Natur & Miljø 1-2016

1.2016 | Et magasin fra Naturvernforbundet Vinn kr 100.000!

Bli med på miljoprisen.coop.no

Natur & Miljø helside 210x297.indd 1 24.02.2016 10.08 INNHOLD

9 Varig vern holder ikke I 1992 ble Kilåi vernet, fordi det var vanskelig å finne ei mer urørt telemarkselv. Nå skal den likevel bygges ut. Les historien om hvordan naboskap, naturrapporter og bekjentskaper kan gjøre veien til utbygging lettere. Og hvordan det er for en naturverner å stå mot. 16 16 Møt aksjonistene i Førdefjorden Møt de som ikke godtar at Nordic Mining får dumpe 11 tonn gruveavfall i minuttet i 50 år i en nasjonal laksefjord. I tre uker blokkerte Natur og Ungdom prøveboringene på fjellet. Det er de lengste ulovlige miljøaksjonene i Norge siden Altasaken.

22-37 TEMA: Miljøvern i hverdagen – Ta vare på det du har Den enkleste måten å leve mer miljøvennlig på, er å ta bedre vare på de tingene vi allerede har. Natur & miljø gir deg tips til familien, Foto: Anna Birkeland Olerud/Natur og Ungdom historien om en sofa og ideer til byttemarkeder og reparasjoner. Den mest miljøvennlige varen er den du aldri kjøper!

40 Naturens og klimaets jurist Kan en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre bringe miljøkampen videre? Møt Vidar Helgesen, mannen som ble hentet fra EUs dunkle korridorer for å overta styringen over en av norsk politikks største konfliktområder: natur og miljø.

46 Gaupenes vokter Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen, for å kartlegge gaupene i grensetraktene mellom Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. Natur & miljø ble med Volfová, Naturvernforbundet og tsjekkisk tv på tur. 50 Sykling og skogvern 58 Naturvernforbundet i Oslo og Akershus er forbundets største fylkeslag. Les om deres arbeid med vern av Oslomarka og satsing på sykkel. «For to år siden hadde jeg min første sesong med dyrking. FASTE SIDER Jeg gjorde alle feilene I korthet 5, 8, 15 Forside: Ta vare på Fylkeslaget: Oslo og Akershus 50-53 som var mulig å gjøre. det du har. Foto og Nytt fra Naturvernforbundet 55-57 Men jeg lærte veldig design: Handverk/ Miljøagentene 60 mye.» Eivind Stoud Platou. Natur & miljøs nye spaltist Modell: Malin Jacob Johanne Sæther Houge

Natur & Miljø | 1.2016 | 3 LEDER

Hvilket næringsliv som står best rustet til å møte fremtiden, det reformerte og klimavennlige eller det oljedopede og kvoteavhen- gige, bør være greit å se.

Ska vi gjør det må vi gjør det sjøl

Før jul vedtok nær sagt alle verdens land Å ta bedre vare på de tingene vi allerede en klimaavtale i Paris. Den sier ingenting har, reparere istedenfor å kjøpe nytt, kjøpe om hvor mye utslipp vi må kutte, og lite ting med lang levetid og å tenke kvalitet om hvordan vi skal gjøre det. Det den gjør, fremfor kvantitet kan redusere klimagass- er å fastsette målet og rammeverket for at utslipp, spare ressurser og råvarer og gi Kristian Skjellum Aas enkeltland skal kutte. Ansvaret for at det oss en stor miljøgevinst. Derfor er Natur- Redaktør, faktisk blir kuttet, legges til hvert enkelt vernforbundets nye kampanje «Ta vare på Natur & miljø land. det du har» relevant, også i klimadebatten. Her har Norge sviktet fundamentalt. Kampanjen blir bredt presentert i denne Mens alle våre naboland har redusert utgaven av Natur & miljø. utslippene, har norske klimautslipp økt Det er mange spennende initiativer for med 3,5 prosent fra 1990 til i dag. Mantraet å kutte utslipp, både innen bygg, tekno- var i mange år å vente og se, forsøke å få logi, forbruk, transport, industri, privat for- til en internasjonal klimaavtale og kom- bruk, landbruk, energi og andre sektorer. pensere for norske utslipp med kvotekjøp. Mye innsats bør legges inn i å gjøre de gode Andre land har imidlertid innført nokså løsningene billigst og best, så de blir tatt i offensive tiltak for å få til reelle kutt. Hvil- bruk i stor skala. Samtidig bør vi stikke fin- ket næringsliv som står best rustet til å geren i oljehullet, og innrømme for oss selv møte fremtiden, det reformerte og klima- at vi i hvert fall ikke kan åpne nye oljefelt, vennlige eller det oljedopede og kvoteav- hvis vi skal oppfylle noe som helst av det vi hengige, bør være greit å se. var med å forhandle frem i Paris. Politikere og næringsliv gjør noe, men «Ska vi gjør det må vi gjør det sjøl», ikke nok. Da må også privatpersonene på sang punkbandet Johnny Yen Bang på slut- banen. Vårt forbruk fører til utslipp, ikke ten av syttitallet. Etter Parisavtalen gjelder bare i Norge, men i mange land og sektorer. dette også klimakutt. n

Redaktør: Kristian Skjellum Aas Abonnement: [email protected] Første år: 195,- Journalist: Tor Bjarne Christensen Bedrifter/institusjoner: 700,- [email protected] Enkeltpersoner: 360,- ØMERK ILJ E Utgiver: Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Bestilles hos [email protected] M T Naturvernforbundet Layout: Ketill Berger, Film & Form Naturvernforbundet innestår ikke for miljøvennlig- Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Trykkagent: Polinor heten til de bedrifter, tjenester eller produkter som 4 0 OPPLAGSKONTROLLERT 4 2 1 8 Telefon 23 10 96 10 det annonseres for i Natur & miljø. T k Telefaks 23 10 96 11 rykksa E-post: [email protected]

4 | Natur & Miljø | 1.2016 I KORTHET

Munningen av Tanaelva er naturreservat og Ramsarområde, med rikt fugleliv og masse mat for laksen. Nå vil Elkem fjerne sand fra munningen for å sikre innseilingen. Foto: Kjell-Magne Johnsen Foto: Vil fjerne sand i lakseelvmunning

Elkem ønsker å fjerne 50 000 laste- Munningen av Tanaelva er vernet tobis, også kalt sil. Hauge, varamedlem til styret i billass med sand fra munningen av som naturreservat, samt etter den – Ved en eventuell mudring risi- Naturvernforbundet i Finnmark, Tanaelva, for å få større båter inn internasjonale Ramsarkonven- kerer man å ødelegge livsgrunn- til NRK. til sitt kvartsittbrudd i Austertana. sjonen. Elveutløpet er det største laget for denne arten. Sel, fugl, Også miljøvernavdelingen hos Naturvernforbundet er bekymret elvedeltaet i Norge uten større tek- sei, torsk og ikke minst laksen er Fylkesmannen i Finnmark er sterkt for laksen i Norges største lakse- niske inngrep. avhengig av silen som befinner kritisk til mudringen. elv, og ønsker bedre utredninger. En nøkkelart i elvedeltaet er seg i reservatet, forklarer Øystein

Flere bruer Knall for øko og tunneler Salget av økologisk mat øker på vei kraftig. Høyest økning har Coop, som økte salget av øko- logiske varer med mer enn 20 Det er mulig å bygge hele E39 fra prosent fra 2014 til 2015. Kristiansand via Vestlandet til – Det er i de store varegrup- Trondheim fergefri. Men det vil pene veksten er aller størst. For koste 340 milliarder kroner, gi egg, melk og spesielt barnemat Foto: Eirik Apeland/Flickr.com Foto: sterk trafikkøkning og anslags- Fergene fra Arsvågen, som krysser Boknafjorden mellom Haugesund og går salget som «ei kule», sier vis ti prosent økte klimagassut- Stavanger, skal erstattes av verdens lengste og dypeste undersjøiske mot- miljøsjef Knut Lutnæs i Coop til slipp, selv om fergene legges ned. orveitunnel. Den blir 26 kilometer lang og 390 meter dyp, med fire felt. Nationen. Det viser transportetatenes for- Også de andre matvarekje- slag til Nasjonal transportplan som firefelts motorvei fra Kris- skjønne hvordan disse planene dene opplever vekst i salget av for 2018-2029. De anbefaler å gå tiansand helt til Knarvik nord kan gi en halvering av klima økologiske produkter. videre med prosjektet, der en av for Bergen, og gjennom Møre og gassutslippene innen 2030, slik de råeste fjordkryssingene, en Romsdal. transportetatene hevder, sier Lars firefelts tunnel under Boknafjor- - Når vi bygger nye motorveier, Haltbrekken, leder i Naturvern- den i Rogaland, kan få byggestart vil bilkjøringen øke og forurens- forbundet. tidlig neste år. Veien er planlagt ningen stige. Det er vanskelig å

Natur & Miljø | 1.2016 | 5 I KAMERAØYET

Brunbjørn

Dette fantastiske bildet av en Kamtsjatka-brun- bjørn på fisketur ble nylig prisbelønt i den bri- tiske konkurransen Underwater Photographer of the Year. Russiske Mikhail Korostelev plas- serte seg selv i et bur ute i Kuril-sjøen for å få fanget bildet av kjempebjørnen. Kamtsjatka-brunbjørnen er Eurasias største bjørn. Den lever i Russlands øde østlige deler, er rundt 2,4 meter lang og veier fra 650 kilo og oppover.

Se flere av vinnerbildene på nettsiden www.upylondon.com.

6 | Natur & Miljø | 1.2016 I KAMERAØYET

Natur & Miljø | 1.2016 | 7 I KORTHET

Flyr fortsatt mest – vil ha ny rullebane på OSL Foto: Tor Bjarne Christensen

Tre av de 11 mest trafikkerte fly- mest trafikkerte rutene finner du Barcelona og Madrid har imid- rutene i Europa er norske. Oslo- i Frankrike og Spania, med Paris- lertid mistet 30 prosent av pas- Trondheim ligger på 4. plass, Toulouse på første plass, Barce- sasjerene etter at lyntoget AVE Oslo-Bergen på 7.plass og Oslo- lona-Madrid på andre og Paris- begynte å kjøre på strekningen. Stavanger på 11. plass. De tre Nice på tredje. Ruten mellom Den mest trafikkerte ruten mellom to land kommer først på 10. plass på statistikken fra Eurostat. Det er ruten mellom Dublin og London. Den store flytrafikken i Norge gjør at Avinor i sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2018- 2029 anbefaler å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen. – Planen legger opp til å doble Alene antallet passasjerer på Garder- moen innen 2050. Det er totalt uansvarlig, og vil gi fortsatt kraftig økning i klimagassutslippene fra flytrafikk. Alle forstår at vi må fly mindre, ikke mer, om vi skal unngå katastrofale klimaendrin- Foto: Oslo Lufthavn AS Oslo Lufthavn Foto: ger, sier Lars Haltbrekken, leder i Nordmenn flyr klart mest i Europa. Nå kan Gardermoen få sin tredje rullebane, men ikke uten kamp fra Naturvernforbundet. Naturvernforbundet.

Miljøvernere demonstrerer mot utbyggin- Protester mot ger nær kor- allrevet Great kullgruve Barrier Reef, inkludert ny kullgruve og Kullselskapet Adani planlegger en utvidelse kullhavn. av sin kullgruve i Carmichael nær byen Bowen i Australia. Kullgruva, som skal bli kullgi-

Foto: Stephen Hass/Flickr.com Stephen Foto: ganten Australias største og verdens tredje mestproduse- rende, vil årlig ta ut 60 millioner tonn kull for eksport til India. Det planlagte gruve- området ligger på land som benyttes av urbefolkninger, og båthavna som kullet skal ski- pes ut fra ligger nær verdens største korallrev, Great Bar- rier Reef. Miljøorganisasjonen Australian Conservation Foun- i ka mpen for det urørte dation har gått til sak for å stanse gruveplanene, som ana- lytikere ifølge The Guardian Varig vernet er intet vassdrag. har sagt kan «sprenge verdens karbonbudsjett alene». Evig eies kun det tapte.

8 | Natur & Miljø | 1.2016 Torfinn Sanden var den eneste som sto imot da de ville legge vernede Kilåi i rør. Hans historie hand- ☛ ler om misbruk av makt, tette bånd og nettverk. Foto: Tor Bjarne Christensen Alene

i ka mpen for det urørte Varig vernet er intet vassdrag. Evig eies kun det tapte.

Natur & Miljø | 1.2016 | 9 Fortsatt vill, fortsatt utemmet, strømmer Kilåi ned fra fjellet mot Kilegrend i Fyresdal. Den ble vernet i 1992 fordi det var vanskelig å finne ei telemarkselv som var mer urørt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Kapittel 1

Kilåi, 5. februar 2016 På glattisen ved Kilandgårdene Snøen daler stille ned, legger seg på den islagte veien, idet vi går oppover Kilandveien. Jeg sklir, må ta meg for på isen, og tenker at de som bor her kjører fire- hjulstrekker. Det er stille som det bare kan være på Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN landet. Men bak stillheten ligger det jevne suset fra [email protected] vann som renner over glattskurt fjell, faller ned bratte skrenter, buldrer under snødekt is. Forord – Jeg har opplevd litt av hvert i min kamp mot ned- Fortsatt kaster Kilåi seg utfor Haukedalen i ville kast bygging av naturen her i Telemark. Jeg har fått telefo- ned en trang bekkekløft mot vakre Kilegrend nede i ner, folk har truet og stukket kjepper i hjulene på meg. dalen. Elva ble vernet i 1992 fordi den var så urørt. Nå Bedt meg og kona om å flytte, forteller Sanden. – Men skal den utstyres med en 420 meter lang tunnel, kraft- her inne har vi nok ikke noe å frykte, legger han til og stasjon, 1900 meter nedgravd rørgate, 1,4 kilometer smiler. jordkabel og 175 meter med nye veier. Og da blir den ikke like urørt lenger. NVE (Norges vassdrag.-og ener- To gode naboer gidirektorat) avslo småkraftverket, to ganger, men i Det snør tett idet vi passerer Kilandgårdene; Uppistog 2014 fikk Skagerak Kraft og grunneier Ketil O. Kiland og Nistog. To flotte gårder med godt over 20 000 mål konsesjon. Hvorfor sa Olj.-og energidepartementet ja hver og en praktfull utsikt over Kilegrend. På Uppistog til dette? bor Ketil O. Kiland, rådmann i Fyresdal og kraftverkets – Jeg mener at høyt lønnede personer, både politisk grunneier. Nistog er Helge Kilands slektsgård, rett på valgte og i administrative stillinger, bevisst har mis- den andre siden av hekken. Han jobber i Faun Natur- brukt sin makt og sitt nettverk. Det har de gjort for å forvaltning og har laget rapport om hvordan utbyg- nå ett mål: å bygge ut et vernet vassdrag, sier Torfinn gingen vil påvirke naturverdiene i elva, på oppdrag fra Sanden i Naturvernforbundet i Telemark. utbygger.

10 | Natur & Miljø | 1.2016 ikke så opptatt av været i dag. Han har kommet for å for- svare Kilåi, nok en gang. Saken ligger på Olje-og energi- departementets bord, og de har invitert til en siste befa- ring før saken endelig skal avgjøres. Sanden stusser over at det har kommet så mange. Og flere er visst på vei. Helge Kiland og Ketil O. Kiland er venner og har Bilen stanser. Ut kommer Terje Riis-Johansen. vært naboer i flere tiår. De er også i slekt, et stykke ut. Hva fant Helge Kiland da han undersøkte vennens Ble provosert vassdrag? Vel – ikke så mye. – Jeg klarte ikke å skjule kroppsspråket mitt, forteller I rapporten skriver Kiland at vassdraget er «preget Sanden. – Jeg slo ut med armene, slo meg på låret og av fattige naturtyper» og at «potensialet for sjeldne utbrøt: «Jammen stiller de mannsterke opp!». eller trua arter vurderes som lågt». Naturverdiene i Saksbehandlerne fra departementet bør vite hvem Kilåi vil ikke bli nevneverdig skadelidende om kraft- han er, for Riis-Johansen var minister i departemen- verket bygges, mener Kiland. Det skal bli gjentatt i tet deres frem til 2011. På denne tiden er Riis-Johansen høringsuttalelser og sakspapirer i denne saken, helt fylkesordfører i Telemark. Sanden har vært på flere til departementet høsten 2014 sa ja til utbyggingen. småkraftbefaringer, men aldri noen hvor fylkesord Hvorfor var det naboen som lagde den rapporten? føreren selv har kommet. – Jeg ble provosert, for jeg skjønte at her hadde folk Et bestillingsverk? snakket sammen, at denne saken allerede var avgjort, Bulderet fra fossen forteller oss at vi nærmer oss, men at han skulle få bygge kraftverket sitt, sier Sanden. vi tar oss ikke fort frem. Sanden stanser stadig og blir Det er åpnet for utbygging av småkraftverk i ver- stående der på skogsbilveien og fortelle, stadig mer nede vassdrag. Forutsetningen er at utbyggingen eller engasjert. Han løfter armene, snakker med kroppen, og driften ikke kommer i konflikt med verneverdiene. budskapet er ikke til å misforstå. Opprørt. Oppgitt. Sint. Grensen for installert effekt er 1 megawatt (MW). Dette Men det er også noe uredd, noe besluttsomt over ham. snakker Riis-Johansen om. – Helge Kiland nedtoner naturverdiene veldig. Jeg – Jeg oppfattet det slik at Terje Riis-Johansen kom og – Jeg ble tror ikke et øyeblikk på at den rapporten er utført fortalte hvordan denne saken skulle behandles. Han provosert, uavhengig, uten bindinger til naboen, sier Sanden. sa også at han var medlem av Naturvernforbundet, og Og så er vi der, ved Kilåi. Snø som faller over vann. jeg opplevde det som han forsøkte å fremstille seg som for jeg En stri strøm fra villmarka der oppe, fra fjellet selv. Slik representant for forbundet. Det er maktmisbruk. Jeg skjønte at den alltid har gjort, helt siden isbreene trakk seg til- var den eneste der som kunne uttale seg på vegne av her hadde bake og åpnet landskapet for planter, dyr og mennes- Naturvernforbundet. Kanskje ville en svakere person ker. latt seg knekke av dette, men jeg ble bare enda mer folk snakket provosert, forteller Sanden. sammen, at denne Kapittel 2 Flere kjente Til stede på befaringen er også Hans Bakke, miljødi- saken alle- Kilåi, 20. juni 2014, to år tidligere rektør hos Fylkesmannen i Telemark. Det er gjerne rede var Terje Riis-Johansen kommer saksbehandlerne som stiller på befaringer, men i dag avgjort. En svak vind trekker inn fra sør idet en bil svinger opp kommer direktøren selv. Han kjenner Ketil O. Kiland Torfinn Sanden i fremfor huset til Ketil O. Kiland. Torfinn Sanden står som rådmannskollega fra den tiden han var rådmann i Naturvernforbundet i sammen med en gruppe mennesker. Det er overskyet, nabokommunen Kviteseid. Da saken kom til behand- Telemark. femten-seksten grader. Ingen nedbør. Men Sanden er ling i kommunestyret i Fyresdal i 2010, var Bakke set-

Natur & Miljø | 1.2016 | 11 Tette forhold: Ketil O. Kiland bor på Uppistog. Ketil er grunneier for småkraftverket.

terådmann. Nå er han altså på befaringen og uttrykker – Noe vannkraft må man akseptere støtte til prosjektet. Det gjør også Jon Ingebretsen fra Men Helge Kiland fra Faun Naturforvaltning vil Turistforeningen i Telemark. snakke med meg. – Jeg lurer på når det ble Turistforeningens politikk – Du skrev den biologiske temarapporten. Greide du å å arbeide for kraftutbygging, sier Sanden. gjøre det upåvirket av ditt forhold til Ketil O. Kiland? Han forteller at Ingebretsen var i kontakt med ham – Vi er venner, og som naboer har vi mye med hver- flere ganger for å få ham til å støtte kraftverket. andre å gjøre. Slik sett ville det vært problematisk for – Dette er ikke i Ingebretsens dekningsområde, like- meg å være veldig negativ til prosjektet. Men her synes vel kommer han. Min påstand er at Kiland tok kontakt jeg ikke jeg kom opp i det problemet, sier Kiland og med Ingebretsen for å få naturorganisasjonene til å stå forklarer: samlet i støtte for kraftverket, sier Sanden. – Spørsmål om utbygging eller ikke henger mye på prinsippet om man skal få bygge ut i vernede vassdrag. Det stiller jeg meg kritisk til. Torfinn Sanden og jeg er Kapittel 3 ikke så uenige. Men jeg tenker som så, at noe vannkraft må man akseptere, og dette vil være et veldig Drammen, 11. februar 2016 beskjedent inngrep. Her blir det ingen skjemmende Telefoner til Telemark utbygging. Kraftgata vil bli gravd ned i veien, og natur- Jeg har hjemmekontor og sitter og leser i sakspapirer. inngrepene blir lite synlige, sier Kiland. I dag skal jeg ringe grunneier Ketil O. Kiland, Helge Jeg spør om han forstår at noen mener at nettverk Kiland og Terje Riis-Johansen. Jeg gruer meg litt, for kan være misbrukt i denne saken. jeg må snakke med dem om misbruk av makt, nett- – Det må være tillatt for enhver å bruke de kanalene verk og tette bånd. Men først må jeg sette meg bedre en kan. Det må man bare akseptere. Min nabo er råd- inn i saken. Jeg leser at NVE i 2010 avslo småkraftver- mann i Fyresdal. Han har brukt den kunnskapen og de ket. Utbygger klaget, og NVE avslo igjen, denne gan- kontaktene han har. Slik er det bare, sier Kiland. gen i 2012. NVE la vekt på at Kilåis verneverdier er «knyttet til vassdragets urørte preg» og at «inngrep Klasseforskjell i form av kraftutbygging vil påvirke verneverdiene», Helge Kiland og Faun Naturforvaltning kom i søkely- ifølge avslaget fra 2012. set tidligere i år, da NVE meldte om grov underrappor- tering av naturmangfold i tjue småkraftsaker. Biolo- – Ingen kommentar gene NVE hadde engasjert fant mer enn fire ganger så

Foto: Geir Ufs Geir Foto: Grunneier Ketil O. Kiland var i ettertid ikke nådig mot mange rødlistede mose- og lavarter enn de som jobbet NVEs saksbehandler. I sin klage av 18. juni 2012 skri- for utbyggerne. Funnene av utvalgte naturtyper ble – Jeg ønsker ver han at NVE har håndtert saken «lettvint», «bekla- nesten doblet, og antall rødlistearter økte fra 13 til 166. ikke å kom- gelig» og «uheldig». Han mener at NVE har «låst seg Der konsulentene bare hadde funnet én «svært viktig» mentere i sitt syn fra første dag» og at elva langt fra er så urørt lokalitet, fant biologene hele 14 stykker. som NVE hevder. Til Natur & miljø har han imidlertid Helge Kiland hadde undersøkt Risbruelva i Horda- noe i denne ingenting å si. land. Der biologene fant «svært viktige» naturtyper saken – Jeg ønsker ikke å kommentere noe i denne saken, av klasse A, fant Kiland «viktige» naturtyper i klasse Ketil O. Kiland, råd- sier han da jeg ringer. B. Biologene fant flere rødlistearter og konkluderte mann i Fyresdal og Jeg ber ham likevel å kommentere påstanden om at med «stor negativ konsekvens», mens Kiland mente at grunneier for Kilåi han har misbrukt nettverket sitt for å få konsesjonen. naturverdiene i Risbruelva ikke i særlig grad ville bli småkraftverk. – Jeg vil ikke på noen måte involvere meg i dette, påvirket av kraftutbyggingen. svarer han. Jeg nevner saken for Kiland, og han forteller om

12 | Natur & Miljø | 1.2016 Nistog er Helge Kilands slektsgård. Han skrev rapporten som viser at utbyggingen ikke vil påvirke naturverdiene. Foto: Tor Bjarne Christensen Tor Foto: uheldige omstendigheter og tidspress på befaringen. natur- og miljøinteressene. Turistforeningen mener Les mer om dette på vår nettside www.nogm.no. det er et eksempel på hvordan småkraftverk bør byg- Kiland fant ikke viktige naturverdier i Kilåi heller. ges. Han vurderte den som en C-lokalitet, kun med lokale – Dette området er ikke aktuelt for friluftsliv. Hadde verneverdier. Ville biologene funnet mer i Kilåi også? det vært turstier der, ville vi sett annerledes på saken, – Det tror jeg ikke, for det er veldig lite der. Dette er et sier Ingebretsen. område jeg kjenner gjennom mange år, sier Kiland.

Riis-Johansen stiller seg undrende Epilog Så var det Terje Riis-Johansen. Hvorfor kom han egentlig på denne befaringen? Jeg ringer ham, men det er Fyresdal, Torfinn Sandens bil, 5. februar 2016 ingen som svarer. Kanskje er ikke tidligere ministere Vi kjører fra Kilegrend og følger veien noen kilometer. så lett å få tak i. Men så ringer det i telefonen min. Det Ved en rasteplass parkerer vi og blir sittende og snakke er Riis-Johansen. i Torfinn Sandens bil. Snøen faller tettere nå, legger – Hvorfor kom du på den befaringen? seg på ruta og dekker utsikten. Riis-Johansen virker overrasket over spørsmålet og – Det var aldri intensjonen at folk som utnytter sitt sier at han må tenke seg litt om. nettverk best skal få bygge. Dette småkraftverket er i – Jeg kom fordi Fyresdal kommune hadde invitert strid med retningslinjer for vernede vassdrag, tidligere meg, svarer han. politiske vedtak og selve formålet med vernet. Da er – Var du på flere slike befaringer i løpet av de fire årene det et demokratisk problem at dette går an, sier San- du var fylkesordfører? den. – Nei, jeg kan ikke huske at jeg ble invitert på andre Å kjempe for natur i Norge kan gjøres i store småkraftbefaringer. demonstrasjoner, i lenkegjenger og på folkemøter. – Var det misbruk av makt og posisjon å stille opp og Men det kan også være en ensom sak. Motkreftene kan støtte utbyggingen? være mektige. – Å si sånt og tenke sånt høres for meg veldig rart ut. – Jeg har nok mistet illusjonene. Jeg er trøtt, og vet Jeg regner med at det er de saklige argumentene som ikke hvor lenge jeg vil holde på. Det er tungt å være gjelder. Jeg stiller meg undrende til en slik påstand, naturverner i Telemark. Men én ting vil jeg si til Ketil Fylkesordfører og tidlig- sier Riis-Johansen. O. Kiland, Helge Kiland, Hans Bakke, Jon Ingebretsen ere olje-og energiminis- og Terje Riis-Johansen. ter Terje Riis-Johansen – Ikke kjøpt og betalt Sanden tar en liten pause. dukket opp på befarin- Noen dager senere ringer jeg miljødirektør Hans – Jeg står for alt jeg har sagt og møter dere når som gen ved Kilåi. Bakke og Jon Ingebretsen fra Turistforeningen. Bakke helst til debatt. Det som har skjedd i denne saken er forteller at han var på befaringen fordi saksbehandle- ikke riktig. ren var opptatt og at han kun la frem Fylkesmannens Og et par kilometer bakenfor fosser vannet ned syn på saken, og Fylkesmannen aksepterer utbyggin- Haukedalen, gjennom kløfter, mellom knauser mot gen. Ingebretsen på sin side avviser at han skal ha job- Kilegrend. Fortsatt vill, fortsatt utemmet. Men denne bet for å samle støtte til utbyggingen. våren starter Skagerak Kraft byggingen av kraftverket. – Torfinn Sanden mener vel at jeg nærmest er kjøpt Det urørte skal legges i rør og produsere fem gigawat- og betalt av grunneier, men det er bare tull, sier Inge- timer i året. Fem millioner kilowattimer med levende bretsen. fossekraft. n Han forteller at Turistforeningen støtter kraftver-

ket fordi det er gjort mange tiltak for å imøtekomme Bjarne Christensen Tor Foto:

Natur & Miljø | 1.2016 | 13 Solenergi til lys og mobil - kjøp en solcellelampe! Nå kan du skaffe deg ditt eget lille solcelleanlegg. En smart løsning på hytta, i båten, på tur eller rett og slett til å lyse opp mørke kroker hjemme.

For 1 000 kr + frakt får du din egen Ren energi i Afrika solcellelampe og mobiltelefonlader. Kjøper du en solcellelampe støtter du samtidig Naturvernforbundets arbeid for Sun King pro2 er et mini solstrøm-anlegg å gjøre solenergi tilgjengelig i Afrika. 1,3 med et solpanel (3,3 W), en batteripakke, milliarder menneskene har ikke tilgang til strøm, og for mange er helse- og miljøskadelige en lampe og mobillader. parafinlamper eneste lyskilde. Les mer og bestill på Ditt kjøp gir to nye kvalitetslamper til www.naturvernforbundet.no/solgiver familier i Togo.

Mariboes gate 8, 0183 OSLO KLIMA

Skremmende oppvarming i vinter

– De gamle oppfatnin- gene av hva som er normalt, kan vi bare kaste ut av vinduet. Den gamle normalen er borte.

Tekst: KRISTIAN S. AAS [email protected]

Det sier klimaforsker Peter Gleick ved Pacific Institute i Oakland, California til teknologi- nettstedet Future Tense. Vinterens temperaturer på jorda, spesielt i arktiske strøk og spesielt i februar, får selv garvede klimafor- skere til å klø seg i hodet. Svalbard har hatt snittemperaturer 10 grader over normalen så langt i vinter. Ifølge nettstedet kan det virke som om snittemperaturen på jorda har gått opp med 0,4 grader på få måneder. Arktis får det meste av dette, og deler av Arktis har vært

opp mot 16 grader varmere enn normalt. Det Hansen/NASA Kathryn Foto: gjør at polisen ser ut til å få en mindre utbre- Det har aldri vært målt så høye temperaturer, og så lite sjøis, i Arktis som i vinter. Temperatur- delse og tykkelse enn noensinne målt. Selv stigningen er rekordhøy. om noe av dette kan skyldes værfenomenet El Niño, som gir varmere vær over store deler de årlige variasjonene kan være store. Men nivå. De foreløpige tallene for februar viser av kloden, er det usannsynlig at hele denne den langsiktige trenden, den er de sikre på, at vi er et sted mellom 1,1 og 1,4 grader over veksten kan tilskrives dette. ifølge Yr.no. dette nivået allerede. Oppvarmingen pas- – Det som skjer nå er frigjøringen av to tiår – Fra et klimasynspunkt er det langtidsut- serte én grad i oktober i fjor, rundt 150 år med lagret global varmeenergi som har blitt viklingen som betyr noe. Og her tror vi ikke, etter at bruk av fossile brensler ble vanlig. lagret i havet siden forrige El Niño i 1998, her vet vi, hvor utviklingen går, sier klima- – Husk at det tok oss fra starten på den skriver meteorolog Eric Holthaus i Future forsker Helge Drange ved senteret. industrielle tidsalder til oktober i fjor for å Tense. På klimatoppmøtet i Paris i desember ble nå den første graden med oppvarming. Nå Ved Bjerknessenteret for klimaforskning det enighet om å arbeide for å begrense opp- har vi kommet 0,4 grader videre på bare fem er de ikke like opphengt i 2016-tallene, fordi varmingen til 1,5 grader over førindustrielt måneder, skriver Holthaus. n

Natur & Miljø | 1.2016 | 15 ALT for Førdefjorden De lenket seg fast for å stanse dumping av giftig gruveslam i Førdefjorden. Det har kostet dem dyrt; arrestasjoner, bøter, opphold på glattcelle og snart venter rettssaker og soning av straff. Natur & miljø har viet de neste sidene til dem.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN kjærlighet, offervilje og et ustoppelig engasje- [email protected] ment fra noen av dem som i februar lenket seg Ingen forbehold, ingen tilsvar. Ingen repre- fast for å stanse Nordic Minings prøveboring sentanter for gruveselskapet. Ingen byråkra- på Engebøfjellet. Gruveselskapet har fått tillater, jurister eller politikere. Ingen som forstår telse til å utvinne rutil og dumpe 250 millioner at fjorden er viktig, men … tonn gruveslam i Førdefjorden. Det akter de å På de neste sidene finner du bare ren natur- stanse. Vi lar dem snakke for seg selv. n

Tina Andersen Vågenes (20) Magnus Storvoll Bergen Strømseth (21) Sentralstyret Natur og Ungdom Oslo Var i Vevring i rundt to uker 2. nestleder Natur og Ung- Bøter: 2, 24 000 kroner dom Fengsel: – Ikke glattcelle, ble Antall aksjonsdager: 1 satt i buss. Bøter: 1, 12 000 kroner – Hvorfor aksjonerte du? Fengsel: – Glattcelle i 2 – Fordi kortsiktig profitt til et timer. gruveselskap ikke skal komme – Hvorfor aksjonerte du? foran hensynet til min frem- – Jeg tillater ikke å bruke Foto: NU Foto: NU Foto: tid. Fordi det er grunnleggende fjordene våre som avfalls- sinnssykt og galt å sprenge plass for gruveindustrien. toppen av Engebøfjellet for å Framtidas gruveindustri dumpe det i Førdefjorden. må ta hensyn til naturen.

Andrea Sofie Aasvang blir båret bort av politiet mens hun synger «La fjorden leve!» og «Gruveslam er Norges skam!». Foto: NU Foto:

16 | Natur & Miljø | 1.2016 Andrea Sofie Ellingsen Mats Islek Tønjum Alfsen Aasvang (22) (17) Oslo Bergen Førstekonsulent Sabima Student Antall aksjonsdager: 1 Antall aksjonsdager: 7 Bøter: 1, 10 000 kroner Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Nei, ble satt i buss Fengsel: Nei utenfor Florø politistasjon. – Hvorfor aksjonerte du? – Hvorfor aksjonerte du? – Fordi ødeleggelsen av et så – Fisken og fjorden er fortida, stort areal med fjell og fjord nåtida og ikke minst framtida. har enorme konsekvenser for Vi kan ikke la den ødelegges pårørende arter og natur. Jeg Foto NU.jpg av kortsiktig profitt. aksjonerte fordi disse konse- Selfie inni politibilen Finn Røsland (38) kvensene er kulturvoldtekt. Osterøy Oversetter Antall aksjonsdager: Var i Vevring i ei veke. Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Var innom glattcella i cirka 10 minutt saman med dei 3 andre aksjonistane. – Hvorfor aksjonerte du? – Fordi fjordane våre er evige ressursar. Nokre få menneske skal ikkje kunna tena seg styrt- rike på å øydeleggja livsgrunnla- get for andre folk, dyr og plantar. ☛

Sigrid E. Høeg (22) Oslo Organisasjonssekretær Natur og Ungdom Antall aksjonsdager: 1 Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Vel, jeg kom på glattcelle – Hvorfor aksjonerte du? – Det er miljøkriminalitet. Alltid setter Regjeringen kortsiktig profitt fremfor mil- jøhensynet. Her handler det faktisk om fremtidig generasjoners tilgang til mat, og det kan vi ikke risikere.

Natur & Miljø | 1.2016 | 17 Erlend, Ane Margrete og Magnus i politibilen. Foto: Andrea Rygg Nøttveit, Framtida Nøttveit, Rygg Andrea Foto: Nicholas Wilkinson (27) Oppegård Leder av Sosialistisk Ungdom Antall aksjonsdager: 1 Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Var på glattcella i 30 minutter. – Hvorfor aksjonerte du? – Fordi naturens verdi ikke kan måles i penger.

Håvard Lundberg (30) København

Foto: Amanda Iversen Orlich, NU Amanda Iversen Foto: Interaksjonsdesigner Antall aksjonsdager: 2 Bøter: 2, 20 000 kroner Fengsel: – Nei, varm buss begge ganger. – Hvorfor aksjonerte du? – For fjord, fisk, fjell og folk. Mot en regjering som overkjører miljøfaglige råd. For en mineralnæ- ring som tåler morgendagens lys. Profilbilde fra Facebook fra Profilbilde NU Foto: Anja Bache-Wiig Solberg Gaute Eiterjord (20) (20) Oslo Årnes Deltidsjobb, nestleder Natur og Student Ungdom Antall aksjonsdager: 1 Antall aksjonsdager: 4 Bøter: 2, 20 000 kroner Bøter: 1, 12 000 kroner Fengsel: Nei Fengsel: – Nei. – Hvorfor aksjonerte du? – Hvorfor aksjonerte du? – Havet skal ikke skal brukes – Fordi Regjeringa ignorerer miljø- som søppelplass. Det politiske faglege råd ved å seie ja til raseringa og økonomiske systemet må av fjorden, og nokon må ta ansvar endres slik at miljøhensyn for naturen og framtida når politika- settes høyest! rane ikkje gjer det.

Arnstein Vestre (24) Ingrid Skjoldvær (22) Oslo Sigerfjord, Vesterålen Rådgiver Greenpeace Leder i Natur og Ungdom Antall aksjonsdager: 2 Antall aksjonsdager: 2 Bøter: 2, 24 000 kroner Bøter: 2, 24 000 kroner Fengsel: Nei – Hvorfor aksjonerte du? – Hvorfor aksjonerte du? – Når regjeringa er mer enn villig til gjøre – Når regjeringen ikke kla- fjordene våre om til søppelplass så må rer å ta vare på naturen vår, noen si fra. Vi har prøvd på lovlig vis i må noen gjøre det. Framtida årevis, men de nekter å høre. Derfor føl- hører rene fjorder til, ikke en tes det både viktig og riktig å (bokstave- gruveindustri som får ture lig talt) sette seg i veien. fram som den vil. Foto: NU.

18 | Natur & Miljø | 1.2016 Mari Gjerdåker (22) Oslo Aktivitetskoordinator NU Antall aksjonsdager: 2 Bøter: 2, 24 000 kroner Fengsel: – Satt 4 timer i politibussen i Florø, den andre gangen ble vi bare Foto: Natur & Ungdom Natur Foto: kjørt ned fjellet. – Hvorfor aksjonerte du? – Fordi fjordens bærekraftige ressurser er langt viktig enn et gruveselskaps profitt. Dersom kun den billigste deponiløsningen er mulig, kan ikke prosjektet være lønnsomt å gjennomføre. Det ville vært utrolig naivt å sette fjordens evigvarende ressurser på spill for litt kortsiktig profitt og arbeidsplasser. Foto: Amanda Iversen Orlich Amanda Iversen Foto:

Ørjan Thingnes (32) Vevring Sjømann Antall aksjonsdager: Bøter: 1, 10 000 kroner Inger Fure Grøtting (24) Fengsel: – Satt i politibussen Florø/Sunnfjord i 2 timar. Fekk kaffi og bollar. Lektorstudent – Hvorfor aksjonerte du? Antall aksjonsdager: 1 – Dette prosjektet er grov Bøter: 1, 10 000 kroner utnytting av naturressursar Fengsel: – Kort opphald i verste u-landskala. Det er på glattcelle og overkjøring av ei lokal- – Hvorfor aksjonerte du? befolkning som blir sterkt – Fordi eg vil heim til eit berørt men overhodet bærekraftig og grønt ikkje har blitt hørt med framtidsfylke som tek sine bekymringar. vare på ressursane for framtidige generasjonar.

Sara Andersen Vågenes (20) Bergen Kampanjesekretær NU Bøter: 1 bot, 10 000 kroner. – Hvorfor aksjonerte du? – Jeg aksjonerte fordi jeg ikke forstår hvordan dumping av giftig gruveavfall hører hjemme i Norge i 2016. Jeg lenker meg så mange ganger som nødvendig for å redde en av de vakreste, mest fiskerike og reneste fjor- Natalie Ekroll og Sara Andersen Vågenes dene i Norge! Foto: NU Foto:

Natur & Miljø | 1.2016 | 19

Hvorfor skal du ta vare på det du har?

Reklameplakater skal vise veien til nærmeste reparatør. Foto: Morten Gulden Foto:

Fra 1994 til 2014 ble mengden husholdningsavfall som hver nordmann kastet fordo- blet. I 2014 kastet vi 438 kilo avfall per person. Det vil si 6-7 ganger vår egen gjen- nomsnittlige kroppsvekt. Hvert år. Bør vi ikke få kontroll over veksten i avfallsmeng- dene, og begynne å ta vare på de tingene vi har, i stedet for å kaste og kjøpe nytt?

20 | Natur & Miljø | 1.2016

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS [email protected]

Det er tanken bak Naturvernforbundets nye Hvorfor skal du ta kampanje «Ta vare på det du har». Nå rulles 16. april arrangerer kampanjen ut i full bredde. Natur & miljø har Naturvernforbundet og derfor valgt å lage en temaseksjon som setter andre miljøorganisa- fingeren på folks forbruk, og miljøeffektene sjoner klesbyttedag. Bli vare på det du har? av dette. Men istedenfor bilder av forbren- med! ningsanlegg og søppelfyllinger, statistikk Illustrasjonsfoto: Naturskyddsföreningen på miljøgifter og bilder av sjøfugl som spiser plast har vi latt oss inspirere av kampanjen, og vil heller vise hva du selv kan gjøre. Ta et plagg og la det vandre Gode tips Gjennom temaseksjonen vil vi gi gode his- Lørdag 16. april arrangeres Den Naturvernforbundet arrangerer Den store torier om ting som folk har tatt vare på, tips store klesbyttedagen. La andre få klesbyttedagen sammen med Natur og Ung- til hvordan man kan leve mer miljøriktig og glede av det du ikke bruker lenger. dom, Miljøagentene og Framtiden i våre hender. hvordan man kan ta vare på de tingene man Tilsvarende arrangementer har hatt stor suksess har. Hvordan sikrer du at sykkelen din og ski- Å bytte klær er både miljøvennlig og lurt. På i Sverige. Der var det i fjor 109 arrangementer, ene dine får et langt liv? Hva kan du gjøre i Den store klesbyttedagen kan du kvitte deg og hele 44 500 klesplagg byttet eier. Det sparte hverdagen for å redusere ditt økologiske fot- med det du ikke bruker lenger, samtidig som 29 tonn kjemikalier, 165 tonn CO2 og 110 000 avtrykk? Hvordan reparerer du småskader på du helt gratis kan få klær fra andre. kubikkmeter vann, sett i forhold til å kjøpe nytt. ting du har? Hva er klimaeffekten av de små – Vi ønsker å vise en vei ut av bruk- og kast- tingene du kan gjøre? Hvis flere lar seg inspi- samfunnet, sier Janne Gillgren, prosjektkoor- Hjemme og borte rere til å gjøre noen små miljøvalg i hverdagen, dinator for klesbyttedagen i Naturvernforbun- – Vi ønsker å gi klærne verdien tilbake – det blir effekten stor samlet sett. Ved å bruke ting det. Hun skal selv arrangere klesbyttedag på er grunnen til at ingen kan komme med, eller lenger, og ta godt vare på dem, minsker man Nesodden. ta med seg, mer enn sju plagg hver. Slik håper behovet for å kjøpe nytt. Det reduserer både vi å sikre kvaliteten på arrangementene, sier ressursbruk og transportbehov, og bidrar til en Miljøtiltak alle kan være med på Gillgren. mer miljøvennlig hverdag. – Som trebarnsmor har jeg sett hvor utro- Bortsett fra det er det få restriksjoner. Et lig mye klær vi har hjemme hos oss, både klesbyttemarked kan være alt fra en mindre Reklame for alvor mine egne og barnas klær. Bytte, gjenbruk og byttekveld hjemme med venninner til et stort «Ta vare på det du har» fikk sin start i kam- ombruk er en ypperlig måte å holde en opp- offentlig arrangement for lokalsamfunnet. panjen «Reklame for alvor», som arran- datert garderobe uten å få alt for dårlig miljø- Naturvernforbundet ønsker at alle som er inter- geres av Kreativt forum. Dette er rekla- samvittighet, sier Gillgren. essert i å arrangere klesbyttedag denne dagen, mebransjens dugnad for en ideell sak, og Hun sier at klesbyttedagen er et miljøtiltak eller en annen nærliggende dato, tar kontakt Naturvernforbundet søkte om å bli tildelt som alle kan være med på. via nettsiden www.naturvernforbundet.no/ dugnadsinnsatsen for å produsere reklame – Med klesbyttedagen vil vi bidra til at vi tar klesbyttedag. På samme nettside kan du regi- for å kjøpe mindre, ikke mer. Organisasjo- vare på det vi har, og at kvalitet og gjenbruk strere deg, og få beskjed om arrangementer i nen ble ikke tilgodesett her, men reklame- blir viktigere enn lave priser, sier hun. ditt nærområde. byrået Kitchen tente på ideen, og har bistått Naturvernforbundet sterkt i utarbeidelsen av kampanjen «Ta vare på det du har». Prosjektleder Mar- lengre liv. Du finner også adresser til repa- tin Leander Møinichen ratører, håndverkere, snekkere, syere, sko- Brandtzæg vil at folk Grønn Hverdag skal kaste mindre og makere, urmakere, møbelsnekkere og flere I tillegg gikk organisasjonen Grønn Hverdag reparere mer. andre som kan hjelpe deg med å reparere, konkurs i 2013. Organisasjonen, som tidligere fikse og vedlikeholde dine ting. var kjent som Miljøheimevernet, ble stiftet i – Vi tror mange ikke vet hvordan de skal få 1991 av Naturvernforbundet, sammen med reparert eller fikset på ødelagte ting. I dag er andre interessenter, for å arbeide med forbru- det ofte lettere å kaste og kjøpe nytt. Derfor kerrettet miljøvern. Boet ble i 2014 kjøpt opp ønsker vi å hjelpe til, sier prosjektleder Mar- av Naturvernforbundet og Framtiden i våre Tonnevis av tips og adresser tin Leander Møinichen Brandtzæg i Natur- hender, som sammen vil videreføre arven. På kampanjens nettsider kan du finne en vernforbundet. n «Ta vare på det du har» er Naturvernforbun- bråte tips til hvordan du vedlikeholder og dets hovedkampanje innen forbruk. reparerer ting du har, slik at de skal få et Finn tips på www.tavarepådetduhar.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 21

Bærekraftig familieliv Shopping – er det mulig?

Hvor mye kan vi fly? Hva skal vi spise? Hva skal vi kle på oss, og hvor i all verden skal vi dra på ferie? Natur & miljø tok båten til Nesodden for å finne det ut. Irontrybex/Istockphoto Foto: – Jeg synes shopping er et grusomt ord, at det å handle skal være en aktivitet i seg selv. Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN man ikke vil kutte det helt ut, kan man redu- Her kommer menneskenaturen inn, og den [email protected] sere kjøttmengden i måltidene. I stedet for tror jeg vi må spille på lag med. Det er noe i å spise et kyllingbryst hver, kan man bruke oss som gjør det tilfredsstillende å skaffe nye Jeg går langs en vei med koselige rekkehus et til hele familien, for eksempel i wok eller ting. Da gjelder det å lure seg selv litt. Man på Nesodden. For å komme meg hit har jeg gryter. Det blir kjempegodt, sier Ida. kan kjøpe ting som andre har eid, sier Ida. syklet, kjørt tog, tatt båt og buss. Og nå går jeg altså på mine ben og føler at akkurat i Idas tips: Idas tips dag er jeg på lag med klimaet. Men det er ■■ Mindre kjøtt, mer grønt. Innfør kjøttfrie ■■ Kjøp brukt. ikke alltid slik. Ganske ofte finner jeg meg dager. ■■ Kjøp god kvalitet, da varer det lenger. selv i å gjøre valg jeg vet forurenser. Og så ■■ Kikerter, bønner, linser, egg og melk er ■■ Kjøp klassiske/tidløse ting, ikke følg trøster jeg meg med at jeg ikke er alene om gode alternativer til kjøtt. moter og trender. det, og at det i en stressende hverdag kan ■■ Kjøp økologiske produkter. ■■ Kjøp barneklær på Finn.no. være vanskelig å leve helt bærekraftig. Men ■■ Bestill matkasse med vegetaroppskrifter. ■■ Fretex har en kjempegod nettbutikk. på Nesodden bor det en familie som mener (Flere leverandører) at det ikke er så vanskelig. At det faktisk går ■■ Reduser emballasjen. Noen butikker sel- veldig greit. ger i løs vekt. Reise Ida Eliassen-Coker møter meg i døra med ■■ Kjøp kortreiste varer rett fra bonden, men en ivrig labrador retriever logrende mellom unngå det som er dyrket i oppvarmede driv- bena og en minst like ivrig treåring fartende hus. rundt i stua. Ved spisebordet sitter ei seks ■■ Kjøp norsk mat i sesongen. år gammel jente, oppslukt av tegnebøkene sine. En helt vanlig familie med mor og far, Ble syk av USA to barn og en hund som har funnet gode mil- For Ida startet det for tolv år siden. Hun jøløsninger i hverdagen. Og Ida har lovet hadde akkurat flyttet til USA, og møtet med å dele noen av sine beste tips med Natur & den amerikanske kulturen var ikke helt miljøs lesere. enkelt. Mye halvfabrikata på kjøkkenet og all bilkjøringen gjorde henne uvel. – Jeg ble ofte syk, følte meg ikke bra. USA Mat er et land med ekstreme kontraster. Der tar de alt mye lenger, i alle retninger. Så kom jeg

over en spesiell butikk. Det var et kooperativ TPopova/Istockphoto Foto: hvor de bare solgte økologiske produkter, og vi kunne kjøpe mye i løs vekt, uten emballa- – Vi prøver å se oss om etter gode reisemål sje, forteller Ida. i nærheten. Vi som bor i Sør-Norge kan for Hun ble stadig mer bevisst på hva hun eksempel ta toget til Kristiansand. Der har kjøpte. Hun begynte å se dokumentarer og de en kjempefin dyrepark, som er mye finere leste mye om forbruk, livsstil, helse og miljø. enn mange utenlandske parker. Det er også Interessen ble med henne tilbake til Norge, en rekke andre fine steder man kan reise

Foto: Pixtural/ Istockphoto Pixtural/ Foto: og for tre år siden startet hun bloggen A med tog. Mange tog har egen lekevogn, hvor – Man kommer langt ved å kutte i kjøttfor- Greener Heart. Nå deler hun sin kunnskap ungene kan leke mens vi reiser. De elsker bruket, for kjøttet har størst utslipp. Hvis og erfaringer med et økende antall lesere. det, forteller Ida.

22 | Natur & Miljø | 1.2016

Foto: Tor Bjarne Christensen Tor Foto:

Idas tips og vil gjerne ha kvalitetsprodukter rundt Ida Eliassen-Coker har mange gode ■■ Kjør kollektivt. meg. Vi har spart mange tusen kroner på å løsninger for miljøvennlig familieliv. ■■ Velg reisemål du kan nå med tog. kjøpe brukt, sier Ida. ■■ Kutt ut helgeshoppingen i London og Trodde du tøybleier var tungvint? Ida kan New York. varmt anbefale dem. ■■ Fly sjeldnere og bli heller lenger borte når – Vi har brukt alt i ett-bleier på begge du først drar. barna, og det gikk veldig greit. Det er bare å ■■ Trenger du egen bil? Meld deg inn i bil- vaske bleiene etter bruk, igjen og igjen, for- kjøpte vi på Finn.no. Vinduene var fra 50-tal- kollektiv eller lei på www.nabobil.no. teller Ida. let, så de måtte byttes ut med nye som holder ■■ Sykkel og el-sykkel kan brukes til henting på varmen. Nå leker vi med tanken på å få og bringing av barn til barnehage mm. Idas tips oss solceller på taket, sier Ida. ■■ Kjøp barneutstyret brukt. Du får alt du trenger på Finn.no eller Facebook-grupper. Idas tips: ■■ Kutt ut våtserviettene, vask med klut og ■■ Ikke følg trender og moter. Innred huset vann. i tidløs stil. ■■ Bruk tøybleier («alt i ett»-typen). ■■ Tenk gjennom om all oppussingen er nødvendig. Hus ■■ Puss opp i stedet for å rive og bygge nytt. – Vi har et relativt lite hus og valgte å bo ■■ Bytt ut gamle vinduer.

Foto: Pekka Kaipiainen/Istockphoto Pekka Foto: sentralt for å slippe å kjøre mye. Da vi pus- ■■ Sats på brukte møbler. Barn set opp, tok vi vare på ting i stedet for å rive. ■■ Reduser avfallet med egen kjøkkenkom- – Når man får barn er det mye utstyr man Vi malte gammelt panel og slipte gulvene. post. Typen Bokashi kan du ha inne hele trenger. Jeg er opptatt av å ha det praktisk, Kjøkken, badekar, ytterdøra og alle møblene året.

Natur & Miljø | 1.2016 | 23

100 000 plastposer Mat = 10 000 bananer = 1111 brød =

1 flytur London-Tokyo Vegetardag Kjøttproduksjon har store CO2-utslipp fra = fôrdyrking, metanutslipp fra drøvtyggere, samt hugging av regnskog. En gjennomsnittlig norsk diett slipper ut cirka 3,4 kilo 1 tonn CO2 CO2 per dag. En dag uten kjøtt betyr mye mindre utslipp. Klimakutt: 0,8 kilo CO2 Sykler du til jobben, sparer du 2,3 kilo CO2. Hver gang. En vegetardag gir et kutt på 0,8 kilo. Reparerer du buksa, sparer du 4,3 kilo, og kjøper du et brukt plagg sparer du hele 8,5 kilo. Noe å tenke på, det …

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN [email protected]

Ducky vil hjelpe deg å kutte

Vi kjenner alle problemene, større klimafrustrasjon, og hvor vanskelig og vi vet hva som skal til for å det var å ta gode og miljøvennlige valg i løse dem. Likevel kan det være hverdagen. Vi slet med spørsmål som «hva Unngå matkasting vanskelig å komme i gang å kan jeg gjøre?», «hvilke produkter har 30 prosent av verdens energiproduksjon kutte i egne klimagassutslipp. minst påvirkning på miljøet?» og «hvilke går med til produksjon, oppbevaring og Ei lita søt and vil hjelpe deg. bedrifter bryr seg om vår felles fremtid?», transport av mat. En tredel av dette blir kas- Ducky (www.ducky.no) er en tjeneste hvor forteller Mads Simonsen i Ducky AS. tet. Ved å spise opp all maten, reduserer du du kan gå inn og registrere ulike klima- Klimaberegningene utføres av institutt utslippene. tiltak som å sykle til jobben, ha vegetar- for industriell økologi ved Norges teknisk- Klimakutt: 0,2 kilo CO2 dag og reparere klesplagg. Du kan loggføre naturvitenskapelige universitet i Trond- hver aktivitet og få vite hvor mye CO2 du heim. Bærekraftig fiskemiddag har spart atmosfæren for. Klimakuttet blir Natur & miljø har fått låne tall og forkla- Sjømat har generelt mye lavere klimagass- lagret i din profil, og du kan se hvor mye ringer for å gi deg oversikt over hvordan utslipp enn kjøtt. Oppdrettslaks er ikke et andre medlemmer har kuttet. utslippene i kosthold, forbruk, energi og bærekraftig valg om den ikke er ASC-serti- – Vi var flere som kjente på en større og transport kan kuttes. fisert. Klimakutt: 0,5 kilo CO2

Alle klimaberegninger bygger på gjennomsnittstall for Norge. Kilde: Ducky. Mer informasjon på www.ducky.no

24 | Natur & Miljø | 1.2016

Energi Transport Forbruk Illustrasjoner: iStockphoto Illustrasjoner:

Effektiv dusj Utslippsfri til arbeid Reparer et klesplagg Vi dusjer i gjennomsnitt ti minutter hver Spar miljøet, få en bedre start på dagen, spar Fremstilling av råvarer, produksjon og trans- dag. Selv om vi har mye fornybar kraft, er penger og bli sprekere. En gjennomsnitt- port medfører at en lett jakke kan få et kli- vi del av en nordisk strømmiks. Ved å dusje lig norsk arbeidsreise er 14,9 kilometer lang. mafotavtrykk på 30 kilo CO2, og et par fjell- kortere, reduserer du utslippene betydelig. Det tilsvarer et utslipp på 2,3 kilo CO2. sko 100 kilo CO2. Her er det beregnet et Klimakutt: 0,4 kilo CO2 Klimakutt: 2,3 kilo CO2 gjennomsnitt av to plagg, en lett jakke og en t-skjorte i bomull. Klimakutt: 4,3 kilo CO2

Bytt/kjøp et brukt klesplagg Hver gang et brukt plagg erstatter et nytt, blir det kutt i hele kjeden, fra fremstilling av råvarer til produksjon og transport. Klimakutt: 8,5 kilo CO2

Visste du at …

■■ For å produsere 1 kilo storfekjøtt går det Lev godt i 20 grader Kollektivt til arbeid med 27 kilo CO2. Alle typer oppvarming inkluderer bruk av Med befolkningsvekst i byene må en stor ■■ Nordmenn kaster i snitt 30 kilo mat og energi og fører til klimagassutslipp. Ved å del av trafikken gå kollektivt. En bil slipper i 6,5 kilo drikke i året. Det utgjør 9 prosent av senke temperaturen fra 22 til 20 grader, kan snitt ut 0,27 kilo CO2 per kilometer, inklu- karbonutslippene til en husholdning. du i snitt kutte 0,2 kilo CO2 hver dag. dert produksjon og vedlikehold, mens kol- ■■ En gjennomsnittlig norsk diett fører til Klimakutt: 0,2 kilo CO2 lektivtransport kun slipper ut 0,07 kilo CO2. et utslipp på cirka 3,4 kilo CO2 per dag. Klimakutt: 1,3 kilo CO2 ■■ Vi importerte nærmere 100 000 tonn Standby-fri dag med klær og sko til Norge i 2014, eller cirka Tv, ladere, datamaskiner, skjermer og ste- Utslippsfri til fritidsaktivitet 20 kilo per nordmann. reoanlegg i standby-modus bruker mye Spar miljøet, få en gladere reise, spar penger ■■ 66 prosent av arbeidsreisene foretas energi. Det trengs hele 24 kullkraftverk for å og bli sprekere. En norsk fritidsreise er i snitt med bil med i snitt 1,14 personer i bilen. gi stand-by strøm til disse apparatene i den 14,2 kilometer lang. 52 prosent av reisene Resten er fordelt på kollektiv trafikk (15 pro- vestlige verden. kjøres med i snitt 1,78 personer i bilen. sent), sykkel (11 prosent) og gående (6 pro- Klimakutt: 0,3 kilo CO2 Klimakutt: 2,3 kilo CO2 sent). Kilde: Ducky

Alle klimaberegninger bygger på gjennomsnittstall for Norge. Kilde: Ducky. Mer informasjon på www.ducky.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 25

Evighetsmaskin Restart-

Kaster du et kjøleskap i dag, blir det kjørt til Sve- Fakta party rige, kvernet opp, sortert i rundt 50 forskjellige frak- ■■ EUs plan for sirkulærøkonomi ble vedtatt Miksmastere, hårfønere, i desember 2015. sjoner og fraktet rundt til blendere, lamper og CD- ■■ Fire hovedpilarer: produksjon, forbruk, spillere. For å nevne noe. Alt fabrikker over hele ver- avfallshåndtering og markeder for råvarer den som råstoff. Hadde det som er gjenvunnet. er ødelagt, men det meste ■■ Ambisiøse mål for gjenbruk og gjenvin- kan restartes. Men hva gjør ikke vært lurere å designe ning. kjøleskapet slik at det, med de fleste? De kaster det og litt utskifting av slitedeler kjøper nytt. Derfor begynte – Det er veldig bra at EU fokuserer på et lokallag av Friends of the og generell oppbrush- dette. Men jeg tenker at det kanskje kommer ing, kunne bli et kjøleskap litt sent, sier instituttlederen ved NTNUs Earth i London å arrangere institutt for produktdesign, professor Casper restart parties. igjen? Boks, som forteller at sirkulær tankegang når det gjelder ressurser er noe de har vært Tekst: ELLEN MUNDEN PAALGARD [email protected] Tekst: KRISTIAN S. AAS opptatt av i minst 20 år. Likevel har interes- [email protected] sen økt de siste årene. Bibliotek, samfunnshus og puber. Restart- Før passet vi på produkters miljøeffekt fra Få tro på det party arrangeres der det er nok plass og gra- vugge til grav, som en linje. Sirkulærøkono- – Den tekniske biten er ikke noe problem, tis eller billig å leie. Å få reparert elektronisk mien vil eliminere graven, og innføre et per- selv om det gjenstår en del forskning. Det utstyr som av en eller annen grunn ikke vir- spektiv fra «vugge til vugge», som en sirkel. viktigste blir nå å gjøre dette interessant for ker lenger, og samtidig lære hvordan, er et Det dreier seg om mye mer enn avfallsbe- bedrifter og kunder. Vi forsøker å trekke inn stadig mer populært tilbud i London (og Eng- handling. sosial praksisteori og atferdsteori for å forstå land forøvrig). Ikke bare er det en elektronisk hva som skal til for at et samfunn skal ta til dings mindre i søpla og penger spart, det gjør Ambisiøs plan seg slike nye businessmodeller. Hva gjør at også at eieren av dingsen vet hvordan den EU har nylig vedtatt en ambisiøs plan som bedrifter kan lykkes med strategier basert på kan repareres om det slår feil igjen. skal sikre en slik omlegging til sirkulær øko- sirkulærøkonomi? Og hva skal til for at kun- nomi. Målet er å omdefinere måten vi ten- der får tro på at produkter basert på gjenvin- Lett å finne fiksere ker på alle våre forbruksprodukter, ikke bare ning eller gjenbruk av deler, gjerne i kom- De som fikser tingene er helt vanlige folk, kjøleskap: hvordan vi lager dem, hvordan vi binasjon med tjenestebaserte modeller, blir med en noe større interesse for å fikse dup- bruker dem og hvordan vi utnytter dem når like aksepterte som nye produkter? Der lig- peditter enn gjennomsnittet. Arrangørene tar vi er ferdige med dem. Planen kan dermed få ger den største utfordringen, sier Boks. n ikke noe ansvar for produktet etterpå, men stor innvirkning på våre liv, på vårt forbruks- ofte er det små åpenbare ting som har gått mønster og på miljøet. Les mer: feil og som enkelt kan rettes opp. http://agendamagasin.no/artikler/hva-er- – Fikserne finner du, det er koordinato- 2 millioner nye arbeidsplasser sirkulaer-okonomi/ rer som kan være en utfordring, sier Friede- I 2012 ble rundt 40 prosent av avfallet i EU www.ellenmacarthurfoundation.org rike, en av de ansvarlige for restart-partyene i gjenvunnet eller kompostert. Målet i planen Hackney. Det er frivillige som står bak arran- for sirkulærøkonomi er å komme opp geringen, med noe støtte fra bydelen. En liten i 70 prosents gjenvinning eller gjen- bøsse til donasjoner står fremme. På en god bruk i 2030. Sammen med tiltak for dag får de inn 400 kroner på den. Men det er å forlenge levetiden til produkter, ikke poenget, forteller Friederike. og designe dem slik at de lettere kan Hun forteller at det er et poeng at de som gjenbrukes etterpå, estimerer EU at får ting reparert er med når de gjør det. bedrifter i unionen kan spare opp – Dette er ikke et sted å få reparert noe til 600 millioner euro årlig, og skape gratis, det er sted å lære hvordan elektriske rundt 2 millioner nye arbeidsplasser. artikler enkelt kan repareres og at man ikke

26 | Natur & Miljø | 1.2016

- Thorsten har vært fik ser i snart to år. Hver dings er annerledes, vi må bare åpne opp og se hva vi kan gjøre.

Friederike er en av arrangørene av restart-partyet fra Friends of the Earth.

– Se! Den virker! Kanskje den lykkeligste på restart-partyet var hun som fikk reparert hårføneren sin. alltid trenger å kaste ting med en gang det er og følte dermed at han hadde han nok for- trenger å ikke kaste alt selv om det slutter å ødelagt. kunnskaper til å kunne bidra. virke en gang. Jeg kunne fint ha kjøpt en ny – Men hvert apparat er ulikt, man vet ikke symaskin, men jeg tok den med hit og da de Gir samhold hva man finner når man åpner det, sier han. åpnet den så de at et bånd hadde falt av spo- Det er en god miks av folk som kommer for å Han har opplevd alt fra åpenbart fattige ret sitt. Vi satte den på, og symaskina var god få ting reparert. Noen fordi de ikke har råd til folk som kommer for å reparere en gammel som ny igjen! n nytt og håper at det de har kan leve litt lenger, støvsuger, til businessmenn. En gang kom en andre fordi de er opptatt av miljøet. businessmann som hadde med seg to leke- Vil du starte et Restart-party som denne Jeg møter Thorsten fra Tyskland der, som biler fra sin egen barndom som han ønsket trenger du: sitter og reparerer en blender. Hvordan havna å gi videre til sine barnebarn. Thorsten fikk ■■ et lokale han her? bilene til å kjøre igjen. ■■ frivillige til å fikse ting (restartere) – Jeg flytta til London for to år siden og syn- – Han holdt på å begynne å gråte av glede, ■■ folk som ønsker å få ting reparert tes det manglet samhold i nærmiljøet der jeg forteller Thorsten tydelig rørt selv. ■■ en tavle for å ha oversikt over «kunde», bodde. Ved siden av ham sitter Valentina og ven- gjenstand, problem og status Derfor meldte han seg som fikser. ter på å få reparert mobilen sin som har knust Restart-partyet ble arrangert av et lokal- – Om man ikke får venner for livet her så skjerm. Hun har fått mye reparert på Restart- lag av Hackney and Tower Hamlet Friends møter vi all slags folk fra nærmiljøet, og det partyer, blant annet en lampe og en symas- of the Earth. gir en følelse av et samhold, sier han. kin. Hvordan starte restart-arrangement: – Jeg har hatt mye glede av dette tilbudet. https://therestartproject.org/what-we-do/ Hvert apparat er ulikt Jeg tar også med barna mine, så de også kan how-to-run-a-restart-party/ Thorsten har bakgrunn innen radioteknologi se at vi kan reparere tingene våre og at vi

Natur & Miljø | 1.2016 | 27

Sofaens reise 3. Tromsø En sofa er ikke bare til å sitte i. Den er også en reise gjennom en families liv.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN Siste stopp Oslo [email protected] 4I 2009 havner sofaen i Oslo, hos datteren til Helena. Hadde du sagt det til møbelsnekkeren i Haapajärvi, at 14 statsministre har kommet og 13 statsministre har gått, sofagruppen skulle være i bruk nesten sytti år senere, men sofaen til Helena Bogetvedt er fortsatt like god å ville han vel neppe trodd deg. Sofaen har vært stuet bort sitte i. Den har reist gjennom en families historie, fra Haa- en stund, og familien vurderte faktisk å kvitte seg med pajärvi til Kajaani i Finland, videre til Tromsø og til slutt til den. Men – det kunne de jo ikke. Oslo. Hvem vet hvor langt den skal, og hvor den ender? I Norge er Jens Stoltenberg statsminister, og hele ver- SVERIGE Barnedåpen i Haapajärvi den skal dra til København for å mislykkes i forhandlin- gene om en ny klimaavtale. Men møbeltapetserer Jan 1Året er 1947, og ute i verden forsøker folk å reise seg Larsen på Grefsen skal greie sine saker. Han skifter ut fjæ- etter Den andre verdenskrig. I Norge er Einar Gerhardsen rene, pusser trebena og utstyrer sofaen med et nytt slite- statsminister, India får sin uavhengighet og den kalde sterkt ullstoff. krigen begynner. Men i Haapajärvi i Finland skjer det vik- – Jeg er veldig glad for at den ble trukket om og satt i tigere ting. Der holder en familie på med å bygge opp stand. Nå kan den være i familien i mange tiår videre, sier hjemmet sitt igjen etter krigen. De har fått en ny dat- Helena. ter, og bestemmer seg for å kjøpe en sofagruppe med Det går mot valg i USA etter nesten åtte år med Barack salongbord. Obama som president. I Norge er Erna Solberg statsmi- – De hadde mistet alt i krigen og begynte å samle nister, og det raser en blodig krig i Syria. sammen ting. Sofaen ble kjøpt til min barnedåp. Vi hadde Hvem vet hvordan verden ser ut, hvem som styrer og den som hovedmøbel i stua. Det var sikkert en stor inves- 1. Haapajärvi 2. Kajaani hva menneskene tror på når Helenas sofa en dag ender NORGE tering for mine foreldre, forteller Helena. sin reise? 60-årsdag i Kajaani 2Neste stopp er 1963. Verden skjelver fortsatt etter Kubakrisen, i USA blir den populære presidenten John F. Kennedy skutt og i Sovjetunionen går regjeringstiden til Nikita Khrusjtsjov mot slutten. I Finland befinner sofaen seg nå i Kajaani. Helena og familien har flyttet flere ganger, men bor nå i den vesle innlandsbyen som livnærer seg på papirindustri og skogsdrift. Jyväskylä Med fiskebil til Tromsø 3I 1977 tar sofaen en ny og uventet retning. Hittil har den flyttet rundt i Finland, og står nå i Jyväskylä, men nå skal den reise lenger. Den skal til Norge. Her er Odvar FINLAND Nordli statsminister. Norge er blitt en oljenasjon, og det Oslo, 2014. Fjerde generasjon sitter i Helenas 4. Oslo brygger opp til strid om Altavassdraget. I Finland lurer de sofa fra Haapajärvi i Finland. Nå med splitter på om de skal frakte sofaen til Tromsø, eller om de skal nytt trekk. kjøpe ny i Norge. Så viser det seg at en fiskebil kan ta den Foto: Privat med. Den har levert fisk fra ishavsbyen og skal kjøre tom tilbake. – Det var viktig for meg at jeg fikk med noe fra Fin- land, forteller Helena. – Det er tilknytning til røtter i den sofaen.

28 | Natur & Miljø | 1.2016

DANMARK

Tromsø i 1991. Sofaen har fått sitt tredje trekk, men det er en stund siden nå. På bildet kan man se at møblene er slitte er 20 års bruk. Katten Pelle må ta sin del av skylden for det, 3. Tromsø etter 17 år med kvessing av klørne. Foto: Privat

SVERIGE Tar du vare på tingene dine, kan de holde

livet ut … Helenas far fyller 60 år, og møblene er trukket om for første gang. Stoffet er nå sennepsgult. Foto: Privat NORGE 1. Haapajärvi 2. Kajaani

Jyväskylä

Haapajärvi i Finland, 1948. Helena sitter med sløyfe i håret på fanget til sin søster. Sofasalongen er trukket i et lysegrått stoff med mønster i mørkegrått og rødt. FINLAND 4. Oslo Foto: Privat

Kart: Ketill Berger, filmform.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 29

DANMARK

Gli og rull uten tull

Etter påske vil de fleste sette bort skiene for sesongen, mens syklene plukkes frem fra boder, kjellere og garasjer. Hva bør man gjøre for å ta best mulig vare på dem? Natur & miljø spurte en ekspert.

Tekst og foto: KRISTIAN SKJELLUM AAS [email protected]

– Det er ikke så mange som spør oss om vedlikehold av ski og sykler, men noen er det jo. Folk er ikke så flinke til å gjøre dette selv lenger. Enten kommer de til vårt verksted, eller så kjøper de nytt. Det er nok mange som faller inn i bruk-og-kast-kategorien, men dette er et viktig fokus når det gjelder miljøet, sier Bjørn Ivar Ekberg. Han er selger for Oslo Sportslager, en av hovedstadens største for- handlere for ski og sykler, med eget verksted som reparerer alt mulig av skader.

Flinkere til å reparere dyre sykler Salget av sykler er økende. Med det kommer Ekberg forteller at salget er økende, spesielt behovet for reparasjoner. Bjørn Ivar Ekberg av sykler. viser hvordan de gjør det. – Sykkel er populært, både som trenings- form og som transport. Vi ser at el-sykler har hatt en ganske kraftig vekst i salget. Tre- ningssykler og vanlige sykler til transport har – Byområdene i Oslo blir større, og det leg- flatet litt ut, men salget er fortsatt godt. Når ges bedre til rette for sykling. Det er veldig det gjelder salget av ski er dette veldig værav- positivt for oss, og vi forventer vekst i salget hengig. De siste par vintrene i Oslo har vært av sykler, sier Ekberg. ganske begredelige, de som skal kjøpe turski blir sittende i sofaen i stedet når det ikke er Kan du reparere ski? skiføre rett utenfor døra, forklarer Ekberg. Hans butikk reparerer også ski. De fleste Han forteller at de som har dyrt utstyr skader på ski kan lett repareres, forklarer oftere kommer til deres verksted for vedlike- Ekberg. hold og reparasjoner. – Hvis sålen har fått riper eller skader, kan – Har du konkurranseski til 7000 kroner, vi reparere dette. En slip koster i overkant av eller en dyr treningssykkel til 15-20 000 kro- en tusenlapp, og da blir sålen som ny igjen. ner, tar du vare på dem. På vårt sykkelverk- De fleste ski tåler 5-6 slike behandlinger før sted er det ventelister i høysesongen, og flere de er utslitte, forteller Ekberg. nye sykkelverksteder har åpnet i området Hvis sålen har fått en større skade, kan de uten at vi har merket noen nedgang. I til- også lappe sålen på skiene. Det er bare rene – De fleste skader legg er syklene mer kompliserte nå enn de skibrekk som ikke kan fikses. på ski kan repare- var før, så det er mer innviklet å gjøre ting – Har du et par ski du er glade i, holder de res, forteller Bjørn selv. Men mye kan du likevel gjøre, forklarer fint i 10 år med riktig behandling og noen Ivar Ekberg hos Ekberg. oppslipinger, forteller Ekberg. n Oslo Sportslager.

30 | Natur & Miljø | 1.2016

Hva gjør du med skiene?

Våren: ■■ Rens skiene godt før du setter dem vekk. Fjern rester av smøring. ■■ Legg på en myk glider (gul/oppbeva- ringsglider) som beskyttelse. Denne skal varmes inn i sålen med et smørejern. Da er skiene godt beskyttet hele sommeren. ■■ Pass på at skiene ikke oppbevares i spenn. Helst skal de ligge fritt på en hylle, gjerne oppunder et tak eller lignende.

Høsten/vinteren: ■■ Hvis skiene har ripeskader eller lignende kan de slipes opp igjen. Ta kontakt med en sportsbutikk nær deg. ■■ Fjern oppbevaringsglideren. ■■ Legg på ønsket glider, varm denne inn med smørejern. ■■ Legg på festesmøring, og spenn på deg skiene!

Hva gjør du med sykkelen?

Våren: ■■ Sjekk bremser og hjul: bremsene skal virke, hjulene skal gå rundt. ■■ Slappe eiker må strammes. ■■ Gi sykkelen en god såpevask. ■■ Smør kjede, drivverk og gir med olje. ■■ Juster/stram girene.

Høsten: ■■ Vask sykkelen grundig. ■■ Smør alle bevegelige deler før du setter bort sykkelen ■■ Sjekk kulelagrene i styre og krank: Ta dem fra hverandre, tørk, sett inn med fett og skru igjen. ■■ Hvis dette ikke gjøres, vil lagrene og de bevegelige delene stå og korrodere hele vinteren, noe som forkorter levetiden på sykkelen betraktelig, og kan gi dyre reparasjoner.

Ved vintersykling: ■■ Vask sykkelen grundig med jevne mel- lomrom. Uten dette vil saltet angripe viktige deler av sykkelen!

Natur & Miljø | 1.2016 | 31

Malin Jacob (27): «Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på»

Da Malin Jacob regnet ut – Dette er nok noe av det sprøeste jeg har Malin var nestleder i Natur og Ungdom i vært med på, sier Malin og smiler, der hun 2009. Miljøengasjementet har fulgt henne CO2-utslippet sitt, skjønte tålmodig ligger og ser opp i taket. hele livet, helt fra barndommen da hun vok- den tidligere nestlederen ste opp tre hundre meter fra havet, med Ta vare på det du har skjærgården som tumleplass. i Natur og Ungdom at noe Natur & miljø har kledd henne opp med – Det er litt rart, men jeg føler meg faktisk måtte gjøres. klær og ting som kan repareres for å lage en tryggere på sjøen enn i skogen, sier Malin. plakat til Naturvernforbundets prosjekt Ta I 2014 satt hun opp sitt eget klimaregn- Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN vare på det du har (nedenfor). Delt på midten, skap, og resultatet ble ikke helt som forven- [email protected] med den ene halvdelen turklær og den andre tet. urbant kledd. Akkurat som den moderne – Jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig, Malin Jacob ligger på gulvet i et gammelt miljøverneren hun er, med en fot i byen og men der tok jeg feil, forteller Malin. godshus. Det ligger et par briller og ei val- den andre godt plantet i naturen. Det viste seg at hun slapp ut 14 tonn CO2 i nøtt ved siden av henne. Lent over året. Det er nesten fire tonn mer enn henne står en mann og ser inn i et Malin Jacob, pla- den vanlige nordmann og mer enn kamera. Ikke en helt vanlig dag på kat Ta vare på det dobbelt som mye som gjennomsnittet du har. jobben, selv ikke for Malin Jacob. i verden. Noe måtte gjøres. Malin gikk Det er ikke første gang hun er på grundig til verks og kom frem til fem fotoshoot. Hun har vært modell for tiltak. I 2015 skulle utslippene ned! Stormberg, Fretex og flere andre. Hun har seilt over Atlanteren, og 1. Ikke shoppe nå er hun programleder i «Hvordan – Jeg liker ikke å shoppe, så jeg tenkte gjør de det» på Discovery Chan- at dette skal gå greit, men i februar nel. Men det var først da hun sa ja gikk vinterskoene mine i stykker. Jeg til Natur & miljø, at hun fant seg måtte jo ha nye, så jeg kjøpte noen på selv liggende på et gulv ved siden en gjenbruksbutikk. Etter et par uker av ei valnøtt. Hva i huleste gjør den ble også de skoene ødelagt, forteller nøtta der? Malin. Da var det så langt utpå vinteren at hun valgte å fryse seg gjennom de neste ukene til våren kom. Men hun fikk snart andre problemer. Buk- sene revnet og mobilen gikk i stykker. Å slutte å kjøpe ting viste seg å være vanskelig. Løsningen ble en treg mobil fra ei venninne og klesbytte- kvelder med gode venner.

34 | Natur & Miljø | 1.2016 Foto: Eivind Stoud Platou Eivind Stoud Foto:

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for Natur- vernforbundets prosjekt Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen Tor Foto:

2. Bli vegetarianer 5. Bruke mindre energi – Dette var ikke så lett, for jeg elsker ham- – På dette området kunne jeg nok gjort mer. burgere. I begynnelsen drømte jeg om ham- Jeg har blant annet planer om å kjøpe tids- burgere om natta. Jeg tror ikke jeg fikk i meg bryter til ovnene mine, slik at jeg bare var- nok proteiner. Det gikk bedre etterhvert. Jeg mer opp når jeg er hjemme, forteller Malin. lærte meg å spise bønner og linser, forteller Hun greide likevel å kutte mye i energifor- Malin. bruket, om enn på en noe uventet måte. – Det ble slutt med kjæresten min, så jeg vært et land, ville hun vært godt på vei mot 3. Slutte å fly flyttet inn i en mye mindre leilighet. På den en bærekraftig fremtid. I 2015 fikk hun Å slutte å fly var enda vanskeligere enn å gi måten fikk jeg jo halvert strømforbruket, utslippet ned i 6,5 tonn CO2, mindre enn avkall på hamburgere. forteller hun. halvparten av året før. Det ville gitt trampe- – De siste årene har jeg levd av å være Og tiltakene fungerte. Hadde Malin Jacob klapp på klimatoppmøtet i Paris. 6,5 tonn eventyrer, og jeg elsker å reise. Det er det jeg er like mye som gjennomsnittet i verden. bruker fritiden min på. Halvparten av CO2- Malin Jacob, forside Natur & miljø 1-2016. Kan hver av oss slippe ut så mye i fremtiden? utslippet mitt kom fra fly. I 2014 var jeg på Kanskje ikke. Ifølge svenske forskere bør vi tre kontinenter, forteller Malin. ikke slippe ut mer enn cirka to tonn hver. Hun greide det likevel, nesten. Og hun Men det er en god start. satt ikke stille i leiligheten. Hun tok tog og – Jeg tror vi må ta ett skritt om gangen, så båt til Lofoten, dro langs norskekysten med kommer vi frem til slutt, sier Malin. seilbåt og var på mange turer i nærområ- dene. I 2014 var hun med og seilte til USA. Valnøtta Det ble laget en dokumentar fra turen, og da Fotoshooten går mot slutten. Plakatbildet filmen skulle vises i London i fjor måtte hun er ferdig, og vi jobber med bildet til forsi- fly for å rekke premieren. den av Natur & miljø. Malin ligger altså der ved siden av ei valnøtt. Hva er det med den 4. Slutte å kjøre bil nøtta? – Dette gikk ganske greit. Jeg har ikke bil. Jeg Jo, hvis du tar av skallet, så kan du bruke går, sykler og kjører trikk, buss og tog. Men den til å fjerne riper på bord og benker av tre. jeg fikk et problem da jeg var i Lofoten og Sånn at du ikke trenger å kjøpe nytt, men tar skulle sitte på med dem jeg bodde hos. Jeg vare på det du har. Et lite utslippskutt, et lite skulle jo ikke kjøre bil. Men så viste det seg skritt i riktig retning. Eller så kan du rett og at de fylte tanken med brukt frityrolje. Så da slett spise den og ta vare på deg selv. Valnøt- dro vi rundt og spredde deilig pommes fri- ter inneholder nemlig omega 3, antioksidan- n tes-lukt etter oss. Platou Eivind Stoud Foto: ter og viktige mineraler. Vel bekomme!

Natur & Miljø | 1.2016 | 35 KITCHEN Foto: G.B. Alessandri

Husk at vi også tar imot hullete klær og tekstiler.

Fiks tingene dine på 1-2 -3

Riper i brilleglasset kan virke skrem- 2. Bruk en lo-fri klut til å smøre bilvoks på mende og dyrt, men heldigvis finnes det området hvor det er riper i glasset. Bruk noen lure triks du selv kan gjøre når ska- små sirkulære bevegelser inntil ripene den først har skjedd. forsvinner. Kan ta opp til 5 minutter. 3. Bruk lunkent vann for å skylle brillene Utstyrsliste: bilvoks, pusseklut, 2 lo-frie og fjerne resterende voks. Tørk de så med kluter en ren og lo-fri klut. Antatt tidsbruk: 5-10 minutter Noen riper kan være litt dypere og vanske- 1. Bruk en vanlig pusseklut for briller for ligere å få bort enn andre. I så tilfelle kan å rengjøre brillene ordentlig før du set- du gjenta disse stegene flere ganger helt ter i gang. til ripene forsvinner. Foto: Mochikun, Flickr Foto:

Valnøtter er effektivt for å fjerne riper i valnøtta (uten skall) på møbelet frigjøres møbler og treverk. oljer som trekker inn i treverket og glatter ut ripene. Utstyrsliste: valnøtter uten skall Antatt tidsbruk: 1-2 minutter 1. Gni valnøtta over ripene i treverket. Det Alt du trenger for å fikse riper og skram- er det hele! mer i tremøblene er ei valnøtt! Når du gnir Foto: Moyan Brenn, Flickr Brenn, Moyan Foto:

Av og til opplever man at glidelåsen på buksa som har en slitt glidelås. Om du jakka, støvlettene eller bagen går i tre- kan, dra glidelåsen helt ned. geste laget. Kanskje har den allerede 2. Bruk en tannbørste (eller en annen type begynt å sette seg fast fra tid til annen? nylonbørste) til å børste bort skitt og lort Fortvil ikke, du kan ennå slippe å bytte som kan ha lagt seg i glidelåsen. Børst den ut! også inni selve glideren. 3. Legg så litt tørkepapir på undersiden av Utstyrsliste: nylonbørste (tannbørste), glidelåsen før du smører inn stearin eller stearin eller bivoks og tørkepapir. bivoks på begge sider av glidelåsen. Etter Antatt tidsbruk: 5 minutter påsmøring tester du glidelåsen noen ganger for å varme opp stearin/voks, slik at 1. Gjør klar jakka, støvlettene, bagen eller det legger seg riktig i sporene. Foto: Stella Dauer, Flickr Dauer, Stella Foto:

Holder du skoene dine rene og pusser farge. La det trekke godt inn. Har du tid, dem jevnlig, vil de vare mye lenger. Det kan du la det stå over natten. er bra for føttene dine, lommeboka og 3. Gå over skoene med en ren børste. Puss miljøet. grundig for å fjerne overflødig skokrem og gjøre skoene blanke. Utstyrsliste: skobørste, skokrem, klut Anslått tidsbruk: 5 minutter Tips: Ikke bruk skoene hver dag. Fotsvette tærer på dem og forkorter levetiden. En 1. Rens skoene. Gå over med børste og en skolest i sedertre fjerner svette og bak- fuktig klut. terier og sørger for at skoene beholder 2. Påfør et godt lag med skokrem i riktig formen Foto: Simon Evans, Flickr Simon Evans, Foto:

Oppskriftene er hentet fra Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har: www.tavarepådetduhar.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 37 Medlemsbutikken www.naturvernbutikken.no

Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og du støtter Naturvernforbundet!

BARBECO er et merke for brukervennlige og miljøvennlige grillprodukter. Deres målsetting er å gi forbruker mulighet for hyggelige grillmåltider og de leverer miljøvennlige alternativer Medlem til engangsgrill. Gjennom å bruke grillkull av kokosnøttskall 98,- utnytter de naturressurser som tidligere var avfall, og som ikke Ikke-medlem 114,- Naturkalenderen 2016 forurenser. BARBECO følger etiske standarder og retningslinjer i Naturvernforbundets tradisjonsrike kalender har i år deres arbeid, og alle produkter testes og sertifiseres i henhold til temaet ”Naturglede”, og inneholder vinnerbildene fra internasjonale regelverk. vår jubileumsfotokonkurranse. Format: A4

Four Seasons bålrigg Gjør det enkelt å lage mat eller koke kaffe på bål! Bålriggen er sammenleggbar, har en enkel mekanisme for å heve og senke kjettingen som man henger grillristen, kaffekjelen, kjelen etc. i. Grillristen er sammenleggbar og bena deles i 3 deler slik at den tar liten plass under transport/ oppbevaring. Transporttrekk medfølger.

Medlem Medlem 138,- 430,-

BarbEco flergangsgrill Ikke-medlem 160,- Ikke-medlem 500,- BARBECO minigrill er en miljøvennlig flergangsgrill. Den er svært kompakt når den er pakket og kan enkelt få plass i en ryggsekk. Når den er åpnet har den samme grillflate som en vanlig engangsgrill. Grillristen er av emaljert stål og grillen leveres med varmebeskyttende matte som gjør at det er mulig å bruke den som bordgrill. Ute i naturen kan grillen benyttes uten å ødelegge gress eller svaberg. Etter bruk fraktes grillen i medfølgende bæreveske.

BarbEco grillbriketter BARBECO grillbriketter er miljøvennlige og laget av kokosnøttskall. De tennes uten Medlem Medlem Pølsegaffel i tre tennvæske og med en god lighter 97,50 95,- Grillgaffel i tre, uttrekkbar. vil de være antent i løpet av få Lengde 66 cm. sekunder. Etter mindre enn fem Ikke-medlem 113,- Ikke-medlem 110,- Leveres i futteral med beltefeste, minutter er brikettene klare til og med bruk uten lukt eller røyk og holder grilltemperaturen Naturvernforbundet i ca 2 timer. Brikettene er 100% nedbrytbare. sin logo på futteralet. Grillbrikettene er laget for BARBECO minigrill, men kan gjerne benyttes i andre typer griller.

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no MedlemMedlem MedlemMedlem 902,902,5050 428,428,5050

Ikke-medlemIkke-medlem 1049,- 1049,- Ikke-medlemIkke-medlem 498,- 498,- BergansBergans Rondane Rondane dagstursekk dagstursekk SeaSea to to Summit, Summit, pakksekker pakksekker ReisebagReisebag EnEn lett lett dagstursekk dagstursekk på på 30 30 liter. liter. Utstyrt Utstyrt med med TørrsekkTørrsekk fra fra Sea Sea To To Summit Summit fungerer fungerer som som en en ElegantElegant og og stilig stilig bag bag i høy i høy kvalitet. kvalitet. Stort Stort praktiskepraktiske rom rom og og løsninger. løsninger. Sekken Sekken har har ”innerpose””innerpose” i sekken, i sekken, bagen bagen etc. etc. Kommer Kommer i i hovedromhovedrom og og frontlomme frontlomme og og to to mangemange festepunkter, festepunkter, hoftebelte, hoftebelte, avtakbar avtakbar tretre størrelser. størrelser. 4 4liter: liter: medlem medlem 155,- 155,- og og endelommer.endelommer. To To bærestropper bærestropper og og avtakbar avtakbar livrem,livrem, justerbar justerbar brystrem brystrem og og høydejusterbare høydejusterbare ikke-medlemikke-medlem 180,- 180,-. 8. 8liter: liter: medlem medlem 179,- 179,- og og skulderstropp.skulderstropp. 30 30 års års garanti. garanti. skulderremmer.skulderremmer. Sekken Sekken veier veier 800 800 g ogg og passer passer ikke-medlemikke-medlem 208,- 208,-.13.13 liter: liter: medlem medlem 209,- 209,- Format:Format: 55 55 liter, liter, høyde høyde 30 30 cm cm x lengdex lengde 60 60 cm cm forfor brukere brukere med med en en høyde høyde mellom mellom 155- 155- 200 200 ogog ikke-medlem ikke-medlem 242,50 242,50. . x dybdex dybde 30 30 cm. cm. Vekt Vekt 1200 1200 gram. gram. cm.cm. Leveres Leveres med med Naturvernforbundets Naturvernforbundets logo logo NB!NB! Assorterte Assorterte farger. farger. BagenBagen leveres leveres med med Naturvernforbundet Naturvernforbundet sin sin trykkettrykket på på front. front. logologo trykket trykket på på «lokket» «lokket» av av bagen. bagen.

LueLue i merinoi merino ull ull EvaEva Solo Solo urtepotte urtepotte DenDen selvvannende selvvannende urtepotten urtepotten BehageligBehagelig lue lue gjørgjør det det enkelt enkelt å kunneå kunne ha ha i merinoulli merinoull friskefriske krydderurter krydderurter på på kjøkkenet. kjøkkenet. levertlevert med med PlantenePlantene får får optimale optimale Naturvern-Naturvern- vekstbetingelservekstbetingelser ved ved hjelp hjelp av av en en forbundetforbundet sin sin nylontrådnylontråd som som ligger ligger i bunn i bunn av av logologo som som liten liten potten,potten, planten planten suger suger opp opp vevetvevet etikett etikett denden mengde mengde vann vann den den påpå siden siden av av MedlemMedlem MedlemMedlem trengertrenger for for å holdeå holde seg seg MedlemMedlem luen.luen. 135,135,5050 193,193,5050 friskfrisk og og grønn. grønn. 257,257,5050 OneOne size. size. Format:Format: Ø Ø11 11 cm cm Ikke-medlemIkke-medlem 157,- 157,- Ikke-medlemIkke-medlem 225,- 225,- Ikke-medlemIkke-medlem 299,- 299,-

Nr.Nr. 1 1- 2016- 2016 KoppKopp med med silikongrep silikongrep og og lokk lokk ProdusertProdusert i 100 i 100 % %biologisk biologisk nedbrytbart nedbrytbart BESTILLBESTILL SELV SELV PÅ PÅ WWW.NATURVERNBUTIKKEN.NO WWW.NATURVERNBUTIKKEN.NO materialemateriale (PLA) (PLA) BPA-fri. BPA-fri. Volum Volum 350 350 ml. ml. Leveres Leveres ELLERELLER FYLL FYLL UT UT DENNE DENNE KUPONGEN KUPONGEN medmed Naturvernforbundet Naturvernforbundet sin sin logo logo trykket trykket på på PortoPorto og og ekspedisjonsgebyr ekspedisjonsgebyr på på 95,- 95,- tilkommer tilkommer ved ved bestilling. bestilling. koppen.koppen. Koppen Koppen kan kan vaskes vaskes i oppvaskmaskin. i oppvaskmaskin.

VennligstVennligst merk merk at atkupongbestillinger kupongbestillinger vil vilforhånds-faktureres. forhånds-faktureres. FakturaFaktura sendes sendes per per e-post e-post om om dette dette er eroppgitt oppgitt i feltet i feltet under, under, ellers ellers per per post. post. VARERVARER VIL VIL IKKE IKKE BLI BLI SENDT SENDT FØR FØR FAKTURA FAKTURA ER ER REGISTERT REGISTERT BETALT. BETALT.

FORNAVNFORNAVN ETTERNAVNETTERNAVN

ADRESSEADRESSE

POSTNRPOSTNR POSTSTEDPOSTSTED MedlemMedlem E-POSTE-POST/ TLF/ TLF 271,-271,- MEDLEMMEDLEM JA JA NEI NEI

Ikke-medlemIkke-medlem 315,- 315,- ØnskerØnsker å bli å medlembli medlem (Hovedmedlemskap (Hovedmedlemskap er krer 200,- kr 200,- første første år ogår ogkr 390,- kr 390,- de deresterende resterende år.) år.)

BruderBruder Massey Massey Ferguson Ferguson Traktor Traktor ANTALLANTALL VA VARENAVN RENAVN FARGEFARGE STRSTR TraktorenTraktoren er erutstyrt utstyrt med med en en styringsstang styringsstang som som manman kan kan styre styre gjennom gjennom en en skyvbar skyvbar luke luke i i ANTALLANTALL VARENAVNVARENAVN FARGEFARGE STRSTR traktortaket.traktortaket. Traktorens Traktorens hjul hjul er erav av gummi, gummi, og og ANTALLANTALL VARENAVNVARENAVN FARGEFARGE STRSTR harhar et etpanser panser som som kan kan åpnes åpnes og og lukkes. lukkes. Barn Barn 3-93-9 år. år. Varen Varen oppfyller oppfyller EUs EUs sikkerhetskrav. sikkerhetskrav. ANTALLANTALL VARENAVNVARENAVN FARGEFARGE STRSTR (Dybde(Dybde 29,8 29,8 cm. cm. Høyde Høyde 16,5 16,5 cm. cm. Bredde Bredde 17,5 17,5 cm.cm. (Tallene (Tallene viser viser mål mål og og vekt vekt for for emballasjen.) emballasjen.) SendesSendes til Aksesstil Aksess & Daylight& Daylight AS, AS, Verpetveien Verpetveien 30, 30, 1540 1540 Vestby. Vestby. Kundetelefon: Kundetelefon: 64 6498 9805 0510. 10.

SeSe flere flere flotte flotte produkter produkter i våri vår medlemsbutikk: medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no www.naturvernbutikken.no INTERVJUET

Ingen klimakutt fra ny minister

Klimaminister Vidar Helgesen mener at «klima er den overordnede saken», men kan ikke love kutt i norske klimautslipp de neste årene. Vi møtte mannen som er klimaets og miljøets vokter i «en regjering hvor noen ikke er så opptatt av det», som hans forgjenger sa.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS [email protected] Foto: TOR BJARNE CHRISTENSEN Vidar Helgesen: [email protected]

■ Flere ble overrasket da Tine Sundtoft pakket sammen ■ Klima- og miljøminister fra desember 2015. ■ som statsråd etter klimatoppmøtet i Paris. Hun hadde ■ Tidligere statsråd ved statsministerens kontor med hatt en høyt profilert rolle i noe så sjeldent som vellyk- ansvar for EU og EØS-saker ■ kede, internasjonale klimaforhandlinger, og var i alle ■ Generalsekretær i IDEA i Stockholm 2005-2013 ■ kanaler i to uker. Så var det slutt. Inn fra Regjeringens ■ Statssekretær i Utenriksdepartementet 2001-2005 ■ lønnkammer kom tidligere EU-minister Vidar Helge- ■ Spesialrådgiver i Røde Kors, Geneve 1998-2001 ■ sen, en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt ■ Ledet Høyres EU-kampanje i 1994 jurist fra Høyre. Kan han bringe miljøkampen videre? ikke stille meg bak sivil ulydighet. Fagmyndighetene Konfliktminister har her gjort en helhetsvurdering etter forurensnings- – Klimaspørsmålet er den største eksistensielle trus- loven, der både miljø og samfunnsnytte er vektlagt, selen jorden og menneskeheten står overfor. Det er sier Helgesen. den overordnede saken. Men naturmangfold blir viktig, blant annet for å ivareta økosystemtjenestene i en – Krever innsats bærekraftig og grønnere fremtid, sier Vidar Helgesen Sjøfuglene sliter. Totalbestanden i Norge er ned 30 om sine fanesaker. prosent på bare ti år. Han kommer rett fra en intens spørretime i Stortin- – Tallet er dessverre ikke særegent for sjøfugl. Vi get. Lunsjen må inntas snakkende. ser en dramatisk nedgang i artsmangfold. Jeg leser nå Som EU-minister var Vidar Helgesen en som arbei- «Den sjette utryddelsen» av Elizabeth Kolbert, og for- det mest i kulissene. Som klima- og miljøminister må klaringene er ikke alltid entydige og enkle. Men det han oftere fronte Regjeringens politikk. Sannsynligvis kreves en helt annen innsats, sier Helgesen. må han også oftere heve stemmen internt. Med olje- Rett før jul la han frem Regjeringens naturvernmel- boring, veiutbygging, utbygging av vernede vassdrag, ding. skyting av jerv i hi og aksjonister mot gruveavfalls- – Jeg synes den står seg godt i forhold til våre inter- dumping på agendaen, er han ansvarlig for en av de nasjonale forpliktelser. Hvordan vi ligger an på enkelt- største konfliktområdene i norsk politikk. områder kan variere, men den sparker i gang en kart- legging av hvilke krav vi skal stille til økosystemene. Store aksjoner Hva er akseptabel påvirkning? spør Helgesen. Da Natur & miljø møtte Helgesen hadde aksjonister blokkert prøvetaking på Engebøfjellet ved Førdefjor- Verneplaner fortsatt viktig den i to uker, for å hindre avfallsdumping i fjorden. Konfliktlinjene i miljøsaker går tvers gjennom Regje- Det var allerede en av de lengste, ulovlige miljøaksjo- ringen. Olje- og energiminister Tord Lien varslet i fjor nene i Norge noensinne. Tross aksjonene har Regje- at «alle tilgjengelige fornybare energiressurser» skulle ringen stadfestet tillatelsen til gruvevirksomhet med gjennomgås i forbindelse med energimeldingen, som avfallsdumping i Førdefjorden. skal komme senere i år. «Da er det naturlig også å – Jeg verdsetter debatt og engasjement, men kan gjøre en vurdering av verneplanene», sa Lien, til mil-

40 | Natur & Miljø | 1.2016

Natur & Miljø | 1.2016 | 41 INTERVJUET

Tre kjappe:

n – Er det noen natur- eller miljøsaker som får hjertet ditt til å dunke? – Jeg er veldig opptatt av gode bymiljøer. Der- for har jeg en svakhet for kulturminner i byer, friluftsmuligheter og estetikk som gir trivsel for folk når de bor tettere.

n – Tar du vare på det du har? Har du reparert noe? – Jeg har reparert et skrivebord. Jeg klarte å ødelegge det ved montering. Det var fristende å kjøpe et nytt, men da reparerte jeg det faktisk. Jeg skal ikke si det ble vakkert, men jeg fikk plassert det på en måte som gjør at det ikke er synlig.

n – Er du miljøvennlig i hverdagen? – Jeg har bestilt meg el-bil, en E-Golf, og jeg melder meg nå inn i et bilkollektiv. Ellers begrenser jeg rødt kjøtt, både av miljø- og helsehensyn. Vi hadde forresten vegetarjule- bord i Utenriksdepartementet i fjor. Du ver- - Jeg regner med at det var et feilsitat, sier Vidar Helgesen om at regjeringskollega Tord Lien vil vurdere vernet av alle vassdrag. den, så sterke reaksjoner det vakte!

jøbevegelsens bestyrtelse. Helgesen virker av at vi må respektere internasjonale kon- Kommunikasjon med fugler også mildt overrasket. vensjoner. Helgesens mest berømte utspill kom i VG. – Har han sagt det? Jeg konstaterer at vi En del av fuglerike Åkersvika ved Hamar blir har verneplaner som viktige styringsdoku- Kan ikke garantere kutt avvernet for å bygge ny E6. Et erstatnings- menter, som fortsatt vil være det. Jeg regner Helgesen skal følge opp Paris-avtalen. Tidlig- område vernes ved Lillestrøm, 100 kilome- med at det var et feilsitat. Men nå kommer ere klimadelegasjonsmedlem Bård Lahn har ter lenger sør. Hvordan skal fuglene få vite det en energimelding fra Regjeringen som sagt at det viktigste resultatet er at ansvaret det? avklarer dette, sier Helgesen. for klimakutt er lagt til enkeltnasjoner. Vi «Jeg har sagt det internt i departementet: kan ikke lenger fortsette med høye utslipp, Noe ansvar må fuglene ta selv. Vi kan ikke sy – Må respektere konvensjoner og vente på en avtale som skal rydde opp. puter under vingene deres», sa Helgesen lat- I vinter serverte NRK «hiuttak» av jerv i – Jeg er enig med Lahns vurdering. termildt til VG. beste sendetid, til store reaksjoner. Hele jer- Sammen med at klimamålene skal oppjuste- – Det var veldig vanskelig å holde seg vekull skytes i hiet, for å holde bestanden res hvert femte år. Men dette var måten man alvorlig da VG spurte «Hvordan skal dere nede. kunne få til en avtale på. kommunisere dette til fuglene?», mens jeg – Jervebestanden ligger over målet. Det er – Hva gjør Norge for å nærme seg utslipps sto i kø til «Disney on Ice» i Oslo Spektrum gitt mulighet til ekstraordinære uttak i sær- kutt? på fredag ettermiddag. Jeg hadde ventet ster- lige tilfeller, utført av kvalifisert personell. – Vi har hatt reduksjoner på flere sekto- kere reaksjoner, men tror de fleste skjønte Jeg har ingen problemer med å se at det vek- rer, og økning på andre, blant annet trans- det var en spøk, sier Helgesen. ker reaksjoner, men det kan være nødven- port og olje/gass. Utslippene ville vært høy- Å bygge ut motorveier gjennom viktige dig, sier Helgesen. ere uten de tiltakene som er gjennomført. våtmarksområder beskriver Helgesen som I Stortingets spørretime samme dag Tidligere beslutninger gjør at jeg ikke kan «ingen ønskesituasjon». Men: hadde Helgesen fått spørsmål fra Senterpar- garantere noe for de neste to årene. Vi vet at – Jeg tror ikke vi klarer å kvitte oss med tiet, som ville få rovdyrtallet ned. Han kom- 2020-målene blir krevende, og at hvis vi ikke den typen dilemmaer. n menterer at Natur & miljø nok står på den når dem blir 2030-målene enda vanskeli- andre siden. gere. Vi vil måtte ta betydelige kutt i Norge, – Jeg skal ikke si hvem jeg står nærmest. tross samarbeidsavtalen med EU, sier Hel- Men jeg er folkerettsjurist, og veldig opptatt gesen.

42 | Natur & Miljø | 1.2016

La naturengåiarv! vært fattigere,elvenetørrere, skogene mindre, forurensningen større ogløsningene lengreunna. I overhundreårharNaturvernforbundetvistatnaturvernnytter Som fastgiverbidrardutillangsiktigarbeidfornaturogklima Naturvernforbundet, Mariboesgate 8,0183OSLO Gi etvalgfritt fastbeløpimåneden!Fyllutskjemanedenforogsendinn. Riv av, brettogstiftsammensendinn.Portoeralleredebetalt. Naturvernforbundet, Mariboes gate 8,0183 OSLO . Utendinstøttehaddenaturen Vi senderdeg(gratis)informasjoniposten SMS medNATURVENN til2377

Foto: Bård Løken, Kjerruingøy verdifulle naturtyperiSør-Trøndelag. For 89 prosent av skadelige inngrep iregistrerte Det ernylig dokumentert athogststårfor der, somikke skal ødelagtav hogges, hogst. årene erminst1100biologiskviktigeområ - ster erogsåistridmedreglene. Desiste ti for dårligesertifiseringsrutiner. Noenhog forvaltningskrav erforsvake ogknyttet til vennlig produkt, mennorske hogst- ogskog dende miljøforskrift. (Norsk PEFCSkogstandard) ergjorttilgjel- næringens egendefinerte sertifiseringskrav svake ogdefinert av skogeierne, gjennomat sig godtskogbruk. Skoglovens miljøkrav er ler ikke minimumskravene tiletmiljømes- skal manvelge da? av miljøorganisasjonene gårgod for den, hva lig tømmer omjeg skulle bygd meg et hus. Jeg lurer påhvor jeg kunne fått tak imiljøvenn Merk konvolutten «Spør oss». Vi finner svaret for deg. innen 27. mai2016.Merke-postenmed«Spør oss»iemnefeltet. Dukan ogsåsendebrev medspørsmål til Natur &miljø,Mariboesgate 8,0183Oslo. Lurer dupånoesomomhandler natur- eller miljø? Senddittspørsmål, helstsåkort sommulig, til [email protected] SPØR OSSOMNATUR OGMILJØ! fullgode miljøvennligefullgode tømmerprodukter. Beklager, menher finnesdet dessverre ingen Hei, Trude. Oslo Trude Myhre Tømmer eriutgangspunktet etmiljø- Skogsertifiseringen iNorge tilfredsstil- Når skogsertifiseringen ersådårlig at ingen

Naturvernforbundet - Svarsending 0362 - difulle skoger. norsk regnskog ellerfra andre biologiskver risikerer duatdette kan komme fra rasert per duPEFC-merket tømmer tilhusetditt sertifisert ogmerket medPEFC-stempel. Kjø- hogster ute ligger påsammemarked oger ding av arter. Tømmerproduktene fra slike truer artsmangfoldetogkan bidra tilutryd- dene. Slike hogster skader verdifull natur, innenfor 41prosent av deregistrerte områ - et internasjonalt ansvar for, var dethogd naturtypen kystregnskog, somNorge har 0090 Oslo Andre verdifulle skogområder er imidlertidutsatt. Holmvassdalen iNordland er et av områdene der det var foreslått hogst,mensomble vernet.

Riv av, brett og stift sammen og send inn. Porto er allerede betalt. - fagleder for naturmangfold, Naturvernforbundet Arnodd Håpnes, mer meddenbeste miljøforsikringen. for Norge, sådukan ikke fåkjøptnorsktøm- ikke villetutvikleennasjonalFSC-standard standarder. Norskskognæring hardessverre har nasjonaltgodkjente FSC-sertifiserings- ket tømmer fra Sverige ellerandre landsom Vi anbefaleratdubygger husav FSC-mer tar besthensyn tilnaturogartsmangfold. som bestsikrer miljøvennlig hogstogsom FSC erdenordningen ogmiljømerkingen -

Foto: Jostein Lorås FIKSA DET!

Line fiksa det!

Line Storvoll Strømseth har «fiksa det» og er vinner av før- ste runde i Naturvernforbun- dets fiksekonkurranse.

– Vi hadde et gammelt slitent bord og en benk stå- ende på verandaen. Begge er laget i smijern og tre og trengte en grundig overhaling. Før Både benk og bord ble skrapet og pusset før jeg Slik så det ut før. kunne starte med malingen. Maling fant jeg i kjel- leren hos pappa. Det var rester fra da han malte vinduene på huset for en god del år siden, men den funket like fint fortsatt. Jernet måtte grunnes med en maling som skulle hindre rustdannelse, før jeg kunne male hvitt. Når to strøk hvit maling var lagt og tørket var benken blitt så fin at jeg følte den trengte nye puter. Jeg kjøpte innleggsputer og en liten skumgummimadrass som jeg skar til så den passet benken. Trekk til madrassen ble sydd av et gammelt dynetrekk, og putetrekk av gamle slitte dongeribukser med oppskrift fra bloggen til Jenny Skavlan. Jeg er svært fornøyd med resultatet! Det var mye jobb, men tanken på arbeidet som er lagt ned gjør det ekstra deilig å roe helt ned på den nye benken. Samtidig sparte jeg både lommeboka og miljøet, og det er alltid et pluss. Etter Line Storvoll Strømseth, Se hvor fine benken og bordet ble! Tromsø

Bli med i fiksekonkurransen!

Har du reparert, pusset opp eller fikset noe I hvert nummer av Natur & miljø kåres en vin- ■■ Har du bilde av hvordan tingen så ut før, vil som var ødelagt eller utgått på dato? Send oss ner. På slutten av året kåres «Årets fikser» blant vi gjerne ha det også. et bilde og bli med i konkurransen! de tidligere vinnerene. «Årets fikser» får Natur- ■■ Skriv noen få linjer om hvordan du gjorde I forbindelse med kampanjen Ta vare på det vernforbundets spesiallagde fikse-sett, med det og hva du synes om resultatet. du har arrangerer Naturvernforbundet konkur- utstyret du trenger til å ta vare på det du har. ■■ Skriv «fiksa det!» i emnefeltet. ransen Fiksa det! Send oss bilder av noe du har ■■ Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale reparert, pusset opp eller fikset. Klær, møbler, Slik kan du delta bilder, sendt på e-post. sko, sykler eller bålpanner – noe som var øde- ■■ Send ett eller flere bilder av det du har fikset ■■ I siste nummer av Natur & miljø i 2016 kårer lagt/utgått på dato og som er satt i stand for i jpg/png-format til vi «Årets fikser». videre bruk. [email protected].

Natur & Miljø | 1.2016 | 45 Vokter Tsjekkias omstridte gauper

Gaupe fotogra- fert av viltkame- Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går raene i Šumava- fjellene. åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen. Alt for å over- våke gaupebestanden i skogområdene rundt Šumava nasjonalpark sørvest i Tsjekkia.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS lasjonen oppe. Natur & miljø ble med Hnutí Duha, [email protected] Naturvernforbundets partnerorganisasjon, på tur. – Kom! La oss se om vi finner noen gauper! Setter du en passerspiss midt i kontinental-Europa, Snøen henger tungt i trærne i de tsjekkiske sko- finner du Šumava nasjonalpark. I disse skogkledte gene i januar. Julestemningen er på plass, en liten fjellområdene bor i overkant av 50 gauper, og lokale måned for sent. Natur & miljø skal være med Lukáš naturvernere gjør en stor innsats for å holde popu- Kala og Josefa Volfová fra den tsjekkiske miljøorga-

46 | Natur & Miljø | 1.2016 nisasjonen Hnutí Duha på gaupeoppsyn. Skogen i 1980-tallet ble den reintrodusert. Men det er mye strid Šumava-fjellene, Böhmerwald på tysk, har en relativt om området, både når det gjelder rovdyr og skogvern. tett gaupebestand. Området er nasjonalpark, med et Politikere og næringsdrivende har gitt naturvernerne landskapsvernområde rundt. Gjennom nasjonalpark- motstand, innimellom med ufine metoder. Området skogene humper det et minitog annenhver time, som forblir vernet, men i 2011 tilspisset situasjonen seg. har tatt oss til et pensjonat i nærheten av den lille byen Omstridt hogst gjorde at Hnutí Duha gikk til ulovlige Volary. aksjoner for å blokkere arbeidet.

Vestligste kontinentalgaupe Langtur for naturoppsyn Bortsett fra en relativt svak bestand i grensetrak- Kala og Volfová arbeider egentlig i byen Brno, fire tene mellom Frankrike og Sveits er gaupebestanden timer leger øst i landet. Men en gang i måneden rei- i Šumava kontinental-Europas vestligste. Lenger øst, ser Volfová til området rundt Šumava-fjellene for å i Karpatene, finnes det større bestander, og før cirka kartlegge gaupebestanden. Organisasjonen har flere 1850 var gaupa ganske vanlig i det meste av kontinen- kamerafeller som tar bilder av alt som rører seg i sko- tal-Europa. Bestanden i Šumava var utryddet, men på gen. Tsjekkia har også et statlig naturoppsyn, men de

Natur & Miljø | 1.2016 | 47 Foto: Øyvind Fredriksson Foto:

Josefa Volfová er gaupe- arbeider bare inne i selve verneområdet. De gjør for nes vokter i skogene sør- tiden en god jobb, forklarer Volfová, men gjør ingen- Fakta: Gaupe i Europa vest i Tsjekkia. ting for å kartlegge dyrelivet i området rundt. Det gjør imidlertid Volfová og Hnutí Duha. ■■ Eurasisk gaupe (Lynx lynx) levde tidligere i det – Rovdyrene i dette området er utsatt for krypsky- meste av Europa. ting. En velfungerende natur trenger også rovdyr, og ■■ Er utryddet i de vestlige delene av Europa. det er viktig å holde oppsyn med bestanden, sier hun. ■■ To hovedleveområder: Norden (i overkant av 5000 dyr, cirka 350 av disse i Norge) og Karpatene (rundt Sporsnø 3000 dyr, 2000 av disse i Romania). Hun har ikke bil eller førerkort. Reisen fra Brno til ■■ Tsjekkia: Utdødd rundt 1900, reintrodusert i 1981- Šumava går med tog, og i fjellene går hun. En fast runde 1989. Rundt 50 dyr lever i Šumava nasjonalpark, rundt innom kamerafellene, en gang i måneden, med bærbar 100 dyr totalt i landet. pc som hun laster opp bil- 0 50 100 km dene til. Men denne måne- Polen den er turen spesiell. Det Tv-team i gaupeterreng har akkurat kommet spor- Vi kjører til Libín-området i utkanten av Šumava- PRAHA snø, så det kan også hende fjellene, utenfor nasjonalparken. Det er brede veier og vi er heldige nok til å få stier inn i området, noe som gjør gaupene enda mer Tsjekkia sett gaupespor. Og interes- sårbare, forklarer Volfova. sen for prosjektet er stor, – Det er en sterk jaktkultur i Tsjekkia, og mange av BRNO Šumava så Volfová og Kala har med jegerne er motstandere av rovdyrene. Krypskyting seg Natur & miljø, tre akti- forekommer, sier hun. Tyskland Slovakia vister fra Naturvernfor- Vi går opp mot toppen av fjellet, der gaupevokterne WIEN BRATISLAVA bundet og et helt tv-team har en av sine kamerafeller. Tv-teamet strever med stort Østerrike fra den tsjekkiske versjo- kamera, stativ og utstyr, og er ikke like praktisk antruk- Kart: Ketill Berger, ﬁlmform.no Berger, Ketill Kart: Nasjonalpark Kilder: Natural Earth, IUCN and UNEP-WCMC (2016), nen av NRK. Gaupevok- ket som sine friluftskilder. Men vi kommer opp, finner The World Database on Protected Areas (WDPA)U [On-line],nga februarrn 2016, Lanskapsvernområde Cambridge, UK: UNEP-WCMC. Available at: www.protectedplanet.net. terne skal på tv. viltkameraet, og Volfová putter minnekortet i sin pc.

48 | Natur & Miljø | 1.2016 Foto: Øyvind Fredriksson Foto:

Volfová sjekker nok et – Her er det en mus, der er en hare, der er et men- – Der er det villsvin, her er et rådyr, det er en mann viltkamera, mens natur- neske, og... ingen gaupe. på motorsykkel, her er en hjort, det var en hund..., for- vernere og tv-team føl- klarer Volfová. ger spent med. Utforterreng Siste bilde er av en hund i bånd. Ingen gauper hadde Men hun har flere viltkameraer på andre siden av fjel- tatt seg bryet. I tillegg har snøen dekket linsen, så de let. Et par timers gange fra de første, gjennom en liten siste bildene er bare snø. landsby, over jorder, bort skogsstier og skogsveier. Vol- fová stanser, samler gaupehår til analyse og ser etter Livet i en gaupefamilie livstegn. Til slutt må vi opp en bakke som, etter fem Gaupesporene glimrer også med sitt fravær. Spor etter timers tur, kan få Vestlandet til å bli misunnelig. hjort og hunder er det mange av, men ellers er det ikke – Her skal det bygges en alpinbakke, forklarer Vol- så mye eksotisk å finne. Nedenfor en liten landsby er fová. det en togstasjon, der det etter en stund skal komme et Det er ikke mange steder i Tsjekkia som er like bratt tog som tar oss i nærheten av pensjonatet. På kvelden som der. Utbyggingen vil ødelegge leveområdet for viser Volfová noen av filmene og bildene hun gaupene, og Volfová og Kala vil bruke gaupekartleggin- har fanget i kamerafellene tidligere. gen som argument for å flytte eller stoppe utbyggingen. – En gang var det en gaupefamilie med mor – Men det er ikke lett, når både sportsfolket og og tre unger som la seg til rett foran et viltka- jegerne er mot oss. mera. Vi fikk mange lange, gode opptak som viser livet i en gaupefamilie, smiler hun, og Motorsykkel på viltkamera viser filmer av sovende, lekende, spisende og – Bare 150 meter til nå, maner Volfová. Naturvernere kosende gauper. og journalister strever seg opp bakken. Men det stak- Flere av filmene og bildene er ganske nye, kars tv-teamet, med alt utstyret, har det nok verst. På fra i høst og vinter før snøen kom. Volfová toppen finner vi kamerafellene. tror gaupene har det bra, men: Aas Kristian S. Foto: Toget gjennon Šumava nasjonalpark – Dette er noen av de beste viltkameraene vi har. – Jeg håper jeg får nye bilder av dem neste er en enkel, liten motorvogn. Fort Her er det oftest gaupebilder, smiler Volfová før hun gang. n går det ikke! setter kortet i maskinen.

Natur & Miljø | 1.2016 | 49 FYLKESLAGET | Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Tar vare på skogen i byen Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har fin- Eventyrskoger På 2000-tallet startet NOA registrering av grene sine borti mange saker. Veiutbygginger, bolig- eventyrskoger. Dette skulle være skogsom- felt, forurensning, artsvern, sykling og avfall. Men de råder som gir en særegen opplevelse å gå i. Etter at markaloven ble vedtatt i 2009, ble har en stor signatursak, der Naturvernforbundet i åre- det også mulig å verne områder med frilufts- vis har vært den største pådriveren: bevaring av mar- liv som begrunnelse. I 2013 ble fire områder vernet for å ta vare på friluftslivsverdiene. kaområdene. Nå intensiveres kampen mot naturskade- – Det har blitt mer lydhørhet for frilufts- lig hogst. interesser, men det er fortsatt rødlistearter som er nøkkelen for å stanse hogst, forklarer Krogh. Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS Leder Gjermund Han ønsker å endre driftsform på hogsten [email protected] Andersen i NOA i marka fra flatehogst til plukkhogst, og å der han trives verne spesielt verdifulle områder, både de best: på miljø- – Det leveres melding på alle hogster som festival i Nord- som har friluftsverdier og naturverdier. skal gjennomføres i Oslomarka. Vi kontrol- marka. lerer at natur- og friluftsinteresser blir iva- Kurs i mothogst retatt. Alle hogstmeldinger blir nå behand- Nå har NOA startet kurs i behandling av let i et dataverktøy som hjelper oss å finne hogstmeldinger. De vil prøve å få med inter- ut hvilke hogster som er kontroversielle ut esserte fra andre deler av landet på kursene. fra natur-, miljø- og friluftshensyn, fortel- – Behandling av hogstmeldinger krever ler Thomas Krogh. Han er prosjektleder for innsikt, og vi inviterer de som vil arbeide skogvern og hogst i Naturvernforbundet i Aas Kristian Skjellum Foto: med dette. Det virker som om det er inter- Oslo og Akershus, og er ansvarlig for å løfte esse for å jobbe med bymarker også andre kampen for en mer miljøriktig forvaltning markavernet i NOA kom etter et seminar på steder, så vi håper på interesse også fra av skogen i markaområdene rundt Oslo. En Skullerudstua i Oslo 2. september 1986. Med andre steder i landet, sier Krogh. kamp som fylkeslaget har drevet med i nær- utgangspunkt i de fremmøtte ble det dannet mere hundre år. en ny markagruppe. Mer systematisk – Alle hogstmeldinger har vært gått gjen- Verneforslag fra 1902 til i dag Siste sjanse for skog nom de siste 15-20 årene, der vår lokalkunn- Ifølge NOAs egen jubileumsbok, «Natur- Et verneforslag for markaområder ble sendt skap har vært avgjørende for hvilke saker vi glede og kamp i hundre år» som ble utgitt i på høring i 1989, og markagruppa i Natur- har klaget inn. Nå gjør vi dette mye mer sys- forbindelse med jubileet i 2014, har det vært vernforbundet leverte et stort og gjennomar- tematisk, gjennom et dataverktøy, forklarer arbeidet med vern av markaområdene i og beidet innspill sammen med Oslo og Omegn Gjermund Andersen, leder i NOA og mange- rundt Oslo siden tidlig på 1900-tallet. Deler Turistforening. Men da verneprosessen ble årig marksforkjemper. av skogene ved Frognerseteren ble foreslått bremset av Miljøverndepartementet i 1991, Da markaloven ble vedtatt i 2009 påla vernet allerede i 1902, og det første skogver- tok en gjeng ferske biologer tilknyttet NOA Stortinget at markaforskriften, som regu- neområdet, Karlshaug i Hakadal, ble vernet skjeen i egen hånd, og startet omfattende lerer hogsten i marka, skulle endres så den i 1922. Aksjoner og protester mot bygging av faglige utredninger av verneverdier i Marka. ble i tråd med den nye loven. Det har ikke veier til Spålen og Katnosa i nordre deler av Prosjektet «Siste Sjanse» gjorde registrerin- skjedd. Marka i 1970 og 1971 aktualiserte spørsmå- ger som senere ble brukt som grunnlag til å – Det er sju år siden, og vi venter fortsatt, let om vern. Men det store oppsvinget for plukke ut hvilke områder som ble vernet. sier Andersen. n

Bedre sykkelparkering ved t-banestasjoner er en av kravene fra NOA. Her ved Bøler stasjon er det ikke tilrettelagt. Foto: Indvild Melvær Hanssen Indvild Melvær Foto: Oslo på to hjul Sykkelen har fått en sentral plass i arbeidet til Naturvernforbun- det i Oslo og Akershus (NOA). En egen sykkelkoordinator er på plass, lokallag arbeider med syk- kelpolitikk og byen har fått en byregjering som vil prioritere sykkelen.

Ingvild Mel- vær Hanssen Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS [email protected] og resten av Naturvernfor- bundet Oslo Egne sykkelveier langs hovedtraséene, adskilt fra Sør arrangerte både bilvei og gangvei. Kryssende trafikk skal ha «Sykkel for bane» da den vikeplikt for sykler. Sykkelfelt må merkes gjen- lokale t-banelin- nom kryss og rundkjøringer. Egne trafikklys for jen stengte for syklende. Busser skal ikke måtte krysse sykkel- ombygging.

Foto: Kjersti Album Foto: felt for å stoppe på holdeplasser. Ingen parke-

52 | Natur & Miljø | 1.2016

ringsplasser på innsiden av sykkelveier. NOA har laget en sykkelveistandard som vil Aktivisten kunne gjøre hovedstaden til en by på to hjul.

Navn: Bjørg Petra Brekke Ny koordinator Verv: Leder, Naturvernforbundet i Bærum Fylkeslaget har nylig ansatt Kristin Hildre Rørvik som sykkelkoordinator. Hun ønsker et kraftig oppsving i sykkelveistandarden, – Hvordan ble du miljøengasjert? transportsykler på veiene og god vinterbrøy- – Jeg tror jeg kanskje alltid har vært det. Jeg ting av sykkelveier. ble med i Naturvernforbundet etter at jeg – Oslo er ikke en perfekt sykkelby ennå, skrev et leserinnlegg i Budstikka som Finn men avstandene er så korte at man kom- Otto Kvillum så. «Hvorfor melder du deg ikke mer kjapt frem de fleste steder på sykkel. inn, du er jo enig med alt vi står for», sa han. Vi ønsker å få flere opp på sykkelsetet, slik Så meldte jeg meg inn. at de selv kan oppleve at sykling er gøy, sier Innlegget handlet om et lite område i nabo- Rørvik. laget mitt i Bærum, der speidere hadde et lite

hus, det var noen trær og en ballbane. Mange Naturvernforbundet Foto: Sykkel for bane, quiz og vårpuss brukte området til lek. Så kom det planer om Naturvernforbundet Oslo Sør arbeider for at å bygge en kjempebarnehage på området. det skal bli bedre å sykle i bydelene de dek- Hele nabolaget reiste seg i protest, og jeg mer du ned til Nordre Kjaglia, ned Kjaglielva ker: Østensjø, Nordstrand og Søndre Nord- skrev i Budstikka om dette. I vår del av Bærum og tilbake til Engebråtan langs fjellet. En vel- strand. finnes det lite grønne fellesarealer i nabola- dig fin, og mindre kjent tur med nydelig utsikt – Vi har levert høringssvar til sykkelpla- gene. Det er et knapphetsgode. vestover. nen for Oslo, og foreslått nye sykkelveier i våre bydeler. Vi jobber også med å presen- – Har du en hjertesak? – Hvem vil du gi en rose? tere disse for bydelsutvalgene. Samtidig var – Min hjertesak er at naturen er essensiell for – Det må bli Maren Esmark. Hun er så ufatte- vi ute da Østensjøbanen stengte for ombyg- folkehelsen. For meg går det hånd i hånd. Fol- lig positiv, flink og klar i sin tale. ging, og arrangerte «sykkel for bane» fra kehelse er viktig for meg, og naturvern går Bøler til sentrum. Vi har hatt vårpuss av inn i det. – Hvem kunne hatt godt av ei uke i villmarka? sykler sammen med Miljøagentene og syk- – Å, det er mange! Hele Fremskrittspartiet, for kelquiz, og håper å få til flere aktiviteter – Har du en miljøseier du er stolt av? eksempel. Hver for seg, da. senere. Vi vil gjøre det enda mer gøy å sykle, – Vi har ingen strålende seier, men jeg tror forteller Ingvild Melvær Hanssen i Natur- det er mindre som er nedbygd enn det ville – Hva burde Naturvernforbundet jobbe mer vernforbundet Oslo Sør. ha vært ellers, på grunn av oss. At Bærums med? høyrepolitikere skulle snakke om viktighe- – Det er å få mer av forvaltningen av felles Sykkelparkering og brøyting ten av buss og kollektivtrafikk trodde jeg aldri naturverdier over på et høyere nivå. Kommu- Hun håper fremover å få til bedre og tryg- jeg skulle oppleve. Høyre og Arbeiderpar- nene kan ikke bli overlatt forvaltningen av gere sykkelveier til bydelens skoler, samt at tiet snakker også om jordvern nå, så det er en viktige, felles naturverdier. Det blir for små skolene skal legge bedre til rette for sykling. bevegelse i riktig retning. forhold. Sykkelparkering ved butikker, kjøpesentre, svømme- og idrettshaller og t-banestasjoner – Hvem er din miljøhelt? – Hva burde Natur & miljø skrive mer om? står også på lista. – Alle de som står på og jobber i det små for – Jo, det skal jeg si deg! Dere burde sette fin- – Vi merker nå at vinterbrøytinga har blitt naturen og miljøet. De som jobber dag ut og geren på fiskeoppdrett. Hvor kommer foret mye bedre. Flere vintersykler, og etter at dag inn for å vekke opinionen. Jeg har mange fra? Overfiske av forfisk? All soyaen i foret de Brynstunnelen på Ring 3/E6 ble delvis stengt helter, ingen nevnt, ingen glemt. Naturvern- spiser? Hva med forsøplingen av fjorder? Anti- for vedlikehold doblet antallet syklister forbi forbundet har mange medlemmer som ikke biotikabruken? Begroing og næringstilførsel? tunnelen seg, sier Hanssen. sier noe i det daglige, men er med på å gi legi- Spredning av lakselus og andre sykdommer Hanssen har også et tips til andre som vil timitet og tyngde til oss aktive. som går utover villfisk? Er dette bærekraf- jobbe med sykkel. tig? Hva koster egentlig fiskeoppdrett oss? Jeg – Skriv høringsuttalelser til sykkelplaner – Har du et turforslag? vil ha belyst om oppdrettsnæringen egent- og andre transportplaner, men ikke stopp – Å ja, jeg har mange turer jeg virkelig elsker! lig er gunstig for Norge, med både fordeler og der! Følg opp dine synspunkter for politikere En av dem er turen fra Isi, nær Skui i Bærum, ulemper. og andre, hold arrangementer og gjør syk- med start ved Engebråtan. Deretter går du kelen synlig. Du får gjennomslag av å jobbe stien vestover opp til Rognlia, og så langs kan- utadrettet og følge opp uttalelsene, sier ten, og stien nedover til Kjaglidalen. Da kom- Hanssen. n

Natur & Miljø | 1.2016 | 53 ANNONSE Lise Nymark, LongOrv Design – Foto: Kristiansen

Ser du de enorme mulighetene i dette bildet? Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i.

Det norske energiselskapet Ocean En- beid med Universitetsmiljøet i Trondheim «folkeemisjon», der alle nordmenn kan ergy er en pioner i arbeidet med å sikre og det maritime kompetanse-clusteret på kjøpe seg inn i selskapet, med små eller tilgang til det som kan bli en av frem- Nordvestlandet. Prosjektet er grundig større andeler. Det handler både om å tidens viktigste energikilder: Bølgekraft. evaluert og støttes av Innovasjon Norge, gjøre en investering, og om å bidra til ut- Nå har vanlige små-sparere og investor- og nominert til DNBs Innovasjonspris. viklingen av grønn energi for fremtiden. er mulighet til å ta del i utviklingen av Vil du gripe muligheten? et spennende industrieventyr – med en Vil du ta del i det som kan bli et nytt, grønn og bærekraftig profil! norsk industrieventyr? Les mer om prosjektet, besøk Det ligger et enormt marked i utviklin- hjemme-siden på Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært gen av nye og bærekraftige energikilder. www.ocean-energy.no sterkt begrenset av én stor hindring: Norske myndigheter har tro på «The Nemlig havari under periodene med ek- Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet Motta komplett informasjon ved å stremvær til havs. Men selskapet Ocean er allerede finansiert gjennom statlige In- sende henvendelse til E-mail: Energy har de siste årene utviklet og fått novasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke [email protected] patentert en løsning som vil løse dette andre, private og halvoffentlige investor- problemet. er med. Nå kan også du få din andel av Eller kontakt vår telefon for komplett den videre utviklingen. Vi inviterer til en informasjon på: 88 00 30 40 Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, www.ocean-energy.no kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituas- joner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbun- Den unike overflateenheten nen. «The Storm Buoy» utvikles i samar- «The Storm Buoy»

JA, DETTE ER FREMTIDEN Og DET VIL JEg VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL: Adressate betaler for sending i Norge

NAVN: Distribueres av Posten Norge

ADRESSE: Natur&Miljø Ocean Energy AS POSTNR./STED: Svarsending 8636

TLF./MAIL: 0097 Oslo NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

600 på konferanse om klimajobber

I februar ble konferansen «Broen til framtiden» arran- Statsminister gert i Oslo for tredje gang. Konferansen er et samar- Erna Solberg. beid mellom miljøbevegelse, kirke, forskere og fagbe- vegelse for å inspirere til en grønn omstilling av norsk arbeidsliv. 600 deltakere fikk høre fremtidsvyer og grønne planer for fremvekst av klimajobber. Foto: Tor Bjarne Christensen Tor Foto:

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS og TOR BJARNE CHRISTENSEN [email protected] [email protected]

Klimaavtalen fra Paris var bakteppet for årets Broen til Framtiden-konferanse. Inn- lederne virket enige om at målene som ble vedtatt i Paris er viktige, men at virkemid- lene for å nå disse ennå ikke er på plass. Selv statsminister Erna Solberg, som holdt innlegg på konferansen, sa seg enig i dette.

– Særstilling forsvinner – Norge har vært i en særstilling, på grunn av de høye oljeprisene i mange år. Ingenting Bjarne Christensen Tor Foto: Einar Wilhelmsen fortalte om sine erfaringer med solceller på taket. tyder på at vi kommer tilbake dit. Utsiktene i økonomien er annerledes, med omstilling, lavere oljepris og økende ledighet. Vi har Solceller på taket solceller på sine hus. Grunnstøtten er 10 hatt lav produktivitetsvekst, og skal vi bære Konferansen gikk over i parallellseksjoner, 000 kroner, og deretter gis 1250 kroner per Norge fremover må vi være mer produktive der løsninger innen forskjellige sektorer installerte kilowatt opp til 15 kilowatt. Wil- enn i dag, og utvikle nye næringer, sa Sol- skulle presenteres. Einar Wilhelmsen har helmsen fikk imidlertid støtte fra Oslo kom- berg. installert solceller på taket sitt. For ham er mune, som har en egen ordning for tilskudd dette først og fremt et miljøprosjekt. til energiforbedring i boliger. – Kan ikke late som – Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal I tillegg til energiproduksjon var jordbruk, Fagforbundets leder Mette Nord åpnet kon- demme ned de siste elvene våre, når vi kan skogbruk, byttemarkeder, hverdagsklima- feransen. produsere strømmen på andre måter. Sol- kutt, vannkraft, biogass, sykkel, el-ferger, – Det har blitt en generell bevissthet om celler er enkelt. Jeg kunne isolert veggene høyfartstog og karbonlagring blant temaene at vi må omstille nærings- og arbeidslivet. og byttet vinduer, men det ville vært et mye som ble berørt. At debatten er her for å bli, merket vi i Paris. større prosjekt, forteller Wilhelmsen. Det ligger et håp i at alle kunne bli enige om Fordelen er at Wilhelmsen kan måle nøy- Tradisjon så ambisiøse mål som å prøve å holde tempe- aktig hvor mye strøm han produserer. Det Prosjektleder for konferansen hos Natur- raturstigningen ned mot 1,5 graders oppvar- familien ikke bruker, går rett ut på strømnet- vernforbundet, Audun Randen Johnson, ming. Alt dette gjør konferansen mer aktuell tet. For dette får han betalt markedets spot- forteller at han håper på en gjentagelse av enn før. Oljeprisen stuper, arbeidsledigheten pris, på samme måte som andre kraftprodu- suksessen til neste år. Etter tre år begynner er rekordhøy og framtida er usikker for sta- senter. konferansen å bli en tradisjon. dig flere. Men vi kan ikke pumpe Barents- – Det som er litt gøy er at de produserer – Vi vil forsøke å arrangere ny konferanse havet tomt, og investere ti ganger mer i olje mye mer strøm enn vi trodde, sier han. neste år. Dette har blitt et godt og inspi- enn andre næringer. Vi kan ikke late som om rerende møtested for klimaengasjerte fra vi skal nå målet fra Paris, og samtidig ikke Gir støtte til tak-sol mange organisasjoner, bedrifter og sektorer, kutte våre utslipp, sa Nord. Enova gir nå støtte til de som vil installere sier Johnson. n

Natur & Miljø | 1.2016 | 55 NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

Stanset vindmøller i fuglenes motorvei – bygger ut i reinens område Europas største vindkraftanlegg på land. Slik presenteres utbyggingsplanene på Fosen og i Snill- De store fugletrekkene inn mot Norge sam- fjord i Trøndelag. Bildet viser Statkrafts fotomontasje av vindmøller på Kvenndalsfjellet i Åfjord, sett fra Linesøya. les i «en fil» utenfor kysten av Vest-Agder og Rogaland. Akkurat her, i fuglenes motorvei ler fortsatt. På Fosen og i Snillfjord i Trøn- er uten inngrep, vil gå tapt. Det dreier seg ved Siragrunnen, var det planlagt mellom delag er det planlagt åtte vindkraftanlegg om halvparten av den urørte kystnaturen 25 og 67 vindturbiner med en samlet effekt og en ny hovedkraftledning. Anleggene vil som er igjen i Sør-Trøndelag. Verna vassdrag på 200 MW. Nå har olje- og energiminister gi stor nedbygging av verdifull kystnatur, og trua fuglearter vil bli berørt. Det samme Tord Lien (Frp) slått fast at det ikke blir noen og konfliktene er aller størst ved den største gjelder et viktig sørsamisk reindriftsområde. utbygging her. vindparken: Storheia i Åfjord og Bjugn kom- Det er trist at Statkraft med hjelp fra uten- – Dette er en svært gledelig nyhet. Det er mune. Her skal det bygges 80 vindturbiner landske selskap nå skal ødelegge verdifull, en viktig seier for naturen, og spesielt trekk- midt i et område med få inngrep, som Natur- norsk natur, sier Steinar Nygaard, leder i fuglene, som nå kan fortsette å fly i fred mel- vernforbundet tidligere har foreslått som Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag. lom Norge og resten av verden uten fare for å kystnasjonalpark. Totalt sett vil vindkraftan- fly inn i et vindkraftanlegg, sier Håkon Foss- leggene på Fosen og i Snillfjord bli Europas Til orientering: Natur & miljøs redaktør er hyt mark i Naturvernforbundet i Rogaland. største landbaserte vindkraftanlegg. teeier i umiddelbar nærhet av Kvenndalsfjellet Men andre, store vindkraftprosjekter rul- – Store mengder verdifull natur som i dag i Åfjord.

56 | Natur & Miljø | 1.2016 NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET Lederens hjørne

Konferanse for villaksen Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet Det myldret av statsråder, stortingsrepre- sentanter, naturvernere og byråkrater i Alta i februar da Naturvernforbundet sammen Ta vare på det vi har med Norske Lakseelver, Alta Laksefiskeri Interessentskap og Norges Jeger- og Fis- kerforbund arrangerte villakskonferansen. «Hva er ditt favorittverktøy?», ble jeg sess i en årrekke. Sånn sikrer vi klærne et Hans Majestet Kong Harald besøkte konfe- spurt av ei avis som stilte spørsmål til lenger liv. ransen, og sametingspresident Aili Keskitalo ledere av ulike organisasjoner. «Min far», På nettsiden www.tavarepådetduhar.no holdt innlegg til de over 300 fremmøtte. sa jeg raskt. Skal jeg ha reparert noe er det finner du nyttige tips til hvordan du enkelt – Villaksen er viktig i norsk natur og i norsk politikk, sier Maren Esmark, general- ofte han jeg tyr til. Han har cirka 8 tom- kan fikse tingene dine. Hvordan hodete- sekretær i Naturvernforbundet. meltotter mindre enn meg og er en mester lefonene kan repareres, hvordan du kan – Både Repparfjorden og Førdefjorden skal på vedlikehold, fiksing og det å ta vare på få god gli på de gamle skiene uten bruk egentlig ha juridisk vern som nasjonale lak- det familien har. av miljøgifter og hvordan gamle lp-plater sefjorder, men de siste årene ser vi hvordan Kanskje har han det fra sin far, min kan få nytt liv med litt trelim. Det siste har Regjering og miljøforvaltning gir blaffen i både fjordens økosystem, torskens gyteom- farfar. Han var buntmaker jeg ikke turt å prøve selv på råder og villaksens vandringsveier, mener og sydde og lappet turutsty- Selv om det min platesamling ennå – men Esmark. ret til familien. Gjerne med for oss kan venter spent på rapport fra de Flere av de fremmøtte mente det hadde noen ekstra skinnlapper som som har gjort det. vært en svært viktig konferanse for å sette være billi- forsterkning der det var mest Samtidig vil vi jobbe for at søkelyset på tilstanden for villaksen. Under gere å kjøpe utsatt for slitasje. Halvveis politikerne skal gjøre det bil- konferansens paneldebatt utfordret flere nytt, løn- styreleder Per Grieg Jr. i Grieg Seafood på at i påska satt han alltid foran ligere å reparere i stedet for å det må bli lukkede oppdrettsanlegg. ovnen og smurte inn alle ski- ner det seg kaste. De kan fjerne momsen – Jeg tror ikke at det er realistisk, men vi støvlene med skokrem. Ingen fortsatt for på arbeidet skredderen og tv- kan ha lukkede anlegg til fisken blir ett kilo. skulle få annen fuktighet inn kloden at vi reparatøren gjør. I tillegg må Det vil hjelpe, sa Per Grieg jr. ifølge Finn- mark Dagblad. i skoa enn den tåfisen de sjøl tar vare på alle kommuner som del av Alta-ordfører Monica Nielsen sa i debat- produserte på de lange skitu- det vi har sin avfallsplan legge til rette ten at hun vil at ny vekst i oppdrettsnærin- rene. for reparasjon og ombruk. De gen skal komme i lusesikre og rømningssi- Naturvernforbundet fikk for et par år kan opprette reparasjons- og ombrukstorg kre anlegg. siden invitasjon til å være med på en rekla- hvor folk kan få hjelp til reparasjon eller mekonkurranse. Vi ville gå motsatt vei av innlevering av gjenstander andre kan ha Flere lokallag i de andre, oppfordre til å kjøpe mindre og nytte av, gjerne i samarbeid med ideelle Naturvernforbundet i stedet ta vare på det du har. Vi vant ikke organisasjoner. konkurransen, men ideen var så god at vi Min far reparerer først og fremst fordi Medlemstallet i Naturvernforbundet vok- ser, og med det kommer nye, aktive lokallag har satt i gang kampanjen – Ta vare på det han finner glede i å få ting til å virke igjen. til. Siden sist er det startet lokallag på Ytre du har. Dette har du helt sikkert lest mer Mine besteforeldre tok vare på det de Helgeland (dekker kommunene Alstahaug, om foran i bladet. hadde, mest fordi de ikke hadde råd til å Dønna, Herøy og Leirfjord) og i Groruddalen 16. april arrangerer vi klesbyttedag kjøpe nytt. Det lønte seg å ta vare på tin- i Oslo. I tillegg har satsingen på studentlag, mange steder i landet. Da kan du komme gene. Selv om det for oss kan være billi- sammen med Natur og Ungdom, ført til at det nå er aktive studentlag hele åtte steder: med klær du ikke lenger bruker, og bytte gere å kjøpe nytt, lønner det seg fortsatt Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sogn- dem inn i noen som andre ikke lenger bru- for kloden at vi tar vare på det vi har. Da dal, Kristiansand, Bodø og Tromsø. ker. Sjansen for å finne noe fint er stor. I blir behovet for stadige nye uttak av klo- Sverige har slike dager vært en stor suk- dens ressurser mindre. n

Natur & Miljø | 1.2016 | 57 Kontaktinformasjon GRØNT | Johanne Sæther Houge

Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge  23 10 96 10  [email protected] Nett: www.naturvernforbundet.no Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- Familiemedlemskap: 300,- første år, så 450,- Se www.naturvernforbundet.no/medlem for mer informasjon om medlemskap Tips til nybegynnere ØSTFOLD:  [email protected]. Leder: Trine Strømme.  930 63 376 på dyrking OSLO OG AKERSHUS:  [email protected]  22 38 35 20. Leder: Gjermund Andersen. Kontorleder: Maria Andersen or to år siden hadde jeg min første om hvilken måned du bør plante og hvor du bør HEDMARK:  [email protected]. sesong med dyrking. Jeg gjorde alle plante de ulike plantene. Plukksalat og sukker- Kontaktperson: Thomas Cottis. 905 59 796 feilene som var mulig å gjøre. Men erter bør plantes rett i jorda og kan dyrkes flere OPPLAND:  [email protected]. jeg lærte veldig mye. Har du lyst på ganger i løpet av en sesong. Mens tomater, squ- Leder: Paul Lindviksmoen.  995 50 886 F noen selvdyrka tomatplanter i vinduet? Eller ash og agurk bør forplantes inn, før de tilven- BUSKERUD: kanskje gjøre et felles hageprosjekt i hagen nes solen og kan stå ute.  [email protected]. Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud. til foreldrene dine? Eller ha en pallekasse i  32 75 05 04 borettslaget ditt? 3. Du kan forplante i melkekartonger, egge- VESTFOLD:  [email protected]. I mitt første år som hjemmedyrker ble jeg bokser eller små potter. Fylkessekretær: Hans I. Nesse.  33 31 33 42 ertet av vennegjengen for at jeg hadde blitt en I fjor plantet jeg mesteparten i melkekartonger TELEMARK:  [email protected]. «grønnskolling». Når venner kom på besøk, var som jeg klippet små hull i bunnen av. Dette sik- Leder: Tormod Svartdal.  481 47 322 det obligatorisk at de måtte bort i vinduet som rer god drenering. Dersom du ikke klipper hull AUST-AGDER: var fullt av melkekartonger med alle mulige nederst, er det lett å drukne plantene. Jepp, det  [email protected] planter. Etter hvert plantet jeg noen av plan- måtte jeg også erfare «the hard way». VEST-AGDER: tene ut i parsellen som Grønne jenter har i det  [email protected]. Fylkesleder: urbane hagekollektivet Herligheten i Bjørvika 4. Få kunnskap: søk på internett, bli med Peder Johan Pedersen.  456 05 646 i Oslo. På terrassen i leiligheten fikk to tomat- på kurs eller spør i blomsterbutikker og ROGALAND: planter og en terrassekasse fylt med reddik og hagesentre.  [email protected] Daglig leder: Erik Thoring.  51 52 88 11. salat en hedersplass. Mens et par kjempegress- Mitt første år som dyrker startet jeg med null kar- og squashplanter ble med ut i barndoms- forkunnskaper. Jeg leste på nettet og spurte HORDALAND:  [email protected]. hjemmet mitt på Nesodden. folk som kunne dyrke. Den ene gangen jeg Daglig leder: Nils Tore Skogland  55 30 06 60 Her er mine tips til deg som skal prøve deg var på Plantasjen brukte jeg over fire timer på SOGN OG FJORDANE: som dyrkehipster for første gang: å spørre personalet om tips om jord, planter,  [email protected]. gjødsling og vanning. I tillegg fikk jeg veldig Leder: Marit Vøien Nes.  975 88 502 1. Det er helt greit å gjøre feil. mye råd av bestefar og nabokona som driver MØRE OG ROMSDAL: Jeg lærte så mye av å gjøre feil. Forståelsen av «stort» med matproduksjon. I fjor dro jeg på  [email protected]. hvor mye sol, vann, næring og lys de ulike plan- dyrkekurs hos MAJOBO og det var veldig nyt- Leder: Øystein Folden,  71 53 33 31, 918 12 542 tene trengte, var noe jeg måtte lære den harde tig. På Naturvernforbundet.no under «grønne TRØNDELAG:  73 51 52 24 veien. Første gang jeg skulle «lufte» den ene tips» kan du få tips om humlevennlige planter, Regionssekretær: Hallgeir Opdal,  [email protected],  402 48 084 tomatplanten min, ble bladene så solbrent at hvordan du lager din egen kompost, hvordan Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. den døde. En viktig erfaring for meg var å se at du unngår gift i hagen, blir kvitt brunsnegler  976 13 429 jeg fint kunne drepe plantene mine. Det spilte uten gift og hvilke hageplanter som er svarte- Leder Nord-Trøndelag: Rune Logstein.  938 04 339 en rolle hvor mye vann, lys og næring jeg ga lista. dem. NORDLAND:  nordland@naturvernforbundet. no Leder: Tage Wedal.  952 54 075 5. Skriv dyrkedagbok 2. Les bakpå frøposene. Så langt nord er dyrkesesongen ganske kort, og TROMS:  [email protected]. Leder: Silje Lundberg.  909 96 322 Normalt hater jeg å lese bruksanvisninger, men da er det lett å glemme hva du gjorde i fjor. Der- FINNMARK: jeg erfarte fort at det var greit å lese bakpå. På for begynte jeg å skrive ned mine erfaringer.  [email protected] mitt første år tømte jeg en halv frøpakke med Dette er supernyttig å se tilbake på. Leder: Leif Wasskog,  922 46 604 salat oppi en avklippet melkekartong. Det KOORDINATOR NORD-NORGE: Geir Jørgensen, grodde som bare det, men alle salatbladene ble 6. Plant ting du liker å spise  [email protected].  940 15 235. helt hvite. Og da jeg superfornøyd på et plan- Første året plantet jeg veldig mye reddik, men NATUR OG UNGDOM:  [email protected] tebyttemarked prøvde å bytte dem bort, ble fant fort ut at jeg egentlig ikke likte det. Så jeg  23 32 74 00. Web: www.nu.no. jeg spurt hvor mange frø jeg hadde puttet opp. endte opp med å alltid ha med meg fem-ti red- Leder: Arnstein Vestre Damen som organiserte plantebyttemarkedet diker hver gang jeg var på besøk. Kjempegress- Ta kontakt med organisasjonsavdelingen dersom sa: «Her er det mer enn nok frø for en hele hage kar var superkult mens den vokste, men det listen skal endres.  23 10 96 33.  [email protected] med salat». På baksiden av frøpakkene står det smakte ingenting, så det ble gitt til mammas ofte en ganske grei bruksanvisning, blant annet høner. n

58 | Natur & Miljø | 1.2016

Om Johanne Sæther Houge Johanne jobber som rådgiver på klima og forbruk i Natur- i Natur & miljø deler hun av sine vellykkede og mindre vel- vernforbundet. På fritiden er hun med i bloggkollektivet lykkede forsøk på å være en miljøbevisst verdensborger. Grønne jenter. Bloggkollektivet består av ti jenter i slutten Johanne er opptatt av at vi alle kan gjøre litt for miljøet i vår av 20-årene som er forelsket i naturen, lei forbrukerkjøret hverdag, samtidig som politikerne må bli stilt til ansvar for og vil gjøre verden mer bærekraftig. På gronnejenter.no og å gjøre det lettere for folk flest å gjøre miljøvennlige valg.

Natur & Miljø | 1.2016 | 59 MILJØAGENTENES SIDER Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no Barnas Klimapanel har fylt ett år Barnas Klimapanel har møtt stortingspresidenten, FNs klimatopper og statsminister Erna Solberg i løpet av året. Foto: Torbjørn Katborg Grønning Katborg Torbjørn Foto:

For å ta vare på jorda har Miljøagentene laget sitt eget klimapanel.

60 | Natur & Miljø | 1.2016 MILJØAGENTENES SIDER Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

Tekst: ANNIKEN SCHWAMBORN [email protected]

– Vi skal være et talerør for alle barn, og vide- reformidle deres klimakrav, innspill og tiltak til de som bestemmer. Målet er at det på sikt skal bli et internasjonalt klimapanel, uttalte miljøagent Eliah da Barnas Klimapanel ble lansert i Eidsvollsbygningen i februar i fjor.

Verden rundt Allerede samme måned overrakte Barnas Kli- mapanel sine første krav til norske politikere. Kravene var samlet inn fra barn i hele landet. – Vi på Stortinget vil lytte til hva fremti- dens voksne mener er viktig for klimaet, sa Stortingspresident Olemic Thommessen.

Siden den gang har panelet blitt demokratisk Schwamborn Anniken Foto: valgt på landsmøtet i oktober, de har inter- Barnas Klimapanel har blant annet møtt stortingspresident Olemic Thommessen. vjuet statsminister Erna Solberg i forbindelse med TV-aksjonen og snakket FNs klimasjef å møte FNs klimapanel og overlevere rap- laget siden siste møte. Christiana Figueres på klimaseminar i Oslo, porten på engelsk. Det var stor entusiasme I kjølvannet av Paris-toppmøtet ble Barnas og de har holdt en appell på Klimamarsjen. å spore blant medlemmene av FNs klimapa- Klimapanel invitert av FNs klimapanel på nel, og de ville gjerne få til et samarbeid for et seminar i Oslo. Barna ga råd om hvordan Rapport i Paris å danne et internasjonalt klimapanel bestå- man kommuniserer med barn og fikk mye Barnas Klimapanel har i løpet av 2015 sam- ende av barn. Nesten ett år etter oppstar- tid til å diskutere fremtiden til panelet. Det let innspill fra norske barn og forfattet en ten var Barnas Klimapanel tilbake på Stor- var tydelig at forskerne var svært imponerte rapport som de pakket med seg på reisen til tinget og fortalte om alt de har fått til. De over barna og de viste stor interesse for for- klimakonferansen i Paris. Klima- og miljø- forhørte seg om hva stortingspresidenten slaget om å lage barnepaneler i flere land. minister Tine Sundtoft var den første som har gjort med kravene de leverte for nesten Artikkelforfatteren er ansatt i Miljøagen- mottok rapporten. Det største øyeblikket var ett år siden, og leverte også rapporten de har tene. n

Batterijakten Etter påske starter Miljøagentenes morsomme skole- kampanje Batterijakten igjen. Fysiker Selda Ekiz og mil- jøagent Alma skal heie på alle landets fjerdeklassinger i tre uker når de skal ut og jakte batterier. I 2015 samlet 11 000 barn inn hele 80 tonn husholdningsbatterier. Norske myndigheter har mål om å nå en gjenvinnings- grad på 45 prosent i løpet av 2016, og Miljøagentene og Batterijakten bidrar med nesten 10 prosent av alle batterier som gjenvinnes i Norge i dag. Batterijakten er en morsom, miljøvennlig og lærerik konkurranse for alle fjerdeklasser i Norge. I Batterijakten skal elevene samle inn så mange brukte batterier som mulig, og sørge for at de gjenvinnes i stedet for at de havner i søpla, eller enda verre – i naturen. Konkurransen gir elevene muligheten til å lære mer om gjenvinning og hvordan vi kan ta vare på jordens ressurser. Miljøagentenes håp er at Batterijakten skal bidra til at barna får et større engasjement for miljøet. Etter påske starter Batterijakten. Fjerdeklassinger over hele Norge skal samle inn batterier, og sørge for at de gjenvinnes. (Foto: Miljøagentene) Les mer på www.batterijakten.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 61 BOKOMTALE

Praktverk om naturvern, men…

Den siste boken til Bredo ning, forsøpling og klima (som jo også påvir- ker naturen i høy grad) behandles i mindre Berntsen og Sigmund grad, eller i en svært forenklet versjon. Uten Hågvar er et praktverk forkleinelse for skogvern og villmark: er det representativt for dagens frontlinjer i norsk når det gjelder å beskrive miljødebatt at artikkelen om Trillemarka er gårsdagens og morgen- lengre enn hele kapittelet om klimaspørs- målet? dagens utfordringer knyttet til naturvern, og kam- Svikter om befolkningsvekst I rettferdighetens navn skal det tas med at pene som har vært ført klima er nevnt som en trussel mot natu- for naturen. På andre mil- ren mange steder i kapitlene som fokuserer på natur. Ofte på en betimelig og god jøfelter er boken svakere. måte. Der boka virkelig svikter, er i kapittelet om befolkningsvekst. Å fremstille en Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS Norske miljøkamper: Hundre års historie og moderat befolkningsvekst i Norge som et [email protected] dagens frontlinjer stort, globalt miljøproblem blir absurd, all Av Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) den tid nesten all befolkningsvekst er ven- Det er alltid entusiasme når naturvernnes- Bidragsytere: Blant andre Per Jordhøy, Trude tet å komme i Afrika. I de utviklede land torene Berntsen og Hågvar har begått bok. Myhre, Maren Esmark, Christian Steel, Silje samt i Asia er befolkningsutviklingen under Deres tidligere utgivelser Norsk urskog (1991), Lundberg, Bjart Holtsmark, Jostein Lorås, Tom kontroll, eller på vei til å bli det. Med utdan- Norsk naturarv (2001), Norsk natur – farvel? Hellik Hofton, Gjermund Andersen, Synnøve ning og utjevning i levekår vil man oppnå (2008) og Norsk urskog og gammelskog (2011) Kvamme, Lars Haltbrekken, Jorunn Vallestad, det samme i Afrika. Det viktigste tiltaket for har alle vært framifrå beskrivelser av til- Ann Norderhaug og Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. å hindre en ødeleggende befolkningsvekst standen for norsk natur, med solide, faglige Boka kan lastes ned fra Naturvernforbundets er tilgang til utdanning, mat, helsetjenester betraktninger, gode eksempler både på god nettside www.naturvernforbundet.no gratis. og andre basale goder, samt å holde klima- og dårlig praksis innen naturvern og -bruk endringene i sjakk. Her blir forenklingene og eksempler fra andre steder. Alltid med en stjernelag innen norsk naturvern og -forvalt- så tydelige at boken heller burde ha utelatt politisk snert, og en oppfordring til handling ning. Boka er tredelt, og starter med et kapit- temaet, og rendyrket det den er virkelig god for norsk natur. tel om historien til norske miljøkamper. på: tilstanden i norsk natur. Deretter fortsetter den med hovedkapitte- Der boka treffer, treffer den virkelig godt. Fyldig og godt om naturvern let, en seksdelt statusbeskrivelse av hvordan Der den bommer, blir det til tider overfla- Denne boken er intet unntak. Kapitlene som kampen for natur- og miljøvern står i dag. disk inntil det desinformerende. Det er synd, omfatter norsk naturvern er fyldige og gode, Kapitlene om naturvern er til dels briljant, fordi det skjemmer et ellers solid og gjen- skrevet enten av redaktørene selv eller av et mens andre miljøproblemer som forurens- nomarbeidet verk. n

Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2016

Havforskningsrapporten 2016 kommer midt i mars. Der får du oversikt over havbruksforskningen og status for miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. Bestill den på www.imr.no eller les den der

www.imr.no

62 | Natur & Miljø | 1.2016 BLI MED PÅ Den store klesbyttedagen!

Du kan bare delta, eller Ungdom og Framtiden i arrangere en klesbyttedag; våre hender som en del et stort, åpent arrangement i av kampanjen www. ditt lokale bibliotek eller kafé, tavarepådetduhar.no eller som en liten, privat 16 klesbyttekveld med venner. Vi ønsker å sette fokus på miljøgevinsten ved å Naturvernforbundet er med bytte istedenfor å kjøpe nytt. april på et nordisk initiativ for å arrangere Den store klesbyttedagen sammen med Påmelding og mer informasjon Miljøagentene, Natur & www.naturvernforbundet.no/klesbyttedagen Ta kontakt på [email protected] eller på tlf. 23 10 96 49

d r e a t d u h batteriretur-A4annonser 2015_Layout 1 01.07.15 18:38 Side 2

REN LUFT ER ET FELLES ANSVAR D e s i g n N y g r e n G i s l e