Hovedbrosjyre 2013 Engelsk.Indd
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien. -
Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 101 LS (2019–2020), L-delen Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – omarbeiding av sikkerhetsdirektivet: Europaparla- miteen om Endringer i jernbaneloven mv. (fjerde ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai jernbanepakke) 2016 om jernbanesikkerhet (omarbeiding) – omarbeiding av samtrafikkdirektivet: Europaparla- ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i Den europeiske unions Til Stortinget jernbanesystem (omarbeiding). Sammendrag Den andre delen av fjerde jernbanepakke ble ende- lig fastsatt 14. desember 2016 og består av I Prop. 101 LS (2019–2020) foreslår Samferdselsde- – endringer i kollektivtransportforordningen: Euro- partementet endringer i jernbaneloven som en del av paparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernba- av 14. desember 2016 om endring av forordning nepakke i norsk rett. Departementet foreslår videre (EF) nr. 1370/2007 med hensyn til åpning av marke- enkelte øvrige lovendringer som det gjennom praktise- det for innenlands persontransport med jernbane ringen av loven har vist seg å være behov for. I tillegg til – endringer i direktivet om et felles europeisk jernba- lovendringer omhandler proposisjonen også samtykke neområde: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av mar- utgjør fjerde jernbanepakke. Lovendringene behandles kedet for innenlands persontransport med jern- i denne innstillingen, mens spørsmålet om Stortingets bane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. -
Retorisk Brobygging
Retorisk brobygging En argumentasjonsanalyse av Siv Jensens ytringer i den siste partilederdebatten til NRK i stortingsvalget 2013 Julie Odner Sigurdsen Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2014 1 Sammendrag Denne oppgaven handler om Siv Jensens retoriske brobygging mellom sitt eget parti og de andre borgerlige partiene i stortingsvalgkampen 2013. Analysematerialet er den siste partilederdebatten til NRK. Ved å bruke Stephen Toulmins argumentasjonsmodell har jeg analysert argumentasjonen i Siv Jensen ytringer for å se hvordan hun argumenterte for å fremme sin egen partipolitikk, samtidig som hun virket som en troverdig regjeringspartner for de andre borgerlige partiene. Resultatene viser at selv om Siv Jensen baserer mye av argumentasjonen på tradisjonelle Frp-verdier, er retorikken mindre opposisjonell enn tidligere. Hovedsakelige baserer Siv Jensens retoriske valg seg på å være vag, tvetydig og overordnet i sine svar. Analysen viser også at debatten bærer preg av at flere uenigheter flyr under radaren ved at journalistene ikke stiller de riktige spørsmålene. 2 Forord Fremskrittspartiet har alltid har fascinert meg. Da jeg gikk på videregående stemte to av 31 stykker i klassen på partiet, og det første året jeg kunne stemme, i 2009, gikk jeg til urnene og stemte SV. Men noe skjedde i 2012 da jeg satt på en frokostdebatt arrangert av Fremtiden i våre hender. Hvem var han flinke fyren som snakket om hvor viktig det var å bygge ut jernbanen i Norge? Han jeg egentlig kunne si meg helt enig med? Jo, det var Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Året etter begynte folk for alvor å snakke om at Fremskrittspartiet kom til å komme i regjering. -
Velkommen Til Saihs Årsmøte I 2015
Velkommen til SAIHs årsmøte i 2015 Dato: 25.-26. april. Sted: Gymsalen, Kristelig Gymnas (KG), Homansbakken 2, 0352 Oslo. Tid: Oppmøte kl.09.30 på lørdag, møteslutt kl.16.00 på søndag. Påmeldingsfrist 9. april Kjære alle lokallag og medlemmer av SAIH, Her kommer innkallingen til SAIH sitt årsmøte i 2015. Vedlagt følger innkallingsbrev, årsmøtepapirer og fullmaktsskjema. Lokallag i SAIH bes i tillegg om å fylle ut standardskjema for årsrapport og sende dette inn seneste én uke før årsmøtet. Huskeliste før møtet: Frist 9. april: Påmeldingsfrist, samt frist for å sende inn forslag til resolusjoner og politisk tema (kampanjetema) som Styret vil innstille på til Årsmøtet. Medlemmer må velge én delegat, og lokallagene to delegater, som får stemmerett og representerer dere på årsmøtet. Delegater må sende inn fullmaktsskjema med signatur (se vedlegg). Velg observatør(er). Nominér kandidater til valg (send epost til [email protected]) Ny på årsmøtet? For de som aldri har vært på årsmøte i SAIH før, kan man delta på «forberedende årsmøte» fredag 24. april, kl.17.30, i årsmøtelokalet. Her vil man kunne forberede seg på noen utvalgte årsmøtesaker, jobbe med å snakke foran en forsamling, og lære seg hvordan diskusjon og votering vil foregå på årsmøtet. Praktisk informasjon: Påmelding: Påmelding skjer ved å fylle ut elektronisk skjema og sende inn fullmaktsskjema. Det elektroniske påmeldingsskjemaet finner du her, mens fullmaktsskjema ligger vedlagt. Sistnevnte skjema må fylles inn og signeres av leder/ansvarlig i organisasjonen/lokallaget. Skann det ferdig utfylte skjemaet og send det til [email protected]. Alternativt kan du sende det per post til SAIH, Storgata 11, 0155 Oslo. -
Norsk Tidend 2-21
Lite nynorsk Nynorsk tale- Avmålt glede i fylka synteserøyst – Den nye språk- lova lever ikkje opp I språkdelte fylke Blinde og svaksynte til sin eigen føre- er det lite nynorsk har fått betre tilgang målsparagraf, å sjå, trass at fleire til nynorsklitteratur meiner Noregs har språkpolitiske gjennom ei ny tale- Mållag. vedtak. synteserøyst. SIDE 18–19 SIDE 15 SIDE 10–14 nr. 2 Norsk Tidend april 2021 medlemsblad for Noregs Mållag Eit vemodig farvel Sigrid Dahl har vore stolt berar av 900 år med språkleg kulturarv. Snart er det slutt. – Det har vore ei ære å få kalle seg lensmann. Tek vi for lett på brotet med dei språklege banda til fortida? SIDE 4–7 FOTO: KARI BLAD SMELAND / VEST-TELEMARK FOTO: 2 • 2021 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Når byrå- kratane rår ҡ Språklova er her, og nynorsk har fått eit særskilt vern. Men for at gode ting skal skje, treng me noko meir enn lover og reglar. Me treng at dei blir følgde. ҡ Og sjølv om me ser stor ny- norskvilje blant mange politikarar, er det diverre ikkje grunn til den aller Den nye språklova opnar eit største optimismen på vegner av dei som skal setja nynorskpolitikken ut i nytt kapittel i norsk språk- livet – byråkratane. historie. For første gong er det ҡ Både i stat, fylkeskommune og kommune sit tilsette med svært stor lovfesta at det offentlege har språkleg makt – og verksemda deira blir for sjeldan gått etter i saumane. eit særleg ansvar for å fremje Jendem skule i Hustadvika i Romsdal går no frå å vera ein nynorskskule til å bli ein bokmålsskule. -
High-Level Statement1
HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen, -
Talepunkter PK Jun 2013
De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene). -
Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker. -
Politisk Regnskap for 2010
VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom. -
Strukturert 102.Fm
Innst. S. nr. 102 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:107 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om for- Forslagsstillerne ønsker at meldingen tar for seg flere slag fra stortingsrepresentantene Karin S. Wold- forhold, herunder blant annet seth, Olemic Thommessen, May-Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkå- – tilgang til frie midler rene og rammebetingelsene for frivillig sektor – gjennomgang av inntektsmulighetene – regelverket rundt merverdiavgift – beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for Til Stortinget lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig insti- tusjon eller organisasjon – skattefritak på gaver til frivillige formål SAMMENDRAG – rapporterings- og registreringsplikter – tildelingsvilkår og tildelingsprosedyrer ved tilde- Forslagsstillerne viser til at de frivillige organisasjo- ling av offentlige midler med fokus på forholdet nene utgjør en viktig del av samfunnet vårt. Tall fra mellom driftsstøtte og prosjektbaserte støtteord- 2002 viste at frivillig arbeid sto for 115 000 årsverk. ninger Det var sysselsatt 66 000 årsverk i sektoren, og den – krav om særskilt kompetanse for å kunne tilby/ hadde en omsetning nær 40 mrd. kroner, eller 3,7 pst. utføre oppdrag, drive vedlikehold, servering osv. av bruttonasjonalproduktet (BNP). – krav til lokaliteters standard Det vises videre til at flere av våre offentlige vel- – hvordan organisasjonenes mulighet for å markeds- ferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbei- føre seg og nå ut til potensielle givere kan bedres det. Forslagsstillerne ønsker seg en samfunnsutvikling – trygdemottakeres mulighet til ulønnet deltakelse i som innebærer at det tas vare på og videreutvikler det organisasjonslivet arbeidet som gjennom generasjoner er båret frem av – mulighetene for å gjøre deltakelse i frivillig arbeid idealisme.