Boundaries of Free Speech in the Political Field
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Dokument Nr. 11
Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet .................................................................................................... -
Skandalepolitikk Og Medienes Rolle
Skandalepolitikk og medienes rolle En emnemodellering av mediedekningen av metoo-kampanjen Vilde Smedsvik Masteroppgave [Vår/2020] Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Abstract Throughout the past decades, political scandals have been increasingly widespread across the world. The key elements of political scandals are typically sex, money, and power. Today these scandals could not have existed without the media. Scandals have gained increasing status in the political public, and during scandals, the trust in politicians is rigorously tested. The scandals are often directed at individual politicians, where the characteristics of the politician are subject to considerable speculation. The study of political scandals is of importance to students of comparative politics because scandals affect the political system, and as a result of the widespread awareness of scandals, the opportunity is offered to examine what effect they have in society as a whole. The #metoo campaign became a global campaign for women fighting against sexual harassment, confronting several political actors, and the media played a central role. In December 2017, 2143 articles was written on #metoo by the Norwegian press. Whereas the media see it as their social duty to uncover power abuse and other fundamental norm violations, the scholars are claiming that this is contributing to a personification of politics, which is understood as a negative consequence. This thesis applies topic modelling of ten different Norwegian newspapers, examining which aspects of the political scandal the media has been focusing on in their coverage. Scandals affect voters, and readers’ interpretations or perspectives may be modified based on the medias presentation. Thus, the role of media during political scandals is a significant matter. -
Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen, -
Enough with the Criminalisation of the BDS Movement for Justice in Palestine! Let's Support Right to Boycott!
Enough with the criminalisation of the BDS movement for justice in Palestine! Let's support right to boycott! Why this is important: The French High Court has upheld the conviction of activists who called for the boycott of Israeli products The British government is implementing a new set of rules that will make it harder for local councils and other public bodies including universities to make ethical procurement or investment decisions. The Israeli Intelligence Minister Yisrael Katz said at the largest Israeli anti-BDS conference, held on March 28 in Jerusalem, that Israel should engage in “targeted civil eliminations” of BDS "leaders" with the help of Israeli intelligence All over the world, non-violent grassroots activists are under threat! Petition: Dear Mr Juncker – President of the European Commission Dear Mrs Astola – Director General of the DG Justice and Consumers of the EC We, the undersigned citizens of Europe are deeply alarmed by the ongoing attempts by some European governments to criminalise political activism against Israeli violations of international law. The Israeli Intelligence Minister Yisrael Katz said at the largest Israeli anti-BDS conference, held on March 28 in Jerusalem, that Israel should engage in “targeted civil eliminations” of BDS "leaders" with the help of Israeli intelligence. That was at the very same conference at which EU Ambassador to Israel was participating alongside the settler leaders. It is seriously alarming when government ministers anywhere make such threats against human rights defenders! We wish to express our outrage at such an incitement and attacks on civil rights and seeking your support in upholding the basic rights for European citizens for a freedom of speech and expression in support for the Palestinian people and/or other people worldwide to defend their fundamental rights. -
Utklippsregister
UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W. -
Representantforslag 114 S
Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter. -
«Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
«Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene. -
Bomb Target Norway
Bomb target Norway About Norwegian political history in a tragic background, the background to the Norwegian fascism. Militarism and na- tionalism are the prerequisites for fas- cism. By Holger Terpi Norway is a rich complex country with a small wealthy militarist and nationalist upper class, a relatively large middle class and a working class. The little known Norwegian militarism has always been problematic. It would censorship, war with Sweden, occupy half of Greenland1, was opponent of a Nordic defense cooperation, garden Norway into NATO2 and EEC, would have plutonium and nuclear weapons3, as well as, monitor and controlling political opponents, in- cluding the radical wing of the labor movement, pacifists and conscientious objectors. And they got it pretty much as they wanted it. One example is the emergency law or emergency laws, a common term for five laws adopted by the Storting in 1950, which introduced stricter measures for acts that are defined as treacherous in war, and also different measures in peacetime, such as censorship of letters, phone monitoring etc.4 1 Legal Status of Eastern Greenland (Den. v. Nor.), 1933 P.C.I.J. (ser. A/B) No. 53 (Apr. 5) Publications of the Per- manent Court of International Justice Series A./B. No. 53; Collection of Judgments, Orders and Advisory Opinions A.W. Sijthoff’s Publishing Company, Leyden, 1933. 2 Lundestad , Geir: America, Scandinavia, and the Cold War 1945-1949. Oslo, University Press, 1980. - 434 pp. Paradoxically, according to Lundestad, the U.S. preferred socialist governments in Scandinavia rather than conservative, the reason was that they were perceived as "the strongest bulwark" against communism 3 Forland, Astrid: Norway’s nuclear odyssey: from optimistic proponent to nonproliferator. -
Representantforslag 225 S
Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. -
Årsrapport for Jussbuss 2016
JUSSBUSS Institutt for kriminologi og rettssosiologi Universitetet i Oslo Stensilserie nr. 136 Årsrapport for Jussbuss 2016 Hanne Hareide Skårberg Oslo, 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 5 1.1. Bakgrunn ......................................................................................................................... 5 1.2. Jussbuss – kort oppsummert ........................................................................................... 5 1.3. Jussbuss' fire hovedmålsettinger .................................................................................... 6 1.3.1. Saksbehandling ......................................................................................................... 6 1.3.2. Rettspolitikk .............................................................................................................. 7 1.3.3. Forskning .................................................................................................................. 7 1.3.4. Utdanning ................................................................................................................. 7 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 8 2.1. Organisatorisk oppbygging .............................................................................................. 8 2.2. Medarbeiderne...............................................................................................................