Innst. 588 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 588 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:223 S (2020–2021) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om parti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til repre- Representantforslag fra stortingsrepresentantene sentantforslagets intensjon om å få flere film- og serie- Åslaug Sem-Jacobsen, Ole André Myhrvold, San- produsenter til å velge Norge som innspillingsland, dra Borch, Geir Pollestad og Siv Mossleth om å styrke norsk filmproduksjon og skape mer arbeid for satse på norsk filmproduksjon, i Norge norske filmarbeidere og andre som arbeider i støtte- funksjoner knyttet til filmproduksjon, og støtter denne intensjonen. Til Stortinget Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at filmbransjen er en stor og multinasjonal grenseover- Bakgrunn skridende bransje, der aktørene er gjensidig avhengig I dokumentet fremmes følgende forslag: av hverandre. Filmøkonomien er internasjonal og sam- mensatt, og finansieringsløsninger for å realisere en- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå de nasjona- keltprosjekter innebærer som oftest en kombinasjon av le tilskuddsordningene for produksjon og formidling av inntekter fra mange ulike aktører, i ulike land. Finansi- audiovisuelle verk med det siktemål å innføre spend- eringskilden Norsk filminstitutt kan bidra med til de krav etter modell av andre land som har et slikt vilkår i enkelte norske film- og serieproduksjoner, er ikke alene sine tilskuddsordninger, slik at en bestemt andel av de nok. statlige tilskuddsmidlene brukes på å produsere film og Flertallet viser til at bransjen selv, produsentene, TV-drama i Norge.» mener at en innføring av spendkrav slik forslagsstillerne Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse tar sikte på, ikke vil styrke norsk filmproduksjon, men for forslaget. sannsynligvis vanskeliggjøre arbeidet med å finne gode og sammensatte finansieringsløsninger for enkeltpro- sjekter. F l e r ta l le t har også merket seg at bransjen selv Komiteens merknader peker på andre virkemidler som er treffsikre for å styrke Komiteen, medlemmene fra Arbeider - filmproduksjon i Norge, og dermed arbeid til filmarbei- partiet, Trond Giske, Kari Henriksen og dere og de som lever av støttefunksjonene rundt. F l e r - A n ette Trettebergstuen, fra Høyre, ta l l e t støtter intensjonen i forslaget, men ønsker ikke Marianne Haukland, lederen Kristin en innføring av spendkrav nå. F l e r t al l e t imøteser en Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra ny stortingsmelding om norsk film, og mener det er na- Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og turlig å se på tiltak for å styrke norsk filmproduksjon i Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav denne sammenheng, og forutsetter at et slikt arbeid gjø- Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy res i dialog med bransjen. F l e r ta l l e t peker på at en André Øvstegård, og fra Kristelig Folke - styrking av filminsentivordningen, fra rammestyrt til 2 Innst. 588 S – 2020–2021 regelstyrt, samt en økonomisk styrking av filmregione- setning for andre næringer som er underleverandører. ne, og Filmfondet, må være de mest naturlige og treff- Dette vil gi store økonomiske ringvirkninger. D e tt e sikre tiltakene for å faktisk styrke norsk filmproduksjon, fl e r t al l e t ønsker å løfte frem kultursektoren som en tiltrekke seg flere utenlandske produksjoner, samt ska- næring som skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet pe mer arbeid for norske aktører. over hele landet, istedenfor en sektor som primært for- bindes med offentlig støttet kultur. Et annet flertall, medlemmene fra Ar - beiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskritts - og Kristelig Folkeparti, mener innføring av et p ar t i e t mener at med en regelstyrt ordning vil det krav til forbruk i Norge er komplekst og sammensatt. også være riktig å kutte i byråkratiet i Norsk filminsti- Det er betydelig tvil om det vil bidra til økt måloppnåel- tutt. se. D e t te f l e r ta l l e t vil derfor ikke støtte at det innfø- res et slikt krav for norske produksjoner. D e t te Komiteens medlemmer fra Arbeider - f le rt al l e t viser til kulturministerens vurderinger i partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - brev til komiteen datert 29. april 2021. str e p ar t i viser til at Norsk filminstitutt delte ut 450 mill. kroner i 2019 til filmproduksjon. Norsk filmbran- Et tredje flertall, medlemmene fra Høy - sje er en viktig næring, og det er avgjørende at det legges re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke - til rette for at den kan utvikle seg videre og vokse i Nor- p a r ti , viser til at regjeringen etter først å ha innført ge. Som i alle andre bransjer er det viktig å ha hele verdi- filminsentivordningen også har bidratt til å styrke den. kjeden innenfor landets grenser. Film er produsenter, Senest i revidert statsbudsjett 2021, hvor ordningen nå skuespillere og en rekke fagprofesjoner både nasjonalt er foreslått til 100 mill. kroner. D e tte f l e r ta l l e t me- og regionalt. ner at filminsentivordningen har vært vellykket for nor- ske filmarbeidere og produsenter, og den styrker Norge Komiteens medlemmer fra Senterparti - betydelig som produksjonsland. D e tt e f l e r ta l l e t et og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mener ordningen skal fortsette og videreutvikles, og at dag er spendkrav til utenlandske produksjoner som en rammestyrt ordning kan være et langsiktig mål for spilles inn i Norge, dvs. at utenlandske produsenter får en norsk filminsentivordning, men vi er ikke der enda. dekt 25 pst. av utgiftene sine. Lignende spendkrav fin- nes ikke i de nasjonale tilskuddsordningene. Andre Dette flertallet viser til Innst. 14 S (2020–2021) land som det er naturlig å sammenligne seg med, har hvor flertallet skriver: spendkrav, inkludert land med lavere lønnskostnader «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Frem- enn Norge. skrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at filmin- sentivordningen har vært en suksess som har bidratt til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar - at flere store utelandsproduksjoner er lagt til Norge. tiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre - Flertallet viser til bransjens egne analyser, som viser at p arti er enig i en styrking av filminsentivordningen, fra for hver krone som insentivordningen refunderer, så legger produksjonene igjen over fem ganger så mye rammestyrt til regelstyrt, samt en økonomisk styrking av penger i Norge, noe som er bra for aktiviteten i distrik- filmregionene og Filmfondet. tene, filmmiljøet i Norge og landet vårt som en filmdes- tinasjon. Flertallet viser også til den store internasjonale Komiteens medlem fra Senterpartiet vi- konkurransen rundt betingelsene i ulike typer film- ser til at dette er fulgt opp i Senterpartiet sitt alternative insentivordninger, og at gode og forutsigbare ordninger budsjett med henholdsvis 10 og 15 mill. kroner. nærmest er blitt en forutsetning for å bli valgt som inn- spillingsland.» Komiteens medlemmer fra Senterparti - Dette flertallet viser til at kulturnæringene ska- et og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at per store ringvirkninger for andre næringer, slik som tu- dette ikke betyr at det ikke er behov for spendkrav na- risme og ulike støttefunksjoner. Internasjonale produk- sjonalt. sjoner skaper norske arbeidsplasser, øker kompetansen Disse medlemmer kan heller ikke se at innfø- i den norske filmindustrien og kjøper varer og tjenester ring av spendkrav vil være til hinder for samarbeid med fra andre næringer. Næringsliv som leverer kultur, om- andre land om finansiering. setter for milliarder av kroner og omfatter tusenvis av Filmforbundet opplyste i komiteens høring at 45 bedrifter og selvstendig næringsdrivende. pst. av alle location-dager i produksjon av norsk tv-dra- Dette flertallet vil styrke insentivordningen for ma og film skjer i utlandet. Tendensen er økende, og å få utenlandske filmproduksjoner til Norge. Slike in- blant annet så var dette merkbart for Filmparken på Jar. sentiv vil både føre til mer innhold for norske forbruke- Det paradoksale er at under pandemien har denne vært re, bedre kompetanse i norske kreative næringer og om- fullbooka. Innst. 588 S – 2020–2021 3 D i ss e m e d le mm e r har merket seg at flere og fle- Forslag fra mindretall re produksjoner med klar norsk historisk og kulturell Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: karakter spilles helt eller delvis inn i utlandet. Eksempel Forslag 1 på dette er «Snekker Andersen», «Askeladden» og «Ut å stjæle hester» der nesten alt er filmet i utlandet. «Birke- Stortinget ber regjeringen gjennomgå de nasjonale beineren» er spilt inn i Norge og Ungarn. tilskuddsordningene for produksjon og formidling av Disse medlemmer mener det er en klar ten- audiovisuelle verk med det siktemål å innføre spend- dens at noe «eksteriør» blir filmet i Norge mens studio/ krav etter modell av andre land som har et slikt vilkår i locations filmes i utlandet. sine tilskuddsordninger, slik at en bestemt andel av de Disse medlemmer er òg kjent med en økende statlige tilskuddsmidlene brukes på å produsere film og bekymring blant ansatte i bransjen over at en større og TV-drama i Norge. større del av norsk filmproduksjon filmes i utlandet. Ved produksjon i utlandet er det ofte bare fagsjefene Komiteens tilråding som er med. Disse medlemmer mener at alt dette i sum er Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- en trussel mot videre utvikling av et robust norsk film- lemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet miljø. Det er flere ting som kan vurderes, blant annet til- og Kristelig