Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:15 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at det er viktig at tro og om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at sam- Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. funnet har stor grad av toleranse både for religiøse Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knud- ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på sen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytrings- respekt for sin overbevisning, men ingen personer frihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å Til Stortinget bli krenket for sin tro. Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under «hvilkensomhelst 1. Sammendrag anden Gjenstand». Etter forslagsstillernes syn er det Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik personlige betydning for mange mennesker og dens Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven § 100 om evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre ytringsfrihet og religion. at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tikk. 6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på Under henvisning til dette fremmes forslaget om bokmål og nynorsk. å legge til ordet «Religion» i Grunnloven § 100 tredje Forslagsstillerne viser til at balansen mellom ledd første punktum. ytringsfrihet og krenkelser av personers integritet all- Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: tid vil være et tema for debatt. Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha forskjellige interesser og vurderinger, alt etter den enkelte sak og situasjon. «§ 100 tredje ledd første punktum skal lyde: For et demokratisk samfunn er det av avgjørende Alternativ A (originalspråk): betydning at ytringsfriheten er reell, og at maktpoli- Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion tiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt. og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver til- Det er derfor viktig med et sterkt juridisk vern av ladte. ytringsfriheten. Hvordan ytringsfriheten skal balan- seres mot respekt for integritet og tro i det daglige og i de enkelte tilfeller, bør være et spørsmål om sam- Alternativ B (bokmål og nynorsk): funnets debattklima, takt og tone, og ikke reguleres Frimodige ytringer om statsstyringen, religion og gjennom lovgivning. et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver. Alle har rett til å ytre seg frimodig om statssty- ringa, religion og kva anna emne som helst.» 2 Innst. 185 S – 2013–2014 2. Komiteens merknader På denne bakgrunn innstiller f l e r t a l l e t på at § 100 tredje ledd første punktum skal lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- Frimodige ytringer om statsstyringen, religion derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor og et hvilket som helst annet emne er tillatt for Eldegard og lederen Martin Kolberg, enhver. fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetz- schner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kris- Alle har rett til å ytre seg frimodig om statssty- telig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, ringa, religion og kva anna emne som helst. fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialis- Komiteens medlemmer fra Høyre, tisk Venstreparti, Karin Andersen, og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus o g S e n t e r p a r t i e t viser til at forslagsstillerne selv H a n s s o n , viser til at forslagsstillerne ønsker å inn- er inne på at religion kan defineres under «hvilken- føye ordet «religion» i setningen som i dag sier at det somhelst anden Gjenstand», men mener at «religion er tillatt for enhver å ytre seg frimodig om statsstyrel- er i en annen stilling enn mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store personlige betydning for sen og et hvilket som helst annet emne. Det vil si at mange mennesker og dens evne til å bevege». Det er bestemmelsen i originalspråk i så fall ville lyde: «Fri- etter forslagsstillernes mening viktig å tydeliggjøre at modige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og hvil- friheten også omfatter retten til religionskritikk. kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte». Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at religion er av de samfunnsfenomener som Komiteens flertall, medlemmene fra det bør kunne ytres fritt om, og hvor kritikk vil være Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk en naturlig del av de meninger som vil fremkomme Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- om religion. n e , mener det er helt grunnleggende i et demokratisk Disse medlemmer viser til at Grunnloven samfunn at ytringsfriheten er reell, og at maktpoli- § 100 om ytringsfrihet fikk sin nåværende utforming tiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt. så sent som i 2004. Disse medlemmer fremhe- F l e r t a l l e t mener derfor at det er viktig med et ver det faktum at paragrafen er en av Grunnlovens sterkt og tydelig juridisk vern av ytringsfriheten. nyeste, og også av de bestemmelser hvor det er utar- F l e r t a l l e t er enig i at retten til å ytre seg fritt om beidet svært omfattende forarbeider gjennom religion omfattes av den grunnlovsvernede ytrings- Ytringsfrihetskommisjonens rapport NOU 1999:27 friheten. Siden tro har så stor personlig betydning for «Ytringsfrihed bør finde Sted», samt to stortingsmel- mange mennesker, og har en stor evne til å bevege og dinger fra henholdsvis regjeringen Stoltenberg I og skape debatt, mener f l e r t a l l e t det er viktig å tyde- regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer liggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten til reli- viser videre til at Ytringsfrihetskommisjonen selv gionskritikk. drøfter ytringsfrihet og religion, og gir følgende vur- Fordi religiøse institusjoner kan ha særlig stor dering på s. 135, spalte 1, 2. avsnitt: innflytelse på enkeltindivider, mener f l e r t a l l e t at religion, som statsstyringen, er et område hvor «Det å kunne kritisere er ikke bare en rett for den ytringsfriheten er ekstra viktig og derfor bør nevnes enkelte, det er en grunnleggende forutsetning for det spesifikt i tredje ledd. åpne samfunn og en forutsetning for hele det store emansipasjonsprosjekt som har ytringsfriheten som F l e r t a l l e t er enig i at alle ytringer ikke er like sitt utgangspunkt og forutsetning. Det ligger i tre verdifulle. Særlig på religionens område er det en begrunnelser, sannhet, demokrati og det myndige balanse mellom hva en bør ytre, og respekt for inte- menneskes frie meningsdannelse. Historien viser gritet og tro. også at kritikk av religionen har vært det kanskje mest sentrale og viktigste ved hele emansipasjonen For f l e r t a l l e t er det imidlertid viktig å presi- idet religionen har vært brukt som den kanskje frem- sere at denne balansen ikke bør reguleres gjennom ste autoritetslegitimasjon av dem med makt. (…)» lovverket, men at det i stedet er et spørsmål om sam- funnets debattklima og høflighet. F l e r t a l l e t mener Disse medlemmer er på denne bakgrunn derfor at løsningen ikke er å forby holdninger, ytrin- ikke i tvil om at § 100 allerede i dag – i tillegg til den ger eller religiøs praksis. Løsningen er, etter f l e r - umiddelbare språklige fortolkningen av teksten som t a l l e t s syn, å legge aktivt til rette for at religionskri- den er – også klart omfatter retten til å ytre seg fritt tikk blir en selvsagt del av den offentlige debatten. og kritisk om religion. D i sse medlemmer kon- F l e r t a l l e t er glad for at blasfemiparagrafen er fjer- staterer at Ytringsfrihetskommisjonen ikke medtok net, og mener nå at også retten til religionskritikk ordet religion særskilt ved siden av kategorien «hvil- eksplisitt bør grunnlovfestes som en del av § 100. kensomhelst anden Gjenstand». Det er etter d i s s e Innst. 185 S – 2013–2014 3 medlemmers mening nærliggende å se formule- diskriminert på grunn av kjønn, vern av barns rettig- ringen i lys av kommisjonens mandat pkt. 7, hvor det heter som selvstendige individer og lignende. bl.a. heter at: «Utformingen av en ny grunnlovsbe- Ulike religioner og religiøse samfunn har også stemmelse må ta utgangspunkt i norsk grunnlovstra- sterk politisk innflytelse og må derfor fritt kunne kri- disjon. Dette innebærer at Grunnloven ikke selv kan tiseres uten at det skal kunne straffeforfølges eller på gi plass til en omfattende og omfangsrik og detaljert annen måte hindres. regulering.» Ulike religiøse samfunn kan også ha sterke sosi- Disse medlemmer viser også til Grunnloven ale kontrollmekanismer overfor annerledestenkende, § 112 om endringer, der det fremgår at Grunnloven dissidenter, konvertitter og kritikere, mekanismer setter en høy terskel, ikke bare prosessuelt men også som kan få svært store konsekvenser for enkeltmen- innholdsmessig, med kravet om at «Erfaring» skal nesker. Dette gir en særlig begrunnelse for at ytringsfri- begrunne nødvendigheten av eventuelle endringer. hetsbestemmelsen i Grunnloven eksplisitt bør nevne Disse medlemmer mener det har gode grunner religionskritikk som et av temaene som har grunn- for seg at endringer i Grunnloven gjøres for å avklare lovsvern. uavklarte rettsspørsmål eller oppnå reelt ønskverdige forandringer. Disse medlemmer kan ikke se at den foreslåtte endringen vil endre eller forbedre 3. Komiteens tilråding Grunnloven § 100. Disse medlemmer vil ikke tilrå Stortinget å Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti bifalle Dokument 12:15 (2011–2012) med forslag til og Miljøpartiet De Grønne.