EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne 5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. Betydningen av denne tollenSide er sterkt overdrevet. 8 SUBSIDIERT OVERFISKE EU får en ny felles fiskeripolitikk fra 1. januar 2014. Det mye omtalte utkastforbudet er kraftig begrenset. Selv om offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt etter EU/ INTERPRESS NORGE 49 EØS-reglene, ser vi at EU i praksis subsidierer sine fiskerier og 13 kjøper kvoteandeler i andre farvann. Slik opprettholder EU unionens overdimensjonerte fiskeflåte. RETURUKE RETURUKE 9 771504 537002 neitileu.no neitileu.no HØYRES VALGSEIEREU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- tilhengere på Stortinget • Framgang for EU-tilhengerne. • Blokkerende mindretall mot endring av Grunnloven. • Klart flertall for EØS. Les mer om det nye Stortinget, side 4–6 Bli medlem i Nei til EU! HØYRE Send følgende SMS-melding : NEITILEU <DITT NAVN FOTO OG POSTADRESSE> til 2090 (150,-) Redaksjon avsluttet: 1.10.2013 B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 24. årgang. Opplag: 32 000 | 2 | LEDER Standpunkt | 5-2013 KOMMENTARKOMMENTAR | 3| 3 Føderalistene har i altfor stor grad fått dominere ,, bildet av Ja-sida. Mitt ja er et ja til mellomstatlig samarbeid i Europa, men også et forsvar for en En godt organisert lobbykampanje ,, er naturligvis i gang fra ei sterk nasjonalstat. Paul Joakim Sandøy til Klassekampen 11. juni 2013. Se også notis side 9. finansnæring som er vant til at EU- kommisjonen er mer enn lydhør for Av Heming Olaussen, leder i Nei til EU hva næringa ser seg tjent med. Tegning Pål Hansen, alias UKRUT.no EtFagbevegelsen! Høyre med makt Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Den nye regjeringen vil sikre at et Høyre med på gangen når beslutninger skal tas. Norsk avmakt Brussel, og som vil bruke statsapparatet maksimalt i makt og fornyet sjøltillit vil bli den fremste driv- skal demonstreres med norske medier omhyggelig til propagandaen om norsk avmakt. Den lange omkam- krafta på norsk ja-side de kommende fire årene. stede. pen har begynt. Også den skal vi vinne. Med folke- Europabevegelsen er ingen kraft, og alle partier Høyre skal spille trumfkortet sitt om at «Norges opplysning. Med sterkere alliansebygging, sentralt som ikke er klare nei-partier er djupt splitta på EU- stol står tom når beslutninger tas». Dette vil nok bli og lokalt. Også til de krefter i regjeringspartiene som spørsmålet. hovedmantraet i forståelsen av hvorfor Norge «dess- ikke ønsker å akseptere all EU-lovgivning, og som øn- Høyres mål vil naturlig nok være å bruke de neste verre» ikke har noen ting vi skal ha sagt, og må godta sker å bruke vetoretten for å ivareta nasjonale interes- fire årene til å endre norsk opinion i retning ja, slik at alt. Om vi hadde kommet innenfor derimot ... ser. grunnlaget for å reise omkampen om EU i Norge kan bli lagt før stortingsperioden 2017–2021. Endelig er Høyres brekkjern vil være EØS-avtalen. Både for Høyre i posisjon til å realisere en av sine viktigste am- å importere politikk Høyre er enig i, og for å de- bisjoner i norsk politikk. monstrere avmakten. Derfor vil også vår kamp mot Høyres fremste brekkjern for en ny EU-kamp vil EU-medlemskap og vår motstand mot EØS være to En muslimsk EU-motstander har sagt det slik: «Om være EØS-avtalen. I tillegg har Høyre flere kaniner i sider av samme sak. Det er både en kamp i seg sjøl Skremmer om markedsadgang. «Tusener av tapte arbeidsplasser i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. hatten. De har dessuten et stort antall stortingsrepre- for å gjenvinne norsk suverenitet og folkestyre, og en Høyre var utstyrt med bønnetepper, ville de knelt EØS-avtalen blir null verdt», fastslo generaldirektør Erik Myklebust i Hydro 26. september 1994. FOTO: HYDRO sentanter i ryggen. måte å demme opp for Høyres ja-offensiv. Konkret daglig med hodet i retning Brussel» må denne kjempes sak for sak – direktiv for direktiv. Årsaken til at jeg fokuserer såpass tydelig på Høyre, Gjennom dette må vi evne å bygge en stadig sterkere er for å hindre norsk nei-side i å lulle seg inn i en allianse for kravet om å erstatte EØS med en handels- tornerosesøvn. Vi veit at det er én ting som holder avtale. Spesielt inn i fagbevegelsen, men også gode Protesterer mot redningsplanene. Da den spanske banken Bankia skulle berges, ble en million innskytere pålagt å gjøre om 30 prosent av innskuddene sine til aksjer i banken, og så sank ja-sida tilbake fra å sette medlemskapsspørsmålet på krefter i en rekke politiske partier må knyttes an til Frihandelaksjekursen øyeblikkelig med 99,5 prosent. Demonstranten med på bildet mener Bankia erEU dyret. FOTO: FOTOMOVIMIENTO/CREATIVE COMMONS dagsorden; den klare motstanden i folket. Fordi saken denne kampen. skal avgjøres i en folkeavstemming. Derfor må folket Det er altså ikke en kamp mot den nye regjeringa, endre syn. men en kamp mot de kreftene i 70 prosent av befolkningen sier i dag nei til norsk denne som vil EU-medlemskap. 60 prosent av Høyres egne velgere at Norge også uten EØS-avtalen sier også nei. Det er disse tallene som gjør at ja-sida framover «avlyste» EU-spørsmålet i valgkampen, og dermed skal Våren 1972 raste den første debat- den virkelige verden. Mange tror at EØS effektivt blokkerte for at EU (og EØS) ble et tema. godta Utten om handelsavtalen. å berge EEC hadde da bankerMange tror at EØS er avgjørende for er avgjørende for markedsadgangen til Tilsynelatende har nei-sida vunnet. alt som i alle år krevd inn toll på mange av våre ,, markedsadgangen til EU. Dette er ikke EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av kom- Bådeviktigste i USA, eksportvarer, på Island, i Irland som aluminiumog i skulle dels gjøres om til bankaksjer og storbankene i to – én del som er bank serEØS slutten ville på. den Tilsvarende tidligere handelsavtalen frislipp av Men i politikken er ingenting endelig. Høyre har mer fra Spaniaog andre var detmetaller, banker papir som ogspekulerte fisk. Nei- dels til avdragsfrieriktig. lån med V nullrente.ed bortfall av den av gode, EØS gamle ville typen somden tar imot finansmarkedenemed EU tre i kraft skjedde i samsvar også medher i be- opplagt en ambisjon om å endre mye på fire år. Høyre samfunnetsiden økonomer i senk fram strevde mot med den åstore overbe - Da den spanske banken Bankia skulle innskudd for å låne ut penger til dem Europa.stemmelsene i § 120 i avtalen. Norge vil bruke sin nye makt. Ingen må være naive. smellenvise opinionen høsten 2008. om at Kunne toll ikke det på vært langt berges på dennetidligere måten, og en handelsavtalenmillion som skal utvikle med en bedrift EU eller tre kjøpe i ville kunne selge sine varer uten toll og Høyre kommer til å bekle de fremste kommando- unngått,nær var er så det alvorlige store spørsmålet. hindringer for ek- innskytere ble pålagt å gjøre om 30 en bolig – og en annen del som kan Menandre nå har handelshindringer krisa gjort inntrykk akkurat på som kraft postene i den nye regjeringa. Erna Solberg vil dra ofte sportenPå papiret vår er som alt enkelt.ja-siden Bankene ville ha kundet til.- prosent av innskuddene sine til aksjer i drive sin risikofylte spekulasjon. De to lovgivernefør.» (20.11.2003) i mange land. I USA ligger til Brussel, og til Berlin, for heftige og begeistrete om- ne forbysSå kom å spekulere. hjelpen utenfra. Eller storbankene EFTA- banken,folkeavstemningen. sank aksjekursen Generaldirektør øyeblikkelig deleneMyklebust, må være fast: skilt «Tusener fra hverandre av tapte slik ar - det inneFrihandelsavtalen forslag om å gjeninnføre av 1973 er Glass- ikke favnelser av Barroso og Merkel, med erklæringer om kunnestatene nasjonaliseres, Sverige, Finland slik at og vi Østerrike bare medJohan 99,5 B.prosent! Holte i Hydro slo fast i at spekulasjonsdelenbeidsplasser i Norge kan og slås nye konkurs milliardin - Steagall-loven.sagt opp. Det I fastslåsItalia har i EØS-avtalen medlemmer at Norges naturlige plass. Utenrikspolitisk kan Norge bli haddehadde statsbanker ikke søkt medlemskapog lokale spareban slik - StavangerSmåsparerne Aftenblad var glade 19. for september grensa på 1972, utenvesteringer at det rammer ut av utlånsbanken.landet.
Recommended publications
  • Innst. 2 S Innst
    Innst. 2 S (2012–2013) Innst. 2 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 1 (2012–2013), Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2012–2013) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2013 og forslaget til statsbudsjett for 2013 E JØM RKE IL T M 0 7 0 7 Xp 5 ress - 241 Trykk: 07 Xpress AS - 2012 www.stortinget.no Innhold Side 1. Innledning .......................................................................................................................................... 7 2. Nasjonalbudsjettet 2013 ................................................................................................................... 7 2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ..................... 7 2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2012–2013) ....................................................................... 7 Svakere vekst internasjonalt ............................................................................................ 8 Økt press i norsk økonomi ............................................................................................... 9 Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser ...................................... 10 Avveiningene i den økonomiske politikken .................................................................... 10 Budsjettpolitikken i 2013 ................................................................................................. 11 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget .......................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 101 S (2015-2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til av EFTAs overvåkingsorgan på området for finan- inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom sielle tjenester. EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings- Ny artikkel 25a i ODA omhandler de oppgavene organ og en domstol (ODA) av 2. mai 1992 EFTAs overvåkingsorgan skal ha i egenskap av finanstilsynsmyndighet, og er bygd opp på samme måte som eksisterende regler i artikkel 23 til 25 i Til Stortinget ODA. Utkastet til en ny protokoll 8 til ODA regulerer nærmere EFTAs overvåkingsorgans rolle og myn- dighet, og angir og konkretiserer prosedyrer og saks- Sammendrag behandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan når det utøver myndighet på området for finansielle tje- Ved Prop. 100 S (2015-2016) foreslås samtykke nester som beskrevet i artikkel 25a. til deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om Selve overføringen av myndighet til EFTAs innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etab- overvåkingsorgan og EFTA-domstolen vil følge av lerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre retts- beslutningene i EØS-komiteen omtalt i Prop. 100 S akter mv. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen av disse (2015-2016) om innlemmelse i EØS-avtalen av de vil EFTAs overvåkingsorgan få en ny rolle på områ- nevnte rettsaktene. Stortingets samtykke til deltakel- det for finansielle tjenester, som et supplement og til- se i disse EØS-komitébeslutningene er vurdert å måt- legg til den eksisterende oppgaven med å overvåke at te innhentes i medhold av Grunnloven § 115. Avtalen EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine om endringer i ODA innebærer ikke slik myndig- EØS-forpliktelser.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Opplesere 0909
    Opplesere appvilkår minutt for minutt NB! Endringer kan forekomme (Forbrukerrådet leser der ingen er oppført) 09:00 Forbrukerdirektør Randi Flesland 09:15 Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet 09:30 Christian Brosstad, kommunikasjonsdirektør i Forbrukerrådet 09:45 Kaja Hegg, Redd Barna 10:00 Bente Sollid Storehaug , IT-gründer og nettguru 10:15 10:30 Stortingsrerpresentant Sveinung Rotevatn (V) 10:45 Astrid Valen-Utvik, ekspert på sosiale medier 11:00 11:15 Kenneth Baranyi Eriksen, daglig leder av INMA 11:30 11:45 12:00 Stortingsrerpresentant Anette Trettebergstuen (Ap) 12:15 Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) 12:30 12:45 Ingrid Kjørstad, forsker SIFO 13:00 13:15 13:30 13:45 Cecile Staude, Ekspert på sosial medier 14:00 Stortingsrepresentant Kårstein Løvaas (H) 14:15 14:30 14:45 15:00 15:15 Trine Skei Grande, Leder i Venstre 15:30 Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) 15:45 16:00 Tord Hustveit, leder Unge Venstre, Bjørn-Kristian Svendsrud, formann FPU 16:15 Anna Serafima Svendsen Kvam, leder Grønn Ungdom 16:30 Ida Lintveit, leder KrFU. Andrea Sjøvoll, Sosialistisk Ungdom 16:45 Stian Seland, leiar i Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar 17:00 Bjørn Erik Thon, direktør iDatatilsynet 17:15 Simen Sommerfeldt, CTO for Bouvet Oslo 17:30 17:45 Stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) 18:00 18:15 Stortigsrepresentant Hadia Tajik (Ap) 18:30 18:45 19:00 Eva Liestøl, direktør Brukertrygghet i Medietilsynet 19:15 Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge 19:30 Aslak Borgersrud, journalist i
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012–2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om og utlevering av alkoholholdig drikk på Vinmonopo- representantforslag fra stortingsrepresentantene let forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, på Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk lov, samt jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med hellig- Forslagsstillerne viser videre til at representanter dager) for ulike partier har tatt til orde for å endre lovgivnin- gen på området. Dette mener forslagsstillerne er svært positivt, og de ønsker slike initiativ velkomne. Til Stortinget Forslagsstillerne mener at regelverket, slik det er i dag, skaper irritasjon hos publikum. Forslagsstillerne mener videre at man må tilnær- Sammendrag me seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side, og Det fremmes i dokumentet følgende forslag: at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstider. «I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol- Komiteens merknader dig drikk m.v. skal § 3-4 lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- §3-4 Tidsinnskrenkning for salg fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas AS Vinmonopolets utsalg Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- 08.30 til kl. 18.00. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fast- Stordalen, fra Høyre, lederen Bent settes av departementet.
    [Show full text]
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon.
    [Show full text]
  • Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 116 LS (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv. Innhold Side Side 1. Innledning ........................................... 5 11. Tidfesting ved realisasjon av 1.1 Sammendrag ....................................... 5 VPS-registrerte aksjer ..................... 13 1.2 Komiteens merknader ......................... 5 11.1 Sammendrag ...................................... 13 11.2 Komiteens merknader ........................ 14 2. Endringer i reglene om offentlige skattelister ........................................... 6 12. Avskrivning av visse driftsmidler i 2.1 Sammendrag ....................................... 6 industrianlegg ................................... 14 2.2 Komiteens merknader ......................... 6 12.1 Sammendrag ...................................... 14 12.2 Komiteens merknader ........................ 14 3. Behandling av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo ved grense- 13. Oppretting av feil og klargjøring av overskridende omorganiseringer .... 8 lovtekst .............................................. 15 3.1 Sammendrag ....................................... 8 13.1 Sammendrag ...................................... 15 3.2 Komiteens merknader ......................... 8 13.1.1 Skatteloven § 16-10 andre ledd andre punktum ............................................. 15 4. Reglene i fritaksmetoden om 13.1.2 Kompensasjonsloven § 15 ................. 15 selskapsdeltakers realisasjon av 13.1.3
    [Show full text]
  • Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
    Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 57 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Erstatningsbeløpet og sakskostnadene som skal teen om endringer i statsbudsjettet for 2015 under dekkes, utgjør til sammen 45,6 mill. kroner. De Kommunal- og moderniseringsdepartementet ekstraordinære utgiftene et slikt erstatningsansvar (idømt erstatningsansvar) utgjør, er av et slikt omfang at det ikke er mulig å dekke dem i sin helhet innenfor gjeldende bevilg- ning. Til Stortinget På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 40,6 mill. kroner. Resten av erstatningsbeløpet på 5 mill. kroner vil bli 1. Sammendrag dekket innenfor gjeldende bevilgning ved en reduk- sjon i budsjettrammen til Fylkesmannen i Rogaland. 1.1 Bakgrunn Det vises i proposisjonen til at Gulating lag- mannsrett i dom av 9. januar 2015 har kommet til at 2. Komiteens merknader staten ved Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet skal betale erstatning på 43 mill. kroner til Komiteen, medlemmene fra Arbei- Cator AS/Rotac AS/Svithun Finans AS (Cator). I til- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate legg er staten dømt til å dekke deler av motpartens Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga sakskostnader på 2,6 mill. kroner. Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høy- Se proposisjonen for nærmere omtale av erstat- re, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, ningssaken. Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra I proposisjonen fremmer Kommunal- og moder- Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og niseringsdepartementet forslag om nødvendig til- lederen Helge André Njåstad, fra Kris- leggsbevilgning for 2015 for å dekke hoveddelen av telig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra erstatningsbeløpet og sakskostnadene.
    [Show full text]