Representantforslag 125 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene , , , , , og

Dokument 8:125 S (2020–2021)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene volumet for geitemelk er lite sammenlignet med volu- Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Per Olaf met for kumelk, og de fleste meierier er tilpasset håndte- Lundteigen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir ring av store volum. Pollestad og Jenny Klinge om å sikre geitenes Tine har nylig besluttet å stanse produksjonen av framtid i Norge den tradisjonsrike Balsfjordosten ved Storsteinnes i Balsfjord kommune i Troms. Ved en utbygging av mei- eriet må det investeres rundt 10 mill. kroner for å ut- bedre produksjonslinja for geitosten, noe inntektene Til Stortinget ikke veier opp for. Dette skaper bekymring for geitebøn- dene. Bakgrunn I perioden 2001–2015 ble det lagt ned en solid inn- sats og investert rundt 100 mill. kroner i næringa gjen- Geita er et av landets eldste husdyr, og har vært et nom «Prosjekt Friskere geiter» for å bekjempe sykdom- effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjord- mene CAE, paratuberkolose og byllesyke. Melkebønde- bruket i mange hundre år. Geiter produserer kvali- ne gjennomførte en svært krevende smittesanering tetsmat og skaper arbeidsplasser. med belastning for både økonomi og arbeidsinntekt. Et- Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- ter dette er norsk geit blant de friskeste i verden, noe reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- som har gjort utslag både for dyras velferd og råstoffkva- vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av liteten. Norske melkegeiter er ledende på både kvalitet, planter og insekter. Geita kan beite områder som er ueg- smak, dyrevelferd og helse etter flere år med målrettet net til annen matvareproduksjon, og produserer bære- arbeid og investeringer i helse, avl, driftsbygninger og kraftig melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan fôring. Dette burde være et solid utgangspunkt for en nyttiggjøre seg. positiv fremtid for geitenæringa. Situasjonen for norsk geitenæring er kritisk, og det Geitebøndene har investert vesentlig i drift og mo- er behov for et krafttak for å snu utviklinga. Forslagsstil- dernisering av driftsbygg og fôringssystemer de siste lerne mener det er behov for en handlingsplan for å sik- årene. Ny teknologi som for eksempel No Fence legger re positiv utvikling for geitenæringa som matprodusent til rette for effektiv beitedrift. Dessverre ser man at også og kulturbærer i Norge. nyere fjøs går ut av produksjon. Rundt 1990 var det ca. 1 000 geitemelkebruk i Nor- Geitebøndene er en sårbar gruppe, og det er nød- ge. Antallet har sunket til 269 i 2020. I tillegg finnes om vendig å vise politisk vilje til å bevare og utvikle gei- lag 900 andre geitebesetninger. Bruksstrukturen er tenæringa i Norge. En handlingsplan bør inneholde en spredt, og geitebønder bor over hele landet. helhetlig gjennomgang av muligheter og utfordringer Nedgangen i bruk har gjort at mange har fått stor for næringa, herunder, men ikke uttømmende: ramme- avstand til foredlingsanlegg for geitemelk. Næringa tru- vilkår for å stimulere til beitebruk, kvote- og tilskudds- es av ytterligere sentralisering av anleggene. Det totale ordninger, markedsføring, produktutvikling, adgang til e bærer i Norge, og det er avgjørende å sikre geitebøndene for hold bonden. arbeidsfor og inntekt rekruttering, dagligvarekjeden, 2 n positiv, trygg fremtid. og forutsigbar Geitenæringa en er viktig distriktsnæring og kultur Emilie EngerEmilie Mehl Siv Mossleth Liv Signe Navarsete 25. Sandra Borch Jenny Klinge februar 2021 februar

- - Forslag k og matprodusent som geitenæringa styrke å for plan u lturbærer i lturbærer Norge. Stortinget ber regjeringen legge fram en handlings enfram legge regjeringenStortinget ber Pådenne bakgrunnfremmesfølgende Representantforslag125 S 2020–2021 – : g a l s r o f PerOlaf Lundteigen Geir Geir Pollestad

-

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon