Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper. Dette er ressurssterke aktører som kan hyre inn profesjonelle lobbyister til langvarige oppdrag, og som dermed får en fordel over små og konkurrerende aktører i kampen om beslutningstakernes oppmerksomhet. På denne måten kan profesjonell lobbyvirksomhet bidra til at den eksisterende maktskjevheten i samfunnet forsterkes, og at enkelte aktører blir gitt muligheten til større kontroll over den politiske agendaen. Fremveksten av profesjonell lobbyvirksomhet bør ses i sammenheng med avkorporativiseringen av det politiske systemet, og som en konsekvens av profesjonalisering av politikken og det politiske saksfeltet. Studien viser en bransje som tilbyr kundene sakskunnskap og innsikt i politiske beslutningsprosesser. Byråenes politiske innflytelse varierer, men de profesjonelle lobbyistene kan vise til resultater der kundene har oppnådd betydelig politisk gjennomslag. Mindretallsregjeringer ser ut til å styrke byråenes muligheter for politisk innflytelse, fordi spillerommet øker for påvirkning av Stortinget. Ved flertallsregjeringer blir påvirkning av byråkratiet, regjeringen og embetsverket viktigere. VI VII Forord Flere har vært til stor hjelp under arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Bernt Aardal, for tett oppfølging, konstruktive tilbakemeldinger og fleksibilitet i løpet av hele arbeidsprosessen. Jeg vil takke alle informantene som i en travel arbeidshverdag valgte å sette av tid til et lengre intervju med meg, og som således har bidratt til at denne studien kan bli gjennomført. Videre vil jeg takke sparringspartner Erling Johan Kvalø, som underveis i prosjektet har bidratt med særdeles gode innspill og en unik forståelse av studiens tema. Til slutt vil jeg takke medstudentene på rom 350 på Eilert Sundts Hus, for å ha bidratt til et godt og sosialt samvær i løpet av de siste semestrene som student på Universitetet i Oslo. Eventuelle feil og mangler i denne masteroppgaven er mitt ansvar alene. Oslo, 16. mai 2019 Haakon Sandvik VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning .................................................................................................................................................... 1 2 Bakgrunn, teori, definisjon og problemstillinger ......................................................................... 4 2.1 Det korporative utgangspunktet ...................................................................................................... 4 2.2 Avkorporativisering og fremveksten av profesjonell lobbyisme .......................................... 7 2.3 Robert Dahls demokratikriterier .................................................................................................. 10 2.4 Forskning i Skandinavia ................................................................................................................. 13 2.5 Hva gjør lobbyisme profesjonell? ............................................................................................... 16 2.6 Problemstillinger .............................................................................................................................. 18 3 Data og metode ........................................................................................................................................ 21 3.1 Forskningsdesign.............................................................................................................................. 21 3.2 Utvalg .................................................................................................................................................. 22 3.2.1 Informanter fra kommunikasjonsbyråer ................................................................................ 25 3.2.2 Stortingspolitikere ........................................................................................................................ 26 3.3 Forskningsetikk ................................................................................................................................ 27 3.4 Intervjuguider .................................................................................................................................... 29 3.5 Intervjusituasjon ............................................................................................................................... 30 3.6 Lydopptak og transkripsjon .......................................................................................................... 32 3.7 Reliabilitet, validitet og kritiske refleksjoner ........................................................................... 33 4 Analyse og resultater ............................................................................................................................ 37 4.1 Fremveksten av profesjonell lobbyvirksomhet ....................................................................... 37 4.2 Rekruttering og karanteneregler .................................................................................................. 40 4.3 Kundelister og lobbyregister ......................................................................................................... 43 4.4 Offentlige institusjoner som kunder ........................................................................................... 47 4.5 Målgrupper ......................................................................................................................................... 51 4.6 Kontakt med beslutningstakere .................................................................................................... 54 4.7 Etikk og reservasjonsrett ................................................................................................................ 55 4.8 Politisk makt og innflytelse ........................................................................................................... 57 4.9 Demokratiske implikasjoner ......................................................................................................... 59 5 Oppsummering og diskusjon ............................................................................................................. 65 5.1 Underproblemstilling 1 ................................................................................................................... 66 5.2 Underproblemstilling 2 ................................................................................................................... 68 5.3 Hovedproblemstilling - Diskusjon .............................................................................................. 69 5.3.1 Kontroll over agendaen ............................................................................................................... 71 5.3.2 Opplyst forståelse ......................................................................................................................... 73 IX 5.3.3 Stemmelikhet ................................................................................................................................. 74 6 Konklusjon ................................................................................................................................................ 77 6.1 Forslag til fremtidig forskning ..................................................................................................... 79 7 Litteraturliste ........................................................................................................................................... 80 8 Vedlegg ....................................................................................................................................................... 84 8.1 Vedlegg
Recommended publications
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 21. oktober Sesjonen 2020–2021 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 21. okt. – Muntlig spørretime 459 Møte onsdag den 21. oktober 2020 kl. 10 Statsråd Jan Tore Sanner [10:02:38]: Jeg synes re- presentanten Hadia Tajik startet veldig bra, hvor hun President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n understreket viktigheten av at vi må diskutere hva vi Dagsorden (nr. 10): kan gjøre for å få forskjellene ned. Det er noe jeg er opp- tatt av. 1. Muntlig spørretime Men jeg tror litt av forskjellen mellom Arbeiderpar- 2. Ordinær spørretime tiet og regjeringspartiene er at Arbeiderpartiet er ensi- 3. Referat dig opptatt av å øke formuesskatten, mens vi er opptatt Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson av å se menneskene bak tallene. Vi er opptatt av de ung- vil fremsette et representantforslag. dommene som dropper ut av videregående skole, og som fort havner i arbeidsledighet. Vi er opptatt av de Nicholas Wilkinson (SV) [10:00:19]: Jeg har en per- med innvandrerbakgrunn som har problemer med å sonlig glede, sammen med Karin Andersen, av å frem- komme inn på arbeidsmarkedet. Vi er opptatt av sår- me forslag om lovfestet krav om logoped i kommune- bare grupper som risikerer å bli støtt varig ut under ne, slik at alle får den språkhjelpen de trenger. koronakrisen. Det er det vi svarer på i statsbudsjettet.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Innstilling Endringsforslag Til Arbeidsprogrammet Endeleg
    Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A1 Kjell Emil Granå Endre 5-6 Avvises A2 Gro Standnes og Bjørg Vatnedalen Endre 7-10 Avvises A3 Trygve Roll-Hansen Endre 11-12 Avvises A4 Lillestrøm SV Legge til 49 Vedtas A5 Vestland SV Legge til 51 Avvises Dette omtales på en annen del i programmet. Anses ivaretatt på linje 3603-3608 A6 Tom Rellsve Legge til 54 Avvises Anses ivaretatt i programmet, for eksempel på linje 58. A7 Vestland SV Legge til 62 Avvises A8 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 65-67 Vedtas A9 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 67 Vedtas A10 Kvinnepolitisk utvalg Legge til 69 Avvises til fordel for A- Red1 A-Red1 Redaksjonskomiteen Legge til 69 Vedtas Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. A11 Einar Svendsen Omformule 74-75 Avvises ring A12 Tom Rellsve Legge til 75 Avvises A13 Sosialistisk Ungdom Endre 83-84 Vedtas A14 Lars Haltbrekken Legge til 85-86 Avvises til fordel for A- Red2 A-Red2 Redaksjonskomiteen Legge til 85-86 Vedtas Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO2-avgiften for å kompensere for økt CO2-avgift. A15 Einar Svendsen Legge til 91-92 Avvises Anses ivaretatt av A26 og A27 Side 1 Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A16 Miljøpolitisk utvalg
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 31 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. O. nr. 31 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 2 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i vil fortsatt være omfattet av rett og plikt til å delta i introduksjonsloven introduksjonsprogram. Det foreslås videre at familiegjenforente til per- soner med oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i med- Til Odelstinget hold av utlendingsloven § 8 annet ledd, skal omfattes av den kretsen av personer som kommunene kan vel- ge å tilby introduksjonsprogram og introduksjonsstø- SAMMENDRAG nad i medhold av introduksjonsloven § 3 tredje ledd. Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i Forslaget innebærer således ingen endringer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 selve introduksjonsordningen slik den er regulert i in- nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne inn- troduksjonsloven, utover en innsnevring av person- vandrere (introduksjonsloven). kretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduk- De foreslåtte endringene i introduksjonsloven sjonsprogrammet, og en utvidelse av personkretsen innebærer en innstramming av personkretsen som som kan innvilges introduksjonsprogram og intro- har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. duksjonsstønad, dersom kommunen finner grunn til Dette gjøres ved at familiegjenforente til personer det. som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i Forslaget til endringer i introduksjonsloven kom- medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søk- mer som følge av Regjeringens forslag til statsbud- sjett for 2005. nad om asyl, tas ut av personkretsen. Oppholds- og arbeidstillatelse etter søknad om asyl gis i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til KOMITEENS MERKNADER riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 an- net ledd, jf. § 15 første og annet ledd, jf.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 67 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. S. nr. 67 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:89 (2007–2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Det norske – og skandinaviske – markedet for representantforslag fra stortingsrepresentantene lukkede nett er svært oligopolisert. Få, store aktører Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen og kontrollerer det vesentligste markedet. Det finnes Peter Skovholt Gitmark om å utrede prinsippet også en rekke små anlegg, i Norge organisert i Norsk om åpne TV-nett Kabel-TV Forbund, men disse får oftest sitt innhold levert av en av de to store – Canal Digital eller Get. Når de store aktørene har delt markedet mellom seg Til Stortinget på en slik måte, ligger det få muligheter for små aktø- rer "nedenfra" til å utvikle dette markedet. Det er bokstavelig talt lukket. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener at en åpning av TV-net- Situasjonen i det norske TV-markedet, med leve- tene (kabel og fiber) vil bidra til at vi får større reell ring av innhold over et elektronisk kommunikasjons- konkurranse mellom operatørene, forbrukerne får nett, er at vi har noen få aktører som i praksis kontrol- flere valgmuligheter og vi vil få flere digitale og lerer store deler av dette markedet. Dette har konkur- interaktive tjenester enn dem vi har i dag. ransemessige og forbrukermessige utfordringer, og Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: situasjonen kan virke begrensende på kvaliteten på "Stortinget ber Regjeringen utrede prinsippet om innholdet, utvikling av og innovasjon i bransjen. åpne TV-nett og fremlegge dette for Stortinget." Svært mange opplever i dag TV-leverandørene på kabel-TV, IPTV og triple-play som lite forbruker- orienterte.
    [Show full text]