Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet. Ut fra alle måter vi kan av forslaget. måle bærekraft på med både biologisk mangfold, klima med økt karbonbinding i beitemark, distrikt og matkul- tur, representerer geita det Stortinget har vedtatt at man Komiteens merknader ønsker mer av. Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Komiteens medlemmer fra Arbeider - Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell str e p ar t i viser til at situasjonen for norsk geitenæring Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom- er kritisk, og det er behov for et krafttak for å snu denne Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, utviklinga. Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og Ko m i t e e n viser til at rundt 1990 var det ca. 1 000 lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk geitemelkebruk i Norge. Antallet har sunket til 269 i Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra 2020. I tillegg finnes om lag 900 andre geitebesetninger. Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kris - Bruksstrukturen er spredt, og geitebønder bor over hele telig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Repre- landet. Komiteen registrerer at også nyere fjøs nå går ut sentantforslag 125 S (2020–2021) om å sikre geitenes av produksjon. Nedgangen i bruk har gjort at mange har 2 Innst. 350 S – 2020–2021 fått stor avstand til foredlingsanlegg for geitemelk. Ko - F l e r ta l le t vil likevel fremheve at produksjonen av m i te e n merker seg at næringa trues av ytterligere sen- geitemelk må samsvare med markedets etterspørsel, og tralisering av anleggene. at det over tid har vært en overkapasitet i næringen. Ko mi te e n viser til at det i perioden 2001–2015 F l e r ta l le t mener at næringen har grunn til optimis- ble det lagt ned en solid innsats og investert rundt 100 me. Ny teknologi for geitehold og kreative bønder i mill. kroner i næringa gjennom prosjekt «Friskere gei- samspill med markedet og offentlige tilskudd gir nye ter» for å bekjempe sykdommene caprin artritt/encefa- muligheter for næringen. F le rt a ll e t vil vise til at sta- litt (CAE), paratuberkolose og byllesyke. Melkebøndene ten har en rekke ulike virkemidler over jordbruksavta- gjennomførte en svært krevende smittesanering med len, som produksjonsrettede virkemidler, belastning for både økonomi og arbeidsinntekt. Etter velferdsordninger og utviklingsmidler. Innovasjon dette er norsk geit blant de friskeste i verden, noe som Norge forvalter også en rekke bedriftsrettede virkemid- har gjort utslag både for dyras velferd og råstoffkvalite- ler som geitenæringen kan dra nytte av. ten. Norske melkegeiter er ledende på både kvalitet, F le rt a ll e t viser til at når det gjelder geitas viktige smak, dyrevelferd og helse etter flere år med målrettet posisjon for bevaring av kulturlandskap, gis det spesiel- arbeid og investeringer i helse, avl, driftsbygninger og le tilskudd til kulturlandskapspleie og andre miljørette- fôring. Dette burde være et solid utgangspunkt for en de tiltak gjennom SMIL-midlene og regionalt miljøpro- positiv fremtid for geitenæringa. Ny teknologi med gram, RMP, over jordbruksavtalen. F le r t al l e t viser til GPS-sporing kan bidra til at bruk av utmarksbeite blir at ordningene utfyller generelle nasjonale tilskuddsord- enda mer målrettet, og at mer av de verdifulle ressurse- ninger (AK- og beitetilskudd) ved å stimulere til areal- ne kan utnyttes. og beitebruk som ikke er tilstrekkelig lønnsom gjen- nom nasjonale ordninger alene. Komiteens medlemmer fra Arbeider - partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - F le rt a ll e t mener regjeringen har en klar strategi st r e p ar t i ser det som viktig å vise politisk vilje til å for å bevare geitenæringen, og at økonomiske virkemid- snu den utviklingen vi nå ser, og sikre utvikling av gei- ler understøtter dette. F l e r ta l l e t deler derfor stats- tenæringa i Norge gjennom en handlingsplan i tråd rådens vurdering i svarbrev til komiteen, datert 18. mars med forslaget. 2021, der hun konkluderer med at en egen handlings- plan for utvikling av geiteholdet ikke er nødvendig. Ko mi te e n merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til det potensialet som ligger i bruk av Komiteens medlemmer fra Arbeider - geit til mer enn melkeproduksjon, blant annet knyttet partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - til kjøttproduksjon. Ko m i te e n støtter dette. str e p ar t i viser til at representantforslagets formål ikke er å beskrive dagens situasjon. D i s se me dl e m - Komiteens medlemmer fra Arbeider - me r mener målet med en handlingsplan er å få til et partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - løft for geita sin plass i norsk landbruk, herunder bedre st r e p ar t i mener det vil være naturlig å se på geitas markedsmulighetene for geiteprodukter. muligheter på andre områder enn de mer tradisjonelle Di sse m e d l e m m e r ønsker en handlingsplan i en handlingsplan som skal styrke geitenæringa som som ikke bare vurderer dagens tiltak og ordninger for matprodusent og kulturbærer i Norge. geitenæringen, men der man sammen med landbruks- og bygdeinteresser utvikler en ny og aktiv politikk både Ko mi te e n viser til at geitenæringen er av stor be- for produksjon og for bedre markedsmuligheter. tydning for Norge. Næringen bidrar til viktig sysselset- Handlingsplanen må ta utgangspunkt i geitas vikti- ting i deler av landet og bidrar til god kvalitetsmat. ge rolle både kulturelt, historisk og for matproduksjon. Norske geitoster ble tildelt hele syv medaljer i oste-VM Handlingsplanen må også ha som formål at den kan i 2019. Ko m i te e n vil fremheve at dette er et eksempel danne utgangspunkt for politikk for økt beitebruk også på at norske geitebønder leverer gode råvarer og legger fra andre husdyr. ned en betydelig innsats for et godt geitehold. Di sse m e d l e m m e r viser til at det er stort fokus Komiteens flertall, medlemmene fra på bærekraftig matproduksjon. Disse medlemmer viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - til at spørsmålet om bærekraft ikke handler om et ja el- t e li g Fo l ke p ar t i , viser til at det er viktig å bevare en ler nei til kjøtt og melk. Mat fra geiter er i høyeste grad geitenæring i Norge. F l e r t al l e t vil fremheve regjerin- bærekraftig. gens innsats på området og at det gis betydelige midler Di sse m e d l e mm e r viser til at handlingsplanen over statsbudsjettet. Prosjektet «Friskere geiter», finan- skal inneholde tiltak og ordninger som både retter seg siert med midler over jordbruksavtalen, har lagt et vik- inn mot bondens rammevilkår og økonomi og tiltak for tig grunnlag for å heve standarden i geiteholdet. bedre salg av geiteprodukter. En slik handlingsplan skal Innst. 350 S – 2020–2021 3 danne grunnlaget for konkret oppfølging både innenfor tinget på siden av de årlige jordbruksforhandlingene og utenfor jordbruksavtalen. mellom staten og faglagene i jordbruket. D i ss e m e d - På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - l e mm e r mener at dette over tid vil svekke forhand- m e r følgende forslag: lingsinstituttet. Di sse me d l e m m e r mener derfor at tiltak og «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- økonomiske virkemidler som er ment å skulle styrke lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent geitenæringa, må inngå som en del av de årlige jord- og kulturbærer i Norge.» bruksforhandlingene i den grad faglagene i jordbruket velger å prioritere dette. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - t e li g Fo l ke p a r ti , registrerer ut fra beskrivelse i felles Forslag fra mindretall merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- tisk Venstreparti av en handlingsplan for styrking av tisk Venstreparti: geitenæringa, at handlingsplanen skal inneholde ele- Forslag 1 menter som naturlig hører hjemme i jordbruksavtalene som årlig forhandles fram av staten og faglagene i jord- Stortinget ber regjeringen legge fram en handlings- bruket.