Innst. 306 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 306 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 306 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 8:14 S (2016–2017) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sentantforslaget der det fremmes forslag om at Stor- om Representantforslag fra stortingsrepresentan- tinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninn- tene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda føre velgernes mulighet til å stryke listekandidater Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, ved fylkestings- og kommunestyrevalg. Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å til- K o m i t e e n viser til at det ved stortingsvalg er late stryking av listekandidater ved fylkestings- tillatt med både positive og negative stemmetillegg. og kommunestyrevalg. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, So- sialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Til Stortinget D e G r ø n n e , viser videre til at det frem til lokalval- get i 2003 eksisterte en mulighet for å stryke listekan- didater på partienes valglister, noe som ga den aktu- Sammendrag elle listekandidaten et negativt stemmetillegg. Stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, F l e r t a l l e t vil peke på at gjeninnføring av en Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, In- slik mulighet vil gi velgerne større innflytelse over gjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen sammensetningen av de folkevalgte organene på lo- fremmet 26. oktober 2016 følgende forslag: kalt og regionalt nivå. F l e r t a l l e t vil vise til at Kommunaldeparte- mentet i 2009 konkluderte med at gjeninnføring av «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å en slik mulighet ikke ville påvirke kjønns- og alders- gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- fordelingen i de folkevalgte organene nevneverdig. didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.» F l e r t a l l e t vil peke på at saklige tilbakemeldin- ger fra velgere til partienes kandidater, både positive og negative, er en nødvendig og legitim del av demo- Komiteens merknader kratiutøvelsen. Komiteen, medlemmene fra Arbei- F l e r t a l l e t viser til at det i dag er tillatt å gi po- derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor sitive stemmetillegg ved lokal- og regionalvalg. Eldegard og lederen Martin Kolberg, F l e r t a l l e t kan ikke se at det er en forskjell i fra Høyre, Erik Skutle og Michael saklighet mellom et positivt stemmetillegg og et ne- Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, gativt stemmetillegg, og mener videre at den logiske Gjermund Hagesæter og Helge konsekvensen av det er at begge deler bør tillates. Thorheim , fra Kristelig Folkeparti, F l e r t a l l e t kan heller ikke se at det foreligger Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, en saklig begrunnelse for hvorfor negative stemme- Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid tillegg er tillatt ved stortingsvalg og ikke ved lokal- Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, og regionalvalg. Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet F l e r t a l l e t vil påpeke at en generelt sett bør D e G r ø n n e , R a s m u s H a n s s o n , viser til repre- være varsom med å gjøre store endringer i måten 2 Innst. 306 S – 2016–2017 valg gjennomføres på, for ikke å forvirre velgerne muligheten de har i dag til å sikre at bestemte kandi- unødig. I dette tilfellet er det imidlertid snakk om en dater blir valgt. mindre endring, som attpåtil er en harmonisering mellom stortingsvalg og lokalvalg, noe som taler for Komiteens medlemmer fra Arbeider- at en endring kan skje uten at velgerne forvirres unø- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- dig. p a r t i e t mener at en gjeninnføring av strykning av F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- kandidater på listene verken vil være avgjørende for de forslag: valgdeltakelsen eller ha andre avgjørende positive effekter som tilsier en endring av valgloven. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Disse medlemmer viser til at velgerne med gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- dagens lovverk har adgang til å endre på stemmesed- didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.» delen. I valgloven § 7-2 heter det: «Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres Komiteens medlemmer fra Arbeider- ved å sette et merke ved kandidatens navn.» D i s s e partiet og Kristelig Folkeparti mener det m e d l e m m e r oppfatter dette som en positiv tilnær- bør legges til rette for at flere innbyggere ønsker å en- ming til å kunne endre på stemmeseddelen. gasjere seg lokalpolitisk. D i s s e m e d l e m m e r re- Disse medlemmer viser til at forslagsstiller- gistrerer at forslagsstillerne mener at en gjeninnfø- ne ønsker å gjeninnføre ordningen med å kunne stry- ring av strykning av listekandidater vil gi en positiv ke listekandidater. Disse medlemmer oppfatter holdning til valgdeltakelse, men vil understreke at dette som en negativ tilnærming til å endre på stem- ISF i sin rapport fra 2009 peker på at det er liten meseddelen, og vil ikke støtte forslaget. D i s s e grunn til å forvente en slik effekt. Alt annet likt kan m e d l e m m e r mener at en negativ tilnærming til strykeordningen, hvis den gjeninnføres, tenkes å bi- endring av stemmesedlene vil kunne svekke rekrutte- dra positivt til valgdeltakelsen det påfølgende valget, ringen av innbyggere som ønsker å engasjere seg lo- men uten at det er grunn til å forvente langvarig ef- kalpolitisk. fekt. Disse medlemmer mener personvalg opp- leves som viktigere i lokale valg enn i nasjonale, og Komiteens medlemmer fra Kristelig at velgerne skal ha innflytelse på hvilke kandidater Folkeparti og Senterpartiet vil styrke vel- som skal velges. Det er en demokratisk rett velgerne gernes mulighet til å påvirke personvalget ved valg har, og som de i dag får gjennom å positivt velge sine til Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene, kandidater. Gjeninnføring av strykning vil muligens men ikke gjeninnføre mulighet til å stryke kandida- gi velgerne større innflytelse på bekostning av parti- ter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå ene, men det vil samtidig kunne holde enkelte kandi- imot forslaget som fremmes i representantforslaget. dater vekk fra å stille til valg. Mange lokalpartier sli- ter allerede i dag med å rekruttere folk til sine valg- lister ved lokalvalg. Utsikter til å bli strøket fra liste- Komiteens tilråding ne hvis de velger å stille opp, vil forsterke problemet Komiteens tilrådning til I fremmes av komiteens med å finne tilstrekkelig mange som ønsker å arbeide medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, politisk i lokalmiljøene. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et mindretall ved valgene som retter på listene. Ved en K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser gjeninnføring av strykninger er det ifølge ISF mye til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre som tyder på at små grupper av velgere som ønsker å følgende få valgt inn bestemte kandidater (organiserte retteak- sjoner), vil ha større mulighet for å lykkes. Stryknin- vedtak: ger gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk måte å oppnå et resultat som I kan stride mot ønskene til et flertall av velgerne og Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å partiene. Det kan derfor være grunn til å øke stemme- gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- tillegget hvis man vil at partiene skal beholde den didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg. Innst. 306 S – 2016–2017 3 II Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank Dokument 8:14 S (2016–2017) – Representant- J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved forslag fra stortingsrepresentantene Helge André fylkestings- og kommunestyrevalg – vedlegges pro- Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. tokollen. Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. mai 2017 Martin Kolberg Erik Skutle leder ordfører Trykk og layout: 07 Media.
Recommended publications
  • Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:15 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at det er viktig at tro og om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at sam- Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. funnet har stor grad av toleranse både for religiøse Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knud- ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på sen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytrings- respekt for sin overbevisning, men ingen personer frihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å Til Stortinget bli krenket for sin tro. Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under «hvilkensomhelst 1. Sammendrag anden Gjenstand». Etter forslagsstillernes syn er det Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik personlige betydning for mange mennesker og dens Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven § 100 om evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre ytringsfrihet og religion. at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tikk. 6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på Under henvisning til dette fremmes forslaget om bokmål og nynorsk.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Elecciones Mundo Septiembre #Elecciones Mundo
    ELECCIONES MUNDO SEPTIEMBRE #ELECCIONES MUNDO #NORUEGAPARLAMENTARIAS #FRANCIALEGISLATIVAS #ALEMANIAPARLAMENTARIAS #KURDISTANREFERENDUM #NUEVAZELANDAPARLAMENTARIAS NORUEGA #PARLAMENTARIAS Fecha 11 de Septiembre ¿Qué se votó? Se escogieron los 169 representantes para el parlamento de Noruega. Sistema Electoral La elección utiliza el sistema de representación proporcional de la lista de partidos en diecinueve circunscripciones de varios miembros, una para cada uno de los condados de Noruega. El número de miembros que se eligen de cada circunscripción varía entre 4 y 19. Para determinar la distribución de los 169 escaños entre los 19 condados, se utiliza una fórmula de dos niveles, basada en la población y el tamaño geográfico. Cada habitante cuenta un punto, mientras que cada kilómetro cuadrado cuenta 1.8 puntos. Situación Política El actual gobierno es llevado adelante por una coalición entre el Partido Conservador y el Partido del Progreso, siendo la Primer Ministro Erna Solberg (del Partido Conservador). Según el Democracy Index del año 2016, Noruega es el país con mayor democracia plena a nivel mundial, ocupando el puesto número uno. NORUEGA #PARLAMENTARIAS Resultados Escaños obtenidos Partido Rojo (Bjonar Moxnes) 1 Partido Verde (Rasmus Hansson) 1 Partido Demócrata Cristiano (Knut Arild Hareide) 8 Partido Liberal (Trine Skei Grande) 8 Partido de la Izquierda Socialista (Audum… 11 Partido de Centro (Trygve Slagsvold Vedum) 18 Partido del Progreso (Siv Jensen) 28 Partido Conservador (Erna Solberg) 45 Partido Laborista (Jonas Gahr Store) 49 NORUEGA #PARLAMENTARIAS De esta forma, el bloque conservador conformado por el Partido de Solberg, el Partido del Progreso, el partido Liberal y los democristianos ha obtenido la mayoría absoluta de 89 asientos en un Parlamento de 169 escaños.
    [Show full text]
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Sivile, Politiske, Økonomiske, Sosiale Og Kulturelle
    Statsminister og Høyres leder Erna Solberg Statsministerens kontor Pb 8001 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. april 2014 Kopi: – Stortingspresident Olemic Thommessen – Jan Tore Sanner, første nestleder, Kommunal- og moderniseringsminister – Bent Høie, andre nestleder, Helse- og omsorgsminister – Paul Joakim Sandøy, Unge Høyre-leder, – Julie Margrethe Brodtkorb, leder Høyres Kvinneforum – Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister – Monica Mæland, Næringsminister – Parlamentarisk leder Trond Helleland – Parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup – Lars Arne Ryssdal, Generalsekretær – Børge Brende, Utenriksminister – Ine Marie Eriksen Søreide, Forsvarsminister – Erik Skutle, Stortingsrepresentant – Michal Tetzschner, Stortingsrepresentant Grunnloven bør beskytte hele spekteret av menneskerettigheter: sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle Statsminister og partileder Erna Solberg, Den norske Helsingforskomité og Amnesty International Norge ønsker med dette brevet å argumentere for at Høyre bør støtte et forslag om å vedta et nytt kapittel i den norske Grunnloven som inneholder både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Begge organisasjonene har deltatt i debatter og høringer på Stortinget og andre steder om menneskerettigheter i Grunnloven. Vi har hele tiden fremmet lignende synspunkter som vi gir uttrykk for i dette brevet. Men siden vi er klar over at Høyres representanter vil kunne spille en avgjørende rolle i avstemningen, og siden vi vet at det er skepsis blant enkelte av Høyres representanter til å vedta økonomiske og sosiale rettigheter, ønsker vi med dette brevet å fremme noen argumenter for å vedta en fullstendig menneskerettighetsreform av Grunnloven. Det er sjelden stortingsrepresentanter deltar i en slik prinsipielt viktig avstemning. Stortinget har en historisk sjanse til å modernisere Grunnloven på menneskerettighetsområdet – i pakt med Norges internasjonale forpliktelser og i samsvar med Norges rolle som pådriver for hele spekteret av menneskerettigheter i FN, Europarådet og andre internasjonale organisasjoner.
    [Show full text]
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • 35762 St Nr 29 Møte 71-72
    2015 12. mai – Dagsorden 3169 Møte tirsdag den 12. mai 2015 kl. 10 8. Interpellasjon fra representanten Henrik Asheim til kunnskapsministeren: President: O l e m i c T h o m m e s s e n «Med slagordet «Har du det i deg» jobber Kunn- skapsdepartementet sammen med GNIST-partnerska- D a g s o r d e n (71): pet for å få flere til å søke seg til lærerutdanningen. 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dessverre virker det på statistikken som om ikke alle om representantforslag fra stortingsrepresentantene har det i seg. Dette gjenspeiler seg spesielt i ande- Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André len menn som søker seg til lærerutdanningen og ande- N.Skjelstad,TerjeBreivik,IselinNybøogKetilKjen- len menn i læreryrket. Tall fra Grunnskolens informa- seth om økt kapasitet og frekvens i lokaltogtrafikken sjonssystem viser at andelen mannlige lærere av det (Innst. 227 S (2014–2015), jf. Dokument 8:48 S totale antall lærere i grunnskolen har sunket fra 29,18 (2014–2015)) pst. for skoleåret 2004/2005 til 25,53 pst. for skole- 2. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen året 2014/2015. Det betyr en nedgang på 3,65 prosent- om representantforslag fra stortingsrepresentant Abid poeng på ti år. Sluttstatistikken fra Samordna opptak Q. Raja om å redusere klimagassutslippene for trans- for 2013 viser at 3 254 menn hadde lærerutdanninger port til, fra og på norske flyplasser som førstevalg, mens 7 333 kvinner hadde tilsvarende (Innst. 258 S (2014–2015), jf. Dokument 8:65 S ønske. (2014–2015)) Hvilke tiltak kan vi iverksette for å få flere menn til 3.
    [Show full text]
  • K L O M S Æ T &
    A D V O K A T F I R M A E T Sigurd J. Klomsæt - MNJ K L O M S Æ T & C O Johannes W. Mæland – MNA A K S J E S E L S K A P I kontorfellesskap: Erling Mehus - MNJ Kontroll og Konstitusjonskomiteen Det Norske Storting v/leder, Stortingsrepresentant Martin Kolberg [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] NOE SLADDET [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Oslo, 19. januar 2015 Ansvarlig advokat: Sigurd J. Klomsæt AD «SCANDINAVIAN STAR» – MASSEDRAP 7. APRIL 1990 – GRANSKNING I INNLEDNING Jeg tilskriver dere pva «Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian Star» (Org nr 995 992 841) Stiftelsen vil igjen takke for at det ble innvilget ønske å få møte komiteen, slik i møte på Stortinget den 12. nov. 2014. Vi er kjent med medieomtale den 16 d.m. at komiteen den 20 d.m. igjen skal behandle om det skal igangsettes granskning av massedrapene den 7. april 1990 på skipet «Scandinavian Star». Stiftelsen vil fremheve og igjen – som i møtet 12 nov f.å, - markere at det er særdeles viktig for sakens opplysning at Stortinget beslutter granskning. Det er sentrale personer, også i offentlige stillinger – i Norge som i andre land som hhv passivt, men også aktivt har lagt «snubletråder» og på ulike måter bevisst hindret sakens opplysning og som ser seg selv som andre «interesser» tjent med at de avsløringer og fakta som Stiftelsen har funnet ut ikke blir lagt til grunn som korrekte.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]
  • Sartor Storsenter Ning Til Å Bygge Seg Bolig På Bru- Tlf
    SPORT KULTUR Gir ikkje opp Kjempar mot Har du egen tomt knutepunktet storkommune eller går med byggeplaner... Johannes Kobbeltvedt Aud Karin Oen (SV) mener utelukkar ikkje nye rundar om Øygarden i det lengste bør kjempe parker og reisanlegget 3 mot kommunesammenslåing. 5 B TELLE Bestill huskatalog i dag på: [email protected] TREARBEID AS NR. I . OKTOBER I ÅRGANG Laussal kr. 15 Tysdag Lynrask i kulden Tretten år gamle Es- ther Zijerveld imponerte stort i Glesværløpet. 16 Berland yppa - Jublet for tidlig Steffen Lie Skålevik scoret i NM-finalen mellom Brann og EliTrellevik Berland stilte opp til kampvotering Trellevik fekkvann 128 røyster mot Berland Rosenborg, men mot Ove Trellevik då Høgre skulle sine 33. Med sjetteplass på lista har Ove trønderne tok siste spikra lista til stortingsvalet. Men Trellevik gode sjansar til å koma på 15 stikk. yppinga vart krona med nederlag. Stortinget. Side 2 LokaLe bedrifter gjør det best med LokaLe medarbeidere! Søk etter din neSte medarbeider i VeStnytt, det er Vi Som er StørSte aViS i regionen tlf. 56 33 65 00 - [email protected] ë<!t!k!o=igaace< 2 A K T U E L T VESTNYTT TYSDAG 30. OKTOBER 2012 Eli Berland bestemte seg for å stilla til kampvotering mot Ove Trellevik. Den voteringa gjekk Trellevik sigrande ut av. Arkivfoto: Chrisitna Trellevik vann Hauge kampvoteringBERGEN: – Eg er godt nøgd, seier Høgre har gjort det svært Ove Trellevik fekk finn ein to menn og ei kvinne på Erik Skutle (22), Bergen Ove Trellevik. sterkt på meiningsmålingane 25 år eller yngre. Charlotte Spurkeland (25), Bergen sjetteplassen på Han er ordførar i Sund, og har i det siste, men får sjeldan eit Iril Schau Johansen (41), Voss Høgre si stortings- lenge langt an til å få sjetteplassen like bra valresultat.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]