Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 12:32 (2011–2012), Dokument 12:33 (2011–2012) og Dokument 12:16 (2011–2012)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ny § 93 i Grunnloven og gjelder rett til liv og forbud om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, mot dødsstraff, tortur og slaveri. Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot døds- en ny § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett straff, tortur og slaveri) (Dokument 12:32 (2011– til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri på 2012)), grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, bakgrunn av forslaget i Dokument 16 (2011–2012). Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det tortur og slaveri) (Dokument 12:33 (2011–2012)) formål å styrke menneskerettighetenes stilling i og grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om grunnlovs rang. ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse Utvalget ble gitt følgende mandat: til død) (Dokument 12:16 (2011–2012) ) «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Til Stortinget neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Sammendrag Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende Innledning menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt tre fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling ulike forslag som gjelder grunnlovfesting av rett til i kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten til bolig liv. Forslag 32 og 33 tar utgangspunkt i Menneskeret- og rett til asyl. tighetsutvalgets forslag, jf. Dokument 16 (2011– Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- 2012) og gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff, bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- tortur og slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 unnfangelse til død. I denne innstillingen behandles c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- samtlige tre forslag. pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater her- 6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både om fastsættes ved lov.' Norge har inkorporert en rekke internasjonale på bokmål og nynorsk. menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis Forslag 32 (Dokument 12:32 (2011–2012)) det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Grunnlovsforslag 32 er fremsatt av Per-Kristian rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet 2 Innst. 182 S – 2013–2014 om rettighetene skal kunne påberopes for domstole- dødsstraff ikke kan gjeninnføres i Norge uten det ne, trekkes inn. nødvendige grunnlovsmessige flertall. Utvalget pre- Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre siserer videre at grunnlovfesting av retten til liv ikke de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- Norge, da dette er et politisk spørsmål som det vil ning. være opp til Stortinget å regulere gjennom ordinær Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan lovgivning. Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør utformes. Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen Det forutsettes at den politiske avtalen som ble umenneskelig eller nedverdigende behandling eller inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april straff er nært knyttet sammen med den enkeltes liv og 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. personlige integritet. Et angrep mot kropp eller sjel er 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets arbeid. alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt vern mot slike Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangs- angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne punkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov sted. skal være retningsgivende med hensyn til tekstens Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endrin- Grunnloven § 96 annet punktum for snevert. Tortur- ger som følge av de materielle endringer som fore- forbudet bør ikke være begrenset til å gjelde bare i slås. avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse av Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den mate- skap innen 1. januar 2012.» rielle rettstilstanden på området, all den tid et tilsva- Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: rende forbud i dag følger av både menneskerettsloven, straffeloven og straffeprosessloven. – Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri og ved Universitetet i Oslo og tidligere president i tvangsarbeid bør grunnlovfestes og at forståelsen av Lagtinget. «slaveri» og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge – Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident så tett som mulig opp til den internasjonale forståel- i Stortinget. sen av disse forholdene. – Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- skap ved Universitetet i Oslo. tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 – Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. (2011–2012) s. 102 flg. – Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjel- – Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. dende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og – Janne Haaland Matlary, professor i statsviten- nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å skap ved Universitetet i Oslo. be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet – Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål medlem Grete Faremo etter at Faremo ble og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg utnevnt til forsvarsminister høsten 2009. som fikk i mandat å «utarbeide nye, språklig oppda- terte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunn- Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som lovsforslagene utarbeidet av Menneskerettighetsut- Dokument 16 (2011–2012). valget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett til liv forslag utformet på tidsmessig bokmål.» og forbud mot dødsstraff. Det er utvalgets oppfatning at retten til liv og forbud mot dødsstraff er av en slik Forslagene i dette dokumentet bygger på forsla- grunnleggende menneskerettslig karakter at det vil get i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunn- være både naturlig og viktig å omtale dette i vår høy- lovsspråkutvalget om utarbeidelse av språklig oppda- este rettskilde. Utvalget viser til at retten til liv er inn- terte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og tatt i de fleste moderne konstitusjoner i Europa og i nynorsk. EUs Charter of Fundamental Rights, samtidig som Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- retten til liv står sentralt plassert i Verdenserklæ- valgets forslag til ny § 93: ringen og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Utvalget viser videre til at forslaget om «§ 96 annet punktum oppheves. grunnlovfesting ikke vil endre dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff vil legge Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt reelle rettslige bånd på lovgiver og domstoler ved at paragrafnummer. Innst. 182 S – 2013–2014 3

Ny § 93 skal lyde: videre til at forslaget om grunnlovfesting ikke vil Alternativ A (originalspråk): endre dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff vil legge reelle rettslige bånd på §93 lovgiver og domstoler ved at dødsstraff ikke kan Ethvert Menneske har en iboende Ret til Liv. gjeninnføres i Norge uten det nødvendige grunnlovs- Ingen kan dømmes til Døden. messige flertall. Utvalget presiserer videre at grunn- Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umen- lovfesting av retten til liv ikke vil ha innvirkning på neskelig eller nedværdigende Behandling eller Straf. retten til selvbestemt abort i Norge, da dette er et poli- Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide. tisk spørsmål som det vil være opp til Stortinget å Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte regulere gjennom ordinær lovgivning. Retten til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangs- Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen arbeide og andre Former for umenneskelig eller ned- umenneskelig eller nedverdigende behandling eller værdigende Behandling. straff er nært knyttet sammen med den enkeltes liv og personlige integritet. Et angrep mot kropp eller sjel er Alternativ B (bokmål og nynorsk): alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt vern mot slike angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne §93 sted. Ethvert menneske har en iboende rett til liv. Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i Ingen kan dømmes til døden. Grunnloven § 96 annet punktum for snevert. Tortur- Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- forbudet bør ikke være begrenset til å gjelde bare i kelig eller nedverdigende behandling eller straff. avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse av Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den mate- Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og rielle rettstilstanden på området, all den tid et tilsva- bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- rende forbud i dag følger av både menneskerettslo- mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- ven, straffeloven og straffeprosessloven. ling. Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri og tvangsarbeid bør grunnlovfestes og at forståelsen av §93 «slaveri» og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge Kvart menneske har ein ibuande rett til liv. Ingen så tett som mulig opp til den internasjonale forståel- kan dømmast til døden. sen av disse forholdene. Ingen må utsetjast for tortur eller anna umennes- Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- keleg eller nedverdigande behandling eller straff. tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. (2011–2012) s. 102 flg. Dei statlege styresmaktene skal verne retten til Forslagsstillerne fremmer to alternative formule- liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre ringer til § 93 første ledd, som i større grad enn Men- former for umenneskeleg eller nedverdigande neskerettighetsutvalgets forslag presiserer dagens behandling.» rettstilstand. Annet, tredje og fjerde ledd i bestemmelsen er i Forslag 33 (Dokument 12:33 (2011–2012)) samsvar med forslaget fra Menneskerettighetsutval- get. Grunnlovsforslag 33 er fremsatt av Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Langeland og Trine Skei Grande og gjelder ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tor- «§ 96 annet punktum oppheves. tur og slaveri). Forslagsstillerne viser til Menneskerettighetsut- Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt valgets forslag til en ny § 93 om grunnlovfesting av paragrafnummer. rett til liv og forbud mot dødsstraff. Det er utvalgets oppfatning at retten til liv og for- Ny § 93 skal lyde: bud mot dødsstraff er av en slik grunnleggende men- Alternativ 1 A (originalspråk): neskerettslig karakter at det vil være både naturlig og §93 viktig å omtale dette i vår høyeste rettskilde. Utvalget viser til at retten til liv er inntatt i de fleste moderne Ethvert Menneske har Ret til Liv. Ingen kan døm- konstitusjoner i Europa og i EUs Charter of funda- mes til Døden. mental rights, samtidig som retten til liv står sentralt Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umen- plassert i Verdenserklæringen og i de internasjonale neskelig eller nedværdigende Behandling eller Straf. menneskerettighetskonvensjoner. Utvalget viser Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide. 4 Innst. 182 S – 2013–2014

Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte §93 Retten til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangs- Kvart menneske har rett til liv frå fødselen. Ingen arbeide og andre Former for umenneskelig eller ned- kan dømmast til døden. værdigende Behandling. Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. §93 Dei statlege styresmaktene skal verne retten til Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan døm- liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre mes til døden. former for umenneskeleg eller nedverdigande Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- behandling.» kelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Forslag 16 (Dokument 12:16 (2011–2012)) Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og Grunnlovsforslag 16 er fremsatt av Geir Jørgen bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- Håbrekke og gjelder ny § 93 eller ny § 95 a om vern ling. av liv fra unnfangelse til død. Forslagsstillerne viser til at respekten for liv og §93 menneskeverd er et av de grunnleggende prinsipper i Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan døm- vår kulturarv og preger vårt samfunn både gjennom mast til døden. lovgivning og etiske normer. Ingen må utsetjast for tortur eller anna umennes- Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er fast- keleg eller nedverdigande behandling eller straff. slått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. av 10. desember 1948 (art. 3). Retten til liv er videre Dei statlege styresmaktene skal verne retten til slått fast i Den europeiske menneskerettighetskon- liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre vensjonen (art. 2), FN-konvensjonen om sivile og former for umenneskeleg eller nedverdigande politiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonvensjon behandling. (art. 6) som alle er ratifisert av Norge og er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven. Alternativ 2 A (originalspråk): Vern om menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de også bør komme til §93 uttrykk i Grunnloven. Retten til liv og retten til frihet Ethvert Menneske har Ret til Liv fra Fødselen. er to av grunnpilarene i vår vestlige kulturkrets. Etter Ingen kan dømmes til Døden. denne tradisjon er det et mål for ethvert samfunn å Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umen- trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet neskelig eller nedværdigende Behandling eller Straf. for livsutfoldelse. Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide. Forslagsstillerne fremhever at hensikten med en Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte grunnlovsbestemmelse er å understreke at den grunn- Retten til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangs- leggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt arbeide og andre Former for umenneskelig eller ned- skal prege vårt samfunn. værdigende Behandling. Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte menneskets egenskaper og mulighet for livsutfol- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): delse. Alle mennesker har samme verdi. §93 Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende, alder, seksuell legning, helse eller funk- Ethvert menneske har rett til liv fra fødselen. sjonsdyktighet. Mennesket oppnår ikke sin egenar- Ingen kan dømmes til døden. tede verdi i kraft av en bestemt utrustning eller som Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den kelig eller nedverdigende behandling eller straff. mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og Retten til «personlig Frihed» er av vesentlig bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel. I mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- et demokrati tilhører den grunnprinsippene. Den kor- ling. responderer med en utbredt oppfatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder. Innst. 182 S – 2013–2014 5

Forslagsstillerne viser til at den medisinske Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i Livsudfoldelse inden de Grændser som fastsættes større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død. ved Lov. Samfunnet står overfor nye problemstillinger både Nærmere Bestemmelser om Borgernes ved livets begynnelse og avslutning og trenger en Retsværn, Frihed og Rettigheder fastsættes ved Lov. sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning på til dels nye områder skal utformes. §93 Flere problemstillinger reiser seg omkring svan- Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver gerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk. Stadig flere har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse sykdommer og misdannelser kan diagnostiseres alle- til naturlig død. rede på fosterstadiet. Man står derfor ikke lenger bare Enhver borger har rett til personlig frihet og livs- overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hen- utfoldelse innen de grenser som fastsettes i lov. syn til andre enn fosteret, for eksempel moren, men i Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, økende grad spørsmål om svangerskapsavbrudd som frihet og rettigheter fastsettes i lov. innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet. §93 Forslagsstillerne viser her til debatten om «sorte- ringssamfunnet» og de sterke reaksjonene på at det Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar nå er mulig ved hjelp av ulike former for fosterdiag- har rett til lov og legemleg integritet frå unnfanging nostikk selektivt å fjerne fostre med for eksempel til naturleg død. uønsket kjønn, eller med funksjonshemninger som Einkvar borgar har rett til personleg fridom og Downs syndrom. livsutfalding innanfor dei grensene som blir fastsette Utviklingen innen bio- og genforskning reiser i lov. ytterligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fos- Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og tervev mv. Den raske utviklingen innen moderne rettane til borgarane blir fastsette i lov. reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også spesielle etiske spørsmål. Alternativ 2 A (originalspråk): Den medisinske utviklingen har også ført til at en Ny § 95 a skal lyde: ved livets avslutning oftere enn før står overfor vanskelige etiske avveininger. Hvor lenge skal den medi- §95 a sinske behandlingen fortsette eller kunstig liv opp- Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver rettholdes? Det har i stor utstrekning vært overlatt til har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse legene å vurdere å ta standpunkt i disse spørsmålene. til naturlig Død. Det er imidlertid også et samfunnsansvar å sørge for Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og en gjennomdrøfting av dette. Det er rimelig å grunn- Livsudfoldelse inden de Grændser som fastsættes lovfeste at retten til liv gjelder til en naturlig død. ved Lov. Som en konsekvens av det menneskesyn for- Nærmere Bestemmelser om Borgernes slagsstillerne har gitt uttrykk for, mener de at men- Retsværn, Frihed og Rettigheder fastsættes ved Lov. neskelivet er ukrenkelig fra begynnelse til slutt. Ret- ten til liv og legemlig integritet må slik forslagsstil- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): lerne ser det omfatte hele livsspennet fra den første begynnelse ved befruktning til døden inntreffer. §95 a Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver nødssituasjoner som skal kunne begrunne unntak fra har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse det prinsipielle utgangspunkt, må avklares i forbin- til naturlig død. delse med lovgivningsarbeidet på de enkelte felter. Enhver borger har rett til personlig frihet og livs- Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: utfoldelse innen de grenser som fastsettes i lov. Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, «Alternativ 1 A (originalspråk): frihet og rettigheter fastsettes i lov. Ny § 93 skal lyde: §93 §95 a Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse har rett til lov og legemleg integritet frå unnfanging til naturlig Død. til naturleg død. 6 Innst. 182 S – 2013–2014

Einkvar borgar har rett til personleg fridom og n e , vil likevel understreke at en grunnlovfesting av livsutfalding innanfor dei grensene som blir fastsette retten til liv ikke er helt uproblematisk. F l e r t a l l e t i lov. viser til at det er bred enighet om at livet er en grunn- Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og leggende rettighet, men det er politisk, faglig og filo- rettane til borgarane blir fastsette i lov.» sofisk uenighet om når retten til liv inntreffer og hva retten til liv innebærer. F l e r t a l l e t viser til at denne uenigheten også Komiteens merknader kan innebære tolkningsstrid om bestemmelsen i fremtiden. F l e r t a l l e t ønsker å sikre at diskusjon Komiteen, medlemmene fra Arbei- om abort blir ført av Stortinget og at grunnlovsbe- derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor stemmelser ikke skal kunne tas til inntekt for noens Eldegard og lederen Martin Kolberg, syn. F l e r t a l l e t mener forslaget til ny § 93 fremmet fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetz- av Martin Kolberg, Hallgeir H. Langeland, Marit schner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Nybakk, Trine Skei Grande og Jette F. Christensen Svendsen og Helge Thorheim, fra Kris- 28. september 2012, best tjener dette formålet. På telig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, dette grunnlag innstiller f l e r t a l l e t på forslag 33, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, alternativ 1 B, slik at paragrafen skal lyde – på bok- fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialis- mål og nynorsk: tisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus §93 H a n s s o n , viser til at det i forrige stortingsperiode ble fremsatt tre ulike forslag som gjelder grunnlov- Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan døm- festing av rett til liv. Forslag 32 og 33 gjelder rett til mes til døden. liv og forbud mot dødsstraff, tortur og Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra unnfangelse kelig eller nedverdigende behandling eller straff. til død. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. K o m i t e e n viser til at retten til liv ofte blir Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og fremhevet som den mest grunnleggende av mennes- bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- kerettighetene. I FN finner vi retten til liv i konven- mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- sjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 6: ling. «Every human being has the inherent right to life» og nesten likelydende i Den europeiske menneskerettig- §93 hetskonvensjon (EMK) artikkel 2 (inkorporert i Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan døm- norsk lov gjennoom menneskerettsloven): «Every- mast til døden. one’s right to life shall be protected by law». Forbu- Ingen må utsetjast for tortur eller anna umennes- det mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende keleg eller nedverdigande behandling eller straff. behandling eller straff har også et internasjonalt men- Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. neskerettslig vern, blant annet i FNs torturkonven- Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv sjon. og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- K o m i t e e n viser til Menneskerettighetsutval- mer for umenneskeleg eller nedverdigande behand- gets rapport der retten til liv omtales som «en plikt for ling. myndighetene til å respektere den enkeltes rett til liv, dvs. at myndighetene ikke kan ta liv (...), og til å E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra beskytte den enkelte mot at andre tar deres liv». Kristelig Folkeparti, viser til at spørsmålet om når K o m i t e e n viser til at Grunnloven i dag verken retten til liv inntreffer, først og fremst berører retten gir en eksplisitt rett til liv eller forbud mot dødsstraff. til selvbestemt, provosert abort. D e t t e f l e r t a l l e t Tortur er forbudt, men kun som et ledd i straffepro- viser til at Den europeiske menneskerettsdomstolen sessen. (EMD) har latt det være opp til den enkelte stat å K o m i t e e n mener dette er grunnleggende ret- avgjøre om det ufødte barn er en person i relasjon til tigheter som bør få et høyere rettslig vern. K o m i - EMK artikkel 2. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg t e e n støtter forslag om at livet er en grunnleggende Menneskerettighetsutvalgets presisering av at § 93 verdi som må vernes om og beskyttes. ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i Norge. D e t t e f l e r t a l l e t deler denne oppfatnin- Komiteens flertall, medlemmene fra gen og understreker at en grunnlovfesting ikke skal Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, påvirke retten til abort. D e t t e f l e r t a l l e t mener Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk abortreglene er et politisk og etisk spørsmål som det Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- vil være opp til Stortinget å regulere gjennom ordi- Innst. 182 S – 2013–2014 7 nær lovgivning. D e t t e f l e r t a l l e t vil likevel Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- understreke at det er andre problemstillinger knyttet n e , vil tilrå at forslaget i Dokument 12:33 (2011– til grunnlovfesting av retten til liv, for eksempel hel- 2012), alternativ 1 B, bifalles. sehjelp til ufødte barn. Komiteens medlemmer fra Høyre vil Komiteens medlem fra Kristelig Fol- tilrå at forslaget i Dokument 12:32 (2012–2013), k e p a r t i mener menneskelivet er ukrenkelig og må alternativ B, bifalles. ha krav på beskyttelse fra unnfangelse til en naturlig død. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og Komiteens medlemmer fra Kristelig hvilke nødssituasjoner som skal kunne begrunne Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpar- unntak fra det prinsipielle utgangspunktet, er spørs- tiet De Grønne vil peke på at retten til liv er den mål som må avklares i lovgivningen på det enkelte mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. felt. Dette kommer også til uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre FN-konvensjo- Mens forslag 16 (Dokument 12:16) omtaler livet ner. som ukrenkelig fra unnfangelse, innebærer forslagene D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at et så i Dokument 12:32 og 12:33 at retten til liv også inne- grunnleggende prinsipp også må komme til uttrykk i bærer et forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri. selve Grunnloven. Det vil være en viktig manifesta- K o m i t e e n viser til at det i Norge er lovforbud mot sjon av at respekten for liv og menneskeverd fortsatt dødsstraff, tortur og slaveri, men deler både Mennes- skal prege vårt samfunn. kerettighetsutvalgets og forslagsstillernes syn på at D i s s e m e d l e m m e r viser til at ethvert men- disse rettighetene er av en slik grunnleggende menne- neske er en unik person. Menneskeverdet er ikke skerettslig karakter at det vil være både naturlig og betinget av kjønn, etnisk opprinnelse, alder, seksuell viktig å omtale dette i vår høyeste rettskilde. Retten til legning eller funksjonsdyktighet. Alle mennesker har liv omtales i dag først og fremst i straffeloven, gjen- samme menneskeverd. nom bestemmelser om drap og gjennom manglende D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at den medi- hjemler for dødsstraff. Da de siste bestemmelsene om sinske utviklingen har gjort at en stadig står overfor dødsstraff i Norge ble opphevet i 1979, ble det begrun- nye problemstillinger, både i livets første fase og ved net med prinsippet om livets ukrenkelighet. livets slutt. Stadig flere sykdommer og misdannelser K o m i t e e n viser til at retten til liv i FNs kon- kan fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om vensjoner først og fremst er fulgt opp gjennom SP svangerskapsavbrudd kan i økende grad knyttes til artikkel 6, der dødsstraff ikke er utelukket, men blant annet kvalitative vurderinger ut fra funksjons- begrenset. EMK har siden 2002 hatt en protokoll som evne og uønsket kjønn. Det reiser seg også mange forbyr all form for dødsstraff. Norge har ratifisert vanskelige etiske dilemmaer rundt avslutningen av protokollen, og den er inkorporert i norsk rett gjen- livet, for eksempel om hvor lenge en behandling skal nom menneskerettsloven. K o m i t e e n har merket fortsette. seg at utvisning eller utlevering av en person til en stat hvor vedkommende risikerer dødsstraff, vil være Komiteens medlemmer fra Kristelig i strid med EMK tilleggsprotokoll 6 og tilleggsproto- Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, koll 13 om forbud mot dødsstraff. Det samme gjelder Sosialistisk Venstreparti og Miljøpar- tvungen retur til land hvor det er reell grunn til å tro t i e t D e G r ø n n e vil understreke at den raske at vedkommende på annen måte vil bli utsatt for medisinske utviklingen, og det faktum at retten til liv behandling som ville innebære en krenkelse av EMK berører vanskelige etiske spørsmål både for samfun- artikkel 2. K o m i t e e n vil understreke at det samme net og den enkelte, tilsier at det er viktig med årvå- vernet vil gjelde dersom et forbud mot dødsstraff tas kenhet og ydmykhet overfor disse problemstillin- inn i Grunnloven. gene. Hvorvidt EMK artikkel 2 også innebærer et forbud mot ønsket aktiv dødshjelp, mener k o m i t e e n Komiteens medlem fra Kristelig Fol- er uklart, men finner det åpenbart at passiv dødshjelp k e p a r t i viser for øvrig til Dokument 12:16 (2011– ikke vil være i strid med en grunnlovsbestemmelse 2012) og slutter seg til de synspunkter som fremkom- om rett til liv. mer i begrunnelsen for grunnlovsforslaget. D e t t e m e d l e m bifaller dette forslaget til ny § 93 i Grunn- Komiteens flertall, medlemmene fra loven. Dersom dette forslaget ikke blir vedtatt, vil Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, d e t t e m e d l e m alternativt stemme for forslaget i Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Dokument 12:32 og Dokument 12:33. 8 Innst. 182 S – 2013–2014

Forslag fra mindretall Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse Forslag fra Høyre: til naturlig død. Forslag 1 Enhver borger har rett til personlig frihet og livs- Dokument 12:32 (2011–2012) – grunnlovsfor- utfoldelse innen de grenser som fastsettes i lov. slag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv frihet og rettigheter fastsettes i lov. og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) – alternativ B – bifalles, slik at: § 93 Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar § 96 annet punktum oppheves. har rett til lov og legemleg integritet frå unnfanging til naturleg død. Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt Einkvar borgar har rett til personleg fridom og paragrafnummer. livsutfalding innanfor dei grensene som blir fastsette i lov. Ny § 93 skal lyde: Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og Alternativ B (bokmål og nynorsk): rettane til borgarane blir fastsette i lov. § 93 Ethvert menneske har en iboende rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- Komiteens tilråding kelig eller nedverdigende behandling eller straff. Komiteens tilråding romertall I fremmes av alle, Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. unntatt medlemmene fra Høyre. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og Komiteens tilråding romertall II fremmes av bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre for- komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Frem- mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- skrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk ling. Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. § 93 Komiteens tilråding romertall III fremmes av alle, unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti. Kvart menneske har ein ibuande rett til liv. Ingen kan dømmast til døden. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Ingen må utsetjast for tortur eller anna umennes- til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre slikt keleg eller nedverdigande behandling eller straff. Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. vedtak: Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre I former for umenneskeleg eller nedverdigande behandling. Dokument 12:32 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Forslag fra Kristelig Folkeparti: Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) – samtli- Forslag 2 ge alternativer – bifalles ikke. Dokument 12:16 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette II Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død) – alterna- Dokument 12:33 (2011–2012) – grunnlovsfor- tiv 1 B – bifalles, slik at: slag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Ny § 93 skal lyde: Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) – alternativ 1 B Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): – bifalles, slik at: § 93 § 96 annet punktum oppheves.

Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt paragrafnummer. Innst. 182 S – 2013–2014 9

Ny § 93 skal lyde: Ingen må utsetjast for tortur eller anna umennes- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): keleg eller nedverdigande behandling eller straff. Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid. § 93 Dei statlege styresmaktene skal verne retten til Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan døm- liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre mes til døden. former for umenneskeleg eller nedverdigande Ingen må utsettes for tortur eller annen umennes- behandling. kelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. III Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og Dokument 12:16 (2011–2012) – grunnlovsfor- bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre forslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette mer for umenneskelig eller nedverdigende behand- Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny ling. § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død) – samtlige alternativer – bifalles ikke. § 93 Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan døm- mast til døden.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2014

Martin Kolberg Abid Q. Raja leder ordfører