35101 Høring 150213
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2015 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. feb. – Høring med professor Jan Fridthjof Bernt *3 og Den norske legeforening Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen H. Strand og nåværende administrerende direktør fredag den 13. februar 2015 kl. 9 Daniel Haga – Den norske legeforening ved president Hege Gjessing Møteleder: M a r t i n K o l b e r g (A) – professor Jan Fridthjof Bernt fra Universitetet i Bergen (komiteens leder) Det er videre slik at vi skal ha en åpen høring. Denne høringa forutsetter at det ikke blir gitt fortrolig informa- sjon. Hvis det er fortrolig eller sensitiv informasjon som de som blir utspurt, føler at de må si, skal de ikke si det. Sak: Men de skal gjøre oss oppmerksom på at de sitter med slik informasjon. Derfor har vi – i tilfelle det skjer – mulighe- Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til ten til å stenge høringa, slik at vi kan få fram den fortro- nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal lige informasjonen hvis det skulle vise seg å være nødven- dig. Jeg gjør intenst oppmerksom på det, slik at vi ikke trår Møtelederen: Da er klokka 9, og det er min oppgave på feil på det punktet. vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget å Utover dette er det slik at vi skal ha så korte spørsmål og få ønske alle velkommen til denne kontrollhøringa. svar som overhodet mulig. Da blir det en effektiv høring, Som alle vet, er dette en kontrollhøring som er ledd og vi ber alle legge seg det på hjertet. i komiteens behandling av en sak vedrørende Helse- og Utover det har jeg en teknisk opplysning til dere, og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt syke- den tekniske informasjonen gjelder noe vi alltid sliter hus i Nordmøre og Romsdal. Bakgrunnen for saken er med – også på denne siden av bordet, kan jeg si. Det gjel- den offentlige oppmerksomheten knyttet til plassering av der nemlig denne knappen. Det har ikke så mye å si for oss nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, og at statsrådens som sitter i rommet her, for det går som regel bra fordi vi svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen så langt ikke i hører hverandre, men for sendingens del er det slik at hvis tilstrekkelig grad har bidratt til å opplyse saken. vi ikke trykker på knappen når vi snakker, blir vi ikke hørt, Det er komiteens håp at denne høringa skal gi nødven- og hvis vi glemmer å skru den av, hører vi ikke den andre dige opplysninger i saken som bakgrunn for de konklusjo- som snakker. Det er et lite problem vi har her i Stortinget av ner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget. teknisk karakter, men jeg ber om forståelse for dette, slik Komiteen har besluttet at høringa skal omhandle, men at vi iallfall prøver å trykke av og på. Hvis vi glemmer det, ikke begrense seg til, følgende problemstilling: Er eier- har vi gode betjenter som passer på at så skjer. styringen knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i overensstemmelse med helseforetaksloven? Det er pro- Høring med professor Jan Fridthjof Bernt og blemstillingen. Denne problemstillingen er lagt til grunn Den norske legeforening for høringa og vil være utgangspunktet for spørsmålene fra komiteen. Møtelederen: Da er vi klare til å starte denne høringa, Komiteen har også besluttet at eierstyringen skal vurde- og som jeg allerede har innannonsert, er det slik at vi skal res på alle nivåer. Helse Møre og Romsdal HF, Helse Midt- starte med å høre Legeforeningen og professor Jan Fridth- Norge RHF og Helse- og omsorgsdepartementet, altså alle jof Bernt. Jeg ønsker dere da velkommen – jeg ser at dere er de tre nivåene, skal høres i denne relasjon som jeg nettopp til stede, alle som skal være til stede i den første sekvensen. har skissert for dere. Jeg gjør oppmerksom på at dere da, som dere vet, skal Komiteen har ønsket å belyse saken på en bred måte og få lov til å innlede. Dere har da 10 minutter til disposisjon har derfor invitert representanter fra ulike berørte aktører. hver til å si det dere vil si til oss. Bernt og Gjessing – går Disse er: jeg ut fra – snakker først, og så skal det være en utspør- – helse- og omsorgsminister Bent Høie ring. Den utspørringen skjer da ved at vi begynner med – statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og sakens ordfører, som i denne saken er Per Olaf Lundteigen omsorgsdepartementet fra Senterpartiet, som har 10 minutter til disposisjon. Der- – tidligere helse- og omsorgsministre Anne-Grete Strøm- etter har hvert parti – ikke hver representant, men hvert Erichsen og Jonas Gahr Støre parti – 5 minutter til disposisjon. Deretter er det en opp- – tidligere statssekretærer i Helse- og omsorgsdeparte- summerende runde på 10 minutter, og så får dere anledning mentet Roger Ingebrigtsen og Robin Martin Kåss til sluttmerknader til slutt. Det er opplegget for høringa, – Helse Møre og Romsdal HF ved tidligere styreleder som gjelder for alle sekvensene utover dagen. John Harry Kvalshaug, nåværende styreleder Stein Bernt og Gjessing er til stede og er velkommen. Dere Kinserdal, tidligere administrerende direktør Astrid har med dere bisittere, og det er – som jeg ser – Marit Eidsvik og nåværende administrerende direktør Dag Halonen Christiansen, Randulf Søberg og Georg Nikolai Hårstad Johnsen. Velkommen til dere alle sammen. – Helse Midt-Norge RHF ved tidligere styreledere Kol- Jeg vet at det er mye spenning knyttet til dette, så jeg bjørn Almlid og Marthe Styve Holte og tidligere ber alle – jeg bruker det uttrykket, som er et godt folkeut- administrerende direktører Gunnar Bovim og Trond trykk – om å senke skuldrene og si det vi skal si, saklig og Michael Andersen fornuftig. Det gjelder også oss på denne sida av bordet. Så – Helse Midt-Norge RHF ved nåværende styreleder Ola får vi fram det som er det viktige, på en god måte. *4 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. feb. – Høring med professor Jan Fridthjof Bernt 2015 og Den norske legeforening Da er vi klare til å begynne, og jeg foreslår at vi begyn- ter statens eierinteresser, og hvor staten er eneeier, kan vi ner med Jan Fridthjof Bernt. Vær så god, Bernt – 10 si, av regionale helseforetak, som da igjen er eneeier av minutter. de lokale helseforetakene. Både de regionale helseforeta- kene og de lokale helseforetakene har en klart definert sel- Jan Fridthjof Bernt: Mange takk, komitéleder, og skapslignende modell som bygger på prinsipper vi også først og fremst takk for invitasjonen. kjenner fra aksjelovgivningen, f.eks. slike grunnprinsipper Jeg er såkalt professor emeritus ved Universitetet i som at styret i foretaket er det øverste organ og har – stort Bergen. Sagt på en annen måte: Jeg er praktiserende pen- sett – ubegrenset myndighet, men kan på sin side bli sjonist. Jeg har vært der i en 45 år og arbeidet med temaer instruert av eiernes organ, som altså i vårt tilfelle er fore- innenfor forvaltningsrett og offentlig forvaltning, herunder taksmøtet, som er motstykket til generalforsamlingen i et da også helse- og sosialrett. aksjeselskap. Jeg er blitt invitert hit uten noen veldig presis angivelse Hvorfor har man laget en slik modell? Jeg tror nok det av hva jeg skal si, men det er vel nokså åpenbart at det jeg kommer til å bli en del diskusjon, også i ettertid i denne skal prøve å gi en innføring i, er den juridiske bakgrun- saken, om dette er en optimal modell, eller om dette kan- nen for disse problemene, det lovverket som er rammen skje er blitt en for komplisert og krevende modell, men det for driften av våre helseforetak og dermed også for statsrå- skal jeg ikke jeg ta opp her. Men det er jo åpenbart noen dens myndighetsutøving. Jeg skal selvfølgelig ikke gå inn helt legitime og vesentlige argumenter som ligger bak, og på det konkrete saksforholdet, men prøve å gi en avkla- det er for det første at man ønsker å få et klarere skille ring omkring de styrings- og ansvarsforholdene som denne mellom ulike ansvarsnivåer i systemet. loven har laget som en ramme for denne virksomheten. For det er jo slik at helseforetakene drives under iall- Nøkkelproblemet her er hele tiden forståelsen av helse- fall tre forskjellige typer vurderingsnormer. Det ene er de foretaksloven og denne konstruksjonen helseforetak, som helsepolitiske: Hvordan skal vi innrette vår spesialisthelse- ble introdusert i norsk rett ved et lovvedtak i 2001. Det er tjeneste på en måte som gir et godt tilbud, og hvor mye skal en rimelig komplisert lov å ta seg fram i, selv for jurister, vi satse, og hva skal vi satse på? Og politikken innbefat- men hovedpoenget med loven er at man skal lage noe som ter jo også andre dimensjoner, som dette med: Hva er en framtrer som en mer bedriftsmessig eller bedriftslignende regionalpolitisk gunstig plassering av et helseforetak? Det organisering av våre helsetjenester, enn det tradisjonelle er åpenbart at hvor et helseforetak befinner seg, ikke bare forvaltningsmessige styringsapparatet som opprinnelig var har betydning for pasientene, men også for f.eks. lokal- forankret i fylkeskommunen. miljøene. Og ressurspolitisk: Hvor mye ressurser er man Det man har gjort, er på en måte å gjøre et unntak fra villig til å kaste inn f.eks. på en løsning som kanskje ikke den ordinære forvaltningsmodellen som til syvende og sist rent bedriftsøkonomisk – «Rattsø-messig» – er en optimal er forankret i Grunnloven § 3, om at det er Kongen som har løsning, men som kanskje gir politiske gevinster som man den utøvende makt. Det betyr mer konkret at mens stats- synes rettferdiggjør slike ting? Dette er politikk. forvaltningen ellers er monolittisk, en pyramide med regje- Så har vi forvaltningen, som går på hvordan vi skal ringen på toppen og hvor alle grener under er underordnet organisere og drive dette store apparatet, og der kommer regjeringen og dermed departementene i alle spørsmål, har de regionale helseforetakene inn.