Norsk Tidend 2-21

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norsk Tidend 2-21 Lite nynorsk Nynorsk tale- Avmålt glede i fylka synteserøyst – Den nye språk- lova lever ikkje opp I språkdelte fylke Blinde og svaksynte til sin eigen føre- er det lite nynorsk har fått betre tilgang målsparagraf, å sjå, trass at fleire til nynorsklitteratur meiner Noregs har språkpolitiske gjennom ei ny tale- Mållag. vedtak. synteserøyst. SIDE 18–19 SIDE 15 SIDE 10–14 nr. 2 Norsk Tidend april 2021 medlemsblad for Noregs Mållag Eit vemodig farvel Sigrid Dahl har vore stolt berar av 900 år med språkleg kulturarv. Snart er det slutt. – Det har vore ei ære å få kalle seg lensmann. Tek vi for lett på brotet med dei språklege banda til fortida? SIDE 4–7 FOTO: KARI BLAD SMELAND / VEST-TELEMARK FOTO: 2 • 2021 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Når byrå- kratane rår ҡ Språklova er her, og nynorsk har fått eit særskilt vern. Men for at gode ting skal skje, treng me noko meir enn lover og reglar. Me treng at dei blir følgde. ҡ Og sjølv om me ser stor ny- norskvilje blant mange politikarar, er det diverre ikkje grunn til den aller Den nye språklova opnar eit største optimismen på vegner av dei som skal setja nynorskpolitikken ut i nytt kapittel i norsk språk- livet – byråkratane. historie. For første gong er det ҡ Både i stat, fylkeskommune og kommune sit tilsette med svært stor lovfesta at det offentlege har språkleg makt – og verksemda deira blir for sjeldan gått etter i saumane. eit særleg ansvar for å fremje Jendem skule i Hustadvika i Romsdal går no frå å vera ein nynorskskule til å bli ein bokmålsskule. Det skjer etter nynorsken. Dette tyder meir årevis med lovbrot frå kommunen si Hugs side, mellom anna har det kome fram favorisering og positiv diskrimi- nynorsk! at somme elevar har blitt nekta ny- norskundervisning – på ein skule der nering av nynorsken i åra som nynorsk er det vedtekne opplærings- målet. Det sit det ein kommunalsjef og kjem. Det er berre å spenne har ansvaret for. setebeltet! ҡ Éin ting er byråkratar som ikkje har kontroll. Noko anna er byråkratar som heilt eksplisitt fører sin eigen språkpolitikk. Kommunikasjonssjefen i Innlandet fylkeskommune seier rett ut at han nedprioriterer nynorskarbeidet, og dermed dei politiske vedtaka han er tilsett for å følgja. Fylkesordføraren og -varaordføraren seier dei vil følgja opp saka. Det er berre å bretta opp erma. Ny, norsk nynorskpolitikk ҡ Det er flott at dei aller fleste partia på Stortinget vil at nynorsk skal ha STORTINGET VEDTOK FØR påske ei ny, heil- ҡ LEIARTEIGEN eit særskilt vern. Men dersom norske skapleg språklov. Dette har Mållaget venta på byråkratar i stat, fylkeskommune og i over femten år. Lova skal sikre norsk som kommune skal få halda fram med å samfunnsberande språk, og bidra til å verne og PEDER LOFNES HAUGE vera dei reelle språkpolitikarane, blir fremje samiske språk, nasjonale minoritetsspråk leiar i Noregs Mållag ikkje føremålsparagrafen i språklova og norsk teiknspråk. Ho er såleis viktig for det stort viktigare for Noreg enn den neste norske språkmangfaldet. handlelista di. ASTRID MARIE GROV DET ER MYKJE som kan seiast om det politiske spelet fram til plenumsdebatt og vedtak i Stor- nasjonalforsamlinga til den administrative tinget. Regjeringspartia Høgre, Venstre og KrF leiinga i til dømes Statsbygg. Dette er ei reell blokkerte for eit reelt fleirtal for ei langt meir svekking av nynorsk i offentleg forvaltning. Ein nynorskvenleg lov. Det er frykteleg skuffande, nynorskvenleg raudgrøn opposisjon stilte seg på og det er grunn til å tru at dei to sistnemnde har vår side, og bør ta omkamp om dei susar inn i Utgjeven av Noregs Mållag gjort språkpolitisk knefall for storesyster Høgre. regjeringskontora til hausten. Resultatet blei ei lov som på fleire sentrale punkt Avisa blir redigert etter Redaktørplakaten. ikkje følgjer opp sin eigen føremålsparagraf. VI HADDE OGSÅ ønskt at fylkeskommunane Tilskrift:Lilletorget 1, 0184 OSLO Stortinget har såleis skusla bort eit historisk hadde fått strengare språkreglar, mellom anna Redaktør: Astrid Marie Grov, høve til å vedta ei lov som verkeleg er offensiv at såkalla språknøytrale fylkeskommunar fekk [email protected], på nynorsken sine vegner. talfesta krav om språkveksling. Slik kunne ein ha 2021 sikra at innbyggarane fekk møte meir nynorsk i • tlf. 23 00 29 32 NOREGS MÅLLAG ER sterkt kritisk til at Stortin- bokmålsdominerte kvardagar. Dessutan meiner 2 I redaksjonen: get har svekt kravet om nynorskkompetanse for vi at den nye lova burde fått sanksjonar. Er det Hege Lothe, Erik Grov tilsette i staten. Der mållova slo fast at tilsette i ein ting dei siste tiårs røynsle med mållova har Heimeside: www.nm.no staten plikta å skrive både bokmål og nynorsk, vist oss, er det at staten er full av leiarar som gir Abonnement: 250 kroner per år er ansvaret for nynorskkompetansen no plassert blaffen i mållovsreglane. Det er ingen grunn til å hos organet. Eit statsorgan kan i praksis halde stole på at dei same leiarane – som no får større Utforming: Audun Skjervøy, Språksmia AS seg med eit fåtal tilsette som kan skrive nynorsk. ansvar for språklovsreglane – skal følgje reglane [email protected] Norsk Tidend Slik er makta over språkpolitikken flytta frå utan ris bak spegelen. 2 ҡ ҡ SAGT Har nynorsken ein plass i jussut- danninga? Innlegg frå student Illustrasjon: Kjartan Helleve Illustrasjon: Kjartan Solveig Brunvoll ved Universitetet i Oslo i den juridiske avisa Rett24 I dag har mediebransjen brukt en del dagsverk på den store opphe- tede debatten mellom absolutt ingen og de som forsvarer ordet «nordmann». @mathiasfischer på Twitter Om du er kritisk til nynorsk kan du jo berre tenke over kor dumt det hadde vore om han hadde heitt Erling Brøt Håland. @kvifor20 på Twitter – Eg kan vel skrive ei sak på nynorsk. Men da skal saka òg handle om nynorsk, og du kan ikkje forvente ei positiv vinkling, fortsette eg. NRK-journalist Ragnhild Laukholm Sandvik har premissane klare Hugs når ho skal skrive nynorsk! sitt fyrste stykke på nynorsk På nynorsk betyr «høyreekstrem» at man har uvanlig god hørsel. @ThoralfHagen på Twitter Jeg lå med kona hans en gang. Hun ville at jeg skulle snakke dirty nynorsk. Frå serien «Exit» på NRK Noregs Mållag forventer at nytt strømselskap bruker nynorsk. Ellers vil nok kraftuttrykkene sitte løst. Ny, norsk nynorskpolitikk Sunnmørsposten Nynorsk er eit skriftspråk, ikkje LIKEVEL: DET VIKTIGASTE med denne lova er det del som bokmålselevane. Opplæringslova må gje ein frimurarlosje. Her er ingen ho har å seie for norsk språkpolitikk i åra som sårbare nynorskelevar ei betre lese- og skriveopp- opptakskrav. Vil du skriva nynorsk, kjem. Når eit samla Storting (med unnatak for læring og ein enklare skulekvardag. Lukkast ikkje so gjer du det, og du er akkurat Framstegspartiet) lovfestar det offentlege sitt sær- regjeringa med det, går dei mot Stortingets vilje. like velkomen som alle andre til å lege ansvar for å fremje nynorsk – fordi nynorsk Det er aldri lurt, og særleg ikkje for ei regjering i gjera det. er det minst brukte språket – så er det eit viktig mindretal, med ein nynorskvenleg opposisjon som @totlevase på Twitter steg på veg frå formell til reell jamstilling mel- er klar for makt. lom nynorsk og bokmål. Det er umogleg å forstå Stortinget sin vilje på ein annan måte enn at ein Eg trur ikkje eg hadde hatt noko no vil krevje målretta tiltak for faktisk å fremje problem med bokmål om vi berre nynorsk – fordi det er eit offentleg ansvar å kalla det dansk. jamne ut det skeive forholdet mellom språka @moddimusikk på Twitter og vege opp for alle dei mindretalsulempene nynorskbrukarane møter. Sjølv vil eg ikkje høyre eitt ord om at slike tiltak er urimelege før det er Vi må ha tillit til at statlege insti- like lett å vere nynorskbrukar som bokmålsbru- Stortinget har skusla tusjonar følgjer den nye språklova, kar i Noreg. seier Høgre. Det er det då verkeleg bort eit historisk høve ingen grunn til. Staten er full av DETTE FORPLIKTAR ALLE som sit rundt Kongens leiarar som gir blaffen. bord, både i dag og i framtida. Prinsippet nynorsk, til å vedta ei lov som @pederhauge på Twitter at omsynet til nynorsk skal bli vurdert eksplisitt, 2021 • må liggje til grunn for all politikkutvikling. verkeleg er offensiv – Skulle berre mangle. FØRSTE STORE EKSAMEN for regjeringa kjem på nynorsken sine Nyhenderedaktør Karianne snart, når dei til sommaren skal leggje fram ei ny Solbrække i TV 2 til Framtida.no opplæringslov. Då må dei omsetje intensjonane i vegner. om at mediehuset skal byrje språklova til praksis. Nynorskelevane må få rett til å tillate nettjournalistane sine å gå i eigne klasser også på ungdomsskulen, og dei å skrive nynorsk må få same rett til og tilgang på digitale læremid- Norsk Tidend 2 3 ҡ LIKESTILLING Den vanskelege kulturarven Farvel lensmann, fylkesmann og rådmann. I like- stillingas namn forsvinn gamle stillingstitlar og tek plass i historiebøkene. Går vi for fort fram, eller er det slik det må vere? VÅREN 2019 VEDTOK Stortinget mindre nærliggjande di meir like- og elska handhevarar av lov og samrøystes at offentlege stillings- stilt samfunnet vårt blir. Samstun- orden i norske bygdesamfunn, og titlar skulle bli kjønnsnøytrale. des har vi som eit moderne sam- få offentlege maktpersonar har blitt Endringa inneber i praksis at alle funn ei plikt til å ta vare på fortida like mykje omtala i litteraturen som titlar som inneheld -mann skal ut. vår, og reglane for kva vi gjer med lensmannen. På sjølvaste kvinnedagen i 2020 fysiske fortidsminne, er jamt over Dei siste åra har det blitt stadig kunngjorde kultur- og likestillings- svært strenge. Tek vi for lett på bro- færre lensmenn, hovudsakleg fordi minister Abid Raja at regjeringa tet med den symboltunge språklege funksjonen har kome til å dekkje skulle setje i gang med arbeidet, kulturarven? større og større geografiske område.
Recommended publications
  • Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 101 LS (2019–2020), L-delen Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – omarbeiding av sikkerhetsdirektivet: Europaparla- miteen om Endringer i jernbaneloven mv. (fjerde ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai jernbanepakke) 2016 om jernbanesikkerhet (omarbeiding) – omarbeiding av samtrafikkdirektivet: Europaparla- ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i Den europeiske unions Til Stortinget jernbanesystem (omarbeiding). Sammendrag Den andre delen av fjerde jernbanepakke ble ende- lig fastsatt 14. desember 2016 og består av I Prop. 101 LS (2019–2020) foreslår Samferdselsde- – endringer i kollektivtransportforordningen: Euro- partementet endringer i jernbaneloven som en del av paparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernba- av 14. desember 2016 om endring av forordning nepakke i norsk rett. Departementet foreslår videre (EF) nr. 1370/2007 med hensyn til åpning av marke- enkelte øvrige lovendringer som det gjennom praktise- det for innenlands persontransport med jernbane ringen av loven har vist seg å være behov for. I tillegg til – endringer i direktivet om et felles europeisk jernba- lovendringer omhandler proposisjonen også samtykke neområde: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av mar- utgjør fjerde jernbanepakke. Lovendringene behandles kedet for innenlands persontransport med jern- i denne innstillingen, mens spørsmålet om Stortingets bane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • A Gder Aker Shus Aus T
    2017–2021 AUST- AGDER VEST- AGDER AKERSHUS 1. Svein Harberg 2. Tellef Inge 3. Åshild Bruun- 4. Kjell Ingolf 5. Ingunn Foss (H) 6. Kari Henriksen 7. Gisle Meininger 8. Norunn Tveiten 9. Hans Fredrik 10. Torhild Bransdal 11. Tone 12. Anniken 13. Hans Andreas (H) Mørland (A) Gundersen (FrP) Ropstad (KrF) (A) Saudland (FrP) Benestad (H) Grøvan (KrF) (KrF) Wilhelmsen Huitfeldt (A) Limi (FrP) Trøen (H) BUSKERUD 14. Nils Aage 15. Sverre Myrli (A) 16. Henrik Asheim 17. Nina Sandberg 18. Himanshu 19. Abid Q. Raja (V) 20. Turid Kristensen 21. Sigbjørn 22. Nicholas 23. Åsmund 24. Hårek Elvenes 25. Kari Kjønaas 26. Tuva Moflag (A) 27. Bente Stein 28. Martin Kolberg Jegstad (H) (H) (A) Gulati (FrP) (H) Gjelsvik (Sp) Wilkinson (SV) Aukrust (A) (H) Kjos (FrP) Mathisen (H) (A) FINNMARK HEDMARK 29. Trond Helleland 30. Morten Wold 31. Lise 32. Kristin Ørmen 33. Per Olaf 34. Jon Engen- 35. Masud 36. Arne Nævra 37. Runar Sjåstad 38. Bengt Rune 39. Ingalill Olsen 40. Geir Adelsten 41. Marianne 42. Anette (H) (FrP) Christoffersen (A) Johnsen (H) Lundteigen (Sp) Helgheim (FrP) Gharahkani (A) (SV) (A) Strifeldt (FrP) (A) Iversen (Sp) Haukland (H) Trettebergstuen (A) HORDALAND 43. Trygve 44. Nils Kristen 45. Kristian Tonning 46. Tor André 47. Emilie Enger 48. Karin Andersen 49. Ove Trellevik 50. Magne 51. Helge André 52. Peter Frølich (H) 53. Jette F. 54. Torill Eidsheim 55. Kjersti Toppe 56. Silje Hjemdal 57. Audun Slagsvold Vedum Sandtrøen (A) Riise (H) Johnsen (FrP) Mehl (Sp) (SV) (H) Rommetveit (A) Njåstad (FrP) Christensen (A) (H) (Sp) (FrP) Lysbakken (SV) (Sp) MØRE OG ROMSDAL 58.
    [Show full text]
  • Transkribering Episode 18 Om Statsbudsjett
    Transkripsjon Fire nye år Geir Olsen og Håvard Sandvik om statsbudsjett Mona Denne episoden skal handle om statsbudsjett og hvordan det blir til. Og Lindseth med meg på møterommet her på Venstres hus har jeg selvfølgelig med meg finansrådgiver på Stortinget, Håvard Sandvik, velkommen! Håvard Takk for det. Sandvik Mona Og Venstres statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen. Lindseth Geir Olsen Takk, takk. Mona Du er jo statssekretær for venstre i Finansdepartementet, men det er jo Lindseth Høyre som har statsråden. Hvorfor sitter en Venstremann der? Geir Olsen Det er jo viktig for at Venstres interesser skal ivaretas. Og sånn har det vel... Det har vært sånn tror jeg gjennom ganske mange regjeringer nå at det har vært tradisjon for at alle partiene som er med i regjeringen har en statssekretær i Finansdepartementet. Og det er jo først og fremst for å ivareta partiets interesser, men som dette har blitt og som er min erfaring nå er at de partipolitiske skillelinjene er egentlig overraskende små. I det arbeidet vi holder på med. Det er klart man har ulike interesser man skal ivareta i de ulike partiene, men vi samles hver morgen bare i politisk ledelse og da diskuterer vi stort og smått. Og ofte vinner den, hvis det er uenighet, som har best argumenter. Og det opplevde jeg både under Siv Jensen, og nå når Jan Tore Sanner, at de partipolitiske skillelinjene er mye mindre enn det folk nok hadde trodd. Og kanskje spesielt var det det under Siv Jensen. Jeg har vitset litt med det ganger med at hadde noen filmet denne diskusjonen her, og skulle tippe de ulike partiene de ulike personene i rommet var, så tror jeg de hadde bommet ganske stort.
    [Show full text]
  • Representantforslag 68 S
    Representantforslag 68 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene lom barneskole og ungdomsskole og mellom grunnsko- Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik le og videregående skole. Informasjonen som går mel- Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, lom de ulike institusjonene, kan bidra til at lærerne blir Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth bedre rustet til å ta imot nye elever og gi dem et tilpasset om tiltak for å ivareta barns personvern tilbud. Samtidig er det en fare for at negative holdninger, ufullstendige vurderinger og i verste fall feilaktige vurde- ringer følger barnet i hele skoleløpet. Forslagsstillerne mener derfor at foreldre må fore- Til Stortinget legges informasjon som er registrert om barna, før de kan samtykke til overføring – dette for å kvalitetssikre Bakgrunn innholdet i opplysningene. Unntak fra dette kan bare gjøres av hensyn til barnet. Videre mener forslagsstiller- Forslagsstillerne viser til at samfunnet gjennomgår ne at det er behov for nasjonale retningslinjer for skoler en rask teknologisk utvikling som i stor grad påvirker og barnehager for å sikre at man ikke lagrer mer detal- barn og unge, og at det er behov for å øke bevisstheten jerte opplysninger enn nødvendig, og at lagring av disse om barns digitale rettigheter og rett til personvern. Ny opplysningene skjer i henhold til relevante lover og for- teknologi har skapt nye utfordringer for personvernet skrifter. som en mangler gode politiske svar på.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Kvæfjord kommune Møteinnkalling Utvalg: Levekårsutvalget Møtested: Kvæfjord rådhus, møterom 2 Dato: 19.02.2020 Tid: 08:30 Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf 77 02 30 00 eller ved e-post: [email protected] som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Lars-Jonny Pedersen Leder AP Sigrid Mentzen Mathisen Medlem AP Kristin Håkonseth Medlem SP Geir-Arne Norskott Medlem SP Birger Holand Nestleder SP Terje Sivertsen Medlem FHF Heidi Merethe Frantzen Medlem V 1 Saksnr Innhold PS 1/20 Godkjenning av møtebok fra levekårsutvalget 20.11.2019 PS 2/20 Oppfølging av budsjettvedtaket - barnevern, fysioterapi PS 3/20 Avvikling av 17.mai-arrangement 2020 på Borkenes PS 4/20 Orientering om Helsehus og oppfølging budsjettvedtak 70/19 forslag 5 PS 5/20 Orientering: Nybygg Borkenes skole - fremdrift PS 6/20 Orienteringssak: Kjøp av skoleplasser/skoleskyss/barnehageplasser i andre kommuner PS 7/20 Orientering: Utvikling av NAV-kontorene - Ny kontorstruktur i Sør- Troms PS 8/20 Manglende busstilbud i Gullesfjord PS 9/20 Referatsaker RS 1/20 Smarthusteknologi i helsehus og Borkenes skole - brev fra Kvæfjord Venstre RS 2/20 Norsk kulturskoleråd: HØYRINGSUTKAST TIL POLITISK PLATTFORM RS 3/20 Høringsbrev om NOU 2019: 25 Med rett til å mestre RS 4/20 Høring NOU 2019: 23 Ny opplæringslov RS 5/20 Sør-Troms Museum: Ad årsrapport 2018 RS 6/20 Brev fra HOD til nye kommunestyrerepresentanter RS 7/20 Høring av forslag til endringer
    [Show full text]
  • ?**3,Ft President STORTINGET
    ro thttr!ir*n,,{fl'$HT ? ? iAå'd zsz? 5t ,.*n"**K*IEitETT (€) Til HØYESTERETT Stortinget har i dag, ved behandlingen av innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om irurlemmelse i EØS-ar,.talen av direktiv 201213418U om et felles europeisk jembaneområde og rettsaktene som utgør fierde jernbanepakke, gjort følgende vedtak: <I medhold av Grunnloven $ 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven $ 26 annet ledd samtykke til deltakelse r to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-ar,'talen av direktiv 20l2l34lFlu om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgiør fierde jernbanepakke?> Irrnst. 182 S (2020-2021) ervedlagt. Oslo, den 17. desember2020 ?**3,ft president STORTINGET Innst. 182 S (2020-2021) _ In lls eilåing rii $f*rrri r.rg*{ fri-l tr.*:;rn sSror f- og lq*lar n: un i åe:rs j *l isårt:el : i f *e n Prop. 101 LS (201.9-2020) Innstilling fta trunspol't- og kommunikasionsko- Stortinget kan treffe vedtak i saken med alminneligfler- miteen om Samtykke til deltakelse i to beslutnin- tall etter Grunnloven S 26 annet ledd. Videre viser ko - ger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen miteen til at Stortinget kan be Høyesterett etter av direktiv 2012/34/EU om et fblles europeisk iern- Grunnloven $ 85 om en betenkning om de grunnlovs- baneomrade og rettsaktene som utgiølfierde iern- messige spørsmålene knyttet til Norges deltakelse i EUs banepakke {erde jernbanepald<e. K o m i t e e n viser til at Lovavdelingen i f ustis- og be- redskapsdepartementet har foretatt en særskilt vurde- ring av forholdet til Grunnloven.
    [Show full text]
  • 26. Og 27. September #Togl2019 NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM Torsdag 26
    Konferanse og messe Næringens største og viktigste Påmelding og info: konferanse! www.transportoglogistikk2019.no 26. og 27. september #TogL2019 NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM Torsdag 26. september Vareeiernes logistikk Digitaliseringen av fremtidens LOKALE: A-1 transport- og logistikknæring LOKALE: A-2 Åpning Transportkjøperenes muligheter E-handel 10.50–11.05 – vareeiers krav til transportøren Innledning: Den rivende utviklingen på LOKALE: B-1 Kanskje verdens mest komplekse verdikjeder e-handelsmarkedet – med store krav til logistikk Cato Hoberg, Regional Head of Sales Norway, Unifaun AS Aniela Gjøs, konserndirektør logistikk, Tine SA Nye kundevaner tærer på e-handelsbransjens 09.00–10.10 lønnsomhet – prøverommet flyttes hjem 11.05–12.05 Fiskelogistikk i verdensklasse Markus Nordlund – COO, Easycom AB Hav Line-metoden: En «game changer» innen transport av laks og ørret Velkommen til årets Evig din? Bryllups- og forlovelsesringer via nettet Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS – en umulighet eller en mulighet? konferanse Sjømattransport med tog fra kyst til marked Victor Halvarsson , CEO/Founder, VANBRUUN AB Stein Lier- Hansen, direktør Tor Anders Elvegård, leder Sjømat Norge – Havbruk Nord/COO Nordlaks Oppdrett AS Ordstyrer: Cato Hoberg, Regional Head of Sales Norsk Industri Etableringen av en sjømat-hub på OSL Norway, Unifaun AS Tom Erling Mikkelsen, Air & Sea Manager, MOWI Are Kjensli, adm. dir. God logistikk viktig for norsk fiskeeksport NHO Logistikk og Transport Harald Tom Nesvik, Fiskeri- og sjømatminister Geir A . Mo, adm. dir. Ordstyrer: Ole Løfsnæs, fagsjef, Norsk Industri Norges Lastebileier-Forbund 12.00–13.00 LUNSJ OG MESSEVANDRING LUNSJ OG MESSEVANDRING 13.00–14.10 Supply Chain Concerns in a Changing World Digitalisering i logistikken God samferdsel er The world is changing, now more than ever.
    [Show full text]
  • Møtebok Til Venstres Landsmøte
    Møtebok til Venstres landsmøte Trondheim, 1. - 3. april 2011 Innhald: LM-1 Opning og konstituering Side 2 LM-2 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 4 LM-3 Godkjenning av dagsorden og program Side 5 LM-4 Leiars tale og generell politisk debatt Side 7 LM-5 Årsmelding 2010 Side 8 LM-6 Rekneskap 2010 Side 47 LM-7 Kontingent 2012 Side 56 LM-8 Vedtekter Side 57 LM-9 Verdiskaping for framtidig velferd Side 65 LM-10 Politiske fråsegner Side 66 LM-11 Innkomne saker Side 144 LM-12 Tema for LM 2012 Side 145 LM-13 Val av valnemnd og redaksjonsnemnd LM 2012 Side 146 LM-14 Avslutning Side 147 LM-1 1 Opning og konstituering 2 3 4 Landsstyrets innstilling: 5 6 7 1 Konstituering 8 9 Møtedirigentar 10 Trine Skei Grande, Guri Melby (leiar av dirigentkorpset), Iselin Nybø, Britt Fladmark Holta, 11 Solveig Schytz, Sveinung Rotevatn, Rebekka Borsch, Roar Sollied, Trond Enger, Siri 12 Engeseth, Torleif Dalseide, Iver Nordseth, Eva Kvelland. 13 14 Referentar 15 Kjartan Almenning (leiar av referentkorpset), Pål Pettersen, Audun Rødningsby, Thomas 16 Havro Hansen og Anne Solsvik. 17 18 Fullmaktsnemnd 19 Mona H. Hellesnes (leiar), Stein Inge Dahn, Åsta Aarøen og ein representant frå NUV. 20 21 Møtesekretærar 22 Terje Breivik (leiar), Kjartan Almenning, Thomas Havro Hansen, Morten A. Hagen, Anne 23 Solsvik, Steinar Haugsvær, Thori Sundåshagen, Anja Zabelberg, Ingvild B. Hornburg, Guri 24 W. Kinneberg, Jan-Christian Kolstø, Geir Olsen, Pål Pettersen, Audun Rødningsby, Per Tore 25 Woie, May Hamilton, John Hamilton. 26 27 Tellekorps 28 Chr. Mikkel Dobloug (leiar), Trine Noodt, Aina Dahl og Erik Nyman-Apalset.
    [Show full text]
  • Senterpartiet I Innstilling Til Stortinget Fra Transport
    Innst. 13 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområde 17) Til Stortinget 1. Oversikt over budsjettforslaget Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Sverre Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettet for 2021 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Videre viser komiteen til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020– 2021). Endringene foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) på rammeområde 17 er innarbeidet i det følgende. Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) fra regjeringen Solberg for rammeområde 17. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17 • Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021) Utgifter Kommunal- og moderniseringsdepartementet 541 IT- og ekompolitikk 11.12.2020 G:\TEKSTSE\TRANSPORT\BUDSJETT 2021\Inns-013-S-2021.docx 2 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021) 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og 19 619 000 ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 ... 50 Forskningsprogrammer ... 167 395 000 60 Bredbåndsutbygging ... 264 082 000 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes 33 956 000 under post 22 ..
    [Show full text]
  • Innst. 373 S (2019–2020)
    Innst. 373 S (2019–2020) Innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 Meld. St. 12 (2019–2020) Innst. 373 S (2019–2020) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Meld. St. 12 (2019–2020) Innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert ved- om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortings- tak omtalen som er gitt i departementes budsjettpropo- sesjonen 2018–2019 sisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stor- tingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgin- gen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2018– Til Stortinget 2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rap- porteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med bud- 1. Innledning sjettbehandlingen. I tidligere meldinger har omtalene i stortingsmel- 1.1 Bakgrunn dingen vært begrenset til vedtak fra de siste to stortings- Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b sesjonene. I Innst. 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding konstitusjonskomiteen om dette: om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om «Meldingen gjelder bare stortingssesjonene 2017– behandling av representantforslag som er vedtatt over- 2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjett- sendt regjeringen til utredning og uttalelse (utrednings- proposisjoner fra de enkelte fagdepartement inkluderer vedtak). åpne vedtak fra tidligere år. (…) Komiteen ber på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en ty- omfatter ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjo- delig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de ner.» Regjeringen har i årets stortingsmelding fulgt opp enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene.
    [Show full text]