DOCSLIB.ORG

Last Ned Avisen Som

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Last Ned Avisen Som Standpunkt 5–2017 neitileu.no Nei-vind over Stortinget • Stortinget har for første gang flertall av EU-motstandere. Det er fortsatt flertall for EØS, men mot- standen har økt, og viljen til å bruke vetoretten er større. Side 4–7. STORTINGET: Se hvem på Tinget som er mot EU s. 4–5 MILITÆRPROSJEKT: Bli – Hva gjør medlem Norge i i Nei til EU! EU-hæren? s. 8–9 Send følgende SMS-melding MELD DEG PÅ NÅ: NEITILEU <DITT NAVN OG Nei til EUs EPOSTADRESSE> til 2090 (200,–) kvinne- konferanse s. 20 foto: claudia regina (flickr.com/claudiaregina_cc) regina claudia foto: B-blad. Redaksjon avsluttet: 21.9.2017 Returadresse: Schweigaards gate 34 B, 0191 Oslo 28. ÅRGANG. OPPLAG: 20 000 2 | Standpunkt | 5–2017 LEDER Stemningsskifte ette stortingsvalet viser eit sterkt skifte i det nye Stortinget sine haldningar i saker som angår EU og EØS. AV OLAF GJEDREM DFleirtalet av stortingsrepresentanta- Nestleiar i Nei til EU ne er mot norsk medlemskap, viser [email protected] kandidatundersøkinga som Nei til EU Tegning: Pål Hansen, gjennomførte før valet. Av stortings- alias UKRUT.no representantane som har bestemt seg, er 84 mot og 38 for EU-medlemskap. For første gong er no Stortinget mot EU-medlemskap og er på linje med farleg å reisa tvil om Noreg skulle halda folket, som i 13 år har avvist medlem- på avtalen. Men vår organisasjon, skapet. saman med andre, har halde debatten Dette er gledeleg. levande. Ulempene med avtalen vert presenterte. Stadig fleire krev refor- I tillegg viser kandidatundersøkin- handling eller at Noreg skal erstatte ga vår at EØS-støtta i Stortinget fell avtalen med ein ny handelsavtale. dramatisk. I det avgåtte Stortinget I haust vil det kome fleire saker i støtta 123 representantar EØS-avtalen. Stortinget som vil skapa debatt. Ut- I det nye svarar berre 81 at dei støtter setting av jernbanetilbod på anbod og EØS-avtalen, medan 39 heller vil ha ein overføring av makt over energiforsy- handelsavtale med EU. ninga vår til EU-organet ACER, er dei Nylege meiningsmålingar syner to viktigaste. Samstundes seier det nye også at oppsluttinga om EØS-avtalen Stortinget at dei vil bruka vetoretten i folket er på veg nedover. Av dei som meir aktivt. har bestemt seg. er det fleire som vil ha LO vil reforhandla EØS-avtalen, det ein handelsavtale, enn som vil halde på vil også Frp. Sp, SV og Raudt vil seia EØS-avtalen. Men mange, både i folket opp avtalen. Desse tre partia fekk òg og på Stortinget er usikre. auka oppslutning i valet. Me er inne i ein periode med stem- Me håpar at Nei til EU kan medverka ningsskifte. I Nei til EU håpar me, og til at det vert ein god og sakleg de- reknar med, at det vert ein sterk eller batt om EØS, som endar opp med at eksplosiv debatt om EØS. I altfor lang Stortinget også seier at nok er nok når tid har dei styrande gjort den feilen at det gjeld EØS-avtalen. Vårt mål er at dei har prøvd å unngå EØS-debatten. Stortinget seier opp denne avtalen med Argumenta har vore enkle og overfla- EU. Valkampfri. Kathrine Kleveland, her i tiske: EØS-avtalen ligg fast og Noreg Mange takk også til dei entusiastis- Senterparti-grønt, er tilbake som leiar i Nei til EU. foto: ragne b. lysaker/sp treng avtalen. ke og flinke medarbeidarane i staben til I valkampen høyrde me at det var Nei til EU for flott innsats. Kathrine er tilbake athrine Kleveland var første- kandidat frå Senterpartiet i Vestfold i stortingsvalet og hadde difor permisjon frå Kvervet som leiar i Nei til EU i valkam- pen. I permisjonsperioden fungerte nestleiar Olaf Gjedrem difor som leiar i Nei til EU. No er valet over, og Kathrine fekk diverre ikkje plass på Stortinget, sjølv om ho berre mangla 45 røyster! Vi gratulerer Kathrine med ein glitrande valkamp og gler oss over å ha ho tilbake som leiar i Nei til EU. Vi takkar også Olaf for den ypparlege innsatsen som fungerande leiar. Eitt av dei siste oppdraget som fungerande AV SINDRE leiar var å skrive leiar-artikkelen HUMBERSET i Standpunkt. Neste nummer er Redaktør i Kathrine tilbake som vanleg. Standpunkt 5–2017 | Standpunkt | 3 KOMMENTAR Arbeidslivskriminalitet re omfattende tiltakspakker mot sosial dumping lanserte den rødgrønne regjeringa i sin regjeringsperiode. De Tkom i 2006, 2008 og i mai 2013. Mange av tiltaka var nyttige. Det ville gått verre uten. Likevel er alle de offentlige kontrolletatene enige om at den sosiale dumpinga fortsetter å spre seg. Sam- tidig utvikler det seg nye, hensynsløse former for kriminalitet i arbeidslivet. Kripos påviste i 2014 «at arbeidslivs- kriminalitet er en stor og stigende utfordring». Oslo politidistrikt hadde «mistanke om hvitvasking i hun- dremillionersklassen ved bruk av fiktive virksomheter for skatte- og avgiftsunndragelser». Seinere har Vil ikke snakke om EØS. HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og andre kontrolletater som Arbeidstilsy- sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke i november 2016. foto håkon jacobsen net, Nav, skattemyndighetene, Toll- og avgiftsdirektoratet og politiet stadig gått ut med kraftige advarsler i samme rettigheter svekkes. Omfanget av sosial retning. («Arbeidsmarkedskriminalitet dumping og organisert kriminalitet i i Norge», 2014) arbeidslivet er derfor langt mer omfat- tende og sosialt destruktivt i de fleste Riksrevisjonen la før jul fram tre om- Et lovverk som EU-land enn i Norge. Likevel er EØS fangsrike rapporter om ulike sider ved slipper alle slags langt på vei et tabu i debatten om sosial kriminalitetsutviklingen i arbeidslivet dumping og kriminalitet i arbeidslivet. vårt. Her er noen hovedpunkter: markedskrefter fri Derfor er det befriende at Stortin- «Tilsyn med sosial dumping er kom- AV DAG gets kontroll- og konstitusjonskomite plisert. Blant annet må inspektørene på tvers av gren- SEIERSTAD enstemmig sier det som det er: «at utvi- forholde seg til stadige endringer i ei- ser, gir kriminali- Medlem av rådet i delsen av EU og Schengensamarbeidet erforhold og organisering av virksom- Nei til EU har gitt sterk økning i antall arbeidsta- hetene, og innhentet informasjon kan teten i arbeidslivet standpunkt@ kere som tilbyr tjenester i Norge. Dette være falsk eller misvisende.» Riksrevi- neitileu.no har også ført til stadig grovere arbeids- sjonen fastslo at det trengs langt større alt for lett spill. livskriminalitet.» kompetanse i kontrolletatene. DAG SEIERSTAD Tilsyn med sosial dumping begren- Standpunkt 5–2017 Det var masse sosial dumping i Norge ses ofte til kontroll med identitetskort før polakker og baltere strømte til og arbeidskontrakt. Reaksjonsmidler Norge etter 2004. Det var også mye som «tvangsmulkt, stans, overtredel- sosial dumping før Norge ble med i sesgebyr og anmeldelse er lite brukt». Komiteen kalte det «en systematisk EØS i 1994. Men den samlede virknin- Riksrevisjonen viste til at dette blir svikt» når innsatsen for å bekjempe gen av et lovverk som slipper alle slags for spinkelt stilt overfor et «arbeids- sosial dumping og arbeidskriminali- markedskrefter fri på tvers av grenser, marked der kriminelle aktører tilpas- tet kan vise til så små resultater. Det gir kriminaliteten i arbeidslivet altfor ser seg og bruker utspekulerte metoder trengs «kraftigere innsats, større lett spill. for å omgå lover og regler». Da hjelper tydelighet om regelverk og et betydelig Fortsatt kan faren for sosial dum- det ikke at politiet kritiseres for «dårlig bredere spekter av virkemidler». Det ping dempes med mer effektiv faglig etterforskning og lang saksbehand- var hele komiteen, fra SV og MDG til organisering i arbeidslivet, med et lingstid». Fremskrittspartiet, enige om. strengere lovverk mot sosial dumping og alle former for mafiatendenser – og Stortingets kontroll- og konstitu- Debatten om sosial dumping og krimi- med langt større handlefrihet og res- sjonskomite slutta seg på alle punkter nalitet i arbeidslivet skjener som regel surstilgang for kontrollinstanser som – enstemmig – opp om den kritikken utenom det mest opplagte – virkninge- skal sørge for at lovverket faktisk følges som Riksrevisjonen la fram i sine tre ne av den EØS-avtalen vi har med EU. – slik at det monner. rapporter. Komiteen viste i sin konklu- Det er EØS som slipper løs konkurran- Noe slikt burde de mange EØS-til- sjon til «at trusselbildet stadig blir mer se i stadig større deler av arbeidslivet. hengerne på Stortinget kunne prøve alvorlig ved at sosial dumping øker, og Regelverket til EØS er identisk med på hvis de for alvor mener at hand- at norsk arbeidsliv stadig oftere knyt- regelverket på EUs indre marked. lingsrommet i EØS bør brukes til noe tes til alvorlig økonomisk kriminalitet, EU sliter i dag med en utvikling der bedre enn i dag. Men fortsatt ville skatteunndragelser, voldskriminalitet, fagbevegelsen undergraves både av det mest effektive være å få vekk hele bakmenn og til dels mafialignende til- en massearbeidsløshet som har vart i det EØS-samfunnet som gir arbeids- stander». (Innst. 105 S (2016–2017)) 20–30 år og fordi standarder og faglige livs-mafiaen så lettvint handlingsrom. 4 | Standpunkt | 5–2017 NYHETER Dette mener de nye stortingsrepresentantene om EU Hans Ruth Grung Erlend Wiborg Silje Hjemdal Kjersti Toppe Petter Eide Fredrik Grøvan Nei Hordaland Østfold Hordaland Hordaland Oslo Vest-Agder Elise Bjørnebekk- Else-May Hans Waagen Botten Andreas Limi Sivert Bjørnstad Nils T. Bjørke Karin Andersen Torhild Bransdal Østfold Møre og Romsdal Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Hedmark Vest-Agder Fredric Per-Willy Liv Signe Sverre Myrli Bjørdal Siv Jensen Amundsen Navarsete Arne Nævra Olaug Bollestad Akershus Møre og Romsdal Oslo Troms Sogn og Fjordane Buskerud Rogaland Åsmund
Load more

Recommended publications
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • 2017 1993 Møte Onsdag Den 1. Februar 2017 Kl. 10
    2017 1. feb. – Muntlig spørretime 1993 Møte onsdag den 1. februar 2017 kl. 10 inntatt presidentstolen, ser vi nå at den nye presidenten ikke direkte har som mål å opptre samlende. President: Olemic Thommessen Under president Obama har det politiske fellesskapet mellom USA og Norge vært veldig nært. Da er det viktig Dagsorden (nr. 45): å huske på at i store deler av etterkrigstida har det vært be- 1. Muntlig spørretime tydelig avstand mellom oss og vår viktigste allierte i sik- 2. Ordinær spørretime kerhetspolitikken. Vietnam-krigen, kuppet i Chile i 1973 3. Referat og Irak-krigen i 2003 er eksempler på dette. Men vårt vennskap har tålt uenighet og direkte tale mellom gode Presidenten: Representanten Arild Grande, som har venner og allierte. Nå er det innreiseforbudet fra enkelte vært permittert, har igjen tatt sete. muslimdominerte land som skaper enorme reaksjoner, Den innkalte vararepresentant for Telemark fylke, Lise både internt i USA og i andre deler av verden, også her i Wiik, har tatt sete. Norge. Helt uten forvarsel blir folk som før hadde adgang, Representanten Rasmus Hansson vil fremsette et repre- utestengt fra USA. sentantforslag. Å ikke behandle mennesker som individer, men som en gruppe ut fra religiøs tilhørighet strider mot de positive Rasmus Hansson (MDG) [10:00:35]: På vegne av verdiene som vi forbinder med USA. Hva vil utenriks- Miljøpartiet De Grønne har jeg gleden av å framsette et ministeren gjøre for å framføre norske holdninger til denne representantforslag om å ta vare på truede bestander av politikken? villaks og sjøørret i Hardanger. Utenriksminister Børge Brende [10:04:20]: Takk Presidenten: Representanten Kjersti Toppe vil frem- for et viktig spørsmål og en god analyse.
    [Show full text]
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Master Thesis Eirik Nymark Esperaas.Pdf (1.073Mb)
    UTANFOR MASSEMEDIAS FILTER? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider Eirik Nymark Esperås Masteroppgåve i medievitskap Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen September 2013 Forord Ganske nøyaktig eitt år har passert, og eg kan no sette det endelege punktumet for arbeidet med denne oppgåva. Året har utan tvil vore det mest hektiske, utfordrande, lærerike og ikkje minst spanande i mi tid ved universitetet. Sjølv om masteroppgåva markerer slutten på studietida og ein viktig livsfase, indikerer den samtidig byrjinga på noko nytt. Eg er overtydd om at forskingsarbeidet har gitt meg nye kunnskapar og erfaringar som eg kan ta med meg inn i tilveret som arbeidstakar. Jan Fredrik Hovden fortener ein enorm takk for alle nyttige innspel og grundige tilbakemeldingar. Ditt engasjement og oppriktige interesse for oppgåva har vore ein stor motivasjonsfaktor. Eg kunne ikkje fått ein betre rettleiar. Takk til mamma og pappa for korrekturlesing og støttande ord. Sist men ikkje minst vil eg takke min kjæraste og beste venn Hilde, både for korrekturlesing og ein ustoppeleg optimisme. No skal også eg lage middag! Takk til dei som har krydra kvardagen min utan at dei veit det: Håkan Hellström, Morrissey, John Olav Nilsen og FK Haugesund. Eirik Nymark Esperås Bergen, 29. august 2013 i Innhald Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Nærskyld arbeid ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 2 S Innst
    Innst. 2 S (2012–2013) Innst. 2 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 1 (2012–2013), Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2012–2013) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2013 og forslaget til statsbudsjett for 2013 E JØM RKE IL T M 0 7 0 7 Xp 5 ress - 241 Trykk: 07 Xpress AS - 2012 www.stortinget.no Innhold Side 1. Innledning .......................................................................................................................................... 7 2. Nasjonalbudsjettet 2013 ................................................................................................................... 7 2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ..................... 7 2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2012–2013) ....................................................................... 7 Svakere vekst internasjonalt ............................................................................................ 8 Økt press i norsk økonomi ............................................................................................... 9 Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser ...................................... 10 Avveiningene i den økonomiske politikken .................................................................... 10 Budsjettpolitikken i 2013 ................................................................................................. 11 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget .......................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 174 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 174 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:27 S (2013–2014) Innstilling fra næringskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Helga Peder- Komiteen, medlemmene fra Arbei- sen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd derpartiet, Else-May Botten, Ingrid Omland, Martin Henriksen, Tove Karoline Knut- Heggø, Odd Omland og Knut Storber- sen, Kåre Simensen, Anna Ljunggren, Marit Arn- get, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, stad og Janne Sjelmo Nordås om leveringsplikt i Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove torskefisket Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Kors- berg og Jørund Rytman, fra Kristelig Til Stortinget Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad, viser til Doku- Sammendrag ment 8:27 S (2013–2014) – representantforslag fra I dokumentet fremmes følgende forslag: stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd Omland, Martin Hen- 1. Stortinget ber regjeringen legge fram eventuelle riksen, Tove Karoline Knutsen, Kåre Simensen, endringer i leveringsplikten for fartøy med Anna Ljunggren, Marit Arnstad og Janne Sjelmo torsketråltillatelse for Stortinget til behandling. Nordås – om leveringsplikt i torskefisket. Det frem- 2. Stortinget ber regjeringen påse at leveringsplik- mes her en rekke forslag knyttet til den såkalte leve- ten opprettholdes til de tilgodesette lokalsam- ringsplikten, og det vises i forslaget til at saken er funn, også hvis eier av trålerne ikke lenger eier aktualisert gjennom Norway Seafoods planer om ny eller driver landanlegg i det tilgodesette lokal- struktur for sin virksomhet. samfunn. K o m i t e e n viser også til brev av 13. mars 2014 3. Stortinget ber regjeringen sikre at det leverings- fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Opplesere 0909
    Opplesere appvilkår minutt for minutt NB! Endringer kan forekomme (Forbrukerrådet leser der ingen er oppført) 09:00 Forbrukerdirektør Randi Flesland 09:15 Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet 09:30 Christian Brosstad, kommunikasjonsdirektør i Forbrukerrådet 09:45 Kaja Hegg, Redd Barna 10:00 Bente Sollid Storehaug , IT-gründer og nettguru 10:15 10:30 Stortingsrerpresentant Sveinung Rotevatn (V) 10:45 Astrid Valen-Utvik, ekspert på sosiale medier 11:00 11:15 Kenneth Baranyi Eriksen, daglig leder av INMA 11:30 11:45 12:00 Stortingsrerpresentant Anette Trettebergstuen (Ap) 12:15 Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) 12:30 12:45 Ingrid Kjørstad, forsker SIFO 13:00 13:15 13:30 13:45 Cecile Staude, Ekspert på sosial medier 14:00 Stortingsrepresentant Kårstein Løvaas (H) 14:15 14:30 14:45 15:00 15:15 Trine Skei Grande, Leder i Venstre 15:30 Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) 15:45 16:00 Tord Hustveit, leder Unge Venstre, Bjørn-Kristian Svendsrud, formann FPU 16:15 Anna Serafima Svendsen Kvam, leder Grønn Ungdom 16:30 Ida Lintveit, leder KrFU. Andrea Sjøvoll, Sosialistisk Ungdom 16:45 Stian Seland, leiar i Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar 17:00 Bjørn Erik Thon, direktør iDatatilsynet 17:15 Simen Sommerfeldt, CTO for Bouvet Oslo 17:30 17:45 Stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) 18:00 18:15 Stortigsrepresentant Hadia Tajik (Ap) 18:30 18:45 19:00 Eva Liestøl, direktør Brukertrygghet i Medietilsynet 19:15 Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge 19:30 Aslak Borgersrud, journalist i
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]