DOCSLIB.ORG

Representantforslag 225 S

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Representantforslag 225 S Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. Å møte akutt ge transporttider fravær fra ambulansestasjonen med sykdom og skade tidligst mulig og slik muliggjøre tidlig tilsvarende redusert beredskap. Samtidighetskonflikter diagnostikk, behandling og rask transport til rett nivå i kan derfor være et problem ved tjenester med lange av- helsetjenesten, vil være livreddende, men også begrense stander, selv om oppdragsmengden er lav. Når helse- funksjonstap og sikre bedre helse i befolkningen. foretakene planlegger endring i sykehusstrukturen, in- Satsing på akuttkjeden i Norge vil derfor også være god volveres ikke alltid de prehospitale tjenestene i tilstrek- samfunnsøkonomi. kelig grad, selv om slike endringer kan ha konsekvenser Akuttutvalget leverte sin helhetlige utredning, NOU for ambulansetjenesten. Det finnes i dag ikke nasjonale 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndte- responstidskrav i ambulansetjenesten. Men det finnes ring av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, i veiledende krav. I de aller fleste kommuner i landet desember 2015. Den viser til at ulike regjeringer gjen- kommer ikke ambulansen innen de veiledende tidsfris- nom flere år har uttrykt en målsetting om at alle innbyg- tene, som er satt til 12 minutter i tettbygde strøk – det vil gere skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god si tettsteder med en sammenhengende bebyggelse på kvalitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bo- minst 10 000 innbyggere – og 25 minutter i grisgrendte 2 Representantforslag 225 S – 2017–2018 områder. Det viser tall for 2017 fra Helsedirektoratet. Forpliktende samarbeid og kommunenes ansvar Blant tettstedene er det bare Lørenskog som har nådd Det er i dag en stor utfordring mange steder å få til et målet. I grisgrendte strøk oppfyller bare 51 prosent godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når kommuner responstiden. Tall fra Statistisk sentralbyrå det gjelder utvikling og dimensjonering av det akuttme- (SSB) viser at det de siste årene er blitt færre ambulanser, disinske tilbudet. Akuttutvalget foreslår at det må utar- samtidig som det blir stadig flere oppdrag. Dette svekker beides felles planer som omhandler både medisinsk beredskapen, spesielt i distriktene. Innbyggerne i flere nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste og kommune- distriktskommuner opplever i dag uakseptabelt lang re- nes ø-hjelptjeneste, legevakt og andre døgnbaserte til- sponstid for ambulanse. Akuttutvalget (NOU 2015:17) bud rettet mot akutt sykdom. Dette kan best gjøres gjen- fremmet flere konkrete forslag for utvikling av en god nom å videreutvikle den lovpålagte tjenesteavtale 11 ambulansetjeneste, og tok også opp utfordringene med om omforente beredskapsplaner og planer for den rekruttering og utdanning av ambulansepersonell. For- akuttmedisinske kjeden. Det er behov for å styrke sam- slagsstillerne mener at responstider for ambulanse må arbeidet på ledernivå i helseforetak og kommuner. Krav lovfestes, og ser behovet for en nasjonal plan og målset- om samordnet prosess med felles akuttmedisinske pla- ting for utvikling av ambulansetjenesten. ner og regelmessig samarbeid med andre nødetater må forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinfor- Luftambulansetjenesten skrift. Norges geografi og befolkningens bosettingsmøn- ster gjør at luftambulansetjenesten er sentral for effektiv Akutthjelper behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom Akuttmedisinforskriften åpner for bruk av akutt- eller skade, og for å sikre likeverdig akuttmedisinsk hel- hjelper. Forslagsstillerne mener at bruk av akutthjelper setjeneste i hele landet. Helsepersonellet er ansatt av er positivt, men at den ikke må komme i stedet for et helseforetaket og er faglig forankret i sykehusenes anes- godt utbygd legevakt- og ambulansetilbud, men som et tesi- og intensivmiljøer. Den statlige luftambulansetje- tillegg i områder der responstider kan være sårbare. nesten eies av de fire regionale helseforetakene gjen- Akuttutvalget foreslår at det settes ned et bredt sam- nom Luftambulansetjenesten HF. I juni 2017 ble klart at mensatt utvalg for å utrede akutthjelpers funksjon vide- det svenske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambu- re. Forslagsstillerne støtter dette. lance (BSAA) vant anbudskonkurransen om luftambu- lansetjenesten i Norge. Selskapet overtar etter Lufttrans- Legevakt port. Kontraktsperioden trer i kraft 1. juli 2019. BSAA Legevakt er en særlig viktig del av den allmenne hel- sitt vinnende tilbud ble vurdert som fjerde beste tilbud seberedskapen i kommunene. Legevaktstjenesten har på kvalitet, blant annet med tanke på beredskap. Det utfordringer med rekruttering og bemanning, og syke- skyldes primært at tilbudt beredskap er levert med fær- besøk og utrykninger utføres i mindre grad enn ønske- re piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. lig. Akuttutvalgets syn er at legevakttjenesten må di- Tilbudet lå 47 mill. kroner under det som Lufttransport, mensjoneres og bemannes bedre etter innbyggernes og som i dag driver luftambulansetjenesten, tilbød per år. pasientenes behov for en tilgjengelig tjeneste. Forslags- Det ble ikke satt krav om en kollektiv overføring av pilo- stillerne viser til Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. ter fra selskapet Lufttransport, som hadde hatt tjenesten 109 S (2017–2018), om å styrke rekruttering til og finan- i mer enn 25 år. siering av fastlegeordningen, og til Stortingets vedtak Den kritikkverdige anbudssituasjonen og operatør- 13. februar 2018 (vedtak 468): byttet har ført til en krisesituasjon i luftambulansetje- nesten. Mangel på piloter setter fly på bakken. Erfarne «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til piloter, som er en mangelvare, søker seg vekk på grunn Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som av den usikre arbeidssituasjonen etter 2019. Situasjo- også bidrar til rekruttering av fastlegeordningen.» nen gir fare for liv og helse og truer den grunnleggende medisinske beredskapen. Forslag Forslagsstillerne viser til at Akuttutvalget i NOU 2015:17 foreslo at offentlig drift av den operative delen På denne bakgrunn fremmes følgende av luftambulansetjenesten må utredes, og at de regiona- forslag: le helseforetakene må sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del 1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en handlings- av helseforetakets øvrige ambulansetjeneste. plan for en bedre ambulansetjeneste i Norge. 2. Stortinget ber regjeringen om å sørge for at helse- foretakene ikke sentraliserer eller nedlegger ambu- lansetjenester. Representantforslag 225 S – 2017–2018 3 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lov- 5. Stortinget ber regjeringen evaluere akutthjelper- festede responstider for ambulansetjenesten. ordningens funksjon, utvikling og finansiering. 4. Stortinget ber regjeringen om å fremme egen sak 6. Stortinget ber regjeringen sørge for at krav til felles om utvikling i luftambulansetjenesten, der en setter akuttmedisinske planer mellom kommuner og hel- krav om virksomhetsoverdragelse ved eventuelle seforetak, og regelmessig trening med de andre anbudsutsettelser og samtidig utreder offentlig nødetatene, forskriftsfestes i en fremtidig revidert drift. akuttmedisinforskrift. 9. mai 2018 Kjersti Toppe Marit Arnstad Geir Adelsten Iversen Sandra Borch Willfred Nordlund Siv Mossleth Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon.
Load more

Recommended publications
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- Og Utviklingsutvalg
    FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- og utviklingsutvalg Tid: 26.05.2020 kl.: 09:30 - 17:30 Sted: Kommunestyresalen, administrasjonensbygget Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vi ber om at sakspapirer ikke kastes etter møte, da møteprotokoll fra møtet kun vil inneholde innstilling og vedtak i sakene. Merknader til møtet: Orienteringer fra rådmannen SAKSLISTE: - MØTE NR 4/2020 Sak nr. Sakstittel 052/20 Godkjenning av møtebok 053/20 Delegerte saker i perioden 054/20 Områderegulering for Kvalhornet parkering 055/20 Mindre endring av reguleringsplan for Hauanbakken 056/20 Fravikelse av minsteareal ved felling av elg ved elgjakta 2020 - vald nr. 5 Lakså m.fl. i Fauske kommune 057/20 Høring - endring i reglene for når det kan gis tillatelse til bruk av snøskuter til hytte (oppheving av 2,5 km-grensen mv.) 058/20 Terje Kristoffersen - Søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 059/20 Knut-Otto Jordbro - Dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 060/20 Dispensajon for bruk av motorkjøretøy i utmark Unntatt offentlighet Fauske, 19.05.20 Ketil Skår Utvalgsleder FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR JournalpostID: 20/6381 Arkiv sakID.: 20/1026 Saksbehandler: Berit Vestvann Johnsen Sak nr. Dato 052/20 Plan- og utviklingsutvalg 26.05.2020 Godkjenning av møtebok Rådmannens forslag til vedtak: Møtebok nr. 3/2020 godkjennes. Vedlegg: 29.04.2020 Protokoll - Plan- og utviklingsutvalg - 28.04.2020 1440068 19.05.2020 Møteprotokoll P3-20_OFF 1442260 Geir Mikkelsen rådmann Møteprotokoll Fauske Kommune Plan- og utviklingsutvalg Møtedato: 28.04.2020 Fra kl. 09:40 Til behandling: Sakene Møte nr: 3/2020 Til kl.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Om Representantforslag I Stortinget
    Om representantforslag i Stortinget Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.november 2018 Antall ord: 17894 Innhald 1 INNLEIING .................................................................................................................... 1 1.1 Tema for oppgåva ............................................................................................................ 1 1.2 Metode og rettskjelder ..................................................................................................... 2 1.3 Den vidare framstillinga................................................................................................... 4 2 OM REPRESENTANTFORSLAG .............................................................................. 4 2.1 Bakgrunn og historie ........................................................................................................ 4 2.2 Utvikling og omfang ........................................................................................................ 6 2.3 Ulike typar forslag ........................................................................................................... 8 3 OVERSIKT OVER RETTSLEGE RAMMER ......................................................... 10 3.1 Grunnlova....................................................................................................................... 10 3.2 Stortingets forretningsorden ........................................................................................... 11 3.2.1 Forretningsordenen sin rettslege status ............................................................
    [Show full text]
  • Comprehensive Report on the Activities of the President of the Osce Parliamentary Assembly
    COMPREHENSIVE REPORT ON THE ACTIVITIES OF THE PRESIDENT OF THE OSCE PARLIAMENTARY ASSEMBLY H.E. Mr. George Tsereteli (November 2017 – December 2020) February 2021 Upon assuming the office of President of the OSCE Parliamentary Assembly in November 2017, I have strived to highlight several priorities, which include redoubling our conflict resolution efforts, ensuring that the OSCE is fully equipped to address new challenges, and promoting our common values and principles. Throughout my presidency, I have greatly appreciated the level of support I have received from Members of the Assembly and the Secretariat in both Copenhagen and Vienna. This has been crucial to pursue an ambitious agenda to meet our most pressing challenges such as addressing conflicts, radicalization and terrorism, and migration, implementing our human right commitments, striving to achieve gender equality, fostering economic co-operation, expanding our international partnerships, and reforming the OSCE PA to make our work more impactful. Detailed information on my work as President between November 2017 and December 2020 is listed in this report. In addition to these primary activities, I have also made numerous statements when the PA voice needed to be heard. In addition, I have met on several occasions with Heads of OSCE institutions to improve co-ordination at headquarters and in the field and ensure that our activities complement each other. I have also met with numerous PA delegations on the margins of my travels – and online – to ensure that all voices are heard and reflected in the work of our Parliamentary Assembly. I want to thank parliaments that have hosted my visits, but also particularly applaud and thank OSCE staff.
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Innst. 402 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. 402 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:267 S (2020–2021) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse om Representantforslag fra stortingsrepresentan- for forslagene. tene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth, Åslaug Sem-Jacobsen og Kjersti Toppe Komiteens merknader om videre oppfølging av seksårsreformen for en bedre overgang mellom barnehage og skole og Komiteen, medlemmene fra Høyre, avvikling av kontroversielle kartlegginger Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpar - tiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Til Stortinget To rstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspar - tiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Bakgrunn D yveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, «1. Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig forske på, og utvikle, en pedagogikk tilpasset fem- Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til og seksåringene i skolen som forener lek og læring, representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsmi- slik at barna sikres en bedre overgang fra barnehage nister Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av til skole. 21. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne 2. Stortinget ber regjeringen følge opp konklusjonene innstillingen. fra kunnskapsoversikten når det gjelder studier om Ko m i t e e n viser til at alle elever har rett til en opp- forhold mellom undervisningsmåter og læringsut- læring som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og bytte samt hva som kjennetegner en god og læ- at alle elever modnes og lærer ulikt.
    [Show full text]