Innst. 263 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 263 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:41 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Represen- – En plan for å fullføre kartleggingen av mine- tantforslag fra stortingsrepresentantene Else- ralforekomster, i det minste i tråd med mål- May Botten, Odd Omland, Terje Aasland, Eirik settingen fra mineralstrategien om at 75 pst. Sivertsen, Helga Pedersen, Torstein Tvedt av landet skal kartlegges med avansert utstyr. Solberg, Kjell-Idar Juvik, Kåre Simensen, Anna – Konkrete tiltak for å styrke forutsigbarheten i Ljunggren og Martin Henriksen om et nytt saksbehandlingen og redusere saksbehand- krafttak for mineralnæringen – BERIKTIGET lingstiden. – Styrking av forvaltningen for å ivareta miljø- krav, samiske rettigheter og veiledning av kommunene. Til Stortinget – Tiltak for forskning og utvikling (FoU) for redusert miljøavtrykk – En strategi for økt utnyttelse og bearbeiding 1. Sammendrag av mineraler i Norge Norge har store geologiske ressurser. Disse har – En gjennomgang av dagens situasjon og vært en bærebjelke i økonomi, sysselsetting og tek- fremming av nødvendige tiltak for å styrke nologisk utvikling gjennom mange år. I fremtiden rekruttering og utdanning til næringen. blir det avgjørende å få tilgang til viktige mineralres- – En strategi for strengere internasjonale mil- surser for å utvikle ny industri. Derfor må man raskt jøkrav til utvinning av mineralressurser. få kartlagt hvilke ressurser som finnes, og hvordan 2. Stortinget ber regjeringen iverksette en 21-pro- disse kan utvikles og utvinnes på en bærekraftig må- sess for en samordnet FoU-strategi mellom myn- te. Norges geologiske undersøkelse (NGU) beregner digheter, næring og forskning.» at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2 500 mrd. kroner, og ifølge NHO repre- senterer dette en bearbeidingsverdi på 8 000 mrd. 2. Komiteens merknader kroner. Forekomstene er spredt, og mineralnæringen Komiteen, medlemmene fra Arbei- gir derfor, og kan gi, arbeidsplasser over hele landet. derpartiet, Else-May Botten, Ingrid Det er etter forslagsstillernes mening på tide med Heggø, Odd Omland og Knut et nytt krafttak for mineralnæringen, for økt verdi- Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, skaping og for arbeidsplasser i hele landet. Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert følgende forslag: Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folke- «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en stor- parti, Line Henriette Hjemdal, fra tingsmelding om et nytt krafttak for mineralnæ- Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, ringen, som adresserer følgende elementer: fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosia- – En evaluering av mineralloven. listisk Venstreparti, Torgeir Knag Beriktiget 2 Innst. 263 S – 2016–2017 F y l k e s n e s , viser til at mineralnæringen konkur- Komiteens flertall, medlemmene fra rerer i krevende og dynamiske globale markeder. En Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, effektiv og kompetent mineralnæring er et konkur- Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk ransefortrinn som vi må utnytte. K o m i t e e n peker Ve n s t r e p a r t i , viser til at Norge antas å inneha mi- på at mineralnæringen er en viktig næring for Norge, neralverdier for ca. 2 500 mrd. kroner – noe som kan med over 5 000 årsverk og en omsetning på over 12 gjøre dette feltet til en vekstnæring. Bergverksnærin- mrd. kroner. gen må utvikles på en slik måte at hensynene til lønn- I mange deler av Norge kan utvinning av minera- somhet, sysselsetting, lokal verdiskaping, lokal ler føre til økt aktivitet, økt verdiskaping og lønn- kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. somme arbeidsplasser. Mineralressursene må forvaltes slik at de bidrar Komiteens medlemmer fra Arbeider- til utvikling av en bærekraftig og verdiskapende mi- partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- neralnæring til det beste for samfunnet. Næringen partiet og Sosialistisk Venstreparti peker bør tilstrebe å være blant verdens mest miljøvennli- på viktigheten av å kartlegge mineralressursene i ge, og aktive i å ta i bruk fremtidsrettede løsninger. Norge og jobbe strategisk for at mineralnæringen Det finnes knapt et produkt som fungerer uten skal vokse. Disse medlemmer understreker vik- mineraler som nødvendig innsatsfaktor. Og det er tigheten av at verdiskapingen i mineralnæringen vanskelig å se for seg både plast, papir, solceller og også kommer berørte lokalsamfunn til gode. nye og bedre batterier uten økt bruk av mineraler. Mindre fattigdom og økt levestandard i verden øker Komiteens medlem fra Senterpartiet behovet for mineraler. Fjell-landet Norge er rikt på vil flytte ansvaret for mineralnæringen fra Nærings- mineraler. Antagelig er det også tilfellet for det fjellet og fiskeridepartementet til Olje- og energideparte- som ligger under vann – på havbunnen. mentet. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet Komiteens flertall, medlemmene fra fra Sosialistisk Venstreparti, mener at dersom mine- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, ralnæringen skal vokse og utvikle seg er det viktig at Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk ressursene blir kartlagt og nødvendige løyver gitt til Ve n s t r e p a r t i , mener det er viktig med en god ba- gruvedrift. Stortinget har vedtatt endringer i plan- og lanse mellom utvikling av varige arbeidsplasser bygningsloven – jf. Innst. 181 L (2016–2017), Lov- innenfor mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs vedtak 56 (2016–2017) – der flere endringer vil kom- som vi må ta vare på for framtidige generasjoner. me mineralnæringen direkte til nytte. F l e r t a l l e t vil kartlegge mineralressursene i Norge, både til lands og på sokkelen. K o m i t e e n viser til brev (vedlagt) fra nærings- ministeren datert 1. mars 2017, der det fremgår at re- Komiteens medlemmer fra Arbeider- gjeringen har besluttet å sette i gang en helhetlig og partiet og Senterpartiet viser til at regjering- grundig prosess med å evaluere mineralloven. K o - en Stoltenberg II igangsatte en storstilt satsing på m i t e e n imøteser regjeringen sin gjennomgang av næringen; fikk på plass en minerallov, en mineral- mineralloven, og eventuelle lovendringsforslag. strategi og en meget omfattende kartlegging av Nor- K o m i t e e n imøteser i denne sammenheng også ges mineralressurser. Disse medlemmer viser til regjeringen sitt arbeid med å få på plass regelverk for at kun 49 pst. av landarealet i Norge er kartlagt. En mineralutvinning til havs. komplett kartlegging er av stor betydning for fremti- K o m i t e e n viser til at Stortinget fikk vedtatt dig verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. landets første minerallov i 2009, jf. Ot.prp. nr. 43 Det er etter disse medlemmers sin oppfat- (2008–2009), Innst. O. nr. 89 (2008–2009), Besl. O. ning uforståelig at Høyre og Fremskrittsparti-regjer- nr. 94 (2008–2009), og vil understreke at evaluerin- ingen kan prioritere 25 mrd. kroner i skattekutt, men gen bør se loven i et ressursperspektiv, gjerne sam- ikke 25 mill. kroner til å sikre mineralkartlegging menlignet med petroleumsloven. over hele landet. Disse medlemmer viser til Fra- ser Index, som rangerer land etter attraktivitet for mi- Komiteens medlemmer fra Arbeider- neralnæringen. I 2013 var Norge rangert som num- partiet og Senterpartiet er glade for at Høyre mer 10, mens vi i 2017 er nede på en 19. plass. D i s - og Fremskrittspartiet i havstrategien har varslet at de s e m e d l e m m e r ber regjeringen ta dette signalet ønsker å få på plass et regelverk for mineralutvinning fra næringen på alvor. til havs, og på den måten følger opp Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om dette i høstens statsbud- sjett. Innst. 263 S – 2016–2017 3 Komiteens medlemmer fra Høyre og K o m i t e e n viser til at de miljømessige målene Fremskrittspartiet peker på at mineralkartleg- for mineralnæringen innebærer at ressursuttaket ikke ging er en viktig del av NGUs kjernevirksomhet. I er en fornybar ressurs, og at næringen må ta særskilte 2015 brukte NGU om lag 49 mill. kroner til mine- hensyn til økosystemene rundt virksomheten. ralressurskartlegging. I 2016 har NGU brukt om lag 19 mill. kroner til mineralressurskartlegging, og i Komiteens medlemmer fra Arbeider- 2017 har NGU foreløpig planlagt å bruke om lag 25 partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- mill. kroner til dette formålet. Mineralkartlegging er partiet og Sosialistisk Venstreparti har imidlertid etter disse medlemmers mening ikke høye ambisjoner for næringens bærekraft og under- alene tilstrekkelig for å skape vekst i mineralnærin- streker målet fra mineralstrategien om at den skal gen. Skal mineralnæringen vokse og utvikle seg er være blant verdens mest miljøvennlige og med fram- det ikke kartlegging av ressurser som har vært flaske- tidsrettede løsninger. halsen, det er antall igangsatte prosjekter som brem- ser næringens utvikling. D i s s e m e d l e m m e r K o m i t e e n registrerer at regjeringen har åpnet viser til at det under den forrige regjeringen var bety- opp for at næringen kan deponere avfallsmasse i sjø- delig beslutningsvegring. Under denne regjeringen en under streng miljøovervåking. er det gitt løyver til gruvedrift i Engebø, Nussir og Nasafjellet. Denne regjeringen har i betydelig større K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet grad enn den forrige gitt medhold til kommunale pla- fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er satset ner som har fått innsigelser av fylkesmannen. I til- på et forskningsprosjekt for perioden 2014–2019 legg er planprosesser forenklet og forbedret for å som skal bidra til mere kunnskap om deponering og redusere saksbehandlingstiden og forbedre håndte- hvordan sjødeponi kan kombineres med annen næ- ringen av innsigelser. ringsaktivitet, for eksempel sjømatnæringen. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens medlemmer fra Venstre partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- og Sosialistisk Venstreparti mener likevel partiet og Sosialistisk Venstreparti det med dagens kunnskap skal være forbud mot sjø- understreker betydningen av lokal forankring og deponi.