Innst. 402 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 402 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:267 S (2020–2021) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse om Representantforslag fra stortingsrepresentan- for forslagene. tene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth, Åslaug Sem-Jacobsen og Kjersti Toppe Komiteens merknader om videre oppfølging av seksårsreformen for en bedre overgang mellom barnehage og skole og Komiteen, medlemmene fra Høyre, avvikling av kontroversielle kartlegginger Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpar - tiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Til Stortinget To rstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspar - tiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Bakgrunn D yveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, «1. Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig forske på, og utvikle, en pedagogikk tilpasset fem- Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til og seksåringene i skolen som forener lek og læring, representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsmi- slik at barna sikres en bedre overgang fra barnehage nister Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av til skole. 21. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne 2. Stortinget ber regjeringen følge opp konklusjonene innstillingen. fra kunnskapsoversikten når det gjelder studier om Ko m i t e e n viser til at alle elever har rett til en opp- forhold mellom undervisningsmåter og læringsut- læring som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og bytte samt hva som kjennetegner en god og læ- at alle elever modnes og lærer ulikt. Skoledagen utgjør ringsfremmende vurderingspraksis for de yngste en stor andel av små barns hverdag, og det er viktig at elevene. skoledagen gir rom for gode opplevelser, lek og venn- 3. Stortinget ber regjeringen innhente forskning om skap. Ko m i t e e n mener de yngste barna skal møtes på hva slags type lek som fører til hvilke former for læ- sine egne vilkår, og læringsformene i skolen må være til- ring. passet barnas alder og behov. Lek skal være en viktig del 4. Stortinget ber regjeringen snarest avvikle all bruk av skolehverdagen til de minste barna. Ko m i t e e n un- av kartlegging der de yngste elevene blir pålagt selv- derstreker at det er viktig at det pedagogiske opplegget i evaluering og evaluering av medelever og lærere barnehagen og læringsformen i skolen er basert på blant annet ved bruk av såkalte ‘smile- og surefjes- kunnskap om hvordan de yngste barna lærer og utvikler vurderinger’.» seg. 2 Innst. 402 S – 2020–2021 Ko mi te e n merker seg at evalueringen av Reform delrapporten om seksårsreformen peker på som en vik- 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man tig faktor. F l e r t al l e t viser til at denne regjeringen har ikke hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring gitt mulighet for mer lek og aktivitet i begynneropplæ- som var tilpasset hver enkelt elev. Ko m i t e e n viser til ringen gjennom Fagfornyelsen, og at det for barn er vik- at evalueringen beskrev store og systematiske forskjel- tig å kunne utfolde seg gjennom lek i både skole og fritid. ler i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel F l e r ta l le t vil understreke at en trygg og god overgang elever som tilegnet seg for dårlig grunnleggende ferdig- mellom barnehage og skole er viktig for de yngste elev- heter. ene, og viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har Ko mi te e n viser til at Fagfornyelsen trådte i kraft innført en lovfestet plikt for skolene og barnehagene til høsten 2020, og at lekens rolle i opplæringen er omtalt i å samarbeide om en trygg og forutsigbar overgang. En overordnet del og i læreplanene for fag. Læreplanene god overgang ivaretar barnas behov for sammenheng har fått en tydeligere progresjon og henger nå bedre mellom barnehage og skole og gir nødvendig fleksibili- sammen med rammeplanen for barnehagen. tet i møte med den nye hverdagen. Ko mi te e n viser til forskningskartleggingen «De Flertallet er opptatt av at læringsformene i sko- yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læ- len skal være tilpasset barnas alder og behov, og har som ringsmiljø – En forskningskartlegging», som ble gjort av utgangspunkt tillit til at lærere bruker sitt faglige og pe- Kunnskapssenter for utdanning (KSU) på oppdrag fra dagogiske skjønn til å avgjøre hvilke metoder og ar- Kunnskapsdepartementet. Ko mi te e n merker seg at beidsmåter som passer best til ulike elevgrupper. F l e r - rapporten ble brukt av læreplangruppene fra høsten ta l l e t stiller seg derfor skeptisk til en statlig pålagt pe- 2018. Ko m i te e n merker seg videre at første delrap- dagogikk for de yngste barna, da det kan komme i kon- port fra OsloMet, «Overgangspraksiser, læring og under- flikt med lærerens faglige handlingsrom. F l ertallet er visningspraksiser – barnehage og første klasse. En ar- imidlertid opptatt av at lærerprofesjonen og lærer- beidsrapport av litteraturgjennomgang», trekker frem utdannede får tilgang til ny kunnskap og forskning som at et sentralt funn i oppsummeringen av forskning på omhandler barnehagebarna og de yngste barna i sko- feltet er at det er ulike syn på lek i barnehagen og i be- len, og at de får tid og mulighet til å videreutvikle den gynneropplæringen på skolen. pedagogiske praksisen i tråd med dette. F l e r t al l e t vi- ser til at det er en av årsakene til at regjeringspartiene og Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet har hatt en kraftig satsing på videre- H øyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - utdanning av lærere og innført 5-årig masterutdanning telig Folkeparti, er opptatt av at de yngste elevene for alle grunnskolelærere. F l e r ta l l e t viser til at målet både skal trives og ha god og tilpasset opplæring i sko- med den nye lærerutdanningen er at lærerstudentene len. F l e r ta l l e t viser til at regjeringen og Fremskritts- får mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordyp- partiet har innført en rekke tiltak rettet mot denne ning og mer praksis før de skal ut i jobb. F lertallet vil elevgruppen. F l e r t al l e t viser til at regjeringen og særlig peke på at lærerstudenter som skal undervise de Fremskrittspartiet har løftet viktigheten av lek som en yngste eleven ifølge rammeplanen bør ha 5 dager prak- del av begynneropplæringen gjennom Fagfornyelsen, sis i barnehage, og at lærerstudenter på utdanningen for både i overordnet del og i kompetansemålene. F le r - 1.–7. trinn kan ta mastergrad i begynneropplæring. t al l e t viser til innføringen av en femårig forskningsba- sert grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, som Komiteens medlemmer fra Arbeider - inkluderer fokus på begynneropplæring og faglige og partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - sosiale læringsprosesser for de yngste barna, og etable- str e p ar t i viser til representantforslaget, der det gjøres ringen av en lærerspesialistutdanning innen begynner- rede for historikken i saken og bakgrunnen for forslage- opplæring. F l e r t al l e t viser videre til at regjeringen og ne. D i ss e m e d l e m m e r er kjent med at mange barn Fremskrittspartiet har innført en plikt for skolen til å gi strever med å finne seg til rette i skolen og takle over- tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn gangen fra barnehagen til en skolehverdag som er som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving strukturert med utgangspunkt i mål om faglig progre- eller regning, og at dette er viktig for å sikre at de yngste sjon mer enn barnets utvikling og behov. Gjennom for- elevene opplever mestring på skolen. eldre, lærere og andre fagprofesjoner er d i ss e Flertallet viser til at regjeringspartiene og Frem- me dl e m m e r gjort kjent med historier som beskriver skrittspartiet har innført en norm for lærertetthet på at elevenes skolehverdag er blitt noe ganske annet enn skolenivå, og at det siden 2013 har blitt over 4 000 flere det som lå til grunn for Reform 97 og seksårsreformen. kvalifiserte lærere i norske klasserom. F l e r t al l e t me- For mye stillesitting og for lite variasjon er gjennomgå- ner at flere lærere særlig i de første årene er et godt bi- ende i tilbakemeldingene. Kombinasjonen av innføring drag til mer lek, læring og mer tid og rom til å se hver en- av læringsmål tidligere i trinnene og at barnehagelærer- kelt elev og gi tettere oppfølging, noe også den første ne – og med det barnehagepedagogikken – er skjøvet ut Innst. 402 S – 2020–2021 3 av skolen, har gitt en helt annen begynneropplæring for porten fra OsloMet om forholdene for de yngste elevene fem- og seksåringene enn det som var intensjonen da før man setter i gang med videre tilrettelegging av be- skolealderen ble senket til seks år. Oppsummert viser gynneropplæringen for disse trinnene. erfaringer fra både foreldre, lærere og forskning at be- Disse medlemmer viser videre til at det er opp- gynneropplæringen ikke tar nok hensyn til hvem seks- rettet ulike ordninger i Forskningsrådet som støtter åringen faktisk er. For Senterpartiet dreier derfor saken oppunder forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet seg grunnleggende sett om at det er skolen som må til- i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. passes elevene og elevenes utvikling – ikke omvendt. Disse medlemmer er glad for at det er flere forskningsspørsmål som berører barnehagebarna og de Evaluering av seksårsreformen yngste elevene i skolen, og at ordningene i Forsknings- Ko mi te e n viser til at OsloMet er i gang med en rådet har fått tildelt betydelige midler de siste årene.