DOCSLIB.ORG

Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner. 1. Sammendrag Forslag 5 omhandler grunnlovfesting av lokalde- I Dokument nr. 12 (2011–2012) er det fremsatt mokratiet mens forslag 19 gjelder grunnlovfesting av tre grunnlovsforslag som gjelder grunnlovfesting av lokalt selvstyre/lokaldemokrati. Forslag 26 gjelder lokaldemokratiet/kommunalt selvstyre. grunnlovfesting av kommunalt selvstyre og omfatter Samtlige forslag viser til at Norge med Stortin- både Grunnloven §§ 49 og 75. gets enstemmige samtykke 26. mai 1989 ratifiserte Siden de fremsatte forslagene gjelder samme Europarådets charter om lokalt selvstyre. Det ble grunnlovsbestemmelse (§ 49) og i stor grad har ikke tatt noe forbehold ved ratifiseringen, og Norge samme motivasjon og begrunnelse, velger komiteen har derfor, slik forslagsstillerne ser det, forpliktet seg å behandle forslagene i en felles innstilling. Det vises til å grunnlovfeste prinsippet om lokalt selvstyre. også til Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd Artikkel 2 i Charteret lyder: første punktum, hvor det heter at saker som hører sammen, så langt som mulig skal tas opp i én og «The principle of local self-government shall be recognised in domestic legislation, and where practi- samme innstilling. Stortinget må likevel ta stilling til cable in the constitution.» hvert enkelt grunnlovsforslag for seg. Oversatt: 1.1 Forslag nr. 5 (Dokument 12:5 (2011–2012)) «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet i nasjonal lovgivning, og i grunnloven hvor dette lar av Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helle- seg gjennomføre.» land, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande 2 Innst. 182 S – 2015–2016 gjelder tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovfesting Forslagsstillerne viser til at kommuner som av lokaldemokratiet. lokale folkevalgte organer har lange tradisjoner i Forslagsstillerne viser til at konstitusjoner i de Norge. Kommunene ble innført ved formannskapslo- fleste demokratiske land i Europa gir bestemmelser vene fra 1837. om det lokale demokrati eller lokalt selvstyre. Blant Formålet var å styrke det lokale demokratiet, 26 europeiske konstitusjoner er den norske grunnlo- overføre makt fra byene og overføre skattebyrder fra ven den eneste som ikke har en bestemmelse om herredene til byene. På denne tiden var det ingen dette. andre europeiske land hvor det kommunale demokra- Europarådet har i sitt arbeid med å bygge og kon- tiet var så gjennomført som i Norge. solidere demokratiet i Europa satt det kommunale Selv om kommunene og ideen om det kommu- selvstyret sentralt. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved nale selvstyret kan spores tilbake til formannskapslo- at Europarådet satte tilslutning til Charteret om lokalt vene, er dette ikke grunnlovfestet i Norge. Det finnes selvstyre av 15. oktober 1985 som betingelse for heller ingen bindende rettslig definisjon av det kom- medlemskap for de nye demokratiene i Sentral- og munale demokratiet. Øst-Europa på linje med tilslutning til Den euro- Forslagsstillerne viser til at ordningen med kom- peiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) muner er så innarbeidet i norsk styreskikk at det er etter Sovjetunionens fall. blitt fremhevet at det ikke er nødvendig med grunn- Forslagsstillerne viser til at det i de 25 landene lovsvern. Enkelte har endog hevdet at det lokale som har en bestemmelse i grunnloven om dette, bru- demokratiet har et sedvanebasert konstitusjonelt kes ulike uttrykk. En mulighet som omgår problem- vern, men dette synet ser ikke ut til å være det mest stillingen knyttet til en begrensning i statens handle- utbredte. frihet, er ifølge forslagsstillerne å grunnlovfeste Norge er imidlertid det eneste landet blant 26 lokaldemokratiet. Dette vil innebære at det lokale europeiske demokratier som ikke har bestemmelser folkevalgte nivå får en forankring i Grunnloven og at om lokalt folkevalgt nivå inntatt i grunnloven. Kom- Norge derved oppfyller sine forpliktelser med hensyn muner er riktignok omtalt to steder i Grunnloven, i til Europarådets charter om lokalt selvstyre. § 58 og § 100, 5. ledd, men mangler en konkret Dette forslaget fikk ikke grunnlovsmessig flertall bestemmelse som anerkjenner et lokalt folkevalgt ved behandling i Stortinget i 2012. Forslagsstillerne nivå. fremmer forslaget på ny for at et nytt storting skal kunne ta stilling til dette spørsmålet. Da Norge sluttet seg til Europarådets charter om Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: lokalt selvstyre ble det ikke gjort noe gjennomfø- ringsvedtak, da norsk rett ble ansett å være i samsvar «§ 49 annet og tredje ledd skal lyde: med Charterets krav til statene. Forslagsstillerne viser til at forslag om grunnlov- Alternativ B (bokmål og nynorsk): festing av lokalt selvstyre/lokaldemokrati med ulik Innbyggerne har rett til å styre anliggender som ordlyd har blitt behandlet og avvist en rekke ganger er av lokal karakter, gjennom lokale organer som er av Stortinget. Selv om de fleste er enige om prinsip- utpekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan pet, har det vært reist spørsmål om hvilke konsekven- pålegges bestemte oppgaver ved lov eller avtale. ser en grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokal- Nærmere bestemmelser om valg, stemmerett og demokrati vil ha for statens adgang til styring av geografisk avgrensning fastsettes ved lov. kommunene. – Ved å grunnlovfeste lokalt folkevalgt nivå og Innbyggjarane har rett til å styre i lokale saker samtidig klargjøre at dette ikke legger noen begrens- gjennom lokale organ som er utpeika gjennom ninger på statens muligheter til å bestemme hvilke direkte og frie val. Slike organ kan bli pålagde visse oppgaver kommunen skal utføre, hvordan virksom- oppgåver i lov eller etter avtale. heten skal kontrolleres, vedtak overprøves osv, ivare- Nærare føresegner om val, røysterett og geogra- tas etter forslagsstillernes syn de innvendinger som fisk avgrensing blir fastsette i lov.» tidligere har vært fremført og som har gjort at de tid- ligere fremlagte forslagene ikke har fått tilstrekkelig 1.2 Forslag nr. 19 (Dokument 12:19 (2011–2012)) flertall. Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av Kommunene er en del av det samlede offentlige Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaks- styringsapparat, og staten bør selv velge hvilke opp- dal og Ib Thomsen om endringer i Grunnloven § 49 gaver som bør løses lokalt og hvilke som bør løses på gjelder grunnlovfesting av lokalt selvstyre/lokalde- et overordnet nivå. Grunnloven bør, slik forslagsstil- mokrati. lerne ser det, ikke legge noen begrensninger på dette. Innst. 182 S – 2015–2016 3 Ved å forankre det lokale folkevalgte nivå i Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve Grunnloven klargjøres dessuten Norges forpliktelser gjennom lokale folkevalde organ. Nærare føresegner overfor Charteret. om det lokale sjølvstyret blir fastsette i lov.» Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: 1.3 Forslag nr. 26 (Dokument 12:26 (2011–2012)) «§ 49 annet ledd skal lyde: Ovennevnte grunnlovsforslag fremja av Per Olaf Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hall- geir H. Langeland og Aksel Hagen gjeld endringar i Innbyggerne har rett til å styre anliggender av §§ 49 og 75 i Grunnlova med sikte på grunnlovfes- lokal karakter gjennom lokale organer utpekt ved ting av kommunalt sjølvstyre. direkte og frie valg. Nærmere bestemmelser om det Forslagsstillarane viser til at den norske Grunn- lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. lova i motsetnad til andre europeiske konstitusjonar – er den einaste som ikkje uttrykkjer kommunalt sjølv- Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve styre gjennom ei føresegn. gjennom lokale organ som er utpeika gjennom Det har opp gjennom åra vore fremja ei rekkje direkte og frie val. Nærare føresegner om det lokale grunnlovsframlegg med ulik ordlyd for nettopp å folkevalde nivået blir fastsette i lov. uttrykkja kommunen og det kommunale sjølvstyret i Grunnlova.
Load more

Recommended publications
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet På 1 - 2 - 3
    ARBEIDERPARTIET PÅ 1 - 2 - 3 ¨ Arbeiderpartiets mål er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like plikter og rettigheter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner. Organisasjonen Arbeiderpartiet er Norges største politiske parti. Vi har 53 000 medlemmer fra hele landet, over 600 lokallag i hele Norge, og er representert i alle kommuner. Ungdomsorganisasjonen vår AUF har over 13 000 medlemmer. Les mer om AUF på auf.no. Partiledelsen: Partisekretær Raymond Johansen, nestleder Helga Pedersen og partileder Jonas Gahr Støre. Politikken Arbeiderpartiet er opptatt av å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Skal vi skape verdier, må vi sikre arbeid til alle. Vi må satse på kunnskap, forskning og kompetanse, på gode veier og jernbane, og på forenkling for næringslivet. Rettferdig fordeling betyr at vi har små forskjeller, og gode offentlige tilbud og tjenester som er tilgjengelige for alle når vi trenger dem. For oss er dette viktigere enn store kutt i skattene til dem som har mest fra før. Åtte år med trygg styring har bidratt til en sterk vekst i velstand og velferd, samtidig som forskjellene i samfunnet er redusert og mangfoldet har økt.
    [Show full text]
  • Hele Presseinfo Sommerleir 2019
    Utøyafestivalen Informasjon til presse og media 9 1 0 2 t s u g u a . 4 - i l u j . 1 3 #AUFsommer PRAKTISK INFO Akkreditering All presse må ha akkreditering gjennom forhåndsutfylt skjema. Ingen slipper over uten å være akkreditert på forhånd, og alle må bære ID- kort. Link til skjema: https://forms.gle/PLeDDkeipegNsSjY9 P arkering Det er svært begrenset parkering på landsiden. Vi ønsker derfor at besøkende kontakter oss på forhånd om parkering og at medarbeidere fra samme mediehus samkjører. Båttider Ferga vil gå fra Utøyakaia 08.00 og hver hele time frem til 22.00. Fra Utøya går båten klokken 07.45 og hver xx.45 frem til 21.45. M atbillett Pressen har ingen måltider inkludert i sin akkreditering. Matbilletter kan kjøpes i infoen. P resserom Det er rom tilgjengelig for pressen på messaninen som ligger over Café Monica. Mulighet for lading og tilgang til WiFi. Generelle kjøreregler Erfaringsmessig viser norsk presse generelt hensyn i møte med AUFere. Vi har likevel sett behov for å ha følgende kjøreregler for pressen i forbindelse med sommerleir på Utøya: 01 Avtaler med AUFere som skal intervjues går gjennom AUFs pressekontakter 02 Ikke oppsøk AUFere uten avtale Vær varsom med spørsmål som omhandler 03 22. juli. Husk at de fleste som deltar på AUFs sommerleir er unge og deltar på leir på Utøya for første gang. Kontaktpersoner Eirin Kristin Kjær, pressekontakt [email protected] 992 86 955 / 922 95 915 Astrid Willa Eide Hoem, nestleder i AUF [email protected] 922 92 815 HØYDEPUNKTER Åpning av leiren ved leder Ina Rangønes Libak Ina Libak åpner sommerleiren torsdag kl.
    [Show full text]
  • Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:15 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at det er viktig at tro og om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at sam- Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. funnet har stor grad av toleranse både for religiøse Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knud- ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på sen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytrings- respekt for sin overbevisning, men ingen personer frihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å Til Stortinget bli krenket for sin tro. Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under «hvilkensomhelst 1. Sammendrag anden Gjenstand». Etter forslagsstillernes syn er det Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik personlige betydning for mange mennesker og dens Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven § 100 om evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre ytringsfrihet og religion. at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tikk. 6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på Under henvisning til dette fremmes forslaget om bokmål og nynorsk.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Årsmelding Og Rekneskap
    ÅRSMELDING2014 OG REKNESKAP EN LØNNSOM PARTNER! www.fkra.no Innhald Årsmøtet – 2014 ........................................................................ 3 Styret og utval til Rogaland Bondelag – 2014 ......................... 9 Næringspolitiske saker ..........................................................10 Organisasjonssaker ................................................................26 Andre saker ............................................................................32 Leiarane i lokallaga ...................................................................40 Framsidebilde: Medlemsoversikt .......................................................................41 Alf Slettebø frå Bjerkreim i ”Kæ seie bonden”. Rekneskapen 2014 ....................................................................42 1 Bilde frå fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. Frå styret: Brudd i Jordbruksforhandlingene Året 2014 er blitt historie, og vil bli Listhaug uttalte at landbruket hugsa som året med godt og lagleg har eit imageproblem. Kreative ver og med gode avlingar. Svine- personar vart inspirerte av Ylvis- næringa kom opp av bølgedalen brødrane og resultatet vart musikk- og pelsdyrnæringa fekk nok eit tøft videoen «Kæ seie bonden». Filmen år. viste fram vår kvardag i fjøsdress Den norske landbrukspolitik- og støvlar, med både humor og al- ken som er blitt utforma over ge- vor. Lanseringa vart vist på NRK nerasjoner med vekslande politisk Dagsrevyen og musikkvideoen styring, er bygd på fire pillarar. vart raskt spreidd på sosiale
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012–2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om og utlevering av alkoholholdig drikk på Vinmonopo- representantforslag fra stortingsrepresentantene let forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, på Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk lov, samt jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med hellig- Forslagsstillerne viser videre til at representanter dager) for ulike partier har tatt til orde for å endre lovgivnin- gen på området. Dette mener forslagsstillerne er svært positivt, og de ønsker slike initiativ velkomne. Til Stortinget Forslagsstillerne mener at regelverket, slik det er i dag, skaper irritasjon hos publikum. Forslagsstillerne mener videre at man må tilnær- Sammendrag me seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side, og Det fremmes i dokumentet følgende forslag: at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstider. «I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol- Komiteens merknader dig drikk m.v. skal § 3-4 lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- §3-4 Tidsinnskrenkning for salg fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas AS Vinmonopolets utsalg Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- 08.30 til kl. 18.00. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fast- Stordalen, fra Høyre, lederen Bent settes av departementet.
    [Show full text]
  • Landsstyremøte
    Macintosh HD:Users:OML:Downloads:LS protokoll april 2012.doc LANDSSTYREMØTE Dato: 20. og 21. april 2012 Tilstede: Sentralstyret Audun Lysbakken Inga Marte Thorkildsen Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Inga Marte Thorkildsen Jan Olav Andersen (ikke ennå) Ingrid Fiskaa Gulay Kutal Bjørn Kjensli Snorre Valen Olav Magnus Linge Signe-Ann Jørgensen (vara, kommer ca 18:00) Forfall: Rolf Jørn Karlsen (vara) Fra fylkene Rannveig Kvifte Andresen, Akershus Anne Lise Fredlund (vara for Hans Olav Lahlum), Oppland Runar Gravdal, Buskerud – Lena Reitan møtte Mali Tronsmoen, Vest-Agder kommer 18, Marie Terese Kollnes til da Rolf Bersås, Rogaland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Elin Kvikshaug Berntsen, Sør-Trøndelag Johnny Ingebrigtsen, Finnmark Forfall, Kjersti Bergstø møtte Marius Jøsevold (vara for Kjersti Markusson), Nordland Torgeir Knag Fylkesnes, Troms Roy Eilertsen, Østfold Oddrun Årflot, Møre og Romsdal Nora Fjelddalen, Oslo Lars Egeland, Vestfold – Hiam Alchiout møtte Gunnar Sanden (vara for Unni Wærstad), Telemark Karin Wiik (dersom LS godtar endringen i LS sammensetning – se pkt 3), Hedmark Marry Anne Karlsen (vara for Steinar Nørstebø), Hordaland Thore Wiig Andersen, Aust-Agder (fram til ca 18:00 fredag, da tar Signe Ann Jørgensen over) Trond Martin Sæterhaug, Nord-Trøndelag (fra 1330) Direktevalgte Marta Valdes Dag Seierstad Marthe Hammer - forfall Hasan Ajnadzic Mona Wærnes, (vara for Petter Eide) Forfall: Oddny Miljeteig Referent: Ane Marte Hammerø, partikontoret Roy Eilertsen, Østfold (lørdag) Mali Steiro Tronsmoen, Aust- Agder (søndag)
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]