DOCSLIB.ORG

Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:32 (2011–2012), Dokument 12:33 (2011–2012) og Dokument 12:16 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ny § 93 i Grunnloven og gjelder rett til liv og forbud om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, mot dødsstraff, tortur og slaveri. Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot døds- en ny § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett straff, tortur og slaveri) (Dokument 12:32 (2011– til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri på 2012)), grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, bakgrunn av forslaget i Dokument 16 (2011–2012). Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det tortur og slaveri) (Dokument 12:33 (2011–2012)) formål å styrke menneskerettighetenes stilling i og grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om grunnlovs rang. ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse Utvalget ble gitt følgende mandat: til død) (Dokument 12:16 (2011–2012) ) «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Til Stortinget neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Sammendrag Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende Innledning menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt tre fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling ulike forslag som gjelder grunnlovfesting av rett til i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig liv. Forslag 32 og 33 tar utgangspunkt i Menneskeret- og rett til asyl. tighetsutvalgets forslag, jf. Dokument 16 (2011– Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- 2012) og gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff, bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- tortur og slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 unnfangelse til død. I denne innstillingen behandles c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- samtlige tre forslag. pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater her- 6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både om fastsættes ved lov.' Norge har inkorporert en rekke internasjonale på bokmål og nynorsk. menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis Forslag 32 (Dokument 12:32 (2011–2012)) det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Grunnlovsforslag 32 er fremsatt av Per-Kristian rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet 2 Innst. 182 S – 2013–2014 om rettighetene skal kunne påberopes for domstole- dødsstraff ikke kan gjeninnføres i Norge uten det ne, trekkes inn. nødvendige grunnlovsmessige flertall. Utvalget pre- Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre siserer videre at grunnlovfesting av retten til liv ikke de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- Norge, da dette er et politisk spørsmål som det vil ning. være opp til Stortinget å regulere gjennom ordinær Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan lovgivning. Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør ut- formes. Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen Det forutsettes at den politiske avtalen som ble umenneskelig eller nedverdigende behandling eller inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april straff er nært knyttet sammen med den enkeltes liv og 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. personlige integritet. Et angrep mot kropp eller sjel er 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets ar- beid. alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt vern mot slike Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangs- angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne punkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov sted. skal være retningsgivende med hensyn til tekstens Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endrin- Grunnloven § 96 annet punktum for snevert. Tortur- ger som følge av de materielle endringer som fore- forbudet bør ikke være begrenset til å gjelde bare i slås. avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse av Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den mate- skap innen 1. januar 2012.» rielle rettstilstanden på området, all den tid et tilsva- Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: rende forbud i dag følger av både menneskerettslo- ven, straffeloven og straffeprosessloven. – Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri og ved Universitetet i Oslo og tidligere president i tvangsarbeid bør grunnlovfestes og at forståelsen av Lagtinget. «slaveri» og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge – Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident så tett som mulig opp til den internasjonale forståel- i Stortinget. sen av disse forholdene. – Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- skap ved Universitetet i Oslo. tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 – Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. (2011–2012) s. 102 flg. – Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjel- – Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. dende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og – Janne Haaland Matlary, professor i statsviten- nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å skap ved Universitetet i Oslo. be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet – Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål medlem Grete Faremo etter at Faremo ble og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg utnevnt til forsvarsminister høsten 2009. som fikk i mandat å «utarbeide nye, språklig oppda- terte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunn- Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som lovsforslagene utarbeidet av Menneskerettighetsut- Dokument 16 (2011–2012). valget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett til liv forslag utformet på tidsmessig bokmål.» og forbud mot dødsstraff. Det er utvalgets oppfatning at retten til liv og forbud mot dødsstraff er av en slik Forslagene i dette dokumentet bygger på forsla- grunnleggende menneskerettslig karakter at det vil get i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunn- være både naturlig og viktig å omtale dette i vår høy- lovsspråkutvalget om utarbeidelse av språklig oppda- este rettskilde. Utvalget viser til at retten til liv er inn- terte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og tatt i de fleste moderne konstitusjoner i Europa og i nynorsk. EUs Charter of Fundamental Rights, samtidig som Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- retten til liv står sentralt plassert i Verdenserklæ- valgets forslag til ny § 93: ringen og i de internasjonale menneskerettighetskon- vensjoner. Utvalget viser videre til at forslaget om «§ 96 annet punktum oppheves. grunnlovfesting ikke vil endre dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff vil legge Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt reelle rettslige bånd på lovgiver og domstoler ved at paragrafnummer. Innst. 182 S – 2013–2014 3 Ny § 93 skal lyde: videre til at forslaget om grunnlovfesting ikke vil Alternativ A (originalspråk): endre dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbu- det mot dødsstraff vil legge reelle rettslige bånd på §93 lovgiver og domstoler ved at dødsstraff ikke kan Ethvert Menneske har en iboende Ret til Liv. gjeninnføres i Norge uten det nødvendige grunnlovs- Ingen kan dømmes til Døden. messige flertall. Utvalget presiserer videre at grunn- Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umen- lovfesting av retten til liv ikke vil ha innvirkning på neskelig eller nedværdigende Behandling eller Straf. retten til selvbestemt abort i Norge, da dette er et poli- Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide. tisk spørsmål som det vil være opp til Stortinget å Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte regulere gjennom ordinær lovgivning. Retten til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangs- Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen arbeide og andre Former for umenneskelig eller ned- umenneskelig
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Retorisk Brobygging
    Retorisk brobygging En argumentasjonsanalyse av Siv Jensens ytringer i den siste partilederdebatten til NRK i stortingsvalget 2013 Julie Odner Sigurdsen Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2014 1 Sammendrag Denne oppgaven handler om Siv Jensens retoriske brobygging mellom sitt eget parti og de andre borgerlige partiene i stortingsvalgkampen 2013. Analysematerialet er den siste partilederdebatten til NRK. Ved å bruke Stephen Toulmins argumentasjonsmodell har jeg analysert argumentasjonen i Siv Jensen ytringer for å se hvordan hun argumenterte for å fremme sin egen partipolitikk, samtidig som hun virket som en troverdig regjeringspartner for de andre borgerlige partiene. Resultatene viser at selv om Siv Jensen baserer mye av argumentasjonen på tradisjonelle Frp-verdier, er retorikken mindre opposisjonell enn tidligere. Hovedsakelige baserer Siv Jensens retoriske valg seg på å være vag, tvetydig og overordnet i sine svar. Analysen viser også at debatten bærer preg av at flere uenigheter flyr under radaren ved at journalistene ikke stiller de riktige spørsmålene. 2 Forord Fremskrittspartiet har alltid har fascinert meg. Da jeg gikk på videregående stemte to av 31 stykker i klassen på partiet, og det første året jeg kunne stemme, i 2009, gikk jeg til urnene og stemte SV. Men noe skjedde i 2012 da jeg satt på en frokostdebatt arrangert av Fremtiden i våre hender. Hvem var han flinke fyren som snakket om hvor viktig det var å bygge ut jernbanen i Norge? Han jeg egentlig kunne si meg helt enig med? Jo, det var Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Året etter begynte folk for alvor å snakke om at Fremskrittspartiet kom til å komme i regjering.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet På 1 - 2 - 3
    ARBEIDERPARTIET PÅ 1 - 2 - 3 ¨ Arbeiderpartiets mål er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like plikter og rettigheter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner. Organisasjonen Arbeiderpartiet er Norges største politiske parti. Vi har 53 000 medlemmer fra hele landet, over 600 lokallag i hele Norge, og er representert i alle kommuner. Ungdomsorganisasjonen vår AUF har over 13 000 medlemmer. Les mer om AUF på auf.no. Partiledelsen: Partisekretær Raymond Johansen, nestleder Helga Pedersen og partileder Jonas Gahr Støre. Politikken Arbeiderpartiet er opptatt av å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Skal vi skape verdier, må vi sikre arbeid til alle. Vi må satse på kunnskap, forskning og kompetanse, på gode veier og jernbane, og på forenkling for næringslivet. Rettferdig fordeling betyr at vi har små forskjeller, og gode offentlige tilbud og tjenester som er tilgjengelige for alle når vi trenger dem. For oss er dette viktigere enn store kutt i skattene til dem som har mest fra før. Åtte år med trygg styring har bidratt til en sterk vekst i velstand og velferd, samtidig som forskjellene i samfunnet er redusert og mangfoldet har økt.
    [Show full text]
  • Shared Voices Magazine 2013
    The UArctic Magazine SHARED VOICES 2013 Regional, European and Art and Design Global Student Mobility Strengthened by Global mobility is Northern Cultures 06 increasingly important, The Thematic Network but regional mobility should 21 on Arctic Sustainable not be forgotten either. Arts and Design examines how art can help communicate cultural identities in the changing Arctic. Academic Mobility SubZero in Canada Communicating Arctic In remote areas 12 Research Thematic 10 interconnectivity Network: When art and science and partnerships are meet, traditional scientific the key to successful communication becomes education, as Canadian visually inspiring. institutions can attest. Editorial Team Outi Snellman, Lars Kullerud, Scott Forrest, Hannele Palviainen Editor in Chief Field schools in the North: Outi Snellman An Alaskan perspective Managing Editor Scott Forrest From introducing Graphic Design & Layout Puisto Design & Advertising, 27 Arctic perspectives www.puistonpenkki.fi to overcoming challenges, Cover Graphic Alexander Markus Lembke international field schools serve Print Run many educational purposes. 3 000 Printer Erweko Oy, 2013 Printed on Munken Pure by Arctic Paper Cover 170g/m2, contents 90g/m2 The UArctic Magazine Shared Voices 2013 UArctic International Secretariat University of Lapland Box 122 96101 Rovaniemi Finland [email protected] Tel. +358-16-341 341 Fax. +358-16-362 941 www.uarctic.org This magazine has been made possible by funding from the governments of Norway and Denmark, and the University of Lapland. 04 Letter from the President 20 Student Profile: Lars Kullerud Hilkka Kemppi The Nordic Model 05 The True Impact of 21 Art and Design Strengthened Marit Nybakk Circumpolar Mobility by Northern Cultures strongly believes 08 Outi Snellman Timo Jokela that Nordic cooperation has never been better and more 06 Regional, European and 22 Arctic Yearbook & Calotte efficient than now.
    [Show full text]
  • Hele Presseinfo Sommerleir 2019
    Utøyafestivalen Informasjon til presse og media 9 1 0 2 t s u g u a . 4 - i l u j . 1 3 #AUFsommer PRAKTISK INFO Akkreditering All presse må ha akkreditering gjennom forhåndsutfylt skjema. Ingen slipper over uten å være akkreditert på forhånd, og alle må bære ID- kort. Link til skjema: https://forms.gle/PLeDDkeipegNsSjY9 P arkering Det er svært begrenset parkering på landsiden. Vi ønsker derfor at besøkende kontakter oss på forhånd om parkering og at medarbeidere fra samme mediehus samkjører. Båttider Ferga vil gå fra Utøyakaia 08.00 og hver hele time frem til 22.00. Fra Utøya går båten klokken 07.45 og hver xx.45 frem til 21.45. M atbillett Pressen har ingen måltider inkludert i sin akkreditering. Matbilletter kan kjøpes i infoen. P resserom Det er rom tilgjengelig for pressen på messaninen som ligger over Café Monica. Mulighet for lading og tilgang til WiFi. Generelle kjøreregler Erfaringsmessig viser norsk presse generelt hensyn i møte med AUFere. Vi har likevel sett behov for å ha følgende kjøreregler for pressen i forbindelse med sommerleir på Utøya: 01 Avtaler med AUFere som skal intervjues går gjennom AUFs pressekontakter 02 Ikke oppsøk AUFere uten avtale Vær varsom med spørsmål som omhandler 03 22. juli. Husk at de fleste som deltar på AUFs sommerleir er unge og deltar på leir på Utøya for første gang. Kontaktpersoner Eirin Kristin Kjær, pressekontakt [email protected] 992 86 955 / 922 95 915 Astrid Willa Eide Hoem, nestleder i AUF [email protected] 922 92 815 HØYDEPUNKTER Åpning av leiren ved leder Ina Rangønes Libak Ina Libak åpner sommerleiren torsdag kl.
    [Show full text]
  • Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:15 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at det er viktig at tro og om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at sam- Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. funnet har stor grad av toleranse både for religiøse Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knud- ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på sen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytrings- respekt for sin overbevisning, men ingen personer frihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å Til Stortinget bli krenket for sin tro. Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under «hvilkensomhelst 1. Sammendrag anden Gjenstand». Etter forslagsstillernes syn er det Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik personlige betydning for mange mennesker og dens Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven § 100 om evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre ytringsfrihet og religion. at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tikk. 6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på Under henvisning til dette fremmes forslaget om bokmål og nynorsk.
    [Show full text]
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Årsmelding Og Rekneskap
    ÅRSMELDING2014 OG REKNESKAP EN LØNNSOM PARTNER! www.fkra.no Innhald Årsmøtet – 2014 ........................................................................ 3 Styret og utval til Rogaland Bondelag – 2014 ......................... 9 Næringspolitiske saker ..........................................................10 Organisasjonssaker ................................................................26 Andre saker ............................................................................32 Leiarane i lokallaga ...................................................................40 Framsidebilde: Medlemsoversikt .......................................................................41 Alf Slettebø frå Bjerkreim i ”Kæ seie bonden”. Rekneskapen 2014 ....................................................................42 1 Bilde frå fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. Frå styret: Brudd i Jordbruksforhandlingene Året 2014 er blitt historie, og vil bli Listhaug uttalte at landbruket hugsa som året med godt og lagleg har eit imageproblem. Kreative ver og med gode avlingar. Svine- personar vart inspirerte av Ylvis- næringa kom opp av bølgedalen brødrane og resultatet vart musikk- og pelsdyrnæringa fekk nok eit tøft videoen «Kæ seie bonden». Filmen år. viste fram vår kvardag i fjøsdress Den norske landbrukspolitik- og støvlar, med både humor og al- ken som er blitt utforma over ge- vor. Lanseringa vart vist på NRK nerasjoner med vekslande politisk Dagsrevyen og musikkvideoen styring, er bygd på fire pillarar. vart raskt spreidd på sosiale
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]