Grunnlovsforslag 38

(2019–2020) Grunnlovsforslag fra , , , , Åsmund Aukrust, , Sivert Bjørnstad, , og Dokument 12:38 (2019–2020)

Grunnlovsforslag fra Solfrid Lerbrekk, Kari Hva slags republikk skal det være? Elisabeth Kaski, Torstein Tvedt Solberg, Anette Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven slik at Trettebergstuen, Åsmund Aukrust, Heidi Nordby også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, Lunde, Sivert Bjørnstad, Jon Gunnes, Ketil det vil si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags Kjenseth og Trine Skei Grande om endring i §§ 1, 3 republikk som skal innføres. Blant de mest sentrale til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, spørsmålene er hvilken makt en president skal ha, sett i 62, 67 til 69, 74 til 82, 86 og 121 (om republikk) forhold til makten til regjering og , og hvordan presidenten skal velges. Andre spørsmål er blant annet hvem som er valgbar som president, hvor lenge en pre- Til Stortinget sident kan sitte, og hvor mange ganger på rad man kan velges som president. I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med dagens medlemmer av kongehuset, og Bakgrunn en rekke formelle og praktiske spørsmål. Norges styreform er arvelig monarkisk. Det inne- Forslagsstillerne vil derfor i tillegg til grunnlovsfor- bærer at posisjonen som formelt statsoverhode innehas slaget fremme et representantforslag om at Stortinget av en person som har arvet denne posisjonen og ikke er ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står av republikk som styreform i Norge og legge vurderin- kongen over det folkevalgte parlamentet. ger av de ulike alternativene fram for Stortinget slik at de Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, foreligger i god tid før Stortingets behandling i neste er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget om er en fortidslevning fra et autoritært styre og egner seg innføring av republikk. Dersom et slikt representantfor- derfor dårlig som demokratisk symbol. Sist, men ikke slag blir vedtatt og utredningen gjennomføres, vil Stor- minst, en overgang til republikk vil være det naturlige tinget ha et godt grunnlag for å kunne ta stilling til sen- sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i trale spørsmål knyttet til republikk som statsform 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok kongen, innen grunnlovsforslaget her skal opp til behandling i ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell løpet av de tre første sesjonene i neste stortingsperiode. makt. Folkeavstemning om innføring av republikk Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven Endring av styreformen for den norske staten er av slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt – en stor viktighet for folket og landet. Innføring av repu- president som erstatter for dagens kongehus. Derfor blikk som ny styreform bør derfor bare gjennomføres foreslås konkrete endringer i Grunnloven, slik at Norge dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en kan endre sin formelle styreform fra arvelig monarkisk folkeavstemning der valget står mellom å innføre repu- til republikansk. blikk eller fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform. 130 Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020

En slik folkeavstemning har ikke vært avholdt tidli- 3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som gere, selv om det er en vanlig påstand at folkeavstem- styreform, vedtas, men trer først i kraft 1. januar året ningen i 1905 omhandlet valg av statsform. Beslutnin- etter at innføring av republikk som styreform har gen om en folkeavstemning i 1905 ble fattet av Stortin- fått flertall i en folkeavstemning om dette. get og hadde følgende ordlyd: 4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.

«Stortinget bemyndiger regjeringen til at optage forhandlinger med prins Carl af Danmark om at mod- Forslag tage valg som Norges konge under forudsætning af, at det norske folk tiltræder denne stortingets beslutning På denne bakgrunn fremmes følgende gjennem flertallet af de afgivne stemmer ved en folkeaf- stemning iverksat i det væsentlige efter de samme forslag: regler, som kom til anvendelse ved folkeafstemningen 13. august 1905.» I

Senere ble dette fulgt opp med en folkeavstemning Lovens tittel skal lyde: om hvorvidt folket ville ha den foreslåtte prinsen til Norges rikes grunnlov konge eller ikke. Avstemningen var ikke et spørsmål om – hvilken statsform landet skulle ha, men om den kom- Noregs rikes grunnlov mende kong Haakon skulle bli konge eller ikke. Det føl- gende er spørsmålet folket fikk stemme ja eller nei til: §1 skal lyde: Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig «Er den stemmeberettigede enig i Stortingets republikk. bemyndigelse til regjeringen om å oppfordre prins Carl – av Danmark til å la seg velge til Norges konge, svarer han: ’ja’, er han ikke enig svarer han: ’nei’.» Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhen- deleg republikk. Selv om mange av de som stemte, og diskusjonene den gang, hadde statsform som tema, er det på det rene Overskriften til kapittel B skal lyde: at Norge ikke har hatt en folkeavstemning om stats- B. Om den utøvende makt form. – Det er naturlig at styreformen avgjøres ved en folke- B. Om den utøvande makta avstemning. En slik folkeavstemning bør gjennomføres §3 skal lyde: etter at Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovs- Den utøvende makt er hos regjeringen og presiden- endringene for innføring av republikk som styreform. ten. Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes For at folkeavstemningen skal få betydning, må grunn- ved lov. lovsendringene gjøres betinget av at de får tilslutning i – den etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har derfor tatt inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse Den utøvande makta er hos regjeringa og presiden- om at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom inn- ten. Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i føring av republikk som styreform i Norge får flertall lov. ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelses- §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves. tidspunktet settes til 1. januar i året etter at en slik folke- avstemning avholdes, for å gi noe tid til praktiske forbe- §12 skal lyde: redelser for iverksettelse av den nye styreformen. Regjeringen skal bestå av en statsminister og minst Det foreslås også å sette som betingelse at en slik fol- syv andre medlemmer. Alle regjeringens medlemmer keavstemning avholdes innen utgangen av neste stor- skal være stemmeberettigede norske borgere. tingsperiode, slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget Regjeringen fordeler gjøremålene blant sine med- eventuelt fatter i neste periode, ikke kan «vekkes til live» lemmer slik den finner det tjenlig. Til å delta i regje- ved en folkeavstemning i en senere periode. ringsmøter ved siden av de faste medlemmer kan regje- Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om å inn- ringen i særlige tilfeller tilkalle andre norske borgere, føre republikk som ny styreform blir dermed: men ikke presidenten eller medlemmer av Stortinget. 1. Stortinget vedtar å iverksette en utredning av ulike Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke alternativer for innføring av republikk, og fremme på samme tid være medlemmer av regjeringen. forslag om hovedpunktene i en republikansk styre- – form. I regjeringa skal det vere ein statsminister og minst 2. Stortinget vedtar hovedpunktene for hva slags sju andre medlemmer. Alle medlemmene av regjeringa republikk Norge bør ha. skal vere røysteføre norske borgarar. Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020 131

Regjeringa fordeler gjeremåla mellom medlemme- motta regjeringens nåde eller underkaste seg den idøm- ne slik ho meiner det er tenleg. Til å vere med på regje- te straff. ringsmøte ved sida av dei faste medlemmene kan regje- – ringa i særlege høve kalle inn andre norske borgarar, Regjeringa har i regjeringsmøte rett til å gje for- men ikkje presidenten eller medlemmer av Stortinget. brytarar nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må ikkje velje å ta imot nåden frå regjeringa eller ta den idømde samstundes vere medlemmer av regjeringa. straffa.

§13 skal lyde: §21 skal lyde: Regjeringens saker avgjøres ved stemmegivning. Regjeringen velger og utnevner alle sivile og militæ- Ved stemmelikhet har statsministeren eller, i dennes re embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til fravær, den første av de tilstedeværende statsråder to konstitusjonen. stemmer. – – Regjeringa vel og utnemner alle sivile og militære Sakene til regjeringa blir avgjorde med røysting. Står embetsmenn. Dei har plikt til å vere lydige og tru mot røystene likt, har statsministeren eller, om han er borte, konstitusjonen. den fyrste av statsrådane som er til stades, to røyster. § 22 første ledd første og annet punktum skal lyde: §14 skal lyde: Statsministeren, de øvrige medlemmer av regjerin- Regjeringen kan utnevne statssekretærer til å bistå gen og statssekretærene kan uten dom avskjediges av re- regjeringens medlemmer i utførelsen av deres gjøremål gjeringen. Det samme gjelder for de embetsmenn som utenfor regjeringsmøtene. Den enkelte statssekretær er ansatt ved regjeringens kontorer eller i utenrikstje- handler på vegne av det medlem av regjeringen som nesten, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimen- hun eller han er knyttet til, i den utstrekning dette med- ter og andre militære korps, kommandanter på festnin- lem bestemmer. ger og høystbefalende på krigsskip. – – Regjeringa kan utnemne statssekretærar til å hjelpe Statsministeren, dei andre medlemmene av regje- medlemmene av regjeringa med gjeremåla deira utan- ringa og statssekretærane kan utan dom avsetjast av re- for regjeringsmøta. Kvar statssekretær handlar på veg- gjeringa. Det same gjeld for dei embetsmennene som er ner av den medlemmen av regjeringa som ho eller han tilsette ved regjeringskontora eller i utanrikstenesta, si- er knytt til, så langt denne medlemmen fastset. vile overøvrigheitspersonar, sjefar for regiment og an- dre militære korps, kommandantar på festningar og §15 skal lyde: høgstbefalande på krigsskip. Ethvert medlem av regjeringen har plikt til å fratre sitt embete etter at Stortinget har fattet vedtak om mis- § 23 første ledd skal lyde: tillit til vedkommende alene eller til den samlede regje- Regjeringen kan dele ut ordener til hvem den vil, til ring. belønning for utmerkede fortjenester, som må kunn- Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan det gjøres offentlig. Regjeringen kan ikke tildele annen rang bare utføres gjøremål som er nødvendige for en forsvar- eller tittel enn den et embete medfører. Ordenen fritar lig embetsførsel. ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, og gir – heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Embets- Kvar medlem av regjeringa har plikt til å gå av etter menn som avskjediges i nåde, beholder den tittel og at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til vedkom- rang de hadde i embetet. Dette gjelder ikke regjeringens mande åleine eller til heile regjeringa. medlemmer eller statssekretærene. Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan det – berre utførast slike gjeremål som trengst for forsvarleg Regjeringa kan gje ordenar til kven ho vil, til påskjø- embetsførsle. ning for framifrå gagnsverk, som må kunngjerast offent- leg. Regjeringa kan ikkje tildele annan rang og tittel enn I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd gjøres følgende den eit embete fører med seg. Ordenen fritek ingen for endringer: dei plikter og bører som er sams for statsborgarane, og «kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål og gjev heller ikkje førerett til statlege embete. Embets- med «regjeringa» på nynorsk. menn som får avskil i nåde, får ha den tittelen og rangen dei hadde i embetet. Dette gjeld ikkje medlemmene av § 20 første ledd skal lyde: regjeringa eller statssekretærane. Regjeringen har i regjeringsmøte rett til å benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å § 24 oppheves. 132 Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020

§ 25 første ledd første punktum skal lyde: Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at ikkje Regjeringen har høyeste befaling over rikets forsvars- fleire enn helvta av det fastsette talet på medlemmer er makt. til stades, skal så mange andre personar som naudsynt – konstituerast til å vere med på regjeringsmøtet. Regjeringa har høgste befalinga over forsvarsmakta §30 skal lyde: til riket. I regjeringsmøtet føres det protokoll over alle de sa- § 26 første ledd skal lyde: ker som behandles der. De diplomatiske saker som re- Regjeringen har rett til å sammenkalle tropper, be- gjeringen beslutter å hemmeligholde, føres inn i en egen gynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og protokoll. Det samme gjelder de militære kom- oppheve folkerettslige avtaler og sende og motta sende- mandosaker som regjeringen beslutter å hemmelighol- menn. de. – Enhver som deltar i regjeringsmøte, har plikt til å si sin mening med frimodighet. Mener noe medlem av re- Regjeringa har rett til å kalle saman troppar, byrje gjeringen at regjeringens beslutning strider mot stats- krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie opp formen eller landets lover, har hun eller han plikt til å folkerettslege avtaler og sende og ta imot sendemenn. gjøre kraftige motforestillinger og tilføye sin mening i § 27 skal lyde: protokollen. Den som ikke har protestert på denne må- Alle regjeringens medlemmer skal møte i regje- te, anses for å ha vært enig i regjeringens beslutning og ringsmøter når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslut- er ansvarlig for det, slik som det siden blir bestemt, og ning må tas der når ikke over halvparten av medlemme- kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten. ne er til stede. – – I regjeringsmøtet blir det ført protokoll over alle sa- Alle medlemmene av regjeringa skal møte i regje- ker som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som ringsmøte når dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd regjeringa vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein sær- må takast der når ikkje over helvta av medlemmene er skild protokoll. Det same gjeld dei militære kom- til stades. mandosakene som regjeringa vedtek å halde løynde. Kvar den som er med på regjeringsmøte, har plikt til §28 skal lyde: å seie si meining med frimod. Meiner nokon medlem av Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige regjeringa at avgjerda til regjeringa strir mot statsforma saker skal foredras i regjeringsmøte av det medlem av eller lovene i landet, har ho eller han plikt til å ta kraftig regjeringen hvis fagområde de tilhører. Hun eller han til motmæle og skrive si meining i protokollen. Den som skal ekspedere sakene i overensstemmelse med regje- ikkje har protestert såleis, blir rekna for å ha vore samd ringens beslutning. i avgjerda til regjeringa og er ansvarleg for det, slik som – det sidan blir fastsett, og Stortinget kan setje vedkom- Tilrådingar om embetsutnemningar og andre vikti- mande under tiltale for Riksretten. ge saker skal målberast i regjeringsmøte av den med- §31 skal lyde: lemmen av regjeringa som har det fagområdet dei høy- Alle regjeringens beslutninger utferdiges i dens rer til. Ho eller han skal ekspedere sakene i samsvar med navn og undertegnes av statsministeren eller, om stats- avgjerda til regjeringa. ministeren ikke har vært til stede, av det første av regje- ringsmøtets tilstedeværende medlemmer. § 29 skal lyde: – Hindrer lovlig forfall et medlem av regjeringen fra å Alle avgjerdene til regjeringa blir utferda i namnet møte og foredra de saker som tilhører hennes eller hans til regjeringa og blir underskrivne av statsministeren el- fagområde, skal disse saker foredras av et annet med- ler, om statsministeren ikkje var til stades i regjerings- lem, som regjeringen konstituerer til det. møtet, av den fyrste av dei medlemmene som var det. Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke fle- re enn halvparten av det bestemte antall medlemmer er §§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 48 til stede, skal så mange andre personer som nødvendig oppheves. konstitueres til å delta i regjeringsmøtet. – §62 skal lyde: Hindrar lovleg forfall ein medlem frå å møte og mål- De tjenestemenn som er ansatt ved regjeringens bere saker som høyrer til hennar eller hans fagområde, kontorer, bortsett fra statssekretærer og de politiske skal sakene målberast av ein annan medlem, som regje- rådgivere, kan ikke velges til representanter. Det samme ringa konstituerer til det. gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn som Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020 133 er ansatt i utenrikstjenesten, og tjenestemenn ansatt lingane med ei tale om tilstanden i riket og dei emna ho ved presidentens kontor. eller han særleg vil gjere Stortinget merksam på. Regjeringens medlemmer kan ikke møte på Stortin- get som representanter så lenge de er medlemmer av re- § 74 annet ledd skal lyde: gjeringen. Det samme gjelder presidenten, så lenge hun Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsmi- eller han er president. Heller ikke statssekretærene kan nisteren og regjeringens øvrige medlemmer rett til å møte som representanter så lenge de er i embetet, og de møte i Stortinget og på lik linje med Stortingets med- politiske rådgivere ved regjeringens og presidentens lemmer delta i forhandlingene når de holdes for åpne kontorer kan ikke møte på Stortinget så lenge de inne- dører, men uten å avgi stemme. I de saker som behand- har sine stillinger. les for lukkede dører, gjelder dette bare når Stortinget – tillater det. Tenestemenn som er tilsette ved regjeringskontora, – bortsett frå statssekretærar og politiske rådgjevarar, kan Når forhandlingane i Stortinget er opna, har stats- ikkje veljast til representantar. Det same gjeld medlem- ministeren og dei andre medlemmene av regjeringa rett mene av Høgsterett, tenestemenn som er tilsette i utan- til å møte i Stortinget og til liks med medlemmene der ta rikstenesta, og tenestemenn som er tilsette ved kontoret del i forhandlingane når dei blir haldne for opne dører, til presidenten. men utan å røyste. I saker som blir behandla for stengde Medlemmer av regjeringa kan ikkje møte på Stor- dører, gjeld dette berre når Stortinget gjev løyve til det. tinget som representantar så lenge dei er medlemmer § 75 bokstav e oppheves. av regjeringa. Det same gjeld presidenten så lenge ho el- ler han er president. Heller ikkje statssekretærane kan § 75 bokstav f blir bokstav e og skal lyde: møte som representantar så lenge dei er i embetet, og e) å la seg forelegge regjeringsmøtenes protokoller og dei politiske rådgjevarane ved regjeringskontora kan alle offentlige innberetninger og papirer; ikkje møte på Stortinget så lenge dei har stillingane sine. – e) å få seg førelagt protokollane frå regjeringsmøta og I § 67 strykes «Kongeriket». alle offentlege meldingar og papir; § 68 første punktum skal lyde: I § 75 bokstav g, som blir bokstav f, gjøres følgende end- Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets ho- ring: vedstad den første hverdag i oktober måned hvert år, «kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål og med mindre regjeringen eller presidenten på grunn av med «regjeringa» på nynorsk. usedvanlige omstendigheter, så som fiendtlig angrep el- ler smittsom sykdom, velger en annen by i riket. § 75 bokstav h blir bokstav g og skal lyde: – g) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i stats- Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden den saker; fyrste kvardagen i oktober kvart år, om ikkje regjeringa – eller presidenten på grunn av usedvanlege omstende, så g) å kunne gje kven som helst påbod om å møte for seg som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom, vel ein ann- i statssaker; an by i riket. § 75 nåværende bokstav i til m blir § 75 bokstav h til l. §69 skal lyde: Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkal- § 76 første ledd skal lyde: les av regjeringen dersom den mener det er nødvendig. Alternativ 1: – Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av Når Stortinget ikkje er samla, kan regjeringa kalle en stortingsrepresentant eller av regjeringen ved et av det saman dersom ho meiner det trengst. dens medlemmer. – § 74 første ledd skal lyde: Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, an- Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner stats- ten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ministeren eller den statsministeren utpeker til det, for- ein av medlemmene. handlingene med en tale om rikets tilstand og de for- hold som hun eller han især ønsker å lede Stortingets Alternativ 2: oppmerksomhet mot. Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten av – en stortingsrepresentant, av presidenten eller av regje- Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar stats- ringen ved et av dens medlemmer. ministeren eller den statsministeren set til det, forhand- – 134 Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020

Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, an- §81 skal lyde: ten av ein stortingsrepresentant, av presidenten eller av Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i regjerin- regjeringa ved ein av medlemmene. gens navn, under Norges rikes segl og med følgende ord: «Den norske regjering kunngjør at vi er blitt forelagt §77 skal lyde: Stortingets vedtak av dato sålydende: (her følger vedta- Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to ket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som lov, ganger etter hverandre, sendes det til regjeringen med under vår hånd og rikets segl.» anmodning om dens sanksjon. – – Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda i Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger namnet til regjeringa, under Noregs rikssegl og med på rad, går vedtaket til regjeringa med oppmoding om desse orda: «Den norske regjeringa kunngjer at Stortin- sanksjon. get har lagt føre oss eit vedtak dagsett dato som lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi godkjenner og stadfester §78 skal lyde: dette vedtaket som lov, under vår hand og riksseglet.» Godtar regjeringen lovvedtaket, forsyner statsmi- nisteren det med sin underskrift, og dermed blir det til § 82 annet punktum skal lyde: lov. Godtar regjeringen det ikke, sendes det tilbake til Alternativ 1: Stortinget med den erklæring at regjeringen for tiden Intet medlem av regjeringen må legge frem uriktige ikke finner det tjenlig å sanksjonere det. I så tilfelle kan eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets or- ikke det storting som da er samlet, legge dette vedtak ganer. frem for regjeringen igjen. – – Ingen medlemmer av regjeringa må leggje fram Godtek regjeringa lovvedtaket, skriv statsmi- urette eller villeiande opplysningar for Stortinget eller nisteren under, og dermed blir det til lov. Godtek regje- eit stortingsorgan. ringa det ikkje, blir det sendt attende til Stortinget med dei orda at regjeringa for tida ikkje meiner det er tenleg Alternativ 2: å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikke då er samla, leggje dette vedtaket fram for regjeringa att. legge frem uriktige eller villedende opplysninger for §79 skal lyde: Stortinget eller dets organer. Når to storting med ett valg og minst to storting – imellom har fattet det samme lovvedtak uforandret Presidenten og regjeringsmedlemmene må ikkje uten at Stortinget i mellomtiden har fattet noe avviken- leggje fram urette eller villeiande opplysningar for Stor- de endelig lovvedtak, og det da forelegges regjeringen, tinget eller eit stortingsorgan. så blir det til lov selv om regjeringen ikke gir sin sank- sjon før Stortinget adskilles. § 86 første ledd skal lyde: – Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker Når to storting med eitt val og minst to storting som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjerin- imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stor- gen, Høyesterett eller Stortinget, eller presidenten, for tinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg lovved- straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt tak, og det då blir lagt fram for regjeringa, så blir det til sine konstitusjonelle plikter. lov endå om regjeringa ikkje gjev sanksjon før Stortin- – get skilst. Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei sa- kene som Stortinget reiser mot medlemmer av regjerin- §80 tredje ledd skal lyde: ga, Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten, for eit Innen denne tid meddeler statsministeren regjerin- strafflagt eller anna rettsstridig tilhøve når dei har brote gens beslutning om de lovvedtak som ikke allerede er sine konstitusjonelle plikter. avgjort (jf. §§ 77–79), ved enten å stadfeste dem eller å forkaste dem. Alle de som ikke uttrykkelig er blitt god- § 86 tredje ledd tredje punktum skal lyde: kjent, anses for å være forkastet. Presidenten, medlemmer av regjeringen og med- – lemmer av Stortinget kan ikke velges til medlem av Riks- Innan den tid kunngjer statsministeren for Stortin- retten. get avgjerda til regjeringa om dei lovvedtaka som ikkje – alt er avgjorde (jf. §§ 77–79), med anten å stadfeste eller Presidenten, medlemmer av regjeringa og medlem- å forkaste dei. Alle dei som ikkje uttrykkeleg blir god- mer av Stortinget kan ikkje veljast til medlem av Riksret- kjende, blir rekna som forkasta. ten. Grunnlovsforslag 38 – 2019–2020 135

§ 121 skal lyde: ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen, og to tredje- Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes delar av Stortinget må vere samde i ei slik endring. grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes på Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og måten, skal underskrivast av Stortingets president og se- kunngjøres. Men det tilkommer først det første, annet kretær og sendast til regjeringa til kunngjering som gjel- eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den dande føresegn i Noregs rikes grunnlov. foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring II må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men Vedtak I trer i kraft 1. januar året etter at innføring bare angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som av republikk som styreform i Norge har fått flertall ved ikke endrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler en folkeavstemning. Slik folkeavstemning må avholdes av Stortinget må være enige i en slik endring. innen 31. september 2025. En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte, skal underskrives av Stortingets president og se- III kretær og sendes regjeringen til kunngjøring som gjel- De som på tidspunktet nevnt under II første punk- dende bestemmelse i Norges rikes grunnlov. tum er regjeringsmedlemmer, får fra da av myndighet, – rettigheter og plikter som medlem av regjeringen etter Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes den forandrete grunnloven, og myndighet, rettigheter grunnlov bør endrast, skal framlegget om endring leg- og plikter som i eller i medhold av lov er tillagt regje- gjast fram på det fyrste, andre eller tredje stortinget etter ringsmedlemmer eller statsråder. Myndighet, rettighe- eit nytt val og kunngjerast. Men det er fyrst det fyrste, ter eller plikter som i eller i medhold av lov er tillagt andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer kongen, skal fra da av tillegges regjeringen. Myndighet, om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må li- rettigheter eller plikter som i eller i medhold av lov er kevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men tillagt Kongen i statsråd, skal fra da av tillegges regjerin- berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som gen i regjeringsmøte.

30. september 2020

Solfrid Lerbrekk Kari Elisabeth Kaski Torstein Tvedt Solberg Anette Trettebergstuen

Åsmund Aukrust Heidi Nordby Lunde Sivert Bjørnstad Jon Gunnes

Ketil Kjenseth Trine Skei Grande

Referert i Stortingets møte 30. september 2020. «Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg.»

Tone Wilhelmsen Trøen president