hvert som vindmøllene vokser seg Aktørene: Deg og meg store og blir til audiovisuell forurensning. De dreper fugl og de kan lager lyd som kan og alle politikerne våre. gå gjennom marg og bein på mennesker og dyr som måtte være så uheldige å opp- Perspektivene: Vi står foran holde seg i nærheten. I Norge plasseres de vanskelige valg, ikke minst fordi gjerne på værutsatte knauser langs kysten, fl ere av alternativene også er hvor de effektivt tar knekken på ethvert inntrykk av uberørt natur. Det er ikke 150 miljømessig problematiske. Vi kan meter høye stakittgjerder turistene betaler komme til å trenge alternativer for å se på når de cruiser norskekysten med til mange av alternativene også. hurtigruta. En mulig regnskogkatastrofe lektrisitet fra kull og olje, samt fossilt Nå kommer debatten om biodiesel. brennstoff i biler, båter og fl y, dekker Brennstoff laget av plantemateriale er i Edet meste av verdens energibehov i prinsippet utslippsfritt fordi alternativet til Alternative energiformer kan også dag. I Norge skal vi nå rense gasskraftver- forbrenning er at plantene råtner i naturen. resultere i miljøkatastrofer hvis de kene våre ved å pumpe klimagassene ned i Da slipper de ut de samme klimagassene, håndteres galt. Mange frykter nå at dyrking av planter til biologisk havbunnen. Men vet vi helt sikkert at gas- men uten å gjøre noen nytte for seg først. drivstoff kan gå på bekostning av sene ikke begynner å lekke ut, i gigantiske Dagens biler kan relativt enkelt veksle mel- verdens regnskoger. mengder, om et hundreår eller tre? lom biodiesel og vanlig drivstoff, og kravene begynner å komme om en «utvanning» av Fra helt til skurk fossilt drivstoff med bioetanol. regnskogkatastrofe av dimensjoner selv om Nordmenn har helt til nå klart seg godt med Så lenge det biologiske drivstoffet lages den isolert sett er aldri så CO2-nøytral. vannkraften sin, men vannkraft betyr store av avfallsprodukter kan dette være en god naturinngrep som mange steder blir både idé, men hvis behovet skal dekkes gjennom Vindmøller til havs stygge og ødeleggende. Atomkraft har vært å dyrke egnede arter kan konsekvensene bli Fortsatt fi nnes det alternativer som ikke har et alternativ svært lenge. Den er ren så lenge negative. Dette er en produksjon som kan store negative konsekvenser, i alle fall ikke Montgomery alt går bra, men frykten for store ulykker har bli en konkurrent til dyrking av mat mange slik man kjenner dem i dag. I dette num- gjort atomenergien omstridt. I Norge har steder, rett og slett fordi fattige mennesker i meret omtaler Ukeavisen mulighetene for under angrep den derfor vært en politisk umulighet, og vi sør betaler dårligere enn rike bilister i nord. å bygge store vindmølleparker til havs. Slik u – JEG VIL AT journalistene skal invol- skal ikke lengre enn til nabolandet Sverige Dessuten vil behovet for arealer raskt kunne kan vi unngå mange av de problemene vi vere seg i den kommersielle siden av virk- for å fi nne at man har angret seg og derfor bli en trussel mot uberørte naturområder. ser med vindmøller på land. Hvilke nye mil- somheten, sier mediestorkar og eier av Edda satset på en nedbygging. Three Mile Island Håndtert på feil måte, kan biodieselen bli en jøproblemer havmøllene eventuelt skaper, Media David Montgomery. Nå raser journa- listene hans. Norsk Journalistlag har hatt landsmøte. Her stilte Montgomery, eieren av tidligere Orkla Media, nå Edda Media – til debatt. Han fi kk kritikk for sine nedskjæringer i Vi synes vi selskapet og får å ha tvunget aviser med SCANPIX FOTO: overskudd til å kutte til beinet. tjener for mye Og det ble ikke bedre da svaret han var at u FOLK FLEst I NORGE er fornøyd med journalistene må involvere seg i den kom- jobben sin, og en del av oss mener også at meriselle delen av virksomheten, melder vi tjener for mye. Aftenposten. Dette kommer fram i en undersøkelse – Å blande den kommeriselle virksom- utført for VG i forbindelse med arbeidernes heten og journalistikken, er brudd med det dag 1. mai. norsk journalistikk står for, sa NRKs Ole 62 prosent av de spurte mener arbeids- Torp. miljøet på arbeidsplassen utvikler seg – Jeg er ikke redd for å bli kalt selger. Vi er positivt, 90 prosent har opplevd mobbing, alle salgspersoner. Hvorfor skal vi ikke være 67 prosent opplever full likestilling, og 42 stolte av det? svarte Montgomery. prosent synes de får passe lønn. Hele 12 Den irske investoren og hans selskap prosent av de spurte i alderen 18-24 år Tore Eugen Kvalheim fra YS stat, Arne Johannessen Mecom med blant annet 48 norske aviser, mener de får for mye lønn. fra Unio og Morten Øye fra LO stat var fornøyd med har satt i gang store nedskjæringer i avis- forhandlingsresultatet. konsernet – til tross for at han tidligere bedyret at han ikke kom til Norge for å slakte Fornøyde og grunn til å være fornøyd med. Alle får en skuffet over årets oppgjør. bedrifter. reallønnsøkning og vi får tatt spesielle – Dette holder rett og slett ikke mål. Innen utgangen av 2007 skal 200 av nes- misfornøyde hensyn til enkeltgrupper, sier de tre forhand- Etterspørselen etter ingeniører er økende. ten 2000 ansatte sies opp – samtidig som u BÅDE LO STAT, Unio og YS Stat fi kk lingslederne Morten Øye i LO Stat, Pål N. Det er et begynnende problem med å hele overskuddet fra i fjor, samt kontantmid- innfridd hovedkravene i årets tariffoppgjør. Arnesen i YS Stat og Arne Johannessen i rekruttere og beholde ingeniører innenfor lene, er overført til Mecom. De statsansatte får i snitt et tillegg på 9 500 Unio ifølge DN. bestemte arbeidsfelt, dette innrømmer Nå kan avisene også risikere å miste pres- kroner, men ingeniørene er skuffet. Også regjeringen er fornøyde med også staten som arbeidsgiver, sier Janne sestøte, ettersom den dermed blir brukt for De kvinnedominerte gruppene får mest oppgjøret. Marte Hatlebakk, leder for de statsansatte å fi nansiere gjelden i selskapet, og virksom- økning. Men Ingeniørene i NITO, Norge NITO-medlemmene. heten kun anses som business. – Totalt sett er dette et resultat vi har Ingeniør- og Teknologiorganisasjon er svært NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9 Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Distriktene og politikken fl ere partier er det et sterkt misforhold Han overkjørte det forrige landsmøtets mellom ledelsens og landsmøtenes beslutning om at de ville ha store regioner, alternativene Ivektlegging av distriktspolitikk. Ap- og han tok ikke risikoen på å få et krav ledelsen overstyrer landsmøtet både i om omkamp på denne vårens landsmøte. regional, fi skeri og landbrukspolitikken. Han fi kk mange sinte innlegg mot seg Denne uken har det vært dragkamp på landsmøtet, og en resolusjon som kan internt i regjeringen om jordbruksoppgjø- tolkes som en refs, men det endrer ingen ret. De to jordbruksorganisasjonene har realiteter. stilt krav om en bedre inntektsutvikling På landsmøtet for noen uker siden FOTO: ARNE NÆVRA/SCANPIX FOTO: enn det andre grupper har, fordi bøndene var det også en del talere fra nord som er blitt hengende etter i svært mange år. protesterte mot regjeringens fi skeripo- Bondelaget og Småbrukarlaget bygger litikk. I vinterens strukturmelding ble oppunder sitt krav ved å vise til klare det åpnet for kjøp og salg av kvoter for de formuleringer i Soria Moria erklæringen, største kystfi skebåtene, og det er overho- og i resolusjoner fra alle de tre regjerings- det ikke i tråd med den fi skeripolitikken partienes landsmøter. som ble fastlagt av det forrige landsmøtet. Vedtakene fra regjeringspartienes I rettferdighetens navn skal det sies at landsmøter er så klare at man nesten Regjeringen på andre punkter følger opp burde kunne ta det for gitt at bøndene i år landsmøtevedtaket fra to år tilbake. får et oppgjør som er bedre enn på lenge Det forstyrrer ikke hovedinntrykket av – både når det gjelder penger og når det en partiledelse – og en regjeringsledelse gjelder fordelingen av pengene. Men det er – som arbeider langsiktig for å endre Regjeringen, og ikke regjeringspartienes dype strukturer i Distrikts-Norge. Både i landsmøter som er motpart i forhandlin- landbruket og i fi sket dreier det seg om å gene, og forskjellen dem imellom er større få større enheter slik at man lettere kan på dette området enn nesten på noen forholde seg til de internasjonale marke- andre områder. dene. I regionalpolitikken dreier det seg Det er ikke lett å si om det er rett, slik om å øke effektiviteten i den lokalpolitiske enkelte medier har skrevet; at Terje Riis- forvaltningen. Johansen truet med å trekke seg som land- Når det gjelder strukturpolitikk, tenker bruksminister under jordbruksoppgjøret Jens Stoltenberg akkurat som Høyres i fjor, men det er helt sikkert at han ikke politikere og som økonom/byråkratene på noen måte klarte å gi bøndene så mye i departementene. Selv om tempoet nå penger som de hadde grunn til å håpe på er annerledes enn da han regjerte alene etter å ha lest Soria Moria erklæringen. på begynnelsen av dette tiåret, er det Det er derfor sannsynlig at han vurderte ikke mulig å se noen grunnleggende vet vi lite om. Både vindmøller og solkraft- Konklusjonen har vi ikke, i alle fall ikke sin egen fremtid som statsråd. politikkendringer. anlegg er svært plasskrevende dersom de ut over å fastslå det opplagte: Da mennes- Den forrige regjeringen hadde også sin Dette er grunnen til at Bondelaget og skal kunne produsere energi i stor skala, kene satset på olje og kull i stor stil for et jordbruksoppgjørkrise. Den var nær ved å Småbrukarlaget ikke men mange mener at dette likevel er veien par hundreår siden, ante vi ikke noe om bryte sammen under jordbruksoppgjøret kan ta noen ting for å gå. I begge tilfeller er det teknisk mulig å konsekvensene. Det er en tabbe vi ikke har i 2002, fordi Høyres fi nansminister satte gitt denne våren tenke seg lagring og transport av energien råd til å gjøre om igjen når vi nå leter etter så stramme rammer for oppgjøret at Kr.F. heller. Dragkampene i form av hydrogen. «Ufarlige» kjernekraft- alternativer. følte seg snytt i forhold til det partiet hadde i regjeringen denne verk drevet av thorium er også lansert, men fått de to andre regjeringspartiene til å uken er ikke de viktig- for det første er dette en teknologi som ikke AV DAG HÅKON HELLEVIK skrive under på i Sem-erklæringen. ste – det er når det spis- kan bli vanlig før om fl ere tiår, og for det [email protected] Det er ganske rart dette: At en så vidt ser seg til i forhand- andre strides de lærde om hvor ufarlig slike «liten» politisk sak som et jordbruksopp- lingene, og når anlegg egentlig er. gjør for to etterfølgende regjeringer skaper raske avgjørelser så mye dramatikk og uro. Forklaringen skal tas på ligger delvis i partitaktiske forhold. I både bakrom- den forrige og i dagens koalisjonsregjering mene, at er det minst et parti som defi nerer forhol- det virkelig det til landbruksbefolkningen som spesielt vil vise seg viktig. Alle vet at det er Senterpartiet i hvem som FOTO: SCANPIX FOTO: dagens regjering, men også Kr.F. har et har makten i meget sterkt forhold til landbruket og dets regjeringsap- krav om levende bygder. paratet. Om det I de to partiene er holdningene ganske fortsatt er den like fra topp til bunn, men i SV, Venstre og aller øverste Arbeiderpartiet er det et stort sprang mel- ledelsen, eller lom det ledelsen mener og det fl ertallene om det er regje- på landsmøtet mener. Eller for å si det mer ringspartienes korrekt: Ledelsen er ikke alltid uenig med landsmøter. sitt eget landsmøte, men den prioriterer annerledes. Jordbruks- og fi skeripolitikk er mindre viktig for Kristin Halvorsen De franske presidentkandidatene og Lars Sponheim enn for fl ertallet av Sarkozy og Royal håndhilser før landsmøteutsendingene. debatten 2. mai. I Arbeiderpartiet er det også lett å se at det er to mentaliteter som møter hveran- dre. Segolene Royal klarer seg overraskende dre. I Ap-ledelsen tenkes det struktur- – Sterk duell godt i denne debatten, sier Frances til VG. politikk og på Ap-landsmøtet tenkes det – Men jeg synes de angriper hverandre fordeling mellom bygd og by. av Royal på et lavt nivå. Ingen av dem fremstår som Det er påfallende hvordan Jens u FLERE MILLIONER franske TV-seere gode presidentkandidater, sier Frances’ Stoltenberg presset igjennom den reelle fulgte den avgjørende presidentdebatten i kamerat Nadir Batata. stortingsbehandlingen av regionmel- forkant av siste runde i presidentvalget i går. De siste målingene i Frankrike viser at dingen før Arbeiderpartiets landsmøte. – Segolene bør bli vår neste kandidat, sier Sarkozy har en oppslutning på 52 prosent, franske Maggy Frances. mens Royale har 48 prosent støtte i folket, Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. – Jeg frykter Sarkozy. Han er altfor glad i men gårsdagens TV-debatt kan ha forskjø- Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. konfrontasjoner, han setter folk mot hveran- vet balansen. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE EU søker oppskriften på lykke FOTO: DAG YNGLAND Tillit til myndighetene, suksess på jobben og fred i privatlivet. Det er lykken for EUs innbyggere. Men lykken fi nnes ikke alltid der man venter den, viser EUs nye lykkestudier. DAG YNGLAND [email protected] Danmark er EUs lykkeligste land. Danskene følges av andre nordeu- ropeere som fi nner, irer, svensker og nederlendere. Det viser en fersk EU-studie fra Universitetet i Cambridge som 20 000 europe- ere i 180 regioner deltok i. Undersøkelsen «European Qua- lity of Life» viser at tillit er en sentral faktor for velvære – både i politikk, arbeidsliv og blant ven- ner og familie. Vanstyre, korrup- sjon og sosial oppløsning er de største risikofaktorene for ulykke, ifølge undersøkelsen. – Tillit i samfunnet er veldig viktig. De landene som har høy- est lykke er også de landene der folk stoler på sine myndigheter, landets lover og hverandre, sier Luisa Corrado, som har ledet forskningsprogrammet. Mye penger betyr ikke nød- vendigvis lykke. I Italia er tilliten til andre i samfunnet lav. Der er selv rike mennesker mindre lykke- lige enn andre i Europa. Landene langs Middelhavet stoler også mer på familien enn på staten. I Nord-Europa spiller venner og EUs bedrifter må få lykkeligere arbeidstakere for å bli mer konkurransedyktige, mener EU-kommissær for arbeidsliv og sosiale spørsmål, Vladimir Spindla. arbeidskolleger en viktigere rolle Denne uken samler han EUs arbeidsministre til samtaler i Berlin. som tillitspersoner. kvinner generelt sett er mer lyk- forskeren Stefan Bergheim kon- Stivnet i sør – Men selv de mest lykkelige Nye medlemsland med kelige enn menn. Eldre og unge kluderer med at den europeiske Verre er den økonomiske situa- landene har sine skyggesider, Undersøkelsen «European Social er mer optimistiske enn middelal- kapitalismen er mest vellykket i sjonen for de to andre gruppene mener Stefan Bergheim. Britene Survey» er en del av et EU-pro- drende. En riktig balanse mellom nord og vest. – «sentraleuropeiske, regulerte sliter med lav tillit til myndig- sjekt som begynte i 2002. For før- jobb og privatliv – den såkalte tids- Norge er med i denne undersø- økonomier» og «søreuropeiske, hetene, irene med korrupsjon ste gang måles nå også trendene i klemma – er viktigst i de rikeste kelsen og havner etter Danmark stivnede økonomier». Store stater og Finland og Sverige med høy de nye medlemslandene som kom landene. I de fattigste landene og Sverige på lykkebarometeret. med en omfattende og byråkratisk arbeidsløshet. Selv de lykkelige med i 2004 og 2007. Malta og har folk ikke tid til slike problem- Norge er olje-rikere enn sine offentlig sektor fi nnes i Tyskland, danskene bør stille seg noen Kypros er de eneste nye medlems- stillinger. Der er jobb og inntekt naboer, men har mindre økono- Frankrike, Belgia og Østerrike. spørsmål. landene som har viktigst. misk frihet. Av de nye medlemslandene er – Danmark bør stille seg spørs- en lykkefølelse De skandinaviske landenes Polen det landet som passer best målet hvorfor landet har en svart på høyde med «Tillit i Norge bak kombinasjon av økonomisk frihet i gruppen. økonomi på hele 17,5 prosent de 15 vesteurope- samfunnet er Danmark med en trygg velferdsstat kalles Her er byråkrati, svart arbeid og av alle varer og tjenester, sier iske EU-landene og Sverige ofte «fl exicurity». Dette systemet arbeidsløshet de største hindrene Bergheim. som utgjorde EU veldig viktig. De Hva skal EU så er blitt en populær modell på ven- for lykke. Disse landene har også før 2004. De to landene som har med den nye stresiden i mange EU-land. lavere inntekt enn skandinaver og Middelhavs-sta- kunnskapen Den mer liberalistiske model- irer/briter. Spania er delvis i denne tene har sluppet høyest lykke er om lykke? EU- len i Irland og Storbritannia er gruppen, men landets aktive øko- Veien til unna de store kommissær for mer inspirert av konkurransetan- nomiske reformer, store uten- sosiale omvelt- også de landene arbeidsliv og kegangen i USA, Australia og New landsinvesteringer og sterk vekst lykke ninger etter over- der folk stoler på sosiale spørs- Zealand. Denne modellen har sin har fått spanjolene mer på vei mot Disse ti punktene kjenne- gangen fra kom- mål, Vladimir ivrigste tilhengere i østeuropeiske den vesteuropeiske modellen til tegner økonomien i de mest munisme til mar- sine myndigheter, Spindla, sam- reformtigre som Estland, Latvia, Storbritannia og Irland. lykkelige landene i Europa kedsøkonomi på landets lover og ler denne uken Tsjekkia og Slovakia. Den siste gruppen består av og verden, mener Deutsche 90-tallet, slik det arbeidsministre, Den skandinaviske og den Portugal, Hellas og Italia. Ironisk Bank. har vært i f.eks. hverandre.» fagbevegelse, anglo-amerikanske modellen gir nok er de populære feriemålene Polen, Slovakia arbeidsgivere og omtrent like mye lykkefølelse, for skandinaviske og britiske 1) Høy tillit til mennesker og og Litauen. arbeidslivseks- viser Bergheims rapport. Folk i turister ikke så attraktive for de institusjoner Slovenia er det landet som perter fra hele Europa i Berlin. disse modellene har det også mor- fastboende. Her bidrar manglende 2) Lav korrupsjon ligger nærmest EU-15, men den Målet er å diskutere fram sommere på jobben selv om de reformer til svart økonomi og kor- 3) Lav arbeidsledighet lille eksjugoslaviske republikken måter å overvinne splittelsene i jobber lengre og utsetter pensjons- rupsjon. Det gir lav vekst, få nye 4) Høyt utdannelsesnivå har hatt mindre omstillinger enn EUs arbeidsliv og styrke hele EUs alderen mer enn ellers i Europa. arbeidsplasser og mindre lyst til 5) Høy inntekt landene som var under sovjetisk konkurranseevne. De har også mindre beskyttelse av å få barn. Ifølge Deutsche Bank 6) Stor andel eldre i arbeid styre. Minst lykke fi nner utspør- For i dag eksisterer en slags den faste jobben enn i mer regu- ligner disse landene mer på den 7) Lite svart økonomi rerne i fattige land som Bulgaria tre- eller fi redeling, viser en fersk lerte økonomier. Et tegn på frem- stagnerte situasjonen i etablerte 8) Stor økonomisk frihet og Romania og i kandidatlandet undersøkelse fra Deutsche Bank tidstroen i de «blide kapitalistiske asiatiske økonomier som Japan 9) Lavt oppsigelsesvern Tyrkia. Research. Rapporten «Den lykke- landene» er at fødselsratene også og Sør-Korea enn på resten av 10) Høy fødselsrate Undersøkelsen viser også at lige varianten av kapitalismen» av er høyest her. Europa. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 11 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Høyre-siden i norsk politikk er opprørt over nyutnevnelsene LARSEN/SCANPIX SVOLD til StatoilHydro- styret. FOTO:HÅKON MO StatoilHydro-styre skaper storm medlem og Fellesforbundets Høyre-siden i norsk Kjell Bjørndalen inn i styret, sier Brende. politikk er opprørt At styreleder Eivind Reiten i tillegg er gammel Senterparti- – Jens bløffet seg til valg- over nyutnevnelsene til seier, sier Erna Solberg. StatoilHydro-styret. minister gjør bildet enda kla- rere for Brende. Han mener – Det er en partipolitisk hånd- regjeringen prioriterer parti- tering av dette som jeg ikke politikk foran StatoilHydros trodde regjeringen var i stand virkelige utfordringer. til. Et lavmål, sier en indignert – Man kan si mye pent om – Jens burde ha dårlig smak i munnen Børge Brende til NTB. Kjell Bjørndalen, men han Høyre-leder Erna Solberg i regjeringskontorene. rede har klart å skape et fi ende- Brende mener utnevnelsen går ikke inn i StatoilHydro- mener Jens Stoltenberg har – De rødgrønne ga store skat- bilde, sier Høyre-lederen. av Senterpartiets Marit Arnstad styret for å tilføre internasjo- gitt størst skattelette til de telettelser til de rikeste, men Heikki Holmås fra SV mener som styrets nestleder og utnev- nal kompetanse. Han går inn betydelig mindre lettelser til de Erna Solberg står til stryk både i nelsen av Fellesforbundets fordi Ap og LO igjen ønsker rikeste i Norge. – Jens bløffet med helt vanlige inntekter. En regneferdighet og redelighet, og leder Kjell Bjørndalen som sty- at LO skal ha en fast plass i seg til valgseier, sier hun. riking med inntekt rett over mil- at Høyre-lederen er uærlig når remedlem, kun kan forklares StatoilHydro-styret. lionen vil i år få redusert skat- hun ser bort fra det som skjedde gjennom partipolitikken. At tidligere Høyre-topp Kaci – Jens Stoltenberg bør slutte ten med 17 500 kroner i forhold etter valget i 2005. – Olje- og energiminister Kullmann Five har måttet gå med retorikken sin. Den er så til nivået i 2004. 7 200 kroner – Da skjelte Høyre oss ut for Odd Roger Enoksen (Sp) har fra styret, har kommet som hul at han burde ha dårlig smak av dette stammer fra Bondevik- å øke skatten for de rikeste i for- fått betaling når nestlederen i en stor skuffelse på hennes i munnen, sier Erna Solberg til regjeringens kutt, mens de rød- hold til deres forslag til 2006- selskapet bare for halvannet år gamle partifeller. Brende er Dagsavisen. grønne må ta ansvar for 10 200 budsjett. To år senere blir vi siden var Senterpartiets parla- svært skuffet, mens nestleder Solberg legger nå fram regne- kroner av kuttet, mener hun. kritisert for å ha gitt for mye mentariske leder, og nærings- Per Kristian Foss mener det stykket som hun mener beviser – I 2004 brukte Stoltenberg i skattelettelser. Alle som har minister Dag Terje Andersen er «smålig» av regjeringen å at det store skiftet i skatteba- regneeksempler. Nå fortsetter fulgt med, ser at denne kritik- (Ap) har fått Ap-sentralstyre- kaste Five. lansen for lønnsinntekter kom han med retorikken, men uten ken ikke henger på greip, sier etter at de rødgrønne fl yttet inn regneeksempler, siden han alle- Holmås. Y[V]aeZ]É decf\efcVcVa]Z\e]ÛaVe0 § medarbeidersamtalen vårt web-baserte verktøy gjør din hverdag enklere verktøyet er utviklet i Norge av: systemutvikler cZ_X`ddaÉ e]W #$!!$$&! dVgÉcV_VeedZUVcaÉ hhh \RccZVcVYfdVe _` 12 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør DENNE UKEN: Uklare ansvarsforhold, utydelig rammeverk og større kompleksitet gjør at det ofte er mer krevende å lede offentlige virksomheter enn bedrifter, skriver Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita. E-post: [email protected] FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX Kristin Clemet tar for seg innlegget Fanny Duckert (bildet) skrev i Dagbladet for en stund siden, hvor hun mente at Universitetene må ledes universitetene i Norge kan bli bedre på ledelse. or en stund siden skrev likevel at det ofte er mer kre- Det er fl ere grunner: selv om man ikke er en del av formell autoritet alene. Også i Fanny Duckert, insti- vende å lede store og komplekse I en del virksomheter, for næringslivet. næringslivet kreves det faglig Ftuttbestyrer og tidligere offentlige virksomheter, som for eksempel innen kultur og Universitetet og næringslivet legitimitet og åpen kommunika- rektorkandidat ved Universitetet eksempel et universitet, enn en akademia, er det i strid med hele vil ha svært mye å tjene på større sjon for at ledelsen skal være i Oslo, et innlegg i Dagbladet om bedrift. I en bedrift er som regel selvforståelsen å bli ledet. Den gjensidig respekt og interesse for effektiv. ledelse ved universitetene. Hun målene tydelige og ansvarsfor- faglig profesjonelle, eller kunst- hverandre. De har noe å lære av Tilsvarende kan sies om lønn mente at norske universiteter har holdene klare. Man vet hva den neren, oppfatter seg selv som hverandre. Duckert er selv blant og økonomiske incentiver. For et forbedringspotensiale når det daglige lederen, styret og eierne autonom og er ikke vant til å bli dem som sikkert ville ha godt av de dyktigste arbeidstakerne i gjelder ledelse. Men samtidig har ansvar for og hvilke mål de ledet. Mange betrakter ledelse å bli litt mer «kundefokusert». privat næringsliv er de økono- skrev hun at det ikke var noen skal nå, og man har et klart og som unødvendig. Noen betrak- I sin artikkel bruker hun for miske betingelsene ofte bare en grunn til å tro at universitetene velkjent lovverk ter ledelse som eksempel uttrykket «undervis- «hygienefaktor». Virkelig moti- ville blitt bedre av å «underlegge å forholde seg umoralsk. ningsbelastning». En bedrift vasjon kommer fra interessante seg næringslivets premisser». til. I offent- «Den faglig Mange kan ikke tillate seg å betrakte arbeidsoppgaver, gode kolleger Jeg vet ikke hva hun mener lig sektor er innenfor disse kundene som en «belastning», og et stimulerende arbeidsmiljø med å «underlegge seg nærings- ansvarsfor- profesjonelle, sektorene har men et universitet kan altså som gir mulighet for faglig og livets premisser». Uansett er det holdene ofte eller kunstneren, dessuten lite omtale studentene slik. Jeg syns personlig utvikling - akkurat ingen grunn til å mene at uni- uklare, ramme- kunnskap om det er beklagelig. som på universitetene. versitetene skal bli som nærings- verket utydelig oppfatter seg selv ledelse. De Duckert påstår også at Kravene til god ledelse ved livet. Et offentlig universitet er og kompleksite- formidler ofte «private næringslivsledere kan universitetene kommer til å vesensforskjellig fra en bedrift. ten større. som autonom og en karikatur instruere sine underordnede i øke. Konkurransen om de En bedrift opererer i et Men det er ikke vant til å av nærings- kraft av sin formelle posisjon beste studentene, forskerne marked med privat kapital, betyr jo ikke, livet når de eller gjennom makt og mate- og forskningsmidler vil tilta. aksjonærer, kunder, priser og som noen bli ledet.» skal beskrive rielle sanksjonsmidler», mens Institusjonene er dessuten blitt tøff konkurranse. Den kan gå synes å tro, ledelse og «grunnlaget for lederskap i større og mer komplekse, og de konkurs og forsvinne hvis den at det ikke er etterlater bl.a. akademia i mye sterkere grad er får store ressurser fra felles- ikke går med overskudd. behov for ledelse ved universi- inntrykk av at næringslivet knyttet til faglig legitimitet og skapet. Samfunnet på sin side Et universitet er underlagt en tetene! Det er snarere tvert om. ikke er demokratisk ledet. Men evne til åpen kommunikasjon». er i stigende grad avhengig av politisk logikk. Det er offentlig Kravene til god og kompetent mange private bedrifter ledes Men det er en gal beskrivelse det som skjer på universitetet, fi nansiert, har staten som eier ledelse er på mange måter enda svært godt og demokratisk av både næringslivet og akade- fordi vi trenger dets kunnskap og møter nesten ingen konkur- større i offentlige virksomheter sammenlignet med mange mia. Selvsagt kan også ledere i og kompetanse. Derfor øker ranse fra andre enn staten selv. enn i private. Likevel har ledelse offentlige og ikke-kommersi- akademia instruere i kraft av sin kravene til kvalitet, effektivitet Det er ingen priser, ingen krav i offentlig sektor vært mindre elle virksomheter. LO må være formelle posisjon, men, i likhet og relevans. til overskudd og umulig å gå studert, verdsatt og anerkjent. et svært tydelig eksempel på med situasjonen i store deler av Samfunnet vil altså ha inn- konkurs. Hvorfor er det så vanskelig betydningen av at man vekt- næringslivet, vil de oppleve det syn, men universitetet bør også Min personlige mening er å lede en offentlig virksomhet? legger og verdsetter ledelse, som nyttesløst å basere seg på skaffe seg bedre utsikt. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13 OMDØMME OG TILLIT: LIV & Some like LEDELSE it HOT Side 18 FOTO: BJØRN R. JENSEN Blandet nytte av 360º ledervurdering Tanken med 360-graders evalueringer for ledere er at ledere med mer selvinnsikt er mer effektive. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan evalueringerevalueringer virker på lederledere.e. En tredjedel utvikler seg negativt etter å ha fått tilbakemeldinger, enten de er positive eller negative. Bla om! FOTO: 14 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE fra Norge til India og andre – Vei dine ord overfor sjefen Accenture- lavkostland. Nå sendes indere OM DU SNART skal i medarbeider- gå inn på i medarbeidersamtalen. på besøk til Norge, og nordmenn samtale, er det neppe så lurt å kriti- – Du må ikke kritisere sjefen. Sjefer utveksling på besøk til India, for å bli bedre sere sjefen. er som folk fl est og noen av dem kjent med kolleger og kultur. – Du bør ikke si noe mer under takler kritikk dårlig. Dessuten skal du med India – Kulturene er ulike og vi en medarbeidersamtale enn det du ikke komme med ytringer som kan INDERE kommer til Norge, ser at jo tidligere medarbei- kunne sagt i et mer åpent møte, råder utlevere kolleger. Du bør også være og nordmenn drar til India. derne våre bygger relasjoner seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved forsiktig med å utlevere sider ved deg De skal lære om hverandres med de indiske kollegene, jo Statens arbeidsmiljøinstitutt, ifølge selv, for dette er informasjon som kan arbeidskultur. mer effektivt blir samarbeidet, VG. bli brukt mot deg ved eksempelvis Accenture, som håndterer IT- sier Sigurd Knudsen, offshore- Grimsmo har ifølge DN.no også omorganiseringer og tildeling av nye Ikke kritiser sjefen virksomheten til fl ere norske sel- ansvarlig i Accenture, til Dagens mer konkrete råd på hva du ikke bør arbeidsoppgaver, sier Grimsmo til VG. i en medarbeider- skaper, fl ytter stadig mer arbeid Næringsliv. samtale. Nyttig for ledere som overvurderer seg selv, men: –Mange feilkilder i 360º-evalueringer Forsker innen personlighets- verdi, men det betinger at de brukes konsekvenser både for de organisa- og bruker tid på dem. på en kyndig måte som tar hensyn sjonene og de lederne det gjelder. – Det er for øvrig viktig at målin- psykologi, Øyvind Martinsen, til både mangfoldet og kompleksi- 360-graders evalueringer bru- gene kan knyttes både til organisa- frykter at mange 360- teten i individer og organisasjoner. kes som bakgrunn for utviklings- sjonsforhold og til forskning om hva graders lederevalueringer programmer på individ-, gruppe- som gir effektiv ledelse. Målingene Ikke forfremmelsesgrunnlag og organisasjonsnivå, men også må videre være måleteknisk riktig ikke holder mål. Martinsen har sammen med til administrative vurderinger, for utført og resultatene må brukes på Øyvind Svaar fra AFF ved Norges eksempel av hvilke ledere som for- rett måte, sier Martinsen. AV ANITA MYKLEMYR Handelshøyskole gått igjennom tjener opprykk og bonus. Sistnevnte [email protected] internasjonal forskning om 360- praksis advarer Martinsen imot. Effektiv ledelse graders lederevalueringer, og skre- – Det er ikke tilrådelig å bruke Når man sammenstiller global I USA anslås det at 90 prosent av vet et eget kapittel om dette til i en 360-graders evaluering som grunn- ledelsesforskning som er gjort over Fortune 1000 selskapene bruker bok om bevisbasert ledelse redigert lag for lønnsøkninger og forfrem- tid, viser det seg at de mest effektive en eller annen form for 360 gra- av professor Bård Kuvaas som kom- melser. Til det er feilkildene for lederne i stor grad er relasjonsori- ders lederevaluering hvor lederen mer til høsten. mange, sier han. enterte. Endringsorientering er selv, lederens sjef, Mens personlig- også svært sentralt, i betydningen underordnede og hetstester er blitt Måler adferd at lederen kan utar- kolleger vurderer «Det er ganske saumfart, kvalitets- 360-graders-verk- beide og jobbe for en lederens innsats. testet og sertifi sert tøyet kan ikke måle «Det er store visjon. Øyvind Martinsen, forsker Også her hjemme typisk at ledere de siste årene, er det alt. Det er eksem- Oppgave- innen personlighetspsykologi, er 360-graders eva- så langt Martinsen pelvis ikke egnet til variasjoner i orientering, i betyd- fraråder å bruke 360-graders overvurderer evalueringer av ledere om luering et relativt kjenner til ikke fore- å vurdere lederens ningen at man er hvordan evalu- grunnlag for forfremmelser og mye brukt verktøy, seg selv.» tatt noen helhetlig personlighet, ei hel- mål- og resultato- lønnsøkninger. Begrunnelse: men spørsmålet er kvalitetsvurdering ler sjefens konkrete eringer virker rientert, følger opp Feilkildene er for mange. om verktøyet virker. av de 360-graders evner. Det som kan og evaluerer, er ikke Fører denne typen lederevaluering verktøyene som brukes i Norge. måles, er atferd som på ledere.» nødvendigvis like til mer effektiv ledelse rundt om i – Man bør strekke seg etter kva- er direkte observer- viktig som relasjons- bedriftene? litet, samtidig er det er en kjensgjer- bar for ledere, kolle- og endringsoriente- medarbeiderkultur. Når det gjel- – Det er et spørsmål vi kan ning at mange organisasjonsspesi- ger og medarbeidere. ring, men har betydning. Særlig i der det som kalles selvmarkering bare kan svare et delvis ja på, sier fi kke forhold kan gjøre det vanskelig En overordnet som selv i liten hierarkiske organisasjoner. eller innfl ytelsesorientering, så Øyvind Martinsen, førsteamanu- å kontrollere og kvalitetssikre alt. grad har tid til å observere hvordan Hvor viktig det er med handle- har det betydning, men bare i det ensis ved Handelshøyskolen BI og Martinsen mistenker imidlertid mellomledere jobber overfor med- kraft – det vil si å få gjennomført Martinsen omtaler som «i noen Universitetet i Bergen til Ukeavisen at det brukes en rekke verktøy av arbeidere, bør med andre ord ikke ting, konfrontere folk avvik, leve grad». Ledelse. dårlig kvalitet rundt om i norske svare på hvorvidt mellomlederen som man lærer – varierer ifølge Det er blant annet denne typen – Målingene kan ha en god nytte- bedrifter. Noe som kan gi uheldige faktisk lytter til medarbeiderne sine teorien med type organisasjon og sammenhenger Martinsen mener Ledere som under- 360-graders Slik bør lederne vurderer seg selv Dette bør måles lederevaluering ■ Ledere som systematisk I tillegg til organisasjonsspesifi kke forhold følges opp vurderer seg selv lavere enn det bør en 360-graders evaluering inneholde ■ Et verktøy hvor fl ere kilder Ledere som over- omgivelsene gjør. målinger av adferd som ifølge forskningen vurderer en leders adferd, vurderer seg selv TILTAK: Styrke deres realitets- har dokumentert effekt på ledereffektivitet. herunder overordnede sjefer, ■ Ledere som systematisk vurde- ■ Relasjons- eller medarbeiderorientering sideordnede kolleger og orientering og selvtillit. rer seg selv høyere enn det omgi- ■ Endringsorientering underordnede med arbeidere. velsene gjør. Dette er ledere som ■ Noen ganger spørres også Realistiske ledere Oppgaveorientering kan representere en utfordring for ■ Ledere vurderer seg selv på samme ■ Handlingsorientering interne og eksterne kunder/ ■ brukere, selgere og leve- organisasjonen. måte som omgivelsene gjør. Høyt pre- Selvmarkering eller annen dominant adferd. randører. Lederen selv gjør TILTAK: Grundig trening i lederfer- sterende ledere er inne i en god sirkel Innhold i og tolkning av 360-graders målin- en egenvurdering som blir digheter og gjennomføring av realis- TILTAK for lavt presterende ledere: ger bør også vurderes opp mot organisasjo- sammenlignet med normer og tiske, sosiale vurderinger. Emosjonell Trening i lederferdigheter, eventuelt nens strategi og den enkelte leders arbeids- responsen fra omgivelsene. støtte for å takle tilbakemeldingene. trening i motivasjonsferdigheter. oppgaver og situasjon. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15 Personlige egenskaper viktigst 62 PROSENT av arbeidsgiverne i ny undersøkelse mener at personlige Karriereveilederen sier at resultatene fra undersøkelsen bekrefter egenskaper er det viktigste ansettelseskriteriet. deres oppfatninger, men understreker at de fl este arbeidsgivere stil- Personlige egenskaper ser dermed ut til å bli rangert høyere enn ler krav til formelle kvalifi kasjoner som utdanning og eventuelt faktorer som formell utdanning, faglig spisskompetanse og tidli- relevant erfaring. Når dette er på plass, vil imidlertid personlig gere jobberfaring. egnethet ofte være avgjørende. Dette viser en arbeidsgiverundersøkelse som er blitt gjen- Ved Karrieresenteret merker de for øvrig at arbeidsgivere nomført på oppdrag fra Akademikerne, SV- og HF-fakultetet markedsfører stillinger på en annen måte enn før. Mens Accenture ved Universitetet i Oslo arbeidsmarkedet rundt årtusenskiftet søkte etter folk som skal ha – Utdanning er ikke en nøkkel til å få jobb, det er nøkkelen til kunne gli inn i et «ungt og hektisk miljø», er trenden nå at utveksling med India. å bli med i konkurransen om en jobb, sier Frode Nyhamn, nestle- jobbsøkerne skal vise evne til å balansere jobb og fritid, og se der ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen. helheten i det de holder på med. FOTO: ANITA MYKLEMYR –Vanskelig å generalisere – Måten man utnytter materialet på er det viktigste, sier Jan Wiese i HR Norge. Jan Wiese er ikke så opptatt av det måle- tekniske validiteten (relevans, red.anm.) Jah Wiese, HR Norge i verktøy- ene som brukes rundt om i organisasjonene. – Jeg tror måten man gjennomfører tilbakelesnin- gen og utnytter materialet fra slike målinger på, er mye mer avgjørende enn validiteten, sier Wiese, som har erfart at det som er et godt verktøy i en organisasjon, ikke nødven- digvis fungerer i en annen. Wieses ser at 360-graders lederevalueringer brukes i økende grad som lærings- og utviklingsverktøy, men adva- rer mot å sette bruke dette i organisasjoner med høyt konfl iktnivå eller dårlig klima. – I spenningssituasjoner vil jeg nesten se det som et feilgrep å bruke 360-graders evaluering, fordi det har så mange åpne parametere. Men i en mer normal situa- sjon kan det fungere fi nt. Tilbakelesingen av svarene det er viktig at personalavdelingene og om man han formidler bør skje i møte mellom lede- kjenner før de setter i gang med et lyst syn på fremtiden. ren og en ekspert, omtrent målinger av ledere. Måler man de Problemet er ifølge Feilkilder ved 360º evaluering samtidig som resultatene blir gale tingene, kan også lederutvik- Martinsen at mange ■ Det spørres om feil type ting. Den adferden som måles har ikke doku- utlevert. Mitt inntrykk er at lingen bære galt av sted. organisasjoner ønsker mentert effekt på ledereffektivitet eller er ikke relevant for god ledelse. dét skjer ytterst sjelden, selv korte instrumenter, og ■ Det stilles for få spørsmål. Et enkeltspørsmål er ikke nok til å måle om man her har et gyllent Mange nok spørsmål dermed kompromisser én type adferd. Målingene bør splittes opp i fl ere konkrete, relevante læringsøyeblikk og et grunn- – Hva fungerer best, overordnede eller på antallet spørsmål – og underspørsmål. lag for en utviklende samtale. konkrete, mer detaljerte spørsmål? kvaliteten. ■ Respondentene er ikke relevante. De mangler tid eller kunnskap til å Wiese advarer også mot – Det viktigste er at spørsmålene observere og uttale seg om lederens faktiske adferd. å la målingsverktøy skyve viser til adferd som er observerbar Smisking og ■ Målingen foretas utenom normalsituasjon. Mellommenneskelige for- behovet for de daglige tilba- for den som skal vurdere lederen. konfl ikter hold som konfl ikter, misunnelse og smisking forstyrrer tilbakemeldingene. kemeldingene under teppet. Det er imidlertid ikke målingstek- En annen feilkilde er mel- ■ Målingene følges ikke opp gjennom dialog med lederen som er blitt – Poenget med verktøy nisk godt nok med ett enkelt spørs- lommenneskelige forhold målt. Man snakker ikke om hvilke respondenter og situasjoner som bør som dette er å stimulere til mål for å avdekke én type adferd. som påvirker den enkel- vektes hvordan. åpenhet og utveksling av Hvis det eksempelvis er relasjons- tes vurdering av lederen ■ Resultatene av målingene følges ikke opp med utviklingstiltak tilpasset kommentarer, men i verste orientering man vil måle, må man utover observasjon av fak- den enkelte leder. fall kan det føre til at folk lar dele det opp i fl ere underspørsmål tisk adferd. være å prate sammen fordi om lederens adferd overfor medar- – Når medarbeidere det er enklere å krysse av på beidere. Lytter lederen til medarbei- vurderer ledere, ser vi et skjema. Skjer det, får man derne sine? Bruker lederen tid på for eksempel det som kalles glo- upopulære avgjørelser fra lederens at det er svært viktig at evaluerin- ikke øvd på ferdigheter i å medarbeiderne? rieeffekten. Det viser seg at hvis side. Dette trenger imidlertid ikke gen følges opp med dialog med hente inn tilbakemeldinger Hvis du vil vite om en leder er en ansatt først liker en leder, så å bety at lederen er en dårlig leder. lederen som er blitt evalu- fra andre. Det som er litt visjonær, holder det ikke å spørre har han eller hun en tendens til å Noen arbeidsmiljøforhold er det ert. Her kan man diskutere uheldig, er at endring av om det. Du kan imidlertid spørre rangere lederen høyt på alle typer lederens ansvar å takle, men en del situasjonene som ligger til ferdigheter er vanskeligere å om vedkommende legger planer for spørsmål. En annen feilkilde, som situasjoner vil ligge utenfor lede- grunn for målingene, og selge inn enn målinger. fremtiden, om han formidler disse påvirker omgivelsenes vurderinger rens myndighetsområde. om alle som har vurdert planene på en engasjerende måte i negativ retning, er konfl ikter eller Denne feilkilden, og andre, gjør lederen bør vektes like 16 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ter med suksess. Det ene er at Kompetanseprisen 2007 til – Norske bedriftskulturen er preget av brutal ærlighet, sier Sigurd Vik. Forsvarets Spesialkommando bedrifter vil ikke Vik har intervjuet en rekke FORSVARETS Spesialkommando ring og evaluering av både kortsik- ledere for å fi nne allmenn- har fått HR Norges Kompetansepris tige og langsiktige kompetansetiltak. høre sannheten gyldige trekk ved bedrifter for 2007. Spesialkommandoen bruker videre DETTE MENER Sigurd Vik, med suksess. Resultatet er Forsvarets Spesialkommando erfaring fra egne rekker gjennom som i sin nye bok skriver at boken «Prestasjonskultur og har fått Kompetanseprisen for sin «after action reports», og egeneva- bedrifter med en overivrig høf- Prestasjonsledelse», hvor lærings- og forbedringskultur. De luering inngår som en sentral del av lighetskultur har mindre sann- konklusjonen er at virkelig har ifølge HR Norge solide selek- læringsprosessen. Denne kvalitets- synlighet for å lykkes. åpenhet er et av trekkene som sjons- og opplæringsprosesser og sikres og brukes som utgangspunkt Kompetanseprisen 2007 – Det er først og fremst to kjennetegner bedrifter som er dyktige i planlegging, gjennomfø- for organisasjonslæring. gikk til Forsvarets Spesial- ting som kjennetegner bedrif- lykkes. kommando FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/SCANPIX Fortsettelse fra forrige side: Mange feilkilder i 360º-evalueringer sterkt i alle typer spørsmål. klar over at en upopulær avgjø- Er for eksempel den over- relse fra en leder kan være nok –Målet må være ordnede i en posisjon der til at medarbeiderne gir ham lav han faktisk observerer lede- score, uten at det nødvendigvis – Skal 360-graders tid banken bare har kjørt en måling, imot verktøyet med positiv interesse. rens arbeid med underordnede betyr at han er en dårlig leder. vet de lite om eventuelle direkte for- Han mener det i den sammenheng medarbeidere. evaluering fungere, er bedringer. Indeksen for ledelse i var viktig at de først hadde en leder- Undervurderer seg selv det avgjørende at den medarbeiderundersøkelsene peker samling hvor de gikk igjennom verk- Negativ utvikling for 1/3 Ledereffektiviteten er lavest følges opp og jobbes imidlertid i positiv retning. tøyet, samt hvorfor og hvordan det – Hvilken verdi har en 360-graders hos ledere som overvurderer skulle brukes. evalueringer for ledere? seg selv, viser enkelte studier. med i ettertid, sier Bjørn Ledersamling først – Alle fi kk stille spørsmål før vi – Selvinnsikten kan øke, og «Medisinen» er ifølge forskerne Brennesvik i Fokus Bank. Fokus Bank brukte 360-graders sendte ut undersøkelsen. Det lettet tanken er at ledere med mer selv- støtte til realitetsorientering og evaluering som en del av et større innføringen. innsikt er mer effektive. trening i adferd der lederen sco- Fokus Bank har kjørt én runde med lederutviklingsprogram. Fordelen Vi vet imidlertid at det er store rer lavt. 360-graders evaluering på ledere i med verktøyet er at lederne får ærli- Forbedring er målet variasjoner i hvordan evaluerin- – Hva hvis lederen undervur- Norge. Om dette gere tilbakemeldin- Kristin Torgersen, tidligere leder i ger virker på ledere. Generell derer seg selv? har gitt banken ger enn de får i den Fokus Bank – nå HR-direktør, var en forskning viser at en tredjedel – Da kan selvtilliten være for bedre ledere, er det «En anonym daglige dialogen, av de lederne som ble evaluert. Hun får en negativ utvikling etter å dårlig, noe som igjen kan føre imidlertid vanske- undersøkelse mener Brennesvik. forteller at resultatene ble gjennom- ha fått tilbakemeldinger, enten til overytelse. Dette er imidler- lig å svare et klart – Ulempen gått i en personlig utviklingssamtale, de er positive eller negative. tid ofte veldig dyktige ledere. På ja eller nei på, sier kan oppleves med en anonym hvor det ble laget en oppfølgingsplan – Hva skyldes det? samme måte som de realitetsori- Bjørn Brennesvik, som feigingenes undersøkelse, er at for hver enkelt. – Forskerne strever med å enterte med høy score, er det. seniorkonsulent i den kan oppleves – For meg var dette en positiv forklare det, men det kan være – Hvordan bør lederen som HR-avdelingen. julaften.» som feigingenes erfaring som har hjulpet meg videre. at noen av dem som får positive undervurderer seg selv følges opp? – Det vi har fått, julaften. Men det Du får en god oversikt over hvordan tilbakemeldinger ikke ser noen – De kan med fordel jobbe er ledere som er seg opplevde vi heldig- omverdenen oppfatter deg som leder. grunn til å forbedre seg, mens med selvbildet sitt. Det kan fort mer bevisst hvordan de oppfattes. Vi vis ikke her. Folk ga konstruktive Du kan korrigere enkelte ting, og få noen av dem som får dårlige til- bli slitsomt hvis man hele tiden har fått ledere som har tatt fatt i en tilbakemeldinger, og det var stort bekreftelse på andre ting. bakemeldinger opplever en for- skal yte mer enn nødvendig. del ting og jobbet for å bli bedre. sammenfall mellom ledernes egen- – Hva er svakhetene med et slikt sterkning av mismodighet. Dette Alt i alt mener han at evaluerin- vurdering og omgivelsenes vurde- verktøy? bør man tenke på når man gjen- Normalsituasjon gen førte til at bevisstheten rundt ringer. Det var et fåtall ledere som – Jeg tror det avhenger veldig nomfører en 360-graders evalue- Før man kjører i gang en 360- ledelse økte i konsernet, og at dette er hadde store avvik. av hvordan du velger å bruke det. ring: Hvis den ikke blir ordentlig graders evaluering, bør man viktig for å få dyktige ledere. All den Ifølge Brennesvik tok lederne Så lenge målet er å gjøre ledere og gjennomført og oppfulgt, så kan ifølge Martinsen være rimelig det gi et tilbakeslag for inntil en sikker på at avdelingen eller tredjedel av de berørte. Skal 360- organisasjonen ikke sliter med graders evalueringer virke etter alvorlige konfl ikter og sterkt hensikten, bør de følges opp med intern konkurranse. 360-graders lederevaluering dialog, råd og utviklingsstøtte til- – Under slike forhold er det er et av fl ere nyttige verktøy i lederutvikling, mener Knut passet den enkelte lederen. Man ikke klima for en troverdig vur- Arild Hareide, organisasjons- MYKLEMYR ANITA FOTO: skal også huske at det ikke gir noe dering av hverandre i en 360- direktør i Schibsted. objektivt bilde av lederen. graders evaluering. I en slik situasjon verken kan eller vil en Overvurderer seg selv leder stole på tilbakemeldinger Lederens egenevaluering blir fra folk rundt seg. Litt støy vil det sammenlignet med evaluerin- alltid være, men i det store og det gene fra omgivelsene. Resultatene hele egner verktøyet seg best i en vil avsløre om lederen er realistisk normalsituasjon. i sin vurdering av seg selv, eller En rekke konsulentselska- om han under- eller overvurde- per tilbyr gjennomarbeidede rer seg selv sammenlignet med 360-graders verktøy, men det responsen fra omverdenen. brukes også mer hjemmesnek- – Det er ganske typisk at rete løsninger. Ideelt sett mener ledere overvurderer seg selv, sier Øyvind Martinsen at man bør Martinsen. bruke et standardisert verktøy – Hvis lederen konsistent som baserer seg på dokumen- overvurderer seg selv gjennom tert forskning på ledereffektivitet mange målinger, tyder det imid- som utgangspunkt. Deretter kan lertid på at han eller hun sliter dette tilpasses organisasjonen. med effektiviteten i lederrollen. – Hva slags type verktøy bør – Hvorfor det? man styre unna? – Enkelte forskere har stilt – Samtaleverktøy hvor hold- spørsmål ved disse ledernes ningen er at det ikke er så farlig intelligens. Andre mener ledere hva man måler. Hvis målet bare kompenserer for følelser av svak- er å få frem noen spennende tan- het ved å nekte å innrømme dem. ker, kan man like gjerne bruke En tredje mulig forklaring er at astrologi. – De som steller med enkelte grandiose personlighe- denne typen målinger bør følge ter rett og slett ikke får med seg forskningen som foregår innen omgivelsenes oppfatninger av ledelse. Og de bør lese fagbøker, dem. Man skal imidlertid være ikke fl yplasslitteratur. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 Ensomme sjefer er dårlige sjefer SJEFER bør snakke med hverandre. Det kan spare de turen. De får ikke snakket med noen om hvordan ledel- ansatte for mye dårlig ledelse. sesarbeidet skal koordineres, hvordan kolleger er mot Dårlige ledere skaper stress og frustrasjon. Ledere hverandre og hva medarbeidere får anerkjennelse for. burde snakke mer med hverandre, ikke opptre som De er isolerte konger som tydeligvis ikke får koordinert småkonger på hvert sitt nes, mener lektor Anita Mac noe annet enn resultatene, sier Mac til business.dk. ved Roskilde Universitetscenter. Mange ledere ikke helt klarer å tilpasse seg en ny Nylig utga hun boken «Fri oss fra dårlig ledelse», tid, der lederne ikke lenger er den ene store autoritet, som ikke handler om de verste psykosjefene, men jevnt mener hun. dårlige ledere, melder E24. – Mange ledere vil ikke være autoriteten, men så vet Vil ikke høre Dårlige ledere sannheten. Lederne lider av sterk ensomhet. Det er ikke den de ikke hvilken rolle de skal ha. Da velger de å konsen- enkelte leder som er problemet, men hele ledelseskul- trere seg om administrasjon. skaper stress og frustrasjon. utvikling FOTO: ANITA MYKLEMYR bedriften bedre, er skulle ta stilling til. det positivt. Hvis – Vi måtte måle noe vi hadde et målet er å luke ut forhold til, og valgte indekser som svakheter, er jeg var knyttet opp til bankens kjer- mer skeptisk. neverdier og ledelseskompetanse. – Hva hvis lede- Skal 360 graders lederevaluering ren får negative fungere, er det imidlertid avgjø- Kristin Torgersen tilbakemeldinger? rende at den følges opp og jobbes – Jeg tror det er med i ettertid. Det må inngå i et nødvendig å gi og ta ærlige tilba- helhetlig utviklingsprogram, sier kemeldinger. Hvis syv personer Bjørn Brennesvik, som tror HR- oppfatter deg annerledes enn du lavdelingen må påta seg rollen som selv gjør, bør man forsøke å fi nne «pådytter». ut hva det er som ikke stemmer. I Fokus Bank ble evalueringen Kulturen og holdningene i bedrif- fulgt av personlige utviklings- ten må imidlertid være positiv i samtaler pluss tilbud om tiltak. utgangspunktet. Målet må være Lederne gikk igjennom resulta- forbedring. tene med sin overordnede, og holdt også en presentasjon for sine med- Ingen hodejakt arbeidere hvor de oppsummerte Fokus Bank kjøpte inn et verktøy tilbakemeldingene. som de tilpasset til eget formål. – Vi var ekstremt tydelige på at 360-graders leder- De målte resultatorientering, dette ikke var noen hodejakt som evaluering bør kundeorientering, proaktiv kom- handlet om hvem som skulle ut og inngå i et helhetlig munikasjon, evnen til å motivere hvem som skulle være med videre. lederutviklingspro- andre, integritet, vurderingsevne og Dette handlet om utvikling, ikke gram, mener Bjørn beslutningstaking. Hver av indek- om at du kunne få sparken. Brennesvik, HR senior konsulent sene inneholdt en rekke under- i Fokus Bank. påstander som respondentene –Viktige tilbakemeldinger – Jeg tror de fl este – Vår opplevelse er at ledere får tilbakemeldinger. 360-graders verktøy som er videre- – Det du får, er et bilde av omgi- viktige tilbakemeldinger i denne – Jeg fi kk mye tilbakemelding via utviklet med tanke på konsernets velsenes opplevelser, synspunkter toppledere ønsker å få typen evalueringer, spesielt når de media, men få tilbakemeldinger fra egen kultur. Gjennom en rekke og holdninger, som kan danne vite mer om hvordan de er nye i en lederrolle, sier Hareide. dem jeg møtte som minister i det spørsmål i hver kategori, måler grunnlag for lederens videreutvik- oppfattes, sier Knut Arild daglige. Utad er folk gjerne veldig de endringsorientering, resulta- ling. Verktøyet måler verken objek- Savnet tilbakemeldinger positive, og sier at alt du gjør er bra, torientering, medarbeiderorien- tive fakta, personlighet, intelligens, Hareide. Som minister Knut Arild Hareide, tidligere mil- men den typen tilbakemeldinger tering, handlingsorientering og sosiale ferdigheter eller de ramme- savnet han de ærlige jøvernminister og blir lite relevante. gjennomføringskraft. betingelsene lederen jobber under. tilbakemeldingene. inntil nylig nest- Hadde det vært Scoren ledere måtte få i denne eva- – Kan lederne få seg en knekk hvis leder i Kristelig «Ledere har mulig med en lueringen er ifølge Hareide ikke avgjø- tilbakemeldingene er svært negative? Knut Arild Hareide er nå organi- Folkeparti, er selv 360-graders evalu- rende for ledernes videre karriere. – Er du leder på dette nivået, sasjonsdirektør i mediekonsernet så fersk i sin nåvæ- behov for tilbake- ering med innspill Målet er utvikling, og etter eva- er et verre hvis du har store utfor- Schibsted, og forteller at det er kon- rende lederrolle i meldinger som fra medarbeidere i lueringene blir hver enkelt leder dringer uten at du får høre om dem. sernets ønske at topplederne i dat- Schibsted at han departementet, og/eller ledergruppen coachet av en Negative tilbakemeldinger kan være terselskapene benytter 360-graders ikke er blitt utsatt er ærligere enn miljøorganisasjo- ekstern coach. Det er heller ingen positive å få. Det gir deg noe å jobbe lederevalueringer i organisasjonene for noen 360-gra- dem man får i ner og folket, hadde kobling mellom ledernes bonus- med. Min erfaring er at ledere sine. ders evaluering. tilbakemeldingene ordninger og tilbakemeldingene i ønsker å utvikle seg. Å være leder – Vi har tro på målinger, og Han begynte som det daglige.» blitt langt ærligere. 360-graders målingen. er ganske ensomt. Jeg tror de fl este ønsker å bruke 360-graders ledere- organisasjonsdi- Ministerjobben er – Det ville gitt folk incitament til toppledere ønsker å få vite mer om valuering som et av fl ere virkemid- rektør i januar, og kanskje spesiell i å gi hverandre god score, og hadde hvordan de oppfattes. ler i lederutviklingen i konsernet, skal igjennom sin første 360-gra- så måte, men jeg tror ledere i jevnt svekket evalueringen. – Har 360-graders evaluering gitt sier Hareide til Ukeavisen Ledelse. ders evaluering til høsten. over har behov for tilbakemeldinger Schibsted bedre ledere? I Aftenposten evalueres topple- – Det ser jeg frem til. Jeg er sik- som er ærligere enn dem man får Ingen faktamåling – Vi har brukt dette i så kort dere og mellomledere på andre året. ker på at det kommer opp områder i det daglige. Det er imidlertid viktig å være tid, at det er det vanskelig å svare I VG brukes verktøyet for første hvor jeg kan forbedre meg, sier han, klar over hva verktøyet måler og på. Vi ser imidlertid at dette gir gang, men her er det fl est topple- og viser til at han som miljøvern- Kobles ikke mot bonus hva det ikke måler, understreker mye positivt, og at det har ført til dere som legges under lupen. minister savnet denne typen ærlige Schibsted bruker standardiserte organisasjonsdirektøren. endringer. 18 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Hode, hender og hjerte for å sikre handling, omdømme og tillit: Some like it HOT – Organisasjonen fi kk tilliten hos konsumentene, som før — Jeg kan ikke jobbe et sted hvor jobben ikke tilfredsstiller hjertet, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura BA. oppleve en helt annet – minst, sier Sundqvist. kommunikasjonsdirektør Det kulturelle elementet i verdensklasse. Vi har hele tiden En tredelt strategi Fakta de månedene E. coli-saken Nortura har som mål å passere ligget langt fremme i forhold til å – Hvor mye av offi seren Sundqvist var plasseringen på tillitsbarometeret slakte storfe, men nå skal også sau det som sto fram på tv de tre måne- varte, enn de hadde opplevd fra 2005. Målet 3. plass i februar løftes opp. Det er snakk om store dene E. coli-saken varte? Omdømmetap før. Da var det ikke mye 2008, halvannet år etter E. coli- programmer og store investeringer. – Organisasjonen fi kk i hvert fall ■ Gilde Norsk Kjøtt BA snakk om prosess, sier saken startet. Vi har derfor innført «sekundering» oppleve en helt annet kommunika- – Vi iverksatte i fjor operasjon som et verktøy for å motivere hver sjonsdirektør de månedene E. coli- begynte i fjor høst arbeidet kommunikasjonsdirektør HOT, hvor kjernepunktene er enkelt ansatt. saken varte, enn med å gjenopprette sitt Nina Sundqvist i Nortura BA. Handling, Omdømme og Tillit. Vi Yrkesstolthe- de hadde opplevd omdømme etter E. coli-skan- startet opp på forsommeren i fjor ten er enormt stor «Hovedsaken å før. Da var det ikke dalen som begynte 24. februar AV BJØRN R. JENSEN med en tiltaksplan på 38 punkter. hos oss. Vi mener mye snakk om i fjor og varte i tre måneder. Da hadde tolv barn utviklet alvor- [email protected] Nå er vi nede i 18. Og vi teller oss derfor det er best, kommunisere for prosess. Det var gradvis nedover – om ikke mot null, når man har store Gilde var å sikre stress og press. Vi lig nyresvikt og ett av dem var Hun er oppvokst i Oslo indre øst og for det vil alltid være punkt som hele mål, at man også ble trøtte og innså død. Omdømmet falt fra en 5. ble sendt på feriekoloni som barn tiden må stå der og arbeides med. blir skikkelig liv og helse.» at vi ikke kunne plass i 2005, til en 73. plass, på for å få oppleve en bondegård. Hun Det går ikke på at vi ikke hele tiden sekundert på egen ha oversikt over MMIs profi lundersøkelse. Nor- hadde knapt sett ei ku før hun kom har hatt tilstrekkelig med regler, utvikling hele alt, hele tiden. Det tura BA – selskapet Gilde og til Gilde Norsk Kjøtt BA i 2004. rutiner og pålegg, men at vi har 42 veien fram. Ingen gidder å gå en ble felt noen tårer. Vi trodde jo det Prior Norge BA fusjonerte til i fabrikker med over 7 000 ansatte fem-mil på ski uten matstasjoner og ville ta en uke eller tre. Det tok tre fjor – startet gjenoppbyggingen Synlighet og ny tillit fra mer enn 30 land, hvor det er sekundering, sier Sundqvist. måneder. Vi organiserte oss slik at av omdømmet for selskapet og 24. februar i fjor sto hun i første sterke, kulturelle element som vi vi hadde to interne møter daglig der dets varer gjennom Operasjon linje i landets før- i HOT-prosessen Endringsledelse den operative krisekommunikasjo- HOT: Handling, Omdømme, ste matsmittesak. har løftet oss opp Det var i forsvaret hun begynte sin nen ble fastlagt: hva svarte vi når Tillit. Nortura eies av 31 000 – Jeg hadde «Jeg hadde aldri mot. Det er en karriere, i Luftforsvaret, på den og ikke minst hvem svarte på hva. bønder og omsetter for 15 mil- aldri før organi- omfattende pro- tiden kvinner ikke kunne gå inn i Strategien hadde to faste element, liarder kroner i året. Selskapet sert en pressekon- før organisert en sess som krever et operative avdelinger. Etter befals- uansett hvem som svarte for oss: har om lag 7 000 ansatte og feranse på sparket. pressekonferanse betydelig arbeid, skole, krigsskole og stabsskole tje- hovedsaken for Gilde var å sikre liv driver industrivirksomhet i 41 Vel, jeg hadde også på kommu- nestegjorde hun med økonomi og og helse, samt at det ikke skulle stå kommuner i 17 fylker. Industri- snakket med på sparket.» nikasjonssiden, administrasjon på ulike fl ystasjo- på oss å fi nne smittekilden. Så var strukturen er under utredning. media, kommet påpeker hun. ner, til hun kom tilbake til Oslo i det et tredje elementet, som ville med gode nyheter 1992. variere fra dag til dag, alt etter hva for konsernet og slikt, men dette var Sekunderte ansatte – Interessen for kommunikasjon som var temaet, sier hun. mener jeg å kunne presentere fakta. noe helt annet. Men hele organisa- På den praktiske siden, for de over utviklet seg på den tiden. Det var Med hender å presentere handling. sjonen trådte til. Internt var de stor 5 000 medarbeiderne på slakterier en tid med omstillinger, og hvor Et hjertemenneske Med hjerte mener jeg å kunne vise yrkesstolthet og en enorm følelse av og ellers på produksjonslinjene vil det ble klart at en organisasjon Samtidig med operasjon HOT medfølelse for dem som ble rammet, ansvar over for forbrukerne våre. Vi det blant annet si fadderordninger ikke endrer seg selv om man teg- er organisasjonen blitt omfor- men også for dem som ble satt under var i medias søkelys som aldri før der gode holdninger skal overføres, ner et nytt organisasjonskart. Jeg met: Gilde og Prior har fusjonert. et stort press, våre egne ansatte i alle – bokstavelig talt: Før E. coli-saken at det er lov å gjøre feil, men at det tok en master på endringsledelse Ledelsen blir sentralisert. Industri- lokalsamfunnene som plutselig hadde Gilde nytt tillit uten å være varsles og at feilene ikke gjentas. I og kommunikasjon, senere også strukturen er under utredning. Om kom i medienes søkelys, alle barna synlig. Nå ble vi synlige, samtidig tillegg skal nytt produksjonsutstyr en utdannelse i mediekunnskap. det skulle komme til en ny krise, er som fi kk høre det i skoletiden eller som vi mistet mye av den tilliten vi sikre kvaliteten. Da hadde jeg gått ut av forsvaret og det på fl ere måter et annet konsern fritiden, hva deres foreldre drev på hadde. Endringene ble permanente. – Det er dette vi mener når vi jobbet i årene fremover blant annet som møter forbrukere og medier. med. Jeg er et hjertemenneske. Jeg I dag er vi synlige – men samtidig sier at Nortura skal bli en lærende i kommunikasjonsselskapet Argu- – Utgangspunktet mitt under kan ikke jobbe et sted der hjertet også i full gang med å bygge opp bedrift. ment, og i Skolelinux, før jeg kom E. coli-saken i fjor var å være åpen, ikke kan ha en sentral plass i kom- igjen tilliten. Det er en helt ny hver- Det skal skje en vedvarende end- til Gilde. Det skulle gå halvannet, ærlig og tilgjengelig og kunne bruke munikasjonen. Det er det her, sier dag for oss. Vi skal fortsatte å være ring inne i hodene våre. Vi har som temmelig stille, år her, før jeg fi kk både hode, hender og hjerte i kom- kommunika sjons direk tør Nina synlige, og vi skal ha den samme mål å innføre et nytt slakteregime min ilddåp, forteller hun. munikasjonsarbeidet. Med hode Sundqvist i Nortura. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 19 FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Krisesider for krisetider: Nortura på nett Skulle Nortura i fremtiden også de dårlige nyhetene. Dagens komme ut for nye kriser som Næringslivs fremhevet nettopp vår kan true deres omdømme, vil nettside for dette arbeidet i fjor. En sideeffekt av den økte nettbruken de håndtere informasjonen til og at vi har et forbrukersenter som offentligheten gjennom egne er bemannet hver dag, var at vi fi kk krisesider på sitt eget nettsted. en mengde nye spørsmål fra forbru- kerne, spørsmål vi ikke selv ville ha Dette er ett av de tiltakene selskapet tenkt på, men som nå har gjort oss i iverksetter for å bygge omdømme stand til å skreddersy «krisesidene» og skape tillit. også i forhold til hva folk i praksis vil bli informert om. Sidene ligger Eiendomsretten klare, de erstatter hele den vanlige Det er en videreføring av den kom- forsiden til Nortura, med nye bil- munikasjonsstrategien som ble der og hva som ellers skal til for å innført i starten på E-coli-saken. innrette sidene mot et publikum Hele tiden var hovedsaken å sikre som er ute etter informasjon i en eiendomsretten til negative nyhe- aktuelle sak. ter. For å styrke eiendomsretten til eventuelt dårlig nytt i fremtiden har De interne behovene Nortura opprettet egne «krisesider» – I forhold til en kommende krise på sitt nettsted. har vi også trukket andre erfaringer – Vi vil være først til å informere vi hadde benyttet straks i fjor, om om hva som er galt. På den måten vil vi hadde visst hvor lang tid E-coli- vi ha mer styring med saken og kon- saken skulle ta – tre måneder: Vi troll på den. Vi vil henvise til denne hadde straks gått over til et toskifts- siden og be folk følge med på den, system på informasjonssiden, som sier hun kommunikasjonsdirektør ville dekke hele døgnet. For det gikk Nina Sundqvist i Nortura BA. i ett, og informasjonsbehovet var Konsernsjef i Gilde, Axel Krogvig, kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist og enormt – ikke minst internt i orga- Gilde Trygg Mat-direktør Knut Framstad under pressekonferansen etter at en fi reåring døde etter E. coli-smitte i mars i fjor. Kundekontakten nisasjonen samt i alle de lokalsam- – Vi opplevde i fjor at våre nettsider funnene som har et Gilde-anlegg ble mye brukt for informasjon om og hvor dimensjonen og medieopp- barn av ansatte som fi kk et trykk i lært oss mye nytt, som vi nå tar med utviklingen i saken, og vi benyt- budet lett blir uvirkelig og skrem- forbindelse med saken, spesielt da oss, sier kommunikasjonsdirektør tet også da nettet til å presentere mende. Dessuten er det mange et lite barn døde. Krisen i fjor har Nina Sundqvist i Nortura BA. Frokostseminar Varig slank og effektiv med 7. juni Bjørvika Konferansesenter kl. 07.45 – 10.00 Lean Lean handler om å generere større verdi i virksomheten gjennom å skape god fl yt og minimere sløsing. I dagens marked med økende etterspørsel, større krav til leveringsevne og marginer samtidig som mange opplever knapphet på arbeidskraft, er vellykket implementering av Lean sett på som et stort konkurransefortrinn. Driver du en Lean bedrift? • Skaper du økt verdi for En stor andel av norsk industri har omfavnet Lean som en mulighet til å dine kunder? skape økt verdi for sine kunder samtidig som man organiserer prosessene • Flyter dine prosesser på en smartere, mer effektiv måte. Nå kommer tjeneste- og serviceytende uten hindringer? næring raskt etter - med bank/forsikring i tet. • Utføres prosessene på enklest mulig måte? Foredragsholdere: • Er løpende forbedring en naturlig del av hverdagen? Øyvind Hauge Roar Bjærum Ingeborg Kyvik Direktør Supply Chain, Banksjef, Bedriftsrådgiver/Partner, Jotun Sandefjord Nordea Hartmark Consulting AS Programmet i sin helhet ligger på www.hartmark.no For påmelding kontakt Kjersti Holseter på 99 36 40 79 eller gå til vår web-side 20 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 30 ledere, trenere og idrettstopper forteller om hemmeligheten bak suksessen: Mer innsats enn talent bak unike prestasjoner FOTO: PER LARS TONSTAD –Bak unike prestasjoner ligger 75 prosent innsats, og 25 prosent talent, ikke motsatt! PER LARS TONSTAD p–[email protected] Eks-Kværner-sjef og Statoil-topp Inge Hansen delte sine erfarin- ger fra tunge lederverv med over 200 ledere fra Rogaland under lanseringen av Sigurd Viks bok «Prestasjonskultur og presta- sjonsledelse» i Stavanger for noen dager siden. Vik har dybdeintervjuet suk- sessrike ledere, idrettstopper og trenere og utdyper i boka 11 fak- torer som er avgjørende for pre- stasjoner. Inge Hansen er en av dem som er intervjuet. Selv har Sigurd Vik bakgrunn fra OL-ledel- sen i Lillehammer, han bygde opp World Tour i sandvolleyball og er i dag seniorkonsulent i Right Management. Under boklanseringen lettet Inge Hansen på sløret rundt de dramatiske timene da han ble headhuntet av Kjell Inge Røkke for å gjenreise Aker Kværner. Hansen satt da på den grønne gren i Statoils konsernledelse. Aker var en uriaspost, Statoil var motorveien mot nirvana, Inge Hansen gikk til Røkke og Aker. Inge Hansen, Aker-topp og tidligere Statoil- og Orkla-leder, forteller om hva som skaper unike prestasjoner i ei nyk bok forfattet av Sigurd Vik (t.h.). –Nektet pizza på kreditt I dag kjenner alle historien. I løpet av et par år var Aker snudd fra het! Trygge mennesker konsen- mye tid på å fi nne de rette men- samtalt med Jon Fredrik Baksås, bedre sin livsbalanse med 22 krise til suksess. Men det kostet. trerer seg om å gjøre noe, utrygge neskene til et team. Kompetanse Finn Jebsen, Eivind Reiten og prosent, samtidig som selskapet –Hvor tjukk i huet går det an å mennesker er opptatt av å unngå er viktig, men holdninger er ofte idrettstopper som Kjetil Andre leverte sine beste resultater noen- bli? var en tanke som slo meg etter å gjøre feil. Dyrk fram motet hos undervurdert. Det meste kan Aamodt, Vegard Ulvang og Ole sinne. Jobb er viktig, men hva at jeg hadde gått fra Statoil til Aker den enkelte! Det er ingen som all- læres, men ikke god folkeskikk, Einar Bjørndalen. Trenere som med resten av livet ditt? Sunne Kværner, fortalte Inge Hansen til tid lykkes. mente Hansen. Mika Kojonkoski, Peter Mueller og fornøyde medarbeidere preste- forsamlingen. Økonomien i Aker Aker-toppen understrekte at og Marit Breivik har fortalt om rer kontinuerlig. Vi inviterte alle var så elendige at lederne ble nek- – Brutal åpenhet et gode ledere må trives blant folk, og ikke strategier for å utvikle eliteutøvere, ansatte til å bli med på tur til sju tet pizza på kreditt da de jobbet –Gruppetenkning er en sperre gjemme seg bak PC-en. og fra kultursiden er blant andre fjelltopper i Norge i løpet av hal- overtid. mot gode beslutninger. Det er –Det er enklere for en leder å Bård Tufte Johansen, Harald Eia, vannet år. På tur blir man utrolig –Jeg hadde 220 i puls i tre uker, farlig å være omgitt av løgnere, gå ut av døren enn for en medar- Jakob Jervell og suksesskokk kjent med folk. jeg har aldri vært så langt nede. som heller vil tekkes sjefen enn beider å komme inn. Vi bruker for Charles Tjessem intervjuet. – En leder må være den viktig- Jeg sov elendig, jeg hadde tatt den å fortelle sannheten. Jeg er for en lite tid på å stille spørsmålet – vil Skrekkhistorien bak Sponsor ste personen for at medarbeidere viktigste og van- brutal åpenhet. du bli leder? Vi forfremmer folk Services vekst og fall er også skil- skal trives og prestere. Hver enkelt skeligste jobbav- Det er lov å gjøre til middelmådige ledere i stedet dret, Vik samarbeidet nært med person må forstås som individ, gjørelsen i mitt «Vi må dyrke feil, men ikke å for å al dem fortsette på det de er Terje Bogen i fl ere år. ikke som medlem av en gruppe. liv, sa Hansen. skjule dem eller gode til. Vik trekker fram tre grunnlag Permanente endringer i vaner og Hva er så fram enerne løpe fra ansva- –Ledere må ikke være mer opp- for suksess – å ha mot, sterk gjen- kultur tar minst tre år. Det er nok hemmeligheten og de unike ret. Og det må tatt av å forklare resultatene, enn nomføringsevne og rett utvalg av å forandre ett område om gangen, bak en vellykket være spenning i av å oppnå dem. Strategi er viktig, personer. Og han gjør et påstått det nytter ikke å satse på fem felter snuoperasjon? prestasjonene, ei ledergruppe, men kan aldri erstatte god drift. utsagn fra Mor Theresa på et samtidig, sa Hopland. –Vi må dyrke det utløser krea- Gled deg over fremgangen, du vet ledermøte til sine: Sigurd Vik manet fram liden- fram enerne og heller være tivitet og innova- aldri hvor lenge den varer. Og når –Know your people. Love your skap og yrkesstolthet. og de unike mindre politisk sjon, men spen- det går dårlig, vil hele tribunen people! – Glede over å skape noe prestasjonene, ningen må være fortelle deg det umiddelbart. Og sammen er så viktig. Skal du og heller være korrekte.» kontrollerbar, husk, enhver leder har sin tid, det Opp på sju fjelltopper lykkes, må du være interessert i mindre politisk fremholdt Inge er ikke kriminelt å trekke seg til- I to år er Microsoft kåret til Norges det du holder på med. Vi vil ha korrekte. Ingen Hansen. bake, sa Inge Hansen. beste arbeidsplass. HR–direktør engasjerte, kompetente og opp- lærte Franz Beckenbauer å spille Han påpekte at det er nyttig, Bjørn Hopland i Microsoft Norge ortunistiske medarbeidere. Vi libero, han skapte varemerket selv, og utrolig billig, å lære av andres Også skrekkeksempel fortalte under boklanseringen at snakker om mangfold, det er jo minnet Inge Hansen om. suksess. I Sigurd Viks bok forteller et bredt bevisst satsing på arbeidsmiljø så politisk korrekt. Men når vi har –Individuell utfoldelse og godt –Det er vi ikke fl inke nok til spekter av personer om bakgrun- over tid ligger bak en kåring. ansatt dem, gjør vi dem dessverre lagspill er nøkkelord. Skap trygg- her i landet. En leder må bruke nen for sin suksess. Vik har – Våre ansatte opplevde å for- helt like, sukket Sigurd Vik. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser Nå skal svenskene få råd om hva de bør KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor spise på jobben. Mat for å orke jobben MAI JUNI 7 Slik håndterer du vanskelige personer 4–5 IKT 2007 Bedrifter skal få råd om deltar i prosjektet, og målgrup- Thon Hotel Arena Tromsø – www.kskonsulent.no Lillestrøm – www.confex.no hvordan og hva folk bør spise pen er ledere og folk som jobber 5 Effektive ledergrupper på jobben. med bevertning, for eksempel i 8 The Art & Sience of Coaching ICF Osl0 – www.confex.no restauranter og i forbindelse med godkjent/Erickson 5 Mens vi i Norge fremdeles stri- konferanser. Modul 1 i Oslo Tilpasset opplæring for minoritets- www.coachutdanning.no språklige elever des om mat og frukt på skolene, Ulf Bohman fra Verktøy for kartlegging, ulike modeller er mat på jobben blitt et spørs- Livsmedelsverket deltar også i 8 Retailkonferansen for leseopplæring, enkle grep for bedre mål på høyeste hold i vårt nabo- prosjektet. Han mener at det ikke Trade Marketing Trends 2007 foreldrekontakt og hvordan hindre land Sverige. bare er et spørsmål om hva man Årlig møteplass for alle som jobber frafall av minoritetsspråklige elever? Den svenske regjeringen har spiser, men hvilken mulighet man innen retail eller sisteleddsmarkeds- Oslo – www.confex.no satt ned en prosjektgruppe som har til å spise og spise riktig. Dette føring 6 Oslo – www.confex.no Coachutdanning Erickson har gratis heter «Mat på jobbet», som har handler blant annet om hvor lang miniseminar fått som mandat å utarbeide råd og uforstyrret matpausen er. 8–9 Overvekt og fedme blant barn og unge www.coachutdanning.no for hvordan og hva folk bør spise Mat er energi, og det er altså Praktiske tiltak, livsstilsendring og nye 6 på arbeidsplassen. De skal også viktig å spise riktig, skriver led- retningslinjer. Oslo – www.confex.no Langtidsfrisk - Arbeidsseminar fi nne ut hvordan det går an å arna.se. Det handler ikke bare om Arr: Handelshøyskolen BI 8–9 Motiverende ledelse i barnehagen Tromsø – www.kompetanseforum.com påvirke folks spisevaner, skriver å orke å jobbe. Vi skal også orke Oslo – www.confex.no Arbetsliv. å ha fri. 7 Varig slank og effektiv med Lean 9–10 Rådmannslandsmøtet Bjørvika konferansesenter Arbetsmiljöverket, fagfore- Kilder: ledarne.se / Arbetsliv ninger og Svenskt Näringsliv Ordførerkonferansen www.hartmark.no o g Ko m m u n e d a g e n 7–10 Oslo – www.kskonsulent.no NLP Practitioner/Coaching-kurs Modul V 14–15 Begeistrings- og presentasjonsteknikk Oslo – www.nlpca.no når du vil begeistre og engasjere ditt 7–10 pubilkum Lederutdanning www.coachteam.no Ledelse og Kommunikasjon Del 4 – Oslo – www.mindtoo.no 21–22 Bergenskonferansen 2007 KURS OG 11–12 Kommuneøkonomikonferansen 2007 – Vold kan bekjempes Bergen Kongressenter/Scandic – Tar vi vare på verdiene? Bergen City Radisson SAS Atlantic Hotel, Stavanger www.kskonsulent.no www.kskonsulent.no 12 22–23 Rus blant barn og unge The Art & Sience of Coaching ICF KONFERANSER godkjent/Erickson Trender, faresignaler, foreldreveiled- ning, sammenhengen mellom can- Modul 3 i Oslo. nabis og psykiske problemer, hvordan www.coachutdanning.no møte og håndtere de tøffe jentene? 12 HMS for ledere for arbeidsgiver Oslo – www.confex.no etter ny forskrift og kravene i arbeids- 22–23 IKT i skolen miljø -lovens §3-5 på to halve dager Oslo – www.confex.no dag 1 – neste dag er 25. juni 13 24 Personalutvikling og ledelse Grunnopplæring i arbeidsmiljø En praktisk verktøykasse til bruk i dag- på kun 2 dager ved hjelp lig ledelse av egenutviklet e-læring som delta- Bergen – www.confex.no kerne jobber med mellom kursdagene dag 1 – neste kursdag er 26. juni 25 Investering i nye markeder - internasjo- 12–13 naliseringsstrategi Ledelse og vanskelige personalsaker Oslo Handelskammer Fredrikstad – www.mentor-as.no www.chamber.no 25 Grunnopplæring i arbeidsmiljø 30–31 Lær å bruke coaching i skolen på kun 2 dager ved hjelp www.confex.no av egenutviklet e-læring som delta- kerne jobber med mellom kursdagene Fra et enkelt måltid 31 …smakebit…av Soulutions. dag 2 – forrige kursdag var 12. juni til et vellykket kurs... IQ og EQ i team. 26 www.soulutions.no Grunnopplæring i arbeidsmiljø De små grå ... trives bedre i det grønne ... på kun 2 dager ved hjelp 31 Psykiatri for ikke-psykiatrisk helse- av egenutviklet e-læring som delta- personell kerne jobber med mellom kursdagene HURDALSJØEN Lær deg å opptre tryggere i møte med dag 2 – forrige kursdag var 13. juni HOTELL OG KONFERANSESENTER psykisk syke og ustabile mennesker. 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Få innføring i menneskets psyke, hvor- dan du bør håndtere aggressive pasien- ter, og hvilke ord du bør og kan bruke JULI Oslo – www.confex.no 2 The Art & Sience of Coaching ICF 31 Omdømme 2007 godkjent/Erickson Spesial priser Fagdag om omdømmeutvikling. Modul 1 i Oslo. Reputation Institute, BI og Apeland www.coachutdanning.no Informasjon på kurs– og www.apeland.no konferanseannonser! Ring Per på telefon 22 31 02 21 Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 22 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Andersen har valgt både tradisjonelt og medlem i Telenors bedriftsforsamling og Andersens damer moderne, da fl ere kommer fra helt andre tidligere sjef for Kronprinsparets stab. ■ u NÆRINGSMINISTER Dag Terje partier og miljøer enn Ap og den øvrige Trine Lise Sundnes (37) er valgt LO-sekre- Andersen har plukket seg ut seks kvinnelige arbeiderbevegelsen. Damene kan gjerne tær og en mulig kronprinsesse til å bli den fremtidsfavoritter til ulike styreverv, som en komme fra Høyre eller Rederiforbundet neste kvinnelige LO-lederen. ■ dag kan være toppledere i Norge. – det viktige er at de har vist et bredere Kjersti Kleven (39) er nylig innstilt som Regjeringen vil dyrke fram lederkvinner. samfunnsansvar, sier han til VG. styremedlem i Telenor og har blant annet Nå håper Andersen at de relativt unge kvin- Dette er Andersens liste over fremtidige vært forsker ved Fafo. ■ nene skyter ut i full blomst, slik at han sikrer kvinnelige toppledere: Benedicte Schilbred Fasmer (41) er direk- seg kvinnelige kandidater til toppvervene ■ Gine Wang (36), hun er informasjonsdi- tør i Sparebanken Vest og ble i går innstilt til Gina Wang er på i statsgiganter som Telenor, Statoil, DnB rektør i Statoil og nylig valgt inn i represen- valgkomiteen i Statoil/Hydro. favorittlisten til Dag Terje Andersen ■ Nor og Hydro, tantskapet i DnB Nor. Malin Stensønes (32) har vært direktør i LEDERE I FARTEN melder VG. ■ Gry Mølleskog (45) er blant annet vara- Norsk Rederiforbund. FOTO: STATOIL Ole Haabeth (56) Stilling: Ordfører i Fredrikstad (Ap) Bosted: Kråkerøy Familie: Gift, tre voksne sønner Om egg, Raymond, Utdanning: Spesialpedagog Karriereglimt: Leder for miljøtiltak på skole for ungdom med tilpasningsvansker. Ordfører for Kråkerøy i to år, deretter varaordfører for storkommunen i fi re år, og ordfører i to perioder siden skatt og ledelse 1999. Fulltidspolitiker siste 14 år. øyeblikket egget knaser og renner nedover var Da sjefredaktøren karakteriserte demonstran- – Jeg er veldig godt fornøyd. Det var verdt et skip- ikke Haabeths første innskytelse «oisann, detta tene som pøbler og berme i påfølgende lederartikkel pertak. Da jeg tok over i 1999 lurte underskuddet i I var lærerikt.» Han fi kk snarere assosiasjoner fra i Fredrikstad Blad, troppet folk opp og ville si opp bakgrunnen. Jeg kan gi fra meg en kommune med Nazi-tiden. avisen også. orden i kassa. Men tilbake til første akt i 2004: Fredrikstad Men kritikerne lover et valgskred til høsten. Frp kommune har et akkumulert underskudd på 200 Truet med sivil ulydighet tror skatten blir vinnersak. millioner kroner. Haabeths grep er å dekke inn Men Haabeth har vært ute i stormen før. I 2002 smellen med økt eiendomsskatt. truet han med å ta i bruk sivil ulydighet mot staten. Samfunnshøvdingen Årsak var misnøye med regjeringens bevilgninger Å være ordfører er ingen ni til fi re jobb. Vervet er en Folkeopprør og fi nger’n til kommunene. ryggsekk du har på deg til enhver tid, har Haabeth Så kom protestunderskrifter fra 22 000 husstan- Om Fredrikstad kommune ikke fi kk mer penger, sagt. I helgen er det mye representasjon, klipping i der. Eldre gråt i telefonrøret. Rabalderet toppet ville den opprørske ordføreren blant annet stanse snorer og spadestikk. seg med en demonstra- innbetalingen av arbeidsgiveravgift, si foreløpig Det er rådmannen som er personsjefen innad. sjon utenfor Rådhuset nei til å ta imot fl ere fl yktninger og å bygge fl ere Haabeth er den ytre hærfører. i Fredrikstad, der 10-15 barnehageplasser. – Som ordfører må man få folk til å oppleve at LEDERSPEILET 000 sinte Østfoldinger – Det var mest et stunt – et utspill for å fokusere man er en leder for hele befolkningen, man kan ikke var i lynsjestemning. på Fredrikstad vanskelige situasjon, sier Haabeth. bare være partipolitiker men må først og fremst være – Stemningen var på Noe av forklaringen ligger i nedgangstidene i en samlende person. Man må sikte mot brede løs- Fredrikstad, 17. mars 2005: den ene siden skrem- regionen tidlig på 1990-tallet, mener han. ninger og kompromisser, uten at det går på bekost- mende. På den andre Da fi re nabokommuner ble innlemmet i ning av en tydelighet om hvilken retning man vil Fyordene hagler, fakler siden var det interessant. Fredrikstad i 1994, var etterslepet på vedlikehold at byen skal gå. brenner og knyttnever truer. Jeg skal være forsik- og behovet for investeringer stort. Kommunen har Et av Haabeths sjarmørtriks er å være synlig og tig med å bruke ord, satset svære summer på skoler og eldreomsorg. myr ute blant befolkningen, og han takker i prinsip- Fredrikstad kommune er men det minner meg I tillegg har utgiftene til sosialhjelp og barnevern pet ikke nei til en invitasjon. Det blir mange gratu- om visse situasjoner eksplodert og topper landsstatistikken. Byen har lasjonshilsninger for 100-åringer. Stylter har han «konkurs,» og ordfører med massesuggesjon en stor tilfl ytting av «ikke bare ressurspersoner,» også begitt seg ut på. Ole Haabeth skrur opp historien har vist oss, sier han. Orføreren ble i 2003 valgkampens mest omtalte sier Haabeth og hinter – Det var rett og slett for lav inntektsbase og for lokalpolitiker, og synes det er topp å være PR-kåt. eiendomsskatten. 15 000 sinte til Nazi-tiden høy utgiftsbase. Det førte til et valg mellom pest Det som driver han er kjærlighet til Fredrikstad – Massen fi kk et eget eller kolera. Jeg visste at vi kom til å svi for å øke – byen og folket. demonstranter buer «Gå av! liv, det var de samme eiendomsskatten, men vi hadde ikke noe valg hvis vi – Du er nødt til å være Fredrikstad-patriot. Og det Gå av!» Et egg treffer blink i mekanismene i arbeid. skulle unngå å rasere tjenestetilbudet kommunen, jeg liker best er den utrolige variasjonen i jobben, – Det var en stor som hadde rammet de svakeste i samfunnet. fra tøffe tak i politikken til småpraten med mannen bakhodet. – Det var en lærerik påkjenning og det er i gata, sier Haabeth, som påstår det er mer hyggelig klart jeg ble preget av det. Sa for mye JA enn slitsomt å bli gjenkjent i badebuksa på stranda opplevelse, synes Haabeth. Han Det er slikt som skrem- Men kritikere har samtidig påpekt at det ble inves- eller i matbutikken. Ekstra stas er det når unge folk ville ikke vært foruten. mer folk ut av lokalpoli- tert for store summer. Nytt rådhus ble bygget, ny spør « er det du som er ordførærn» tikken. Men det var også kino og opprustning av gågaten er noen eksempler. Under den nylige oppklaringen av den 30 år en lærerik erfaring som Kvernhuset skole ble et prestisjeprosjekt som har gamle drapssaken om hvem som drepte Inger Wanda jeg ikke ville vært foru- vunnet arkitektpriser, men som kostet 200 milli- Johanne Apenes, måtte samfunnslederen ut og opp- Kristiansen ten. Jeg ble kjent med oner kroner å bygge. fordre «Fredrikstanere» til å begrense ryktefl om- [email protected] meg selv, jeg opplevde å Og i 2004 blir det samtidig kjent at rådmannens men. Uskyldige navngitte ble utpekt som drapsman- komme gjennom mot- ledergruppe fi kk en lønnsøkning på mellom 30-og nen og barn ble mobbet på skolen. Da MC-klubben gangen, sier Haabeth, som også lærte at selv om han 40 000 kroner. Bandidos ville etablere seg i byen måtte han ut å må stå for mine vedtak, vil han bli forsiktigere med å – Vi sa for mye ja i forhold til hva vi hadde øko- signalisere at MC-kriminalitet var uvelkomment. bli personifi sert med dem. nomi til, innrømmer ordfører Haabeth. – Jæi må lissom signalisere hva for en by vi vil ha. – Det var i grunnen greit at egget kom – det syn- Nå får ingen større regninger for eiendomsskatt liggjorde mangelen på fellesskap. enn innbyggerne i plankebyen, ifølge Huseiernes Ille bra i Fredrikstad Folkeopprøret ble skildret på NRK kveldsnytt, Landsforbund. Den utgjør 10 prosent av kommu- For ti år siden ville Østfold-politikerne bruke 80 mil- med bilder av velstående borgere, pene i tøyet, som nens inntekter. lioner på å bli kvitt Harry-kompleksene og Raymon- troppet opp i Mercedesene sine. Men eiendomsskat- Men betegnelsen «konkurs» vil han ikke ha noe stemplet. Nå er Fredrikstad-dialekten mer i skuddet ten rammet også de svakeste. av. Kommunen ble riktignok satt på Robek-lista, et enn noensinne, kunne Reklamemannen Kjetil Try – Gå av! skrek de i megafoner mot Haabeth. register der fylkesmannen må godkjenne kommu- fortelle Dagbladet et år tilbake. Tilsvar fra talerstolen druknet i buing. nens investeringer. Skuespiller Vivi Haug fra Fredrikstad er blitt rik- På vei til jobb «dagen derpå» kjørte en mann forbi Men nå er underskuddet snudd til overskudd. skjendis som prekekjerringa i VG-reklamen, og viste fi ngeren. Haabeth angrer ikke: Fredrikstad-regissør Harald Zwart vil lage NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 Extreme Makeover: Erna Valla kan bli LO-ambassadør u HØYRE-LEDER Erna Solberg menn, sier «Så fi n du er på u AVGÅTTE LO-LEDER Gerd-Liv etter han gitt av som LO-leder en aktiv har blitt ny foran årets kommu- håret. Det er et eller annet nytt Valla kan bli en god ambassadør for LO, foredragsholder som representerte LO i nevalg: Brillene er borte vekk, med deg, du har gjort noe, sier mener nestleder Geir Mosti. diverse styrer. Dette kan også bli aktuelt diskusjonsteknikken er fi npusset, Solberg til VG med et smil. Hun blir også spaltist i Morgenbladet for Valla, sier Mosti til Dagbladet. garderoben er fornyet, håret stus- Endringer har det også vært: fra juni, melder Dagbladet. Mosti ser ikke at Yssen-saken kan stå set og røyken er stumpet. Før jul laseropererte hun øynene Valla har kompetanse på mange i veien for Vallas ambassadørrolle med Solberg fi kk i fjor massiv og kunne dermed pensjonere områder, og som foredragsholder om å fronte LO utad: kritikk av sine egne, og har brukt brillene. Hun er blitt drillet i fagpolitiske spørsmål kan hun bli en – Nei, det er ikke noe i veien for at den siste tiden på å fornye både debatteknikk, i november stum- god ambassadør for LO i fremtiden, Gerd-Liv kan holde foredrag og profi lere seg selv og partiet: pet hun røyken, og hun har klip- mener LO-nestleder Geir Mosti. LO-saker utad, hvis hun selv ønsker det, – Jeg merker at folk, gjerne pet håret og fått nye klær. Nye Erna. Tilsvarende var Yngve Hågensen sier han. FOTO: SCANPIX FOTO: THOMAS ANDREASSEN/SCANPIX THOMAS FOTO: Bortsett fra dagen da han fi kk egg kastet etter seg, synes Fredrikstad-ordfører Ole Haabeth det er mye sjarm på lur i Østfold-byen. FOTO: LINN CATHRIN OLSEN/SCANPIX Hollywood – «Hællæwood»- i Fredrikstad og fi l- men hans «Lange fl ate ballær,» sjarmerte Norge Ole Haabeth er ikke redd for å kaste seg ut idet. rundt. Ikke minst er gjenreisningen av FFK noen av godsakene som har gitt Øsfoldingene stolthet. Og Haabeth har de siste åra observert en «glød» i regionen. «Kulturbyen», «sommerbyen», «fotballbyen,» «plankebyen», «mediebyen» – «Hællæwood» – Mange har hatt visjoner for hva Fredrikstad skal være. Haabeth har også sin: – Alt sammen. Det er nettopp mangfoldet som er det fi ne med Fredrikstad. Og så må vi dyrke at vi er en åpen og gjestfri by. For i Fredrikstad er de også «ille internasjonale.» «Det var Der er nemlig vennskapsbyer og internasjonalt sam- arbeid mer enn utveksling av kommunevimpler og i grunnen skoleprosjekter. Det er til og med et eget internasjo- greit at nalt kontor i rådhuset, forteller Haabeth stolt. Poenget er at Fredrikstads internasjonale arbeid egget kom.» ikke skal være et prosjekt, ikke en satsing, men en inngrodd naturlig del av byens liv. Derfor er det hel- ler ikke mye rasisme i byen, påstår han. Den som ler sist.. Men Fredrikstad er også kåret Norges minst mil- jøvennlige by. – Etter kommunesammenslåingen – Tidligere ordfører Ragnar Pettersen har – Det jeg har lært i politikken er at ting tar tid. er vi en av byene med mest areal per innbygger i sagt til meg at jeg er for snill, når det gjelder Du opplever stadige nedturer men det er nettopp landet. å stille opp på alt mulig. Men for meg handler da du ikke må gi deg, for ved neste budsjett eller Det betyr at vi bruker mye bil, og har større trans- det ikke om snillhet, men riktighet. Jeg ser meg korsvei kan det snu, takket være en seig utholden- portutslipp, unnskylder Haabeth seg. ikke som øverste sjef i kommunen – heller som het. Her handler alt om en kombinasjon mellom Nå er han fylkesordførerkandidat ved høstens tjener, sier Haabeth nobelt. Han slapper best av utålmodighet og tålmodighet, sier mannen med valg – etter to perioder med full gass vil han ha når han har noe å gjøre, og Nelson Mandela er eiendomsskatten, som til og med tok egg- angrepet mer fritid. lederforbildet. som en seier. 24 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND det med utleier/vikarsentral. Dersom Bristende vi kan forutsette at vikaren har en MNA ANS kontrakt som beskrevet ovenfor, er Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen forutsetninger? han imidlertid ikke kontraktsforpliktet SPØRSMÅL: Jeg lurer på om bedrif- til å utføre arbeid i oppsigelsestiden Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler ten har rett til å reversere min nye ut over den oppdragsperioden han Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no kontrakt om nytt ansvar med justert på forhånd har bundet seg til ved å si lønn nå to -2- arbeidsdager før jeg ja til et oppdrag hos dere som innleier. skal inn i den nye stillingen (i samme Etter vår vurdering kan derfor bedrift). Jeg fi kk jobben før jeg sa opp utleier/vikarsentralen høyst sannsyn- ved bedriften. Går nå ut oppsigelsesti- lig ikke binde opp sin ansatte med den på tre måneder. en «ulønnet bindingstid» utover Et av landets fremste og største fagmiljøer Jeg fi kk altså ny kontrakt, så sa jeg den oppdragsperiode som allerede www.selmer.no opp ved bedriften en måned senere. er avtalt med dere. I den resterende innen arbeidsrett og pensjon. Den nye stillingen skulle jeg da ha del av vikarens oppsigelsestid vil han hatt i to måneder før jeg slutter ved kunne arbeide for dere, med mindre bedriften. han er forpliktet etter sin kontrakt til å ta arbeid for andre av utleier/ SVAR: Jeg legger til grunn at det i vikarsentralens kunder. Dere er som utgangspunktet foreligger en bin- innleier uansett ikke forpliktet til å dende avtale mellom deg og din nye forlenge perioden dere leier inn fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil da være vikarsentralen. Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med bundet på avtalens vilkår. Dersom ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. arbeidsgiver ønsker å endre avtalen, krever dette i utgangspunktet ditt Arbeidsrett samtykke. Da du ennå ikke har tiltrådt stillingen, kan det tenkes at arbeids- • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, giver kan påberope seg eventuelle nedbemanning, pensjonsforhold m.v. bristende forutsetninger. Dette forut- • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og setter imidlertid at det foreligger slike avskjed forutsetninger. Vi vil foreslå at du ber • Prosessoppdrag arbeidsgiver opplyse hvorfor man nå ønsker å endre vilkårene. Umiddelbart Rett til ferie? www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 må det anses svært tvilsomt om Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger arbeidsgiver kan gjøre dette. SPØRSMÅL: Jeg sa opp min stilling før 1/4 dette år, og har tre måneders oppsigelsestid. Begynner i ny jobb 1/7, Ansette vikar og har hørt med nåværende arbeidsgi- SPØRSMÅL: Vi har brukt en vikar ver om å få ta ut tre ukers ferie i oppsi- SPØR OSS OM LOV fra en vikarsentral. I utgangspunktet gelsestiden. De avslo dette på grunn 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som hadde vi en avtale med fi rmaet om 14 av at de hevdet jeg ikke hadde krav på er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske dager. Vi ønsker nå å ansette denne det. Kan jeg da kreve tre ukers ferie i og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- vikaren selv. Vikarfi rmaet sier at vi må år av min nye arbeidsgiver, eller mister for arbeidslivsområdet. bruke ham en måned gjennom deres jeg da rett til ferie i det hele tatt? fi rma først. Dette fordi vedkommende Håper på en snarlig tilbakemelding. har en oppsigelsestid på en måned. Kan en vikarsentral binde opp sine SVAR: Alle arbeidstakere har rett www.haavind.no ansatte med oppsigelsestid når de til ferie hvert år, uavhengig av om Tlf. 22 43 30 00 kun sporadisk tilbys oppdrag? de har arbeidet hos en arbeidsgiver lenge nok til å opparbeide feriepenger SVAR: Utgangspunktet etter arbeids- hos den arbeidsgiveren. Spørsmålet /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI markedsloven er klart: En utleier/ er imidlertid om det er den gamle vikarsentral kan ikke begrense sin eller den nye arbeidsgiveren som må arbeidstakers mulighet til å ta arbeid akseptere at du tar ut ferie: 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT hos innleier så lenge arbeidstaker Ferieloven setter klare begrensnin- ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMFREåOMFATTENDEå respekterer sine forpliktelser ger for din rett til å ta ut ferie i oppsi- ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER i oppsigelsestiden hos utleier/vikar- gelsestiden hos nåværende arbeids- sentral. Svaret på ditt spørsmål vil giver når det er du selv som har sagt +ONTAKT derfor i stor grad avhenge av hvilke opp. Rett til å ta ut ferie i oppsigelses- *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM forpliktelser den innleide vikaren har tiden har du kun hvis det etter dette etter sin ansettelseskontrakt med tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie JLB WRNO TLE WRNO utleier/vikarsentralen. innenfor hovedferieperioden (1. juni til TLFåååå TLFåååå Denne type ansettelseskontrakter 30. september) eller ferieåret, jamfør sier ofte at arbeidstakeren som leies ferieloven § 8. Det er derfor korrekt at ut, kan si ja eller nei når en får tilbud du ikke har krav på ferie i oppsigelses- om et oppdrag. Videre er det normalt tiden din, fordi oppsigelsestiden din at arbeidstakeren ikke er forhindret løper ut så tidlig som 30. juni. fra å ta oppdrag for andre når vikar- Du skriver imidlertid at du også sentralen ikke har gitt arbeidstakeren begynner ditt nye arbeidsforhold 1. Vil du annonsere her? et oppdrag. Har man først påtatt juli. Du har da krav på å ta ut ferie seg et oppdrag, er man imidlertid uten lønn fra din nye arbeidsgiver: Ring Per på telefon 22 31 02 21 forpliktet til å oppfylle den konkrete Ferieloven § 7 sier at så lenge du tiltrer oppdragskontrakten. Det er ofte slik ditt nye arbeidsforhold før 15. august, [email protected] at en vikar av denne art har en form kan du kreve å ta ut hovedferien på tre for oppsigelsestid i ansettelsesforhol- uker hos din nye arbeidsgiver. Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett Bergenskonferansen 2007 Vold kan bekjempes eKommune 2007 Ledelse, IKT og kompetanse Kommuneøkonomi 2007 Tar vi vare på verdiene? Velkommen! 26 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Evidensbasert coaching. Hva og Hvorfor? dag er coaching preget av en rekke grupperinger fra små INNLEGG Iteam til større nettverk og internasjonale organisasjoner. ■ Av Ellen Ribe som er cand. Alle konkurrerer om oppmerk- mag., bedriftsøkonom og somhet, men «stammespråket» sertifi sert coach. Hun er er forskjellig. Ett budskap er styremedlem i ICF Nordic imidlertid felles: «Vår (min) Norge og daglig leder i metode og teori er blant de Morten Emil Berg AS. beste». Coaching som fag er i E-post:: [email protected] sin spede barndom og mangler en felles referanseramme. Selve defi nisjonen av coaching er det «Gjennom også uenighet om. Skal coaching evidensbasert overleve, må faget legitimiteres gjennom god forskning. coaching vil vi kunne bringe Hva er evidensbasert coaching? coaching ett hakk Evidensbasert coaching bygger på videre mot en fi re grunnpilarer: (a) Kunnskap om effekter av coaching, (b) virkelig profesjon, Coachens metodeferdighet og og samtidig gi den gjennomtenkte erfaringer, (c) Coachis preferanser og tolk- enkelte coach et ning av sin situasjon, samt (d) faglig løft.» Utvikling av en felles referanse- ramme for å se helheten i faget. Evidensbasert coaching bygger dermed både på teori og praksis, Coachingrelasjonen er en paral- – for på best mulig måte å støtte lell til den såkalte arbeidsallian- og utfordre coachi til å nå sine sen i psykoterapi. Denne beskrev mål. Horvath og Symons allerede i Relevante tema for evidensba- 1991. Resultatene deres tyder på at sert coaching er spørsmål som: en positiv arbeidsallianse mellom Hva kjennetegner en dyktig klient og psykoterapeut er svært coach? Når er en person moden viktig for et godt resultat. Lambert for coaching? Hvordan skape en (1989) fant at enkelte terapeuter god coachingrelasjon? Hvordan oppnår gode resultater uavhengig oppnå tillit? Hva særmerker gode av hvilken metode de bruker og spørsmål? Hva kjennetegner hvor mange års erfaring de har, positiv endring og utvikling hos nettopp fordi de oppnådde en mennesker? Hvordan utvikle en god relasjon. Coachens evne til å coachingkultur? Hvordan måle utvikle en relasjon preget av tillit effekter av coaching? Hvordan og åpenhet, øker trolig sannsyn- oppnå return of investment ligheten for å lykkes med å hjelpe (ROI)? coachi til å nå sine mål. Coaching som fag er i sin spede barndom og mangler en felles referanseramme, skriver Ellen Ribe. Når det gjelder ny forskning på Hva er en evidensbasert coaching viser studier at personer coachingprosess? som blir coachet, oppnår større forskningsmetoder og design. handlingsrepertoar, blir mer som «scientist-practitioner» som Det forutsettes at coachen utøver grad av emosjonell stabilitet, fl eksibel og lettere kan oppfatte funderer sin praksis på god forsk- kvalifi sert skjønn. Dette skjønnet blir mer åpne for nye erfaringer, Inspirasjon fra hva coachi trenger i øyeblikket. ning og også bidrar til denne bygger på innsikt i teori, eksiste- samt får forsterket sine verdier positiv psykologi Evidensbasert coaching gir coac- (Grant & Cavanagh, 2004). rende forskning og coachingerfa- (Norlander, Bergman & Archer, Denne tilnærmingen vil gi hing bedre faglig forankring og Dette vil gi et felles språk som ring slik at den som coaches får 2002). En annen studie viser coaching en god teoretisk og legitimitet. Dessuten får coachi letter kommunikasjon mellom den støtte og utfordring vedkom- betydningen av å gå foran med et forsk ningsmessig plattform større sikkerhet for at han får coacher. Vi må dele erfaringer mende trenger. Coachis behov, godt eksempel (Wachholz, 2000). (Grant, 2003). Positive emo- kvalitet ved valg av riktig coach. med andre for å være med på å preferanser og verdier vil være Når coachen er rollemodell for sjoner hjelper mennesker til å Evidensbasert coaching er i bygge en kunnskapsbase som vil avgjørende for hvilken tilnær- positive emosjoner, «smitter» vokse og utfolde seg, samt å få startgropen. Vi ser tendenser til komme alle coacher og coachier ming som velges. Det kan for det over på lederen som coaches. større og bedre tilgang til egen samarbeid mellom coacher og til gode. eksempel brukes en kognitiv til- Dette fører igjen til bedret kom- kompetanse (Fredrickson, 2001). forskere. Coachen kan det prak- nærming og/eller en tilnærming munikasjon mellom lederen og Dette innebærer videreutvikling tiske håndtverket og forskeren Fremtiden i tråd med positiv psykologi. omgivelsene. og varig styrking av individets har den metodiske kunnskapen Utdanningen av coacher må Hvor langt coachi er kommet i Coaching gir økt positiv energi ressurser. Denne teorien under- som er nødvendig i god fors- ha en balansert fremstilling sin egen utvikling, er et viktig og motivasjon. Man klarer å se støttes av senere studier som kning. For å styrke utviklingen som bygger på forskning og element i vurderingen. Er coachi ting fra ulike perspektiver, noe indikerer at positive følelser fører av evidensbasert coaching ble beste praksis. Undervisning i knapt kommet til erkjennelses- som gir økt handleevne (Stober & til bredere tanke- og handlings- International Journal of Evidence evalueringsmetoder og hvordan fasen, vil det være «riktig» å øke Grant, 2006). Livscoaching fører repertoar, økende utholdenhet, Based Coaching and Mentoring utvikle teorier, vil bli viktig i innsikten i hans egne grunnleg- til større grad av måloppnåelse nøytralisering av negative følelser lansert i 2003. en evidensbasert coachingmo- gende verdier. Befi nner han seg i og større velvære (Grant, 2003). og bidrag til positive utviklings- dell. Dette kan føre til en felles handlingsfasen, vil jobbing med Coaching må imidlertid i større spiraler (Fredrickson & Branigan, Den nye coachingrollen? referanseramme. Evidensbasert konkrete handlingsplaner og grad bygge på sin egen forskning. 2005). En enkel øvelse er å tenke Gjennom evidensbasert coaching ser ut til å bli en global ansvarliggjøring være mest for- gjennom det som har skjedd coaching vil vi kunne bringe trend som ivaretar coachingens målstjenlig. I etterkant vil coach Svakheter ved forskning i løpet av dagen og skrive ned tre coaching ett hakk videre mot en eksistensberettigelse. Dette og coachi også vurdere effekten på coaching gode ting som har hendt, før man virkelig profesjon, og samtidig gi kan gi tre gode ting på en av tiltakene. Innvendingene mot coaching- legger seg om kvelden. Dette den enkelte coach et faglig løft. gang: Coachen vil trolig ha noen forskning er bl.a. at kontroll- gir større tilfredshet og velvære. Det kan også bidra til at hun ser ■ Evidensbasert coaching gir favorittilnærminger, men hun er gruppe mangler, at deltakerne i Likeledes det å refl ektere over sin rolle i en større og videre fag- større trygghet for coaching. klar over at det fi nnes andre og er undersøkelsene ikke er tilfeldig det man er spesielt dyktig til og lig tradisjon. ■ Evidensbasert tilnærming i stand til å anvende disse når det utvalgt, at deltakerne i forunder- bruke disse ferdighetene i større Kanskje nærmer vi oss en kan bidra til økt innsikt og er påkrevd. søkelse og etterundersøkelsen grad eller på nye måter (Seligman ny coachingrolle: Coachen som forståelse slik at coachen gjør en ikke er identiske og at det kun med fl ere, 2005). både den «objektive forsker som bedre jobb. Lite forskning på coaching dreier seg om casestudier. Dette står utenfor», og samtidig som ■ Evidensbasert kunnskapsbase Vi kan imidlertid dra nytte av medfører at det kan settes spørs- Hvorfor evidensbasert en deltakende aktør som prøver vil bidra til økt legitimering av forskning på beslektete fagom- målstegn ved generalisering av coaching? ut og anvender resultater i egen coaching og bidra til utvikling råder. Et eksempel på dette er resultatene. Det trengs derfor Coachen skaffer seg innsikt coachingpraksis. Dette blir i så av coaching som tverrfaglig betydningen av gode relasjoner. mer forskning og mer robuste som gjør at hun får et større fall en utvikling mot coachen profesjon. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 27 Sertifisering av Coaching et pågår nå i regi av Standard Norge et sertifi - INNLEGG Dseringsarbeid for coaching. Det er oppnevnt representan- ■ Av Frank Jensen som er ter til arbeidet som ledes av cand mag, diplomøkonom og Margaret Paasche. Standardene studiekurs i coaching fra BI som skal settes for arbeidet, og MBA fra NHH. herunder krav til utdannelse og erfaring, vil bli brukt som underlag for en sertifi serings- «Når man nå skal ordning som Coach. sette en standard Mange kjenner til uttrykket Coach. Det er et velkjent ord fra på sertifi seringen amerikansk idrettsliv, der ordet som Coach er det da blir benyttet i retning av «tre- ner». En annen bruk av ordet interessant å merke gjøres av en rekke personer som seg at av totalt 27 opptrer som rådgivere/samtale- partnere for enkeltpersoner eller representanter, grupper. I Amerika har man latt herav tre fra «markedet» få råde, følgelig er det en rekke ulike skoler/kurs Standard Norge, så som utdanner og sertifi serer er det kun to som Coacher. Det er liten tvil om at det må representerer et stilles høye krav til en person som skal veilede andre mennes- Høyskolemiljø.» kers søken etter «bedre livskva- litet». Temaet har i de senere år Det er liten tvil om at det må stilles høye krav til en person som skal veilede andre menneskers søken etter «bedre blitt aktuelt i norsk virkelighet, jeg det er interessant at psykolog- livskvalitet», skriver Frank Jensen. trolig med bakgrunn i at vi i løpet siden er så totalt fraværende i av en generasjon har utviklet denne prosessen. De fremsetter amerikansk kultur og verdier, så med god tilgang på både «blog- å løse sertfi seringskravene til oss til å bli verdens «beste sted enkelte ganger noe «surma- vil man også se faren i å basere ger» og internettsider for debatt Coaching på samme gode måte, å bo», og er et av verdens rikeste gede» bekymringer over sine seg på blåkopier av amerikanske og involvering. så vil dette kunne medføre at land. Utsagn som at «vi har alt, nye yrkesbrødre, som for eksem- krav. Jeg vil også oppfordre de som både psykiatere og psykologer og det er alt vi har», skaper nok pel i innlegg av Line Wulfsberg En annen bekymring er at nå arbeider med sertifi serings- kan få en likeverdig partner å en søken etter «meningen med på Psykologforeningens inter- man vil sette kravene for lavt for utfordringen å sette seg nøye samarbeide med for å bedre livet» hos mange, herunder et nettsider der hun blant annet å tekkes eksisterende coacher. inn i hvordan man arbeidet med folks livskvalitet. Det offent- ønske om å bedre sin livskvalitet. skriver «Så lenge psykologene Hvor står vi om det blir stren- å få fysioterapeut-utdanningen lige vil få en ny gruppe spesia- Da er det nærliggende å søke forblir tause og usynlige i sam- gere og mer omfattende krav til og sertifi seringen på plass i lister å spille på for å sikre at etter hjelp i en personlig rådgiver- funnsdebatten og medie-bildet, en som skal «klippe håret vårt», Norge. Her fi kk man ordnede enkeltmennesker kan realisere min egen Coach. får coachene anledning til å enn til en som tar mål av seg til forhold og en offentlig godkjen- sitt potensial til glede for både Når man nå skal sette en fortsette å bruke bevisst opprett- å veilede enkeltperson mot det ning som også åpnet opp for personen selv og samfunnet. standard på sertifi seringen som holdelse av stigma og fordom- gode liv – ofte gjennom ganske fysioterapi som en «anerkjent» At det er et betydelig behov for Coach er det interessant å merke mer mot psykologtjenester som så tøffe veivalg og ofte valg med behandlingsform. Legene fi kk en slik yrkesgruppe, viser all seg at av totalt 27 representanter, brekkstang for innsalg av egne store konsekvenser. således en «likeverdig» part- statistikk innenfor området, og herav tre fra Standard Norge, tjenester». Dette innlegget er Jeg vil oppfordre Standard ner å forholde seg til innenfor det vil neppe gjøre kaken min- så er det kun to som represen- faktisk det eneste som dukker Norge til å synliggjøre hvordan helbredelse og forebygging av dre for noen av de eksisterende terer et Høyskolemiljø, nemlig opp ved å søke på «coaching» på det videre arbeidet med sertifi se- lidelser innenfor det muskulære aktørene! Morten Emil Berg og Ellen Riibe deres nettsider! ringsarbeidet skal gjennomføres. området. Dette har også med- Jeg håper således at sertifi se- fra BI. Hvor er de andre høysko- Hoveddelen av dem som Slik det nå er virker det som om ført at vi i dag har et rikt tilbud ringen av kravene til utdanning, lene? Hvor er universitetsmiljø- nå skal sette standarden for det er et svært begrenset utvalg av ulike «terapeuter» innenfor erfaring og selve retten til å ene? Og i tilfelle det her legges coaching har sin «formelle» av «bukker» som skal passe fag som klassisk massasje, aro- bruke tittelen Coach, ikke kun opp til en mer yrkesrettet utdan- utdannelse innenfor coaching coaching-»havresekken». Det er materapi, rosenmetoden og så tar hensyn til allerede selver- ning, hvor er representantene fra amerikanske «skoler». For en besynderlig «lukket» prosess, videre. «Kaken» har blitt større klærte Coachers behov for å fra disse skolene? Spesielt mener alle som har kunnskap om spesielt i disse internett-tider for alle aktørene. Klarer man sikre eget levebrød. It´s a war out there Ikke gå i krigen uten skikkelig våpen www.aida.no 28 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ling ved Linköpings univer- tid på fellesmøter. Cecilia Bør ikke samarbeide for mye sitet. Ifølge Enberg er det Enberg konkluderer imid- SAMARBEID kan være vel bygge dem. Samtidig skal vanlig å legge stor vekt på lertid med at det ikke vil og bra, men folk har også man ikke bli for like hver- kommunikasjonsproblemene fungere hvis man bare skal behov for å kunne agere og andre i måten man ser på i prosjektgrupper. Nesten samarbeide og utveksle refl ektere på egen hånd. problemer på. Spennvidden all arbeidsmiljølitteratur ideer og erfaringer. Det kan Man bør heller ikke være trengs, sier Cecilia Enberg til anbefaler da også at man til og med være sløsing med for enige i et prosjektsamar- ledarna.se. skal arbeide nær hverandre, ressurser å bruke for mye beid, all den tid det gjelder Enberg har skrevet utveksle erfaringer, skape en tid sammen. Enberg tar til Samarbeid er bra, å dra nytte av hver enkelts avhandling om kunnskapsin- felles kunnskapsbase og at orde for at enkeltindivider men det kan bli for spesifi kke kunnskaper. tegrasjon i produktutvikling alle i gruppen skal ha felles også må få tid til å agere og mye av det gode. – Det gjelder å være seg ved Institutionen för ekono- mål for arbeidet. refl ektere på egen hånd. Det bevisst forskjellene, og over- miska och industriell utveck- Ofte bruker man mye gjelder å fi nne en balanse. Lojalitet og eierforhold til bedriften I 17 år har Thor Berger gitt nyttig informasjon og råd =fieµp[\ AV KLAUS WÆRPEN [email protected] Ble[\$ D\[XiY\`[\i$ Etter fl ere år som ansatt leder, valgte gifj\jj\i gifj\jj\i Thor Berger, for 17 år siden, å starte sitt eget konsulent- og rådgivnings- Verdifulle prosesser skapes i samhandling mellom kunder og bedriftens medarbeidere. fi rma for å hjelpe andre bedrifter basert på egen lærdom og erfaring. Og da i særdeleshet de mulighetene økt lønnsomhet for selve bedriften, ved å forlate bedriften alle som en som ligger i å identifi sere og utvi- mener Thor Berger. – på dagen. Ja, til og med kantine- kle de prosesser som skaper verdier dama forsvant. Dette var et selskap både for ansatte og kunder. Egenkapitalen kan gå hjem som dagen før hadde en verdi på – Den viktige faktoren i en bedrift om lag 420 millioner kroner. Det Lojalitet og eierskap er de menneskelige ressursene hører med til historien at de ansatte Kunder og medarbeidere er de bedriften har. Det brukes store startet eget og nytt selskap som ble eneste knappe faktorer i de fl este summer og mye tid på å ansette svært så suksessfullt. I dette tilfellet av dagens markeder. nye og dyktige medarbeidere, men gikk altså «egenkapitalen» hjem for – Jeg blir bekymret når jeg ser svært ofte veldig liten tid på å utvi- godt, mener Thor Berger. hvor lite mange bedrifter vet om kle og beholde dem. Dette er i så fall – Det vil jo ikke alltid være så kundene sine og hvilke prosesser en dårlig investering. Med mindre dramatisk, men alt tyder på at som skaper gjen- virksomheten er en kampen om kompetente medar- kjøp og lojalitet organisasjon eller beidere kommer til å bli hard og blant disse kun- «Alt tyder på en bedrift med store lang. Kostnadene ved å tiltrekke dene. Å skape eier- håndfaste verdier, seg medarbeidere vil bli høyere, og skap og kjennskap at kampen om har de fl este av dem det er på høy tid å gjøre tiltak for å til disse prosessene kompetente ingen større ver- sikre at de som allerede er ansatt, blant egne ansatte dier enn sine egne blir værende. må være noe av det medarbeidere ansatte. Det øvrige viktigste en bedrift kommer til å bli er ofte innredning Sjekker tempen på bedriften sjon for å gjøre helt nødvendige og kunde eller medarbeider. I så tilfelle gjør. Men dette og annet løsøre. Thor Berger tilbyr bedrifter å gjøre viktige, positive korrigeringer. kan man i dag ta sin kjøpekraft eller forutsetter igjen at hard og lang.» Når de ansatte går undersøkelser som viser status – Det er en klar sammenheng arbeidskraft andre steder. I dagens de ansatte føler at hjem etter klokka hos de ansatte og kundene. Et mellom graden av lojalitet blant markeder er det mange alternative virksomheten leve- fi re og ikke retur- Internettbasert system avslører kundene til en virksomhet og loja- muligheter for de fl este og fl ere vil rer verdi til dem som medarbeidere nerer dagen etter, noe som kan skje om de ansatte har tanker om å liteten blant virksomhetens ansatte. det bli. gjennom et tilsvarende sett av pro- og faktisk har skjedd, så er det ikke søke annen jobb, forlate bedriften Og det er faktisk samme hoved- sesser. Den beste og kanskje eneste mye tilbake. eller forbli. Det samme sjekkes når grunn til at en kunde forlater en På jobb uten å vite hvorfor? grunnen en bedrift har til å skape – Jeg skal ta et eksempel: Da det gjelder kundene. I tillegg viser bedrift som at en ansatt gjør det. Ofte skyldes manglende medar- lojale, egne ansatte må jo være at de Elcon Securities i sin tid skulle undersøkelsen også grunnen til at – Hvilken? beiderengasjement at man føler at samme ansatte skaper større ver- fusjoneres med Karl Johan Fonds, resultatene er slik. På denne måten – At man ikke føler seg sett, tatt man ikke har påvirkningskraft, eller dier for bedriftens kunder og derav protesterte samtlige seksti ansatte kan bedriften få verdifull informa- på alvor eller verdsatt, enten som i verste fall at man ikke kjenner virk- NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 kompromiss. Det er også riktig at det fi nnes fart i forhandlingene. Ganske enkelt fordi Også eksperimenter gjort i jobbsamtaler Sinne virker forskning som dokumenterer at sinte men- mennesker påvirkes av så mye mer enn viste at sinne lønte seg. Den halvdelen av Å SLÅ I BORDET midt i en forhandling neske oppnår mindre enn andre, fordi de blir talespråket. arbeidsgiverne som ble bedt om å slå i bor- virker. for hissige til å rasjonelt vurdere fordeler og Som et ledd i forskningen fi kk 157 stu- det, rynke pannen og bruke setninger som Ny forskning går imot forestillingen om ulemper. denter i oppgave å forhandle frem en stor «nå begynner du å gå at man får fl est resultater hvis forhandlings- Ny forskning fra prestisjetunge Insead kontrakt om teknisk utstyr. Resultatene viser meg på nervene« eller partene forhandler i en stemning preget av og Stanford University viser imidlertid at at selgerne ga langt fl ere innrømmelser til «denne forhandlingen positive følelser. under de riktige omstendighetene, kan det de sinte kundene enn de gjorde til kunder her gjør meg virkelig Professor Marwan Sinaceur fra Insead sier lønne seg å spekulere i sinne, og også i andre som ikke var sinte. Eksperimentet viste også sint» fi kk kandidatene til nyhetsbrevet ledelseidag.dk at det er riktig negative følelser, som tristhet. Det betyr ikke at selgere som hadde fått vite at bedriften til å gå med på dår- at forhandlinger normalt gir fl est resultater at man faktisk må være sint, ifølge forskerne. hadde mye å miste på å tape kontrakten ligere ansettelsesfor- hvis forhandlerne er i godt humør. Dette Man skal bare litt lade om på stemningen... i sterkest grad lot seg presse av de sinte hold enn det de nøytrale fordi folk krangler mindre og lettere når et Å rynke pannen eller slå i bordet kan få kundene. lederne gjorde. LEDERVERKTØY FOTO: KLAUS WÆRPEN Thor Bergers ledertips ■ Å bli sett og tatt på alvor er helt vesentlig, både for ansatte og kunder. DO>;J ■ Å kun styre etter regnskapstallene SMÅBEDRIFTENES er «kjølvanns navigering». NYE HVERDAG 46 ØKONOMISK RAPP INVESTORENE ■ RASER INN I Gjør jevnlig statussjekk av SMÅBEDRIFTER Nr. 6/2007 54 46. årg. kr. 75 både ansatte og kunder. www. TEGNET ORT NR. 6/2007 www.orapp 60 EN HEL BY ■ Velg ansatte og ledere i større SIKRE BE DRIFTEN MOT STIGNING grad ut fra menneskelige kvalifi ka- RENTE 116 sjoner, ikke bare de faglige. ■ Mange arbeidstakere går faktisk .no på jobb uten å vite hvorfor. 12 sjefer Fra fengselet: Trond som salgs- Kristoffersen ■ Det er en fare for at «egen- plakater 66 kapitalen» (både kunder og ansatte) 16-31 kan gå hjem og bli hjemme. PETTER STORDALEN og strategi. Den som er informert der siden selgerne i undersøkelsen ,må ta ansvar, den som ikke er hadde fått noen etterutdannelse, SMART informert, kan ikke. mens en fjerdedel av bedriftene i ELLER – Hvorfor er det slik? undersøkelsen regnet med å øke – Det eneste svaret jeg fi nner salgsstaben med mer enn 40 pro- ISSN 1501-9403 06 er at det er lettere å forholde seg til sent i 2007. Igjen handler det om KLOVN 4 0 1 95 teknikk, systemer, regler, rutiner følelsen av å bli sett og tatt på alvor. 9 771501 9 og tall enn mennesker. Det verste Jeg tviler sterkt på at det er vesent- er at dette fokuseres på, men det lig forskjellig i Norge. skjer liten forandring. Det blir mest festtaler. Mange bedrifter ansetter Historisk styringsverktøy fortsatt nye ledere nesten uteluk- Thor Berger hevder at selv i dag CvD;:IC7=7I?D kende ut fra faglige kvalifi kasjoner. bruker mange bedrifter regn- Disse blir naturlig svært operative skapstallene sine som eneste \eh´aedec_e]d³h_d]ib_l og bruker liten tid på ledelse, fordi styringsverktøy. I og for seg kan det er det de vet minst om. det være greit nok, men regn- FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Rolf Lindgren, psykolog, skriver om personlighetsforstyrrelsen av borderline type. Mennesker som er vanskelige å lese fordi de skifter oppfattelse av andre uten at det er mulig å forstå hvorfor. Borderlinere på jobben: Vanskelige liv og vanskelige ansatte ok en gang har ikke Jens gjort som han skulle, og nok en gang er du svært overras- Nket fordi du var sikker på at denne gangen var begge enige om hva som var forventet. Det var du i og for seg de andre gangene også, men denne gangen hadde du forstått hvor du hadde Jens. Det trodde du forresten de andre gangene også. Og nok en gang – Jens har ikke gjort som du forventet. Som vanlig gruer du deg til diskusjonen etterpå: Jens kommer til å fortelle at det ikke var hans skyld, men alle andres. Oppdragsgiveren som virket så fantastisk viste seg å være et helt forferdelig menneske. Du ga ikke klar nok beskjed. Kanskje var du uklar for å få noe på ham? Nok en gang innser du at Jens er en gåte. Du har ikke fått tak på hvem han er for en denne gangen heller. Og du begynner å bli lei. Og du lurer på hva dette er for noe. Jens er fl ink, men umulig å få tak på og han er umulig å utvikle i noen konstruktiv retning. Så hva er det for noe med Jens? Enkelte mennesker befi nner seg utenfor det som kan oppnås med tillit, oppmuntring og opplæring, og med en fellesbetegnelse sier vi at de lider av en eller fl ere personlighetsforstyr- relser. I Jens’ tilfelle har jeg forsøkt å beskrive en av de vanligste: Dramatisk personlighetsforstyr- relse, borderline type. Dette er mennesker som er forferdelig vanskelige å få tak på. De skifter oppfattelse av andre uten at det er mulig å forstå hvorfor. De legger helst skylda på andre. De ser på deg som verdens frelser den ene dagen og årsaken til syndefallet den neste. De har ikke kjerne selv: du kan tro du endelig har forstått Jens den ene dagen, neste dag er det som driver og motiverer ham tilsynelatende noe helt annet. Den mest kjente personlighetsforstyrrelsen er nok psykopaten, også omtalt som antisosial personlighetsforstyrrelse. Disse skal det være mange av i ledende stillinger, men jeg tviler: Dette er ikke vitenskapelig dokumentert, og de egenskapene som skal til for å fylle kriteriene for denne forstyrrelsen står i rak motsetning til de egenskapene som skal til for å være leder. Å sette Borderlinere skifter oppfattelse av andre uten at det er mulig å forstå hvorfor. De ser på deg som verdens frelser den ene dagen og årsaken merkelappen psykopat på noen kan imidler- til syndefallet den neste. Personlighetsforstyrrelsen er ikke spennende som den klassiske psykopaten, de er bare slitsomme. tid være veldig beleilig: det overlater ansvaret for endring til den andre og gjør at den andre gode eller helt onde. Når et helt godt menneske alltid er for stor. Dette viser seg på andre måter slipper å ta eget ansvar. Sjefen er psykopat og viser uønskete sider av seg selv, går det over til også, f.eks. i en stadig søken etter bekreftelse: det kan man pr. defi nisjon ikke gjøre noe med. «De ser å være helt ondt, og skuffelsen blir enorm. Hva Ikke sant alle hater meg? Borderlines derimot kan man regne med at det ofte ikke på som førte til skiftet i oppfattelse kan det være Også mennesker som lider av personlighets- er mye av. De er ikke spennende som den klas- umulig for omverdenen å forstå. Dette viser forstyrrelser kan være verdifulle medarbeidere siske psykopaten, de er bare slitsomme. mennesker litt av hvor slitsomt det er når man har en slik – enkelte mennesker fi nner man i seg alt fra Mennesker som Jens trenger en tålmodig og som hele, personlighetsforstyrrelse. Alle mennesker har fordi de bidrar positivt til bunnlinjen, selv etter svært forutsigbar leder som kan bekrefte ofte. behov for konsistens i verden, inkludert en opp- at prisen for frustrasjonene er trukket fra. Det fi nnes egne teorier rundt vanskelige samta- med sterke fattelse av andre mennesker som rimelig forut- Heldigvis viser det seg at personlighetsforstyr- ler, og essensen av dem er at når følelsesmessig og svake sigbare: For en borderliner er jo alle mennesker relser avtar med alderen. Det er alltid å anbefale problematisk stoff skal diskuteres (avskjedigelse, en uendelig kilde til skuffelser. Det er slitsomt å at slike mennesker får hjelp på en eller annen korreks) er det viktig å diskutere handlinger og sider: Andre omgås en borderliner, men det er antakelig enda måte, men man skal ikke være optimistisk i hvordan de bør utføres, ikke personer og årsaker. mennesker mer slitsomt å være en. forhold til rask bedring. Det er nylig rapportert Enhver samtale med en borderliner er vanske- Det er ukjent hva som er årsaken til person- om behandlingsmetoder som har vist seg å lig. Å navigere i minefeltet krever at man vet hva er enten lighetsforstyrrelser. I tilfellet med borderline er være effektive. Slike rapporter kommer med man gjør og at man er tålmodig, for det er ikke helt gode det vanlig at det har skjedd et tap av en betyd- jevne mellomrom. En dag kommer det nok en alltid mulig å forstå hvor man trådde feil. ningsfull person mellom fylte 3 og 18. Det blir behandling som virker. Det er noe grunnleggende umodent over eller helt antatt at følelsene i forhold til dette ikke har vært hvordan disse menneskene oppfatter andre. De taklet, og nå gjelder det å unngå sånne følelser onde.» Rolf Lindgren er psykolog ser ofte ikke på mennesker som hele, med sterke igjen: Det blir umulig å utvikle et nært tillits- i Dignus rekruttering og rådgivning. og svake sider: Andre mennesker er enten helt forhold til noen fordi redselen for å bli forlatt for E-post: [email protected] NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 31 Kropsspråket ka hjelpe deg med Bruk kroppsspråket å selge inn argumentene dine. Det er ikke lett å tenke på Dette kan ha betydning, Unngå tromming og fumling er viktig. Gestikulering med «lukker». Det samme gjør ben i ikke minst i forhandlinger. I Nervøs tromming med fi ngre, hendene i passe stor dose, kan kors og håndfl ater som er «sam- seg selv som en merkevare Businessweek gir Carmine Gallo, «urolige» føtter og fi kling med bidra til at tilhørerne får større menklappede». Å legge armene når man skal selge inn kommunikasjonsveileder og penn og papir er forstyrrende og tillit til deg. Tenk imidlertid i kors vil neppe ødelegge en for- sine argumenter, for forfatter av «10 Simple Secrets gir et lite kraftfullt inntrykk. balanse. Gjør du for lite av det, handling, men det kan bidra til of the World’s Greatest Business kan du se stiv og rar ut. For mye at det blir vanskeligere å etablere eksempel i forhandlinger. Communicators» følgende råd Len deg fremover av det gode kan på sin side få en sterk forbindelse med den du Ta med deg seks tips om om kroppsspråk: Hvis du inntar en tilbakelent deg til å se ut som om du er ute snakker med. hvordan kroppsspråket positur, kan det få deg til å virke av kontroll. Vær imidlertid ikke Søk øyekontakt fjern, uinteressert og «frakoblet». redd for å bruke hendene for å Lytt aktivt kan hjelpe deg. Øyekontakt gjør at du vir- Hvis du lener deg litt fremover, understreke nøkkelpoenger. Under forhandlinger vil folk ker sikker og kompetant. virker du mye mer engasjert. Et gjerne vite at den andre lytter. Fremstår du som inspirerende, Vandrende øynde refl ekterer triks hvis man ønsker å være mer Velg åpenhet Vis genuin interesse gjennom trygg og kompetent, eller kje- det motsatte, og kan ødelegge fremoverlent, er å sitte litt nær- Et lukket kroppsspråk murer smil, øyekontakt og nikking når der du både deg selv og andre? for deg i forhandlinger. Skal du mere kanten på stolen. opp en barriere mellom deg og det passer. Ta en ørliten pause Kroppsspråket forteller folk mye be om lønnsforhøyelse, må du tilhøreren, men hvis du forhand- før du svarer. Det viser at du om hvem du er, og hvor trygg du gi uttrykk for at du fortjener Bruk hendene ler, er det et poeng å bygge ned lytter og vurderer det den andre er i rollen din. det. Om du sitter eller står: Hender barrierer. Husk at armer i kors sier. Velkommen til HR Messen 2007 Gratis adgang – registrer deg på www.hrmessen.no Norges eneste HR messe Messen vil være en viktig møteplass med spennende faglig program for alle som er interessert i personalutvikling og ledelse. Mer om messen finner du på www.hrmessen.no Arrangør: i samarbeid med: Mediepartnere: Meeting Incentive Conference Event 32 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Where is the love, lissom? et er konferansetime igjen. Læreren er grundig forberedt og innleder pedagogisk Dnok med mye positivt om min 12 år gamle gutt. Det er bare én ting: Må alle historiene han skriver handle om mord, drap, krig, skyting, halshogging, blod og narkotika? Selv da klassen fi kk i oppgave å dikte fritt rundt ordet «eple», klarte den lille begavelsen å vri dette til en actionspekket thril- ler basert på at eplet var fylt med LSD og fi kk hovedpersonen til å leve et gangsterliv. MER ENN På veien hjem spør jeg Isak om han ikke kan fi nne et annet tema enn vold å skrive om. Da ser han på meg og sier: – Men mamma, alt dreier seg egentlig JOBBEN bare om krig eller kjærlighet. Av Alt annet er undertemaer av dette. Og kjærlighet kan jeg LISA ikke skrive om. Da ville jo folk WADE tro jeg var homo. Lisa Wade er trebarnsmor, Det er klart, en sånn skjebne forfatter og rådgiver i The Performance Group. må vi for enhver pris unngå. E-post: [email protected] – Så da må jeg skrive om krig, resonnerer han. Jeg kan love leserne at ethvert tilløp til homofobi blir slått hardt ned på i mitt hjem (i anstendighetens navn), men akkurat nå er det ikke dette som fanger min oppmerksom- het. Kan det hende at gutten har rett – at alt dypest sett handler om krig eller kjærlighet? Nyheter fra siste uke farer gjennom hodet Ellen mitt. Det var dette utenriksministermøtet i Oslo, Kjos-Kendall som helt klart hadde isfront og gufs av kald krig rundt seg. Mens innenriks hører vi at Hallvard Flatland igjen er tatt til nåde i heimen. Krig og kjærlighet. Jo, jo. Ingen av disse temaene har imidlertid gjort overveldende inntrykk på meg så langt. Derimot har det vært en del rystelser i mitt private univers i anledning innkjøp av ny sofa. Krig? Nei, så langt vil jeg ikke dra det. Men Morten Müller-Nilssen det er mulig kampene trappes opp om han jeg kjøper sofa sammen med ikke skjønner at TV-en bare MÅ fl yttes (Jeg har tross alt lest Bo Bedre i ti år og påberoper meg en viss ekspertise). Også i arbeidslivet handler det om krig og kjærlighet. Jeg synes ofte det er mest fokus på det første. I den siste tiden har vi hørt mye om mobbing, utestenging og hersketeknikker. Det Lisa Wade skriver om hvordan alt egentlig handler om krig og kjærlighet. Berit forskes og skrives bøker, gravalvoret herjer, og så Cappelen fort vi har hatt en liten ferie, kommer avisartikler for den jobben vi har og det vi prøver å få til? sammen, ledere som gjør et hederlig forsøk på om at «nå må vi ikke ta for hardt i på jobben så (Du synes Kjærlighet er et litt voldsomt ord her? å være gode ledere, øyeblikk av gnist og engasje- vi blir stresset igjen». Arbeidslivet, ledere og job- OK, bytt det ut med «glød», da, hvis det gjør det ment, fremdrift og fi ne resultater, ja da fi nner ben blir ofte fremstilt som noe mindre klissete). Det er ikke du det også. Og hvis du, som noen medarbeidere fælt, noe umenneskelig, som macho å være opptatt av «den og ledere jeg kjenner, evner å pusse på og løfte ikke vil oss vel. Bildet er av den «Det er lov kvalmende idyllen». La oss heller frem dette positive som skjer så det blir tydelig enslige arbeideren (soldaten) ute grave oss ned i konfl iktene. for alle, ja, da kan jeg love deg at ringvirknin- i krigen, hvor alt kan skje. å lete etter Jan Problemet er at vår verden gene blir store. Vi har ikke behov for fl ere «Kos Spurkeland Kan det hende at de som kjærligheten. skapes av det språket vi bruker med misnøye»-klubber på norske arbeidsplasser. bestemmer disse temaene, og de elementer i vår hverdag vi Men «Si noe pent i dag-klubben» trenger fl ere forskere og journalister, er store, Vi må bare velger å legge vekt på. Går vi på medlemmer – overalt og snarest. men små gutter som min Isak: bestemme oss jobben og leter med lys og lykt Summa summarum tror jeg, som alle mødre, Livredde for å virke «homo» ved etter urettferdighet, et skjevt ord, at sønnen min er en liten gløgging. Han har helt å fokusere på alt det positive for det.» tegn på mobbing og udugelige rett i at det meste handler om krig og kjærlighet. som skjer i arbeidslivet hver ledere, ja da fi nner vi det. Løft Men fordi han bare er 12 år – og trolig har sett dag, om den gleden, omsorgen det frem i lyset, og krigen er rett for mange dårlige fi lmer – er det en ting han og fellesskapet vi fi nner på norske arbeidsplas- rundt hjørnet. Men velger du å lete etter ting ikke har skjønt: Det er lov å lete etter kjærlighe- ser – om den kjærligheten mange av oss føler som går bra, mennesker som prøver å få til noe ten. Vi må bare bestemme oss for det. LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 33 ETIKK & U-HJELP: Mer opptatt SAMFUNNS- av image enn ANSVAR u-hjelp Side 36 KLIMAKVOTER: Industrien vil ha EU-like klimakvoter Regjeringen opplegg for kvotehandelsystem for CO2 betyr bom for innovasjon og miljøforbedringer knyttet til nye bedrifter, mener NHO. De vil ha samme kvoteregler for industrien i Norge som de har i EU. Bla om! 34 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Miljøbevegelsen ruster Henleggelsen skjer fordi politiet Miljøbevegelsen skeptisk til FN til kamp mot FNs forslag Henlegger ikke har ressurser til å etterforske til klimaendringer. KJERNEKRAFT, fornybar energi utslippene. Trolig vil økt satsing på taxisvindel sakene videre, skriver DN. Sakene og CO2-lagring vil muligens bli kjernekraft bli et av panelets forslag det gjelder er hele 99 anmeldte FNs klimapanels viktigste forslag til tiltak. Dette liker Bellona dårlig. OSLOPOLITIET henlegger forhold fra Oslo kommune der til tiltak mot klimaendringene. Nå – Vi ser store sikkerhetspolitiske svindelsaker i drosjenæringen. drosjesjåfører skal ha svindlet ruster miljøbevegelsen til kamp mot problemer knyttet til det, sier nest- Kommunaldirektøren blir opprørt kommunene ved at de fi kk sosi- kjernekraften. leder Marius Holm, og referer til av henleggelsen. alhjelp samtidig som de tjente FNs klimapanel sitter i disse dager striden om Irans atomprogram. – Jeg blir opprørt fordi det er penger på svart drosjevirksomhet. i møte i Bangkok for å diskutere den – Kjernekraft har vi ikke like stor veldig viktig at alle som forsøker – Dette har en uhyre dårlig tredje delrapporten om klimaend- tro på som CO2-lagring og fornybar å avdekke svindel samarbeider signaleffekt, fortsetter Anderson. ringene, som kommer med forslag energi. Det kommer til å ta for lang ordentlig om dette, sier kommunal- Politiet understreker at dette til hvordan verden kan kutte i CO2- tid å bygge ut, fortsetter Holm. direktør Bjørg Månum Anderson. ikke er noen ønskesituasjon. Industrien vil ha en mer EU-lik klimakvotelovgivning: – Hindrer videreutvikling – Når regjeringen skal bekymret for fra 2008. – Nystartete bedrifter og nybygde legge det endelige forslaget industrianlegg er ikke med i kvote- til kvotehandelssystem, tildelingen i forslaget fra regjerin- må nystartete bedrifter gen. Men slike virksomheter må også tildeles kvoter i det nye nor- og nybygde eller utvidete ske systemet for klimakvoter. Ellers industrianlegg komme er det fare for at bedriftene velger å med, sier direktør for gå utenlands i stedet for å utvide i Norge, sier Brubakk. næringspolitikk i NHO, Petter Haas Brubakk. Oppgradering Helt nye bedrifter kan også få pro- AV BJØRN R. JENSEN blemer om ikke regjeringen skriver [email protected] dem inn i lovforslaget, mener han. – Regjeringen Høringsfristen foreslår at bare for en norsk lov «Spesielt for- virksomhet eta- om kvotehandel blert etter 2001 for klimagasser nyelsen og skal få tildelt er nettopp avslut- utslippskvo- tet og regjeringen oppgraderingen ter. Dette setter ØRN R. JENSEN R. ØRN skal bruke resten av blant annet begrensninger av våren til å lage for utviklingen FOTO: BJ det endelige for- prosessindustri- av norsk industri. – At regjeringen vil sette bom for innovasjon og fremtidige miljøforbedringer i industrien gjennom å utelukke nye og slaget til kvotehan- anlegg vil være Dessuten fører fremtidige bedrifter, er merkelig, mener NHO-direktør Petter Haas Brubakk. dellov for norske dette til at industri virksomheter. utsatt.» i Norge får langt også for ilandføringsanleggene for tehandelssystemet skal bli mer med at opplegget er noe stren- dårligere vilkår gass. Vi kan heller ikke forstå at likt det i EU, som regjeringen for gere enn EU på områder som Ny virksomhet enn konkurren- dette kan være god miljøpolitikk, øvrig sier de vil knytte seg opp mot eksisterende bedrifter og anlegg. NHO er blant de organisasjonene tene i andre land i Europa. Spesielt mener han. – men ikke implementere. Gasskraftverkene må imidlertid få som har svart på høringen. Det er fornyelsen og oppgraderingen av – Det er jo positivt, at de langt kvoter i tråd med EU. Vi er over- først og fremst mulighetene for blant annet prosessindustrianlegg Innovasjon på vei legger opp til å følge EU i rasket over at regjeringen vil sette ny næringsvirksomhet NHO er vil være utsatt her. Dette gjelder NHO ønsker at det norske kvo- kvoteopplegget. Vi kan også leve bom for innovasjon og fremtidige FOTO: SVEIN E. FURULUND/SCANPIX offshore og innenfor bransjene beiding av jern og stål, som røs- duksjonen. Aktuelle bedrifter kan ilandføring av olje og gass, gass- ting og sentring av jernmalm. Det blant annet være Norske Skog i raffi nering og petrokjemi. Dette gjør blant annet Tinfoss Jernverk, Follum og Skogn, samt Saugbrugs, gjelder blant annet også fl ere fjern- Ruukki og Celsa Armeringsstål. og Peterson, Borregaard, Hellefoss, varmeverk og gassterminaler. Hunsfoss, Huntonitt, Nordic 5. Andre smeltete produkter Papers på Geithus og Greåker, og 2. Oljeraffi nering Det vil i denne sammenheng si Forestia Braskereidfoss. Det vil si omdanning av mine- produksjon av sement, kalk, glass ralolje til parafi n, bensin, diesel og glassfi ber. Blant bedriftene her 8. Fiske- og og annet drivstoff eller derivater, kan det bli kvoteplikt for Norcem sildemelproduksjon inkludert smøreoljer og andre i Brevik og Kjøpsvik, Verdalskalk Det betyr at de gjenværende melfa- slike produkter. Det er to raffi ne- og Norfrakalk og Mo kalk- og dolo- brikkene langs kysten – som pro- rier i Norge: Esso på Slagentangen mittverk i Rana. duserer mel fra fet fi sk som sild og og Statoil på Mongstad. lodde – må skaffe seg utslippskvo- Norske Skog Follum blir en 6. Keramiske produkter ter. Det gjelder blant annet fl ere av de mange kvotepliktige 3. Koksproduksjon Dette er også en del av prosessin- slike fabrikker på Vestlandet og i bedriftene her i landet fra Norge driver en betydelig utvin- dustrien, og omfatter industriell Bodø, samt Denofa i Fredrikstad. neste år. ning av kull på Svalbard. Koks keramikkproduksjon. Bedrifter er en form for raffi nert kull som her kan blant annet bli Glava på 9. Ytterligere kvotepliktige enten kan brukes til oppvarming Askim og i Stjørdal, Maxit Leca I tillegg de åtte nevnte gruppene eller i prosessindustri. og Owens Corning Fiberglass, kan ytterligere sektorer, som alu- De kvotepliktige Hustadmarmor og Weinberger minium, ferrolegering-, kjemisk- 4. Jern- og stålprodukter Bratsberg Teglverk. og annen metallurgisk industri, I Norge skal disse typene av 1. Energiproduksjon Det vil i denne sammenheng si den inkluderes fortløpende. virksomhet være kvotepliktige Det vil si all bruk av naturgass til delen av prosessindustrien som 7. Treforedling (Kilde: Miljøverndepartementet) fra 2008: energiformål i gasskraftverk, innen driver med produksjon og bear- Det vil si all papir- og cellulosepro- NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR 35 Miljøbensin kan føre til miljøkatastrofe MILJØORGANISASJONER advarer mot ned for å gi plass til biodrivstoffproduksjon. at uvettig produksjon av biodrivstoff kan gi – Vi er absolutt for å introdusere biodrivstoff. miljøkatastrofe. Vårt budskap er at myndighetene parallelt må EU har vedtatt at 10 prosent av alt drivstoff utvikle miljøkrav til produksjonsmåten, presiserer skal være biologisk innen 2020, men overgangen daglig leder Einar Håndlykken i stiftelsen Zero. til drivstoff basert på plantemateriale må ikke I EU-parlamentet har de Grønnes gruppe reist skje uten at myndighetene styrer at produksjonen de samme bekymringene. EUs energikommis- skjer på forsvarlig vis. Hvis ikke risikerer man at sær Andris Piebalgs medgir at EUs må «vil gi økt klimautslippene rett og slett øker, advarer fi re press forårsaket av veksten i bruk av palmeolje og Svindelsaker i drosje- norske miljøorganisasjoner. Enorme regnskogs- kan gi et ytterligere bidrag til presse på tropiske Uvettig produksjon av næringen blir henlagt. områder i Sørøst-Asia og Amazonas kan bli brent skoger og våtmarker», skriver Nationen. biodrivstoff kan gi miljø- FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX katastrofe. Fakta FOTO: HUGO BERGSAKER/SCANPIX Klimagass- Kvote eller avgift 1. Tildeling 3. Prosessutslipp utslipp Det legges til grunn en andel Den kraftkrevende industrien står ■ Norge har bundet seg til vederlagsfri tildeling av kvoter for om lag en fi redel av utslippene fl ere avtaler med hensyn til til landbasert næringsliv på 81 av klimagasser, som dannes i selve utslipp av gasser som kan prosent i gjennomsnitt for 2005 produksjonsprosessen. Industri påvirke det globale klimaet. – noe høyere andel for prosessut- med prosessutslipp vil kunne Først og fremst er det Kyoto- slipp og noe lavere for utslipp til merke de største konsekvensene protokollen, hvor utslippene energiformål. Utslippene i perio- av kvoteordningen best, ved at det fram til 2012 ikke skal over den 1998-2001 legges til grunn er slike bedrifter som for en stor en prosent av 1990-nivå. for beregningen av tildelingen. del må kjøpe kvoter for å dekke Dessuten Göteborg-protokol- Det er ventet at utslippene vil øke utslippene fra sine prosesser. For len om nitrogenoksid fram til ytterligere for Kyoto-perioden, prosessutslipp er det dessuten 2010, samt avtaler omkring slik at bedriftene i gjennomsnitt færre muligheter til å redusere fl uorkarboner. FNs klimamål vil få færre kvoter enn det for- CO2-utslippene uten at produk- for første halvdel av dette ventede utslipp. De må dermed sjonen reduseres. Dette er regje- århundret, og en kommende enten redusere utslippene nasjo- ringens bakgrunnen for å forslå nasjonal, norsk målsetting om nalt eller kjøpe kvoter og dermed en høyere andel gratiskvoter til utslippsreduksjoner, er andre bidra til utslippsreduksjoner prosessutslipp. begrensninger. Før somme- andre steder. ren skal regjeringen ha dette 4. Gasskraftverk på plass. På europeisk plan 2. CO2-avgift Regjeringen legger opp til at nye har EU vedtatt både utslipps- Bedriftenes lønnsomhet påvirkes virksomheter må betale for sine mål og et kvotedirektiv som av prisen på CO2-kvoter og nivået utslipp ved å kjøpe kvoter i kvote- gjelder fra 2008. Direktivet på CO2-avgiften. Regjeringen tar markedet. Det blir ikke tildelt nye åpner for gratis utslippskvoter. sikte på å fjerne CO2-avgiften for kvoter til ny virksomhet- unntatt Norge har ikke sluttet seg til kvotepliktig fastlandsindustri. Det nye gasskraftverk. Her settes det direktivet, men regjeringen må imidlertid avklares om EØS- av en kvotereserve. Regjeringen har lagt seg opp mot det, med avtalens regelverk om offentlig vil komme tilbake til hvordan forslag om at 92 prosent av støtte åpner for at CO2-avgiften det skal fordeles fra denne reser- Den kraftkrevende industrien står for om lag en fi redel av utslippene av bedriftenes historiske utslipp kan fjernes helt. Også i EU er ven. Det legges til grunn at tilde- klimagasser her i landet. skal være gratis mellom 2008 bruk av subsidier eller andre lingsprosenten fra reserven skal og 2012. incitamenter i forhold til deres være i intervallet 75-92 prosent, nivå. Det gjøres ved at de må kjøpe 23 prosent får CO2-avgift, som utslippsmålsetting fra toppmøtet avhengig av miljøkvaliteten ved kvoter, delvis betale CO2-avgift. Av petroleum, transport og fyring. for fjorten dager siden, noe som gasskraftverket. totale, norske klimagassutslipp De siste seks prosent utslipp er ennå ikke er avklart. For Norges blir dermed 42 prosent kvoteplik- hydrofl uor- og perfl uorkarboner, miljøforbedringer i industrien del gjelder dette utslipp ved bruk 5. Petroleumssektoren tig, 29 prosent får passere gratis, som fi nnes i kulde- og klimaan- gjennom å utelukke nye og frem- av olje fra blant annet kontinental- For petroleumsvirksomheten skal som for eksempel landbruket og legg. Disse har egne avgifter. tidige bedrifter. Dette må de endre sokkelen, treforedling og enkelte den samlede utslippskostnaden aluminiumsindustrien. Det åpnes (Kilde: Miljøverndepartementet) på, sier NHO-direktør Petter Haas andre energianlegg. videreføres på tilnærmet dagens for andre ordninger her seinere. Brubakk. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG/SCANPIX Prosjektsamarbeid med Kina kan være en eller samarbeid om rensing av av mekanismene i Kyotoprotokollen Norge utslipp – regnes inn på linje med kan benytte for å redusere størrelsen på de utslippene som må tas nasjonalt her i landet. nasjonale kutt. Kvoter vil koste, lik- som samarbeidstiltak, men det vil LAHNSTEIN a.s kunne være billigere å fi nansiere ,-. ,KSSF -BIOTUFJOPH.FEBSCFJEFSF kutt i andre land, som forurenser mye. INVITERER TIL LEDERKONFERANSEN Mulighetene «ENERGISERENDE LEDELSE» Et eksempel er Kina, hvor regjerin- gen var på besøk i vinter og som i Cuba – Havana og Trinidad, 27. nov. – 6. des. 2007 den sammenheng ble presentert Dette blir en ledelses faglig tur, et møte med en eksotisk kultur og et land som et mulig samarbeidsland for som har en interessant historie. Cuba er kanskje mest kjent for sin musikk 50 millioner tonn CO klimagasskutt for Norge. Det er og dans, og ingen kan dra dit uten å oppleve en skikkelig salsa-kveld. 2 dette som opptar miljøbevegelsen Rumba, mambo og chachacha har sitt opphav her. Utfordringen blir å koble De utslippsbegrensningene Mekanismene og ulike politiske partier. Kravene opplevelser på reisen med det ledelsesfaglige aspektet av konferansen. Det hjelper foredragsholderne oss med. Norge har sluttet seg til gjennom Dette er hva som skal kuttes i de derfra er hovedsakelig at mest mulig FOREDRAGSHOLDERE, MEDVIRKENDE OG REISELEDERE: Harald Knudsen, Kyoto-protokollen tilsvarer i kommende fem årene for å holde skal kuttes nasjonalt. Regjeringen 1990-nivået. Et alternativ til å ta har nå fått inn uttalelsene fra de Per Oddvar Hildre, Per Arild Skorgen, Siv Undseth Paulsen og Jan Harald Kjærre. overkant av 50 millioner tonn hele reduksjonen nasjonalt er å om lag 300 høringsinstansene om Vær rask med påmeldingen! Dette skal bli en opplevelse utenom det CO2 i året fram til 2012. gjøre bruk av de såkalte meka- det norske kvotesystemet, og skal i vanlige. Vi har 25 ledige plasser, så her er det bare å hive seg rundt. nismene som Kyoto-protokollen løpet av våren lage en proposisjon Kontakt: Jan Harald Kjærre – tlf. 900 98 460 – e-post: [email protected] Tallet for 2005 er 54 millioner tonn. åpner for: Kvotehandel, prosjekt- for Stortinget om det norske kvote- Prognosene for 2010 er nesten 60 samarbeid mellom industriland systemet 2008 – 2012 før somme- www.klm-lahnstein.com millioner tonn. Forskjellen mel- som har ratifi sert protokollen og et ren. Ut av kvoteloven følger så Norsk lom fremskredet verdi og kvotene tilsvarende samarbeid mot u-land. Allokeringsplan 2008 – 2012, om Norge har fått i Kyoto er dermed På den måten kan kutt i andre lands tildeling av kvoter til kvotepliktig om lag 9 millioner tonn i året. utslipp – gjennom kjøp av kvoter virksomhet. 36 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE BI investerer i tobakk – studentene protesterer BI HAR INVESTERT 1,7 millioner Tobacco og Japan Tobacco. Det er penger på å bekjempe helsekampan- 15,9 prosent i et år hvor hovedindek- kroner i et aksjefond som regnes til alt overmål også en av taperne i jer som tar opp problemene med sen på Oslo Børs steg med 33,5. som en av verstingene innen etikk. verdiutvikling, påpeker Inside. røyking i en del land. Norwatch, en Tom Colbjørnsen sier til studenta- Det liker ikke studentavisen Inside. Tobakksbransjen gjør mer enn selvutnevnt vaktbikkje som ser med visen at han ikke ønsker en «regel- Rektor Tom Colbjørnsen derimot, er «bare» å produsere en vare som kritiske øyne på både norske og styrt etikk», og at BI forholder seg til redd for å fremme det han kaller en medfører helsefare for brukerne og internasjonale virksomheter, sier til Norges Bank når det gjelder hvem «regelstyrt etikk». som koster mange millioner men- Inside at BI burde selge seg ut av det man investerer i. Tobakksaksjene Aksjefondet det er snakk om, nesker liv og helse hvert år. Bransjen aktuelle fondet. står ikke på listen over selskaper som Carnegie Worldwide, er ikke bare et beskyldes også for aktivt å arbeide BI har tjent 700 000 kroner på oljefondet skal holde seg unna. fond som er tungt inne i tobakks- for at mennesker i fattige land begyn- denne ene investeringen på tre år, til På lederplass mener imidlertid produsenter som British American ner å røyke, og for å bruke store tross for at fondet i 2006 steg med studentavisen Inside at dette er en Bedrifter som samarbeider med FN om utvikling Mer opptatt av image enn av u Pengemangel og Fakta ideologi gjør at mange FN-organisasjoner ■ BENEDICTE BULL og DESMOND MCNEILL fra toppfi nansierer Senter for utvikling og miljø utviklingsprosjekter (SUM) ved Universitetet i Oslo har studert hvordan gjennom samarbeid med FN-organisasjoner og en del næringslivet. Verdien av større bedrifter samarbeider slikt samarbeid er imidlertid om utviklingsprosjekter. ■ Deres konklusjoner er at begrenset, for de involverte bedriftene ofte er mer opptatt bedriftene prioriterer i liten av egen forretningsvirksomhet grad hjelpearbeid fremfor enn av utvikling, og at mange prosjekter derfor ikke er spesi- egen forretningsdrift. elt vellykkede. AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected] – Bedriftene beholder i de aller fl este tilfellene fokuset på sin for- retningsmessige virksomhet. Selv om det er snakk om arbeid som kan Benedicte Bull og Desmond motvirke fattigdom, sitter det svært McNeill konkluderer med at pri- vate bedrifter ikke alltid legger langt inne å gå med på tiltak som sjelen i det når de samarbeider kan påvirke deres egne overskudd med FN om utviklingsprosjekter. i vesentlig grad. Det sier Benedicte Bull, forsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet Konklusjonen er at en god del selska- Når FN får med private bedrifter på prosjekter mot barnearbeid er selskapene tilbakeholdne med å ta ondet ved roten. Det i Oslo. Sammen med kollega per ser ut til å være mer opptatt av å lønningene, sier Benedicte Bull og Desmond McNeill. Desmond McNeill har hun sett på bruke samarbeidet til å bygge image, hvor gode resul- enn av at samar- mot konkrete anlegg hvor barnear- lioner liv er blitt reddet. bestemmer reglene for de patent- tater som skapes beidet skal gjøre beid er vanlig. Men det grunnleg- – Bill og Melinda Gates har skutt regimene de trenger for å beskytte når organisasjo- maksimalt nytte. gende problemet er jo lønnsnivået på inn svært store beløp, men de gir sine produkter. ner med så ulike «Det er et Det er et gjen- disse stedene. Hvis de voksne arbei- penger fra en privat stiftelse og kulturer som en gjennomgående nomgående trekk derne ble bedre betalt, slapp barna ikke fra en bedrift. Da har de hel- Vannprosjekter dårligst FN-organisasjon at partnerskapene deres å jobbe. Men dette er et tiltak ler ikke de samme bedriftsøkono- Et mulig motiv for at Bill Gates og en storbedrift trekk at har størst effekt industrien ikke vil gå inn på, for miske hensynene å ta. Dessuten er villig til å betale en høy pris skal samarbeide. partnerskapene på saker som er det vil berøre deres grunnleggende har de vært villige til å være lang- for nye og patentbeskyttete vak- Resultatene deres mindre viktige for lønnsomhet i altfor stor grad. siktige og hjelpe over tid, fremhever siner er at han gjennom sitt sel- er nylig presentert i har størst effekt de selskapene som Benedicte Bull. skap Microsoft er avhengig av de boka «Development på saker som er deltar, påpeker de Bill Gates og vaksinene Størrelsen på de private donasjo- samme patentreglene selv, mener issues in global to. Bekjempelse av barnearbeid er en nene fra Bill Gates skiller Gavi fra Bull. Et sterkt press mot patent- governance: Public- mindre viktige Et eksempel av fi re sektorer Bull og McNeill har andre offentlig-private prosjekter. rettighetene til den farmasøy- private partners- på dette er når sett på. De øvrige er samarbeid om Gates engasjementet har også utløst tiske industrien kunne utarte til hips and market for de selskapene FN og industrien helse og medisiner, om utbredelse penger fra andre land, og blant et press også mot rettighetene til multilateralism». som deltar.» skal samarbeide av IT-kunnskaper og om fremskaf- annet er den norske regjeringen IT-industrien. om tiltak mot fi ng av rent drikkevann. Det mest en bidragsyter. Den farmasøytiske – For øvrig er det påfallende å Opptatt barnearbeid, for- vellykkede samarbeidet har de fun- industrien og de private givere er se at Microsofts samarbeid med av image klarer Benedicte Bull. Her har for- net innen den første sektoren. Da også trukket med i styringen av FN om utbredelse av IT-teknologi Samarbeidet mellom FN og private skerne sett på aktører som driver dreier det seg om det internasjonale prosjektet. fungerer dårligere enn samarbei- selskaper kan dreie seg om alt fra med kakao/sjokoladeproduksjon og vaksinasjonsprogrammet Gavi, hvor – Resultatet er blitt en gjensidig det med Gates som privatperson. forskning og utvikling til teknisk tobakk. Verdens helseorganisasjon (WHO) påvirkning hvor FN-systemet er blitt Men gjennom Microsoft må han assistanse, samarbeid for å skape – Disse bedriftene benytter ikke samarbeider med ulike organisasjo- mer markedsorientert, mens den ta hensyn til andre aksjonærer, oppmerksomhet omkring et pro- nødvendigvis barnearbeidere selv, ner som Unicef, Verdensbanken, farmasøytiske industrien er blitt og til selskapets forretningsdrift. blem, eller fi nansiering av spesielle men problemet oppstår fordi bar- vaksineindustrien og ikke minst noe mer rettet inn mot veldedighet. Det slipper han når han styrer sin helseprosjekter. De to forskernes nearbeid er vanlig på mange av de Bill and Melinda Gates Foundation. De har ikke nødvendigvis endret egen stiftelse, sier hun. defi nisjon på et vellykket samar- plantasjene hvor de får sine råvarer. Gavi selv oppgir at 140 millioner sine grunnleggende kommersielle Den av de fi re sektorene hvor beidsprosjekt er et prosjekt hvor den Industrien har fl ere steder gått inn i barn i den fattige delen av verden strategier, men de ser blant annet samarbeidet mellom FN-organi- private deltakelsen hjelper FN-orga- samarbeidsprosjekter både med FN er blitt vaksinert som følge av pro- fordelene ved å samarbeide med de sasjonene og de private fungerer nisasjonen til bedre å nå sine mål. og med lokale myndigheter rettet grammet siden 2000, og at 2,3 mil- internasjonale myndighetene som aller dårligst, er vannutbygging. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR 37 argumentasjon som ikke holder. Norsk idrett: «…Bi kunne funnet langt bedre steder å plassere millionene sine. Ikke bare for å få større avkastning, men først og fremst Ledelse i et konglomerat av kulturer av etiske hensyn. En ledende FOTO: LARS BAHL handelshøyskole må holde stien sin ren dersom de skal INNLEGG lære morgendagens ledere om redelighet i næringslivet», slår ■ Av Jørn Bue Olsen, avisen fast. siv.ing. og ekon. dr. med eget rådgivningsfi rma i ledelse og etikk. «Norges største organisasjon samler et konglomerat av delkulturer: 55 sær- forbund og 12 500 idrettslag organisert via kretser – det vil si en matrise- -hjelp organisasjon.» FOTO: MIKKEL ØSTERGAARD/SCANPIX e fl este konsern i nærings- livet prøver å konsentrere Dseg om noen få forretnings- områder – det er lettere styrbart. Konsernet «Norsk idrett», med kanskje over 100 «forretningsom- råder» eller virksomhetsområder, skal neste helg velge nytt styre og behandle mange viktige saker. Norges største organisasjon sam- ler et konglomerat av delkulturer: Norges største organisasjon samler et konglomerat av delkulturer: dette stiller meget store krav til ledelse – og 55 særforbund og 12 500 idretts- klokskap, skriver Jørn Bue Olsen. lag organisert via kretser – det vil si en matriseorganisasjon. En involvert, svært mange oppfatter kulturen raskt. Nåværende styre sen, går ut over sine fullmakter. utfordrende og krevende organi- seg som «eiere» (medlemmer), og administrasjonen hadde en I tillegg prøver han å dekke det sasjonsform. Og det er ansatte og mange oppfatninger av virkelig- særs vanskelig jobb fra 2004 med til med en forfalskning av en frivillige, profesjonelle eliteutøvere heten, mange menneskesyn og å legge om store deler av driften e-post. Så fortsetter han saken og breddeidrett, gamle og unge, oppfatning med hensyn til. moti- på grunn av de økonomiske med å servere styret en helt og så videre. Med mange kulturer vasjon, mange syn på topping av problemene det forrige regimet umulig oppgave. Han er nå også følger mange forskjellige «spillere- lag eller alle er like, og så videre. etterlot seg. Omorganisering syk; men hvor mye menneskelige gler» og normer for atferd som til Og vi har mange typer spillere- og oppsigelse av nærmere 100 hensyn som skal tas, hvilke andre dels er forskjellige i hver organisa- gler for håndtering av ansatte, ansatte ble gjennomført. Men ytre omstendigheter rundt som sjon og i hver kultur. tillitsvalgte og vanlige, i sannhet denne meget krevende jobben har ble vurdert i styrerommet, vet vi Dette stiller meget store krav en «broket» medlemsmasse. de jo klart bra. Valgkomiteen sier ikke. I etterpåklokskapens relativt til ledelse – og klokskap. Man Idrettsstyret har en krevende ord- da også dette eksplisitt – de er klare lys kan en mene at en sak må fi nner fram til spilleregler ning med en heltids tillitsvalgt «svært fornøyd med den økono- burde vært gjort annerledes. Men for dette «fargerike fellesskapet» president og en ansatte gene- miske opprydningsaksjonen det ut fra de informasjoner jeg sitter – en form for et minste felles ralsekretær. I det forrige Kran- sittende idrettsstyret har gjort». med nå er det ingen grunn til å multiplum. Noen er skrevne i Ekeberg-regimet fungerte dette Noe støy og menneskelige bruke dette som argument for å kunne de gjort ved å øke de generelle lovs form i Idrettsforbundets bra. Så bra at de i tillegg til et godt lidelser er uunngåelig i så store skifte ut styremedlemmer. lover. Andre er mer uformelle idrettspolitisk dokument som og smertefulle prosesser. Det normer beskrevet som «slik gjør ble vedtatt i 2003, klarte de å få betyr at styret burde få fornyet Idrettspolitikk Her dreier det seg i praksis om vi det hos oss». En nødvendig igjennom i Stortinget en endring tillit, med vanlig utskifting av Tilliten til lederne svekkes privatisering av vann. forutsetning for å holde et slikt av tippenøkkelen som tilførte maksimalt halvparten. derimot ytterligere med speku- – Hensikten er å gjøre rent konglomerat sammen, er at idretten hele 400 millioner nye Valgkomiteen har denne gang lasjoner om voldsbruk fra en vann tilgjengelig for fattige men- lederne følger det som oppfattes kroner. Den siste del av dette kom brutt omforente spilleregler og av de foreslåtte kandidatene til nesker som mangler dette, men som felles spilleregler. Men gjør i år med 50 millioner kroner. Det skapet unødig støy. Noe av det presidentskapet. Selvfølgelig er selskapene gjør ikke så mye for å de det? er ikke Giske som hoster fram første landsmøte må diskutere, er det utålelig hvis det medfører få det til. Riktignok gikk noen få disse friske pengene. Men så om valgkomiteens «normbrudd» riktighet. Så vidt jeg skjønner store multinasjonale selskaper inn En av landets rotet de altså med økonomistyrin- er akseptabelt. Jeg mener at det har valgkomiteen for øvrig gjort i vannmarkedet, men de var ikke vanskeligste jobber? gen internt! ikke er det. en grundig jobb med kvalitets- villige til å redusere fortjenesten Rådmannsjobben i en stor kom- Samarbeidet mellom topple- Men det stopper ikke der: sikring av kandidater. Men har de sin, og Verdensbanken hadde mune er kanskje en av landets derne Johannessen-Andersen, Presidenten i «mitt» skiforbund, sjekket hva de idrettspolitisk står hverken innfl ytelse eller vilje til vanskeligste lederjobber – med syntes anstrengt – men de hånd- Seeberg, en av de mektigste for? Det er jeg mer i tvil om. å påvirke dem. Dette er et svært vekslende «eierskap» (partikon- terte det. Idrettsstyret har i tillegg lederne som også er i valgko- Tinget må helt klart passe på fattigdomsorientert arbeidsfelt, og stellasjoner) og forskjellige «spil- mulighetene for uryddige forhold miteen, går så ut straks etter at å diskutere idrettspolitikk – ikke de private bedriftene tar nok lett leregler», også her et konglomerat overfor kulturdepartementet hvor innstillingen er avgitt og lanserer detaljsaker. Hva skal så valgkomi- på det fordi de innser at det ikke er av delkulturer. Men en toppjobb i forskjellige personligheter i topp- en annen presidentkandidat enn teen nå gjøre foran Idrettstinget? så veldig mye penger å tjene. idretten er ikke langt unna. Min byråkratiet fristes til egne «spill», det komiteen har foreslått. Han Nye opplysninger som er rele- Det fi nnes mange samarbeids- konklusjon etter til sammen 11 til detaljstyring av det autonome beveger seg også til dels over vante med hensyn til kandidatene prosjekter på en rekke felter, og det styreleder- eller daglig lederjob- idrettsstyret osv. de allment godtatte spilleregler. krever uansett et nytt møte i oppmuntres til å skape fl ere. Men ber i frivillige organisasjoner – i Skipresidenten bidrar med mer valgkomiteen i sluttspurten med de private skyter inn svært lite pen- tillegg til lederjobber i mitt ordi- Brudd på regler støy. Alt dette betyr mer arbeid på revidert innstilling. Nå gjelder ger, påpeker Benedicte Bull. nære yrke – er: Å lede en middels skaper usikkerhet selve landsmøtet og et vanskeli- det å bruke situasjonsbestemt – Bare innen helsesektoren var stor frivillig organisasjon er mer En av de uskrevne lover idrettsfor- gere valg å administrere. ledelse – å ta beslutninger ut fra det i 2004 ikke mindre enn 92 krevende enn en vanlig profesjo- bundets valgkomité nå har brutt, den gjeldende situasjon der de slike samarbeidsprosjekter, med nell bedrift. er å foreslå å bytte ut hele styret Styrevurderinger og etikk nye opplysningene tas med i vur- WHO, UNICEF og Verdensbanken Hovedgrunner til dette er at på 10-11 representanter med et Så avdekkes et nytt brudd – nå fra deringen. For å spare tinget for som viktige initiativtakere. Likevel i en frivillig organisasjon har unntak. Dette er legitimt å gjøre den sittende øverste tillitsvalgte masse ekstra arbeid og å få opti- utgjør de private midlene ikke mer vi som nevnt mange kulturer å hvis det er enighet om at styret – selve presidenten. Den aktive male beslutninger som idretts- enn omkring én prosent av de totale håndtere, mange mål, mange har gjort en spesielt dårlig jobb, og handlekraftige presidenten Norge skal leve godt med. Så får utviklingsmidlene i FN-systemet. oppfatninger av spilleregler er eller man bevisst ønsker å endre som har styrt endringsproses- vi bare ønske tinget lykke til! BOKGUIDEN Kate Rodin, Lilliann Andreassen, Bjørn Stordrange Kirsti Kierulf og Elbjørg Gui Standal Forbrytelser mot vårt Mangfoldet i styrerommet økonomiske system Styrearbeid og kvinner Utroskap, bestikkelser og investorbedrageri – 2. utgave Mangfoldet i styrerommet er skrevet i lys av den mangfolds- Denne boken gir den første samlede fremstilling av tre retts- debatten som fulgte lovkravet om førti prosent kjønns- dogmatiske emner innenfor temaet økonomisk kriminalitet. representasjon i norske allmennaksjeselskaper. Boken gir Den analyserer straffelovens og særlovgivningens straffebud eksempler på godt styrearbeid, hvordan man kan takle styret rettet mot utroskap, bestikkelser (korrupsjon), innsidehandel og i krise, styrets rolle som kollegium, styremedlemmets og markedsmanipulering i forbindelse med utstedelse og omset- styreleders rolle, og hvordan man rekrutterer ning av verdipapirer (investorbedrageri). styremedlemmer. Kr 269,- Kr 398,- Erik C. Aagaard og Nina Melsom Jon Sjøtveit Bedriftens personalhåndbok Når veven rakner En nødvendig bok for alle som har behov for å orientere seg Ny og oppdatert utgave av en klassiker. i lover og regler som gjelder i arbeidsforhold. Handler om samhold og mobbing på arbeidsplassen. Bedriftens personalhåndbok tar opp sentrale tema blant annet Utmerket som bakgrunnsmateriale for arbeidet mot mobbing. knyttet til ansettelser, arbeidstid, ferie, sykepenger, oppsigelse, lønn, permisjoner m.m. Kr 298,- Boken er oppdatert med hensyn til rettspraksis og den nye arbeidsmiljøloven fra 2006. Du finner flere nyttige bøker på www.gyldendal.no/arbeidsliv Kr 499,- Øystein Rennemo Agnar Sandmo Levér og lær Samfunnsøkonomi Aksjonsbasert utvikling i resultatorienterte organisasjoner En idéhistorie Forfatteren tar utgangspunkt i grunnleggende verdier fra «En faglig begivenhet!» «Uhyre kunnskapsrik!» «Gå og kjøp skandinavisk arbeidsliv og ser på organisasjons- og kompe- denne boka!» Superlativene har haglet over Agnar Sandmos tanseutvikling som en integrert del av den daglige driften - nye bok. Dette er den første fremstillingen av samfunnsøko- ikke som det så ofte gjøres som en egen aktivitet. Boka er rikt nomisk idéhistorie på norsk, skrevet av en av Norges mest illustrert med praktiske eksempler og case og henvender seg anerkjente samfunnsøkonomer. Boka tar deg med på en reise til ledere, konsulenter og ansatte som leter etter en alternativ gjennom tid og rom der ideene og teoriene som har bidratt til innfalsvinkel og metodikk til utviklingsarbeid. fagets utvikling blir presentert og drøftet. Kr 279,- Kr 399,- Bente Erlien Henning Jakhelln og Helga Aune (red.) Intern kommunikasjon arbeidsrett.no Planlegging og tilrettelegging – 4. utgave Kommentarer til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Praktisk bok for alle som har et definert informasjonsansvar. Boken gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og Boka handler om hvordan man kan planlegge og tilrettelegge inneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig for god intern kommunikasjon, både gjennom formelle og oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere uformelle informasjonskanaler. Boka legger vekt på analyse og som gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning strategi, planlegging og evaluering og er spekket med praktiske Jakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt eksempler fra private og offentlige virksomheter. Denne 4. 30 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, utgaven er oppdatert i forhold til utvikling i faget, spesielt innen jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra etikk og intern kommunikasjon ved kriser. ulike organisasjoner i arbeidslivet. Finnes også i nettversjon– se www.arbeidsrett.no! Kr 369,- Kr 798,- Jeg bestiller følgende bøker: ___ stk. Mangfold i styrerommet à kr 269,- Porto ___ stk. Forbrytelser mot vårt økon. system à kr 399,- ___ stk. Bedriftens personalhåndbok à kr 499,- ___ stk. Når veven rakner à kr 298,- ___ stk. Levér og lær à kr 279,- ___ stk. Samfunnsøkonomi à kr 399,- ___ stk. Intern kommunikasjon à kr 369,- ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- Vil du annonsere her? Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Navn: Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Postnr/sted: Telefon: Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 39 NYSKAPING INNLEGG: Offentlig innovasjon Side 42 INNOVASJON: Gjennombrudd for vindmøller til havs NTNU og Noriss mener vi står foran et storstilt internasjonalt gjennombrudd for vindkraftutbygging til havs. De mener det bør satses 100 millioner for at Norge kan legge seg i front i utviklingen. Bla om! FOTO: SWAY AS FOTO: SWAY 40 NYSKAPING NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE knyttet til master og doktor- Ny norsk elektromotor Ny brenselcelle gradsarbeider ved universitetet ET GRÜNDERSELSKAP med utspring fra NTNU har av et rør med koppertråd rundt og et sylinderformet TANGH VAN VO, masterstu- i Trondheim. Juryen peker utviklet en ny type elektromotor som kan få en viktig stempel inni. Røret er forseglet, og hulrommene på hver dent ved Institutt for mate- på at kandidaten har funnet rolle i oljeindustrien. I prinsippet består maskinen side av stempelet er fylt med gass under trykk, rialteknologi ved NTNU er i fl aksehalsen for det som er av en hammer som slår ved hjelp av to forklarer forskning.no. ferd med å utvikle en ny type kritisk i denne teknologien, fjærende gassputer. Stempelet består av magneter som kommer brenselcelle hvor både kost- og mener ideen representerer En motor går vanligvis rundt, og i bevegelse når det sendes strøm i koppert- nader og vekt reduseres med et betydelig teknologisk løft, har mange bevegelige deler. Nå har råden. Når den elektriske kraften er i fase to tredeler i forhold til eksiste- skriver Universitetsavisa. Vo forskere ved NTNU tatt patent på en med egenfrekvensen til gassfjærene blir rende teknologi. selv er fast bestemt på å vide- ny type elektromotor som beveger seg maskinen svært kraftig. Gassfjærene gir Han var en av tre som ble reføre sin idé, kalt VoCell, til fram og tilbake, og som bare har én langt mer kraft enn stålfjærer på samme premiert i den årlige konkur- kommersialisering bevegelig del. Den består i prinsippet størrelse, og blir aldri offer for materialtretthet. ransen om beste forretningsidé Vo måtte dele sin første- NTNU og Noriss: Sats stort på vindmøller INNOVASJON NTNU har sammen med Noriss foreslått å bruke ett hundre millioner kroner over to år for å utrede mulighetene for en storstilet vindkraftutbygging til havs. Dette er en teknologi som står foran et storstilt internasjonalt gjennombrudd, og Norge må benytte muligheten til å legge seg i front, mener de to institusjonene. Dag Håkon minister som bare noen dager etter Hellevik at brevet ble sendt, gikk ut og fl ag- [email protected] get Norge som en fremtidig ver- densleder innenfor kutt av klima- Prosjektet er lansert i et brev som gassutslipp. Det gjør ikke akkurat er sendt både miljøvernministe- vindkraftinitiativet mindre aktuelt, ren, næringsministeren og olje- og mener Jon Bingen. Han er med i et energiministeren. Pengene er tenkt interimsstyre som er satt ned for å brukt til en mulighetsstudie som få prosjektet i gang. Her er i tillegg skal se på tre forhold. Det er selve NTNU også NHO, Norsk Industri vindkraftutbyggingen, mulighetene og LO representert. for en energiintensiv industriutbyg- ging som kan utnytte kraften, samt Industri i nord oppbyggingen av en marin industri Bingen peker på at Noriss, et nyeta- som kan håndtere de mange hun- blert senter for anvendt forskning dre havbaserte og strategisk ana- vindmøllene som lyse om norske trengs for å produ- «Dette er et muligheter og sere energien. teknologisk utfordringer, ser prosjektet som en Norge har for- gjennombrudd verdifull mulighet utsetningene til å gi Nord-Norge Norge har en som vil overgå en ny industriell rekke forutset- vannkraftrevo- utvikling. ninger for å lyk- – Vindmølle- kes med en slik lusjonen i Norge parkene vil kunne utbygging, heter for et århundre stå hvor som helst det i brevet, som på kysten hvor det er undertegnet siden. Tidsvin- er vind og ikke is. av NTNU-rektor duet for å gjøre Noriss motiv for Torbjørn Digernes å gjøre dette er at og Noriss-direk- Norge til en vi vil være med på tør Jon Bingen. ledende leveran- å gi substans til Norge har store regjeringens sat- havområder med dør av teknologi, sing på nordområ- stort vindpoten- kompetanse og dene. En storstilt NTNU og Noriss håper å komme i gang med utredning av havgående vindmøller allerede i år. De har bedt om 50 millioner i sial og en eksis- kraftutbygging en vindmøllepark. terende offshore industrielle løs- langs kysten vil infrastruktur, en gjøre det mulig får en helt ny og dynamisk utvik- har bedt om 50 millioner i årets sjonen i Norge for et århundre petroleumsindus- ninger er nå.» å utvikle Nord- ling, påpeker han. reviderte budsjett, og ytterligere siden. En rekke andre aktører, som tri og en maritim Norge i en grad 50 i 2008. Storbritannia og USA, er i ferd med sektor med ver- som aldri har vært Overgår vann kraftrevolusjonen – Dere ber om svært mye penger? å innse dette, og for Norge betyr densledende kompetanse, fremra- mulig tidligere. Nord-Norge grenser De ett hundre millionene er i liten – Vi mener ikke det. Ett hundre denne teknologien en sjanse til å gende FoU-miljøer innenfor energi mot den regionen i Europa som har grad tenkt brukt til forskning, men millioner er ikke mye hvis vi sam- bli ledende i noe helt nytt som har og miljø og dessuten økonomisk sterkest vekst for tiden, nemlig Nord skal gå til studier av mulighetene menligner med hva en slik utbyg- med energi å gjøre. Tidsvinduet for handlefrihet til å fremme ny indus- Russland. Vi kan ikke risikere at vår for å gjennomføre den foreslåtte ging kan gi av inntekter. Dette å gjøre Norge til en ledende leve- triell utvikling, heter det. landsdel blir liggende i en bakevje utbyggingen. Initiativtakerne håper er et teknologisk gjennombrudd randør av teknologi, kompetanse I tillegg har Norge også en stats- sammenlignet med en nabo som å komme i gang allerede i år. De som vil overgå vannkraftrevolu- og industrielle løsninger er nå, en NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 41 plass med en gruppe på fi re master- og doktorgradsstudenter Økning i budsjettene til medisinsk forskning som er i ferd med å etablere Medisinsk og helsefaglig på oppdrag fra forsknings- medisin- og helsefag 3,6 fi rmaet CityMob. Deres idé er å forskning har vokst seg til å rådet. Den viser at medisin- milliarder kroner, hvorav 3 utvide bruksområdet for mobilte- bli det største fagområdet ske fag i 2005 sto for 21 milliarder i UoH-sektoren og lefonen, slik at den blir mottakelig innen universitet, høyskole prosent av driftsmidlene det resterende i instituttsek- for informasjon om det området og instituttsektoren. Fra til forskning og utvikling i toren. FoU i næringslivet den befi nner seg i. Det betyr for 2003 til 2005 økte budsjet- universitet-, høyskole- og inngår ikke i disse tallene. eksempel at hvis du er på besøk i tene med en milliard kroner, instituttsektoren samlet, Antallet doktorgrader en fremmed by, vil du automatisk og innsatsen er nå på nivå skriver forskningsrådet på innen fagområdet medisin, få informasjon om restauranter Innsatsen innen med teknologisektoren. sine nettsider. har også økt mye. I 2000 ble og severdigheter i det området du medisinsk forskning Det viser en ny NIFU I 2005 utgjorde de totale det avlagt 135 doktorgrader, er nå på nivå med befi nner deg. teknologisektoren. STEP-rapport, utarbeidet FoU-utgiftene innenfor mens tallet i 2005 var 220. FOTO: SWAY AS til havs FOTO: SWAY AS Store parker langt til havs To norske miljøer, Hydro og meter høy vindmølle på land. Skottland. Disse møllene er imid- Sway, arbeider med konsepter Også på kabeloverføringen og lertid plassert på understell på bun- for fl ytende vindmøller som annen infrastruktur trengs en del nen. Danske Horns Rev er verdens videre utviklingsarbeid. Det fi nnes største anlegg av havmøller, men kan stå langt til havs. Her er i dag sjøkabler som fører strøm her er vannet enda grunnere. vinden er sterk og jevn, og mellom Norge, Storbritannia og miljøkonsekvensene er for- fastlands-Europa. Én tanke er å Pris og lagring håpentligvis mindre enn på land. koble en havpark til kabler både Problemet med vindkraft er at vin- mot Norge og mot Europa. Da kan den kommer og går, og at energien Innvendingene mot landbaserte kraften sendes begge veier etter foreløpig ikke kan lagres. Hydro vindmøller har etter hvert blitt behov og pris, noe som vil bedre har imidlertid arbeidet med et mange. Fugl treffes og dør, møl- prosjektets lønnsomhet. vind/hydrogen-prosjekt, som har lene lager lyd, og dessuten blir de tatt sikte på nettopp det. Ved å mange steder sett på som visuell Viktig offshoreerfaring bruke vindkraft til å produsere forurensning. Den lokale motstan- De som arbeider for å gjøre hav- hydrogen får man frem en foru- den mot vindmøller har vært stor basert vindkraft til en ny norsk rensningsfri energibærer som kan mange steder. industri, peker på erfaringene drive alt fra biler til elektrisitets- Derfor ser forskerne for seg fra utbyggingen av oljeindustrien verk. Norge har imidlertid den for- store parker av vindmøller langt offshore. Her har Norge allerede delen at vi har mye vannkraft, som til havs. Et område på 40 ganger en kompetanse på store fl ytende er svært lett å justere. Ved å stenge 80 kilometer, en relativt liten del og bunnfaste konstruksjoner. I og åpne kranene kan et vannkraft- av de store norske havområdene, tillegg er det på kort tid utviklet verk regulere produksjonen i løpet kan produsere like mye elektrisitet en norsk leveran- av sekunder, noe som alle dagens norske vannkraft- dørindustri innen som gjør det lett å verk til sammen. På et slikt felt vil landbasert vind- «Hvis pen- tilpasse den sam- det kunne stå 3200 møller med en kraft med blant gene legges lede produksjonen innbyrdes avstand på en kilome- annet ScanWind, til den mindre kon- ter. De vil stikke drøyt 100 meter Nexans, Umoe- på bordet og trollerbare vind- dypt, ruve mer enn 100 meter over Ryving og Devold alle involverte kraften. Slik kan havfl aten, ha rotorer på 160 meter AMT. Denne man basere ener- i diameter og yte 10-12 megawatt næ ringen ekspor- sier ja, kan en gikrevende industri hver. Heller ikke dette ville være terte for over 400 prototyp på på vindkraft, uten uten virkninger på omgivelsene. mill NOK i 2005 å frykte at hjulene Skipsfart og fi ske vil bli berørt, og i et markedsseg- en havgående slutter å snurre det vil også få miljøkonsekvenser, ment som alle hver gang vinden selv om disse foreløpig ikke er så trodde var ute- vindmølle plas- løyer en smule. godt utredet. lukkende dansk seres ut om Initiativtakerne og tysk. Å koble ser for seg oppbyg- Mye arbeid gjenstår denne leveran- pluss-minus gingen av en stor Selv om det er gjort en del arbeid dørindustrien fem år, tror ini- metallurgipro- på å utvikle slike møller, så er det et til tunge norske duksjon, som vil godt stykke igjen før masseproduk- lokomotivbedrif- tiativtakerne.» kunne produsere årets budsjett og ytterlige 50 i 2008. Illustrasjonen viser hvordan Sway tenker seg sjon vil være mulig. Det er ingen ter som Statkraft, «rent» med kraft liten oppgave å lage anlegg som Statoil/Hydro og fra havet. fysisk tåler de påkjenningene havet Aker Kværner kan muliggjøre et Det fi nnes forskere ved NTNU mulighet som melder seg en gang – Jeg er klar over at vi lanserer har å by på. En annen viktig utfor- stort potensial for innovasjon og som mener de skal klare å bygge i løpet av et århundre. Vi må gripe tanker som mange her i landet vil dring er vekten, særlig på navet og utvikling av ny offshore fornybar havgående vindmøller som kan sjansen til å gjøre havbasert vind- oppleve som i strid med sine egne generatorene. Det vil ha mye å si industri, tror entusiastene. gi kraft til under 20 øre per kilo- kraft til en norsk industri, før noen interesser. Nye ideer er som for- for lønnsomheten å få vekten ned, Hvis pengene legges på bordet wattime. Andre ser på fl ytende andre tar den og gjør den til sin, eldreløse barn i Norge, for vi har og lavere vekt vil gjøre utstyret bil- og alle involverte sier ja, kan en pro- anlegg som kan gi bølgekraft understreker Bingen. dessverre ikke en god nok innova- ligere å produsere. En fordel med å totyp på en havgående vindmølle i kombinasjon med vindkraft. Optimismen hans er imidler- sjonskultur. Derimot har vi mye plassere møllene i havet er at vind- plasseres ut om pluss-minus fem Foreløpig er det imidlertid lengre tid blandet ut med en frykt for at penger som vi litt for ofte bruker møllene kan fl øtes ut og monteres år, tror initiativtakerne. Det dypeste frem for lønnsomhet i slike kom- dette er en mulighet ikke alle vil til å fortsette å gjøre i dag det vi også med skip. Det er betydelig mer en havbasert vindmølle er plas- binerte anlegg, enn det er i rene se like klart. gjorde i går, sier Jon Bingen. komplisert å montere en hundre sert på i dag er 45 meter, utenfor vindmøller. 42 NYSKAPING NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE satt i den siste forskningsmeldingen, Storebror ser deg enda bedre - Hold fast på tre skriver NHO på sine nettsider. EU HAR LENGE arbeidet med pro- kommer, fastslår Teknisk Ukeblad. – Det er ikke særlig ambisiøst at sjekter som tar sikte på å sette såkalte Bladet beskriver et Siemens-ledet prosent sier NHO et rikt og velutviklet land som Norge svarte bokser inn i biler. Slik kan alle prosjekt hvor alle bilens tenkelige NHO-DIREKTØR Petter Haas har som mål å bruke tre prosent av bilens bevegelser spores i etterkant, på bevegelser lagres, det være seg fart, Brubakk vil beholde treprosentmålet ressursene på investeringer i fors- samme måten som man allerede kan rattbevegelser, bremsing og akselera- for forskning og utvikling, men er kning og utvikling. Imidlertid skal med et fl y. sjon. Slikt kan være kjekt å vite når man villig til å se på om tidsfristen 2010 det holde hardt å nå dagens tidsfrist Det ble bråk i Norge da folk oppda- skal etterforske en ulykke. Systemet er litt i strammeste laget. for målet – år 2010. Det kan være get at opplysninger om deres bompas- vil dessuten aktivere nødmeldinger til Brubakk mener det er viktig at behov for å justere denne tidsfristen, seringer ble lagret i abonnementsbrik- ambulanse og politi og styre eventuelle man holder fast ved målet om å sa Brubakk på NHOs konferanse ken. Men den formen for overvåking trafi kklys slik at utrykningskjøretøyene bruke tre prosent av BNP på fors- om «Virkemidler for næringslivets er bare barnemat mot det som snart kan komme raskest mulig frem. Storebror ser deg. kning og utvikling, slik det ble fast- forskning og innovasjon» 24. april. Offentlig innovasjon et er fl ere gode grunner til at det offentlige ikke bør INNLEGG Dinnovere. Vi ønsker ikke at det offentlige skal eksperimen- ■ Av Rasmus Falck, rådgiver tere med fargene på trafi kkly- i NHO. sene eller skatten på pensjon. E-post: [email protected] Innen det offentlige hører vi ofte at metoder og institusjoner som er gamle, velprøvd og som «I følge fungerer, er å foretrekke fremfor den noe nytt og uprøvd. Et annet argument er at en stabiliserende etablerte offentlig sektor er en nødvendig sannhet buffer mot de raske forandrin- ger samfunnet ellers er preget er ikke Rasmus av. Det er mye fornuft i disse offentlige Falck synspunktene. I følge den etablerte sannhet organisasjoner gode er ikke offentlige organisasjoner på innovasjon.» gode på innovasjon. Byråkratiet mangler konkurranse-elementet som driver bedriften til stadig å skape bedre produkter og som bidrar mest til innovasjon. tjenester. Regelverket presser Ofte er disse innovasjoner godt ut kreativiteten. Medarbeiderne skjult for omverdenen. Kanskje straffes for de feil man måtte med unntak av prisvinnerne i gjøre og man roses ikke for å ta ulike konkurranser for innova- en vellykket risiko. sjon innen offentlig sektor. Slik oppfatter nok mange Enkelte regjeringer har situasjonen. Allikevel har to nylig foretatt skritt i ret- av de kanskje viktigste inno- ning av å institusjonalisere vasjoner de siste 50 år, nemlig nyskaping og å formalisere «internett» og «world wide arbeidet. I Danmark har web», sitt utspring i offentlige Finansdepartementet etablert en organisasjoner. Man må heller egen enhet for å promovere nye ikke glemme de mange tusen ideer. Næringsdepartementet er i offentlig tjeneste som har restrukturert slik at man er langt funnet nye, innovative måter å mer organisert etter prosjekt enn bekjempe AIDS, promovering av etter funksjon og har etablert sin sunn helse, utdannelse osv. egen interne konsulentvirksom- Innen det offentlige hører vi ofte at metoder og institusjoner som er gamle, velprøvd og som fungerer, er å fore- Allikevel er det gode grun- het, med navnet Mindlab, for å trekke fremfor noe nytt og uprøvd, skriver Rasmus Falck. ner til å stille et spørsmål ved bidra til nye ideer. I Finland har offentlig sektors evne til innova- teknologi-direktoratet SITRA budskap eller at det skyldes en ut, testes og justeres. skal de puttes sammen? Det er sjon. Innovatører lykkes gjerne vendt aktiviteten mot innovasjon krise eller begrunnet ut fra et Så kommer lansering i større ingen «skolens løsning» når det på tross av og ikke på grunn i det offentlige. nødvendig fi nansielt behov. skala. Bare et lite antall nye ideer gjelder organiseringen av arbei- av dominerende strukturer og Det skjer nyskaping i offent- Kreativitet utvider mulighe- og piloter fortjener utrulling. det. Innovasjon må støttes av systemer. Offentlige tjenester er lig sektor, men det oppstår vel tene. Å se tingene på en ny måte, Den vanligste måten å stoppe de med makt i organisasjonen. fortsatt dårlige til å lære av bedre så mye ved en tilfeldighet som kan være nyttig. Innovative innovasjon på er at det inne- Enhver struktur må sikre seg at modeller. Få regjeringer har en planlagt aktivitet. Ikke i noe medarbeidere kan benytte nye bærer for stor risiko. Dersom man har en fl yt av potensielle egne arbeidsgrupper som jobber land får innovasjon den samme teknologier for å skape nye et pilotprosjekt mislykkes, vil nye ideer fra de med stor risiko dedikert med nyskaping innen fokus som regjeringer gir andre muligheter. statsråden bli kritisert for å ha og stor oppside til de med rela- det offentliges primærområder oppgaver som for eksempel Konkurranse må oppmun- kastet bort penger. Dersom men- tivt lav risiko og lite potensiale som velferd, helse og miljø. skatt og kriminalpolitikk. Noen tres. Offentlig sektors kanskje nesker er skadet, vil velgerne for økt verdiskaping. Hvor store ressurser skal land prøver å ta innovasjon på største nyvinning var månelan- reagere. Det er lettere å ta risiko Videre må enhver organisa- settes av til nyskaping? Bør alvor. I følge en rapport fra det dingen i 1969. Dette var et resul- når det er enighet om at noe ikke sjon ha et team med hovedopp- innovasjon være en oppgave engelske «National Endowment tat av John F. Kennedy’s berømte fungerer. Derfor må regjeringen gave å organisere og fremme for spesialiserte team eller skal for Science, Technology and the uttalelse i 1961. Dersom det bare være ærlig og si at man eksperi- innovasjon. Oppgaven kan alle ha et ansvar? Bør offentlige Arts» (NESTA) påpekes det at hadde vært et team, som er den menterer med en rekke ulike løs- være å lete etter gode ideer ansatte avvente til politikerne man må tenke i følgende baner: vanlige måten å jobbe på innen ninger, enn å late som om alt vil eksternt, holde oversikt over foreslår nye løsninger – eller bør Medarbeidere er rasjonelle. det offentlige, er det nesten bli vellykket. Det er også enklere pågående piloter og veivisere og det være omvendt? Uten lisens fra toppen i orga- helt sikkert at kreativiteten ikke dersom brukeren får et valg eller å velge ut de som skal opptrap- Politikerne er på stadig jakt nisasjonen, er det få medarbei- hadde vært høy nok til å lykkes. at den nye løsningen håndteres pes. Erfaring tilsier at teamet etter nye ideer for å oppnå et dere som er villig til å ta risiko. Eller som Nobelprisvinner Linus av en utenforstående organisa- arbeider best når deltagerne konkurransefortrinn i forhold Man må etablere en kultur der Pauling observerte. Måten å få sjon som en frivillig organisa- representerer ulike ferdigheter, til sine politiske motstandere. innovasjon er en helt natur- gode ideer på er å få mange ideer sjon eller en bedrift. erfaring og nettverk. Og helt til Innen det offentlige er det lig del av hverdagen. Konkret og så kaste ut de dårlige. Dette er noen av elemen- slutt kanskje det viktigste: Det avdelingslederne og de som har innovasjon må dras eller dyttes Kreativitet er imidlertid ikke tene som må være tilstede for må settes av budsjettmidler til direkte kontakt med kundene, i gang, enten ved et politisk tilstrekkelig. Ideene må prøves vellykket nyskaping. Hvorledes innovasjon. NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 43 Ny nettportal om forsknings- og innovasjonspolitikk NETTPORTALEN Forinn er den og innovasjon og kunnskapspolitiske – Men det er ofte slik at den ene www.ukeavisenledelse.no nye kunnskapsbasen for alle som problemstillinger, om relevante kon- institusjonen ikke har oversikt over arbeider med forsknings- og innova- feranser, møter og seminarer og stoff hva den andre gjør, og at selv ikke Ukeavisen Ledelse er en avis for sjonspolitikk. Målgruppene er ansatte om relevant politikk. ansatte i samme institusjon vet hva ledere og ressurs personer som er i forvaltningen, forsknings- og utred- – Det gjøres mye arbeid når det resten av organisasjonen gjør når opptatt av verdi skaping, samfunns- ningsinstitusjoner, politiske miljøer gjelder utviklingen av kunnskaps- det gjelder slike prosesser. Nå vil vi ansvar og faglig utvikling. og presse. grunnlaget for innovasjonspolitikken, utvikle en felles inngangsport der Vi fokuserer på det viktigste Det er Innovasjon Norge, Norges sier den ene redaktøren for Forinn, alle som er interessert i forsknings- som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Petter Haas Brubakk vil forskningsråd og SIVA som har lan- direktør Roar Tobro fra Innovasjon og innovasjonspolitikk kan se hvilke beholde treprosentmålet for Ukeavisen Ledelse er uavhengig forskning og utvikling. sert den portalen. Forinn skal inne- Norge til institusjonens egen studier og hvilke prosesser som er og ikke et talerør for noen holde stoff om forskning på forskning nettside. aktuelle akkurat nå, fortsetter Tobro. FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX organisasjoner. REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX ABONNEMENT KL. 9-15: DET SKJEDDE — neste uke Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] Søndag 6. ■ i 2000 ble den italienske ANNONSE: Guri og Gyri har navnedag, og det statsministeren Silvio Berlusconi Telefon: 22 31 02 10 er verdens latterdag. frikjent for anklager om Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1915 ble den amerikanske korrupsjon og bestikkelse E-post: [email protected] skuespilleren og forfatteren Torsdag 10. POSTADRESSE: Orson Welles født Postboks 1180 Sentrum, ■ i 1944 ble Carl I. Hagen født Asbjørg, Asbjørn og Espen har 0107 Oslo ■ i 1974 søkte Willy Brandt navnedag. BESØKSADRESSE: avskjed som forbundskansler i ■ i 1818 åpnet landets første Kongens gate 22, Oslo Vest-Tyskland. Helmut Schmidt kunstutstilling i Christiania UTGIVER: ble ny kansler ■ i 1897 ble Einar Gerhardsen, Mentor Medier AS norsk politiker og tidligere stats- Mandag 7. minister, født PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) Mai, Maia og Maiken har ■ i 1941 ble Rudolf Hess tatt til navnedag. fange av britiske styrker TRYKKERI: ■ i 1648 ble Frederik 3. konge av Nr1Trykk AS Hydrogen produsert fra ren elektrisitet, eksempelvis sol- eller vin- Danmark–Norge Fredag 11. denergi, kan gi oss et forurensningsfritt drivstoff for biler. I Norge ■ ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: er det lansert en såkalt hydrogenvei mellom Oslo og Stavanger, for i 1920 erobret Polen Kiev Magda og Malvin har navnedag. ■ i 2001 vendte den 71-årige ■ i 1904 den spanske maleren Magne Lerø 22 31 03 22 å prøve denne teknologien. Samferdselsminister Liv Signe Navar- [email protected] sete var til stede da Norges første hydrogenbil ble registrert og togrøveren Ronald Biggs frivillig Salvador Dali født typegodkjent tidligere i vår. tilbake til England etter 35 års ■ i 1931 dannet Peder Kolstad DESK: fl ukt fra Bondepartiet ny regjering, Jørn Støylen 22 31 02 06 [email protected] med Vidkun Quisling som Tirsdag 8. forsvarsminister REDAKSJONSASSISTENT: Åge og Åke har navnedag, og ■ i 1981 ble «Gro-dagen» Siv Kristiansen 22 31 02 07 [email protected] Foreslår mer satsing det er offentlig fl aggdag etter fri- vedtatt gjørings dagen 1945. JOURNALISTER: ■ i 1319 døde kong Håkon V Lørdag 12. Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 Magnusson Normann og Norvald har navne- [email protected] ■ Anita Myklemyr 22 31 02 19 på miljøteknologi i 1929 annekterte Norge Jan dag, og det er festdag for den [email protected] Mayen greske helgenen Epifanios. ■ ■ Marit Rasten 22 31 02 44 Innovasjon Norge, Norges samarbeid og utvikling (OECD) i 1988 ble Fellesforbundet i 1496 ble den svenske kon- marit.rasten har anslått at verdensmarkedet opprettet gen Gustav Vasa født @ukeavisen.no forskningsråd og Statens for miljøteknologi er på mer enn ■ i 1926 passerte luftskipet Wanda Kristiansen 22 31 02 13 forurensningstilsyn ber 4000 milliarder kroner, med Onsdag 9. «Norge» Nordpolen med Roald [email protected] en årlig økning på 5-20 prosent. Jesper og Kasper har navnedag Amundsen og den italienske Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 om at det må brukes [email protected] Konkurransen om dette markedet og det er EUs nasjonaldag, generalen Umberto Nobile om ytterligere 200 millioner hardner til. Europadagen (Europe Day). bord WEB: ■ ■ Marianne Reinskou Granerud kroner i året på å utvikle Blant annet satser Tyskland, i 1837 ble den tyske bil- i 1986 meddelte redaksjonssjef 22 31 02 17 ny norsk miljøteknologi. Danmark og Sverige bevisst på produsenten Adam Opel født Sovjetunionen at [email protected] utvikling og salg av miljøvennlig ■ i 1996 presenterte Yassir Tjernobylkatastrofen hadde kos- Mathias Rongved mathias.rongved@ Det kan kanskje trenges, teknologi. Som eksportør sakker Arafat de palestinske selvs- tet 8 personer livet og at 92 000 journalist universitas.uio.no Norge akterut sammenlignet med tyreområdenes første regjering ble evakuert fra området Henrik Salthe [email protected] for tall fra FN viser at journalist forskningen verden over disse landene. Nye miljøvennlige energifor- ANNONSER: på alternativ energi er mer er en vesentlig del av det vi Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 nr. 83 salgs-/markedssjef arnt-ove halvert siden 1980 kaller miljøteknologi, og her har SUDOKU @ukeavisen.no imidlertid den internasjonale Hilde Leitring 22 31 02 12 innsatsen lenge vært for nedad- [email protected] AV DAG HÅKON HELLEVIK gående. Det kommer fram i den Ukeavisen Ledelses Sudoku Per Myhre 22 31 02 21 [email protected] tredje delrapporten fra FNs klima- er håndlagede fra Japan, og [email protected] panel. Siden 1980 er satsingen på sponses av Vega SMB AS – Arne Bergsli 22 31 02 17 Norge kan bli et foregangsland vindmøller og biobrensel halvert, din leverandør av kunde- prosjektleder nett [email protected] for utvikling av miljøvennlig og det er urovekkende, sier forsker og fakturaløsninger. OPPLAG: teknologi, men det forutset- Gunnar S. Eskeland ved Cicero, Stian Almli 22 31 02 70 salgssjef stian.almli ter en betydelig, koordinert senter for klimaforskning. @ukeavisen.no og langsiktig satsing. Det er – Verdens rike land bruker ikke Sudoku spilles slik: 53Fyll rutene med tallene Mona Røkke 22 31 02 72 hovedbudskapet i anbefalingen mer enn ni milliarder kroner årlig salgsleder monar som direktørene Gunn Ovesen på forskning på energiteknologi. fra 1 til 9 slik at hver @ukeavisen.no 19rad, kolonne og boks (Innovasjon Norge), Arvid Hallén Det tallet har vært høyere før. Det (3x3 ruter) har kun én PFU er et (Norges forskningsråd) og Ellen har vært 16 milliarder. Det var 26 klage organ opp- forekomst av hvert tall. nevnt av Norsk Hambro (SFT) nå har levert til den gang landene var motivert Vanskegrad: Lett Presse forbund. miljøvernminister Helen Bjørnøy av tanken om en energikrise, sier 875 Organet, som har medlemmer fra og nærings- og handelsminister Eskeland til NRK. Løsning på nr. 82: presseorganisa sjonene og fra allmenn- 61 heten, behandler klager mot pressen Dag Terje Andersen. Oljekrisen midt på 1970-tal- 637412859 i presseetiske spørsmål (trykt presse, Miljøteknologi er avgjørende let førte til at en rekke land satset 93 4142958763 radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). for å møte dagens og fremtidens hardt på forskning på alternativ 859673421 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 425367918 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: miljøutfordringer og gir dessuten energi. OECD-landene brukte 18 763891245 22 40 50 55 E-post: [email protected] store muligheter verdiskapning, dobbelt så mye penger på å forske 72918245376 sier direktørene for de tre faginsti- frem nye energikilder i 1980 som 574139682 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder tusjonene i en felles uttalelse. i 2002, ifølge tall som presenteres 381726594 seg retten til å lagre og utgi alt innsendt 49 296584137 og innkjøpt materiale i elektronisk form. Organisasjonen for økonomisk klimarapporten. © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS DRISTIGSTE: E-post: [email protected] – Jeg forbeholde meg retten til å vakle hjem i høye hæler på Grünerløkka passe beruset, om ABONNEMENT: så er, uten å skulle føle et snev av skyldfølelse, Telefon: 23 33 91 80 sier Inga Marthe Thorkildsen (SV). Hvem er Telefaks: 23 33 91 51 det som har tenkt å ta fra henne denne retten? E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: FOTO:SCANPIX Plakat på døren til en Narvesenkiosk etter at Magnus Reitan hadde vært på besøk hos innehaveren. UKENS MATEMATIKER: Midt oppe i debattene omkring la alle enerne sammen til slutt, så statskirken har Ukeavisens sam- ville man komme til riktig resultat. Friele og Clinton boer, avisen Vårt Land, fortalt at Det fungerte i barneskolens oppga- Etter at Kurt vant Idol, har det den gode kaffen har serverte. solgt. Det er ikke mer enn antallet deltakere ved gudstje- ver om hvor mange epler lille Kari vært så som så med Bergen Da det gikk opp for Friele at en tredjedel av kapasiteten nestene i Bergen har sunket med hadde, og det burde også fungere på den internasjonale arena. han skulle til Tromsø først og i Grieghallen. Bergen kom- 13 prosent. når oppgaven er å telle bergensere. Borgermester Herman Friele til Oslo sammen med Kofi mune har imidlertid handlet Som trønder har vi i årevis sett Hvis bergenserne attpåtil må inn en varslet bergenserne om at Annan dagen etterpå, ble han billetter for 150 000 som de med avsky på hvordan bergenserne kirkedør, en åpning som tross alt har tiden var inne for et nytt kick så satt ut at ikke ville betale deler ut til politikere og sko- dyrker fotballklubben Brann og en begrenset fysisk utstrekning, så da det ble klart at Bill Clinton for moroa. Men selvsagt leungdom. Det kommer til å andre ugudeligheter, så at de boi- burde det være mulig å holde såpass ville komme til byen for å må han det. En avtale er en ende med at Friele reserverer kotter Den Norske Kirke er ikke mer oversikt at man klarte å telle riktig. holde foredrag og sjarmere avtale. Og det kan komme de tusen fremste plassen for enn man kunne forvente. Derimot Dessuten tilføyer Grønner at damene. Friele trodde vel til å koste ham 600 000 kvinner i sin beste alder som klarer menighetsrådsleder Otto det tidligere var for mange tellere, Bergen var valgt med omhu kroner. For det går særdeles sverger både til Friele-kaffe og Grønners (over til høyre) begrun- underforstått at de fl este av dem fordi han var ordfører der og tregt med å selge billetter til Clinton. nelse for nedgangen å forbause oss. ikke kunne telle riktig. Vi håper det at Clinton hadde hørt om kr 2290. Kun 700 billetter er – Vi teller mer korrekt nå. er de tellerne som tellet feil man nå Tidligere har det vært forskjellige har kvittet seg med, og at de gjen- måter å telle på og forskjellige men- stående hører til blant det åpenbare nesker har stått for tellingen, sier mindretallet bergensere som er i Ungt og vakkert i KrF han til nevnte avis. stand til å telle riktig. I motsatt fall er Da Valgerd Svarstad i hodet har hun tanker som Det vi lærte på skolen i jo menighetsrådslederen like langt, Haugland ble valgt til leder er litt annerledes enn de Trondheim var at hvis man talte en og det ville jo være synd for ham. i KrF var det de som syntes som fi nnes i den gråhårete og en gjenstand etter hverandre og dhh hun var i overkant ung og Høybråtens hode. Det er pen i forhold til hva man ikke alltid like enkelt for forbandt med KrF. Her menn å styre frittalende UKENS SEXOLOG: var det rikelig med gamle kvinner som bare er halv- – Det blir ikke barn uten sex. De fl este gubber som ikke var noe parten så gamle som en barn kommer til på den måten. Det syn for øyet. Nå har partiet selv. Det er like vanskelig er Dagfi nn Høybråten som på denne skaffet seg en ny blondine som det er for kvinner å måten minner om hvordan skaperver- i ledelsen. Den nye nest- styre menn som er dobbelt ket fungerer. KrF ønsker seg fl ere barn, lederen, Inger Lise Hansen, så gamle som dem. Det fi kk men de vil ikke gjøre noe med det. skal føre partiet tilbake til Valgerd erfare. En del menn Høybråten nekter i alle fall overfor VG gamle høyder. Partileder i KrF sluttet aldri å se på å oppfordre nordmenn til å ha mer sex. Dagfi nn Høybråten får noe Kjell Magne Bondevik som Der glapp en førsteside i VG: Han har å bryne seg på. Hansen sjefen og Valgerd som den fått oss til å slutte å røyke innendørs, nå har snakketøyet i orden, og evige nestleder. oppfordrer han til mer sex istedenfor. FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX I valgåret bringer vi de viktigste nyhetene fra offentlig sektor! Dette får du: Abonnement ut 2007: 600,- Papiravis hver uke Prøveabonnement tre mnd: 195,- Temabilag Tilgang til alt innhold på www.kommunal-rapport.no Bestill her: [email protected]