STORTINGET Dokument Nr. 10 Saker
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Årsmelding Og Rekneskap
ÅRSMELDING2014 OG REKNESKAP EN LØNNSOM PARTNER! www.fkra.no Innhald Årsmøtet – 2014 ........................................................................ 3 Styret og utval til Rogaland Bondelag – 2014 ......................... 9 Næringspolitiske saker ..........................................................10 Organisasjonssaker ................................................................26 Andre saker ............................................................................32 Leiarane i lokallaga ...................................................................40 Framsidebilde: Medlemsoversikt .......................................................................41 Alf Slettebø frå Bjerkreim i ”Kæ seie bonden”. Rekneskapen 2014 ....................................................................42 1 Bilde frå fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. Frå styret: Brudd i Jordbruksforhandlingene Året 2014 er blitt historie, og vil bli Listhaug uttalte at landbruket hugsa som året med godt og lagleg har eit imageproblem. Kreative ver og med gode avlingar. Svine- personar vart inspirerte av Ylvis- næringa kom opp av bølgedalen brødrane og resultatet vart musikk- og pelsdyrnæringa fekk nok eit tøft videoen «Kæ seie bonden». Filmen år. viste fram vår kvardag i fjøsdress Den norske landbrukspolitik- og støvlar, med både humor og al- ken som er blitt utforma over ge- vor. Lanseringa vart vist på NRK nerasjoner med vekslande politisk Dagsrevyen og musikkvideoen styring, er bygd på fire pillarar. vart raskt spreidd på sosiale -
Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker. -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
List of Delegations to the Seventieth Session of the General Assembly
UNITED NATIONS ST /SG/SER.C/L.624 _____________________________________________________________________________ Secretariat Distr.: Limited 18 December 2015 PROTOCOL AND LIAISON SERVICE LIST OF DELEGATIONS TO THE SEVENTIETH SESSION OF THE GENERAL ASSEMBLY I. MEMBER STATES Page Page Afghanistan......................................................................... 5 Chile ................................................................................. 47 Albania ............................................................................... 6 China ................................................................................ 49 Algeria ................................................................................ 7 Colombia .......................................................................... 50 Andorra ............................................................................... 8 Comoros ........................................................................... 51 Angola ................................................................................ 9 Congo ............................................................................... 52 Antigua and Barbuda ........................................................ 11 Costa Rica ........................................................................ 53 Argentina .......................................................................... 12 Côte d’Ivoire .................................................................... 54 Armenia ........................................................................... -
Innst. 21 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Innst. 21 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:65 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Ven- Representantforslag fra stortingsrepresentantene stre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosia- Eva Kristin Hansen og Marit Arnstad om at Stor- listisk Venstreparti, Olivia Corso Sal- tingets vedtak om struktur for drifts- og baseor- les, og fra Miljøpartiet De Grønne, ganisasjoner i oljevirksomheten blir fulgt opp R a s m u s H a n s s o n , viser til representantforslag Dokument 8:65 S (2015–2016). K o m i t e e n legger til grunn at det er en klar rol- le- og ansvarsfordeling mellom myndigheter og be- Til Stortinget driftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten. Komiteen viser til at myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare rammevilkår, Sammendrag og at selskapene innenfor dette rammeverket har an- Følgende forslag fremmes i representantforsla- svaret for den daglige driften og kommersielle be- get: slutninger i alle faser av et felts levetid. K o m i t e e n har merket seg at forslagsstillerne mener at oljeselskapet Det Norskes beslutning om å «1. Stortinget ber regjeringen om at det for videre ut- betjene deler av tjenestene som benyttes for Ivar Aa- vikling av Ivar Aasen-feltet stilles som vilkår at sen-feltet fra Stavanger, bryter med Stortingets ved- driftsorganisasjonen i sin helhet legges til Trond- tak i Innst. 305 S (2012–2013). K o m i t e e n viser til heim slik som forutsatt i Stortingets vedtak om at det i innstillingen fra komiteen står følgende om utbygging. -
35762 St Nr 29 Møte 71-72
2015 12. mai – Dagsorden 3169 Møte tirsdag den 12. mai 2015 kl. 10 8. Interpellasjon fra representanten Henrik Asheim til kunnskapsministeren: President: O l e m i c T h o m m e s s e n «Med slagordet «Har du det i deg» jobber Kunn- skapsdepartementet sammen med GNIST-partnerska- D a g s o r d e n (71): pet for å få flere til å søke seg til lærerutdanningen. 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dessverre virker det på statistikken som om ikke alle om representantforslag fra stortingsrepresentantene har det i seg. Dette gjenspeiler seg spesielt i ande- Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André len menn som søker seg til lærerutdanningen og ande- N.Skjelstad,TerjeBreivik,IselinNybøogKetilKjen- len menn i læreryrket. Tall fra Grunnskolens informa- seth om økt kapasitet og frekvens i lokaltogtrafikken sjonssystem viser at andelen mannlige lærere av det (Innst. 227 S (2014–2015), jf. Dokument 8:48 S totale antall lærere i grunnskolen har sunket fra 29,18 (2014–2015)) pst. for skoleåret 2004/2005 til 25,53 pst. for skole- 2. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen året 2014/2015. Det betyr en nedgang på 3,65 prosent- om representantforslag fra stortingsrepresentant Abid poeng på ti år. Sluttstatistikken fra Samordna opptak Q. Raja om å redusere klimagassutslippene for trans- for 2013 viser at 3 254 menn hadde lærerutdanninger port til, fra og på norske flyplasser som førstevalg, mens 7 333 kvinner hadde tilsvarende (Innst. 258 S (2014–2015), jf. Dokument 8:65 S ønske. (2014–2015)) Hvilke tiltak kan vi iverksette for å få flere menn til 3. -
Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner. -
Beretning 2007-2008 Beretning for Perioden 01.01.07
BERETNING F-or perioden 01.01.07 - 31.12 08 Beretning for perioden 01 .01 .2007 - 31.12.2008 INNHOLD INNLEDNING ........................................................................................................................................................... 3 LANDSMØTET 2007 ............................................................................................................... " .............................. 3 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 7 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 10 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .............................................................................................. 10 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................11 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING............. """"."""""".. """" .. """""""".. """" ... " .... " ................... ".11 VIRKSOMHETEN........................................................... ...................................................................................11 FASTE UTVALG................................................................................................................................................... -
32872 St Nr 24 Møte 68-69
2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13. -
30823 St Nr 1 Møte
Stortingstidende inneholdende det 158. stortings forhandlinger 2013 – 2014 Forhandlinger i Stortinget Til representanter og vararepresentanter i stortingsperioden 2013–2017 var følgende valgt: AUST-AGDER 4 representanter 1. Freddy de Ruiter (A), Arendal 3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle 2. Svein Harberg (H), Grimstad 4. Eirik Jørstad, Arendal 3. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal 4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes For representant nr. 3 (FrP): 1. Lene Dolly Bjerkan Langemyr, Grimstad Vararepresentanter 2. Odd Gunnar Tveit, Birkenes For representant nr. 1 (A): 3. Oddvar Østreim, Froland 1. Line Vennesland, Evje og Hornnes 4. Ingunn Engelsvoll, Vegårshei 2. Tellef Inge Mørland, Åmli 3. Kristine Hallingstad, Lillesand For representant nr. 4 (KrF): 4. André Pedersen, Grimstad 1. Terje Østebø Eikin, Arendal 2. Ingebjørg Ribe Rudihagen, Lillesand For representant nr. 2 (H): 3. Trine Hilmer Syvertsen, Grimstad 1. Arne Thomassen, Lillesand 4. Jon-Olav Strand, Risør 2. Maiken Messel, Arendal VEST-AGDER 6 representanter 1. Ingunn Foss (H), Lyngdal 2. Trond Henry Blattmann, Kristiansand 2. Kari Henriksen (A), Kristiansand 3. Jannike Sveinsdatter Arnesen, Kristiansand 3. Åse Michaelsen (FrP), Mandal 4. Helge Sandåker, Marnardal 4. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal 5. Anne Barbro Aglen Bystadhagen, Flekkefjord 5. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand 6. Odd Omland (A), Kvinesdal For representant nr. 3 (FrP): 1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal 2. Øyvind Berntsen, Kristiansand Vararepresentanter 3. Gisle Meininger Saudland, Flekkefjord For representant nr. 1 og 5 (H): 4. Charlotte Hansen Søyland, Søgne 1. Benjamin Grønvold, Søgne 2. Ånen Werdal, Hægebostad For representant nr. 4 (KrF): 3. Benedichte Limmesand, Lyngdal 1. Torhild Roland Bransdal, Vennesla 4. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord 2. -
1 Åpent Brev Til: Gunvor Eldegard, Martin Kolberg, Michael Tetzschner
Åpent brev Til: Gunvor Eldegard, Martin Kolberg, Michael Tetzschner, Helge Thorheim, Jette F. Christensen, Hans Fredrik Grøvan, Gjermund Hagesæter, Rasmus Hansson, Per Olaf Lundteigen, Abid Q. Raja, Erik Skutle, Bård Vegar Solhjell Fra: Mona Thowsen, PWYP Norge Dato: 5. januar 2017 Re: Varsel om at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 om ”synliggjøring av uønsket skattetilpasning” ikke er fulgt opp av Finansdepartementet. Saksbakgrunn PWYP Norge viser til høringsnotatet fra Finansdepartementet om endringer i forskrift om land-for-land-rapportering, publisert 30.09.16. som hadde høringsfrist 25.11.16.1 Høringsnotatet inneholdt enkelte sterke forbedringer, blant annet ved å inkludere fulle kostnader. Finansdepartementet har dermed anerkjent og akseptert argumenter fra PWYP Norge, men de samme forbedringene ble pulverisert - i samme høringsnotat - ved å gi unntaksmuligheter og bruke formuleringer og begreper som gir vid tilgang til å omgå nevnte forbedringer. PWYP Norge mener derfor at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, fremdeles ikke ble fulgt opp i dette høringsnotatet, og at forslaget, inntil svakheter forbedres, er i motstrid til Stortingets anmodningsvedtak, særlig når det gjelder «støttefunksjoner i tredjeland» (skatteparadiser). PWYP Norge fikk massiv støtte for argumentene i sitt innsendte høringsinnspill fra en rekke andre høringsinstanser og fra ulike interessentgrupper. Se vedlagt annex (s. 5-9). Les: PWYP Norges høringssvar om LLR for regnskapsformål: Høring – endringer i forskrift om land-for-land-rapportering. Finansdepartementet innførte deretter foreslåtte endringer i endringsforskrift av 22.12.2016. PWYP Norge og de andre høringsinstansene fikk styrket forskriften noe gjennom krav knyttet til bruk av unntaksregler. Finansdepartementet skriver det slik på sine nettsider; ”Etter forskriften § 5 annet ledd kan datterselskap på nærmere vilkår unntas fra den konsoliderte rapporteringen. -
Org.Nr: 998 536 375
Energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen Terje Aasland Nikolai Astrup Åsmund Aukrust Tina Bru Rigmor Andersen Eide Jan-Henrik Fredriksen Oskar J. Grimstad Eva Kristin Hansen Rasmus Hansson Odd Henriksen Eigil Knutsen Heikki Eidsvoll Holmås Anna Ljungren Eirik Milde Geir Pollestad Kommentarer til dokument 8:23 S (2013-2014) Jegernes Interesseorganisasjon er positive til punktene i forslaget fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Marit Arnstad, Heidi Greni og Janne Sjelmo Nordås (SP) til Stortingets Energi- og miljøkomite. Det er positivt at tiltak for å effektivisere kvote og lisensjakt blir løftet opp på den politiske dagsorden da de fastsatte kvotene ofte ikke blir oppfylt. Flere av tiltakene i forslaget er ved tidligere anledninger fremmet av Jegernes Interesseorganisasjon ovenfor Energi- og miljøkomiteen. Etter vårt syn burde Stortinget bevisstgjøre allmenheten om at kvotejakt, lisensjakt og skadefelling er konfliktdempende tiltak som muliggjør å ha både næring og rovdyr i Norsk utmark. Bestandsmålene er satt i henhold til biologiske fakta og politiske beslutninger og er således ingen trussel mot rovviltet. At jakt og forvaltningsmotstanderes organisasjoner vil legge begrensninger på regulert jakt og gjennomføringen av denne basert på følelser, er etter vårt syn med på å øke konfliktnivået. Org.nr: 998 536 375 Kommentarer til forslaget: 1- Å utvide jakttiden for bjørn frem til 1. november er ønskelig og anbefales. Det samme gjelder å starte jakten på jerv 20. august. Dette vil øke sannsynligheten for å oppfylle de fastsatte kvotene. 2- Jakttiden på gaupe i Nord-Norge burde kunne utvides til 30. april som foreslått. Landsdelen har store utfordring med tap av beitedyr til gaupe kombinert med vanskelige jaktforhold.