DOCSLIB.ORG

«Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
«Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort» «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene. Fellesnevneren i de teoretiske forståelsene av populismebegrepet som konsulteres i oppgaven er at populisme innebærer en appell til «folket» og en fordømmelse av «eliten». Oppgavens tilnærming fokuserer på bruken av populistisk retorikk som et verktøy for politisk vinning. Datamaterialet som er analysert består av 31 forskjellige debattinnlegg skrevet av Senterpartipolitikere og publisert på de største norske nyhetsstedene på nett. Den retoriske analysen beskriver bruken av populistisk pregede appeller til forfatternes troverdighet, lesernes følelser og lesernes fornuft – etos, patos og logos. Oppgaven analyserer Senterpartiets bruk av etos på bakgrunn av hvordan representantene forsøker å bygge et troverdig inntrykk av at de og partiet står på folkets side fremfor elitens. Dette gjør de ved å demonstrere nærhet til folket og engasjementet de legger i rollen som folkets og folkestyrets forkjempere. Troverdighetsappeller kan også ses i forsvaret mot populismebeskyldningene partiet er utsatt for. Analysen av patos-bruken viser hvordan partiet spiller på følelsen av avmakt og en opplevd trussel mot folkestyret, kontrasten mellom Senterpartiet og dem som ikke verdsetter folket, følelsen av urettferdighet, mistenkeliggjøring av mystifisering og hemmelighold, og nasjonalfølelse. I forbindelse med logos identifiserer oppgaven tre overordnede påstander som bærer populistisk preg, med tilhørende argumentasjon. Den første handler om at for mye makt er samlet hos eliter kontra folket. Den andre formuleres som at byråkratiet har for stor plass i samfunnsdriften. Den tredje er at Norge i større grad bør hevde vår selvstendighet fra EU. II Innhold Forord .......................................................................................................................................... I Sammendrag .............................................................................................................................. II Tabell- og figuroversikt ............................................................................................................. V 1. Innledning ............................................................................................................................... 1 1.1. Bakgrunn for oppgaven ................................................................................................... 2 1.2. Avgrensning og problemstilling ...................................................................................... 4 1.3. Oppgavens videre oppbygning ........................................................................................ 5 2. Teoretisk forankring ............................................................................................................... 6 2.1. Hva er populisme? ........................................................................................................... 6 2.1.1. Folket ........................................................................................................................ 8 2.1.2. Eliten ......................................................................................................................... 9 2.1.3. Populisme og ideologi ............................................................................................. 10 2.1.4. Nasjonalisme, EU-skepsis og byråkrati .................................................................. 11 2.2. Populismebegrepets negative konnotasjoner ................................................................. 12 2.3. Norsk populisme ............................................................................................................ 14 2.3.1. Historisk kontekst ................................................................................................... 14 2.3.2. Senterpartiet ............................................................................................................ 16 2.4. Kommunikasjon og media – populismens talerør ......................................................... 18 2.5. Retorikk ......................................................................................................................... 19 2.5.1 Hva er retorikk? ....................................................................................................... 19 2.5.2. Den retoriske ytringens appellformer: Etos, patos og logos ................................... 20 2.5.3. Populistisk retorikk ................................................................................................. 21 3. Metode .................................................................................................................................. 23 3.1. Valg av metodisk fremgangsmåte ................................................................................. 23 3.1.1. Om fremgangsmåte og utvalg ................................................................................. 23 3.1.2. Nærmere om metodisk tilnærming ......................................................................... 24 3.2. Innhenting av data ......................................................................................................... 25 3.3. Retorisk analyse ............................................................................................................. 29 3.4. Undersøkelsens pålitelighet og gyldighet ...................................................................... 31 3.5. Forskningsetikk ............................................................................................................. 33 4. Empirisk analyse .................................................................................................................. 35 4.1. Etos ................................................................................................................................ 36 4.1.1. Nærhet til folket ...................................................................................................... 36 III 4.1.2. Folkets og folkestyrets forkjempere ........................................................................ 39 4.1.3. Tilbakevising av populismestempelet ..................................................................... 41 4.1.4. Oppsummering av funn ........................................................................................... 44 4.2. Patos ............................................................................................................................... 46 4.2.1. Avmakt og trusselen mot folkestyret ...................................................................... 47 4.2.2. Verdsettelse av folket .............................................................................................. 50 4.2.3. Følelsen av urettferdighet........................................................................................ 53 4.2.4. Mistenkeliggjøring av mystifisering og hemmelighold .......................................... 55 4.2.5. Nasjonalfølelse ........................................................................................................ 57 4.2.6. Oppsummering av funn ........................................................................................... 58 4.3. Logos ............................................................................................................................. 59 4.3.1. For mye makt er samlet hos eliter kontra folket ..................................................... 59 4.3.2. Byråkratiet har for stor plass i samfunnsdriften ...................................................... 61 4.3.3. Norge bør i større grad hevde vår selvstendighet fra EU ........................................ 63 4.3.4. Oppsummering av funn ........................................................................................... 65 5. Oppsummering og avslutning .............................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Norway's Naming Game
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Travel Taste of Norway Norway’s UNESCO Mousse fit for a World Heritage Vårt liv kan ikke være fullkomment queen Sites uten venner. – Dante Alighieri Read more on page 8 Read more on page 9 Norwegian American Weekly Vol. 124 No. 5 February 8, 2013 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy News in brief Find more at blog.norway.com Norway’s naming game News Afghanistan’s President Hamid Nora and Lukas Karzai will this week arrive for an official visit to Norway, at the top the list for invitation of Prime Minister Jens Stoltenberg. The President will 2012’s most be received in audience by King Harald, and he and Stoltenberg popular names will sign an agreement to continue in Norway cooperation between Norway and Afghanistan, even though nearly all Norwegian troops have been withdrawn. Norway plans to STATISTICS NORWAY spend NOK 750 million a year up to 2017, on among other things to help form a stable form of government, fight corruption, Nora had been the “top ten” strengthen the position of women for 12 years before it finally was and other causes. chosen as the most popular girl’s (Norway Post) name in Norway last year. Lucas / Business Lukas has dominated the past five Approximately 40,000 citizens years, and was the most popular from within the European boy’s name in 2012. Economic Area (EEA) and The name Nora appeared in close to 10,000 workers outside Norway in the mid-1800s.
    [Show full text]
  • Strukturert 23.Fm
    Innst. S. nr. 23 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:106 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen V om representantforslag fra stortingsrepresentan- Stortinget ber Regjeringen om å avvikle Samerettsut- tene Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, valget, samt terminere alle igangsatte prosesser, her- Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien under forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Troms og Nordland til samiske interesser. Sametinget VI Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Til Stortinget nødvendige forslag, slik at Sametinget nedlegges. VII SAMMENDRAG Stortinget ber Regjeringen si opp ILO-konvensjon I dokumentet fremmes følgende forslag: nr. 169 ved første og beste anledning." "I KOMITEENS MERKNADER Stortinget ber Regjeringen oppheve finnmarksloven. Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei- kommunene umiddelbart. kvam, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, III Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nød- T r i n e N o o d t , viser til at stortingsrepresentantene vendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, Jan grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien i at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast Dokument nr.
    [Show full text]
  • Master Thesis Eirik Nymark Esperaas.Pdf (1.073Mb)
    UTANFOR MASSEMEDIAS FILTER? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider Eirik Nymark Esperås Masteroppgåve i medievitskap Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen September 2013 Forord Ganske nøyaktig eitt år har passert, og eg kan no sette det endelege punktumet for arbeidet med denne oppgåva. Året har utan tvil vore det mest hektiske, utfordrande, lærerike og ikkje minst spanande i mi tid ved universitetet. Sjølv om masteroppgåva markerer slutten på studietida og ein viktig livsfase, indikerer den samtidig byrjinga på noko nytt. Eg er overtydd om at forskingsarbeidet har gitt meg nye kunnskapar og erfaringar som eg kan ta med meg inn i tilveret som arbeidstakar. Jan Fredrik Hovden fortener ein enorm takk for alle nyttige innspel og grundige tilbakemeldingar. Ditt engasjement og oppriktige interesse for oppgåva har vore ein stor motivasjonsfaktor. Eg kunne ikkje fått ein betre rettleiar. Takk til mamma og pappa for korrekturlesing og støttande ord. Sist men ikkje minst vil eg takke min kjæraste og beste venn Hilde, både for korrekturlesing og ein ustoppeleg optimisme. No skal også eg lage middag! Takk til dei som har krydra kvardagen min utan at dei veit det: Håkan Hellström, Morrissey, John Olav Nilsen og FK Haugesund. Eirik Nymark Esperås Bergen, 29. august 2013 i Innhald Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Nærskyld arbeid ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • 2015 EU-Norway IPM Press Release
    STORTING EUROPEAN PARLIAMENT 32nd EU - Norway Interparliamentary Meeting 17 March 2016 European Parliament, Brussels JOINT PRESS RELEASE The 32nd EU-Norway Interparliamentary Meeting was held at the European Parliament in Brussels today. The European Parliament (EP) Delegation, led by Mr. Jørn DOHRMANN (Chairperson, ECR, Denmark) hosted the meeting with the Norwegian Delegation, led by its Chairperson Ms. Anniken HUITFELDT (Labour Party). The Delegations reviewed the current state of EU-Norway relations and shared the assessment that in general the relations are excellent and developing positively. Both delegations expressed their satisfaction that the EEA remains the main framework for EU-Norway cooperation, underlining at the same time that this cooperation goes much beyond the EEA, including such areas as foreign and security policy, the fight against terrorism or climate and energy policy. The delegations underlined the importance of this close collaboration in the current particularly challenging geopolitical situation. Moreover, the Interparliamentary Meeting focused on the following topics in particular: Relations between the EU and Norway, with addresses by: - Mr. Claude MAERTEN, Head of Western Europe Division, European External Action Service - Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the European Union Schengen/ Dublin and the migration crisis in Europe The new Europol regulation The global security situation and relations with Russia Agriculture and fisheries Energy relations and climate The next Interparliamentary Meeting is scheduled to take place in Norway in 2017. 1 Members of the EP present: Mr. Jørn DOHRMANN, ECR, Denmark (Chair of SINEEA Delegation) Ms. Anna HEDH, S&D, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Mr. Jasenko SELIMOVIC, ALDE, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Ms.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • 14537 St Nr25 Møte 70-72
    2008 23. apr. – Muntlig spørretime 2907 Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10 er dårlig sikret. I går fikk vi vite at Jernbaneverket ikke har kontroll på togsikkerheten. President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Forfallet vises på mange måter, bl.a. gjennom en dra- matisk økning i antall trafikkdrepte i mars i år og hittil i D a g s o r d e n (nr. 71): år. I årets tre første måneder mistet 64 mennesker livet i 1. Spørretime trafikken, mot 44 i samme periode i fjor. Med et veinett – muntlig spørretime som blir dårligere, er det fare for at denne utviklingen vil – ordinær spørretime fortsette. Jeg er redd for at så mange som 300 mennesker kan dø på norske veier i år. Vi kan gjøre noe med det. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen vil Denne regjeringen har tilført veisektoren noe mer pen- framsette et representantforslag. ger enn den forrige regjeringen. Det er bra. Men det er vekslende regjeringer i de siste 30 årene som må ta an- Ivar Kristiansen (H) [10:01:06]: Jeg vil på vegne svaret for det voksende etterslepet, også når Senterparti- av representantene Øyvind Halleraker, Jan Tore Sanner et tidligere har hatt samferdselsministeren. «Noe» er ikke og meg selv sette frem et forslag om strategi for økt i nærheten av å være nok. Heller ikke en antydning om opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. 20 pst. utover rammene gitt til utarbeidelsen av ny nasjo- nal transportplan vil være i nærheten av å være nok.
    [Show full text]
  • Redigert Av Henni-Karine Hesimark. Antall
    Bilde på omslag/tittelside: Redigert av Henni-Karine Hesimark. Antall ord: 40 486 III IV Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på studietiden min i Trondheim og ved NTNU. Jeg har hatt syv fine og lærerike år på Dragvoll. Selv om det er kaldt her om vinteren kommer jeg til å savne campusen med glasstaket som skaper så god stemning om kveldene. I prosessen med å ferdigstille oppgaven er det noen mennesker jeg ønsker å rette en takk til. Jeg vil først om fremst takke min veileder Terje Borgersen som har vist stor interesse for temaet mitt. Jeg vil også rette en takk til Guri Ellen Hanem for gode innspill til analysen i sluttfasen. En stor takk går til jentene på lesesalen for alle hyggelige distraksjoner. Også en takk til mamma for korrekturlesing. Og til slutt takk til deg Espen, som alltid er der for meg. Henni-Karine Hesimark. Trondheim 19. mai 2017. V VI Sammendrag Sosiale medier har blitt en integrert del av hverdagen til de fleste av oss. På grunn av Facebooks høye brukertall har politikerne sett gevinsten av å være der velgerne deres oppholder seg. Siv Jensen opprettet som første norske partileder, en Facebook-side i 2008. Siden den gang har alle de norske partilederne opprettet hver sine Facebook-sider. Denne oppgaven undersøker hva som kjennetegner norske partilederes visuelle selvfremstilling på Facebook. Jeg har fokusert på hvordan partiledernes personlige stil fremmes ved konstruksjon av et politisk image, og om imaget kan knyttes til partiledernes partitilhørighet. For å besvare problemstillingen har jeg foretatt en semiologisk- og retorisk inspirert medieanalyse av partiledernes bildeinnlegg publi- sert i perioden 1.
    [Show full text]
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]