Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg. Som enkelte ungdom. Forslagsstillerne viser til at tydelig ledd i den videre oppfølging av disse barna bør den og tidlig grensesetting innebærer at man viser omtan- enkelte få rett til en mentor som skal følge og veilede ke og respekt for barn og ungdom. Forslagsstillerne den unge over tid for å motvirke utvikling av en kri- viser også til at bedre koordinering av det samlede minell løpebane. forebyggende arbeidet, bedre samhandling mellom En god utdanningspolitikk er et viktig forebyg- ulike offentlige hjelpeinstanser og ansvarliggjøring gende tiltak mot kriminalitet. En god skole setter av både barn/ungdom og foreldrene er viktige forut- eleven i sentrum og anerkjenner den enkeltes behov setninger for å sikre den enkelte som er i risikosonen for å få undervisning tilpasset sine talenter og forut- nødvendig hjelp til å unngå å utvikle et kriminalitets- setninger. Vi må stille krav om at de voksne i skolen problem. tilpasser undervisningen slik at hver enkelt elev gis reell mulighet til læring og mestring. På den måten Tidlig og tydelig reaksjon får barnet et grunnleggende verktøy for å bidra posi- Regjeringen har som målsetting å forebygge bed- tivt til eget liv og samfunnet for øvrig. re og reagere raskere. Dette er en målsetting det er Forslagsstillerne vil peke på at norsk skole har en vanskelig å være uenig i, men forslagsstillerne kon- alvorlig frafallsproblematikk i videregående opplæ- staterer imidlertid at det ikke er tatt nødvendige grep ring. Det viser seg at nær 84 prosent av alle innsatte for å sikre at alle barn og unge som begår lovbrudd, under 25 år i norske fengsel ikke har fullført videre- møtes med en tydelig reaksjon. Å sette klare grenser gående opplæring. I tillegg opplever mange innsatte for denne gruppen innebærer at samfunnet sender et vanskeligheter med å ta grunnleggende utdanning i klart signal om at slik atferd ikke er akseptabel. Barn fengsel. 2 Representantforslag nr. 4 – 2007-2008 Unge lovbrytere som soner i fengsel, må sikres kunne være ett av flere viktige bidrag for å styrke bar- individuell plan og nødvendig oppfølging både under nevernets mulighet til å hjelpe de barna som står i og etter soning. Målet er å følge opp skolegang og fare for å utvikle et kombinert narkotika- og krimina- jobb og bidra til at den unge får etablert seg i et posi- litetsproblem. tivt og kriminalitetsfritt miljø. Frivillige organisasjo- Forslagsstillerne ønsker derfor å anmode Stortin- ner har en rekke verdifulle tilbud og tiltak, og det of- get om å be Regjeringen utrede og lovhjemle en sam- fentlige bør øke støtten til disse. Ungdom mot Volds tykkebasert ordning hvor helsefaglig personell gis viktige innsats på dette området er et godt eksempel mulighet til å rusteste skoleelever ved mistanke om på at unge mennesker i møte med nye miljøer kan få rusbruk, og viser i denne sammenheng til begrunnel- et nytt og positivt fotfeste. Forslagsstillerne viser til se gitt for dette ved behandlingen av interpellasjon i at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt ordningen Stortinget 22. mai 2007. med individuelle planer fungerer som forutsatt, og det er behov for evaluering av hvorvidt kriminalom- Forebyggende arbeid blant barn og unge og bedre sorgens og friomsorgens gjennomføring av dette er i målekriterier pakt med lovverket og lovgivers intensjon. Forslagsstillerne viser til at det er et stort behov Barnevernet spiller også en svært viktig rolle i det for evaluering og forskning for å kunne legge til rette forebyggende arbeidet for barn og ungdom. Forslags- for en mer kunnskapsbasert justispolitikk. Mer inn- stillerne ser derfor med bekymring på barnevernets sikt i hva som faktisk virker på det forebyggende fel- manglende hjemler, etter dagens regelverk, til å sette tet vil kunne gi en mer målrettet og effektiv ressurs- gode nok grenser for barn i faresonen. Det vises i den- bruk. Forslagsstillerne ser det som spesielt viktig at ne sammenheng til Dokument nr. 8:63 (2006-2007) man utvikler målekriterier for effekten av forebyg- Forslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom- gende arbeid blant barn og unge. Forslagsstillerne vi- messen, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og ser til at man har utviklet gode målekriterier for å Martin Engeset om full gjennomgang av forskrift om måle den økonomiske effekten av å ikke redusere kli- rettigheter og bruk av tvang under opphold i barne- mautslipp, og legger til grunn at dette er mulig også vernsinstitusjoner. I forlengelsen av dette kommer hva angår effekten av et målrettet forebyggende ar- Regjeringens signaler om at den vurderer å åpne for beid blant barn og unge. at unge lovbrytere som har begått alvorlige forbrytel- Forslagsstillerne legger videre til grunn at det må ser, skal kunne sone i barnevernet. Forslagsstillerne satses bredt for å legge til rette for at flere aktører tar viser til at dette rokker ved hele barnevernets funda- sin del av ansvaret for det forebyggende arbeidet i ment, og man er svært bekymret for hvilke konse- nært samarbeid med det enkelte barn og den enkelte kvenser dette kan få for de barna som i dag får omsorg ungdom. Dette gjelder blant annet for politiet, kom- i barnevernet. Dette er barn som fra før er i en utsatt munene, barnevernet, helsevesenet, kriminalomsor- posisjon, og det er vanskelig å forstå hvordan krimi- gen, skolene, foreldrene og frivillige. nelle barn skal kunne fungere sammen med disse. Forslagsstillerne viser videre til at det er umulig å Forslagsstillerne viser også til at det for barnever- få til en positiv endring hos det enkelte barn og den net i mange enkeltsaker er en utfordring å skaffe til enkelte ungdom hvis man ikke inkluderer og ansvar- veie tilstrekkelig dokumentasjon for å fatte nødven- liggjør den enkelte og dennes familie. Forslagsstiller- dige vedtak så det kan gjennomføres så tidlig som ne har i denne sammenheng registrert at deler av hjel- mulig. Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til peapparatet preges av en ovenfra- og nedadholdning at det i Norge i likhet med i mange europeiske land i forhold til dem som for eksempel sliter med et rus- fokuseres på forebygging av bruk av narkotika blant problem, og legger til grunn at det er nødvendig å fo- barn og unge gjennom skolen. Dette er en fornuftig kusere på holdningsskapende arbeid også blant ansatt strategi, så fremt de forebyggende tiltakene rent fak- hjelpepersonell i deres møte med ungdom i risikoso- tisk bidrar til å avholde stadig yngre mennesker fra å nen. Forslagsstillerne understreker at dette er viktig misbruke henholdsvis alkohol og narkotika. Mye ty- for å sikre at møtet med hjelpeapparatet ikke motvir- der imidlertid på at spesielt skolene til dels fungerer ker en positiv utvikling og sluser ungdom inn i en kri- som frisoner for bruk av narkotika, og at innsatsen minell løpebane. mot narkotikamisbruk skjer lite samordnet og til dels tilfeldig. Misbruk av narkotika er en viktig årsak til at Politiråd barn og ungdom utvikler sosiale problemer som igjen Forslagsstillerne viser til at det er bred enighet på skaper økt risiko for å utvikle et kriminalitetspro- Stortinget om at det skal opprettes lokale politiråd, og blem. Ved å få muligheten til å teste barn i risikoso- viser i denne sammenheng blant annet til behandlin- nen for eventuelt rusmiddelmisbruk kan man avdek- gen av St.meld. nr. 42 (2004-2005) om Politiets rolle ke om det er benyttet narkotika, noe som kan gi bar- og oppgaver. Forslagsstillerne er kjent med Politidi- nevernet mulighet til å gripe inn på et tidligere tids- rektoratets rundskriv 2007/005 om formalisert sam- punkt. Forslagsstillerne legger til grunn at dette vil arbeid mellom kommunale myndigheter og politiet Representantforslag nr. 4 – 2007-2008 3 (Politiråd) og er positive til at det nå har blitt tatt for- – Politikontakt på skolene. Nærpolititanken bør melle skritt for opprettelse av politiråd i alle kommu- innebære at norske skoler får sin egen politikon- ner. I dette ligger det, etter forslagsstillernes oppfat- takt som elevene kjenner til, som elevene selv ning, også at ordningen skal gjøres obligatorisk og kan ta kontakt med og som kan bistå skolen der- ikke være frivillig for kommunene. Forslagsstillerne som det skjer straffbare handlinger i tilknytning viser videre til at det foreligger en rekke praktiske ut- til skolen.
Recommended publications
  • Strukturert 138.Fm
    Innst. S. nr. 138 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:106 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om for- tiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, slag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset A n d r é N . S k j e l s t a d , viser til Dokument nr. 8:106 og Per-Kristian Foss om alternative modeller for (2005-2006) om alternative modeller for vurdering av vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføre- forhold i uføresaker saker. Komiteens flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til drøftingen av utviklingen i sykefravær og uførepensjonering i SAMMENDRAG St.meld. nr. 9 (2006-2007). Drøftingen viser til blant annet aldersammensetning, helsetilstand, endring i I dokumentet fremmes følgende forslag: næringsstruktur, arbeidspress, nedbemanning og omstillinger, arbeidsledighet, familiemønstre, holdnin- "Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med stats- ger og regelendringers mulige innflytelse på uførepen- budsjettet for 2007, fremme forslag om alternative sjonering. F l e r t a l l e t viser til at drøftingen oppsum- modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og meres med at resultatene fra analysene kan tyde på at medisinske forhold i uføresaker, herunder bruk av råd- det samlede velferdstilbudet ikke er godt nok innrettet givende leger og legespesialister." i forhold til behovet for bistand blant enkelte grupper, og at det ikke i tilstrekkelig grad ivaretar og fremmer Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse målet om arbeid.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • 517 S 2007–2008 2007 Møte Tirsdag Den 20. November 2007 Kl. 10 President: Carl I. Hagen D a G S O R D E N (Nr. 17): 1. Innsti
    Forhandlinger i Stortinget nr. 36 2007 20. nov. – Dagsorden 517 Møte tirsdag den 20. november 2007 kl. 10 5. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel- se- og omsorgsministeren: President: C a r l I . H a g e n «Bruk av kokain ser ut til å øke i befolkningen. Måling av brukerdoser i kloakken tyder på at Oslo- Dagsorden (nr. 17): borgere tar 8 000 brukerdoser kokain daglig, noe som 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- tyder på et svært høyt forbruk. Antallet beslag øker. tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Oslo-politiet gjorde i fjor 708 kokainbeslag. Tollve- Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Olemic Thom- senet har beslaglagt dobbelt så mye kokain første messen om handlingsplan for opprydding i Mjøsa halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. In- (Innst. S. nr. 26 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:109 teresseorganisasjoner som Landsforbundet Mot Stoff- (2006-2007)) misbruk har opplevd økende pågang av henvendelser 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- til støttetelefonen vedrørende bruk av kokain. Bruk tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Bren- av sentralstimulerende midler har store helsemessige de, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Øyvind og sosiale konsekvenser. Halleraker og Martin Engeset om en generell utvidel- Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for se av jakttiden for hjortevilt å hindre at bruken av kokain og andre sentralstimule- (Innst. S. nr. 27 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:110 rende midler øker, og dermed forhindre at folk utvik- (2006-2007)) ler rusproblemer?» 3. Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen 6. Referat til miljøvern- og utviklingsministeren: «Et norsk selskap har utviklet en såkalt biomem- Presidenten: Representantene Henning Skumsvoll, bran som det hevdes har påvirkning på overflatealbe- André Oktay Dahl, Laila Dåvøy, Per Rune Henriksen, doen og videre kan endre temperatur og fordampning Bjørg Tørresdal, Anne Marit Bjørnflaten, Inge Ryan og fra jordsmonnet.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Å Got V Alle D Agsorden (Nr. 5)
    22 15. nov. – Representantlovforslag fra repr. Aspaker, Oktay Dahl, Engeset og 2007 Høie om endring i folketrygdloven Møte torsdag den 15. november 2007 kl. 13.46 Vi registrerer at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen datert 31. mai i år President: Å g o t V a l l e varslet at en arbeider med flere forslag, bl.a. en tipsord- ning, i kampen mot trygdemisbruk. Komiteen er videre Dagsorden (nr. 5): informert i brev av 17. oktober i år om at saken er ute på 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om repre- høring med svarfrist den 15. november – altså i dag – og sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Elisa- at Regjeringen i løpet av våren 2008 vil legge fram en sak beth Aspaker, André Oktay Dahl, Martin Engeset og for Stortinget. På den bakgrunn vil jeg anbefale tilrådin- Bent Høie om lov om endring i lov 28. februar 1997 gen fra et flertall i komiteen, bestående av alle partier med nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (adgang til å unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti. informere NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ved mis- Utover det vil jeg si at Fremskrittspartiet er opptatt av tanke om trygdemisbruk) å ha en offensiv holdning i kampen mot trygdemisbruk. (Innst. O. nr. 3 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:87 Det tror jeg samtlige partier er opptatt av. Derfor synes vi (2006-2007)) også det nå er riktig at man ser dette Dokument nr. 8-for- 2. Referat slaget i sammenheng med det arbeidet som Regjeringen holder på med. Vi synes også det er naturlig å se det i sam- menheng med høringsuttalelsene når de foreligger i sin Statsråd Bjarne Håkon Hanssen helhet.
    [Show full text]
  • Dress Med Press En Studie Av Mannlig Klesbruk I Stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport Nr
    Fagrapport nr. 7-2004 Kristine Pettersen Dress med press en studie av mannlig klesbruk i stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport nr. 7 - 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar. Fagrapport nr.7 - 2004 Tittel Antall sider Dato Dress med Press – En studie av mannlig klesbruk i 141 20.09.2004 stortingssalen Title ISBN ISSN Suitable Suits – A study of clothing in the Cham- 82-7063-401-8 1502-6760 ber among the male members of the Storting Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Kristine Pettersen 11-2004-08 Oppdragsgiver SIFO. Rapporten er en omarbeidet utgave av Kristine Pettersens hovedfagsoppgave i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Sammendrag Dressbruk er i dag ikke pålagt de mannlige stortingsrepresentantene. Forfatteren diskuterer derfor hvorfor de mannlige stortingsrepresentantene mener dress er naturlig i stortingssalen på Stortinget. Rapporten tar for seg den mannlige dresskulturen blant stortingsrepresentanter i dag, samt et historisk tilba- keblikk. Analysen baseres hovedsakelig på kvalitativ metode, bestående av intervjuer og observasjon. Det er også foretatt analyse av portretter og andre fotografier. Summary Written laws do not regulate the use of suits among the male members of the Norwegian Parliament. The author discusses why members of the Parliament view suits as the natural choice of attire. The subject of the report is the male dress code among the members of the Storting today, with a historical perspective.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Representantforslag 159 S (2009–2010) Fra Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B
    Representantforslag 159 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland Dokument 8:159 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene mes svært hardt, og at hjelpetilbudet til dem på ingen André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore måte er tilstrekkelig. Man hører altfor ofte om ung- Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland dom som havner på skråplanet. Det gjelder rusmis- om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeli- bruk, kriminalitet, sosial og arbeidsmessig margina- gere reaksjon for å hindre unges rekruttering til lisering og psykiske problemer. Det synes som om de kriminalitet som trenger støtte og oppfølgning, i stor grad ender opp som kasteballer i et system preget av lite sam- handling og uklar ansvarsfordeling og hvor frivillige Til Stortinget og private ikke nyttes så godt som de bør. Det er vik- tig å ansvarliggjøre unge som utvikler problematferd. Individuell tilpasning og ansvarliggjøring er å vise Bakgrunn det enkelte barn eller den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanente klientforhold. Å satse Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutterin- på effektiv forebygging av rusmisbruk og/eller psy- gen til kriminalitet på et tidligst mulig tidspunkt. kiske problemer og mindre frafall i skolen er, etter Unge kriminelle må møtes med reaksjoner som helt forslagsstillernes mening, en god investering mot klart viser hva som er uakseptabel adferd. Dette skjer fremtidig kriminalitet. i for liten grad i dag. Fornuftig utformede straffereak- Regjeringen har som målsetting å forebygge bed- sjoner overfor yngre lovbrytere vil ha betydelig pre- re og reagere raskere.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]