Innst. 640 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 640 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. 640 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:204 S (2020–2021) og Dokument 8:205 S (2020–2021) Innstilling fra transport- og kommunikasjons- Komiteens merknader komiteen om Representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbeider - presentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud, partiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Gisle Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Meininger Saudland, Tor André Johnsen, Bengt Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Rune Strifeldt og Sylvi Listhaug om å legge til rette Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen for salg av bensin- og dieselbiler også etter 2025 og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Hans Andreas André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Limi, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Bengt Rune Strifeldt og Tor André Johnsen om å Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, avvikle nullvekstmålet Jo n G un n e s , viser til representantforslagene, Doku- ment 8:204 S (2020–2021) og Dokument 8:205 S (2020– 2021), samt statsrådens uttalelser i brev av henholdsvis 22. og 26. april 2021. Til Stortinget Dokument 8:204 S (2020–2021) Bakgrunn Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia - I Dokument 8:204 S (2020–2021) fremmes følgende l i sti sk Ve ns tr e p a r ti o g Ve ns tr e , viser til stats- forslag: råd Knut Arild Hareides brev av 22. april 2021 hvor det understrekes at måltallene i NTP som er knyttet til ut- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt slipp fra kjøretøy, og ikke teknologi. Dette innebærer at salg av bensin- og dieselbiler i det norske markedet også både batterielektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy etter 2025.» kan bidra til måloppnåelsen. Statsråden viser samtidig I Dokument 8:205 S (2020–2021) fremmes følgende til at mål om nye nullutslippskjøretøy ikke betyr det forslag: samme som at det vil bli forbud mot salg av kjøretøy med utslipp av klimagasser. F l e r t al l e t deler denne «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å av- vurderingen. vikle nullvekstmålet og legge til rette for at bilen skal F le rt a ll e t legger til grunn at målet om nullut- være et attraktivt transportmiddel for folk i både by og slippskjøretøy skal nås gjennom en aktiv politikk som bygd.» gjør det lønnsomt å velge nullutslippskjøretøy. Det vises til dokumentene for nærmere redegjørel- Et annet flertall, medlemmene fra Ar - se for forslagene. beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - 2 Innst. 640 S – 2020–2021 p a r ti o g Ve n st r e , viser til at nullvekstmålet ble lagt sammen for mange. Elbilen er i praktisk bruk et betyde- til grunn av Stortinget i Klimaforliket i 2012, og inne- lig steg tilbake sammenliknet med tradisjonelle bilers bærer at veksten i persontransporten i byområdene rekkevidde og tid det tar med energipåfyll. Dårlige vin- skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. D e t te teregenskaper er også en utfordring i hverdagen for el- f le rt al l e t påpeker at dette nullvekstmålet senere ble bileiere, der rekkevidden kan halveres på kalde dager fra lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023, og vi- et i utgangspunktet lavt nivå. dere i gjeldende Nasjonal transportplan 2018–2029, Di sse m e d l e mm e r vil også avvise forslaget om som for øvrig ble lagt fram av Fremskrittspartiets sam- å pålegge offentlig forvaltning å bare anskaffe elbiler fra ferdselsminister. 2022. Dette vil være praktisk umulig for mange å gjen- D e tt e f le r t al l e t viser til Stortingets behandling nomføre i deler av landet med lange reiseavstander. av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, hvor Spesielt vil dette skape problemer i vinterhalvåret med det heter i Innst. 390 S (2011–2012): kjøretøy med kort rekkevidde og få lademuligheter. Og vil kunne gå ut over liv og helse, særlig for eldre som er «Flertallet understreker at staten bør øke tilskuddet avhengig av helsehjelp. Beredskapsmessig er det også en til investering og drift av fylkeskommunal kollektiv- transport og andre miljøvennlige transportformer. risiko i forbindelse med strømbrudd. Dette skal skje ved at byområder og staten inngår for- Di sse m e d l e m me r viser til at for mange bilister pliktende avtaler. Avtalene må inneholde mål og virke- er ikke elbilen et alternativ uten at man gjør hverdagen midler for økt kollektivandel, sykkel og gange og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål betydelig vanskeligere. Stortinget har allikevel satt en vektlegges og nås i slike forpliktende avtaler.» målsetting om at det bare skal selges kjøretøy med alter- nativ energi fra 2025. For folk bosatt utenfor byområde- D e tt e f l e r ta l le t viser for øvrig til at de første be- ne vil dette ikke være mulig. Disse medlemmer er lønningsordningene ble innført av Venstres samferd- videre opptatt av konkurranse og mener at teknologi- selsminister Torild Skogsholm i statsbudsjettet for 2004, monopol ikke er veien å gå. Forskjellige teknologier må med bakgrunn i St.meld. nr. 26 (2001–2002) Bedre kol- få konkurrere, så kan den enkelte få treffe sine valg uten lektivtransport, hvor det blant annet heter: politisk ensretting. Her er det også grunn til å fremheve at bensin- og dieselbiler fortsatt vil være godkjent for «Insentivordningen skal fungere slik at fylkeskom- muner som kan dokumentere resultater av sin satsing salg i sine produsentland uavhengig av norske målset- på lokal kollektivtransport i form av økt antall passasje- tinger. Et særskilt forbud mot nysalg av konvensjonelle rer, kan utløse statlige ekstramidler. Ordningen vil gi biler i Norge vil være uholdbart. staten en mulighet til å målrette sin satsing på lokal kol- lektivtransport, samtidig som dagens ansvarsdeling Disse medlemmer fremmer følgende forslag: opprettholdes.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt D e tt e f l e r ta l le t mener byvekstavtaler er statens salg av bensin- og dieselbiler i det norske markedet også viktigste virkemiddel for å nå nullvekstmålet som vi i etter 2025.» fellesskap har forpliktet oss til. De tte f l e r ta l l e t me- ner avtalene er et svar på behovet for samordning av vir- Komiteens medlemmer fra Arbeider - kemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser partiet og Senterpartiet viser til følgende formu- for å nå nullvekstmålet. lering i Nasjonal transportplan 2018–2029, fremlagt av Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) i 2017: Komiteens medlemmer fra Arbeider - p a r ti e t viser forøvrig til Arbeiderpartiets politiske «Regjeringen gjør en rekke grep for å bidra til en målsetting om at staten skal bidra med inntil 70 pst. av vesentlig reduksjon i utslippene fra transport. Regjerin- investeringskostnadene i store kollektivutbygginger i gen vil bl.a. legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp av bil og legger til grunn at nye per- de store byene. sonbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøre- tøy i 2025.» Komiteens medlemmer fra Fremskritts - p a r ti e t viser til at bensin og dieselbiler utgjør omtrent Videre viser d i ss e m e d l e m me r til brev fra stats- 90 pst. av den norske personbilparken. I mange år frem- råd Knut Arild Hareide av 22. april 2021 i denne sakens over vil hoveddelen av personbilene fortsatt bruke ben- anledning: sin- og diesel selv med et økende salg av elbiler. Disse medlemmer mener elbilen er et godt al- «Jeg ønsker å presisere to ting knyttet til måltallene. ternativ for mange med korte reiseavstander. Det er Det første er at måltallene er knyttet til utslipp fra kjøre- tøy og ikke teknologi. Dette innebærer at både batteri- imidlertid slik at i et land der vi ønsker å ta hele landet i elektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy kan bidra til bruk både som boområder og til næringsvirksomhet, er måloppnåelsen. Det andre er at mål om nye nullut- dagens elbil et umulig alternativ skal hverdagen henge slippskjøretøy, ikke betyr det samme som at det vil bli Innst. 640 S – 2020–2021 3 forbud mot salg av kjøretøy med utslipp av klima- middel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, gasser» seinest innen framleggelsen av statsbudsjettet for 2022.» Komiteens medlemmer fra Fremskritts - p a r ti e t o g S e n t e r p ar t i e t er positive til økt salg av Komiteens medlemmer fra Fremskritts - nullutslippsbiler, men ser det ikke som aktuelt å forby p ar t i e t er opptatt av vanlige folks hverdag og hvordan bensin- og dieselbiler, og vil derfor at det skal være mu- politikk kan utformes for å gjøre den enklest mulig for lig å kjøpe bensin- og dieselbiler, også etter 2025. folk flest. Det kommer ikke overraskende på d i ss e Disse medlemmer vil i den sammenheng peke me dl e m m e r at Sosialistisk Venstreparti lar sin ideo- på avgifter som legges på dem som ikke har alternativer, logiske bilfiendtlighet blende dem fra å se virkeligheten slik som økte drivstoffavgifter for de som ikke har råd til vanlige folk med vanlige biler befinner seg i. D i ss e elbil eller annet nullutslippsalternativ, ikke har mulig- me dl e m m e r viser til at forbrenningsmotoren fort- het til å bruke kollektivtransport eller ikke har tilgang satt er den mest anvendelige, fleksible og pålitelige driv- på ladeinfrastruktur i sitt boområde. linjen i kjøretøy. Det er også et faktum at moderne forbrenningsmotorer har svært lave utslipp etter flere Komiteens medlemmer fra Senterparti - tiår med rivende teknologiutvikling, som etter alle sole- e t vil understreke at man ikke må straffe folk for å ikke merker vil fortsette den positive utviklingen i årene som benytte klimavennlige alternativ der dette ikke finnes kommer.
Recommended publications
  • Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 101 LS (2019–2020), L-delen Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – omarbeiding av sikkerhetsdirektivet: Europaparla- miteen om Endringer i jernbaneloven mv. (fjerde ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai jernbanepakke) 2016 om jernbanesikkerhet (omarbeiding) – omarbeiding av samtrafikkdirektivet: Europaparla- ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i Den europeiske unions Til Stortinget jernbanesystem (omarbeiding). Sammendrag Den andre delen av fjerde jernbanepakke ble ende- lig fastsatt 14. desember 2016 og består av I Prop. 101 LS (2019–2020) foreslår Samferdselsde- – endringer i kollektivtransportforordningen: Euro- partementet endringer i jernbaneloven som en del av paparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernba- av 14. desember 2016 om endring av forordning nepakke i norsk rett. Departementet foreslår videre (EF) nr. 1370/2007 med hensyn til åpning av marke- enkelte øvrige lovendringer som det gjennom praktise- det for innenlands persontransport med jernbane ringen av loven har vist seg å være behov for. I tillegg til – endringer i direktivet om et felles europeisk jernba- lovendringer omhandler proposisjonen også samtykke neområde: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av mar- utgjør fjerde jernbanepakke. Lovendringene behandles kedet for innenlands persontransport med jern- i denne innstillingen, mens spørsmålet om Stortingets bane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen.
    [Show full text]
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Norsk Tidend 2-21
    Lite nynorsk Nynorsk tale- Avmålt glede i fylka synteserøyst – Den nye språk- lova lever ikkje opp I språkdelte fylke Blinde og svaksynte til sin eigen føre- er det lite nynorsk har fått betre tilgang målsparagraf, å sjå, trass at fleire til nynorsklitteratur meiner Noregs har språkpolitiske gjennom ei ny tale- Mållag. vedtak. synteserøyst. SIDE 18–19 SIDE 15 SIDE 10–14 nr. 2 Norsk Tidend april 2021 medlemsblad for Noregs Mållag Eit vemodig farvel Sigrid Dahl har vore stolt berar av 900 år med språkleg kulturarv. Snart er det slutt. – Det har vore ei ære å få kalle seg lensmann. Tek vi for lett på brotet med dei språklege banda til fortida? SIDE 4–7 FOTO: KARI BLAD SMELAND / VEST-TELEMARK FOTO: 2 • 2021 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Når byrå- kratane rår ҡ Språklova er her, og nynorsk har fått eit særskilt vern. Men for at gode ting skal skje, treng me noko meir enn lover og reglar. Me treng at dei blir følgde. ҡ Og sjølv om me ser stor ny- norskvilje blant mange politikarar, er det diverre ikkje grunn til den aller Den nye språklova opnar eit største optimismen på vegner av dei som skal setja nynorskpolitikken ut i nytt kapittel i norsk språk- livet – byråkratane. historie. For første gong er det ҡ Både i stat, fylkeskommune og kommune sit tilsette med svært stor lovfesta at det offentlege har språkleg makt – og verksemda deira blir for sjeldan gått etter i saumane. eit særleg ansvar for å fremje Jendem skule i Hustadvika i Romsdal går no frå å vera ein nynorskskule til å bli ein bokmålsskule.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- Og Utviklingsutvalg
    FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- og utviklingsutvalg Tid: 26.05.2020 kl.: 09:30 - 17:30 Sted: Kommunestyresalen, administrasjonensbygget Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vi ber om at sakspapirer ikke kastes etter møte, da møteprotokoll fra møtet kun vil inneholde innstilling og vedtak i sakene. Merknader til møtet: Orienteringer fra rådmannen SAKSLISTE: - MØTE NR 4/2020 Sak nr. Sakstittel 052/20 Godkjenning av møtebok 053/20 Delegerte saker i perioden 054/20 Områderegulering for Kvalhornet parkering 055/20 Mindre endring av reguleringsplan for Hauanbakken 056/20 Fravikelse av minsteareal ved felling av elg ved elgjakta 2020 - vald nr. 5 Lakså m.fl. i Fauske kommune 057/20 Høring - endring i reglene for når det kan gis tillatelse til bruk av snøskuter til hytte (oppheving av 2,5 km-grensen mv.) 058/20 Terje Kristoffersen - Søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 059/20 Knut-Otto Jordbro - Dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 060/20 Dispensajon for bruk av motorkjøretøy i utmark Unntatt offentlighet Fauske, 19.05.20 Ketil Skår Utvalgsleder FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR JournalpostID: 20/6381 Arkiv sakID.: 20/1026 Saksbehandler: Berit Vestvann Johnsen Sak nr. Dato 052/20 Plan- og utviklingsutvalg 26.05.2020 Godkjenning av møtebok Rådmannens forslag til vedtak: Møtebok nr. 3/2020 godkjennes. Vedlegg: 29.04.2020 Protokoll - Plan- og utviklingsutvalg - 28.04.2020 1440068 19.05.2020 Møteprotokoll P3-20_OFF 1442260 Geir Mikkelsen rådmann Møteprotokoll Fauske Kommune Plan- og utviklingsutvalg Møtedato: 28.04.2020 Fra kl. 09:40 Til behandling: Sakene Møte nr: 3/2020 Til kl.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • A Gder Aker Shus Aus T
    2017–2021 AUST- AGDER VEST- AGDER AKERSHUS 1. Svein Harberg 2. Tellef Inge 3. Åshild Bruun- 4. Kjell Ingolf 5. Ingunn Foss (H) 6. Kari Henriksen 7. Gisle Meininger 8. Norunn Tveiten 9. Hans Fredrik 10. Torhild Bransdal 11. Tone 12. Anniken 13. Hans Andreas (H) Mørland (A) Gundersen (FrP) Ropstad (KrF) (A) Saudland (FrP) Benestad (H) Grøvan (KrF) (KrF) Wilhelmsen Huitfeldt (A) Limi (FrP) Trøen (H) BUSKERUD 14. Nils Aage 15. Sverre Myrli (A) 16. Henrik Asheim 17. Nina Sandberg 18. Himanshu 19. Abid Q. Raja (V) 20. Turid Kristensen 21. Sigbjørn 22. Nicholas 23. Åsmund 24. Hårek Elvenes 25. Kari Kjønaas 26. Tuva Moflag (A) 27. Bente Stein 28. Martin Kolberg Jegstad (H) (H) (A) Gulati (FrP) (H) Gjelsvik (Sp) Wilkinson (SV) Aukrust (A) (H) Kjos (FrP) Mathisen (H) (A) FINNMARK HEDMARK 29. Trond Helleland 30. Morten Wold 31. Lise 32. Kristin Ørmen 33. Per Olaf 34. Jon Engen- 35. Masud 36. Arne Nævra 37. Runar Sjåstad 38. Bengt Rune 39. Ingalill Olsen 40. Geir Adelsten 41. Marianne 42. Anette (H) (FrP) Christoffersen (A) Johnsen (H) Lundteigen (Sp) Helgheim (FrP) Gharahkani (A) (SV) (A) Strifeldt (FrP) (A) Iversen (Sp) Haukland (H) Trettebergstuen (A) HORDALAND 43. Trygve 44. Nils Kristen 45. Kristian Tonning 46. Tor André 47. Emilie Enger 48. Karin Andersen 49. Ove Trellevik 50. Magne 51. Helge André 52. Peter Frølich (H) 53. Jette F. 54. Torill Eidsheim 55. Kjersti Toppe 56. Silje Hjemdal 57. Audun Slagsvold Vedum Sandtrøen (A) Riise (H) Johnsen (FrP) Mehl (Sp) (SV) (H) Rommetveit (A) Njåstad (FrP) Christensen (A) (H) (Sp) (FrP) Lysbakken (SV) (Sp) MØRE OG ROMSDAL 58.
    [Show full text]
  • Transkribering Episode 18 Om Statsbudsjett
    Transkripsjon Fire nye år Geir Olsen og Håvard Sandvik om statsbudsjett Mona Denne episoden skal handle om statsbudsjett og hvordan det blir til. Og Lindseth med meg på møterommet her på Venstres hus har jeg selvfølgelig med meg finansrådgiver på Stortinget, Håvard Sandvik, velkommen! Håvard Takk for det. Sandvik Mona Og Venstres statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen. Lindseth Geir Olsen Takk, takk. Mona Du er jo statssekretær for venstre i Finansdepartementet, men det er jo Lindseth Høyre som har statsråden. Hvorfor sitter en Venstremann der? Geir Olsen Det er jo viktig for at Venstres interesser skal ivaretas. Og sånn har det vel... Det har vært sånn tror jeg gjennom ganske mange regjeringer nå at det har vært tradisjon for at alle partiene som er med i regjeringen har en statssekretær i Finansdepartementet. Og det er jo først og fremst for å ivareta partiets interesser, men som dette har blitt og som er min erfaring nå er at de partipolitiske skillelinjene er egentlig overraskende små. I det arbeidet vi holder på med. Det er klart man har ulike interesser man skal ivareta i de ulike partiene, men vi samles hver morgen bare i politisk ledelse og da diskuterer vi stort og smått. Og ofte vinner den, hvis det er uenighet, som har best argumenter. Og det opplevde jeg både under Siv Jensen, og nå når Jan Tore Sanner, at de partipolitiske skillelinjene er mye mindre enn det folk nok hadde trodd. Og kanskje spesielt var det det under Siv Jensen. Jeg har vitset litt med det ganger med at hadde noen filmet denne diskusjonen her, og skulle tippe de ulike partiene de ulike personene i rommet var, så tror jeg de hadde bommet ganske stort.
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • Comprehensive Report on the Activities of the President of the Osce Parliamentary Assembly
    COMPREHENSIVE REPORT ON THE ACTIVITIES OF THE PRESIDENT OF THE OSCE PARLIAMENTARY ASSEMBLY H.E. Mr. George Tsereteli (November 2017 – December 2020) February 2021 Upon assuming the office of President of the OSCE Parliamentary Assembly in November 2017, I have strived to highlight several priorities, which include redoubling our conflict resolution efforts, ensuring that the OSCE is fully equipped to address new challenges, and promoting our common values and principles. Throughout my presidency, I have greatly appreciated the level of support I have received from Members of the Assembly and the Secretariat in both Copenhagen and Vienna. This has been crucial to pursue an ambitious agenda to meet our most pressing challenges such as addressing conflicts, radicalization and terrorism, and migration, implementing our human right commitments, striving to achieve gender equality, fostering economic co-operation, expanding our international partnerships, and reforming the OSCE PA to make our work more impactful. Detailed information on my work as President between November 2017 and December 2020 is listed in this report. In addition to these primary activities, I have also made numerous statements when the PA voice needed to be heard. In addition, I have met on several occasions with Heads of OSCE institutions to improve co-ordination at headquarters and in the field and ensure that our activities complement each other. I have also met with numerous PA delegations on the margins of my travels – and online – to ensure that all voices are heard and reflected in the work of our Parliamentary Assembly. I want to thank parliaments that have hosted my visits, but also particularly applaud and thank OSCE staff.
    [Show full text]
  • Representantforslag 68 S
    Representantforslag 68 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene lom barneskole og ungdomsskole og mellom grunnsko- Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik le og videregående skole. Informasjonen som går mel- Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, lom de ulike institusjonene, kan bidra til at lærerne blir Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth bedre rustet til å ta imot nye elever og gi dem et tilpasset om tiltak for å ivareta barns personvern tilbud. Samtidig er det en fare for at negative holdninger, ufullstendige vurderinger og i verste fall feilaktige vurde- ringer følger barnet i hele skoleløpet. Forslagsstillerne mener derfor at foreldre må fore- Til Stortinget legges informasjon som er registrert om barna, før de kan samtykke til overføring – dette for å kvalitetssikre Bakgrunn innholdet i opplysningene. Unntak fra dette kan bare gjøres av hensyn til barnet. Videre mener forslagsstiller- Forslagsstillerne viser til at samfunnet gjennomgår ne at det er behov for nasjonale retningslinjer for skoler en rask teknologisk utvikling som i stor grad påvirker og barnehager for å sikre at man ikke lagrer mer detal- barn og unge, og at det er behov for å øke bevisstheten jerte opplysninger enn nødvendig, og at lagring av disse om barns digitale rettigheter og rett til personvern. Ny opplysningene skjer i henhold til relevante lover og for- teknologi har skapt nye utfordringer for personvernet skrifter. som en mangler gode politiske svar på.
    [Show full text]