ÅRSMELDING2014 OG REKNESKAP EN LØNNSOM PARTNER!

www.fkra.no Innhald Årsmøtet – 2014...... 3 Styret og utval til Rogaland Bondelag – 2014...... 9 Næringspolitiske saker...... 10 Organisasjonssaker...... 26 Andre saker...... 32 Leiarane i lokallaga...... 40 Framsidebilde: Medlemsoversikt...... 41 Alf Slettebø frå Bjerkreim i ”Kæ seie bonden”. Rekneskapen 2014...... 42

1 Bilde frå fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. Frå styret: Brudd i Jordbruksforhandlingene Året 2014 er blitt historie, og vil bli Listhaug uttalte at landbruket hugsa som året med godt og lagleg har eit imageproblem. Kreative ver og med gode avlingar. Svine- personar vart inspirerte av Ylvis- næringa kom opp av bølgedalen brødrane og resultatet vart musikk- og pelsdyrnæringa fekk nok eit tøft videoen «Kæ seie bonden». Filmen år. viste fram vår kvardag i fjøsdress Den norske landbrukspolitik- og støvlar, med både humor og al- ken som er blitt utforma over ge- vor. Lanseringa vart vist på NRK nerasjoner med vekslande politisk Dagsrevyen og musikkvideoen styring, er bygd på fire pillarar. vart raskt spreidd på sosiale media Dei fire pilarane er importvernet, samt nyheitsmedia som NRK, Af- jordbruksavtalen, marknadsregu- tenbladet, Dagbladet osv. Videoen leringsrolla og lovregulering av ei- har hatt over 300 000 visningar på gedomsmarknaden. YouTube, og i NRK Rogaland vart Desse fire elementa har regje- den kåra til den meste leste artik- ringa sett under press, fordi dei kelen for 2014 med 270 844 treff! forventar at våre stortingsrepresen- strir imot den liberale ideologien Eg vil takka initiativtakar til tantar tek dette med seg når saka om fri konkurranse både nasjonalt musikkvideoen, Bente Gro Slet- skal handsamast i Stortinget. og internasjonalt. Regjeringa er i tebø, og alle dei andre som gjorde Eg vil takka lokallaga spesielt, mindretal og må søkja støtte for det mulig å produsere videoen. Fil- som tek initiativ til møter og aktivi- endringar hjå andre parti. Makta men fekk fram eit viktig bodskap teter og stiller opp når det skal ak- ligg i Stortinget og me i Bondela- med ein lett humoristisk vri. Ekstra sjonerast. Det sterke engasjementet get må jobba for at landbruket får kjekt vart det når Knut Storberget blant medlemane gir meg motiva- stor merksemd frå opposisjonen og uttalte på Bondetinget at «Kæ seie sjon til jobben som fylkesleiar. støttepartia. Målet er i sikra løn- bonden» hadde fått Ap til å vakna. Til slutt vil eg takka styret og til- semd og auka norsk matproduk- I haust sendte regjeringa eit for- sette på kontoret for godt samar- sjon på norske ressursar. Det må slag om å oppheva konsesjonslova beid i året som er gått! skje på ein berekraftig måte som og buplikta på høyring. Formålet gir trygg og ærleg mat til alle. med konsesjonslova er å oppnå Med helsing Styret sitt arbeid i året som har eit effektivt vern om landbruket Ola Andreas Byrkjedal gått, har naturleg vis dreidd seg sine produksjonsareal og å sikra mykje om politikk. Folk har man- eit eigar- og bruksforhold som er ge rare oppfatningar om landbru- mest gagnleg for samfunnet. 15 av ket. Vår oppgåve er derfor å skapa dei 17 kommune i Rogaland som betre forståing av det arbeidet me har levert høyringsuttale, seier nei bønder faktisk driv med. Det er ik- til å oppheva konsesjonslova og kje sjølvsakt at folk kan ha brød og buplikta. Det same gjer Rogaland mjølk på frukostbordet kvar dag. fylkeskommune og fylkesmannen Sidan folk flest utanfor vår næring i Rogaland. Eg er svært glad for vert prega av utsegn og meiningar det store engasjementet den saka frå politikarar og samfunnsdebat- har hatt hjå lokalpolitikarane og tantar, er det viktig for oss å retta for den massive motstanden det er innsatsen mot desse. mot å fjerna konsesjonslova. Eg

2 Årsmøte i Rogaland Bondelag 2014

Årsmøte vart halde på Rica Maritim Hotel i Hauge- sund, 14. – 15. mars 2014. Møteleiar var Per Inge Egeland.

Korrigering av deltakarliste: Alle deltakarar vart registrert og ved møtestart var det 72 utsendingar frå 36 av 41 lokallag. Frå styret møtte alle 7 representantane, 3 medlemmar frå årsmøte i Norges Bondelag, to repre- sentantar frå RBU, ein representant frå RBK og to medlemmar av represen- tantskapet i Norges Bondelag. Totalt var det 87 røysteføre. Frå Norges Bon- delag deltok styremedlem Einar Frog- ner. I tillegg var det fleire gjester.

Godkjenning av innkalling og saksliste. Fylkesleiar Ola Andreas Byrkjedal øn- Frå venstre: Olav Sande, org.sjef, Per Inge Egeland, ordstyrar, Ola Andreas Byrkjedal, fylkesleiar. skte utsendingar, æresmedlem og gjes- ter velkomne til årsmøte og gav ordet • Landbruket i fylket er viktig for sys- • Jordbruksforhandlingane 2014. til møteleiar Per Inge Egeland, som re- selsetting innan foredling. Kva vil landbruksministeren: Foren- fererte møteinnkalling og saksliste. Det • Jordbruksforhandlingane 2013, takk kling, ikkje distriktspolitikk? Syne til var ingen merknader til møteinnkalling for stort engasjement. komande jordbruksforhandlingar, ska- og saksliste. Møteleiar erklærte møtet • Vi skal vera stolte av å vera bønder. pe usikkerhet, vente og sjå haldning. for lovleg sett og gjorde møtet ope for • Valet 2013, vår jobb var å få fram Fylkeslaget sin uttale: Målsetting om pressa med høve til å lukka møtet der- forskjellane mellom partia i land- eit aktivt landbruk over heile landet som saker skulle tilsei det. brukspolitikken. Utfordrande med må liggje fast. Følgjande må priori- ny regjering og FrP statsråd som terast: økonomien i mjølkeproduk- Til å skrive under møteboka vart landbruksminister. Er bekymra for at sjonen, jordbruket må behalde ef- følgjande valde: det kan skje endringar som øydelegg fektiviseringsgevinsten, auke i pris Odd Sele, Bore Bondelag og Inga ting som det har teke generasjonar å på fôrkorn må kompenserast, betra Steinsland, Bjoa Bondelag. byggja opp. ramevilkår for bruk av beiteressursa- • Viktig med politikarkontakt, stortings- ne, frakttilskot avgjerande for land- Til medlemmar i resolusjonskomité representantane treng oppfølging. bruk over heile landet og Rogaland vart følgjande valde: • Store prosjekt innan samferdsel. Må Bondelag vil rå frå omfordeling av Leiar Kjell Andreas Heskestad, styret gje uttalar. Kva med å danna ”kort- midlar. Arnstein Røyneberg, styret tidsgrunneigarlag” som knyt til seg • Familielandbruket Marit Epletveit, Gjesdal Bondelag spesialkompetanse innan jus og plan. FN har peika ut 2014 til å vera fami- Øyvind Voilås, Egersund Bondelag • Beredskap. lielandbrukets år. Familielandbruket Inga Steinsland, Bjoa Bondelag Det er politikarane sitt ansvar å sikra er viktig for berekraftig utvikling på Sven Gil Westersjø, Hjelmeland Bondelag matforsyning og beredskap i landet. landbygda og i matproduksjon. Are Hauge Braaten, kontoret – sekretær Vi treng eit beredskapslager i Norge! • Heilt avhengige av aktive lokallag, de Gjennom FN – konvensjonen har gjer ein stor innsats i organisasjonen. Leiaren sin tale: kvart land forplikta seg til å sørgje ” Me kjem lengst når vi dreg i lag” I talen til Ola Andreas Byrkjedal var for større matsikkerhet for eigne inn- tema blant anna følgjande: byggarar. Etter leiaren sin tale var det premie- • Bondelaget skal vera opent og utadvent, • Jordvern. re på film laga av infoutvalet ved Bente skapa verdiar gjennom debatt og innspel Viktige område for matproduksjon Gro Slettebø og Sigbjørn Hofsmo: Kæ og kome med forslag på løysningar. er under press for utvikling til annan seie bonden. • Rogaland, viktig innan norsk mat- næring og til nye bustadar. Store ver- På bakgrunn i leiaren sin tale, vart produksjon, vi skal vera stolte av vår neinteresser på natur- og kultursida. det opna for debatt. Følgjande hadde matproduksjon. Matjord treng juridisk vern. ordet i debatten:

3 Arnstein Røyneberg, helge Todnem, Sak 2: Rekneskapen for 2013 Forslag til vedtak Arne Berge, Per Bergøy, Askild Eg- Orgsjef. Olav Sande gjekk gjennom re- Styret i Rogaland Bondelag syner til gebø, Arnstein Gilje, Odd Sele, Bjørn kneskapen for 2013. saksutgreiing og kan ikkje tilrå årsmøte Friestad, Bente Gro Slettebø, Geir Pol- Inga Steinsland og Gette Eidesen å støtte kravet om å utelate effektivise- lestad stortingsrepr. frå SP. hadde ordet. ringsprosenten i talgrunnlaget for jord- Kommentar på budsjettoverskriding bruksforhandlingane ut frå følgjande: Nokre punkt frå debatten: på leiarmøte og om revisorgodkjenning • Talgrunnlaget som Budsjettnemnda • Ønskjer diskusjon på mjølkekvote- av rekneskapen. Rekneskapen vert ført legg fram til jordbruksforhandlin- systemet, kva med felles kvotetak? sentralt i Norges Bondelag og revidert gane er eit felles utgangspunkt for • Trur ikkje at distriktslandbruket vert i samband med revidering av NB sitt re- faglaga og staten. Utan grunnlags- lagt ned om ein hevje mjølkekvo- kneskap. materiale som ein er samde om kan tene. Må behalda sonegrensene for Rekneskapen for 2013 vart samrøys- det ikkje verta forhandlingar. kjøp, sal og leige. Betre ramevilkår tes godkjent. • Jordbruket effektiviserer og må sy- innan mjølkeproduksjon nast i talmaterialet på lik line med • Jordvern, må sterkare lut til! Vi er Sak 3: Innkomen sak. annan inntekts-, kostnads- og utvi- ved eit vegskilje. Dyrka jord har lå- Bondelaga i Dalane sende sak til års- klingstrekk i samfunnet. gare vern enn strand og lynghei. Vi møte innan rett tid. • Det er prinsipielt feil å binde Norges sit i glashus, 400 da matjord bygd ned Bondelag sitt forhandlingsutval opp i på Kviamarka. ”Årsmøtet i Rogaland Bondelag 2014 enkeltmoment. • Yrkesstolte bønder Forslag til vedtak: • Jordbruksforhandlingane, må ikkje Saksutgreiing: forhandle ned lønnsemda slik som Fokus på effektiviserings prosent i Saka som Bondelaga i Dalane tek opp det ble gjort for svin i fjor. jordbruksforhandlingane. er ei viktig problemstilling i landbruks- • Ros til ordføraren i Finnøy kommu- Det er 3 hovudfaktorar som påverkar politikken. ne for sitt engasjement innan land- brutto inntekt, prisar, overføringar og I følgje verdiskapingsrapporten for bruket. effektiviseringsgevinst. Årsmøtet i Ro- landbruket i Rogaland som NILF ut- • Bonden set og standard for utviklin- galand Bondelag vedtek å arbeide for arbeida i 2012 kjem det fram at talet ga i landbruket at effektiviseringsprosenten blir satt på jordbruksbedrifter er gått frå 5 977 • Kva gjer vi for å styrka utdanninga i på dagsorden i organisasjonen på linje i 2000 til 4753 i 2010, noko som er ein landbruket med priser og overføringar. Og kreves reduksjon på 1224 jordbruksbedrifter. I • Nå – vente og sjå haldning fjernet frå kravet til Staten frå Bonde- 2010 søkte 5 693 produksjonstilskot og • Vi kan levere – økonomiske verke- laget. i 2010 var det 4 657 søkjarar, noko som middel må på plass er ein reduksjon på 1036. Dette er med • Pelsdyr, lite nemnd i debatten, viktig Grunngjeving: å gje ein peikepinn på effektiviseringa næring i bygdene Mange gardsbruk har dei siste åra auka i rogalandsjordbruket. Matproduksjo- • Mjølkeproduksjonen er ryggrada i produksjonen og utnytta garden maksi- nen har ikkje vorte redusert i denne distriktslandbruket, Bondelaget må malt, både bygningar og jord. Og det er perioden. kjempe for struktur, avhengig av å ikkje mogleg å auke produksjonen eller I dei seinare åra har tala frå Bud- vera heiltidsbonde. effektiviteten, disse får då ikkje vera sjettnemnda lagt til grunn ei årlig ef- • Familielandbruket, bærande. med på heile effekten av jordbruks- fektivisering på om lag 4%. Denne ge- forhandlingane. Dei som investerer vinsten har landbruket (bondelaget og Fylkesleiar Ole Andreas Byrkjedal opp- og aukar produksjonen har som regel småbrukarlaget) i sitt kravdokument summerte og takka for gode diskusjo- store finanskostnader og treng av øko- krevd at landbruket skal behalda denne nar. nomiske grunner å behalde effekten av gevinsten. I forhandlingane for 2013 ut- Møteleiar takka for godt engasje- effektivisering sjølv. Den nye regjeringa gjorde dette om lag kr 470 mill. I for- ment og gjekk vidare på saklista. har sagt at me skal auka den norske handlingsresultatet fekk vi kr 740 mill matproduksjonen, og då må me ha alle som såkalla nivåheving, ein del av effek- Sak 1: Årsmelding for 2013: med på laget. tiviseringsgevinsten er putta inn i dette Nestleiar i styret Kjell Andreas Hes- Driftsgranskingane viser høg avgang beløpet utan at ein kan talfesta det. kestad gjekk gjennom årsmeldinga og av gardsbrukarar. Ein av hovudårsa- Forslaget frå Bondelaga i Dalane kommenterte saker frå årsmeldinga. kane er svak økonomi i Næringa. Dette kan vera relevant som grunnlag for dis- går imot følgjande mål: kusjon kva ein vil med norsk landbruk. Følgjande hadde ordet til årsmeldinga: • Produsera mest mogleg mat på nor- Bjørn Friestad, Odd Sele og Arne Berge. ske ressursar. Om utarbeiding av kravdokument • God årsmelding. • Oppnå lønns og arbeidsvilkår på nivå og i forhandlingane: • Leiarmøte i 2013 med besøk frå med samfunnet elles. For at staten og faglaga skal ha same Nord Trøndelag var topp. • Høgaste mulig sjølvforsyningsgrad. utgangspunkt i talmateriale føre for- • Krav om lausdrift innan storfehald Bondelaga i Dalane” handlingane legg Budsjettnemnda fram må oppretthaldast, fleksibel på min- sine utrekningar og berekningar. Rap- dre bruk. Styret i Rogaland Bondelag behand- portar frå blant anna rekneskapskon- • Årsmeldinga for 2013 vart samrøys- la saka og hadde følgjande forslag til tor og Statistisk sentralbyrå er viktige tes godkjent. vedtak til årsmøte: grunnlagsdokument i vurderingane til

4 Budsjettnemnda sitt arbeid. Det er ein venta seg? Kva gjer støttepartia grunnleggjande for heile forhandlings- Venstre og Kristeleg Folkeparti? systemet at ein har same utgangspunkt i • Vi har mindretalsregjering – Stortin- talmaterialet i samband med førebuing get er viktig! og gjennomføring av forhandlingane. I • Krevjande landbrukspolitisk situa- dette talmaterialet vil effektiviseringa sjon i landbruket koma fram og må visast Sentrale deler av politikken i spill i talgrunnlaget. Alle tal som vedkjem • Juridiske verkemiddel. – jordvern utviklinga i landbruket må visast. Det og eigedomspolitikken er effektivisering, rentenivå, leasing- • Importvern kostnader, kostnadsutvikling og inn- • Inntekt. Jordbruksforhandlin- tekter ut over/under berekna utvikling gane, - tilskott / overføringar. i n n a n d e i fl e s t e p r o d u k s j o n a r v u r d e r t . Prisar, marknad I budsjettnemnda er både faglaga og Investeringsverkemiddel, skatt. staten representert. • Marknadsbalansering Ut frå dette kan ikkje styret i Ro- • Regjeringa vil forenkle. Må utgreie galand Bondelag tilrå at ein utelet ut- konsekvensane først. viklingstrekk som grunnlag for jord- • Tilpassa strukturen til Norges topo- bruksforhandlingane. Kor stor grad ein grafi og ikkje forsøke tilpasse Norge får behalda effektiviseringsgevinsten til ein ”ønska struktur.” Landbruk i i landbruket er og må vera ein del av heile landet. jordbruksforhandlingane. • Mjølkeprodusentane, 66% av føre- Bente Gro Slettebø, Bjerkreim Bondelag. Følgjande hadde ordet til saka: Geir taka er under landsgjennomsnittet Olav Tysland, Øyvind Voilås, Ola An- på 24 mjølkekyr. • Må få til ei avtale, må stå samla uan- dreas Byrkjedal, Bjarne Undheim. • Korn og kraftfôr. Korn- og kraftfôr- sett produksjon, ikkje splid mellom politikken er eit viktig landbrukspoli- produksjonar. Votering: tisk verkemiddel for å utnytte areala • Jordvern er ikkje for bonden sin del. Forslag frå Bondelaga i Dalane fekk 8 best mogleg. • GMO fritt soya. Ekstrarekninga for stemmer. • Forhandlingane 2014 GMO fritt er eit samfunnsansvar. Forslaget frå styret i Rogaland Bon- • Kor mykje skal vi krevja? • Marknadsregulering, kva kjem ut av delag vart vedteke. • Kva med fordelinga mellom pris ein gjennomgang? og budsjett? • Fraktordningane er dei mest målret- Styremedlem i Norges Bondelag Einar • Korleis skal kravet innrettas? ta i distriktslandbruket. Frogner hadde innlegg på følgjande • Kva kan ”forenklast”? • Må stimulera til produksjon av storfe og lam. tema: ”Ny regjering, Ny politikk?” • Skal vi ha ein ”smerteterskel”? • Passiv drift svarar seg i dag, må end- Følgjande tema vart blant anna tatt opp • Fotosyntesen – er og blir den einaste ringar for å få betre drift på jord. i hans innlegg: fornybare og reelle verdiskaping! • Vårt samfunnsoppdrag: Behov for Etter Einar Frogner sitt innlegg had- Einar Frogner takka for mange gode auke i matproduksjonen de følgjande ordet: innlegg i debatten, han fekk mange • Norge er våtare, kaldare, brattare, Bente Gro Slettebø, Anders Ueland, gode innspel med seg. meir avsides og dyrare enn andre Bjørn Friestad, Arne Berge, Kåre Søy- La oss håpe at kunnskap og fakta vil land land, Torgeir Kinn, Bernt Palle Nærland, ligge til grunn i utforminga av land- • Korleis vil klimaendringane påverke Geir Erik Anestad, Anne Lise Kinding- brukspolitikken. verdas matproduksjon stad, Gabriel Joa, Arnstein Røyneberg, • Jordgrabbing, land kjøper store jord- Geir Heggheim, Sveinung Svebestad, Temaforedrag: bruksareal i andre land / kontinent. Bjarne Undheim, Jakob Eskeland, Dagleg leiar i Vindafjordbonde as • Handel / eksport av korn utgjer liten Frank Robert Abelseth hadde eit flott, del av forbruket i dei fleste land. Nokre punkt frå debatten: engasjerande og motiverande innlegg • Auke i norsk matproduksjon • Stå på krava! Landbruket må stå om å vera bonde, kvifor vera stolt og • Import av landbruksvarer har ein samla. korleis motivera kvarandre. verdi på kr 40 mrd. Eksport for 5 • Skattelette – farleg veg med skat- mrd. Importen var i år 2000 om lag telette, er dei som avvikle som nyte Lukka møte: kr 17 mrd, i 2011 kr 40 mrd. Eksport godt av dette. Årsmøtet vart lukka. Det er årsmøteut- har vore stabil i same tidsrom. • Gamle driftsbygningar, 50% er tome, sendingane og tilsette på kontoret som • Norsk matproduksjon har vore stabil næringa må finna løysning på dette. deltek på denne type lukka møte. Einar frå 1990 og fram til nå. Kva grep må • Omfordeling er bannlyst. Frogner orienterte om aksjonsplanar i ein gjer for å auke norsk matproduk- • Eggproduksjon, vi får avtaleproduk- førekant av jordbruksforhandlingane og sjon. sjon dersom konsesjonsgrensa vert moglege aksjonsformer lokalt, i fylka og • Kornarealet i vårt land er redusert hevja. Eggproduksjon må ha mar- sentralt. I ordskifte etter innlegget kom med 845 000 dekar frå 1991 til 2013. knadsbalansering. det fram synspunkt som fylkeslaget vil • Jordbruksavtalen, kva skjer med • NB bør ha ein klar strategi og vera ta med seg i den vidare planlegginga. budsjettoverføringane – kva nivå kan offensive. Slutt første dag.

5 Lisa Breiland, styremedlem i Rogaland Bondelag Sonja Herikstad, styremedlem i Rogaland Bondelag, Kjell Andreas Heskestad, nestleder i Rogaland Bondelag

Middag om kvelden Sak 5. Arbeidsplan for Rogaland Inga Steinsland hadde følgjande forslag: Signe Henriksen vart utnemnd til Bondelag 2014 – 2015. Oppfølgjar til filmen ”Kæ seie bonden” Æresmedlem i Rogaland Bondelag Styremedlem i Rogaland Bondelag Lisa Få fram at verden treng 60% meir for sitt gode arbeid for fylkeslaget og Breiland gjekk gjennom forslag til ar- mat om 50 år, at matproduksjonen går rogalandsbonden. Ho har vore tilsett beidsplan for komande arbeidsår. ned med 2% årleg på grunn av klima og på kontoret i 33 år. I alle desse åra har Følgjande hadde ordet til arbeidspla- mangel på vatn. Signe vore ein svært god tilretteleggar nen: Per Bergøy, Andreas Eikeland, Judit Ein film innan matsikkerhet få fram for arbeidet med å betra ramevilkåra Vikingstad, Helge Todnem, Inga Steins- følgjene visuelt ved lite mat i landet. for rogalandsbonden og eit styrka orga- land, Bente Gro Slettebø, Helen Berge- Kulturlandskap som forsvinn. nisasjonsapparat i Bondelaget og Byg- sen, Elisabeth K. Nesheim, Arnstein Røy- Vedtak: Oversendes styret for vidare be- deungdomslaget. neberg, Bjørg Seldal, Arne Berge. handling. Gjesdal Bondelag vart utnemnd til år- Moment som kom inn: ets lokallag i Rogaland for arbeidsåret • HV – ordninga: Korleis skaffe av- Arbeidsplan for Rogaland Bondelag 2013. Prisen er ei møteklubbe med inn- løysar fleire dagar midt i veka. Bør 2014 – 2015 vart lagt fram for votering. gravering og eit pengebeløp på kr 5000,- bonden sine ressursar verta brukt på Vedtak: Arbeidsplan vart samrøystes god- Gjesdal Bondelag vert nominert til årets garden innan matproduksjon. kjent. lokallag nasjonalt, den prisen vert delt ut • Ønskjer strategiplan for Rogaland på Norges Bondelag sitt årsmøte. Bondelag lagt fram i saka. Sak 4: budsjett for 2014 Leiar i Valkomiteen Sigmund Slette- • Frukt og grønt i butikk er viktig. Org. sjef Olav Sande la fram forslag til bø takka for eit godt og triveleg måltid. • Arbeide for eige fagbrev innan frukt budsjett for 2014. og grønt i butikk. Vedtak: Forslag til budsjett vart samrøys- Dag 2 • Oppfordre til å lage film innan mat- tes godkjent. Leiar i resolusjonskomiteen Kjell An- beredskap Landkreditt, ved Stein Pettersen og dreas Heskestad la fram foreløpig for- • Fleire aktive kvinner i bondelaget. Trond Lode orienterte om si bankdrift slag til resolusjon frå årsmøtet. Tema på • Omdømmebygging, meir synleg ar- og avtale med Norges Bondelag. resolusjonen har bakgrunn i FN sitt år beid. om Familielandbruket. • Støtte betre opp om pelsdyrnæringa. Opplysningskontoret for kjøt og egg Komiteen arbeider vidare med reso- orienterte om sitt arbeid innan meir lusjonen på bakgrunn i innspel. Helge Todnem hadde følgjande forslag: bruk av kjøt og egg. Framført av mar- Rogaland Bondelag arbeider for å knadssjef for bransjeutvikling Even Til Sak 4 og Sak 5 om mogleg å få til eige fagbrev for dei Nordahl og marknads og utviklingssjef Etter forslag frå Judit Vikingstad som er ansvarlege for frukt og grønt av- Tonje G. Svarheim. gjorde Årsmøte følgjande vedtak: delingane i butikk. Arbeidsplanen skulle behandlast før Vedtak: Oversendt styret for vidare be- Sak 6: Val Budsjett. handling. For å få ein oversikt på kor mange de- legatar med stemmerett som var til sta- 6. 11 vararepresentantar des, vart det teke oppteljing. Det var 84 til årsmøte i Norges Bondelag: delegatar med stemmerett. 1. Inga Steinnes, Leiar i valkomiteen Sigmund Slettebø Bjoa Bondelag orienterte om arbeidet i komiteen og la 2. Bente Gro M. Slettebø, fram forslag frå valkomiteen. Innstillin- Bjerkreim Bondelag ga er samrøystes, med unnatak i første 3. Guttorm Gudmestad, vararepresentant til styret der innstil- Rennesøy Bondelag linga var mot ei stemme i komiteen. 4. Lenita Salte, Varhaug Bondelag 1. Leiar for eit år: 5. Egil Byberg, Etter forslag frå valkomiteen vart Ola Forsand Bondelag Andreas Byrkjedal, Gjesdal Bondelag 6. Jostein Sleveland, attvald som leirar med 81 stemmer. 2 Helleland Bondelag blanke stemmer. 7. Svein Helge Høyvik Tysvær Bondelag 2.Val av to styremedlemmar for to år: 8. Martin Folkvord, Forslag frå valkomiteen. Sandnes Bondelag Representant frå Jæren: 9. Morten Dale, Sonja Herikstad Skårland, Time Bondelag Karmøy Bondelag Vart vald med 81 stemmer. 2 blanke. 10. Åsbjørn Høyland, Representant frå Dalane: Nærbø Bondelag Bjørn Friestad frå Søre Hå Bondelag. Kjell Andreas Heskestad, Lund Bondelag 11. Olav Sande, Vart vald med 84 stemmer. Organisasjonssjef. Alle valde med akklamasjon. 9. Leiar og nestleiar i valnemnda; 3. Nestleiar for 1 år: Leiar: Sigmund Rangen, Varhaug, ny Forslag frå valkomiteen: Kjell Andreas 7. Val av ordstyrar og vara for Nestleiar: John Egil Frøystad, Skåre, ny Heskestad. Vald med akklamasjon. leiarmøte i 2014 og årsmøte i 2015. Forslag frå valkomiteen: Ordet fritt – helsingar 4. Tre varamedlemmar til styret for 1 år: Per Inge Egeland, Hjelmeland Bondelag Nils T Bjørke, leiar i Norges Bondelag, Valkomiteen sitt forslag: Varaordstyrar: på telefon gratulerte med vellykka film. 1. Arnstein Røyneberg, Forslag frå valkomiteen: Olav Varhaug frå Rogaland Bygde- Sola Bondelag. Vald med akklama- Sigmund Slettebø, Eigersund Bondelag ungdomslag takka for godt samarbeid sjon. Begge valde med akklamasjon. og spesielt med Signe Henriksen på 2. Tor Inge Eidesen, Skåre Bondelag. kontoret. Ho fekk overrekt gåve for Vald med akklamasjon. 8. 4 medlemmer med vararepr. til godt arbeid i mange år. 3. Guttorm Gudmestad, valnemnda for årsmøta i 2014 og 2015 Helge Todnem, Randaberg Bonde- Rennesøy Bondelag. Frå Jæren: lag inviterte til avduking av jordvern- Som motkandidat til Guttorm Gud- Sven Martin Håland, Sandnes, ny bauta på Randaberg søndag 27. april kl mestad vart Inga Steinsland, Bjoa Sigmund Rangen Varhaug, ikkje på val 14.00. Bondelag foreslått. Ved avstemming Vara: Sigmund Wiig, Orre, ny Per Inge Egeland leiar i Norsvin Ro- fekk Inga Steinsland 56 stemmer, Gut- Vara: Jone Fosse, Time, ikkje på val galand og Geir Heggheim, leiar i Nor- torm Gudmestad fekk 23 stemmer, svin takka for godt samarbeid og ønskte 2 blanke stemmer og 3 stemmer vart Frå Dalane: lukke til med jordbruksforhandlingane. forkasta. Inga Steinsland vart vald til 3. Sigbjørn Andreas Hofsmo, Lund, ny Fylkesleiar Ola Andreas Byrkjedal vararepresentant til styret. Svein Roald Tengesdal, Bjerkreim, avslutta årsmøte med å takka for tilli- Ikkje på val ten for eit nytt år som leiar. Han såg 5. Seks utsendingar til årsmøte i Vara: Ole Kristian Rundevold, Helleland fram til fortsatt godt samarbeid med Norges Bondelag: Vara: Gaute Urdal, Sokndal, ikkje på val lokallaga og oppmoda dei til innspel og Forslag frå valkomiteen. gode aktivitetar for å setja landbruket Frå Nord Rogaland: Frå Ryfylke: på kartet. Tor Inge Eidesen, Skåre Bondelag Bjørg Hauge, Hjelmeland, ny Frå Ryfylke: Gerd Johanne Bøe, Fogn, ikkje på val Lisa Breiland, Finnøy Bondelag Vara: Svein Levik, Forsand Frå Jæren: Vara: Olav Dysjaland, Rennesøy, ikkje på val Sonja Herikstad Skårland, Time Bondelag Frå Nord-Rogaland; Jan-Arild Anda, Klepp Bondelag John Egil Frøystad, Skåre, attval Marit Epletveit, Gjesdal Bondelag Jørn Apeland, Sandeid, ikkje på val Frå Dalane: Vara: Norleif Fjellheim, Skjold, attval Kjell Andreas Heskestad, Lund Bondelag Vara: Kjell Thomas Kirketeig, Ølen. Alle valde med akklamasjon. Ikkje på val

7 Resolusjon fra årsmøtet i Rogaland Bondelag 2014, familiejordbrukets år FN har oppnevnt 2014 til det interna- sjonale året for familiejordbruk. Dette er en heder til den norske formen for jordbruk. Familiejordbruk har gjennom generasjoner vist seg å være den mest effektive driftsformen. Den gir ekstra motivasjon til stadig forbedring, og res- sursene på gården blir utnyttet opti- malt. • For å ta vare på familiejordbruket må regjeringa ta ansvar for å: • Sikre stabile rammevilkår i hele landet, slik at unge vil ha jordbru- ket som levebrød. • Innse at matjorda er en avgjø- rende ressurs, og ivareta jorda til matproduksjon for befolkningen. Husk at kun 3 % av Norges areal er egna til matproduksjon, derfor trenger vi et effektivt vern av mat- jorden. • Sikre deleforbudet, bo- og drive- plikten, slik at jorden blir eid av bonden som driver den.

Bilde fra fotokonkurransen, sendt inn av Hildegunn Mydland.

Resolusjon frå årsmøtet i Rogaland Bondelag 2014, ”kva seier bonden?”

• At Noreg har mat til eigen befolk- • Me har lite matjord. Det er det stør- ning er Stortinget sitt ansvar. Bon- ste problemet i Noreg. Der for treng den er reiskapen til å dyrka mat på me produksjon i heile landet, både norsk jord. høgt og lågt. • Timeløna til bonden har vore for låg Noreg er annleislandet. Det krev my- over lang tid. Det er det største pro- kje arbeid for å dyrka mat her. Derfor blemet i landbruket. kan ikkje alle norske gardar vera store gardar.

8 Styret og utval i Rogaland Bondelag

Styret: Ola Andreas Byrkjedal Kjell Andreas Heskestad Sonja Herikstad Skårland Lisa Breiland Jan Idar Haugen Ann Elisa Mæle (RBK) Elin Egeland Roda (RBU) 1.vm. Arnstein Røyneberg 2.vm. Tor Inge Eidesen 3.vm. Inga Steinsland

Informasjonsutvalet: Kjell Andreas Heskestad Bente Gro M. Slettebø Lisa Breiland Sigbjørn Andreas Hofsmo Svein Ståle Kolstø

Grøntutvalet: Ståle Runestad Ola Sunde Terje Pundsnes Odd Sele Bak: Are Hauge Braaten, Jan Idar Haugen, Arnstein Røyneberg, Olav Sande, Arne Vagle,Jæren Forsøksr. Kjell Andreas Heskestad, Fremst: Ola Andreas Byrkjedal, Lisa Breiland Sonja Herikstad, Marianne Osmundsen Bø. Jordvernutvalet: Gette Eidesen Torgeir Kinn Arnstein Røyneberg Erik Thoring, Naturvernf.i Rog Hans Aarsland.Jordv.f. Rogaland

Verveutvalet: Geir Oluf Hareland Solveig Øie Kjell Andreas Heskestad Samarbeidsutvalet RB/GJ.: Utsendingar til Norges Bondelag U-landsutvalet: Ola Andreas Byrkjedal sitt årsmøte: Elisabeth K. Nesheim Kjell Andreas Heskestad Ola Andreas Byrkjedal, Gjesdal Terje Øen,TINE M. Sør BA Olav Sande Kjell Andreas Heskestad, Lund Synnøve Jørgensen Gjensidige Forsikring: Jan Idar Haugen, Skjold Kari Rege Nilssen Torbjørn Bø Lisa Breiland, Finnøy Sonja Herikstad Skårland, Time Samarbeidsrådet: Æresmedlem i fylkeslaget: Jan-Arild Anda, Klepp Olav Røysland Einar K Time Stavanger Arne Berge, Time Ola Andreas Byrkjedal Bjarne A Undheim., Time Jarle Ravnås, Strand Hanne Våland Karl Brådle, Bjerkreim Inga Steinsland, Bjoa Askild Eggebø Svein Helge Harbo, Nærbø Marit Epletevit, Gjesdal Gabriel Joa Signe Henriksen, Strand. Tor Inge Eidesen, Skåre 1.v. Anfinn Rosnes/ Morten Malmin fra Bente Gro M. Slettebø desember? I tillegg møtte Arnstein Røyneberg på årsmø- 2.v.Lodve Håland tet som 1. vara til styret i Norges Bondelag. 3. v. Reidun Oline Skadsem

9 Næringspolitiske saker

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014...... 10 Aksjonar i samband med brotet i jordbruksforhandlingane...... 14 Gårdsbesøk hos Lisa Breiland...... 15 Jordvernaksjon på Frøyland...... 15 Landbruksdag i Vindafjord...... 16 Jordvernskonferansen - i ord og handling...... 16 Aksjonsdag på Kvadrat...... 17 Forskrifter om produksjonstilskot og avløysartilskot...... 17 Regionalt tiltaksprogram for Vassregion Rogaland 2016 – 2021...... 18 Krav om oppstalling av storfe...... 20

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014

Utalen frå Rogaland Bondelag er Etter valet og ny regjering med Høy- 2. Pris på grunnlag i uttale frå 25 lokal- re og Fremskrittspartiet i førarsete er Innanfor dagens WTO avtaleverk er lag, uttale frå grøntutvalet og 10 det med spenning vi ser fram til årets det avgrensingar i bruken av målpris- jordbruksforhandlingar. Lokallaga er systemet. ulike organisasjonar. Alle uttalar avventande. Storfe, egg og lam er tatt ut av mål- er lagt fram for styret. I tillegg har Vil Fremskrittspartiet med sin land- prissystemet og Nortura fastsett ein re- styret hatt samrådingsmøte med bruksminister få gjennomslag for sin feransepris ut frå marknaden. Produkta landbruksrelaterte organisasjonar. politikk? er med i marknadsreguleringsordninga. Vil støttepartia KrF og V vera harde Kyllingproduksjon er i dag ein produk- nok med å stilla krav i førekant av for- sjon som har avtale med mottakar/slak- Generelt handlingane, eller er det saker som er teri og er utanom marknadsregulerings- Rogaland er eit av dei fremste land- framforhandla som er viktigare på vekt- ordninga. bruksfylka med om lag 20% av dei skåla enn landbruket og auka matpro- I dag har vi målpris på følgjande pro- grôvforbaserte dyreslag og om lag 30% duksjon? dukt: av dei kraftfôrbaserte dyreslag i landet. Det er lenge sidan usikkerheita er så • Mjølk Vidare har vi om lag 10% av landet sitt stor som nå. • Gris jordbruksareal og 30% av innmarks- • Korn beite. Kornproduksjonen i Rogaland 1. Målsetting om eit aktivt landbruk er ubetydelig i forhold til bruken av over heile landet må stå fast! Innspel på auke i målpris: fôrkorn, det meste vert tilført frå andre Dette vil Rogaland Bondelag prioritera: Mjølk: deler av landet, eller ved import. • Økonomien i mjølk - og kjøtproduk- Ku Innanfor veksthusnæringa står to- sjon må betrast. Mjølkeproduksjon er den viktigaste matproduksjon sterkt med om lag 85% • Jordbruket må behalde effektivitets- produksjonen for aktivt landbruk i heile av landet sin produksjon og agurkpro- gevinsten landet. Signala frå lokallaga er at denne duksjonen i fylket står for om lag 30%. • Ein auke i målprisen på fôrkorn må produksjonen må løftast økonomisk. Grønsak på friland er i område av fylket kompenserast blant anna med pris- Tine SA er marknadsregulator og dominerande. nedskriving/ kvalitetstillegg. har eit stort ansvar med å ta ut rett i Strukturrasjonaliseringa i landbruket • Ramevilkåra innan beitebruk må be- pris i marknaden og at meieridrifta er held fram i fylket. I 2010 var det 4657 trast optimal slik at målpris kan nåast. Ei- søknader om produksjonstilskot og i • Frakttilskot er avgjerande for land- garane må stille krav til effektiv drift og 2013 var det 4401 søknader. På tre år bruk i heile landet forventningane med fastsetting av mål- var det ein reduksjon på 256 søknader, • Rogaland Bondelag vil gå mot om- pris er og eit insitament/ krav til optimal ein årlig nedgang på om lag 2%. Det er fordeling av midlar. drift. i fylket regionale forskjellar på struk- Det er forventning om ein auke i turrasjonaliseringa / reduksjon av søk- målprisen på kumjølk på 20 øre pr liter. nader på produksjonstilskot.

10 Geit: Forholdstalet på mjølkekvota for geite- mjølker sett til 0.98. Målpris på geitemjølk bør hevjast med 20 øre pr liter.

Svin: Det er i dag eit stort overskot av gri- sekjøt. Pris til produsent er om lag kr 2,- under målpris og avgifta til omset- ningsrådet / marknadsregulering er om lag kr 2,- , alt pr kilo. Økonomien i griseproduksjon er anstreng for svært mange produsentar. Det er viktig å få marknadsbalanse i næringa. Kraftfôr- prisen har auka meir enn forutsett i førre avtale på grunn av høgare pris enn forventa på importerte kraftfôrråvarer. Uendra målpris. Ein auke i kraftfôr- prisen må dekkast inn gjennom pris- nedskriving Bilde fra fotokonkurransen, sendt inn av Kjell Andreas.

Korn: • Prisnedskriving på korn klast for å oppretthalda eit land- Kornproduksjonen i Rogaland er låg og Om målpris på korn ska hevjast må det bruk i heile landet. Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 det er ein villa landbrukspolitikk. I fyl- kompenserast med til dømes pristilskot. • Investeringsmidlar ket vert det meste av råstoffet til kraft- I egg - og svinenæringa er det i dag ikkje • Investeringsbehovet er stort i fôrindustrien importert, enten frå an- rom for ein auke i kraftfôrkostnadane. landbruket. For å oppgradere dre regionar i landet, eller med import bygningsmassen, spesielt innan frå utlandet. Legitimiteten for kraftfôr- • Beitetilskot mjølkeproduksjonen, er det be- krevjande produksjonar er høgt innslag Auka matproduksjon på norske res- hov for stor kapitaltilgang. Rama av norske råstoff. Kornproduksjonen i sursar må vera ei målsetting. Store på investeringsverkemiddel som Norge må aukast i dei område av landet beiteressursar kan i dag nyttast betre, investeringstilskott og rentestøtte som er best egna for kornproduksjon. det gjeld både på utmarksbeite og inn- må aukast. Innretninga til produsentpris må i størst marksbeite. Auka beitedrift kan ein nå • Innretning av verkemiddel i for- mogleg grad fremja god kvalitet på le- ved fleire tiltak: hold til struktur/utflating. vert korn. • Beitetilskot pr dyr Det er gjennom fleire år utvikla Kornproduksjonen gis eit løft på • Tilskot til organisert beitedrift for eit finmaska nett av verkemiddel målpris som minst dekker auka kostna- storfe og småfe. som omfatte både store og min- der. • Omrekningsfaktoren for bruk dre bruk. Det finns ingen region, av kulturbeite/innmarksbeite må ei heller i Rogaland, der det er 3. Budsjettoverføringar hevjast frå 0,6 til 0,7. avgjerande med strukturverke- Det er stor usikkerhet omkring nivå på • Reduser krav om minimum16 ve- middel for å ta del i inntektsut- budsjettoverføringane føre årets jord- ker beitetid i sone 1 – 4 til 12 ve- viklinga i landbruket. Dei område bruksforhandlingar. Kven sin politikk ker beitetid. i landet som sakke mest akterut vert ført, H - eller FrP politikk og kor I år med store nedbørsmengder kan på manglande strukturverke- stor påverknad har KrF og V? ein ikkje av agronomiske grunnar/ gras- middel er familiebruk / mindre Om storleiken på overføringane står struktur ha dyra ute på beite i så lang gardsbruk i sone 0, der det meste fast, vil det verta omrokkeringar i dis- tid samanhengande som 16 veker. Ut frå av inntektspotensialet er på pris. trikts – og strukturprofil? varsla klimaskifte vil år med store nedbørs- Kulturlandskapstilskotet får alle mengder verta meir normalt enn unntaks- brukarar ta del i uavhengig av so- • Tak på utbetaling av produksjonstil- vis. Krav om samanhengande beitetid bør neplassering. skot reduserast til 12 veker i alle sonar. Det er eit tak på årlig utbetaling av • Innretning av verkemiddel i forhold produksjonstilskot for husdyr på kr • Frakttilskot til distrikt 280.000,- Fraktutjamning er eit avgjerande til- Skal ein oppretthalda landbruk i For bruk med fleire produksjonar, tak for utjamning av fraktkostnadane heile landet er det avgjerande at kombinasjonsbruk, er det fleire som i landbruket. Desse midlane vert nytta ulike vekstvilkår, geografi og av- kjem opp i taket for utbetaling. Produk- målretta inn i distriktslandbruket som stand til marknaden vert utlikna sjonstilskot er ein viktig del av inntekta ein kostnadsreduserande faktor som med målretta ramevilkår. I Ro- og grensa for årlig utbetaling av husdyr- alle aktive brukarar får ta del i. galand er 57% av matproduksjo- tilskot bør hevjast. • Ordninga med frakttilskot, inga nen i sentrale område (0 sona), næring unnateke, må vidareutvi- men 43% av matproduksjonen er

11 i område med ramevilkår spesi- løysningar som ikkje kan tilpassast i og svangerskap er viktige ordningar elt for distrikta. Skal matproduk- eldre driftsbygningar. Dette krev store som bør utvidast i tråd med kostnadsut- sjonen oppretthaldast på dagens investeringar i næringa. Rama for tilde- viklinga. Det er viktig at midlane i vel- nivå, eller aukast i takt med be- ling av investeringsstøtte og rentestøtte ferdsordningane er målretta på bruk. folkningsveksten er eit landbruk som vert forvalta gjennom Innovasjon For å stimulere til rekruttering i land- i heile landet avgjerande. Roga- Norge må hevjast monaleg. Taket på kr bruket er settet med velferdsordningar land Bondelag vil ikkje endre på 1. mill. i investeringsstøtte bør hevjast, viktige. dagens innretning i forhold til dis- maksgrensa på 30% av kostnadsover- Deltidsbonden vert hardt ramma trikt. slag bør behaldast. dersom han/ho vert råka av sjukdom, I samband med investering i nybygg regelverket i sjukelønsordninga må 4. Forenkling er det dei første driftsåra som er mest endrast. Ein kan i dag ikkje få utbetalt Dei store ordningane innan ramevikår økonomisk kritiske. I dag vert rente- både avløysartilskott til sjukeavløysing til landbruket som til dømes produk- støtte fordelt over 15 år. Det bør vera og sjukepengar. sjonstilskot er ikkje kompliserte. Dei er mogleg å korta denne tida ned mot til målretta og treff målgruppa. dømes 7 år utan at det totale støttebe- 10. Erstatningsordningar SMIL ordninga har ei rame på om løpet vert redusert. Rogaland Bondelag forutsett at bru- lag kr 225 mill. Rogaland Bondelag Investeringstøtte og rentestøtte må karar som søke om er erstatning innan meiner desse midlane skal gå til aktive ikkje gis til kraftfôrkrevjande produk- naturskade, eller andre ordningar som bønder. For å søke om tilskot gjennom sjonar uansett marknadssituasjon. skal fange opp skader på grunn av klima SMIL ordninga må søkaren levere søk- får individuell behandling ut frå opplys- nad om produksjonstilskot eller eige Andre poster under LUF ningar frå brukar og kommune. areal som vert nytta til matproduksjon. (landbrukets utviklingsfond) Landbrukspolitikken og verkemid- Spesielle miljøtiltak i landbruket 11. Kjøtt og egg delbruken vert også påverka av interna- (SMIL) er ein stor pott på kr 225 mill. Egg sjonale avtalar som til dømes WTO og Grøftetilskott ligg under SMIL ord- Det er overproduksjon av egg, for fleire EU/EØS. Alle endringar som er tenkt ninga, og bør vidareutviklast. produsentar er økonomien anstreng og gjennomført må kvalitetssikrast opp Deler av midlane kan omfordelast til spesielt for dei som nylig har investert mot internasjonalt regelverk i WTO investeringsstøtte / rentestøtte. i nytt bygg. Alle anlegg innan eggpro- systemet og andre aktuelle handelsav- Rogaland Bondelag meiner SMIL duksjon tilfredsstille nå myndighetene talar. midlane bør spissast på tiltak som bi- sine krav til dyrevelferd. Innan denne dreg til auka norsk matproduksjon. produksjonen er det ikkje rom for ny- 5. Korn – og kraftfôr etablering. Norsk kornproduksjon er avgjerande 7. Miljøverkemiddel Norskprodusert storfekjøt er det eit for ein berekraftig matproduksjon på Regionale miljøprogram (RMP) har ei stort underskot av, det er forventnin- kraftfôrkrevjande dyreslag. Kornarea- rame på kr 448,5 mill gar om større prisuttak i marknaden på let har vorte redusert med om lag 380 RMP ordninga gjekk gjennom ei norskprodusert storfekjøt. tusen da sidan år 2000. omfattande revidering i 2013 for sam- Nåverande kvalitetstillegg på stor- Rogaland Bondelag meiner kornpro- ordning av eit nasjonalt menyval som feslakt som vert utbetalt over slakte- duksjonen i landet må hevjast, både på skulle gi meir lik nasjon behandling og oppgjeret må vidareutviklast om ikkje areal og avling. Som i andre produksjo- meir målbart på verkemiddelbruken. prisen i marknaden kan hevjast. nar må det lønne seg å produsere korn Ordninga vert forvalta regionalt i eit For å auke produksjonen på amme- med høg kvalitet. Kvalitetsbetaling må samarbeid med fylkesmann, fylkeskom- ku må det vere krav om årlig kalving på vidareutviklast. Innanfor storfe er det mune og faglaga. ammeku for å ha rett på husdyrtilskot. utvikla stimulerings – og kvalitetsbeta- Midlane kan i dag nyttast målretta på I dag vert kvalitetstillegg på lam ut- ling som vert utbetalt i samband med prioriterte miljøtiltak i landbruket, som betalt gjennom ordninga med produk- slakteoppgjeret. Denne ordninga bør frivillige avtalar knytt opp mot vassdi- sjonstilskot. Det er ønskje om at dette ein sjå om kan utviklast i kornproduk- rektivet, kulturlandslapspleie, drift av kvalitetstillegget vert utbetalt gejennom sjonen. bratt areal osv. Rogaland Bondelag øn- slakteoppgjeret slik som for ordninga Ein auke i målpris på fôrkorn vil på- skjer at RMP ordninga innanfor dagens med kvalitetstillegg på storfe. verke innteninga til produsentar med rame fortsett. Store beiteressursar kan nyttast kraftfôrkrevjande produksjonar. Auka innan kjøtproduksjon, beiting hjå en- fôrkostnader må dekkast inn med pris- 8. Økologisk landbruk keltprodusent og gjennom beitelag må nedskriving på korn. Etterspørsel etter økologisk produserte forbetrast. jordbruksprodukt skal dekkast opp med 6. Næringsutvikling og kapitaltilgang norskproduserte vare innanfor det som Gris Investeringsvirkemiddel. er naturleg å dyrka her til lands. Ekstra- Det er overproduksjon av svinekjøt, Bedriftsretta midlar har ei rame på kr kostnadane med økologisk drift skal avtalt målpris vert ikkje tatt ut i den- 528 mill. koma frå marknaden med høgare pris ne næringa. Store beløp går med til Det er behov for store investeringar på levert vare. marknadsregulering som vert finansi- spesielt i mjølkesektoren. Det kjem av ert av produsentane gjennom omset- krav gjennom forskrift, som til dømes 9. Velferdsordningar ningsrådet. Ansvaret for marknads- krav om lausdrift og nye teknologiske Ordningar for ferie og fritid, sjukdom balanse er plassert i svinenæringa.

12 Svinenæringa tåler ikkje høgare fôr- kostnader utan at dette vert dekka inn med prisnedskriving på fôrkorn.

Konsesjonsregelverket har svake område innan regulering av tal purker i ein besetning. Såkalla eingongspurker vert ikkje registrert, tal omsette smågris er ikkje omfatta av regelverket. Dette ”holet” må utredast med sikte på ei be- tre styring av regelverket.

12. Grønsaker og potet Styret viser til grøntutvalet sin uttale og vil støtta opp om den. Grøntutvalet prioritere følgjande: • Eit fortsatt sterkt tollvern er viktig for heile den grøne sektoren. • Regelverket i import- og tollregimet må utnyttast til fordel for norsk pro- duksjon av frukt og grønsaker. • Krevje kontroll på at importvare vert klassifisert på rett varenummer. • Auke i øvre prisgrense for agurk og to- mat. Øvre prisgrense er i dag 12% over målpris, Grøntutvalet i Rogaland tilrår at denne grensa vert hevja til 20%. • Det må setjast i verk tiltak som hin- dre import av grønsaker til dumping- prisar. • Målprisen kan nyttast betre som styringsreiskap på fleire produkt, til dømes ein auke i målprisen god tid Illustrasjonsfoto. Foto: Bondevennen før jul til etter nyttår. Frå veke 49 til veke 5. 14. Skatt og avgift 15. Anna • Gartnarar/bruk som hentar hovud- Skatt Energi delen av inntekta si frå produksjonen Endringar i jordbruksfrådraget bør ik- I landbruket finns det store ressursar må prioriterast. kje prioriterast i årets forhandlingar. innan bioenergi, med bakgrunn i råstoff • Hevje øvre grense for arealtilskot Fylkeslaget vil prioritere inntekt. Dei frå tremasse og husdyrgjødsel. Innanfor fleste nyetablerte i næringa har stor dagens ramevilkår for investeringsstøtte 13. Mjølk gjeldsbyrde, stor avskrivingar og vil di- og med låg energipris er det ikkje forsvar- Rogaland Bondelag meiner det må vera for ikkje kome opp i inntekt som gjer at leg å investere i anlegg for produksjon av mjølkeproduksjon i heile landet. jordbruksfrådraget kan nyttast fullt ut. energi. Det bør etablerast eit støtteregime Økonomien i mjølkeproduksjonen for redusert utslepp av CO2 og redusert må betrast. Fond utslepp av klimagassar frå landbruket. Rogaland Bondelag går inn for forts- Det bør etablerast investeringsfond for att kvoteordning for mjølk med dagens landbruket. Midlar frå eit slikt inves- Rekruttering områdedeling på fylkesnivå for kjøp, sal teringsfond bør kunna nyttast til kjøp Lønnsemda i landbruket er avgjerande og leige / utleige av kvote. Sal på deler av tilleggsjord, nybygg, renovering av for mange som vel bort landbruket. ei mjølkekvote må ikkje godkjennast. landbruksbygg og tekniske installasjo- Gode velferdsordningar, investerings- Rogaland Bondelag ønskjer ei har- nar i bygg. støtte og sterke fagmiljø er faktorar som monisering av ramevilkåra mellom en- I samband med sal av jord til andre vil vera avgjerande for rekruttering. Det keltmannsføretak og samdrifter. (like formål enn landbruk, enten ved frivillig bør innførast ein startpakke for nyeta- ramevilkår uansett organisering) sal eller ekspropriasjon, bør salssum- blerte bønder. Kapitalbehovet er stort og På grunn av dyrevelferd og tilsyn bør men kunne gå inn i ei skattefri fonds- ein må i fleire høve vente eit år og lenger ein på samarbeid innan mjølkeproduksjon ordning for seinare investering i land- før ulike tilskotsordningar vert utbetalt. behalde avstandregelverket på 17 km. bruket på jord og bygningar. Regelverket om avgrensing på tal Det bør etablerast ei spareordning Kompetanse deltakarar i ei samdrift bør opphevast. med skattelette for ungdom som øn- Rogaland Bondelag ønskjer krav om Fylkeslaget vil ha eit kvotetak på 750 skjer å kjøpe gard. Bustadsparing for kompetansebevis for kjøp av landbruk- tusen liter på føretak uansett organisering. ungdom er ei etablert ordning som kan sjord og for å produsera mat. vidareutviklast.

13 Aksjonar i samband med brotet i jordbruksforhandlingane

Brotet i jordbruksforhandlingane vart kjent ut på ettermiddagen den 13. mai. Det var eit samstemt forhandlingsutval for landbruket, Bondelaget og småbru- karlaget, som ikkje såg nokon grunn til å fortsetja forhandlingane. Det var ut frå tilbod frå staten og politiske signal på kor langt staten ville strekkja seg i auka budsjettmidlar. Når brotet vart kjent reagerte lokal- lag i alle regionane i fylket. Det var med brenning av bål, traktorkolonnar, lokale blokadar av både kantine for politika- rar, reinseanlegg for kloakk og utdeling av informasjonsmateriell. I Nord – fyl- ket var det samla nær 100 traltorar/ fir- mabilar som kjørte til NAV kontoret i Sandeid for å melda seg som arbeids- søkande. Traktor og vardebrenning. Aksjonane fekk stor merksemd i me- dia, ingen kritiske innslag verken i avis eller radio/tv. Det var merksemd både i lokal- regional- og riksmedia. Å opptre i media kan vera krevjande, personar i lokallaga gjorde eit godt arbeid. Norges Bondelag og fylkeslaga sin hovudaksjon i fylka var hamstring av egg i butikk og blokade av anlegg som leverte ut egg. Av ulike grunnar fekk ikkje varsel om blokade av utkjøring av egg til butikk den effekten som var for- venta. Liten hamstringseffekt. Fylkeslaget hadde blokade på tre an- Blokade hjå Meling. legg i fylket. Det var Nortura sitt anlegg i Hå, Jæregg sitt anlegg på Klepp og Johs. Meling sitt anlegg i Stavanger. Eit mindre anlegg i Sandnes vart ikkje blok- kert. Vi fekk god dekning i media med blokadane. Det var folk frå lokallaga som stod blokadevakt på dei ulike an- legg. Aksjonen varte i om lag 27timar. Det vart planlagt traktorkolonne i Stavanger, men denne blei avlyst da det vart mange traktorkolonnar elles i fylket, og vi frykta å overbruke denne aksjonsforma. Nasjonal aksjon var demonstrasjon i Oslo, med opptog frå Bondelagskvartalet til Stortinget. Frå Rogaland deltok om lag 150 personar i opptoget. Totalt var det 5 – 6 tusen som deltok i markeringa.

Demonstrasjonstog i Oslo.

14 Gårdsbesøk hos Lisa Breiland

Lisa Breiland, styremedlem i Rogaland Bondelag, fikk i februar besøk av Helge Thorheim og Roy Steffensen som er stortingsrepresentanter for Frp, samt Finnøy-ordfører Gro Skartveit. Grun- nen til at de ble invitert hjem på Gårds- besøk er at styret i Rogaland Bondelag hadde diskutert hvordan de kan holde god kontakt med “Rogalandsbenken” på Stortinget. Lisa ønsket å vise stortingsrepre- sentantene at bønder ikke er en gjeng med museumsarbeidere med sugerøret ned i statskassa, men en viktig næring. Dersom vi skal oppnå målet med økt selvforsyning, må det stimuleres til økt produksjon! Det var en veldig fin dag, med mange gode spørsmål og diskusjoner. Stortingsrepresentant Roy Steffensen har godt handlag med hønene.

Jordvernaksjon på Frøyland

Om lag hundre demonstranter møtte opp da Rogaland og Time Bondelag ak- sjonerte onsdag 1. oktober mot nedbyg- gingen av 350 dekar god jord på Frøy- land i Time kommune. Saken om nedbygging på Frøyland ble anket til kommunaldepartementet, som sammen med landbruks- og miljø- departementene, Fylkesmannen i Ro- galand, fylkesordfører Janne Johansen. Rogaland og ordføreren i Time kom- mune sendte rådgivere på befaring av marken. Bonden Jostein Frøyland og Einar Frogner fra Norges Bondelag fikk anledning til å tale til utsendingene. Det var et godt oppmøtte, og det ble holdt appell av Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland Bondelag, Einar Frog- ner fra Norges Bondelag, Natalia Tyse, leder i Rogaland Natur og Ungdom og Ingve Berntsen fra Senterungdommen. Gode parkeringsvakter på Frøyland. 09.01.2015 fattet Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtak i saka. Mat- og landbruksdepartemen- tet hadde i sin utale anbefalt å frigi til utbygging hos de grunneierne som var positiv til omdisponering. Disse areala er på ca 60 da. Godt 300 da ble tatt ut av planen og lagt til matjord.

15 Landbruksdag i Vindafjord

Fredag 14. februar hadde bondelaga i Vindafjord besøk av stortingsrepresen- tantene Helge Thorheim (frp) og Arve Kambe (H). Dagen startet med frokost- møte på fjøsloftet hos Kari og Jan Idar Haugen i Skjold. Rogaland bondelag og Vindafjord Høyre var arrangør sammen med Tveit regnskap, Vindafjordbonden og samstyret for bondelaga i Vinda- fjord. Landbruk i heile landet og lønns- omhet i produksjonen var sentrale tema ved besøket. På programmet stod også gårdsbesøk hos Severin Fatland i Vats som driver med melkekyr, sau og gris. Etterpå ble det besøk hos Johannes og Marianne Vestbø i Sandeid som driv med melk, sau, gris og verpehøns. Det ble også en avsluttet hos Fatland Ølen. Konsernsjef vil være heilt avgjørende for framtida til prat med en av eierne i transportbedrif- i Fatland og styreleder i KLF, Leiv Mal- foredlingsindustrien. ten Hustveit Skeie. Bedriften har 30 vin Knutsen sa at et aktivt importvern, Både bønder og stortingspolitikere vogntog og 40 tilsatte som kun trans- ei velfungerende markedsordning og var fornøyd med dagen. porterer landbruksprodukt. Dagen ble gode rammebetingelser i primærleddet

Jordvernskonferansen - i ord og handling

Over 70 deltakere møtte opp på Sola Kulturhus 9. oktober for å delta på kon- feransen ”Jordvern i ord og handling”. Konferansen var Rogaland Bondelags bidrag til å sette jordvern på dagsorden. I en verden med økende befolkning og minkende evne til matproduksjon, er jordvern ikke bare en bondesak (sak som omhandler bonden). Deltakerne på konferansen hadde varierte bakgrunner, og demonstrerte tydelig at temaet enga- sjerer utover jordbruket. Det ble holdt gode innlegg av fag- personer og politikere; Ola Hedstein, direktør i Norsk landbrukssamvirke, Geir Pollestad, Stortingsrepresentant for Senterpartiet og leder i Næringsko- miteen, Pål Morten Borgli, fungerende ordfører i Sandnes og Elin Schanche, gruppeleder Rogaland Høyre holdt Konferansens innleggsholdere. Pål Morten Borgli, Elin Schanche, Per Torbjørnsen, innlegg. Også Per Thorbjørnsen, Arne Ola Hedstein, Dag Jørund Lønning, Ola Andreas Byrkjedal, og Geir Pollestad. Bergsvåg, gruppeleder Rogaland Sen- terparti, Dag Jørund Lønning, profes- sor ved Høgskulen for landbruk og byg- var uenige om hvordan vi skal håndtere Politikerne har nå fått uttale seg om deutvikling og Per Kåre Foss holdt gode arealkonfliktene i fremtiden. Sentrale jordvern. Nå gjenstår handling. innlegg på konferansen. tema var faste grenser i arealplanleg- Alle politikerne snakket varmt om ging, kommunesammenslåing, jordde- jordvern og norsk matproduksjon, men poni og nasjonale regler for jordvern.

16 Aksjonsdag på Kvadrat

Rogaland Bondelag deltok i Norges Bondelags aksjonsdag den 10. april. Aksjonsdagen er en positiv aksjon i forbindelse med oppstarten av jord- bruksforhandlingene, hvor vi forsøker å bevisstgjør folket om viktigheten i å ha et norsk jordbruk. Styret og ansatte fra kontoret sto på stand på Kvadrat, hvor det ble delt ut chips lagd av nor- ske poteter og brosjyrer om norsk jord- bruk til publikum på kjøpesenteret. Det ble flere gode samtaler med publikum ved standen, hvor vi fikk informert om hvorfor vi trenger bonden og norsk matproduksjon. Jonny Engelsvoll ble under aksjonen utnevnt til Bondevenn for hans arbeid Johnny Engelsvoll ble utnevnt til bondevenn av styret. Frå venstre: Sonja Herikstad, med musikkvideoen ”Kæ seie bon- Marianne Osmundsen Bø, Lisa Breiland, Johnny Engelsvold, Kjell Andreas Heskestad. den?”, som han har regissert og produ- sert. Det hele ble dekket av lokalmedia.

Forskrifter om produksjonstilskot og avløysartilskot

Rogaland Bondelag hadde følgjande krav på 12 veker for heile landet. Styret • Fjerne grunnvilkår om tilknyting til merknader på forslag til endringer i dei viser til beitesesongen 2013 med store landbrukseigedom sakene som er på høyring ang revide- nedbørsmengder som gav utfordringar • Presisering om ”vanleg jordbruks- ring av forskriften om produksjonstil- med skader på beite med beitetråkk, produksjon” skot og avløysartilskot, som er gjeldan- utfordrande dyrevelferd med mykje • Driftsfellesskap (presisering, end- de fra 1.januar 2015: Forskriftene om gjørme og varierande avlingsmengde. ring av ordlyd) produksjonstilskot og avløysartilskot § Med den erfaring som vart gjort i bei- Det vert opna for kjøp av avløysar- 7 har eit utruleg vanskeleg språk. Her tesesongen 2013 kan beitekravet på 16 tenester frå andre føretak enn avløysar- er det rom for feiltolkinger. Paragrafen veker vera vanskelig å oppfylla. Norges lag. må få eit klarere språk slik at det ikkje Bondelag bør spele denne utfordringa Detaljerte reglar korleis avløysartil- vert grunnlag for feiltolkingar. Slik som vidare inn i høyringssvaret. skot skal fordelast ved verksemdover- det er utforma i dag har både forvalt- draging vert tatt bort. ning og søkar store utfordringar med Endringane som vert foreslått var: Ved for sein levering av søknad skal tolking av forskrifta til § 7. • Oppheving av krav om at føretaket ikkje reguleringa verta knytt opp mot Det bør være moglegheit for bruker må vera registrert i m.v.a registeret verkedagar, men dagar. på førehand å få avklaring på om eit eller hatt avg. pliktig omsetting på samarbeidet kjem inn under driftsfel- min. kr 20 000,-. lesskap som medføre avkorting av til- • Avvikling av særregelverk for sam- skot. Det må også vera mogleg å søke drifter. om dispensasjon i særskilde høve om • Oppheving av formelle eigarinteres- samarbeidet kjem inn under driftsfel- ser som sjølvstendig grunnlag for å lesskap som medføre avkorting av til- kunna avskjera tilskot. skot. • Endra produksjonskrav for føretak med amme- og mjølkekyr. Styret ber Noregs Bondelag • Endra vilkår for tilskot til avløysing ta opp §3 i forskrifta: ved ferie og fritid. Tilskot til husdyrhald i § 3, - dyr på beite, • Avvikle forskrift om miljøplan og som har eit beitekrav på 16 veker i sone 1 innlemme krav om gjødslingsplan og – 4, og eit beitekrav på 12 veker i dei an- plantemiddeljournal i forskrift for dre sonene. Rogaland Bondelag tilrår eit produksjonstilskot.

17 HØYRING Regionalt tiltaksprogram for Vassregion Rogaland 2016 – 2021 EU parlamentet har utarbeida eit di- Landet er delt inn i 11 regionar, og ganisk materiale. Dette bidrar til auka rektiv om etablering av ei felles rame Rogaland fylke med avgrensa deler av algevekst, gjengroing og redusert oksy- for vasspolitikk i EU, og er eit av EU sitt Vest Agder og Hordaland er ein vass- gennivå. I tillegg bidrar bruk av plante- mest omfattande og ærgjerrige miljødi- region. vernmiddel til kjemisk ureining. rektiv. Vassdirektivet har eit generelt Rogaland Fylkeskommune er regi- Landbruksnæringa har både sentralt mål at alle vassførekomstar minst skal onmyndigheit, dvs. ansvarleg for gjen- og lokalt i lang tid lagt ned betydelig oppretthalda eller oppnå ”god stan- nomføring og samordning av planpro- innsats for å redusera avrenninga av næ- dard” ut frå visse kriterium. Norge har sessen. ringsstoff til vassdraga. Etter at forurei- forplikta oss i EØS avtalen å følgje EU Vassdirektivet er sektorovergripan- ningslova kom i 1983 vart det sett i verk sine direktiv, reservasjonsretten er ikkje de. I vårt land har kvar enkelt sektor i eit omfattande arbeid for å få slutt på nytta. Korleis landa organisere arbeidet samfunnet ansvar for sitt virke, også avrenning frå punktutslepp som silosaft, med innføringa og oppfølginga av vass- innafor forureining. Det vil sei kommu- sigevatn frå husdyrgjødsellager og halm- direktivet variere frå land til land. nar, fylkeskommune, vegvesen, Mat- lutingsanlegg. Med store investeringar i Dei næringane med mest påverknad på tilsynet, Kystverket, fiskeridirektoratet, nye anlegg og oppgradering av utstyr har våre vassdrag og nære kystliner er: fylkesmannen med miljø- og landbruks- jordbruket tilpassa seg desse miljøkrava. • Avløpssektoren, kloakkutslepp. avd og NVE er dei viktigaste sektorane Samtidig er jordbruket avhengig av • Landbrukssektoren som vert involvert i arbeidet. god vasskvalitet for å produsere rein og • Havbrukssektoren. Det er lagt sterke føringar gjennom sunn mat. Rent vatn er nødvendig som vassforskrifta korleis arbeidet skal or- drikkevatn til folk og dyr. Ved jordvan- Organisering av arbeidet: ganiserast. ting er reint vatn nødvendig for å sikre Klima og Miljødepartementet er an- høg kvalitet på varer og produkt. svarleg departement for gjennomføring Landbruket gjer ein stor miljøinnsats. Vi må likevel slå fast at det ikkje er av vassdirektivet. Det er utarbeida ei Jordbruk påverke den økologiske til- mogleg å produsere mat utan at det skjer eigen forskrift, vassforskrifta, for gjen- standen i vassførekomstane ved tilfør- tap av næringsstoff, men vårt mål er å re- nomføring av vassdirektivet. sel av jordpartiklar, næringsstoff og or- dusere avrenninga til akseptable nivå.

18 På 2000 talet vart det sett fokus på (SMIL) er tilskottsordningar som jord- klassifisering av vassdraga, og som kan avrenning av næringsstoff frå dyrka bruksavtalepartane har forhandla fram. legge grunnlag for tiltaksplanar der mark. Det vart utarbeida gjødselnor- Desse ordningane gir ei målretting av det er behov. Dei andre vassområda i mer for balansert gjødsling, dvs ein miljøinnsatsen på fylkesnivå og kom- regionen må kartleggjast betre innan tilføre like mykje gjødsel/næringsstoff munenivå. Det vert gitt tilskott til tiltak økologisk, fysiologisk og kjemisk mil- som plantene tar opp i løpet av vekstse- i jordbruket over disse ordningane for jøstandard. For å utarbeide moglege songen. Bruk av fosfor i handelsgjødsel å redusere av renninga til vassdraga. tiltaksplanar må kjeldene til uønska på- er meir enn halvert sidan 1980. Bruk av Dette skal blant anna kompensera for verknad identifiserast. plantevernmiddel er redusert betydeleg reduserte avlingar og andre driftsulem- i same tidsrom. Med forskrifter og vil- per ved meir miljøvenlig drift. Oversikt på klassifisering kår knytt til utbetaling av produksjons- i Vassregion Rogaland: tilskot har miljøkrava for jordbruksdrift Klassifisering i Vassområda: Tilstand Antall Prosent vorte ytterligare innskjerpa de seinare For å få oversikt på miljøstandard i Svært god 12 0,9 åra. vassdraga vart alle vassdrag klassifi- Antatt svært god 27 2,1 Landbruksnæringen har utvikla sert. Vassdragas vasskvalitet varierar God 29 2,3 sitt eige kvalitetssystem i landbruket – frå svært dårleg til svært god. Dei vass- Antatt god 401 31,3 KSL. Kvalitetssystemet bygge på krav i draga med moderat- , dårlig – og svært Moderat 32 2,5 lov og forskrifter som vert stilt til mat- dårlig miljøstandard må det utarbeidas Antatt moderat 453 35,3 produksjon, dyrevelferd, miljøomsyn og tiltak på for å få minst god miljøstan- Dårlig 21 1,6 arbeidsmiljø, men også krav som land- dard. Antatt dårlig 204 15,9 bruksnæringa sjølve har definert. Heile For å klassifisera vassdrag og iden- Svært dårlig 3 0,2 95 % av all matproduksjon skjer på gar- tifisera moglege kjelder for uønska Antatt svært dårlig 37 2,9 dar som har KSL. påverknad må det føretas grundige un- Udefinert 0 0 Regionalt miljøprogram (RMP) dersøkingar av vassdraga. Det er vass- Uklassifisert 59 4,6 og Spesielle miljøtiltak i jordbruket område Jæren som har best kvalitet på

Rogaland Bondelag tilrår at ein bygge vidare på eksisterande tiltak: Det er viktig at landbruksnæringa vert • Ikkje over 3kg P årleg pr da ved • Sterkt modifiserte vassdrag. Det involvert når lokale tiltaksplanar skal PHA-L tal over 7, balansegjøds- er vassdrag med fysiske inngrep. utarbeidas. Tiltak som vert i verk skal ling. Vasskraft kjem inn i denne katego- vera fagleg forankra. Økonomiske • Andre lokale ordningar. rien. For landbruket må vassdrag konsekvensar for landbruksnæringa • God agronomi, kompetansebygging. som er lagt i røyr eller steinsette og konsekvensar for matproduksjonen • Finansiering med midlar frå RMP og koma inn under denne kategori- skal føreligge før tiltak vert sett i verk. SMIL ordninga. en. God økologisk tilstand på vat- • Informasjons - og motivasjonstiltak i • Kunnskapsbygging net må ein kunne forventa oppnå i landbrukssektoren • Kartlegging av landbruksavren- siste planperiode. • Frivillige tiltak i landbruket, eit prosjekt ning. • Det er utarbeida nasjonale para- med tilsette i område der avrenning frå • Effekt av tiltak. meter for klassifisering av vass- landbruket er eit avklart problem for • Andre forhold som må innarbeidas i drag. I vassdrag med høg næ- miljøtilstanden i vassdraga. Bekkelags- plandokumenta: ringsbelastning, og ein ser at for organisering kan vera fornuftig. • Matproduksjon er ei samfunns- å oppnå god miljøstandar vil gje • Bekkelag/grunneigarar må involve- oppgåve. Det er ikkje mogleg å store uønska resultat, bør ein ak- rast i utarbeiding av aktuelle tiltaks- produsera mat utan at det skjer septere lågare krav til god miljø- planar. tap av næringsstoffa, men vårt mål standard enn det som nasjonale • Bygge renseparkar der forholda ligg er å redusere avrenninga til aksep- kriteria tilseie i dag. til rette for slike anlegg. Må følgjast table nivå. • Det må løyvast midlar til overva- opp med uttak av botnslam. • Konsekvensar for matproduksjon king av vassdrag for å kvalitetssi- • Ugjødsla kantsoner langs vassdrag. i for hold til tiltak og måloppnåing kre tiltak og måloppnåing i vass- Bredde på sone ut frå produksjon. må utgreiast i samband med utar- drag med tiltak. • Kantsoner med vegetasjon, trær og beiding av tiltaksplanar. • Det må løyvast midlar til fagleg busk, langs vassdrag. • Sterkt næringsbelasta vassdrag god/rett klassifisering av vassdrag • Miljøavtalar. må få frist til andre eller tredje • Tiltak og føresegner må vera • Ikkje spreiing av husdyrgjødsel et- planperiode for måloppnåing. i bakgrunn i jordlova § 11. ter 1. september. Det ut frå kunnskap om dagens Dispensasjon i forureiningslova • Regelmessige jordprøve. næringsbelastning og botnsedi- §8 for vanleg forureining frå land- • Fastsetje innhald av næringsinn- mentering frå tidligare nærings- bruk, skog og fiske må liggas fast. hald i husdyrgjødsel på garden. stoffutslepp.

19 Krav om oppstalling av storfe Båsfjøs bygd førRYGER 1994 utfases ADVOKATFIRMA før 1. januar AS 2024 Ved omfattande restaurering av båsfjøs glande kapitaltilgang. Styret i Rogaland I desember 2013 var det om lag 9 800 slo kravet om lausdrift inn. Frå 22. april (TidligereBondelag berVierdal Norges Advokatfirma Bondelag utar AS)- mjølkeprodusentar, 2000 av disse had- 2004 vart det innført krav om lausdrift beide strategi om korleis ein kan møta de lausdrift og 7800 hadde båsfjøs. Dei for alle nybygde fjøs. Båsfjøs bygd før 1. desseTELEFON utfordringane. 51 . 91 75 00 aller fleste båsfjøsa er bygd før 1. jan januar 1995 har fått krav om overgang Frå fleire medlemmar har vi fått føl- 1995 og må fasast ut før 1. jan 20024. til lausdrift innan 1. jan 2024. Båsfjøs gjande utsegn om saken: bygd mellom 1. januar 1995 og 22.BERGELANDSGATA april - Dette 13,er ikkjePOSTBOKS ein dato 719, du 4003har fått STAVANGER Moglege konsekvensar for Rogaland: 2004 har krav om overgang til lausdrift for å byggja nytt fjøs, men ein dato når Viss vi reknar med at 50% av produ- innan 1. januar 2034. tid du skal gje deg som mjølkeprodusent. sentane sluttar som mjølkeprodusentar Det er ut frå diskusjon om dyrevel- Tidligare var det ikkje krav om over- sitt vi att med om lag 3 900 båsfjøs som ferd krav om lausdriftFAST EIENDOM vart innført. –Vi ODELSRETTer gang til lausdrift – EKSPROPRIASJON/SKJØNN i økologisk mjølkepro- må fasast – ENTREPRISEut før 1. jan 2024 og må da ha samde om at lausdrift er best for mjøl- duksjon dersom du hadde mindre enn ferdig lausdriftsfjøs. Det betyr 30 – 35 kekyr og anna storfe. I utarbeidinga av 35 mjølkekyr. Det ville sei at det var nye lausdriftsfjøs kvar månad året rundt regelverket er det tatt omsyn til eksis- strengare krav om overgang til lausdrift i 10 år. terande båsfjøs, med fristar innan 2024 i konvensjonell drift enn i økologisk Rogaland har om lag 1380 føretak eller 2034. Dei allerADV. flestePAUL AAKRE, båsfjøsa ADV. er drift.FREDRIK Denne BIE, regelen ADV. EDLE er tatt ENDRESEN, bort. ADV.med KURT mjølkeproduksjon. A. ELVEVOLL, Om vi anslår at bygde før 1.ADV. jan 1995RAGNHILD og vil diforPEDERSEN, koma ADV.Regelen KRISTIN om FJELD-EIKEN, krav til lausdrift ADV. ved KRISTOFFER om- om lag LERUM 600 av (FRA dei føretaka 15.5.13), har lausdrifts- inn under regelen om 2024. fattande restaurering av båsfjøs er tatt fjøs, sit ein igjen med 780 båsfjøs. Om vi Styret i RogalandADV. FLM. BondelagGUNNAR STOKKE,ba om ADV.bort. FLM.Det vil HELEN sei at einBERGESEN, i dag kan ADV.vedlike FLM.- TRONDdå igjen GEITUNG-LARSEN,redusere det med 50% at Norges Bondelag skulle taADV. opp FLM. sa- CAMILLAhalda båsfjøs HAGEN, ut frå ADV. behov. FLM. Dersom CARIANNE ein HOLSTEIN.på grunn av strukturrasjonalisering ken som gjaldt kravet til overgangen frå vel å byggja på eit båsfjøs er det krav om sit ein igjen med om lag 400 båsfjøs i båsfjøs til lausdrift om å verta oppheva. lausdrift på påbygd areal. fylket og som må fasast ut. Det betyr 40 År 2024 kan få store konsekvensar for nye lausdriftsfjøs årleg i ti år, eller om mange mjølkeprodusentar her i landet. Kva kan dette bety for mjølke­ lag 4 nye fjøs kvar månad året rundt i Mjølkeproduksjonen, spesielt i dis- produksjonen i landet og i Rogaland? 10 år. triktsnoreg kan verta skadelidande, pga Den totale mjølkeproduksjon i Norge fôrtilgang, strukturulemper og man- ligg på om lag 1500 mill tonn.

Din advokatkontakt i Nord-Rogaland

ADVOKATENE VIKSE, HAUGLAND, BERGE OG BACHMANN

MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING - KONTORFELLESSKAP

Sørhauggt. 77, (Markedet 5. etg.) Boks 10, 5501 Haugesund www.advokateneimarkedet.no - Telefax: 52 70 87 66

Landbruksjus, (fast eiendoms rettsforhold, odelsrett, konsesjonslov, tomtefeste, ekspropriasjons- og bygningsrett, m.m.), arve- og skifterett, erstatnings- og forsikringsrett, gjeldsforhandlinger og alminnelig praksis.

Advokat Bjørn O. Vikse Advokat Jens Otto Haugland Advokat Ole Johan Berge Advokat Trond Jarle Bachmann Møterett for Høyesterett Tlf.: 52 70 87 50 Tlf.: 52 70 87 55 Tlf.: 52 70 87 60 Tlf.: 52 70 87 57 Mobil: 950 42 999 Mobil: 901 24 723 Mobil: 917 96 357 Mobil: 916 77 877 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

20 KUNNSKAP, INSPIRASJON OG FRAMTIDSTRU TIL LANDBRUKSNÆRINGA

Modulbasert agronom- utdanning for vaksne på kveldstid

• Plante- og husdyrfag

• Utmark og kulturlandskap

• Gardsdrift

• Økonomi og driftsleiing

• Traktor og maskinar

Søknadsskjema og meir info på vår heimeside www.vlj.no

21 Landbruksbygg Gjødselkummer I stål, tre, sandwich eller Størrelser fra betongelementer 590 - 4000 m3

Vi tilbyr fleksible løsninger i materialvalg og sammensetninger som tilpasses til dine ønsker og behov. Vi har systemer som er meget rasjonelle, enkle og prisgunstige, og vi kan levere byggesett etter ønske (til f.eks. maskinhus, lagerbygg). Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud.

Bedriftsveien 35, 4353 Klepp Stasjon. Tlf. 918 71 505, epost: [email protected] www.grudebygg.no

22 Profesjonell rådgiving tilpasset dine behov

Som bedriftsleder er det viktige å ta riktige beslutninger og lønnsomme valg. TINE Rådgiving vil være din kompetanse- partner med objektive, tverrfaglige og spisskompetente råd.

medlem.tine.no / medlemstelefon 51 37 15 00

Haver Advokatfirma Ans

Haver har gjennom en årrekke vært den mest sentrale juridiske rådgiver for landbruksnæringen i jærregionen med kontorer på Bryne og i Stavanger. Våre advokater har bred erfaring og inngående kjennskap til landbruksnæringen, og bistår både gårdbrukere, næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirker og -organisasjoner, samt matvarehandelsbedrifter.

Vi har omfattende erfaring knyttet til generasjonsskifter i landbruket, odelsrett, grunnerverv, ekspropriasjonssaker, skjønn, jordskifte og enkelttvister for landbruksklienter.

Ta kontakt med Endre Skjørestad ([email protected]) eller Sindre Oftedal ([email protected]) så er du på den sikre siden.

haver.no – Forus: 51 55 44 10 – Bryne: 51 77 00 50

23

Bankmøte hos deg?

Ny rente driftskreditt: Distriktssjef rOGALAND Peder Skåre Tlf 911 01 528 3,65 % [email protected]

Vi feirer 100 år, og setter ned renten på driftskreditt I hundre år har vi finansiert norsk landbruk, og dette feirer vi med et kraftig kutt i driftskredittrenten. Les mer på Landkredittbank.no/driftskreditt eller snakk med oss på 815 52 245.

24 25 Organisasjonssaker Arbeidsplan for Rogaland Bondelag 2014 – 2015...... 26 Distriktsmøtene våren 2014...... 28 Distriktsmøtene høsten 2014...... 28 Ledermøte...... 29 Årsmøta i lokallaga...... 30 Årsmøte i Norges Bondelag...... 30 Aktive lokallagsmidler...... 31 Bondevennkampanjen...... 31

Arbeidsplan for Rogaland Bondelag 2014 – 2015

Arbeidsplanen byggjer på strategi- • Oppfølging av regionalplan for land- Areal og ressursforvaltning planen til Rogaland Bondelag og bruk i Rogaland • Følgje med jordvernssituasjonen i er grunnfesta i visjonen: • Arbeida aktivt ang. revideringa av kommunane gjødselforskriftene, spreiearealkra- • Tilby kompetanse til lokallaga innan Eit levande landbruk vet og innføring av vassdirektivet i planarbeid i kommunane fylket Arbeidsområda styret til Rogaland • Ha møte med Rogalandsbenken, Bondelag vil prioritera: enkelt representantar på stortinget Delta i samfunnsdebatten og sentrale fylkespolitikarar – fylgje opp info-strategien Ramevilkåra for landbruket, • Synleggjer bondens verdiskaping styrke inntektsutviklinga og sikre Praktisk HMS arbeid på garden • Delta på møte i lokallag, ta opp ak- rekruttering til næringa • Følgja opp 0-visjonen - Ingen uluk- tuelle saker frå lokallaga for vidare • Engasjera lokallaga og oppmoda til ker på min gard behandling i Norges Bondelag og å gje uttale på saker som påverkar • Oppmoda lokallaga til kurs utarbei- andre. bondens inntekt og drift. da av LHMS. • Følgja opp kontakten med stortings- • Delta i utvikling og tilrettelegging benken og fylkespolitikarar og delta med kompetanseheving for heila på møte der representantar frå lei- landbruket ande næringsorganisasjonar møtes og ha god kontakt med media. • Skaffe seg kunnskap og kunne delta aktivt på møte der rammevilkåra for- landbruket vart drøfta. • Ta del i arbeidet med utvikling av bio-gassanlegg i Rogaland

Andre tiltak knytte opp til måla i strategiplanen: Våre medlemmer • Ta vare på medlemmer ein alt har og ha fokus på verving av bønder med pro- duksjon, marknadsføra unge bønder- pakken og følgja desse spesielt opp. • Arbeida for å få fleire kvinner som aktive medlemmer og som tillitsval- Illustrasjonsfoto. Foto: Bondevennen de i organisasjonen

26 • Vere meir synlege og aktive • Ta vare på samhaldet og solidariteten i organisasjonen og innan næringa

Lokallaga • Følgja opp innhaldet i tiltaksplan for å styrkja organisasjonsarbeidet og auka aktiviteten i lokallaga • Hjelpa til med opplegg lokallaga kan nytta i møte med lokale politikarar og andre i sitt nærmiljø • Motivera lokallaga til å bidra med stoff til fylkeslaget si heimeside. • Gå aktivt ut med kurstilbod til tillits- valde og stimulera dei til å delta • Motivera til å etablera fellesstyre mellom lokallag i ein kommune og stimulera til samarbeid mellom lo- kallag innan regionane i fylket • Styret skal i løpet av arbeidsåret ha to kontaktrundar med leiarane i lo- kallaga og vera bevisste på lokallaga sine ynskjer og utfordringar • Oppmoda lokallaga til å pleia kon- takten med lokalpolitikarane og næ- ringsavdelingane i kommunen, og søke medlemsskap i lokale nærings- foreiningar • Oppmoda lokallaga til støtta opp om bygdeungdomslaget • Hjelpa lokallaga til å gjennomføra Open Gard og arbeida for at det vert Open Gardarrangement fordelt over heile fylket

Næringspolitikk • Ha eit aktivt engasjement i næringspo- Nye satsingsområde - landbruksbasert • Gjennomføra styresamling saman litiske saker opp mot Norges Bondelag næringsutvikling med dei tilsette. • Følgja opp saker som kjem frå en- • Arbeida vidare med tilleggsnæringar keltmedlemmer og lokallaga og annan landbruksbasert nærings- • Gjennomføra tiltak som vert lagt opp utvikling frå Norges Bondelag si side • Følgja opp strategiplanen for Øko- • Delta på ulike næringskonferansar i fylket logisk landbruksproduksjon i Roga- land Nettverksbygging • Gjennomføra tiltak i samband med Arealforvaltning Den Grøne Skulen • Hjelpa til og oppfordra lokallaga til • Oppretthalda kontakten med hjelpe- engasjement i plan- og regulerings- prosjektet i Sambolabo i Kamerun. saker på kommunenivå (U - hjelpsutvalet), • Bistå lokallaga i ulike vernesaker • Gjennomføra kurs for kokkeelevar som kjem opp til behandling på vidaregåande skular i fylket • Delta i partnarskapet i NCE ( Norwegi- Samarbeidet mellom styret an Centres for Expertice) - Nasjonalt og administrasjonen senter for utvikling og vekst innanfor • Foreta evaluering av arbeidsmåten matindustriell forsking - og gjera det og arbeidssituasjon i styret betre kjent hjå medlemmane, og andre • Gi tid under styremøta til nærings- aktivitetar som er på Måltidets Hus. politiske diskusjonar og innspel på • Støtta opp om Nei til EU . saker det bør arbeidas vidare med

27 Distriktsmøtene våren 2014

Tirsdag 21.januar ble distriktsmøte for Nord-Rogaland avholdt i Aksdal. De 27 oppmøtte kom i hovedsak fra nordfyl- kets lokallag, i tillegg til fylkesleder Ola Andreas Byrkjedal og fire medlemmer av styret i Rogaland Bondelag. Fra Øst- landet kom Brita Skallerud, nestleder i Norges Bondelag og medlem av for- handlingsutvalget. Brita Skallerud holdt et innlegg om Norges Bondelags syn på de politiske utfordringene som jordbruksnæringen og organisasjonen står ovenfor. Etter selve innlegget ble det stilt spørsmål til Brita, som etter hvert utviklet seg til en debatt om flere tema, noen av temaene var fordelingen av midler og hva som Brita Skallerud på distriktsmøte i Aksdal. kan defineres som en heltidsbonde. De oppmøtte ble oppfordret til å bruke lo- kale media til å snakke opp landbruket, Rogaland. Ca 70 representanter møtte ninger, matsikkerhet, distriktenes over- og komme med innspill til landbruks- opp. Kristin Iansen, 1. nestleder i Nor- levelsesgrunnlag, jordvern og mye mer. forhandlingene. Brita presiserte at det ges Bondelag hadde innlegg om den Også her ble påpekt at næringa må stå nå var viktig at næringen står samla og gjeldende landbrukspolitiske situasjo- samlet i tiden som kommer. at de ulike produksjonene ikke blir sett nen. Etter foredraget ble det stilt spørs- opp mot hverandre. mål fra salen. Viktige tema som ble tatt Torsdag 23.januar ble det avholdt opp var jordbruksoppgjøret, jordbru- distriktsmøte i Gjesdal for resten av kets fremtid, kunnskapsbaserte beslut-

Distriktsmøtene høsten 2014 Det ble avholdt distriktsmøte i Aksdal den 29. oktober med 22 oppmøtte. Den 30. oktober ble det avholdt distrikts- møte på Bore Samfunnshus her var det i alt 33 oppmøtte og på Helleland den 3. november møtte også 33 bondelags- medlemmer opp. På møtene var Ola Andreas Byrkje- dal, leder i Rogaland Bondelag å ori- enterte om aktuelle saker fra Norges Bondelag, fylkeslaga og de politiske situasjonene. Det var også innslag fra lokallaga fra hvert distrikt på møtene, der lokallaga orienterte om aktivitetene Distriktsmøte på Helleland. i sine lag. Videre gav Are H Braaten fra kontoret en innføring i internettsiden ”Mitt lokallag” for at lokallagene selv avsluttet med en orientering om organi- medlemsfordeler. Det ble gitt oriente- lettere skal kunne blant annet sende ut sasjonsarbeid og diverse saker kontoret ring om en prosjektgruppe som Bonde- SMS, mail og registrere kontaktinfor- jobber med. Det ble satt av god tid til laget sitter i og som jobber med feil på masjon til styret. Marianne Osmundsen diskusjon og mulighet for lokallagene brannvarslingsanlegg, dette ble tatt opp Bø gav en presentasjon av infoutvalget i å komme med innspill om tema som til videre diskusjon. Samvirke og bon- Rogaland Bondelag og delte ut inspira- opptar dem. Alle innspill som ble spilt delagets arbeid oppmot store bruk og sjonshefter for aktiviteter i barnehager inn ble notert for videre oppfølgning av bondelagets arbeid for grisebønder ble og skoler. Det ble tatt en runde på lo- administrasjonen. Blant de sakene som også tatt opp til diskusjon. kallagenes egne erfaringer i forhold til ble tatt opp var forsikring og bondela- denne typen arrangement. Olav Sande gets avtale med Gjensidige i forhold til

28 Distriktsmøtene våren 2014 Ledermøte

Ledermøte 2014 ble avholdt på Scandic City Hotell i Stavanger. 58 lokallagsle- dere og gjester møtte opp, og politiskar- beid stod på agendaen. Leder i Roga- land Bondelag Ola Andreas Byrkjedal starta møte med å ønske velkommen. Per Skorge fra Norges Bondelag holdt sitt innlegg om Bondelagets politiske arbeid i medvind og motvind med på- følgende debatt av lokallagsledere. Stortingsrepresentantene Tina Bru fra Høyre og Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet holdt sine innlegg med tema ”Hvem skal produsere maten vår og hvordan”. I debatten ble de utfor- dret på beitetilskudd og verdien av bruk av beite, tollvern, og jordvern. Distrikts- politikken ble lagt frem og lokallagsle- dere kom med sine utfordringer i sitt distrikt, og poengterte viktigheten av at det produseres mat også utenfor Jæren. Det ble også lagt frem de ringvirkninge- Frå venstre - Generalsekretær Per Skorge, Ola Andreas Byrkjedal, Per Inge Egeland. ne som vil komme med den distriktspo- litikken som blir ført. Det har vært en betydelig effektivisering i landbruket. Dag 2 ble startet med nytt fra Norges opp konsekvenser for strukturendring Pelsdyrnæringen ble løftet frem som Bondelag og om hvilke saker de vil pri- og overgang til større bruk. Dyreverns- en positiv næring. Dyrevelferden og lav oriterte fremover. Her ble medlemsver- nemdens roller og arbeidsmåte i mat- bruk av antibiotika er noe som det er ving tatt opp samt at lokallagslederne tilsynet ble det også gitt en orientering viktig å verne om. ble bedt om å komme med innspill til om. Astrid Solberg, organisasjonsjef i eventuelle aksjonsformer. Vervevalget i Kjersti Flesjå fra LHMS orienterte Norges Bondelag, hadde sitt innlegg Rogaland Bondelag hadde også et inn- om planer og kurs fremover. Torbjørn om rekruttering av tillitsvalgte til lokal- legg om hvordan de jobber. Bø fra Gjensidige viste til prosjektet lag, fylkeslag og andre organisasjoner i Regionsdirektør Hallgeir Herikstad i som er i gang med brannvarslingsan- landbruket. Dagen ble avsluttet med et Mattilsynet fortalte om dyrevelferd og legg i sitt innlegg, og om aktuelle saker gruppearbeid om tema. medisinbruk. Det ble blant annet tatt i Gjensidige.

Arne Berge frå Time har ordet på ledermøtet 2014. Per Skorge noterer.

29 Årsmøta i lokallaga

Dei aller fleste lokallaga hadde sine års- tivitetar som lokallaga utføre. Aktivite- utfordring med å få tak i ny lokallags- møte før 1. november som er fastsett i tane i lokallaga variere, nokre lag er ak- leiar der det er nyval på leiar. Å få sty- vedtektene for Norges Bondelag. tive innan politisk arbeid og betring av remedlemmer til styra går greitt. Viktig Som tidligare år ønskjer fylkeslaget ramevilkår, andre lag ser sin funksjon for lokale valnemnder å få starta tidlig å delta på årsmøta i lokallaga i fylket. som ein sosial møteplass for medlem- med sitt arbeid. Vi har 41 lokallag i fyl- Det er for å få treffa medlemmar og mane. Lokallaga legg opp sitt arbeid ut ket, 12 lokallag fekk ny leiar. Om kvart tillitsvalde i lokallaga. Det er viktig for frå sine ressursar og alle lag er viktige styre har 5 medlemmar, + andre utval i fylkeslaget å få tilbakemelding på saker for lokalmiljøet. Stemninga på årsmøta lokallaga, då har vi over 200 tillitsvalde som ein bør vera opptekne av og ein får var god, gode diskusjonar godt humør for bondelaget i fylket. eit innblikk i mange store og viktige ak- og godt samhald. Fleire lokallag har For ein ressurs!

Årsmøte i Norges Bondelag

Rogaland Bondelag stilte med 12 ut- sendingar til møtet. Når leiar i Norges Bondelag Nils T Bjørke hadde hatt sitt innlegg vart det opna for generaldebatt. Rogalandsdelegasjonen var aktiv, føl- gjande og hadde innlegg frå talarstolen: Alle som var med fekk gode tilbakemel- dingar, enten i replikk eller ved kontakt i pause.

Sakene som vart tatt opp frå Rogalandsdelegasjonen var: • Bruk av beite, viktig ressurs på gar- den. • Kompetanse i landbruket, kompe- tansebevis ein veg å gå • Vi må stå samla, alle er viktige mat- produsentar ut frå dei naturgitte for- holda vi driv gard på. Uvesentlig om Sonja Herikstad på talarstolen. ein har stor eller liten produksjon. • Leigejord. Landbruket treng langsik- tige ramvilkår, korleis sikre bonden driftsgrunnlag. Norges Bondelag må følgje utviklinga.

Vidare ute i debatten blei også følgende tema tatt opp: • kompetanse i landbruket • den aktive bonden må prioriterast • korleis kommunisera ut landbruks- politikken på ein folkelig måte • viktig å kommunisere på alle plan

Nils Bjørke takkes av fylkeslederne.

30 Aktive lokallagsmidler

Norges Bondelag gir hvert år ut et be- medlemsmøter. Aktivitetene er inn mot I tillegg til søknadene blir det utbe- løp til fylkeslagene som skal brukes til barnehager og skoler. talt 500 kr for hvert nytt medlem med å motivere til økt aktivitet i lokallagene Noen av utbetalingene til lokal- produksjonskontingent og 100 kr for og til medlemsverving. Rogaland Bon- lagene har gått til, Imsland Bonde- andre nye medlemmer. Det er 62 nye delag har mottatt 23 søknader fra lokal- lag som har kjøpt inn trøtraktorar til bruksmedlemmer hittil i år. Dette gir laga og det totale søknadsbeløpet er på barnehage. Randaberg Bondelag har 31 000 kr i verving av nye bruksmedlem- 173 500 kr. brukt midlene til oppsett og avduking mer. Det er vervet 183 andre nye med- Det er styret i fylkeslaget som utar- av jordvernstein/bauta. I Bjoa Bonde- lemmer som gir 18 300 kr. Totalt vil det beider regelverket for tildeling av akti- lag har leder vert på 4H sin høstfest bli utbetalt 49 300 kr til lokallagene for ve lokallagas midler. Prioriterte område og delte ut sølvskjeer til alle med jord- verving av nye medlemmer. er: Hms tiltak, kontakt med politikk, bruksoppgaver.

Bondevennkampanjen Hvert år har Bondelaget en aksjon rundt påsketider. Årets aksjon var en videreføring av Bondevenn- aksjonen, der det blant annet ble opprettet en egen nettside bondevenn.no. Målet med nettsiden og kampanjen var å vise verdien av landbruket vårt og trygg na- turlig mat fra hele landet. Det er viktig å skaffe seg alliansepartnere utenfor landbruket og denne aksjonen var en anledning til å vise at man setter pris på aktører litt utenom landbruket som bidrar til å snakke opp norsk landbruk. Under finner du noen av de som ble ut- nevnt som Bondevenner av lokallagene. Sokndal Bondelag utnevnte Sogn- Sogndalstrand kulturhotell utnevnt til Bondevenn. Fra venstre Lisa Breiland, Kjell Andreas dalstrand kulturhotell til Bondevenn. Heskestad, Tron Skjefrås, Olav Sande, Jan Oddvar Omdal og Eli Laupstad Omdal. Dette fordi de bruker lokale råvarer fra gårdene i området på sitt kjøkken og Stavanger Bondelag har utnevnt Måltidets Hus bondevenn fordi de har turer for turister hvor det å Måltidets Hus til Bondevenn. Måltidets På bildet ser vi Kari Birgitte Melvær vise frem norsk landbruk og kulturland- hus er med sine 17 ulike aktører Norges Wiig, Marta Torkildsen, Kristin Het- skap er målet med turene. viktigste fagmiljø innen matnæringen. land og Arna Smistad fra Måltidets Fra venstre Lisa Breiland, Kjell An- De hjelper til med å utvikle råvarer til Hus. Helge Bergslien var ikke til stede, dreas Heskestad, Tron Skjefrås, Olav kvalitetsprodukter, tilgjengelige for men ble likevel utnevnt til Bondevenn. Sande, Jan Oddvar Omdal og Eli Laup- folk flest. Enten det gjelder for store Fra Stavanger Bondelag: Torgeir Kinn, stad Omdal. matkonsern eller småskalaprodusenter. Enok Aleksander Kvam og Torger Tor- gersen. I påsken utnevnte Tysvær Bondelag sine bondevenner. Temaet var bruk av norsk mat, og Sandra Andrea Kvam- men Aksland og Jan Atle Kalkvik ble hedret av næringen. Begge er opptatt av lokale råvarer og bruker mye kort- reist mat i virksomheten sin.

På bildet ser vi Kari Birgitte Melvær Wiig, Marta Torkildsen, Kristin Hetland og Arna Smistad fra Måltidets Hus. Helge Bergslien var ikke til stede, men ble likevel utnevnt til Bondevenn. Fra Stavanger Bondelag: Torgeir Kinn, Enok Aleksander Kvam og Torger Torgersen.

31 Andre saker

Prosjekt brannvarslingsanlegg...... 32 Tur med kokkeelever...... 33 Verveutvalets aktivitet i 2014...... 33 Rogalandsgarden...... 34 Infoutvalget...... 35 Aktiviteter i Rogaland for NLR-HMS ...... 35 Åpen Gård...... 36 Unge bønder kurs...... 37 Skattekurset...... 37 Kæ seie bonden...... 37 Medlemsutviklinga i fylket...... 38 Rovvilt...... 38 Rekruttering av tillitsvalde til landbruket sine organisasjoner...... 38 Jordvernutvalet...... 39 Styresamling i Sogndalstrand...... 39

Prosjekt brannvarslingsanlegg

Det har kommet inn flere tilbake- meldinger på frustrasjon som gjelder feilmeldinger og falske alarmer på brannvarslingsanlegg på gårdsbruk. På bakgrunn av dette ble det satt sam- men en prosjektgruppe for å kartlegge omfanget av problemet. Prosjektgrup- pen valgte å sende ut spørreskjema til bønder for å få inn informasjon om hvilke problemer de hadde med sine anlegg. Prosjektgruppen har bestått av Eli Serigstad fra Fylkesmannen, Per Inge Egeland fra Norsvin, Arle Ovin fra Fjørfelaget og Marianne Osmundsen Bø fra Rogaland Bondelag. Rogaland Bondelag står som oppdragsgiver for prosjektet. Det ble mottatt 600 svar fra bønder i Rogaland, samt at det ble for- etatt intervju av 10 elektroinstallatører. Resultater fra spørreundersøkelse og intervjurunde viser stor misnøye med hvordan anleggene fungerer i dag. ikke skyldes feil bruk vil en prøve å få bøndene og installatørene ble utarbei- Det ble videre satt opp et pilotpro- reparert i forbindelse med gardsbesøka. det av Høgskolen for landbruk og byg- sjekt hvor 12 ulike gårdsbruk ble besøkt Arbeidsgruppa ser det som nødvendig denæring. for å kartlegge hvor problemet ligger. å få spre informasjon og kunnskap om Prosjektets hovedmål er å øke dyre- Det var i hovedsak fokus på tekniske anleggene slik at bøndene oppnår best velferd og redusere faren for tap av ver- feil, installasjonsfeil og brukerfeil. mulig drift av anleggene. dier og liv. Dette ved å igangsette tiltak Besøket ble foretatt av installatør, le- Prosjektet fikk kr 210 000 i støtte fra som skal forbedre tekniske anlegg og øke verandør og en eller to personer fra Fylkesmannen sine BU-midler. Rap- kompetanse om brannforebygging. prosjektgruppen. Feil på anlegg som porter fra spørreundersøkelsene til

32 Tur med kokkeelever Tur med kokkeelever har blitt en år- lig begivenhet arrangert av Rogaland Bondelag i samarbeid med Kokke- mesterlauget Rogaland og Jærkokken Heine Grov. Alle videregående skoler i Rogaland som har 2. vg klasse innen kokk og servitør blir invitert. I alt 36 elever og lærere møtte opp på årets ar- rangement. Målet med turen og arran- gementet er å få mer kunnskap rundt gode Norske landbruksprodukter og hvordan de blir til. Skolene som var med var Jåttå, Karmsund, Bryne og Godalen vgs. Tu- ren gikk innom Jone Wiig sitt gartneri Kokkelever i full gang med middagsforberedelser på Jåttå vgs. hvor elevene fikk sett dyrking av toma- ter og agurk. Videre gikk turen til Olav ene får besøke ulike produsenter og blir norske landbruksprodukt. De inviterte Røysland som er svineprodusent på gitt en orientering om hvilket arbeid gjestene til middagen er blant annet po- Voll og GTI samdrift som er melkepro- som blir lagt ned for å få frem den beste litikere, fylkesordførere, fra nærings- dusent på Sola. Målet med turen er å kvaliteten på gården sine produkt. Et- livet, fagforeninger og andre sentrale gi elevene kunnskap om hvordan gode ter turen samles elevene på Jåttå vgs for personer. norske landbruksprodukt blir til. Elev- å lage en flerretters middag med gode

Verveutvalets aktivitet i 2014

Verveutvalet har hatt to møter i 2014, 26. mars og 3. november. Hovudoppgå- va til verveutvalet er å leggja opp strate- gi for vervearbeid og motivere lokallaga og verveansvarlige til aktiv medlems- verving. Strategi for 2014 har vore: • Auke medlemstalet til 6500, og med- verke til å redusere utmeldingar med konkret oppfølging av desse. • Fokus på aktive bønder, og dei som er på veg inn i landbruket. Målet på sikt er 70 % av dei som mottek produksjonstilskot. Men også andre med sterk tilknyting til næringa. Vervekampanjen ”Tørre å spørje” har vore også i 2014. Norges Bondelag har auka sitt fokus på å rekruttere unge, både bønder og alle andre med kjærleik Bilde fra fotokonkurransen, sendt inn av Bente Gro Slettebø. for norsk mat og jordbruk. Det vart nye rabattar for unge medlemmer, og lokal- laga vart oppfordra til å ta kontakt med Vervekurset for å verte medlem. Andre teknikkar er alle nye bønder i bygda. Verveutvalet Onsdag 24. september ble det arrangert å møte potensielle medlemmer ansikt har fylgt opp denne strategien ved ut- vervekurs. Det møtte 14 medlemmer frå til ansikt, gjerne over en kopp kaffi, og sending av lister med nye og unge bøn- lokallaga. Kaja Heltorp, prosjektleiar i invitere dei til lokallagets aktivitetar. der til lokallaga. Tørre å Spørre, var foredragshaldar og Utvalget har delteke på årsmøtet, I november vert verveutvalet og ver- inspirator. Ho tok for seg fleire tema leiarmøtet og distriktsmøta. Oppsum- vekampanjen presentert og omtalt i innanfor verveteknikk som bl. a vere seg mering av vervearbeidet og medlems- Bondevennen. sjølv, ta utganspunkt i ”mine grunner” utviklinga står lengre bak i årsmeldinga.

33 Rogalandsgarden - vårt bistandsprosjekt

Samvirkeorganisasjonene i Rogaland I tillegg har Iya Paul hatt fokus på ut- året i støtte. Vi ser også at flere ønsker å har sitt eget utviklingsprosjekt i Kame- nytting av husdyrgjødsel og dyrknings- være med som faste givere på kontonr. run, - for tiden i Sambolabo, en liten teknikker. 32015445636 der en selv velger størrel- landsby vest i landet. 2014 var starten Vår kvinnelige prosjektmedarbeider sen på beløp. på den nye 3 - årsfasen 2014-2016. Asta Pauline har lært en gruppe unge Evalueringstur er planlagt i februar Våre to prosjektmedarbeidere sitt og voksne kvinner strikking, og flere 2015, og det er med stor spenning vi ser hovedfokus er å lære befolkningen å medlemmer av bygdekvinnelag i fylket frem til å se utviklingen som har skjedd organisere seg i bro- og brønnkomiteer har gitt garn og utstyr som er blitt sendt siden sist tur i 2012. Etter rapporter å og informere om sparegrupper som er ned. dømme så betyr vårt bidrag mye for både for kvinner (og barn) og menn. Dette året har vi hatt en artikkel om utviklingen for enkeltpersoner og sam- Utlån av penger har de jobbet mye med, Rogalandsgarden i Bondevennen sitt funnet i Sambolabo - området. Det og det gir kapital til å kjøpe utstyr som julenummer. Vi har også lagt ut infor- viktigste er likevel at motivasjonen for igjen gir dem inntekter. Til sammen masjon på nettsidene til Bondelaget, endring ligger hos dem selv. 13.500 kr er blitt utlånt til kortsiktige Bygdekvinnelaget og 4H, samt på Fa- lån. Det er 192 menn og 176 kvinner cebook under ”Rogalandsgarden”. Det som er organisert i grupper i området. var også sendt ut pressemelding til alle Elisabeth Kallevik Nesheim I 2014 har aktiviteter blitt utført et- lokalaviser om mulighet for å være med Rogaland Bondelag (leder) ter planen, og to nye broer er bygd. Den som deltaker på tur i 2015. lengste av disse var 22 meter. Dette be- En stor takk til alle innsamlede mid- Terje Øen tyr mye for lokalbefolkningen som både ler, som kommer fra kor, foreninger, Samarbeidsrådet (Tine) kommer seg frem til markedet med va- høsttakkegudstjenester, bursdager osv. rer, og til skoler og sykehus. Totalt 276.699,13 kr har blitt innsamlet Kari Rege Nilssen En brønn på 10,5 meter dybde har i 2014! Nesten halvparten av pengene Rogaland bygdekvinnelag gitt en landsby rent vann, som er av stor kommer fra høsttakkegudstjenester verdi for innbyggerne der. som bygdekvinnelaga er engasjert i. 4 Synnøve Jørgensen Det har i år vært kjøpt inn en mølle, H er også aktive bidragsytere, og Roga- Rogaland 4H som allerede første året har gått med land Bondelag sitt årsmøte gikk inn for overskudd. at hvert lag skulle prøve å gi 1000 kr i

Bro finansiert av Rogalandsgarden.

34 Infoutvalget

Infoutvalget har bestått av Kjell An- dreas Heskestad som leder, Bente Gro Slettebø, Lisa Breiland, Sigbjørn An- dreas Hofsmo og Svein Ståle Kolstø. Marianne Osmundsen Bø har vært se- kretær. Det ble holdt 3 møter i 2014. Utvalget har i samarbeid med Bon- devennen arrangert en fotokonkurran- se der temaet var ”bondens hverdag”. Målet med konkurransen var å få inn bilder som viste litt om bondens hver- dag. Vinneren i konkurransen var Syn- nøve Veien fra Nærbø. Infoutvalget var utspringet for mu- sikkvideoen ”Kæ seie bonden”, og satte ned en arbeidsgruppe som fikk i opp- drag å lage filmen. Infoutvalget har også jobbet med å Vinnerbildet i fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. arrangere et nytt kurs i kommunika- sjon og mediehåndtering. Kurset er ret- barnehager for å gi inspirasjon og ideer Rogalandslandbruket. Målgrupppen til tet mot alle tillitsvalgte i landbrukets om ulike aktiviteter rettet mot barne- brosjyren er sluttbruker/forbruker. De organisasjoner og har som mål å gjøre hage og skole til lokallagene. Heftet blir også sett i gang en ny fotokonkur- tillitsvalgte bedre til å formidle et bud- inneholdt informasjon og bilder av akti- ranse for 2015, som i hovedsak er ret- skap på en klar og god måte i media, gi viteter som var blitt gjennomført i ulike tet mot lokallagene. Tema for konkur- en innføring i hvordan man kan bruke lokallag i 2013/2014. Heftet ble presen- ransen er: ” Vi lager maten din”. Det er media og hvordan man skal få media tert på distriktsmøtene og gav mulighet også ønskelig at bondenæringen er re- interessert i vårt budskap. Utvalget har for lokallagene å hente ut inspirasjon av presentert på Gladmaten. Det er viktig fulgt med på leserinnlegg i avisene og hverandre. å få frem hvor maten kommer fra. Det besvart dem etter behov. Utvalget har laget planer om å få ut- jobbes med å få til en stand på Gladma- Det ble laget et idehefte til skoler og arbeidet enn informasjonsbrosjyre om ten i Stavanger i 2015 eller 2016.

Aktiviteter i Rogaland for NLR-HMS

NLR-HMS, tidligere Landbrukets 19. november var alle i landbru- ansatt hos NLR-sentralt på Ås. Vår ad- HMS-tjeneste har 4 rådgivere som har ket i Rogaland invitert til to møter på ministrasjon er flyttet fra Kongsberg til hatt sitt virke i Rogaland i 2014: Kjersti Øksnevad VGS med temaet «Bonde i Ås i løpet av året. Det har vært jobbet Flesjå, Nord Rogaland (og Sunnhorda- medgang og motgang». Arrangører var mye med strukturen til NLR i 2014, og land), May Ann Levik, Arnfinn Sær- NLR Rogaland, NLR HMS (tidligere det vil nå i vår 2015 bli avgjort om NLR, heim og Maria Helliesen, Rogaland. Landbrukets HMS-tjeneste) og «Til for som i dag består av 39 selvstendige lo- Det er blitt utført ca. 350 HMS-be- bonden» som er et prosjekt i Rogaland. kale enheter, skal slåes sammen til fær- søk hos våre medlemmer i 2014. Det Til sammen var det over 120 deltakere. re enheter. Det er derfor også usikkert ble arrangert 14 kurs i Praktisk HMS- Bønder og andre som er involvert i nærin- for de ansatte i NLR-HMS hvorvidt vi arbeid, det deltok til sammen 130 per- gen var med. Blant disse var Bondelaget, skal ansettes i lokale NLR enheter. soner på kursene. Det har vært arran- Bygdekvinnelaget, Mattilsynet, Til for bon- Det er beundringsverdig at HMS- gert sikkerhetsdager ved videregående den-vakter, rådgivere i NLR Rogaland og rådgiverne, som har hatt en usikker skoler. Rådgiverne har også deltatt på NLR HMS, samt Jæren Young Cowboys. jobbsituasjon, og fremdeles ikke vet mark-dager og messer. Vi har en positiv Magne Vegge satte søkelys på hvor- hvor de skal ansettes fremover, har økning i vår medlemsmasse. dan vi bruker ”Godt Bondevett” for å klart å holde arbeidsinnsatsen sin på Vår samarbeidende Bedriftshelsetje- møte ulike utfordringer i landbruksh- topp og har økt medlemsmassen i LNR- neste har utført 304 Helsekontroller i verdagen. Han er bonde og enhetsleder HMS. Det viktige arbeidet med Helse 2014. (Jæren BHT) av psykiatrisk poliklinikk i Farsund. Miljø og Sikkerhet vil fra NLR-HMS’ Det ble invitert til 9 fagmøter, derav NLR-HMS, tidligere Landbrukets side holdes oppe med fullt trøkk også i 2 møter med psykisk helse som tema. HMS-tjeneste, ble pr. 01.01.14 over- 2015. Det er derfor også viktig å fortsatt Det har deltatt ca. 160 personer på dis- dratt til Norsk Landbruksrådgiving. beholde et godt samarbeid med Roga- se arrangementene. Alle tidligere ansatte i LHMS er nå land Bondelag.

35 Åpen Gård

Søndag 25. mai holdt Tysvær Bondelag, Tveit Jordbruksskule og 4 H Åpen Gård for 6000 besøkende på Tveit Jordbruks- skule. Arrangementet ble åpnet av Jan Idar Haugen, styremedlem i Rogaland Bondelag og det var mange kjekke ak- tiviteter for store og små i strålende sommervær. Det var rammene for Tysvær Bondelags hittil største Åpen Gård. Rekordhøye besøkstall, omtrent 6000 besøkende førte til utfordringer rundt parkering og tomme hyller både hos den lokale kjøpmannen og i Åpen Gård sine matutsalg. De besøkende så ut til å trives veldig bra, og smilet satt løst, på tross av kø for å få seg en pølse. Nytt i år var trøtraktorløype, det var også mulighet for de minste til å hoppe Fra Åpen gård i Tysvær. i høyet (halmen) samt en prøvetur i den nye klatreparken (høyt og lavt). Dette sammen med en rekke tippekonkurran- ser med diverse preimer, gjorde dagen svært vellykket. Arrangementet var et samarbeid mellom Bondelaget, Tveit Jordbruksskule og 4 H. En stor takk til sponsorer og de om lag 150 dugnadsfol- kene fra fjernt og nær som var med å gjorde det hele mulig. Det var Åpen gård den 24. august 2014 hos Svein Martin Haaland og Lod- ve Haaland på Haaland i Figgjo. Lodve Haaland hadde omvisning på sin pels- dyrfarm. Det var rundt 400 besøkende hos Svein Martin og Lodve til tross for dårlig vær. Det var åpent minkhus og kufjøs, hesteridning, hopping i høyet, salg av grillmat, lapper/ kaffe og is, og traktorkjøring til og fra parkering med dyretransportvogn. Fra Åpen gård på Hobberstad. Stein Ove og Magny Byberg hadde samme dag åpen gård i Hommersåk- veien på Sandnes. Her var det om lag 900 besøkende og det var satt ut ulike dyr som griser, sauer og kalver. Trakto- rer og maskiner var også satt ut. Det var bondesti, hopping i høyet, traktorkjø- ring, riding, sauegjeting, fjøsbesøk og matsalg. Kurt Hobberstad på Varhaug inviter- te også til åpen gård denne dagen. Det ble tatt imot rundt 800 besøkende og ungene fikk hoppet i høyet, kosing med kalvene og hesteridning. Mink på Haaland.

Sonja deler ut blomst til Kurt.

36 Unge bønder kurs

Rogaland og Agder Bondelag ville for- Det viste seg å ikke bli til den re- søke å praktisere et samarbeid ved å ut- sponsen de hadde håpet på. Det var få vide ”Kurs for unge (nye) bønder, dette påmeldte, og det ble besluttet å avlyse ble gjort ved å invitere Agder med og kurset. Tidligere år har kurset blitt holdt velge kurssted litt lengre sør enn tidli- lokalt. Dette er nok en viktig faktor for gere praksis. mange fra Rogaland som vil være med Bondelagene i Rogaland og Agder på kurs, dette er noe en må se videre på inviterte til unge bønder-kurs fredag når en skal planlegge neste kurs. 17.- lørdag 18. oktober 2014. Kurset skulle avholdes på Utsikten i Kvinesdal. Målet med kurset var å gi nyttig kunn- skap til unge som har eller skal overta gården. Det vil også bli gitt en innføring i juss og eierskifte, samvirke, utdan- ningsmuligheter, landbruksøkonomi og Bilde fra fotokonkurransen, HMS. sendt inn av Solveig Marie Ådneram.

Skattekurset

Det årlige skattekurset for ansatte ved de nyeste oppdateringene av regelver- fra Skatteetatens kompetansesenter regnskapskontorene i fylket ble avholdt ket rundt skatt, avgifter og regnskap. orienterte om aktuelle saker fra Skat- på Rica Hotel Maritim i Haugesund. Sentrale tema var bortfall av arveav- teetaten. 19 kontorer i Rogaland har avta- gift, oppføring og vedlikehold av hus Før selve skattekurset ble det holdt ler med Norges Bondelag, og fra disse på annen manns eiendom, praktisk en temadag med fokus på bokførings- møtte 182 ansatte til selve skattekurset. behandling av mindre samvirkefore- regelverket. Torill Volden fra Abacus Rogaland Bondelag har ansvar for den tak, og opphør ved at en faller utenfor holdt dette kurset for 39 påmeldte. tekniske delen av arrangementet, mens næringsbegrepet. Fra Norges Bondelag Norges Bondelag er ansvarlig for den foreleste Pål Kristian Ormstad og An- faglige biten. Årets skattekurs tok opp ders Bjørnsen. Lars Erik Aamodt møtte

Kæ seie bonden

For ein suksess! Ut frå lokale initiativ vart det laga ein musikkfilm med melodi frå Ylvis’ The Fox. Filmen vart lagt ut på Youtube. Filmen fekk ein respons ute blant folk og sosiale media som var fantastisk. Filmen er sett av over 300 tusen perso- nar. Dette var ekta vare.

Aud Jorunn Egeland, Evy Lode Jonassen, Nils Olav Bakke, Kristin Spanne Fausk og Jan Jonassen.

37 Medlemsutviklinga i fylket

Ved årsskiftet 2014/2015 var det 6377 der seg ut på grunn av kostnadene av 24 og Time med 23. Gjesdal har og hatt medlemmer i Rogaland Bondelag. To- medlemskap. Medlemsveksten har vært størst nettoøkning, med 23 medlemmer talt er det vervet 313 nye medlemmer i preget av flere personlige medlemmer. i netto vekst, fulgt av Søre Hå med 15. løpet av året. Med en avgang på 288 har Totalt har andelen bruksmedlemmer På landsbasis har Norges Bondelag vi en vekst på 25 medlemmer. Hovedår- gått ned i løpet av året, med -72 bruks- ved utgangen av 2014 61.827 medlem- saken til at medlemmer melder seg ut medlemmer. mer, og en medlemsøkning på 368 med- av bondelaget har vært naturlige årsa- Totalt har 20 lokallag hatt med- lemmer (0,6 %) i 2014. ker, som at de har sluttet i næringa, har lemsøkning i løpet av året. Størst med- flyttet, har ikke betalt kontingent, eller lemsøkning har Gjesdal Bondelag hatt, død. Noen få medlemmer melder seg ut med 30 nye medlemmer, fulgt av Sta- på grunn av politikk, mens noen mel- vanger Bondelag med 28, Sandnes med

Rovvilt

Rogaland Bondelag, Rogaland Sau og Fagdag «jakt på store rovdyr» la fram situasjonen i Rogaland, og hvor- Geit og skadefellingslaget samarbeider Rogaland Bondelag, Rogaland Sau og dan skadefelling og lisensjakt foregår i om rovdyrforvaltningspolitikk i Roga- Geit, og skadefellingslaget arrangerte fylket, og de gjeldende ordningene for land. Saman med Småbrukerlaget blir i november 2014 en fagdag om jakt på lisensjakt og skadefelling. det årlig arrangert et koordinerings- store rovdyr - jerv, gaupe, ulv og bjørn. Dagh Bakka sto for størsteparten av møte med fylkesmannens miljøvernav- Fagdagene ble holdt 29.11 på Årdal og kurset, og foreleste om jakt på de fire deling og fylkeskommunen. Bondela- 30.11 på Helleland. Det var 12 og 18 store rovdyrene, med særlig fokus på get, Sau og Geit og skadefellingslaget deltakere med variert jakterfaring og jaktteknikk. Kurset tok og for seg dy- samarbeider om søknader på skadefel- bakgrunn på kursene. renes atferd og levemåte, samt hvordan lingsløyve på rovvilt når det er aktuelt. Det er et politisk mål at jakta på de håndtere mediene i et konfliktfylt tema. I vinteren 2014 resulterte det i et ska- store rovdyra skal være effektiv og vel- defellingsførsøk på jerv i Suldalsheiene, organisert, og vi fikk støtte fra Fylkes- og søknad for et nytt skadefellingsfor- mannen til å gjennomføre fagdagen. søk i 2015 ble levert i desember 2014. Innleggene i kurset ble gjort av Arve Denne søknaden har blitt imøtekom- Aarhus, leder for skadefellingslaget, og met av Fylkesmannen i Rogaland. Dagh Bakka fra Skogkurs. Arve Aarhus

Rekruttering av tillitsvalde til landbruket sine organisasjoner

Rekruttering var eit av temaa på dis- banen med innspel på korleis ein vil ta Kva kan vi gjer? triktsmøta 2014. Rekruttering av tillits- fatt i denne utfordringa. • Betre økonomiske ramevilkår for valde bør være ein kontinuerlig prosess. tillitsvalde, korleis med stramt bud- Årsaker for å ikkje engasjera sjett? På årsmøtet i Samarbeidsrådet onsdag seg kan vera: • kompetanse som gir studiepoeng 11. juni var det også diskusjon på utfor- • Mentorordningar dringane ein har rundt rekruttering av • Det gjer ikkje status og formalkom- • Sosialt og fagleg fellesskap tillitsvalde til landbruket sine organi- petanse. (Studiepoeng) sasjonar. Fleire organisasjonar, inklu- • Dei som satsar i landbruket har stor Målsetting: dert bondelaget, har utfordringar med drift.(tidsklemma) Få gode tillitsvalde inn i landbrukets rekruttering av unge tillitsvalde. Dette • Økonomisk stimuli. sine organisasjonar på alle nivå. tema har vore oppe til diskusjon i 2014 • Familiesituasjon, ektefelle har karri- i fleire organisasjonar utan at det har ere i anna yrke kome nokre handfaste planar eller stra- • Barn skal følgjast opp tegiar på korleis arbeidet skal leggjast • Økonomisk situasjon på garden, sto- opp. Her kan fylkeslaga koma meir på re investeringar krev god oppfølging

38 Jordvernutvalet

Jordvernutvalet / fylkeslaget tilbyr lo- Time Bondelag hadde innspel til høy- representantar frå Kommunaldeparte- kallaga ekstra kompetanse i samband ringa. Fylkesmannen hadde lagt ned mentet, landbruksdirektoratet, fylkes- med utarbeiding av høyringar på planar fråsegn mot planane som kommu- mann, fylkeskommune og kommunane som vedkjem bonden og bygda. Denne nane / fylkeskommunen hadde lagt på var på befaring den 1. oktober. Lokal- hjelpa er gratis for lokallaga. høyring. Saka vart då sendt for endelig laga i på Jæren, Rogaland Bondelag, I 2014 hadde jordvernutvalet eit godkjenning i Kommunal- og effektivi- Norges Bondelag og fleire andre orga- møte. Hovudsaka på møte var nedbyg- seringsdepartementet. nisasjonar deltok i markeringa. ging av matjord på Kverneland i Time Jordvernutvalet var med og arran- kommune, den såkalla Frøylandsaka. gerte demonstrasjon på Frøyland då

Styresamling i Sogndalstrand

Styret la sitt styremøte til Sogndalstrand kulturhotell 31. mars-1.april 2014. Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef i Norges Bondelag holdt kurs i power- point presentering. Hotelsjefen fortalt en imponerende fortelling om Sogndalstrand og vi fikk en omvisning i området – blant an- net den historiske trebyen i Sogndals- trand. Sokndal kommune er en Cittas- low kommune og en representant fra Sokndal kommune orienterte. En Cit- taslow kommune har som hovedmål å bevare kulturelt mangfold og særpreg. Det ble tid til et spennende besøk i Titania gruvene med leder i Sokndal Bondelag Tron Skjefrås. Når styret og ansatte er ute på samling drar vi gjerne på gardsbesøk. Vi fekk besøke Gaute Urdal, som viste oss eit flott sauefjøs, og på omvisning hos styremedlem Kjell Andreas Heskestad. Styresamlingen Styret og tilsette i gravemaskinskuffe på Titania. var og siste arbeidsdag for Signe Hen- riksen, som gikk av med pensjon etter 33 år på kontoret i Rogaland Bonde- lag. Vi ønsker henne ein fin pensjonist- tilværelse.

Signe Henriksens siste arbeidsdag. Fra v. Olav Sande, Signe Henriksen og Ola Andreas Byrkjedal.

39 Leiarane i lokallaga

Leiarane 2013/2014 Leiarane 2014/2015 81101 01 Eigersund Øyvind Voilås Øyvind Voilås 81101 02 Helleland Jostein Sleveland Jostein Sleveland 81102 01 Sandnes Bernt Palle Nærland Geir Ingve Øglend 81102 02 Riska Stein Ove Byberg Stein Ove Byberg 81103 01 Stavanger Torgeir Kinn Torgeir Kinn 81106 01 Skåre John Egil Frøystad John Egil Frøystad 81111 01 Sokndal Tron Skjefrås Tron Skjefrås 81112 01 Lund Per Kåre Kjørmo Per Kåre Kjørmo 81114 01 Bjerkreim Geir Ove Svela Geir Ove Tysland 81119 02 Nærbø Åsbjørn Høyland Åsbjørn Høyland 81119 03 Varhaug Geir Erik Aanestad Geir Erik Aanestad 81119 04 Søre Hå Bjørn Friestad Knut Åge Gjersdal 81120 01 Klepp Jon-Arild Anda Jan-Arild Anda 81120 02 Bore Jan Tore Refve Jon Tore Refve 81120 03 Orre Johannes Wiig John Erga 81121 01 Time Arne A. Berge Arne A Berge 81122 01 Gjesdal Marit Epletveit Marit Epletveit 81124 01 Sola Bjørn Otto Byberg Bjørn Otto Byberg 81127 01 Randaberg Helge Todnem Trond Vistnes 81129 01 Forsand Egil Byberg Svein Levik 81130 01 Strand Jarle Ravnås Jarle Ravnås 81133 01 Hjelmeland Sven Gil Westersjø Lars Våge 81134 01 Suldal Lars Arne Bjørkland Lars Arne Bjørkland 81135 01 Sauda Ola Magnar Birkeland Ola Magnar Birkeland 81141 01 Finnøy Per Bergøy Tor Inge Sakseid 81141 03 Fogn Rasmus Bø Erlend Harestad 81141 04 Sjernarøy Torgeir Aartun Torgeir Aartun 81141 05 Ombo Ann-Mari Lindanger Erlend Nes 81142 01 Rennesøy Guttorm Gudmestad Guttorm Gudmestad 81144 01 Kvitsøy Anders Nordbø Anders Nordbø 81145 01 Bokn Torstein Alvestad Torstein Alvestad 81146 01 Tysvær Svein Helge Høyvik Inger Johanne Bligaard 81149 01 Karmøy Morten Dale Morten Dale 81154 01 Vikedal Andreas Eikeland Andreas Eikeland 81154 02 Sandeid Johannes Vestbø Johannes Vestbø 81154 03 Imsland Hans Ilstad jr Leif Bjarne Olsen 81154 04 Vats Jakob Eskeland Jakob Eskeland 81154 05 Skjold Roald Haraldseide Roald Haraldseide 81159 01 Ølen Trond Haugland Trond Haugland 81159 02 Bjoa Inga Steinsland Inga Steinsland 81159 03 Vikebygd Reidar Nagell Bjordal Reidar Nagell Bjordal

40 Medlemsoversikt

Medlemstal Ut Inn Medlemstal Medlemstal 31.12.2013 31.12.2014 Bruk Eigersund 69 4 7 72 30 Helleland 100 4 2 98 49 Sandnes 451 30 24 447 181 Riska 88 2 6 93 38 Stavanger 147 19 28 152 45 Skåre 29 1 2 30 15 Sokndal 46 3 3 47 18 Lund 81 2 7 85 36 Bjerkreim 357 25 6 338 152 Nærbø 317 12 8 312 130 Varhaug 260 11 18 268 102 Søre Hå 211 2 18 226 101 Klepp 172 6 12 176 71 Bore 103 10 4 98 45 Orre 136 6 3 134 58 Time 533 20 23 534 209 Gjesdal 299 10 30 322 115 Sola 251 15 12 248 119 Randaberg 175 13 5 169 82 Forsand 64 2 1 62 25 Strand 153 8 4 149 64 Hjelmeland 216 3 7 220 106 Suldal 255 7 15 262 136 Sauda 75 5 4 74 37 Finnøy 258 5 7 258 122 Fogn 52 1 1 51 25 Sjernarøy 65 2 3 67 32 Ombo 42 1 1 42 15 Rennesøy 259 11 10 259 109 Kvitsøy 13 0 1 14 8 Bokn 37 0 1 38 25 Tysvær 232 13 6 227 104 Karmøy 177 11 12 179 87 Utsira 0 0 0 1 0 Vikedal 66 1 1 65 33 Sandeid 92 3 5 94 41 Imsland 53 2 0 51 24 Vats 134 4 4 133 57 Skjold 131 8 4 128 55 Ølen 75 4 4 76 34 Bjoa 39 2 0 37 17 Vikebygd 37 0 4 41 18 6350 288 313 6377 2 770 Rekneskapen 2014

Salgsinntekter: Rekneskapen Årsbudsjett Rekneskapen Driftskostnader: Rekneskapen Årsbudsjett Rekneskapen 2014 2014 2013 2014 2014 2013 Annonser -35 300,00 -45 000,00 -46 300,00 Telefongodtgjørelse 12 000,00 19 000,00 12 000,00 Salgsinntekter avg. fri 0,00 0,00 -2 135,00 Ref./avsatt lønn 0,00 300 000,00 311 858,00 Deltakeravgifter avg. fri 0,00 -15 000,00 0,00 Møtegodtgjørelse/dag- 371 690,00 365 000,00 409 350,00 godtgj. Andre avgiftsfrie -1 015,00 0,00 0,00 inntekter Fast godtgj. honorar 110 000,00 110 000,00 110 000,00 till.valgt Kursavgifter avg. fri -42 900,00 0,00 -56 480,00 Honorar andre 3 000,00 0,00 0,00 Andre inntekter Arbeidsgiveravgift 70 781,72 70 000,00 75 686,26 Offentlige tilskudd -310 000,00 0,00 -544 000,00 prosjekter Kurs, seminar 4 500,00 22 000,00 31 500,00 Refusjoner, tilskudd 253409,55 -368 000,00 -395 936,45 Telefongodtgjersle 12 000,00 19 000,00 12 000,00 div.org. Bilgodtgjørelse 114 562,65 75 000,00 103 836,20 Rammetilskudd -949 000,00 -840 000,00 -836 000,00 Flybilletter 19 407,98 20 000,00 32 291,00 Fylkesleder -291 000,00 -290 000,00 -286 000,00 Reisekostnader 62 496,50 24 000,00 29 201,40 Opplæring tillitsvalgte -119 000,00 -119 000,00 -118 700,00 Annen godtgj./ 1 650,00 0,00 0,00 Støtte aktive lokallag -359 379,00 -232 000,00 -228 751,00 repr. ikke pl. Verveutvalet -20 000,00 0,00 -46 253,35 Refusjon reiseutgifter 7 052,00 0,00 0,00 Sum inntekter -2 381 003,55 -1 909 000,00 -2 566 055,80 Interne møter 14 417,88 60 000,00 35 790,95 Eksterne møter 460 892,90 493 000,00 477 939,05 Lønnskostnader 571 971,72 886 000,00 952 490,76 Annonser,kunngjøringer 53 408,00 0,00 13 204,50 Telefongodtgjørelse 12 000,00 19 000,00 12 000,00 Film og foto 12 800,00 0,00 0,00 Ref./avsatt lønn 0,00 300 000,00 311 858,00 Markedsmateriell 9 713,01 0,00 11 899,00 Møtegodtgjørelse/dag- 371 690,00 365 000,00 409 350,00 Kontingenter 6 700,00 0,00 3 400,00 godtgj. Gaver 12 812,82 13 000,00 30 721,65 Fast godtgj. honorar 110 000,00 110 000,00 110 000,00 Aktive lokallasmidlar 271 600,00 232 000,00 233 400,00 till.valgt Tur med lokallagsleiarane Honorar andre 3 000,00 0,00 0,00 Støtte til diverse org. m.m. 10 000,00 0,00 0,00 Arbeidsgiveravgift 70 781,72 70 000,00 75 686,26 Andre kostnader 0,00 2 000,00 0,00 Kurs, seminar 4 500,00 22 000,00 31 500,00 Sum kostnader 1 929 382,96 1 934 000,00 2 620 149,51 Telefongodtgjersle 12 000,00 19 000,00 12 000,00 Driftsresultat -451 620,59 25 000,00 54 093,71

Finansresultat -15 402,83 -25 000,00 -24 798,12 Balanse Rogaland Bondelag 31.12.2014 Resultat -467 023,42 0,00 29 295,59

Egendeler: 2014 Bank 1 249 936 Sum bank 1 249 936

Sum Eiendeler 1 249 936 Stavanger, 16. januar 2015

Egenkapital og gjeld: 2014 Egenkapital 01.01.2014 491 452 Årets overskudd 467 023 Egenkapital 31.12.2014 958 475 Avsetninger Studiearbeid 145 510 Aktive lokallag 122 951 Jordvernarbeid 23 000 Sum avsetninger 291 461

Sum Gjeld og egenkapital 1 249 936

42 Personalet i Rogaland Bondelag

Olav Sande, organisasjonssjef 100% stilling.

Are Hauge Braaten, førstekonsulent 100% stilling siden 05.01.14

Ruth Soma, førstekonsulent 50% stilling siden 01.10.14

Marianne Osmundsen Bø, rådgiver 100%, permisjon fra 01.01.15

Signe Henriksen, førstekonsulent 100% stilling, siste arbeidsdag 01.04.14

Wenche Pollestad, vikar fra 01.01.15 til 01.10.15. Fra venstre: Are Hauge Braaten, Ruth Soma, Wenche Pollestad, Olav Sande.

Notater

43 Notater

44 Unngå brann på gården din

De fleste brannene i driftsbygninger i norsk landbruk skyldes feil på det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr. Bestiller du el-kontroll med termografering, kan du få betydelige rabatter på forsikringene dine.

Ring oss på 03100 eller kom innom et av kontorene våre, så hjelper vi deg. A13_0273/05.2014 Rekneskapslaga på Dalane ogJæren Rogaland Rogaland Bondelag Fjørfelag Nortura Høgskulen forlandbruk Landbruksselskap og bygdeutvikling Rogaland Agder Pelsdyralslag Felleskjøpet Rogaland Rogaland BYGDEUTVIKLING LANDBRUK OG HØGSKULEN FOR i Rogaland for landbruksorganisasjonane SAMARBEIDSRÅDET Telefon 51887270-Telefax 51880280 Sandvikvegen 21-Postboks 278-4002Stavanger Norske Potetindustrier Skogeigarlaget SpareBank 1 Rogaland SR-Bank Norsvin Jæren Vest rådgiving Rogaland IEMire Sør Meieriet TINE Norsk Landbruks- Gartnerhallen Landteknikk

PRODUKSJON: BONDEVENNEN SA - TRYKK: KAI HANSEN AS