Innst. 525 L (2020-2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Prop. 101 LS (2019–2020), L-delen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – omarbeiding av sikkerhetsdirektivet: Europaparla- miteen om Endringer i jernbaneloven mv. (fjerde ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai jernbanepakke) 2016 om jernbanesikkerhet (omarbeiding) – omarbeiding av samtrafikkdirektivet: Europaparla- ments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i Den europeiske unions Til Stortinget jernbanesystem (omarbeiding).

Sammendrag Den andre delen av fjerde jernbanepakke ble ende- lig fastsatt 14. desember 2016 og består av I Prop. 101 LS (2019–2020) foreslår Samferdselsde- – endringer i kollektivtransportforordningen: Euro- partementet endringer i jernbaneloven som en del av paparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernba- av 14. desember 2016 om endring av forordning nepakke i norsk rett. Departementet foreslår videre (EF) nr. 1370/2007 med hensyn til åpning av marke- enkelte øvrige lovendringer som det gjennom praktise- det for innenlands persontransport med jernbane ringen av loven har vist seg å være behov for. I tillegg til – endringer i direktivet om et felles europeisk jernba- lovendringer omhandler proposisjonen også samtykke neområde: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av mar- utgjør fjerde jernbanepakke. Lovendringene behandles kedet for innenlands persontransport med jern- i denne innstillingen, mens spørsmålet om Stortingets bane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. samtykke behandles i Inns. 526 S (2020–2021). Det redegjøres i proposisjonen for at alle de fem EUs fjerde jernbanepakke omhandler tekniske reg- opplistede direktivene og forordningene i fjerde jernba- ler om kjøretøy, infrastruktur og sikkerhetsarbeidet i nepakke er oppdaterte versjoner av rettsakter som alle- foretakene, samt regler om strukturelle forhold i sekto- rede er innlemmet i EØS-avtalen, og rettsakter som er ren og markedet foretakene opererer i. Den første delen gjennomført nasjonalt i Norge. Gjennomføring i norsk av fjerde jernbanepakke ble endelig fastsatt 11. mai rett av rettsaktene som omfattes av de to aktuelle EØS- 2016 og består av komitébeslutningene krever imidlertid visse endringer i – ny forordning om Den europeiske unions jernbane- jernbaneloven og mer omfattende endringer i underlig- byrå, ERA: Europaparlaments- og rådsforordning gende forskrifter. Statens jernbanetilsyn har gjennom- (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske ført egne høringer av disse parallelt med forberedelsen unions jernbanebyrå og om oppheving av forord- av lovendringene. Endringer i forskriftene kan ikke fore- ning (EF) nr. 881/2004 tas før etter at lovendringene er vedtatt. I tillegg er det vedtatt en rekke gjennomføringsrettsakter med hjem- 2 Innst. 525 L – 2020–2021 mel i de opplistede rettsaktene, som det ikke er nødven- bane, da dette nå dekkes av jernbaneloven § 6 b. Denne dig med lovendring for å gjennomføre i norsk rett. Også endringen omtales i proposisjonens kapittel 16. slike delegerte gjennomføringsrettsakter må likevel inn- De økonomiske og administrative konsekvensene lemmes i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen, av gjennomføringen av rettsaktene som inngår i fjerde og de utgjør dermed en del av EØS-komitébeslutningene jernbanepakke vil etter departementets vurdering sam- og er nærmere beskrevet i proposisjonen. let sett kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettram- De nye reglene i jernbanepakken handler blant an- me. Både ERA-forordningen og jernbanesikkerhetsdi- net om å forenkle og harmonisere prosessene for å gi til- rektivet innebærer, for Statens jernbanetilsyn, besparel- latelser til kjøretøyer og sikkerhetssertifikater til jernba- ser på noen områder, og økt belastning på andre områ- neforetak. I den forbindelse vil Den europeiske unions der. Det er ikke behov for nye stillingshjemler i Statens jernbanebyrå («European Union Agency for Railways» – jernbanetilsyn. De øvrige lovendringene som foreslås omtales videre som ERA eller byrået) få en utvidet rolle. har ikke sammenheng med fjerde jernbanepakke, men Det følger av rettsaktene at det i visse tilfeller skal anses nødvendige i forbindelse med praktiseringen av treffes vedtak av ERA. Dette er begrenset til å gjelde ved- loven. Forslagene er stort sett presiseringer av allerede tak om å utstede felles europeisk sikkerhetssertifikat og eksisterende lovhjemler. Dermed er de økonomiske og tillatelse til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i om- administrative konsekvensene av de øvrige lov- setning som vil ha gyldighet i alle EØS-stater, avgrenset endringene som foreslås begrenset, og dekkes innenfor av det angitte bruksområdet. For å gjennomføre dette er gjeldende budsjettrammer. det behov for å klargjøre flere bestemmelser i jernbane- loven og oppstille en tydelig hjemmel for at ERA kan treffe vedtak med gyldighet i Norge overfor norske retts- Komiteens merknader subjekter. Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Videre krever fjerde jernbanepakke at det som ut- partiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti gangspunkt skal være fri tilgang til de nasjonale jernba- Leirtrø, og , fra nenettene. Departementet foreslår derfor endringer i Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny jernbaneloven i bestemmelsen om trafikkeringsrett på Finstad, og lederen det nasjonale jernbanenettet, for å gi jernbaneforetak , fra Fremskrittspartiet, Åshild tilgang til nettet slik direktiv (EU) 2016/2390 fastsetter. Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor De foreslåtte endringene er nærmere beskrevet i André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt proposisjonen kapittel 5–8. Fasteraune og , fra Sosialistisk Fjerde jernbanepakke innebærer også nye krav til Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, konkurranseutsetting av persontrafikk. Det vil ikke Jo n G u nn e s , viser til Prop. 101 LS (2019–2020), der medføre behov for endringer i jernbaneloven, men den Samferdselsdepartementet foreslår endringer i jernba- reviderte kollektivtransportforordningen vil måtte tas neloven mv. som en del av arbeidet med å gjennomføre inn i norsk rett ved en gjennomføringsforskrift. De fore- den såkalte fjerde jernbanepakke i norsk rett. I denne slåtte endringene er nærmere beskrevet i proposisjonen innstillingen behandles forslaget til lovendringer. kapittel 9. Ko m i t e e n viser videre til Innst. 526 S (2020–2021) for Departementet foreslår enkelte andre endringer i behandlingen av spørsmålet om Stortingets samtykke jernbaneloven som anses nødvendige i forbindelse med til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU praktiseringen av loven, men som ikke er knyttet til om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene gjennomføring av en rettsakt. Endringene er omtalt i som utgjør fjerde jernbanepakke. proposisjonens kapittel 10 til 13, og gjelder krav til hjemmel for å kreve politiattest, en ny hjemmel for Komiteens flertall, medlemmene fra overtredelsesgebyr, omskriving av hjemmelen for saks- Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre , mer- behandlingsgebyr og omskriving av bestemmelsen om ker seg at det i proposisjonen uttales at gjennomføring i lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranse om avtaler om norsk rett av rettsaktene som omfattes av de to EØS- persontransport som offentlig tjeneste. komitébeslutningene, krever visse endringer i jernbane- Videre foreslår departementet å innføre en hjem- loven og mer omfattende endringer i underliggende for- mel i jernbaneundersøkelsesloven som gir Statens skrifter. De nye rettsaktene i jernbanepakken handler havarikommisjon for transport mulighet til å begjære blant annet om å forenkle og harmonisere prosessene obduksjon for å kunne fastslå dødsårsak ved ulykke, i for å gi tillatelser til kjøretøyer og sikkerhetssertifikater tråd med bestemmelsene i luftfartsloven. Endringen er til jernbaneforetak. I den forbindelse vil Den europeiske omtalt i proposisjonens kapittel 15. unions jernbanebyrå («European Union Agency for Til slutt foreslår departementet å oppheve den Railways» – omtales videre som ERA eller byrået) få en delen av yrkestransportloven § 36 som omhandler jern- utvidet rolle. Innst. 525 L – 2020–2021 3

F l e r ta l l e t merker seg videre at regelverket i fjerde nomføre fjerde jernbanepakke i norsk rett. F le rt a ll e t jernbanepakke innebærer at det i visse tilfeller skal tref- slutter seg til forslagene til lovendringer som beskrevet i fes vedtak av ERA. Dette er begrenset til å gjelde vedtak proposisjonen. om å utstede felles europeisk sikkerhetssertifikat og til- F le rt a ll e t framholder at innlemmelsen av fjerde latelse til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omset- jernbanepakke forutsetter Stortingets samtykke til del- ning som vil ha gyldighet i alle EØS-stater, avgrenset av takelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlem- det angitte bruksområdet. For å gjennomføre dette i melse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles norsk rett er det behov for å klargjøre flere bestemmel- europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør ser i jernbaneloven og oppstille en tydelig hjemmel for fjerde jernbanepakke. F l e r t al l e t bemerker at imple- at ERA kan treffe vedtak med gyldighet i Norge overfor menteringen krever at EUs jernbaneorgan får myndig- norske rettssubjekter. het i visse spørsmål. Videre fastsetter rettsaktene i fjerde jernbanepakke F le rt a ll e t viser i den forbindelse til at Høyeste- at det som utgangspunkt skal være fri tilgang til de na- rett i sin betenkning av 26. mars 2021 uttaler at Stortin- sjonale jernbanenettene. Det foreslås derfor i proposi- get kan avgi slik myndighet med simpelt flertall: sjonen endringer i jernbaneloven i bestemmelsen om trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, for å «Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbane- gi jernbaneforetak tilgang til nettet slik det er regulert i byrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må direktiv (EU) 2016/2390. kunne regnes som lite inngripende.» F l e r ta l l e t viser også til at fjerde jernbanepakke innebærer nye krav til konkurranseutsetting av person- Dette er nærmere omtalt i Innst. 526 S (2020– trafikk. Dette medfører ikke behov for endringer i jern- 2021)]. baneloven, men den reviderte kollektivtransportfor- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ordningen vil måtte tas inn i norsk rett ved en gjennom- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - føringsforskrift. str e p ar t i viser til sine merknader i Innst. 526 S (2020– F l e r ta l l e t merker seg videre at det i proposisjo- 2021) og gjentar ikke disse i denne innstillingen. nen foreslås enkelte andre endringer i jernbaneloven Etter en helhetsvurdering mener d i s se me dl e m - som anses nødvendige i forbindelse med praktiseringen me r det ikke er riktig å slutte seg til innholdet i EUs fjer- av loven, men som ikke er knyttet til gjennomføring av de jernbanepakke. D i ss e m e d l e m me r vil derfor gå en rettsakt. Endringene gjelder krav til hjemmel for å imot de lovendringer som er foreslått, og forslaget om kreve politiattest, en ny hjemmel for overtredelsesge- samtykke til de aktuelle beslutningene i EØS-komiteen byr, omskriving av hjemmelen for saksbehandlingsge- om innlemmelse av aktuelle direktiver og rettsakter i byr og omskriving av bestemmelsen om lønns- og ar- EØS-avtalen. beidsvilkår ved konkurranse om avtaler om person- transport som offentlig tjeneste. Det foreslås videre å innføre en hjemmel i jernbaneundersøkelsesloven som Komiteens tilråding gir Statens havarikommisjon for transport mulighet til å Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra begjære obduksjon for å kunne fastslå dødsårsak ved Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. ulykke, i tråd med bestemmelsene i luftfartsloven. I til- legg foreslås det å oppheve den delen av yrkestransport- Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser loven § 36 som omhandler jernbane, da dette nå dekkes til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende av jernbaneloven § 6 b. F l e r ta l l e t viser til at Europas jernbanesystemer vedtak til lov er fragmenterte, og at de fleste land har sine egne tekno- logiske standarder, trafikkregler og systemer. om endringer i jernbaneloven mv. (fjerde jernbane- F l e r ta l l e t påpeker at dette ikke bare er en utford- pakke) ring på kontinentet, men også i grensekryssende trafikk I mellom Norge og Sverige, og at jernbanepakkens formål I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, er å standardisere grensekryssende trafikk i EU og EØS- herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. området og etablere et felles jernbaneområde. gjøres følgende endringer: F l e r ta l l e t viser videre til at EUs fjerde jernbane- pakke inneholder et sett av direktiver og forordninger § 4 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: der formålet er å bidra til et effektivt europeisk marked Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om god- for jernbanetjenester og -produkter. kjenning etter første punktum. F l e r ta l l e t peker på at proposisjonen inneholder forslag til lovendringer som er nødvendige for å gjen- Ny § 4 a skal lyde: 4 Innst. 525 L – 2020–2021

§ 4 a (Krav til den som driver kjørevei) § 7 c første ledd skal lyde: Den som driver kjørevei på det nasjonale jernbane- Departementet kan gi forskrift om gjennomføring nettet, kan ikke i tillegg drive trafikkvirksomhet. Departe- og utfylling av regler som er tatt inn i EØS-avtalen om mentet kan i forskrift gi regler om organisering av drift av passasjerrettigheter på jernbane. kjørevei, herunder bestemmelser om jernbanevirksom- hetens uavhengighet og plikt til å opptre nøytralt og åpent § 8 skal lyde: overfor foretak som driver trafikkvirksomhet. § 8 (Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet mv.) § 5 skal lyde: Jernbaneforetak som har tillatelse til å drive tra- § 5 (Godkjenning av rullende materiell mv.) fikkvirksomhet etter § 6, har rett til å trafikkere kjørevei Rullende materiell skal være godkjent før det tas i som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Departe- bruk på kjøreveien. Departementet kan i forskrift gi nær- mentet kan i forskrift gi regler om vilkårene for å utøve mere regler om godkjenning etter første punktum. trafikkvirksomhet, herunder avgiftsprinsipper og sportil- gang mv. Departementet kan i forskrift også gi regler om Ny § 5 c skal lyde: vilkår for tilgang, herunder sportilgang, til serviceanlegg § 5 c (Den europeiske unions jernbanebyrå) knyttet til jernbanenettet og tjenester i disse. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til Retten til å utøve persontransport etter første ledd gjennomføring og utfylling av regler som er tatt inn i EØS- kan begrenses dersom trafikkvirksomheten vil kunne avtalen om Den europeiske unions jernbanebyrå. bringe i fare den økonomiske likevekten i inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransport med jernbane. De- § 6 skal lyde: partementet kan i forskrift gi regler om prøving av økono- § 6 (Tillatelse til å drive jernbanevirksomhet mv.) misk likevekt. Den som vil drive jernbanevirksomhet, må ha tilla- telse. Departementet kan i forskrift gi regler om tillatelser, § 8 d fjerde ledd skal lyde: tillatelsesmyndighet, søknader og saksbehandling, her- Oppdragsgiveren skal i sine kontrakter stille krav om under tilgang til lokaler, anlegg og utstyr. Til drift av kjø- at ansatte hos leverandører og eventuelle underleveran- reveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke de- dører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har partementet gir samtykke til at ansvaret kan overføres til lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med anskaffelsesloven andre. med forskrifter. Den som driver jernbanevirksomhet etter første § 11 første ledd annet punktum skal lyde: ledd, skal sørge for at virksomheten drives sikkert, og at Den myndighet som Kongen bestemmer, fører tilsyn et- vilkårene som er satt for virksomheten i eller i medhold ter § 11 a. av loven, er oppfylt. Dette gjelder selv om deler av drif- ten utføres av én eller flere leverandører. § 11 syvende ledd skal lyde: Den som driver jernbanevirksomhet, skal stanse Departementet eller den myndighet som departe- driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det. mentet bestemmer, kan tilbakekalle tillatelse gitt i med- Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak hold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt fastsette nærmere bestemmelser for å ivareta hensynet for virksomheten. til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø, herunder krav til: § 11 a oppheves. a) nødvendige faglige, personlige og økonomiske for- utsetninger hos søkeren, Nåværende § 11 b blir ny § 11 a. b) kompetanse mv. hos driftspersonellet, § 12 overskriften skal lyde: c) garanti eller forsikring for erstatningsansvar som § 12 (Tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikk- kan oppstå pga. virksomheten, komponenter mv.) d) regnskap, regnskapsettersyn, statistikk mv., og til innsyn i slike dokumenter, Ny § 13 a skal lyde: e) sikkerhetsstyringssystemer, § 13 a (Overtredelsesgebyr) f) støyskjerming og gjerdehold, Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til g) registerføring en virksomhet som overtrer bestemmelser i denne loven eller vedtak gitt i medhold av denne loven. Departementet kan ved forskrift fastsette at det skal Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel- kreves ordinær politiattest fra søkeren eller daglig leder ser om utmåling av overtredelsesgebyr. av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsan- svar. § 14 skal lyde: Innst. 525 L – 2020–2021 5

§ 14 (Gebyr og avgift) ter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å Departementet kan kreve gebyrer for å behandle søk- kunne utøve sitt verv. Herunder skal undersøkelses- nader etter denne loven eller forskrift fastsatt i medhold myndigheten ha rett til av loven og for tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven 1. å kreve en fullstendig obduksjon av de omkomne eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. og til å få umiddelbar adgang til resultatene av slike un- Satsene for gebyrer etter første ledd fastsettes av de- dersøkelser eller tester av prøver som er tatt, og partementet i forskrift. Gebyrene skal samlet sett ikke 2. å be om legeundersøkelse av alle personer invol- overstige kostnadene ved behandlingen av søknader og vert i ulykken eller hendelsen eller be om at det utføres tes- tilsynet. Departementet kan i forskrift også gi utfyllende ter på prøver som er tatt av slike personer, og ha umiddel- regler om hva som utløser plikt til å betale gebyr, og om bar tilgang til resultatet av slike undersøkelser eller tester. innkreving og kontroll. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten Gebyrene tilfaller statskassen. kreve hjelp av politiet. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan fastsette en generell avgift som III skal dekke tilsynskostnadene til tilsynsmyndigheten der- I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motor- som det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte vogn og fartøy skal § 36 lyde: virksomhet gebyr direkte. Andre til femte ledd gjelder til- svarende for denne avgiften. § 36 Ekstraordinære tilhøve Når samferdselsomsyn under ekstraordinære tilhø- II ve gjer det naudsynt, kan departementet gje løyvehavar I lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og un- pålegg om å utføre visse transportoppgåver. Det same dersøkelse av jernbaneulykker og jerbanehendelser gjeld for andre som eig eller brukar motorvogner for m.m. skal § 13 lyde: gods- og persontransport og målepliktig fartøy.

§ 13 Tiltak for å fremskaffe opplysninger IV Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kon- privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittel- gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for- se jernbanemateriell og kjørevei, vrakrester, dokumen- skjellig tid.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 25. mai 2021

Helge Orten Jon Gunnes leder ordfører

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon