Innst. 638 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 638 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. 638 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:232 S (2020–2021) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt miteen om Representantforslag fra stortingsrepre- Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk sentantene Geir Pollestad, Heidi Greni, Siv Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Mossleth, Kjersti Toppe og Jan Bøhler om klassifi- Jo n G un n e s , viser til Dokument 8:232 S (2020–2021) sering av elsparkesykler og kommunenes adgang fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Heidi til å regulere elsparkesykkelfirmaenes virksomhet Greni, Siv Mossleth, Kjersti Toppe og Jan Bøhler om klassifisering av elsparkesykler og kommunenes adgang til å regulere elsparkesykkelfirmaenes virksomhet og statsrådens vurdering av forslaget i brev av 4. mai 2021. Til Stortinget Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Bakgrunn Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker I dokumentet fremmes følgende forslag: seg at Samferdselsdepartementet nylig har kommet med forskriftsendringer relatert til veitrafikkloven og «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en klassifise- trafikkreglene. Statens vegvesen har siden oktober 2020 ring av elsparkesykler som en type kjøretøy, slik at arbeidet tett med utleieaktørene om å få etablert et re- kommunene kan regulere parkering og øvrig regel- gelsett som skal bedre regulere atferden på elsparkes- verk for bruken på linje med andre kjøretøyer. ykler og parkeringen. 2. Stortinget ber regjeringen i egnet form presisere at kommunene selv kan bestemme over næringsvirk- Ko m i t e e n viser til at regjeringen nå har fulgt opp somhet som foregår på deres eiendom, også når det forslagene til tiltak etter vegtrafikklovgivningen, som gjelder elsparkesykkelfirmaer.» har vært på høring. Følgende endringer ble derfor gjort Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse gjeldende fra og med 18. mai 2021: for forslagene. – Kommunene får flere verktøy til å håndtere trafi- kale utfordringer med små elektriske kjøretøy. De får muligheten til å håndheve parkeringsovertre- Komiteens merknader delser med parkeringsgebyr, og nye skilt som gir Komiteen, medlemmene fra Arbeider - mulighet til å etablere lokalt fysisk skiltede soner partiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti med parkeringsforbud, fartsgrense eller bruksfor- Le irtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra bud. Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny – Det blir en tydeliggjøring av forbudet mot å være Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen flere på ett kjøretøy, og både politi og Statens vegve- Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild sen får muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr. Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor Gebyret er på 3 000 kroner. 2 Innst. 638 S – 2020–2021 – Det klargjøres at fotgjengere har prioritet på fortau kommunene f.eks. kan kreve parkeringsavgift, pålegge ved at det blir presisert en øvre fartsgrense på 6 km/t bøter, innføre forbudssoner etc. ved passering av gående på gangvei, fortau eller i Forslagsstillerne mener også at bruk og utleie av gangfelt. elsparkesykler i det offentlige rom kan likestilles med – Det klargjøres at trafikkreglene ikke begrenser den annen næringsvirksomhet, som butikker og restauran- kommunale eierrådigheten. ter, og at elsparkesykkelaktørene også må betale avgift til kommunen. Forslagsstillerne mener videre at kom- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - munen må få bestemme over denne virksomheten. beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia - listisk Venstreparti og Venstre, viser for øvrig Komiteens medlemmer fra Fremskritts - til Dokument 8:293 L (2020–2021) og forslaget fra stor- p ar t i e t vil bemerke at annen næringsvirksomhet må tingsrepresentantene Torhild Brandsdal (Kristelig Fol- betale de skatter og avgifter som er pålagt næringen keparti), Heidi Greni (Senterpartiet), Karin Andersen gjennom generelle skatte- og avgiftsvedtak. Det er sjel- (Sosialistisk Venstreparti), Olemic Thommesen (Høyre) dent at næringslivet må betale særskatt til kommunene og Stein Erik Lauvås (Arbeiderpartiet) som behandles i for å få tillatelse til å drifte en virksomhet. Det er mange kommunal- og forvaltningskomiteen. kommersielle aktører som bruker det offentlige veinet- tet til kommersiell virksomhet. Alle disse virksomhete- Et annet flertall, komiteens medlem - ne må innrette seg etter de regler som gjelder, og følge mer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senter- det skatteregimet som til enhver tid gjelder. partiet og Venstre, viser til at elsparkesykler har Disse medlemmer mener det er riktig å vedta blitt et veldig populært transportmiddel i byene i løpet presise regler som både gjør det enklere for brukeren av av de få årene de har vært på markedet i Norge. Det er elsparkesykkelen å forstå hvor grensene går, samtidig ingen tvil om at denne miljøvennlige og fleksible måten som kommunene gis effektive reguleringsmuligheter for mikrotransport har blitt godt mottatt av folket. for både sanksjonering og forvaltning av hvilke gater det Elsparkesykler er et transportmiddel som ikke tar mye skal være lov å kjøre og parkere elsparkesykkelen i. plass, ikke bråker og heller ikke forurenser, men tar deg Disse medlemmer viser til at næringsfrihet er fra a til å, akkurat dit du vil. Det er også et populært et prinsipp som står sterkt i Norge. D i ss e me dl e m - transportmiddel som ikke trenger offentlige subsidier, me r mener forslaget bør utredes nærmere før Stortin- men som er selvfinansierende. get kan ta stilling til hvorvidt en næring som har fullt Dette flertallet registrerer for øvrig at den enor- lovlige produkter og tjenester, og som ikke trenger noen me populariteten og det store antallet elsparkesykler form for offentlige subsidier, kan konkurranseutsettes også har medført utfordringer. Årsaken til ønsket og be- av kommunen gjennom et anbudsregime. hovet for regulering av elsparkesyklene skyldes flere sa- Disse medlemmer har forventninger til at for- ker med alvorlige ulykker og ikke minst manglende sys- skriftsendringene omtalt ovenfor, sammen med effek- tem og struktur på parkering, noe som har ført til at det tiv håndheving av reglene fra politi og kommune, vil gi ligger flere elsparkesykler slengt rundt omkring i gatene en klar forbedring rundt feilparkerte elsparkesykler i de største byene i Norge. Det både forsøpler bybildet som forhindrer fri ferdsel, for eksempel for blinde og og hindrer fremkommelighet. Følgelig har d e tt e f le r- svaksynte. Ved å innføre maks fartsgrense som kan skil- t al l e t forståelse for behovet for regulering. tes, vil også brukeren bli mer opplyst om hva som er gjeldende regler og krav til atferd i trafikken. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Disse medlemmer mener hvorvidt kommunen partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - skal få muligheten til å regulere kommersiell virksom- st r e p ar t i merker seg videre at det blant annet er het som helt eller delvis skjer på kommunens eiendom, innført mulighet for å gi parkeringsbøter for feilparker- og som er underlagt offentlig forvaltning, som offentlige te elsparkesykler, som kommunen får myndighet til å veier er, og ikke er en del av kommunens private auto- håndheve. Bransjen er også svært positive til Statens nomi, slik andre eiendommer er, vil være et større og vegvesens forslag til regler, og vil i tillegg gjøre egne til- mer komplisert spørsmål som krever bedre utredning. I tak for å lære opp sine kunder. en slik utredning må det settes grenser for hvor langt sli- Disse medlemmer viser til at forslaget fra repre- ke reguleringer kan gå, og hvilke skatter og avgifter som sentanter fra Senterpartiet omhandler et ønske om å kan kreves inn. Disse medlemmer viser til Grunn- endre klassifiseringen av elsparkesykler som «sykkel i loven § 75 bokstav a som sier: by» til å bli klassifisert som en type kjøretøy. Bakgrun- «Det høyrer Stortinget til å gje og oppheve lover; å nen for dette er et ønske om å regulere parkering og øv- fastsetje skattar, avgifter, toll og andre offentlige bører, rig regelverk for bruken av elsparkesykler for at elspar- som likevel ikke gjeld etter 31. desember året etter, om kesykler skal bli regulert som andre kjøretøy – slik at dei ikkje blir uttrykkeleg fornya av eit nytt storting.» Innst. 638 S – 2020–2021 3 D i ss e me d l e m m e r viser her til at forslaget om Disse medlemmer mener intensjonen i forslag endring av klassifiseringen av elsparkesykkel fra sykkel 2 i Dokument 8:232 S (2020–2021) er ivaretatt i Doku- til liten elektrisk motorvogn, ligger inne som forslag til ment 8:293 L (2020–2021), og tar derfor ikke opp dette forskriftsendring fra Statens vegvesen. forslaget på nytt i komiteens innstilling. Disse medlemmer viser til forskrifts- På denne bakgrunn fremmer d i ss e me dl e m - endringene fra Samferdselsdepartementet vil virke i sin me r følgende forslag: første sesong sommeren 2021. Det er grunn til å la disse reglene få virke over noe tid før det vedtas nye regler. «Stortinget ber regjeringen utarbeide en klassifise- D i ss e m e dl e m m e r ber derfor Samferdselsdeparte- ring av elsparkesykler som en type kjøretøy, slik at mentet utarbeide en grundig evaluering før våren 2022 kommunene kan regulere parkering og øvrig regelverk av implementeringen av de nye forskriftsreglene samt for bruken på linje med andre kjøretøyer.» om situasjonen rundt feilparkering, uvettig kjøring av elsparkesykkel på bl.a. fortau har bedret seg. Videre viser di sse medlemmer til Dokument 8:110 S (2020–2021) Representantforslag om å sikre at Disse medlemmer viser til
Recommended publications
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- Og Utviklingsutvalg
    FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- og utviklingsutvalg Tid: 26.05.2020 kl.: 09:30 - 17:30 Sted: Kommunestyresalen, administrasjonensbygget Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vi ber om at sakspapirer ikke kastes etter møte, da møteprotokoll fra møtet kun vil inneholde innstilling og vedtak i sakene. Merknader til møtet: Orienteringer fra rådmannen SAKSLISTE: - MØTE NR 4/2020 Sak nr. Sakstittel 052/20 Godkjenning av møtebok 053/20 Delegerte saker i perioden 054/20 Områderegulering for Kvalhornet parkering 055/20 Mindre endring av reguleringsplan for Hauanbakken 056/20 Fravikelse av minsteareal ved felling av elg ved elgjakta 2020 - vald nr. 5 Lakså m.fl. i Fauske kommune 057/20 Høring - endring i reglene for når det kan gis tillatelse til bruk av snøskuter til hytte (oppheving av 2,5 km-grensen mv.) 058/20 Terje Kristoffersen - Søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 059/20 Knut-Otto Jordbro - Dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 060/20 Dispensajon for bruk av motorkjøretøy i utmark Unntatt offentlighet Fauske, 19.05.20 Ketil Skår Utvalgsleder FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR JournalpostID: 20/6381 Arkiv sakID.: 20/1026 Saksbehandler: Berit Vestvann Johnsen Sak nr. Dato 052/20 Plan- og utviklingsutvalg 26.05.2020 Godkjenning av møtebok Rådmannens forslag til vedtak: Møtebok nr. 3/2020 godkjennes. Vedlegg: 29.04.2020 Protokoll - Plan- og utviklingsutvalg - 28.04.2020 1440068 19.05.2020 Møteprotokoll P3-20_OFF 1442260 Geir Mikkelsen rådmann Møteprotokoll Fauske Kommune Plan- og utviklingsutvalg Møtedato: 28.04.2020 Fra kl. 09:40 Til behandling: Sakene Møte nr: 3/2020 Til kl.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
    Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 57 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Erstatningsbeløpet og sakskostnadene som skal teen om endringer i statsbudsjettet for 2015 under dekkes, utgjør til sammen 45,6 mill. kroner. De Kommunal- og moderniseringsdepartementet ekstraordinære utgiftene et slikt erstatningsansvar (idømt erstatningsansvar) utgjør, er av et slikt omfang at det ikke er mulig å dekke dem i sin helhet innenfor gjeldende bevilg- ning. Til Stortinget På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 40,6 mill. kroner. Resten av erstatningsbeløpet på 5 mill. kroner vil bli 1. Sammendrag dekket innenfor gjeldende bevilgning ved en reduk- sjon i budsjettrammen til Fylkesmannen i Rogaland. 1.1 Bakgrunn Det vises i proposisjonen til at Gulating lag- mannsrett i dom av 9. januar 2015 har kommet til at 2. Komiteens merknader staten ved Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet skal betale erstatning på 43 mill. kroner til Komiteen, medlemmene fra Arbei- Cator AS/Rotac AS/Svithun Finans AS (Cator). I til- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate legg er staten dømt til å dekke deler av motpartens Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga sakskostnader på 2,6 mill. kroner. Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høy- Se proposisjonen for nærmere omtale av erstat- re, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, ningssaken. Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra I proposisjonen fremmer Kommunal- og moder- Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og niseringsdepartementet forslag om nødvendig til- lederen Helge André Njåstad, fra Kris- leggsbevilgning for 2015 for å dekke hoveddelen av telig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra erstatningsbeløpet og sakskostnadene.
    [Show full text]
  • Innst. 405 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 405 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:171 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om parti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Representantforslag fra stortingsrepresentantene C arl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folke - Sylvi Listhaug, Siv Jensen, Sivert Bjørnstad, Kari parti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til Kjønaas Kjos og Tor André Johnsen om norsk pro- forslagene i Dokument 8:171 S (2020–2021) om norsk duksjon av viktige legemidler produksjon av viktige legemidler. Statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 16. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er kommet inn syv skriftlige innspill til saken. Til Stortinget Ko m i t e e n viser til at forslagsstillerne peker på hvor sårbare vi er i Norge ved svikt i den globale lege- Bakgrunn middelindustrien, og at vi er et land som er nesten 100 pst. avhengig av import av legemidler. Det gjør oss sær- I dokumentet fremmes følgende forslag: lig sårbare ved kriser eller ved brudd i de globale forsy- ningslinjene, noe vi blant annet har sett under den på- «1. Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog gående pandemien. Legemiddelmangelen har eskalert med relevante produksjonsmiljøer og sikre en be- de senere årene. I 2014 registrerte Legemiddelverket redskapsavtale for norsk produksjon av viktige le- 115 mangelsituasjoner, mens de i 2019 registrerte 1 396 gemidler innen 1. juli 2021. mangelsituasjoner. Signalene er at mangelsituasjonen 2. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2021 har blitt verre under pandemien. sikre forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.» Ko m i t e e n merker seg at forslagsstillerne mener vi må bruke kompetansen og kapasiteten hos eksis- Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse terende legemiddelmiljøer i Norge.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:9 (2013-2014)
    Dokument nr. 15:9 (2013–2014) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1201 – 1274 9. – 30. september 2014 Innhold Spørsmål Side 1201. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. arealbehovet for beredskapssenteret, besvart av justis- og beredskapsministeren . 13 1202. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. selskapsrapportering, besvart av finansministeren . 14 1203. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. at grågås utgjør et stort problem for mange bønder i store deler av landet, besvart av klima- og miljøministeren . 14 1204. Fra stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, vedr. kompetanse til å kjøre på vintervei, besvart av samferdselsministeren . 15 1205. Fra stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, vedr. infrastrukturtiltak i Namdalen, besvart av samferdselsministeren . 16 1206. Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. reguleringane av eigarskap i havbruksnæringa, besvart av fiskeriministeren . 17 1207. Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. at svenske jernbanemyndigheter vil droppe Kongsvinger som stoppested, besvart av samferdselsministeren . 18 1208. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. rettar for personar med utviklingshemming, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren . 18 1209. Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. felles varslingsmekanisme om helsepersonell som begår alvorlige overtramp, besvart av helse- og omsorgsministeren . 19 1210. Fra stortingsrepresentant Helge Orten, vedr. postloven, besvart av samferdselsministeren
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • Comprehensive Report on the Activities of the President of the Osce Parliamentary Assembly
    COMPREHENSIVE REPORT ON THE ACTIVITIES OF THE PRESIDENT OF THE OSCE PARLIAMENTARY ASSEMBLY H.E. Mr. George Tsereteli (November 2017 – December 2020) February 2021 Upon assuming the office of President of the OSCE Parliamentary Assembly in November 2017, I have strived to highlight several priorities, which include redoubling our conflict resolution efforts, ensuring that the OSCE is fully equipped to address new challenges, and promoting our common values and principles. Throughout my presidency, I have greatly appreciated the level of support I have received from Members of the Assembly and the Secretariat in both Copenhagen and Vienna. This has been crucial to pursue an ambitious agenda to meet our most pressing challenges such as addressing conflicts, radicalization and terrorism, and migration, implementing our human right commitments, striving to achieve gender equality, fostering economic co-operation, expanding our international partnerships, and reforming the OSCE PA to make our work more impactful. Detailed information on my work as President between November 2017 and December 2020 is listed in this report. In addition to these primary activities, I have also made numerous statements when the PA voice needed to be heard. In addition, I have met on several occasions with Heads of OSCE institutions to improve co-ordination at headquarters and in the field and ensure that our activities complement each other. I have also met with numerous PA delegations on the margins of my travels – and online – to ensure that all voices are heard and reflected in the work of our Parliamentary Assembly. I want to thank parliaments that have hosted my visits, but also particularly applaud and thank OSCE staff.
    [Show full text]
  • Høringssvar - Endringer I Abortloven – Fosterreduksjon
    Høringssvar - Endringer i abortloven – fosterreduksjon. EVA ROGNEFLÅTEN·LØRDAG 30. MARS 2019 Dette lovendringsforslaget er uten støtte i befolkninga og mangler demokratisk legitimitet. Da Erna Solberg hoppet bukk over et klart landsmøtevedtak om å beholde abortloven uendret, trodde mange ikke sine egne øyne. Vi hadde nylig markert abortlovens 40-årdag, for så å våkne til at statsministeren lokker med mulige endringer i den for å få KrF inn i regjering. Lørdag 17. november 2018 demonstrerte derfor folk i 33 norske byer, i tillegg til solidaritetsdemonstrasjon i Göteborg, mot endringer i abortloven. 8000 demonstrerte på Eidsvoll Plass utenfor Stortinget. 8. mars 2019 ble nok en kjempemarkering. Hele 82 steder var med i 8.marsmarkering, der hovedparolene var knyttet til abortkamp. Bare i Oslo demonstrerte over 15 000 kvinner og menn til forsvar for abortloven. Vi protesterte mot en abortdebatt full av løgner og feilinformasjon fra abortmotstandernes side, og mot det udemokratiske forslaget til endring av abortloven. Abortdebatten har rast i 2018-2019 og mange som trodde vi var ferdige med kampen for selvbestemt abort og autonomi, har følt seg nødt til å skrive innlegg og kronikker. Suzanne Kaluza m.fl. har samlet er knippe av disse i boka Abortkamp – maktkamp (se referanselista for oversikt over alle innleggene). Dette innstrammingsforslaget er hverken etterspurt eller demokratisk forankra. I 2017 forkasta Stortinget forslaget fra KrF og SP om ikke å tillate en praksis med fosterreduksjon. Selv Høyre var så seint som 9. september 2018 ute med sentralstyrevedtak om at de ikke ville endre abortloven. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot, som var den eneste profilerte toppolitikeren som stod opp for Høyres partiprogram med å beholde abortloven uendra, har oppsummert det ganske presist: «Det er på grunn av Erna og Høyre at vi nå har fått en større debatt om liberalisering av abortloven.
    [Show full text]