Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 21. oktober Sesjonen 2020–2021 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 21. okt. – Muntlig spørretime 459 Møte onsdag den 21. oktober 2020 kl. 10 Statsråd Jan Tore Sanner [10:02:38]: Jeg synes re- presentanten Hadia Tajik startet veldig bra, hvor hun President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n understreket viktigheten av at vi må diskutere hva vi Dagsorden (nr. 10): kan gjøre for å få forskjellene ned. Det er noe jeg er opp- tatt av. 1. Muntlig spørretime Men jeg tror litt av forskjellen mellom Arbeiderpar- 2. Ordinær spørretime tiet og regjeringspartiene er at Arbeiderpartiet er ensi- 3. Referat dig opptatt av å øke formuesskatten, mens vi er opptatt Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson av å se menneskene bak tallene. Vi er opptatt av de ung- vil fremsette et representantforslag. dommene som dropper ut av videregående skole, og som fort havner i arbeidsledighet. Vi er opptatt av de Nicholas Wilkinson (SV) [10:00:19]: Jeg har en per- med innvandrerbakgrunn som har problemer med å sonlig glede, sammen med Karin Andersen, av å frem- komme inn på arbeidsmarkedet. Vi er opptatt av sår- me forslag om lovfestet krav om logoped i kommune- bare grupper som risikerer å bli støtt varig ut under ne, slik at alle får den språkhjelpen de trenger. koronakrisen. Det er det vi svarer på i statsbudsjettet. Det handler Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- om hvordan vi kan få flere tilbake i jobb, hvordan vi kan mentsmessig måte. skape flere jobber, og hvordan vi kan inkludere flere i arbeidslivet. Tallene det refereres til fra nasjonalbudsjet- S a k n r . 1 [10:00:45] tet, er selvsagt kvalitetssikret og faglig godt begrunnet. Vi har et godt skattesystem i Norge, hvor selskapene Muntlig spørretime betaler selskapsskatt, og så betaler eierne utbytteskatt Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelel- når de tar ut penger til eget forbruk. Det diskusjonen se fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan handler om, er om vi skal ha en egen skatt for norske Tore Sanner, Frank Bakke-Jensen og Iselin Nybø vil eiere, som utenlandske eiere av norske bedrifter ikke møte til muntlig spørretime. betaler. Jeg mener at det er urettferdig. Jeg mener det er De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, viktig at vi får flere norske eiere, mer lokalt eierskap. Og og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. kanskje særlig i den krisen vi nå står i, som har rammet Vi starter med første hovedspørsmål, fra represen- privat næringsliv, er det viktig at vi gir større rom for pri- tanten Hadia Tajik. vat eierskap. Hadia Tajik (A) [10:01:13]: Dei siste vekene har det Hadia Tajik (A) [10:04:35]: Eg registrerer at når eg vore mykje debatt om forskjellane i Noreg har auka. peikar på at dei rikaste har vorte rikare og spør kva ein Det har enda med å verta ein debatt om kva som ei- har tenkt å gjera, svarer finansministeren ved å peika på gentleg er fakta, og ikkje om kva me burde gjera for å få sårbare grupper og på inkludering i arbeidsmarknaden, forskjellane mellom folk ned. og eg kan forsikra finansministeren om at me kjem til å Eg har registrert at Høgre har avfeia rapporten om få snakka om det òg. Men det eg no spør om, handlar formuesskatt frå Frischsenteret og NMBU, som regjerin- om korleis kapitalinntektene bidreg til auka forskjellar, ga sjølv har bedt om, og når SSB har laga ein rapport om og no refererer eg til ulikskapsmeldinga, side 36, figur at ulikskapane er større enn me hadde trudd, svarar 2.12: Forskjellane i kapitalinntektene er den solid stør- Høgre at rapporten er litt pussig. Det er noko litt ameri- ste bidragsytaren til dei økte forskjellane. kansk over måten å nærma seg fakta på, og ikkje på den Finansministeren brukte ordet «urettferdig» i sitt gode måten. Folk bør kunna stola på at ansvarlege parti svar. Synest ikkje finansministeren sjølv at det er urett- ikkje dyrkar sine eigne alternative fakta. vist at ein ser at den solid største bidragsytaren til dei Eg har tenkt å gjera oss begge ei teneste. Alle dei fak- auka forskjellane er forskjellar i kapitalinntekter, og så ta eg no kjem til å referera til i spørsmål til finansmi- har regjeringa ingen svar på kva dei vil gjera med det? nisteren, har Finansdepartementet som kjelde. Så lat oss Statsråd Jan Tore Sanner [10:05:29]: Hvis represen- no ta ein diskusjon om ulikskap. tanten Hadia Tajik mener at problemet er at noen har Ifølgje Finansdepartementet har kapitalinntektene en stor formue, er måten man kan redusere ulikhet på, «blitt mer konsentrert blant de rikeste». Det står på for å sette det på spissen, en økonomisk krise. Hvis vi side 43 i nasjonalbudsjettet. Ein enklare måte å seia det ser på perioden før finanskrisen, gikk det bra i norsk på, er at dei rikaste har vorte rikare. Kva har finansmi- næringsliv. Det var gode konjunkturer. Da gikk nisteren tenkt å gjera med det? formuesverdiene opp. Så kom finanskrisen. Da går for- 460 21. okt. – Muntlig spørretime 2020 muene ned, ulikhetene går da også, ifølge statistikken, tinget. Me har sett i forslaga til regjeringas statsbudsjett ned, men arbeidsledigheten går opp. Da er spørsmålet: at ein har auka avgiftene rekordmykje. Det går rett i Hva er det man ønsker å ta tak i som politiker? For meg lommebøkene til vanlege folk. I realiteten har regjerin- er det viktigste å sørge for at folk har en jobb å gå til, for ga redusert pendlarfrådraget, slik at det vert dyrare å gå den største forskjellen i vårt samfunn går mellom de på jobben, og redusert fagforeiningsfrådraget, slik at som er i jobb, og de som støtes ut av arbeidslivet. Så for det vert dyrare å vera fagorganisert. Dette bidreg ikkje å redusere ulikhet mener jeg at man må se på mer enn til eit seriøst og organisert arbeidsliv, noko som ville bare skatten på kapital. Man betaler utbytteskatt på de hatt betyding for at fleire får ei løn å leva av. Dei burde pengene man tar ut til eget forbruk, men for å redusere også gjera meir for å stramma inn bruken av innleigd ulikhet må vi sørge for at flere får muligheter. arbeidskraft, men det kan me ta eigne rundar på. Det me ser i meldinga om ulikskap, side 28, er at for- Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først skjellane i formue aukar. Det stadfester òg nasjonalbud- Hadia Tajik. sjettet, side 43. Den rikaste tiandedelen betalar nesten 90 pst. av formuesskatten. Det skriv Finansdepartemen- Hadia Tajik (A) [10:06:39]: Då har me avklart eit tet til representanten Kaski. Spørsmålet mitt er veldig veldig tydeleg ulikt syn på nettopp betydninga av kapi- enkelt: Korleis kan finansministeren forsvara at ein har talinntekter, der finansministeren meiner at ei økono- gjeve dei rikaste ti prosentane i landet ei direkteoverfø- misk krise er den einaste måten å handtera det på, ring på rundt 8 mrd. kr frå statsbudsjettet dei siste åtte mens Arbeidarpartiet har andre svar. Me meiner at dei åra, utan nokon annan dokumentasjon enn at det redu- rikaste må betala meir i skatt, me meiner at staten må serer pengane til felles velferd? slutta å subsidiera luksusforbruk som momsfritak på dyre elbilar, og me vil omfordela betre ved å finansiera Statsråd Jan Tore Sanner [10:09:56]: Svaret til velferdsstaten i fellesskap og ikkje gjennom stadig hø- Kaski, som det her er referert til, tar utgangspunkt i å gare oljepengebruk. fjerne hele formuesskatten. Det er ikke regjeringens På side 42 i nasjonalbudsjettet står det at inntektene politikk. Det er heller ikke Høyres politikk. Vi går inn til dei som er nedst i inntektsfordelinga, har vakse min- for å trappe ned skatt på arbeidende kapital fordi vi dre enn medianinntekta. Dette er tal frå etter år 2000. mener det er viktig for norsk eierskap. Ein enklare måte å seia det på er at vanlege lønsmotta- Så er representanten inne på økte avgifter. Ja, det karar har vorte hengande etter i inntektsutviklinga. handler om økte miljøavgifter. Økte miljøavgifter er vik- Finansministeren snakkar om at alle må ha ein jobb å gå tige for å få ned klimagassutslippene. Jeg trodde Arbei- til, men dette er folk som har ein jobb å gå til. Det dei derpartiet var enig i det. Men for å omfordele senker vi manglar, er ei løn å leva av. Kva har finansministeren skatten samtidig på inntektene, og det kommer dem tenkt å gjera med det? som tjener minst, også pensjonister, til gode. Men tilbake til den lettelsen vi har gitt i formues- Statsråd Jan Tore Sanner [10:07:38]: Det de borger- skatten: Den kommer også pensjonister til gode. Det er lige partiene har gjort med det siden vi kom i regjering, mange pensjonister med nedbetalt hus som betaler en er at vi har senket skatten for vanlige folk. Hvis man høy formuesskatt. Vi har økt bunnfradraget fra rundt sammenligner de rød-grønnes skatteopplegg fra 2013 800 000 kr til 1,5 mill. kr. Det betyr mye, også for dem og drar det frem til i dag, hvis det hadde ligget i bunnen, som har problemer med å få endene til å møtes. De øvri- hadde en vanlig familie betalt 14 000 kr mer i skatt. Så ge lettelsene handler om å styrke norsk privat eierskap. med andre ord: Folk flest har fått lavere skatt. I tillegg har vi innført gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.
Recommended publications
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innstilling Endringsforslag Til Arbeidsprogrammet Endeleg
    Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A1 Kjell Emil Granå Endre 5-6 Avvises A2 Gro Standnes og Bjørg Vatnedalen Endre 7-10 Avvises A3 Trygve Roll-Hansen Endre 11-12 Avvises A4 Lillestrøm SV Legge til 49 Vedtas A5 Vestland SV Legge til 51 Avvises Dette omtales på en annen del i programmet. Anses ivaretatt på linje 3603-3608 A6 Tom Rellsve Legge til 54 Avvises Anses ivaretatt i programmet, for eksempel på linje 58. A7 Vestland SV Legge til 62 Avvises A8 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 65-67 Vedtas A9 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 67 Vedtas A10 Kvinnepolitisk utvalg Legge til 69 Avvises til fordel for A- Red1 A-Red1 Redaksjonskomiteen Legge til 69 Vedtas Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. A11 Einar Svendsen Omformule 74-75 Avvises ring A12 Tom Rellsve Legge til 75 Avvises A13 Sosialistisk Ungdom Endre 83-84 Vedtas A14 Lars Haltbrekken Legge til 85-86 Avvises til fordel for A- Red2 A-Red2 Redaksjonskomiteen Legge til 85-86 Vedtas Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO2-avgiften for å kompensere for økt CO2-avgift. A15 Einar Svendsen Legge til 91-92 Avvises Anses ivaretatt av A26 og A27 Side 1 Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A16 Miljøpolitisk utvalg
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 1-2016
    1.2016 | Et magasin fra Naturvernforbundet Vinn kr 100.000! Bli med på miljoprisen.coop.no Natur & Miljø helside 210x297.indd 1 24.02.2016 10.08 INNHOLD 9 Varig vern holder ikke I 1992 ble Kilåi vernet, fordi det var vanskelig å finne ei mer urørt telemarkselv. Nå skal den likevel bygges ut. Les historien om hvor- dan naboskap, naturrapporter og bekjentskaper kan gjøre veien til utbygging lettere. Og hvordan det er for en naturverner å stå mot. 16 16 Møt aksjonistene i Førdefjorden Møt de som ikke godtar at Nordic Mining får dumpe 11 tonn gruve- avfall i minuttet i 50 år i en nasjonal laksefjord. I tre uker blokkerte Natur og Ungdom prøveboringene på fjellet. Det er de lengste ulovlige miljøaksjonene i Norge siden Altasaken. 22-37 TEMA: Miljøvern i hverdagen – Ta vare på det du har Den enkleste måten å leve mer miljøvennlig på, er å ta bedre vare på de tingene vi allerede har. Natur & miljø gir deg tips til familien, Foto: Anna Birkeland Olerud/Natur og Ungdom historien om en sofa og ideer til byttemarkeder og reparasjoner. Den mest miljøvennlige varen er den du aldri kjøper! 40 Naturens og klimaets jurist Kan en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre bringe miljøkampen videre? Møt Vidar Helgesen, mannen som ble hentet fra EUs dunkle korridorer for å overta styringen over en av norsk politikks største konfliktområder: natur og miljø. 46 Gaupenes vokter Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen, for å kart- legge gaupene i grensetraktene mellom Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
    [Show full text]
  • Årsmelding Fra Styret I Tromsø SV 2018
    Årsmelding fra styret i Tromsø SV 2018 Innledning Årsmeldingen er styrets gjennomgang av eget arbeid og oppfølgelsen av årsplanen vedtatt av forrige årsmøte. Styret er i en heldig posisjon som har stor og aktiv medlemsmasse. Sammenlignet med tidligere mellomvalgsår har styret gjennomført flere åpne møter rettet mot medlemmene. Styret gjennomført skolering av seg selv, som en del av at Tromsø SV er den del av et organisasjonsutviklingsprogram av SV-sentralt, og styret har bidratt til at Tromsø SV har satt ny rekord i antall betalende medlemmer. Konstituering Styret i Tromsø SV har hatt slik sammensetning etter konstituering på styremøte den 08.02.18 i etterkant av årsmøte den 23.01.18. Leder Pål Julius Skogholt Nestleder Ingrid Marie Kielland Sekretær Ellen Herland Kasserer Jørund Jørgensen Styremedlemmer Abdalla Ali Mohammed Marie Hella Lindberg Johanne Lunde (Sosialistisk Ungdom) Varamedlemmer Cathrine Berg Johannessen Tone Bjørnsen Matias Hogne Kjerstad Stein Valkoinen Ingrid Kielland måtte slutte på grunn av helsemessige årsaker etter sommeren. Styremøter og styrets arbeid Styret har hatt 12 styremøter i perioden 04.01.18 – 04.12.18. Oppmøtet har vært Tromsø SV - Sosialistisk Venstreparti tromsosv.no ​ ​ Søndre Tollbodsgate 17, 9008 Tromsø [email protected] ​ 1 tilfredsstillende, og til tross for litt variasjon, alltid nok til å være vedtaksføre. Alle møtene, bortsett fra ett, har foregått på partikontoret. Det ene møtet var i hjemmet til leder Pål Julius Skogholt. Styret har samarbeid med Tromsø Sosialistisk Ungdom ved å ha organisasjonen representert i styrende organer, ved å la dem låne kontorer og ved å bistå etter forespørsel. Styret ivaretar en samarbeidsavtale med Fagforbundet avdeling 177 (Tromsø kommune) sammen med kommunestyregruppa.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Nytt Om Samfunnsmedisin Og Folkehelsearbeid
    9/18 Nytt om samfunnsmedisin 4. mai 2018, 26. årgang og folkehelsearbeid Komplett innholds­ fortegnelse s. 2 «Folkehelse» ­ et tomt ord? Seks innlegg om fastlege­ ordningen fra Dagens Medisin s. 6 ­ 8 Nyhetsbrev fra Helsedirektoratet s. 9 Kan blåbær forhindre demens s. 13 Helsebiblioteket.no: nå med egne nettsider for seksuell helse s. 20 Boliger ved avfallsdeponi s. 23 Innhold nr. 9/18 Er ”folkehelse” i ferd med å bli et tomt ord? ....................................................................................................4 – Dette bør skje på alle skoler i Norge ..............................................................................................................4 Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen.........................................................................................5 Primærhelseteam: Mer til de som trenger det mest .......................................................................................6 KS om fastlege­tiltak: – Det finnes ingen quick fix ............................................................................................6 Slik vil regjeringspartiene redde fastlegeordningen .........................................................................................7 – Fastlegeordningen er i en alvorlig krise ........................................................................................................7 – Kortere listelengde er viktigste kortsiktige tiltak ...........................................................................................7 – Litt
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Dokument 12 (2019–2020)
    Dokument 12 (2019–2020) Grunnlovsforslag Grunnlovsforslag fremsatt på det 163. og 164. storting samt Norges grunnlov Innhold Side Grunnlovsforslag 1 fra Bjørnar Moxnes om endring i §75 og ny §79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget) ......................................................................................................................................................1 Grunnlovsforslag 2 fra Solveig Schytz, Terje Breivik og Carl-Erik Grimstad om endring i § 96 første ledd (om påtalemyndighetens uavhengighet) ................................................................................................................................3 Grunnlovsforslag 3 fra Erlend Wiborg om endring i §§ 21 og 91 (Stortingets samtykke ved utnevning av dommere til Høyesterett) .........................................................................................................................................................5 Grunnlovsforslag 4 fra Roy Steffensen om endring i § 59 (sperregrense på fem prosent for utjevningsmandater) ...............................................................................................................................................................................................7 Grunnlovsforslag 5 fra Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, Terje Breivik og Solveig Schytz om endring i §2, §4, §9, §16, §44, §99 og tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) ......................................................................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Agendas Årsrapport Fra 2020
    ÅRSRAPPORT 2020 │ 1 2020 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2020 ÅRSRAPPORT 2020 │ 3 2020 ble et spesielt Agenda-år. Det er ikke vanlige folk. Vi har skrevet og arrangert noe rart. For 2020 var et spesielt år for møter om hvordan pandemien påvirker både Norge og verden. Vi opplevde alt fra utviklingen av ulikhet i Norge, en utvikling pandemi til historiens mest dramatiske som vi ser på som svært bekymringsfull. presidentvalg. Arbeidet vårt med grønn vekst og en ny næringspolitikk er blitt enda mer For en tenketank med ståsted i sentrum- aktualisert nå som behovet for en sterk venstre har dette vært en svært interessant stat som gir retning for gjenoppbygging politisk periode. Vi har fått anledning av økonomien, er større enn på lenge. til se arbeidet vårt med beredskap, som ble startet i 2019, bli mer aktuelt enn vi Da Norge stengte ned, ble vi digitale, og kunne trodd. I notatet «Totalberedskap i den utviklingen har vi i grunnen bare Norge», som vi publiserte i begynnelsen fortsatt. Det har gitt masse erfaring som av 2020, gikk vi gjennom viktige trusler vi kommer til å bruke, også når livet Norge står overfor som samfunn, blant sakte vender tilbake til normalen. Det er annet pandemi. nå ingen grunn til at folk i hele landet ikke skal kunne delta på et frokostmøte Det var uhyre spesielt å se truslene spille eller kveldsmøte fra Kulturhuset i Oslo seg levende ut foran oss så kort tid etterpå. digitalt. Dessuten gleder vi oss masse til å kunne reise igjen og arrangere digitale Men viktigst med beredskapsarbeidet er og fysiske møter fra flere steder i hele at vi har fått anledning til å peke på noen dette langstrakte og vakre landet vårt.
    [Show full text]
  • Political Youth Organisations and Alcohol Policy in Nordic Countries
    Political youth organisations and alcohol policy in Nordic countries Project report 2019/2020 Nordic Alcohol and Drug Policy Network www.nordan.org THIS is not a scientific study. It has never aimed to be one. This is advocacy groups attempt to analyse the developments in societies and in a way to predict where are we heading in the next five or ten years. The prediction aspect of this is because we are focusing on young people. And even more, on politically active young people. They are, at least theoretically, the ones making the decisions of tomorrow. Are they the future ministers, prime ministers, party leaders, high officials? Probably, yes. They are going to decide the future of the political parties, and as we are finding out, they give their best to do it already today. Perhaps more than ever, the youth voice is critical in today's policymaking. "Politics is in realignment. And perhaps the most underappreciated change is this: Based on recent research at Tufts University's Tisch College of Civic Life, young voters, ages 18- 29, played a significant role in the 2018 midterms and are poised to shape elections in 2020 and beyond." CNN on January 2, 2020, looking at the US presidential elections. Every Nordic country is discussing or already experimenting with lowering the voting age, thus involving younger people in our democratic processes. That will mean that political parties will listen more and more what young are saying, what they support and are interested in. Youth matter. Today more than ever before. For us, to understand the motives and interests of young people, it will be easier to predict the next steps and the future developments.
    [Show full text]