DOCSLIB.ORG

Parliamentary Debates in Norway a Computational Social Science Approach

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Parliamentary Debates in Norway a Computational Social Science Approach Parliamentary Debates in Norway A Computational Social Science Approach Martin Søyland Thesis submitted for the degree of Philosophiæ Doctor © Martin Søyland, 2020 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 822 ISSN 1564-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Print production: Reprosentralen, University of Oslo. Summary Legislative debates are an understudied institution in the political science literature. Modern tools for automatic analysis of speech content has, fortu- nately, given us an opportunity to make inferences based on an ever increas- ing accessibility of vast corpora of texts that has been analyzed only in parts previously. In this thesis, I study Norwegian parliamentary debates with the overar- ching hypothesis that parliamentary speech can be used to assess the effects of institutional and external shocks on MP behavior. In order to test this ar- gument, we need the data to do so, the methods suited for doing so, and the contextual knowledge of how to interpret the results. The thesis has three main contributions. First, it provides a new data set on Norwegian parliamentary debates (1998-2016); a large corpus of automatically annotated speeches accompanied with a wide set of meta data. These are both the first openly accessible structured data on parliamentary debates in Norway and, to my knowledge, the first open access linguistically annotated parliamentary speech data in the world. Second, the thesis has a more general contribution in that I show how data structuring and contextual knowledge is an integral part of the text analysis process. On the one hand, I provide an analysis on which MPs get to take the plenary floor in the Norwegian parliament. This builds an important foundation for understanding the content of the speeches in parliament by, for example, showing that committee membership is essential for MP’s floor access. On the other hand, I show that the language features fed to our text models are important for subsequent inference. Even small scale language tweaks are shown to have strong impact on possible inferences made from these analyses. Finally, I provide two examples of inferential analyses on MP behavior based on parliamentary debates. On the one hand, research on the effect of electoral reform on different political institutions are numerous, but this the- sis provides the first analysis on the effect of electoral reform on the content of parliamentary debates. This confirms the theory stating that going from SMD systems to PR systems re-alters the vote-seeking incentives of MPs; iii going from more personal to more party based. On the other hand, even though the parties are very unified in the Norwegian parliament, I also show that disproportional external shocks across electoral districts can alter the behavior of MPs based on their constituency, and not necessarily based on their party affiliation. In sum, the thesis makes three distinct contributions to the literature on parliamentary debates: 1) new and innovative data on Norway, 2) in depth analysis of pre-processing consequences, and 3) how institutional design and external shocks affect the content of parliamentary debates. iv Acknowledgements This thesis concludes my ten year long stay with the Department of political science at the University of Oslo. I am grateful for all my fellow students for the first half and my colleagues for the later half of that period. Coming from a non-academic line of work, I had a weak knowledge foun- dation compared to my fellow students when I first started studying political science. I want to thank Einar, Magnus, Lars, Ole, Marie, and Malin espe- cially for helping me patch the holes in my foundation, laughing at me when I’m unreasonable, and being the invaluable friends you are. I also want to thank Haakon and Peter, the next generation of Norwegian political science stars, for teaching me how to be academic and for inspiring me with their great work ethic and interesting research. With a unique drive to help others, being able to see everyone she meets as interesting individuals, and taking all challenges put in front of her by the horns, I want to thank Ingebjørg. You are a true inspiration for everyone fortunate enough to have you in their lives. Of all the leaders I have encountered, none come close to Bjørn Høyland. From inspiring me to shift my attention to Norwegian politics during our first meeting to supervising my Master’s thesis and PhD thesis, Bjørn has made my career in academia. I really appreciate his traits of being able to trust and listen to a junior researcher, giving clear and useful feedback, while at the same time making sure to always taking my complaints seriously. This thesis would not exist without Bjørn. I was also fortunate enough, as a political scientist interested in infor- matics, to find a partner in crime that is an informatics PhD with interest in political science. Emanuele’s influence is woven into every sentence, word, part of speech and morpheme of this thesis. I also want to thank Daniel M. Smith for kindly inviting me to stay at his department for the last half of 2016 – an experience I would not trade for anything; Zoltán Fazekas for showing me how teaching should be done and giving me invaluable feedback on all parts of this thesis; and Jon H. Fiva for taking interest and giving feedback on my work. Outside of academia, I want to thank my little sister, Guro, for being able to knock sense into me when I lose touch with reality and for making the v coolest kids in the world. I am also in debt to my mom and dad for always letting me do what I want and supporting some of the toughest decisions I have made. I want to thank Joar, Joakim, and <Cruel> for taking my mind off things during my off-hours. Having close friends that have no clue as to what my work is has been essential for me staying sane these last couple of years. Finally, thanks to my greatest inspiration in life. Sandra, you are every- thing. vi Contents 1 Introduction 1 1.1 The case of Norway . .4 1.1.1 Political system . .4 1.2 Theoretical framework . .7 1.2.1 Political institutions . .7 1.2.2 Parliamentary debates . .8 1.2.3 Defining parliamentary debates in Norway . .9 1.3 Text analysis in political science . 11 1.4 Methodological approach . 13 1.4.1 Data structuring . 14 1.4.2 Language pre-processing . 18 1.4.3 Modeling . 22 1.5 Thesis structure . 24 1.6 Implications . 26 1.7 Further studies . 27 I Cotext, data, and language 29 2 Parliamentary Debates in the Norwegian Parliament 31 2.1 Introduction . 32 2.2 Institutional and party system background . 33 2.3 The institutional setting of legislative debate . 36 2.4 What is the role of intra- and inter-party politics in legislative debates . 39 2.4.1 Descriptive analysis . 39 2.4.2 Multivariate analysis . 41 2.5 Debate Participation . 47 2.6 Conclusions . 51 vii 3 Talk of Norway: An Open Resource for the Computational Social Sciences 53 3.1 Introduction . 54 3.2 Related Work . 54 3.2.1 Datasets . 55 3.3 The Talk of Norway Dataset . 56 3.3.1 Data format . 59 3.4 Preliminary experiments . 59 3.5 Discussion . 61 3.6 Future Work . 65 3.7 Conclusion . 66 4 Multi-party Classification of Parliamentary Debates 69 4.1 Introduction . 70 4.2 Classifying parties . 71 4.3 Data and methods . 76 4.4 Classifier performance . 82 4.5 Intra-party cohesion . 84 4.6 Inter-party relations . 87 4.7 Classification as a measure in practice . 91 4.8 Discussion . 92 II Effects on parliamentary debates 95 5 Electoral Reform and Parliamentary Debates 97 5.1 Introduction . 98 5.2 Electoral Rules, Reforms, and Legislative Behavior . 99 5.3 Electoral reform in Norway . 101 5.4 Methods and Data . 103 5.5 Results . 106 5.5.1 Reform change . 107 5.5.2 Robustness . 110 5.5.3 Placebo reforms . 111 5.6 Conclusion . 113 viii 6 Climate Politics in Hard Times: How Local Economic Shocks Influence MPs Attention to Climate Change 117 6.1 Introduction . 118 6.2 Climate politics in hard times . 118 6.3 Research design . 121 6.4 Results . 122 6.5 Conclusion . 125 III Appendices 129 ix List of Tables 1.1 Norwegian electoral districts and number of seats in the 2013 election. .5 1.2 Cabinet attributes (1998-2016) . .6 1.3 Examples of other data sets. 17 2.1 Descriptive statistics on # speeches and # words . 40 2.2 Regression Models: # Speeches (Negative Binominal) and # Words / # Speeches (OLS) . 46 2.3 Regression results: Participant in debate (Logit) . 50 3.1 Speaker classes in the ToN data . 58 3.2 Party-wise classification results for the best performing classifier. 60 4.1 Descriptive statistics for selected variables in the ToN dataset. 76 4.2 List of feature sets accompanied by the macro F1 score and accuracy. 83 5.1 Descriptive comparison between subset of MPs with seat be- fore and after reform and full data. 105 5.2 Number of speeches for parties in different sub-samples of the data. 106 5.3 Topics focused on in the analysis, with expected effect direc- tion and short description. 106 6.1 Estimated topic proportions before and after the oil price shock (2014). 126 A4.1 List of feature sets accompanied by the macro F1 score and accuracy for random forest estimation.
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • 21346 St Nr 7 Møte 22-23
    846 24. nov. – Muntlig spørretime 2010 Møte onsdag den 24. november 2010 kl. 10 Jeg snakker om den påvirkningen som gjøres hver dag i det stille. Hvordan ivaretar vi denne type utfordringer i et President: D a g Te r j e A n d e r s e n åpent og demokratisk samfunn? Den situasjonen jeg be- skriver, er ikke unik for Norge. Den oppleves i mange land. D a g s o r d e n (nr. 23): Så hvordan kan vi ha et internasjonalt strategisk konsept 1. Muntlig spørretime som hindrer denne form for fundamentalistisk undergra- 2. Ordinær spørretime ving innenfor egne grenser? Jeg tror nok at det er mer enn 3. Referat den gode samtalen som skal til for å møte denne trusselen fra et ekstremt og fundamentalistisk prestestyre. Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Roga- land fylke, Laila Thorsen, har tatt sete. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:04:12]: Det Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr vil fram- var et stort og omfattende spørsmål og problemkompleks sette et representantforslag. som representanten viser til. Det er en type trusler som han litt uklart skisserer. Det er ikke klart hva truslene be- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:01:16]: På står i, men det er åpenbart aktivitet som representanten vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, ikke liker, det er verdier han ikke liker, og det er – skal Per Sandberg og meg selv har jeg gleden av å fremme et jeg si – sponsorer han ikke liker. forslag om å forby hijab, niqab, burka og andre religiø- Jeg vil begynne med å si at demokratiet skal møte de se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for utfordringene fra en posisjon av styrke, fordi man bruker norske dommere.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Orapp.No Sjekker Nettsteder Og Gratis Nyhetsbrev Hver Dag Økonominyheter Hele Dagen Følger Nyhetsbildet
    Markedets eneste DNV-sertifi serte Dokumenterer testportefølje for seleksjon og utvikling: forretningsdriften Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: LINN CATHRIN OLSEN/SCANPIX 4. MAI 2007 NR. 17 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Nyvasket Fredrikstad- Gjennombrudd TILLIT=LYKKE, ordfører Ove Haabeth: for vindkraft EGGET PÅ SEG EGG SIDE 40 SIER EU SIDE 10 SIDE 22 FOTO: SWAY A/SFOTO: SWAY En av Prestasjoner: tre blir 25% talent, 75% innsats dårligere SIDE 20 YNGVE HÅGENSEN: ledere av Bukken FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: ut av LO- sekken ris og ros SIDE 2 MER ENN JOBBEN: En av tre blir dårligere ledere av å få tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin. De blir bare mer motløse av tilbakemeldinger fra over-, under- og sideordnete. «Kjærlighet kan jeg Andre ser ikke behovet for å forbedre seg. Side 14—17 ikke skrive om. Da ville jo folk tro jeg er SIDE 28 homo.» SIDE 32 UKENS LEDERVERKTØY: Tor Berger om hvordan beholde LOJALITET OG EIERFORHOLD både kunder og medarbeidere. FOTO: KLAUS WÆRPEN Vi leser ti aviser, orapp.no sjekker nettsteder og Gratis nyhetsbrev hver dag Økonominyheter hele dagen følger nyhetsbildet hver dag – for deg! Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag 2 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS nyvalgte 25 år gamle Inger ungdommen. en rekke unge mennesker profi lerer meningsmåling i Aftenposten ikke 25 år gamle Inger Lise Hansen sym- partiet og våre saker over hele lan- mindre enn 96 prosent av befolk- Lise Hansen ble boliserer begge disse palassrevo- det.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2015–2016) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Ve n s t r e , A b i d Q . R a j a , viser til at strekningen miteen om Representantforslag fra stortingsre- Arna–Voss er en viktig ferdselsåre for jernbane- og presentantene Per Rune Henriksen, Jette F. veitrafikk mellom Bergen og Oslo så vel som internt Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung i Hordaland. Vegstrekningen Arna–Voss på E16 er om analyse av mulighetene for å forsere gjennom- ulykkesutsatt, med dødsulykker og ulykker med føring av bygging av vei og bane mellom Voss og alvorlige personskader. Arna K o m i t e e n viser videre til at E16 har til dels dårlig standard, og stor og voksende trafikk. Mange av de 32 tunellene er gamle, og forfallet er stort. Ut- formingen av jernbanelinjen er basert på den gamle Til Stortinget Vossebanen, noe som gir svært lave fartsgrenser og lav kapasitet. Sidebratt terreng og høye skjæringer gir stor fare for skred og steinsprang. Endring i ned- Bakgrunn børsmengder og -intensitet gjør at disse problemene I dokumentet fremmes følgende forslag: øker både for vei og bane. K o m i t e e n minner om at det i den senere tid har «Stortinget ber regjeringen gjøre en tilleggsbe- vært en rekke store ras på strekningen, som har ram- stilling til Statens vegvesen og Jernbaneverket der en met både vei- og jernbanetrafikken. Det er bare ren ber fagetatene gjøre en analyse av mulighetene for å flaks som gjør at menneskeliv ikke har gått tapt i for- forsere realisering av ny trasé for vei og jernbane bindelse med ras.
    [Show full text]