DOCSLIB.ORG

Talepunkter PK Jun 2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Talepunkter PK Jun 2013 De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene). I 30 av 75 (tilsvarende 40 pst) av Venstres representantforslag har Fremskrittspartiet, Høyre og KrF stemt for hele eller deler av Venstres forslag. Regjeringspartiene har stemt mot (eller vedlagt forsalget protokollen). Et nytt flertall etter valget vil derfor også medføre flertall for disse 30 Venstre-initiativene. Det er for Venstre grunn god nok til å gå til valg på et regjeringsskifte. Spesielt gledelig er det at det er 6 forslag knyttet til en bedre miljø- og klimapolitikk hvor alle de andre opposisjonspartiene har støttet Venstres forslag. Det viser at det er fullt mulig å oppnå resultater også på dette området i et politisk samarbeid med Frp. Venstre vil selvsagt også slåss for at de øvrige 45 initiativ og de forslag vi har fremmet felles med andre partier blir en viktig del av en ny regjerings og et nytt flertalls politikk. Hvilken regjering vi får vil være avgjørende i så måte. Venstre vil spesielt peke på behovet for en målrettet innsats for å få ned antall fattige barn, behovet for en mer offensiv klima- og miljøpolitikk der satsing på jernbane og kollektivtransport står sentralt, en mer framtidsrettet næringspolitikk og ikke minst en satsing på lærere, utdanning og forskning. De 30 forslagene som de øvrige opposisjonspartier har støttet er følgende: Skole og utdanning 1. Øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere. Bl.a. en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere per år Dokument 8:145 S (2009–2010) 2. Seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen. Dokument 8:61 S (2010– 2011) 3. En forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet Dokument 8:65 S (2011–2012) 4. Etablering av en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering Dokument 8:69 S (2011–2012) 5. Oppdatering av regelverket for sykemelding av studenter. Bl.a. gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent og utarbeide en mer fleksibel innretning av regelverket for sykestipend. Dokument 8:86 S (2011–2012) 6. Et særskilt videreutdanningsløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse Dokument 8:87 S (2011–2012) 7. Flere sentre for fremragende utdanning. Dokument 8:133 S (2011–2012) Miljø og klima 8. Forsterket innsats for å løse togkrisen på Østlandet, bl.a. ny sporkapasitet gjennom Oslo i øst-vest-forbindelsen slik at dette kan stå ferdig senest innen en tiårsperiode. Dokument 8:54 S (2009–2010) 9. Tiltak for å øke bruken av el-biler. Bl.a. fjerne moms på leasing av elbiler Dokument 8:112 S (2009–2010) 10. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene. Bl.a. etablere en ordning med prosjektstøtte til kommunene for å følge opp nasjonale mål på miljøområdet Dokument 8:114 S (2009–2010) 11. Styrke satsingen på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av jord- og sjøkabel. Dokument 8:1 S (2010–2011) 12. Tilrettelegging for energiproduserende bygg i Norge. Bl.a. gjøre det slik at støtten til energieffektive bygninger også omfatter private husholdninger. Dokument 8:82 S (2010–2011) Næringsliv/småbedrifter 13. Etablering av et eget Regelråd for å få ned næringslivets kostnader ved skjemaveldet. Dokument 8:61 S (2009–2010) 14. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende Dokument 8:85 S (2009–2010) 15. Fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde Dokument 8:174 S (2009–2010) 16. Vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial. Dokument 8:47 S (2010–2011) 17. Heving av beløpsgrenser for en årlig oppgavetermin ved lav omsetning i mva- regelverket. Dokument 8:102 L (2010–2011) Velferd 18. En bedre rusbehandling. Bl.a. innføre en modell som sikrer at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter avrusning Dokument 8:56 S (2009–2010) 19. Et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet Dokument 8:172 LS (2009–2010) 20. Øke kompetansen i barnevernet. Bl.a. heve kvaliteten i sosionom- og barnvernspedagogutdanningen. Dokument 8:85 S (2010–2011) 21. Umiddelbar oppfølging av tiltakene for bekjempelse av voldtekt slik skissert i NOU 2008:4 (Voldtektsutvalget) Dokument 8:12 S (2011–2012) 22. Overgangsordninger for studenter som blir gravide rett etter fullført utdannelse. Dokument 8:28 S (2012–2013) 23. Lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Bl.a. opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter (DPS) slik at innleggelser kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk. Dokument 8:46 S (2012–2013) 24. Tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge. Bl.a. øke kjønnsbalansen i akademia, styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter, bedre utdanning av helsesøstre og styrke skolehelsetjenesten og etablere Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold. Dokument 8:69 S (2012–2013) Andre viktige områder 25. Innføre en gaveforsterkningsordning for norske museer Dokument 8:161 S (2009– 2010) 26. Større handlingsrom og forutsigbarhet for barne- og ungdomsfrivilligheten. Bl.a. forenkle og avbyråkratisere momskompensasjonsordningen, samt sikre tilfredsstillende opptrapping av denne. Dokument 8:58 S (2010–2011) 27. Opprette en gjeldsordning etter den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service (CCCS) Dokument 8:70 S (2010–2011) 28. Hurtigbehandling av søknaden om asyl fra kriminelle asylsøkere. Dokument 8:90 S (2010–2011) 29. En helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene. Dokument 8:127 S (2010–2011) 30. Styrke offentlighetsprinsippet i forvaltningen Dokument 8:6 L (2012–2013) For øvrig er 18 forslag enstemmig vedtatt ”vedlagt protokollen”, mens 6 forslag er avvist av alle de andre partiene. De øvrige forslagene har fått støtte fra et eller flere av de andre opposisjonspartiene. Det vises til vedlagt liste for samtlige av Venstres representantforslag i perioden. --- Venstres representanter har stått som forslagsstiller på følgende antall representantforslag i perioden. Borghild Tenden: 92 forslag totalt (65 egne, 27 felles) Trine Skei Grande: 90 forslag totalt (72 egne, 18 felles) Abid Q. Raja (vara for Tenden): 9 forslag totalt (7 egne, 2 felles) Ola Elvestuen (vara for Grande): 2 forslag totalt (egne) REPRESENTANTFORSLAG FRA VENSTRE I STORTINGSPERIODEN 2009-2013 I: EGNE REPRESENTANTFORSLAG 2009-2010 Dokument 8:1 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om en opptrapping av norsk klimapolitikk før klimatoppmøtet i København [Forslaget vedlegges protokollen (alle partier).] Dokument 8:2 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn [Forslaget vedlegges protokollen. Frp og KrF stemte for.] Dokument 8:3 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge [Forslaget vedlegges protokollen (alle partier).] Dokument 8:54 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om forsterket innsats for å løse togkrisen på Østlandet 1. Stortinget ber Regjeringen klargjøre for NSB og Jernbaneverket det ansvaret de har overfor kundene for å håndtere og korrigere avvik i togtrafikken, og sørge for at det ved eventuelle avvik settes opp tilstrekkelig med for eksempel busser. Støttes av Frp, Høyre og KrF. 2. Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan for oppgradering av strekningene Oslo– Lillestrøm/Ski/Asker til en standard på linje med Gardermobanen, senest innen en femårsperiode. Ingen støtte.
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • Shared Voices Magazine 2013
    The UArctic Magazine SHARED VOICES 2013 Regional, European and Art and Design Global Student Mobility Strengthened by Global mobility is Northern Cultures 06 increasingly important, The Thematic Network but regional mobility should 21 on Arctic Sustainable not be forgotten either. Arts and Design examines how art can help communicate cultural identities in the changing Arctic. Academic Mobility SubZero in Canada Communicating Arctic In remote areas 12 Research Thematic 10 interconnectivity Network: When art and science and partnerships are meet, traditional scientific the key to successful communication becomes education, as Canadian visually inspiring. institutions can attest. Editorial Team Outi Snellman, Lars Kullerud, Scott Forrest, Hannele Palviainen Editor in Chief Field schools in the North: Outi Snellman An Alaskan perspective Managing Editor Scott Forrest From introducing Graphic Design & Layout Puisto Design & Advertising, 27 Arctic perspectives www.puistonpenkki.fi to overcoming challenges, Cover Graphic Alexander Markus Lembke international field schools serve Print Run many educational purposes. 3 000 Printer Erweko Oy, 2013 Printed on Munken Pure by Arctic Paper Cover 170g/m2, contents 90g/m2 The UArctic Magazine Shared Voices 2013 UArctic International Secretariat University of Lapland Box 122 96101 Rovaniemi Finland [email protected] Tel. +358-16-341 341 Fax. +358-16-362 941 www.uarctic.org This magazine has been made possible by funding from the governments of Norway and Denmark, and the University of Lapland. 04 Letter from the President 20 Student Profile: Lars Kullerud Hilkka Kemppi The Nordic Model 05 The True Impact of 21 Art and Design Strengthened Marit Nybakk Circumpolar Mobility by Northern Cultures strongly believes 08 Outi Snellman Timo Jokela that Nordic cooperation has never been better and more 06 Regional, European and 22 Arctic Yearbook & Calotte efficient than now.
    [Show full text]
  • Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 101 S (2015-2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til av EFTAs overvåkingsorgan på området for finan- inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom sielle tjenester. EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings- Ny artikkel 25a i ODA omhandler de oppgavene organ og en domstol (ODA) av 2. mai 1992 EFTAs overvåkingsorgan skal ha i egenskap av finanstilsynsmyndighet, og er bygd opp på samme måte som eksisterende regler i artikkel 23 til 25 i Til Stortinget ODA. Utkastet til en ny protokoll 8 til ODA regulerer nærmere EFTAs overvåkingsorgans rolle og myn- dighet, og angir og konkretiserer prosedyrer og saks- Sammendrag behandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan når det utøver myndighet på området for finansielle tje- Ved Prop. 100 S (2015-2016) foreslås samtykke nester som beskrevet i artikkel 25a. til deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om Selve overføringen av myndighet til EFTAs innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etab- overvåkingsorgan og EFTA-domstolen vil følge av lerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre retts- beslutningene i EØS-komiteen omtalt i Prop. 100 S akter mv. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen av disse (2015-2016) om innlemmelse i EØS-avtalen av de vil EFTAs overvåkingsorgan få en ny rolle på områ- nevnte rettsaktene. Stortingets samtykke til deltakel- det for finansielle tjenester, som et supplement og til- se i disse EØS-komitébeslutningene er vurdert å måt- legg til den eksisterende oppgaven med å overvåke at te innhentes i medhold av Grunnloven § 115. Avtalen EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine om endringer i ODA innebærer ikke slik myndig- EØS-forpliktelser.
    [Show full text]
  • Overgrep Og Sexkjøp I Norsk Politikk Innhold
    Medieanalyse: Overgrep og sexkjøp i norsk politikk Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Helge Solum Larsen Side 5 Henning Skumsvoll Side 7 Rune Øygard Side 9 Bård Hoksrud Side 11 Trond Birkedal Side13 Jan Birger Medhaug Side 15 Terje Søviknes Side 17 Medietrykk Side 19 Den aktuelle politikeren som kilde Side 20 Fokus – partiet eller politikeren? Side 21 Debattstoff om sakene Side 22 Mediekritikk Side 23 Ulik behandling utfra partitilhørighet? Side 24 Metodebeskrivelse Side 25 Innledning Denne medieanalysen er utført av Retriever Norge på oppdrag fra SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse), som et bidrag til Skup-konferansen 2012. Retriever er Nordens ledende leverandør av nyhetsovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse. Selskapet er heleid av NTB og svenske TT. Medieanalysen tar for seg mediedekningen av seks overgrepssaker og én sexkjøpssak i norsk politikk de siste ti årene. For hver av sakene er et tidsrom på tre uker analysert. Perioden er de tre første ukene etter at hver av de involverte politikerne ble navngitt i mediene. 23 av landets toneangivende aviser utgjør kildegrunnlaget for analysen (se s. 25 for en mer utdypende metodebeskrivelse). Analysen tar for seg forhold som forskjell i medietrykk, anonymisering, i hvilken grad de involverte politikerne selv fikk komme til orde i mediene og flere andre forhold. En vesentlig problemstilling som belyses er hvorvidt det kan spores en forskjell i hvordan mediene har behandlet de ulike politikerne utfra partitilhørighet. Her er det imidlertid viktig å presisere at det er umulig å slå fast eller utelukke en slik tendens basert på en medieanalyse. Derimot kan analysen fungere som et underlag for en informert debatt omkring mediedekningen av denne typen sakskomplekser.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 260 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. S. nr. 260 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:104 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbei- presentantene Erna Solberg, Ine Marie Eriksen derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Søreide og Gunnar Gundersen om tiltak for å Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbe- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra folkningen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- Til Stortinget ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- SAMMENDRAG sen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- I dokumentet fremmes følgende forslag: partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette en nasjonal get. satsing på voksne med manglende grunnleg- K o m i t e e n viser til dokumentet og er enig i at gende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg problemstillingene som tas opp, er av stor utdan- over en periode på ti år. ningspolitisk betydning. K o m i t e e n viser til at det 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal er nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder plan der kommuner og fylkeskommuner med som står utenfor arbeidslivet og at det ligger et spesiell kompetanse får et nasjonalt ansvar for å arbeidskraftpotensial i denne delen av befolkningen, drive opplæring for voksne med manglende forutsatt at det etableres tilstrekkelig gode ordninger grunnleggende ferdigheter.
    [Show full text]
  • Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012–2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om og utlevering av alkoholholdig drikk på Vinmonopo- representantforslag fra stortingsrepresentantene let forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, på Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk lov, samt jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med hellig- Forslagsstillerne viser videre til at representanter dager) for ulike partier har tatt til orde for å endre lovgivnin- gen på området. Dette mener forslagsstillerne er svært positivt, og de ønsker slike initiativ velkomne. Til Stortinget Forslagsstillerne mener at regelverket, slik det er i dag, skaper irritasjon hos publikum. Forslagsstillerne mener videre at man må tilnær- Sammendrag me seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side, og Det fremmes i dokumentet følgende forslag: at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstider. «I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol- Komiteens merknader dig drikk m.v. skal § 3-4 lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- §3-4 Tidsinnskrenkning for salg fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas AS Vinmonopolets utsalg Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- 08.30 til kl. 18.00. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fast- Stordalen, fra Høyre, lederen Bent settes av departementet.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 19 (2007-2008) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Den Vesteuropeiske Unions (Veus) Parlamentariske Forsamling
    Dokument nr. 19 (2007-2008) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vest- europeiske unions (VEUs) parlamentariske for- samling for 2007 Til Stortinget INNLEDNING Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for valgperioden 2005-2009 består av følgende representanter: Medlemmer Personlige varamedlemmer Odd Einar Dørum (V), leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Hallgeir H. Langeland (SV), nestleder Eirin Kristin Sund (A) Gerd Janne Kristoffersen (A) Truls Wickholm (A) Henning Skumsvoll (FrP) Christian Tybring-Gjedde (FrP) Kari Lise Holmberg (H) Laila Dåvøy (KrF) Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlem Presidentkomiteen Odd Einar Dørum Styringskomiteen Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Politisk komité Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Budsjettkomiteen Henning Skumsvoll Forsvarskomiteen Henning Skumsvoll Teknologikomiteen Gerd Janne Kristoffersen PR-komiteen Kari Lise Holmberg GENERELT gia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I til- riske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 legg møter de ti tilknyttede medlemslandene (Bulga- faste representanter fra de ti medlemslandene (Bel- ria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, 2 Dokument nr. 19 – 2007-2008 Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og kene. Det ble pekt på behovet for økt sivilt-militært Ungarn), representanter for de tre assosierte medlem- samvirke for å sikre gjenoppbygging og oppslutning mene (Island, Norge og Tyrkia), observatørlandene om den internasjonale operasjonen blant vanlige (Danmark, Finland, Irland, Sverige og Østerrike), afghanere. Muligheten for å kunne gi opiumsdyrkere samt andre observatører og inviterte gjester. et alternativt livsgrunnlag var et viktig spørsmål i Forsamlingens hovedoppgave er å følge opp EUs debatten.
    [Show full text]