Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Innstilling Endringsforslag Til Arbeidsprogrammet Endeleg
Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A1 Kjell Emil Granå Endre 5-6 Avvises A2 Gro Standnes og Bjørg Vatnedalen Endre 7-10 Avvises A3 Trygve Roll-Hansen Endre 11-12 Avvises A4 Lillestrøm SV Legge til 49 Vedtas A5 Vestland SV Legge til 51 Avvises Dette omtales på en annen del i programmet. Anses ivaretatt på linje 3603-3608 A6 Tom Rellsve Legge til 54 Avvises Anses ivaretatt i programmet, for eksempel på linje 58. A7 Vestland SV Legge til 62 Avvises A8 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 65-67 Vedtas A9 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 67 Vedtas A10 Kvinnepolitisk utvalg Legge til 69 Avvises til fordel for A- Red1 A-Red1 Redaksjonskomiteen Legge til 69 Vedtas Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. A11 Einar Svendsen Omformule 74-75 Avvises ring A12 Tom Rellsve Legge til 75 Avvises A13 Sosialistisk Ungdom Endre 83-84 Vedtas A14 Lars Haltbrekken Legge til 85-86 Avvises til fordel for A- Red2 A-Red2 Redaksjonskomiteen Legge til 85-86 Vedtas Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO2-avgiften for å kompensere for økt CO2-avgift. A15 Einar Svendsen Legge til 91-92 Avvises Anses ivaretatt av A26 og A27 Side 1 Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A16 Miljøpolitisk utvalg -
Natur & Miljø 1-2016
1.2016 | Et magasin fra Naturvernforbundet Vinn kr 100.000! Bli med på miljoprisen.coop.no Natur & Miljø helside 210x297.indd 1 24.02.2016 10.08 INNHOLD 9 Varig vern holder ikke I 1992 ble Kilåi vernet, fordi det var vanskelig å finne ei mer urørt telemarkselv. Nå skal den likevel bygges ut. Les historien om hvor- dan naboskap, naturrapporter og bekjentskaper kan gjøre veien til utbygging lettere. Og hvordan det er for en naturverner å stå mot. 16 16 Møt aksjonistene i Førdefjorden Møt de som ikke godtar at Nordic Mining får dumpe 11 tonn gruve- avfall i minuttet i 50 år i en nasjonal laksefjord. I tre uker blokkerte Natur og Ungdom prøveboringene på fjellet. Det er de lengste ulovlige miljøaksjonene i Norge siden Altasaken. 22-37 TEMA: Miljøvern i hverdagen – Ta vare på det du har Den enkleste måten å leve mer miljøvennlig på, er å ta bedre vare på de tingene vi allerede har. Natur & miljø gir deg tips til familien, Foto: Anna Birkeland Olerud/Natur og Ungdom historien om en sofa og ideer til byttemarkeder og reparasjoner. Den mest miljøvennlige varen er den du aldri kjøper! 40 Naturens og klimaets jurist Kan en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre bringe miljøkampen videre? Møt Vidar Helgesen, mannen som ble hentet fra EUs dunkle korridorer for å overta styringen over en av norsk politikks største konfliktområder: natur og miljø. 46 Gaupenes vokter Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen, for å kart- legge gaupene i grensetraktene mellom Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. -
Årsmelding Fra Styret I Tromsø SV 2018
Årsmelding fra styret i Tromsø SV 2018 Innledning Årsmeldingen er styrets gjennomgang av eget arbeid og oppfølgelsen av årsplanen vedtatt av forrige årsmøte. Styret er i en heldig posisjon som har stor og aktiv medlemsmasse. Sammenlignet med tidligere mellomvalgsår har styret gjennomført flere åpne møter rettet mot medlemmene. Styret gjennomført skolering av seg selv, som en del av at Tromsø SV er den del av et organisasjonsutviklingsprogram av SV-sentralt, og styret har bidratt til at Tromsø SV har satt ny rekord i antall betalende medlemmer. Konstituering Styret i Tromsø SV har hatt slik sammensetning etter konstituering på styremøte den 08.02.18 i etterkant av årsmøte den 23.01.18. Leder Pål Julius Skogholt Nestleder Ingrid Marie Kielland Sekretær Ellen Herland Kasserer Jørund Jørgensen Styremedlemmer Abdalla Ali Mohammed Marie Hella Lindberg Johanne Lunde (Sosialistisk Ungdom) Varamedlemmer Cathrine Berg Johannessen Tone Bjørnsen Matias Hogne Kjerstad Stein Valkoinen Ingrid Kielland måtte slutte på grunn av helsemessige årsaker etter sommeren. Styremøter og styrets arbeid Styret har hatt 12 styremøter i perioden 04.01.18 – 04.12.18. Oppmøtet har vært Tromsø SV - Sosialistisk Venstreparti tromsosv.no Søndre Tollbodsgate 17, 9008 Tromsø [email protected] 1 tilfredsstillende, og til tross for litt variasjon, alltid nok til å være vedtaksføre. Alle møtene, bortsett fra ett, har foregått på partikontoret. Det ene møtet var i hjemmet til leder Pål Julius Skogholt. Styret har samarbeid med Tromsø Sosialistisk Ungdom ved å ha organisasjonen representert i styrende organer, ved å la dem låne kontorer og ved å bistå etter forespørsel. Styret ivaretar en samarbeidsavtale med Fagforbundet avdeling 177 (Tromsø kommune) sammen med kommunestyregruppa. -
Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper. -
Nytt Om Samfunnsmedisin Og Folkehelsearbeid
9/18 Nytt om samfunnsmedisin 4. mai 2018, 26. årgang og folkehelsearbeid Komplett innholds fortegnelse s. 2 «Folkehelse» et tomt ord? Seks innlegg om fastlege ordningen fra Dagens Medisin s. 6 8 Nyhetsbrev fra Helsedirektoratet s. 9 Kan blåbær forhindre demens s. 13 Helsebiblioteket.no: nå med egne nettsider for seksuell helse s. 20 Boliger ved avfallsdeponi s. 23 Innhold nr. 9/18 Er ”folkehelse” i ferd med å bli et tomt ord? ....................................................................................................4 – Dette bør skje på alle skoler i Norge ..............................................................................................................4 Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen.........................................................................................5 Primærhelseteam: Mer til de som trenger det mest .......................................................................................6 KS om fastlegetiltak: – Det finnes ingen quick fix ............................................................................................6 Slik vil regjeringspartiene redde fastlegeordningen .........................................................................................7 – Fastlegeordningen er i en alvorlig krise ........................................................................................................7 – Kortere listelengde er viktigste kortsiktige tiltak ...........................................................................................7 – Litt -
Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern ................................................................................. -
Meld. St. 12 (2019
Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6 -
Dokument 12 (2019–2020)
Dokument 12 (2019–2020) Grunnlovsforslag Grunnlovsforslag fremsatt på det 163. og 164. storting samt Norges grunnlov Innhold Side Grunnlovsforslag 1 fra Bjørnar Moxnes om endring i §75 og ny §79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget) ......................................................................................................................................................1 Grunnlovsforslag 2 fra Solveig Schytz, Terje Breivik og Carl-Erik Grimstad om endring i § 96 første ledd (om påtalemyndighetens uavhengighet) ................................................................................................................................3 Grunnlovsforslag 3 fra Erlend Wiborg om endring i §§ 21 og 91 (Stortingets samtykke ved utnevning av dommere til Høyesterett) .........................................................................................................................................................5 Grunnlovsforslag 4 fra Roy Steffensen om endring i § 59 (sperregrense på fem prosent for utjevningsmandater) ...............................................................................................................................................................................................7 Grunnlovsforslag 5 fra Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, Terje Breivik og Solveig Schytz om endring i §2, §4, §9, §16, §44, §99 og tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) ......................................................................................................................................................................................................9 -
Agendas Årsrapport Fra 2020
ÅRSRAPPORT 2020 │ 1 2020 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2020 ÅRSRAPPORT 2020 │ 3 2020 ble et spesielt Agenda-år. Det er ikke vanlige folk. Vi har skrevet og arrangert noe rart. For 2020 var et spesielt år for møter om hvordan pandemien påvirker både Norge og verden. Vi opplevde alt fra utviklingen av ulikhet i Norge, en utvikling pandemi til historiens mest dramatiske som vi ser på som svært bekymringsfull. presidentvalg. Arbeidet vårt med grønn vekst og en ny næringspolitikk er blitt enda mer For en tenketank med ståsted i sentrum- aktualisert nå som behovet for en sterk venstre har dette vært en svært interessant stat som gir retning for gjenoppbygging politisk periode. Vi har fått anledning av økonomien, er større enn på lenge. til se arbeidet vårt med beredskap, som ble startet i 2019, bli mer aktuelt enn vi Da Norge stengte ned, ble vi digitale, og kunne trodd. I notatet «Totalberedskap i den utviklingen har vi i grunnen bare Norge», som vi publiserte i begynnelsen fortsatt. Det har gitt masse erfaring som av 2020, gikk vi gjennom viktige trusler vi kommer til å bruke, også når livet Norge står overfor som samfunn, blant sakte vender tilbake til normalen. Det er annet pandemi. nå ingen grunn til at folk i hele landet ikke skal kunne delta på et frokostmøte Det var uhyre spesielt å se truslene spille eller kveldsmøte fra Kulturhuset i Oslo seg levende ut foran oss så kort tid etterpå. digitalt. Dessuten gleder vi oss masse til å kunne reise igjen og arrangere digitale Men viktigst med beredskapsarbeidet er og fysiske møter fra flere steder i hele at vi har fått anledning til å peke på noen dette langstrakte og vakre landet vårt. -
Political Youth Organisations and Alcohol Policy in Nordic Countries
Political youth organisations and alcohol policy in Nordic countries Project report 2019/2020 Nordic Alcohol and Drug Policy Network www.nordan.org THIS is not a scientific study. It has never aimed to be one. This is advocacy groups attempt to analyse the developments in societies and in a way to predict where are we heading in the next five or ten years. The prediction aspect of this is because we are focusing on young people. And even more, on politically active young people. They are, at least theoretically, the ones making the decisions of tomorrow. Are they the future ministers, prime ministers, party leaders, high officials? Probably, yes. They are going to decide the future of the political parties, and as we are finding out, they give their best to do it already today. Perhaps more than ever, the youth voice is critical in today's policymaking. "Politics is in realignment. And perhaps the most underappreciated change is this: Based on recent research at Tufts University's Tisch College of Civic Life, young voters, ages 18- 29, played a significant role in the 2018 midterms and are poised to shape elections in 2020 and beyond." CNN on January 2, 2020, looking at the US presidential elections. Every Nordic country is discussing or already experimenting with lowering the voting age, thus involving younger people in our democratic processes. That will mean that political parties will listen more and more what young are saying, what they support and are interested in. Youth matter. Today more than ever before. For us, to understand the motives and interests of young people, it will be easier to predict the next steps and the future developments.