A POSTABONNEMENT Nr. 46 fredag 5. desember 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ledelse.as Lederverktøy: Slik får du best nytte av ditt Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 nettverk Samfunn Ordførere om reform: Ensomt Må gi oss mer fri fra for nye på staten 26 toppen 18 prosent av alle som får ny lederjobb slutter i løpet av ett år. Hverken bedri en eller hodejegerne Født i legger til rette for at flomlys: den nye sjefen skal Øverst på få en god start, viser Agendaen en kartlegging av 150 norske virksomheter. 18 12 Skatte- forslag med Scheel 29
Thailand – Kata Beach, Phuket VINTERTILBUD Boathouse by Montara, eksklusivt boutiquehotell rett på stranden. www.hrhuset.no 12 netter. Fra kr 18.000,- HR-huset er spesialister på rekruttering innen HR. Vi Katatilbyr Palmannonsert Resort rekruttering,, hyggelig hotell search, i thai-stil. 14 netter. Fra kr 13.950,- assessment og databasesøk, og dekker samtidig etPrisene midlertidig inkluderer behov flyreise inntil Oslo-Phuket ny person t/r, transport og overnatting med frokost. er på plass. Vi skreddersyr hvert oppdrag og fi nner Priseneden beste gjelder løsningen når to reiser for sammen deg. og deler rom. Se www.orkide.no/reisetilbud for flere tilbud. Ta kontakt med Hans-Erik i HR-huset! Vi skreddersyr ferien din – med kvalitet fra start til slutt. Asia- og langreisespesialisten i over 30 år. [email protected] | +47 904 05 952 Parkveien 1, 2500 Tynset. Tlf. 62 48 28 88 Avd. Bergen: Kløverhuset, Strandgaten 13-15, 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99 HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER E-post: [email protected] www.orkide.no 2 Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Leder
ingen som vet. VG gjør det til et helt avgjø- rende bevis. Dermed kan saken kjøres på nytt igjen. Nå skal det gjøres tydelig for all verden hvor viktig VGs avsløring i vår var. Avisens førstevoterende når det gjelder Rajas politiske emosjonelt trykk og opprørthet, Frithjof Jacobsen, langer ut mot Statene Vegvesen og forlanger Terje Moe Gustavsens hode på et fat. Politikere og jurister sto i kø for å slippe til i spaltene med bekymringer om utforkjøring hvor alvorlig dette var og hvor viktig det er med åpenhet og rettsikkerhet. Den som går lengst på hoderullingsga- Med sin heksejakt på statlige toppsjefer i fri dressur bidrar leien er Abid Raja. – Det må være grenser for hvor mange Abid Raja til å svekke respekten for Stortingets kontrollkomitè feil vi skal tåle fra en o entlig etat. Når det går utover andre menneskers liv og og fungerer destruktivt når det gjelder å fremme det gode rettssikkerhet må han (Moe Gustavsen) lederskap i o entlig sektor som Jan Tore Sanner er opptatt av. vurdere om han er riktig mann til å sitte i den jobben. Reaksjonene etter at saken sprakk i VG for ere måneder siden viste også at han ikke forsto alvoret, sier Raja, Av Magne Lerø at slik kunne vi ikke ha det. Det må være og fortsetter: [email protected] åpenhet for å sikre rettssikkerheten. Det har – Det er forskrekkelig at Vegvesenet ikke Vegvesenet og Terje Moe Gustavsen ikke har skjønt at gransking av hva som noe imot. Nå er ulykkesrapportene o ent- er årsaken en ulykke kan ha konsekvens lige dokumenter, og de får selvsagt preg av for en rettssak. Avsløringene bør være et G avslørte i vår at hverken etter- å være det. Politiet har ansvar for å belyse varsku for alle o entlige etater. Man skal latte, politi eller domstoler har alle relevante forhold rundt en ulykke. Så være åpne om rapportene som lages, de Vfått tilgang til rapportene som om det er noe ved veien som har gjort at en ikke skal holdes skjult. VG har avdekket en Statens vegvesen utarbeider etter en bilfører har mistet kontroll over bilen, er det ukultur. Særlig alarmerende er det at det er ulykke (UAG-rapportene). Dette har vært politiets oppgave å peke på det. en o entlig etat ikke ser sammenhengen de nert som interne rapporter som Veg- Justisminister Anders Anundsen har mellom årsaken til en ulykke og at folk kan vesenet har utarbeidet for å dra lærdom holdt hodet kaldt og i praksis sagt at dette bli dømt på uriktig grunnlag. Vegvesenet av alt rundt en ulykke. Alle virksomheter er en sak han ikke har noe med å gjøre. må ha visst at opplysningene kunne hatt skal drive denne formen for internkon- Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen betydning, sier Raja. troll. Vegvesenets eksperter har bidratt synes heller ikke dette var noen alvorlig Raja er selv jurist, men opptrer her i til å oppklare alle forhold rundt en ulykke sak, og nøyde seg først med å si at rappor- rollen som renskåret populist. Hvis det enten som vitne i en rettsak eller som tene skulle være o entlige fra nå av. Men har skjedd et justismord, er det ikke Moe sakkyndige i møte med politiet som har Frps nestleder Per Sandberg ga seg ikke Gustavsen som skal henges, men påtale- ansvar for å etterforske og eventuelt ta på at det måtte nedsettes et utvalg som myndigheter og domstolen. De plikter å ut tiltale etter en ulykke. Men de interne måtte granske saken. Etter at det hadde avdekke alle forhold rundt et drap. Hvis «læringsrapportene» har naturligvis en gått ere måneder, ble utvalget nedsatt UAG-rapportene bringer nye opplysnin- annen form enn en rapport som skal leg- i høst. ger i en sak, er ikke saken etterforsket ges fram for en domstol. tilstrekkelig. Statens Vegvesen har ingen VG har laget et oppstyr uten like av at 16 Frikjent for drap lovpålagt oppgave i en stra esak. Deres personer er blitt tiltalt for bildrap uten at For kort tid siden ble en 20-åring fri- eksperter svarer på spørsmål og stiller som ulykkesrapportene fra Vegvesenet er lagt kjent for bildrap i Lagmannsretten etter vitne. At advokater argumenterer med at fram for retten. Vegvesenet, med direktør å ha blitt dømt i tingretten. Slikt skjer hele UAG-rapportene er viktig, er som forven- Terje Moe Gustavsen i spissen, ble gjort til tiden. Saksforholdene var de samme, men tet. Deres oppgave er på bringe til torgs alt den store syndebukken. De hadde hem- retten kom til en annen konklusjon. Tiltal- som kan brukes i forsvaret av deres klient. melighetsstemplet rapporter som kunne tes forsvarer kunne nå legge fram UAG- De UAG-rapportene de får fra nå av, vil fått mennesker som er dømt for bildrap rapporten fra Statens vegvesen som bevis, være skrevet med tanke på o entliggjø- frikjent, ble det hevdet. Hele bøtteballet- ikke det eneste, men som et av mange. ring, ikke intern læring. De kommer ikke ten av politikere og jurister sto fram og sa Hva UAG-rapporten betydde, er det til å bli spesielt nyttige for noen.
«Politikere og juris- ter sto i kø for å slippe til i spaltene med bekymringer om hvor alvorlig dette var og hvor viktig det er med åpenhet og rettsik- Abid Raja (V), nestleder i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite, burde vite at han skal forholde seg til den ansvarlige statsråden, og ikke kerhet.» herje med statens etatsjefer i full o entlighet når de opptrer som den politiske ledelsen forventer. FOTO: JO STRAUBE/VENSTRE Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 3
Har tillit med at dette er det mest demokratiske. Vel- omlegging eller innstramning av innvan- Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier gere må få en ny mulighet til å gi Sverige dringspolitikken. Löfven løfter fanen høyt. til VG at han har tillit til Vegdirektøren. Löfvens en regjering. Det kan fungere å rope «følg meg» i krisens – Det er viktig for meg å understreke at Löfven hadde re alternativer. Han stund. Löfven mangler politisk erfaring, det har vært politisk kjent at rapportene n- kunne inngått et kompromiss med oppo- men framstår som beslutningssterk, prin- nes og at de ikke er delt med o entligheten. strate- sisjonen, søkt støtte hos Sverigedemokra- sipiell og troverdig. Velgerne har all grunn Det var noe forrige regjering valgte. Straks vi tene, skrevet ut nyvalg eller nøyd seg med å til å tro på det han sier. Det virker som om kom i regjering og ble kjent med dette, kom- gå av som statsminister siden han ikke kk Sverige har fått en tydelig sjef. Om velgerne muniserte vi til direktoratet at vi forventer ertall for sitt budsjett. Å gå av ville vært det vil ha politikken han står for, er noe annet. større åpenhet, sier han og understreker at giske dårligste alternativet. Da ville han plassert Löfven satser alt på at det blir en belast- Moe Gustavsen har gjort en god jobb med seg selv på sidelinjen og framstått som en ning for den borgerlige alliansen å måtte de beskjeder og beslutninger departementet taper. Han kunne håpe på kaosliknende ta Sverigedemokratene med seg i båten. har fattet. grep tilstander i Riksdagen og satset på å vinne Han satser på det Sverige som avviser – Dette handler også om politisk styring valget om re år. Han satser nå heller på å fremmedfrykt og rasisme og som slutter av en etat. Vi har gitt beskjed om en annen vinne valget om tre måneder. opp om det politisk korrekte sosialdemo- åpenhetskultur enn tidligere. Det har sitt Ved å skrive ut nyvalg Löfven har minimalt med parlamenta- kratiet. Det er slett ikke sikkert velgerne resultat at UAG-rapportene nå brukes i retts- gjør Stefan Löfven risk erfaring. Noen mener dette forklarer at gjør det. Motstanden i befolkningen mot systemet, sier Solvik-Olsen. han ikke klarte å sitte med makten mer enn den store innvandringen vokser. Den som Det er ingen grunn for Abid Raja å herje det eneste riktige på i to måneder. Men det er ikke der problemet vil ha makten i Sverige, kan ikke la være å på med statens etatsjefer i full o entlighet ligger. Det er opposisjonen som ikke har forholde seg til dette. når de opptrer som den politiske ledelsen kort sikt, men på lang ønsket å komme ham i møte; de ville ikke Det partiet som vil styre, må ta hensyn forventer. sikt vil han miste prøve en gang. Når Löfven sier at de har vist til et parti som er i vippeposisjon med over Det som gjør det problematisk å være null interesse for å snakke med han om et 12 prosent av velgerne bak seg. Spørsmålet etatsjef i staten, er at nettopp politikere som makten om han ikke budsjettsamarbeid, er det ingen grunn til er om de borgerlige signaliserer at de enten Abid Raja som legger til side saklighet og å tvile på det. Opposisjonen har ikke hatt er rede til dialog med Sverigedemokratene normer for politisk styring i håp om å fram- tar innvandrings- interesse av å hjelpe Löfven til å beholde eller at de åpner for å stramme inn når det stå som handlekraftig i mediene. kritikken på alvor. makten. Hvorfor skulle de det? gjelder innvandring. Slik kan de hindre at Abid Raja er nestleder i Stortingets Kon- For Löfven er og blir det uaktuelt å søke Sverigedemokratene øker sin oppslutning troll- og konstitusjonskomite. Han burde et samarbeid med Sverigedemokratene. Det ytterligere. Skjer det, bli situasjonen i Riks- vite at han skal forholde seg til den ansvar- virker like håpløst som det i alle år var for dagen enda mer kaotisk. lige statsråden, ikke drive heksejakt på Kjell Magne Bondevik å ta Frp inn i regjerin- Löfvens drøm er at velgerne skal belønne statlige toppsjefer. Raja bidrar til å svekke tefan Löfven har alt fått det første gen. Som støtteparti var de gode å ha. Men hans rakryggede opptreden. Hvis han mak- respekten for denne komiteen. Her bør en signalet om at han gjorde rett i å Løfven vil ikke tenke den tanken en gang. ter å øke sin oppslutning blant velgerne, er ha folk med styringsmessig dømmekraft, Sskrive ut nyvalg i går. En menings- Löfven satser alt på at velgerne gir ham det naturlig at han fortsetter som statsmi- ikke populister med sviktende rolleforstå- måling viser at syv at ti velgere mener det et mandat til å styre Sverige etter det bud- nister. Alternativet er at de borgerlige og else. er nødvendig å la velgerne sette samme sjettet Sosialdemokratene og Miljöpartiet Sverigedemokratene må samarbeide om Riksdagen på nytt. Löfven argumenterer de gröna har lagt fram. Det innebærer ingen å ha makten.
STICOS PERSONAL
TRYGGHETSSKAPER
DET BLIR ENKLERE MED STICOS PERSONAL Det er krevende med sykdom og fravær. Da er det greit å vite at Sticos Personal er et personalsystem som skaper trygghet og gir oversikt over rettigheter og plikter. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egne HR- og HMS-verktøy blir det lettere å følge opp de lovfestede kravene dere møter. Enkelt. Trygt. Eektivt.
Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon. 4 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt
FOTO: US AIR FORCE PUBLIC AFFAIRS Oljefondets fremtid i spill
Ekspertgruppen som har sett på fondets Ny infrastruktur bygges store prosjekter, gjerne i den tredje verden, mener ved Kirkuk i nordlige Irak hun dette er problematisk. kull- og petroleumsselskaper anbefaler større – Slike prosjekter er ofte svært illikvide, sier hun. At en investering er illikvid innebærer at den åpenhet. Men fondets ambisjon om å investere kan være vanskelig å selge når man nner det hensiktsmessig. i infrastruktur kan føre til mindre åpenhet. – Av prinsipp synes jeg pensjonsfond bør holde seg til så likvide investeringer som mulig, sier orburn. Av Joakim Birkeli Jacobsen Dersom det åpnes opp for investeringer i Et annet problem ifølge professoren er at infra- [email protected] unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag strukturprosjekter er heftet med måleutfordringer. vil det også gjøre investeringer i fornybar energi – Det er ofte vanskelig å få skikkelig innsyn i tatens pensjonsfond utland (SPU) kan bli og framvoksende markeder tilgjengelige for denne typen invsteringstrategi. Man kan risikere mer klimavennlig og investere mer i veier, Norges Bank. å bli sittende igjen uten å vite hva man faktisk har Sbroer og miljøvennlig infrastruktur. En verdens største investeringsselskaper, KKR, tjent på investeringen, sier hun. Finansdepartementet kunngjorde denne uken er aktive investorer i infrastruktur. Blant annet er Det står i så fall i sterk kontrast til Ekspertutval- at Strategirådet skal utrede om Statens pensjons- produsenter fornybar kraft en stor andel i porte- gets anbefaling om mer åpenhet som kom denne fond utland bør investere i infrastruktur. føljen. uken. Utvalget tok for seg kull- og petroleumssel- Infrastruktur er ansett som en svært lovende Miljøorganisasjonen Zero ønsker regjeringens skapene i porteføljen og konkluderte med at: aktivaklasse internasjonalt. Konsulentselskapet initiativ velkommen. McKinsey anslo i 2013 at bare for å holde tritt med – Vi er svært glade for at regjeringen nå tar grep ●● Investeringer i kullselskaper fortsatt skal være veksten i global økonomisk vekst ville det bli nød- for å gi oljefondet en reell mulighet til å utnytte mulig vendig med 57 billioner dollar – eller svimlende sin størrelse og investere i løsninger snarere enn 400.000 milliarder kroner – i investeringer frem til problemet. Endelig legges den første stein for at ●● Oljefondet bør innføre et eget klimakriterium: 2030. Dette er 60 prosent mer enn de totale inves- SPU kan utnytte sin størrelse og posisjonere seg All aktivitet som er skadelig for klimaet tas inn teringene i verden de siste 18 år. mot den veksten vi ser internasjonalt, sier leder i reglene for å kunne sette selskaper under – Ved å utvikle investeringsstrategien for fondet Marius Holm i Zero til Teknisk Ukeblad. observasjon og mulig utelukkelse fra fondet. videre slik at vi sprer investeringene best mulig, bidrar vi til fortsatt god og langsiktig forvaltning Kritisk til risikoen Utvalget mener det er oljefondets eget etikkråd av fondet, sier nansminister Siv Jensen. Professor i nans ved NHH, Karin S. orburn, som bør utforme disse reglene. Leder i Etikkrådet, Temaet vil bli omtalt i Stortingsmeldingen om fon- påpeker at vi fortsatt ikke vet hvilke typer infra- Ola Mestad, sier til Dagens Næringsliv at det har det våren 2015. Det tas sikte på at anbefalingene fra strukturinvesteringer SPU ønsker å gå inn i, men vært en svakhet ved dagens regelverk at det ikke utredningen kan behandles i Stortinget våren 2016. gitt at det er snakk om broer, demninger og andre adresserer klimaspørsmålet. Uten mandat til å se på selskapers klimahensyn kunne ikke Etikkrådet Statens pensjonsfond utland (SPU) anbefale utestengelse av for eksempel oljesand- produsenter da disse var under rådets lupe. Med ●● 60 % av fondet skal investeres i aksjer, 35 40 % i ●● Ved utgangen av 2013 hadde fondet investert en slik klimaregel kan det nå bli aktuelt. rentepapirer og inntil fem prosent i eiendom. 40 milliarder i 90 gruveselskaper, og 2,6 mil- Utvalgets forslag var likevel ikke nok til å over- ●● Markedsverdien av fondet er i overkant av liarder i rene kullutvinningsselskaper. tale Stortinget. Et ertall vil fortsatt at Oljefondet 6100 milliarder kroner ●● Rundt 8 % av fondets midler var investert i olje- skal slutte å investere i kull. Ap, V og KrF ønsker ●● I 3. kvartal 2014 var 61,4 % aksjeinvesteringer, og gassektoren. å ta opp problemstillingen i forbindelse med 37,3 % renteinvesteringer og 1,3 % i eiendom. ●● Ekspertgruppens rapport skal nå ut på høring. behandlingen av stortingsmeldingen om Olje- fondet til våren. Endringsledelse KS Agenda Oslo, 9. desember
YtreEndring forandringer skaper et indre endringsbehov. Skaperkraft og innovasjon kan forandre organisasjonen fra innsiden til en bedre virksomhet utad. Alt dette skal ledes, i et stadig raskere tempo. Konferansen Endringsledelse vil se på hvordan noen organisasjoner har jobbet med endringsprosesser og hvordan man kan ruste egen virksomhet for endring.
Hvordan oppleves Frivillige Kompetanse og Lede endring Sikre at Endring når endring? sluttordninger gjennomføringskraft globalt resultatet nås alt går bra
Solfrid Øystein Anne Gina Hilde Knut Bårdsen Even Skilbrigt Bakke Sveaass Sannes og Tom Kvisle Bolstad
Meld deg på:
Vihrnorge.no anbefaler snarlig påmelding! Kontakt oss: [email protected] Tlf: 22111122
www.hrnorge.no 6 Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse UNESCO Creative Cities: Ingen norske byer nådde opp Det er stor sku else over at hverken Lillehammer, søkerne nådde opp i denne omgang, men det er ingen grunn til ikke å søke senere, sier leder av den Bergen eller Tromsø klarte å bli Norges første norske UNESCO-kommisjonen, tidligere kunn- skapsminister Tora Aasland. UNESCO Creative City. Statusen antas å kunne Aasland mener at helt sentralt i vurderingen av kandidatene har vært hva de ulike søkerne kan skape betydelige kulturelle og økonomiske e ekter. tilby hverandre i nettverket. Dette har vært vel så viktig som hva den enkelte søker kan oppnå. Hun Helsinki var eneste nordiske by som ble utnevnt. sier at Den norske UNESCO-kommisjonen vur- derte de norske søknadene som gode. – Etter hvert som dette nettverket blir kjent, er Av Esben Ho å søke på nytt, er vi helt avhengig av å se begrun- det rimelig å anta konkurransen bli skjerpet. Men [email protected] nelsen for avslaget, sier Borkenhagen. jeg ville ikke ha mistet motet etter første forsøk. Jeg Også styreleder i Ordkalotten litteraturfestival kan ikke skjønne annet enn at de norske søkerne et var i januar i år at Lillehammer, Tromsø i Tromsø, Ruben Moi, er sku et over avgjørelsen. fortsatt ligger godt an. Samtidig tror jeg de ved og Bergen søkte om å bli Creative City for – Men nå må vi se fremover og gjøre en bedre neste korsvei skal være enda mer på tilbudssiden, Dhenholdsvis litteratur (Tromsø og Lille- jobb til neste runde. Jeg mener det ikke er noen sier hun. hammer) og gastronomi (Bergen). Mandag kom tvil om at vi har mye å by på litterært og kulturelt, svaret fra UNESCO: 28 byer fra 19 land har nå fått men at søknaden savnet noe på den økonomiske Usikkert den ettertraktede tittelen som UNESCO-Creative og kommersielle siden, at vi må fokusere mer på Det er foreløpig usikkert hvilken økonomisk e ekt City, som fra før består av 44 byer innenfor littera- det i fremtiden, sier han. en slik status vil kunne gi, men erfaringene fra tur, lm, musikk, håndverk, design, media-kunst – Jeg ser at vi har en utfordring med å bli inkere Östersund har så langt vært ganske lovende. Blant (Media Arts) og gastronomi, som er de syv kreative til å få med oss støttespillere fra det private nærings- annet har antall overnattingsdøgn gått betraktelig områdene. Finlands hovedstad Helsinki nådde liv. Her har vi rett og slett ikke vært gode nok. opp, nyetableringer innenfor matfeltet har økt og opp i kategorien design. Moi mener deres søknad var sterk på nettverks- omtalen i internasjonale medier vært betydelig – i Östersund i Sverige ble utnevnt til Creative City biten. Han sier at frem til neste søknadsfrist hadde tillegg til besøk av nærmere 100 norske delega- Gastronomy i 2010, mens Reykjavik kk status det vært supert om de norske søkerne, sammen sjoner innenfor matfeltet. Sammen med andre som litteraturby i 2011. med UNESCO-kommisjonen i Norge, kunne regioner arbeider de for å få på plass den store Formålet med UNESCO Creative City er at utveksle erfaringer og prioriteringer. nasjonale visjonen i Sverige: Å bli Europas nye byene gjennom samarbeid og utveksling skal – Jeg er helt overbevist om at vi har alt å tjene matland. Statusen har skapt mye goodwill i byen. arbeide mot en felles forståelse av kulturelt mang- på å samarbeide frem mot neste frist, sier han. – Å bli klassi sert som Creative Citiy of Gas- fold og bærekraftig urban utvikling, hvor de bruker UNESCO har så langt ikke gitt noen begrun- tronomy har betydd svært mye for oss. Vi har en statusen og sin nye kunnskap til å satse på kultur nelse for avslaget, men hos presseavdelingen i annen selvsikkerhet, vi er blitt stoltere, vi markeds- og kreative næringer. UNESCO i Paris får Ukeavisen Ledelse opplyst fører oss på en tø ere måte og vi tror at det nnes I Bergen kommune, som søkte sammen åtte at dette vil søkerne få etter hvert. Den vil ikke bli en framtid for en middels stor by i midt-Sverige andre aktører i regionen, blant annet Hordaland o entliggjort. UNESCO vil også invitere de som valg, sier næringsbyråd Katarina Nyberg Finn i Fylkeskommune, Bergen Reiselivslag, Fiskeridi- ikke nådde opp til å sende inn en ny, revidert Östersund. rektoratet og Fiskeriforum Vest, er man sku et. søknad for eventuelt å bli med i nettverket i 2015. UNESCO har foreløpig ikke noen samlet doku- – Det er klart vi er sku et. Vi har lagt ned mye Søknadsfristen er ennå ikke klar, men vil bli o ent- mentasjon av utviklingen og e ekten i de ulike arbeid i UNESCO-søknaden og mente selv vi liggjort i løpet av første kvartal neste år. medlemsbyene etter statusen som «Creative hadde en god søknad. Vi har hele tiden sagt at – Vi får bare erkjenne at ingen av de norske City». uavhengig av søknaden, vil vi jobbe videre med å løfte Bergen som matby. Det vil vi fortsette med, sier næringsbyråd i Bergen kommune, Helge Stormoen (Frp). I denne omgang var det Florianopolis (Brasil), Shune (Kina) og Tsuruoka (Japan) som kk status som gastronomibyer i UNESCO-samarbeidet. I forbindelse med søknaden uttalte nærings- sjef i Bergen kommune, Elin Sjødin Drange, at målet ville være å «forsterke Bergen og regionen som gastronomiby og gastronomisk reisemål». SCANPIX NTB / HOMMEDAL MARIT FOTO:
Bedre kommersielle forankring Også på Lillehammer mente man at man hadde en sterk søknad med utgangspunkt i Norges tre nobelprisvinnere, fokuset på ytringsfrihet gjen- nom arbeidet som friby for forfulgte forfattere og et sterkt samarbeid mellom utdannings- og formidlingsinstitusjonene på Lillehammer. Festivalsjef i Norsk litteraturfestival på Lilleham- mer, Marit Borkenhagen, som førte søknaden i pennen på vegne av Lillehammer kommune og re andre aktører, mente dette både kunne utvi- kle Lillehammers status som litteraturby og øke attraktiviteten, samt skape arbeidsplasser knyttet til kultur og turisme. Nå sier hun dette: – Selvfølgelig er dette synd, men samtidig ten- ker jeg at prosessen har vært veldig nyttig for oss likevel. – Vi har knyttet mange kontakter på veien, og vi registrerte at alle de nåværende litteraturby- ene ønsket oss inn i nettverket, men det var altså Fisketorget i Bergen er en av hovedattraksjonene i gastronomibyen Bergen, som kk nei på sin søknad om å bli Norges første UNESCO ikke nok. Før vi kan bestemme om vi kommer til Creative City Gastronomy. De matelskende velger Sundvolden For oss er mat kjærlighet, kjærlighet med ærlighet og gode råvarer. Vi henter inspirasjon fra skogen rundt hotellet og smaksetter våre spesialiteter. Velkommen til den gode matopplevelsen i historiske omgivelser.
“Bents “evening”. Super kokk og entertainer. Bra mat og artig opplevelse. Lokale ingredienser - supert. Og godt øl med en god historie - spennende smak av skog. Røkt ørret - knall bra. Kongens utsikt med Champagne var et fint avbrekk. Hotellet har virkelig blitt bra. Fine rom og bra boblebad. “ Hentet fra www.tripadvisor.com
www.sundvolden.no
mat annonse 2014.indd 1 12/2/2014 5:29:10 PM 8 Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, FOTO: DREAMSTIME leder verktøy Arbeidsavhengighet og leder- utford ringer Arbeids- narkomane mellom ledere ikke bra for bedri en Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 9
En studie blant 118 ledere i en norsk kommune viser at mellomledere som skårer høyt på arbeidsnarkomani har ere mentale helse- problemer enn de som skårer lavt. – Det er ikke bra for bedri er å ha mellomledere som lider av jobbavhengighet, mener Steinar Torp, professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Av Steinar Sund [email protected]
Arbeidsnarkomani beskrives som det å arbeide hardt og nærmest tvangspreget, og er noe annet enn et arbeidsengasjement der jobben er mer til glede. Mellomledere som lider av arbeidsnarkomani kan gjøre både seg selv og andre syke, de kan ha lett for å involvere seg i kon ikter og de kan bli oppfattet som vanskelige å sam- arbeide med. 10 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsavhengighet
FOTO: KNUT JUL MELAND, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
rbeidsnarkomani er ikke er noe som bør Dette er kommet fram i annen forskning som belønnes på arbeidsplassene. Det bør også viser at arbeidsavhengige ofte er presenta- Aheller forebygges og behandles, bekjem- sjonspregede, selvsentrerte og lite samarbeids- pes og motarbeides. Det mener Ste en Torp, pro- villige. De kan være ute av stand til å slappe av fessor i helsefremmende arbeid ved Høgskolen og dermed miste det objektive overblikket. Torp i Buskerud og Vestfold. Han viser til at mange mener ut i fra dette at det er grunn til å tro at arbeidsgivere både i privat og i o entlig sektor jobbavhengige kan skape dårlige resultater for belønner gjerne en ekstra ivrig medarbeider med bedriften og eventuelt skape unødvendige kon- en mellomlederstilling. Dette er etter hans mening ikter med kollegaer. Dette kommer i tillegg til ikke spesielt lurt. kostnader i form av psykiske helseproblemer og Sammen Hilde Midje, som er rådgiver i en skadelidende familie. bedriftshelsetjenesten, har Ste en Torp gjen- nomført en undersøkelse blant 118 mellomledere Faresignalene i en norsk kommune. De har kartlagt jobbkrav, Torp mener at tendenser til arbeidsavhengighet jobbressurser, jobbengasjement, jobbavhengig- hos kandidater til slike stillinger bør vurderes før het og mental helse i yrkesgruppen. Ett av fun- ansettelser, har i en artikkel på høgskolens hjem- nene de har gjort, er at mellomledere som skårer mesider til at det ikke gagner bedriften å ha en høyt på arbeidsnarkomani har ere mentale hel- mellomleder som risikerer å bli syk av jobben og seproblemer enn de som skårer lavt. De nner som samtidig risikerer å overføre sin egen job- også sterke sammenhenger mellom høye arbeids- bavhengighet til medarbeidere. krav og arbeidsnarkomani, men det er trolig ikke – Dersom en arbeider mye utenfor arbeidstid slik at stor arbeidsmengde nødvendigvis fører til og tar på seg mye ekstra arbeidsoppgaver, har arbeidsnarkomani. Analysene til Midje og Torp få andre interesser enn jobben, og samtidig gir tyder på at noen arbeidstagere har et visst anlegg uttrykk for at en ikke synes jobben er særlig gøy for arbeidsnarkomani, mens andre ikke har det. og kanskje i tillegg har helseplager, bør en være oppmerksom, advarer han. Jobber nærmest tvangsmessig Professoren mener at arbeidsgiverne må ha I studien har de de nert arbeidsnarkomani som fokus på psykososialt arbeidsmiljø der en tar en tendens til å arbeide hardt og nærmest tvangs- hensyn til at arbeidsoppgaver fordeles på en hen- preget, og Torp og Midje presiserer at arbeidsnar- siktsmessig måte og at arbeidstidsbestemmelser komani er noe annet enn arbeidsengasjement. holdes i hevd. Han mener at dette bør være et helt Engasjerte arbeidstakere skiller seg fra de vanlig arbeid innenfor helse-, miljø og sikkerhet arbeidsnarkomane med et positivt engasjement. der både leder, verneombud, tillitsvalgte og alle De gjør jobben med glede og får også overskudd av ansatte er engasjert. jobben. De jobbavhengige mangler dette positive Torp mener at hvis man skal hjelpe mellomle- utgangspunktet og jobber nærmest tvangsmes- dere ut av jobbavhengigheten, eller forhindre at de sig. For den arbeidsavhengige blir skillet mellom havner der, må kravene som stilles til dem justeres. Professor Ste en Torp ved Høgskolen i Buskerud Vestfold mener det er uheldig med mellomledere arbeid og fritid ifølge Torp mer og mer visket ut; Samtidig må man skape et arbeidsmiljø som fore- som lider av arbeidsavhengighet. ikke minst på grunn av hjemmekontor, e-post og bygger, og ikke oppfordrer til, jobbavhengighet. sms. – Likevel vites det veldig lite om hva som fører Teamspillere lykkes best Hun vil likevel ikke gå så langt i å si at arbeidsav- til at noen utvikler seg til å bli arbeidsnarko- Professor Patrick Anthony Vogel ved Psykologisk hengige personer er direkte uegnet som mellom- mane. Det vi viser, er at fenomenet er relatert til Institutt ved NTNU synes det er lett å være enig i ledere og begrunner dette med at slike utsagn på arbeidsmiljøet, men ikke nødvendigvis forårsaket påstandene til Torp. Som klinisk psykolog tre er nåværende tidspunkt er mer spekulasjoner enn av dette. Personlighetsfaktoren har nok også sin han imidlertid sjelden de arbeidsnarkomane før noe som er bygget på solide forskningsresultater. betydning, sier Ste en Torp. familiene deres presser dem til endringer for å opprette en sunnere balanse i livene deres. Stress og dårligere prestasjoner Kon ikter og sykdom – Jeg har behandlet mange med rusav- – Arbeidsnarkomani er blant annet forbundet Professoren konkluderer med at mellomledere hengighet og jeg vil tro at det er noen fel- med lav livs- og jobbtilfredshet, søvnløshet, som lider av arbeidsnarkomani står i fare for å les trekk med arbeidsnarkomane, sier Vogel. helseproblemer, utbrenthet og stress, sier hun. gjøre både seg selv og sine medarbeidere syke, Torps påstander om kranglevorne og selvsentrert Samtidig skaper arbeidsnarkomani også kon ikter samtidig som de har lett for å involvere seg i kon- arbeidsnarkomane kan han ikke bekrefte, men mellom arbeid og familieliv. Det foreligger videre ikter og bli oppfattet som vanskelige å samar- han ser denne typen adferd som tegn på dårlige en studie fra Schou Andreassens samarbeids- beide med. mestringsevner. Han viser videre til at de beste partnere ved Universitetet i Padova som viser at resultatene i arbeidslivet ikke oppnås av ensomme arbeidsnarkomani også forbindes med dårligere Slik avsløres arbeids- ulver, til tross for at ryktene ofte hevder noe annet. prestasjoner og større sykefravær, avhengighet De beste resultatene oppnås av teamspillere som – En klar fordel med den italienske studien har et støttenettverk og gode sosiale ferdigheter i er at den ikke utelukkende bygger på selvrap- De som svarer «ofte» eller «alltid» på minst fire tillegg til gode strukturert arbeidsvaner og person- portering fra deltakerne, ettersom den baserer av følgende påstander: lig kompetanse. seg på prestasjonsevalueringer fra leder. Samlet Dominans: Tenker du hvordan du kan frigjøre – Mellomledere bør velges etter disse egenska- sår dermed dette tvil om myten om at bedrif- mer tid til å jobbe? pene, og man bør unngå å gi jobbene til karriere- ter tjener på å ha arbeidsnarkomane, sier hun. jegere som har mer selviske, narsissistiske behov, «Jeg har Det er ifølge Schou Andreassen viktig å ta fenome- Toleranse: Jobber du mye mer enn du egentlig fastslår han. behandlet net på alvor. Arbeidsnarkomani kan ha negative har planlagt/tenkt? mange med helsemessige og sosiale følger for den det gjelder, Humørendringer: Jobber du for å redusere Dårlig egnet? de rundt og for arbeidslivet. følelser av skyld, angst, hjelpeløshet og/eller Den som har forsket mest på arbeidsavhengighet i rusavhen- Forskeren beskriver imidlertid arbeidsnarko- depresjon? Norge er forsker og klinisk psykologspesialist Ceci- gighet og mani er som et sammensatt fenomen som hun lie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen tror utløses og opprettholdes av ere faktorer. Det Abstinens: Blir du stresset hvis du blir forhin- og Bergensklinikkene. I en fersk landsrepresen- jeg vil tro at kan dreie seg om både predisponerende forhold dret fra å jobbe? tativ undersøkelse som hun og kolleger fra Ber- det er noen som behov, verdier, trekk og gener, samt sosiokul- Tilbakefall: Blir du oppfordret av andre til å gen, England og Italia nylig publiserte kartla hun turelle erfaringer, som sosial læring, oppvekst og redusere jobbingen, uten å høre på dem? arbeidsnarkomani i Norge og fant at 8,3 prosent av felles trekk familieforhold, kulturens vektlegging av kompe- de voksne som er i arbeid er arbeidsnarkomane. med arbeids- tanse og konkurranse. I tillegg spiller atferdsfor- Konflikt: Nedprioriterer du hobbyer, fritidsakti- Yngre rammes i større grad enn eldre, men det er sterkere som organisatoriske belønningssystemer, viteter og/eller trening på grunn av jobben din? ellers ingen forskjell med hensyn til kjønn, utdan- narkomane.» tilfredsstillelse, ros og ris en rolle. Problemer: Jobber du så mye at det går utover ningsnivå, sivil status eller stillingsprosent. Professor Patrick helsen din? Forskningen hennes bekrefter at arbeidsavhen- Anthony Vogel Faresignaler gighet er forbundet med en rekke uheldige utfall. ved NTNU Det nnes en del faresignaler bedriftene kan Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 11
FOTO: OLAV LEISTAD HOVE FOTO: PRIVAT
Professor Ste en Torp ved Høgskolen i Buskerud Vestfold mener det er uheldig med mellomledere Professor Patrick Anthony Vogel ved Psykologisk Institutt ved NTNU mener de Forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet som lider av arbeidsavhengighet. beste lederresultatene oppnås av teamspillere. i Bergen og Bergensklinikkene har kartlagt at 8,3 prosent nordmenn er arbeids- narkomane.
være oppmerksomme på når de skal ansette en studier viser at arbeidsnarkomane er overrepre- ny mellomleder. sentert blant dem. Bergensforskeren påpeker at arbeidsnarko- – Generelt sett bør ledere være seg bevisst måten mani innebærer å være sterkt opptatt av arbeid. de leder sine ansatte på, sier Schou Andreassen. Den arbeidsnarkomane er drevet av en sterk og «Om over- Hun viser til atledere kommuniserer, med eller ukontrollert arbeidsmotivasjon. Vedkommende uten hensikt, sine prioriteringer, verdier og anta- legger så mye energi og innsats inn i arbeidet at dreven og kelser til de øvrige medarbeiderne. Slik fanger de det negativt påvirker private relasjoner, og fritids- tvangs- ansatte opp hva ledelsen retter oppmerksomhet aktiviteter. Ofte påvirker det også helsa. mot, og hvordan den måler og kontrollerer i virk- – Symptomene minner om det vi ser ved mer messig somheten. Dersom arbeidsnarkoman atferd blir tradisjonelle avhengighetstilstander, inkludert jobbing belønnet i form av anerkjennelse, lønnsøkning, kon ikter, kontrolltap, abstinens og toleranse. ikke møtes forfremmelse eller frynsegoder, kan dette skape Av den grunn mener hun at arbeidsdnarkomani- grobunn for arbeidsnarkomani. begrepet, som stammer fra avhengighetsfeltet, bør med positiv – Om overdreven og tvangsmessig job- konkretiseres i samsvar med kjerneelementene i respons, vil bing ikke møtes med positiv respons, vil dette avhengighet, noe mange forskere ikke gjør. Hun kunne dempe arbeidsnarkoman atferd. På forteller at ulike mål på arbeidsnarkomani har dette kunne denne bakgrunnen bør arbeidsgiveren derfor vært utviklet, men at de este mangler en slik fast dempe overveie sitt belønningssystem nøye, sier hun. teoretisk forankring. Selv har hun ledet utviklin- I tillegg kan bedriftene sørge for at jobben tilfreds- gen av Bergen Work Addiction Scale, en test som arbeids- stiller grunnleggende behov for selvbestemmelse, kan brukes i forskning og praksis for å fange opp narkoman kompetanse og tilhørighet. syv kjernekriterier for arbeidsavhengighet. Testen – Konkret innebærer dette fra arbeidsgiverens brukes i dag av forskere verden over for å identi - atferd. På side å for det første etablere en god balanse mel- sere arbeidsnarkomane. denne bak- lom innsats og belønning. For det andre å gi stimu- For bedriftsledere er det viktig å kunne skille lerende og optimalt utfordrende arbeidsoppgaver. jobbengasjerte fra arbeidsnarkomane. Først- grunnen For det tredje å gi kontinuerlig og konstruktiv feed- nevnte gruppe representerer et «gode» med ere bør arbeids- back. Og for det fjerde å de nere jobbens fremtid positive utfall, mens arbeidsnarkomani anses giveren og jobbsikkerhet for sine ansatte, oppsummerer som et «onde» med ere negative følger. Både Cecilie Schou Andreassen. arbeidsnarkomane og jobbengasjerte personer derfor over- Hun påpeker også at er det viktig å få ledere til er imidlertid svært jobbinvolverte og hardt- veie sitt å være seg bevisste hvor viktige de selv er som rol- arbeidende. lemodeller, slik at de fremmer en sunn holdning belønnings- til arbeid. En mulighet er også å tilby programmer Kan forebygges system for balanse mellom arbeid og privat, samt trening Det nnes ingen dokumentert behandling for i disipliner som tidsstyring, stress- og avslappings- arbeidsnarkomani, men ifølge forskeren er det er nøye.» teknikker og grensesetting. mye bedriftene kan gjøre for å forebygge denne Cecilie Schou type avhengighet blant mellomledere og medar- Andreassen, (Modi sert utgave av Bergen Work Addiction beidere forøvrig. Ledere er rollemodeller og en del forsker ved UiB Scale – BWAS; Andreassen et al., 2012) 12 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lederski er
FOTO: GYLDENDAL NORSK FORLAG – Nye ledere blir sviktet Hverken organisasjoner, utdannings institusjoner eller rekrutteringsbransjen tar nye ledere på alvor, hevder ledelses rådgiver og forfatter Frode Dale.
Ledelsesekspert og forfatter, Frode Dale, kritiserer bedri er, rekrutteringsbransjen og utdanningsinstitusjonene for ikke å ta nye ledere på alvor.
Av Bård Andersson mellom- og toppledere i deres ulike lederskifter. «Det nnes tilbud for nye ledere og bedrifter som vil fase inn [email protected] Han har også trent ere hundre ledere i hvordan disse, ifølge Dale. de skal jobbe i særlig oppstartsfasen som ny leder. ikke et eneste – Det nnes ikke et eneste kurs eller trenings- et er spesielt fokuset på kunnskap om Dale har skrevet ere bøker om ledelse i praksis, kurs eller opplegg som er konkret og direkte tilpasset leder- lederskifter som etterlyses. Han mener der den forrige På randen av ledelse – en veiviser skifter. Lederen får dermed ikke fylt opp den sårt Dat for få har tenkt igjennom hva et leder- i førstegangsledelse har solgt 15 000 eksemplarer. trenings- tiltrengte verktøykassen sin. Det som tilbys er både skifte innebærer, og mener kvaliteten på tilrette- Nå er han imidlertid aktuell med boken Leder- opplegg som retrospektivt og for generelt, sier han. leggingen for at nye ledere skal kunne fungere i skifter - om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere Kursene som har kommet mener han er for sine stillinger er altfor dårlig. Resultatet blir dårlige og lederes første 90 dager i ny jobb. Her kritiserer er konkret og tilbakeskuende og generelle. opplegg for de nye lederne, noe som igjen gjør at han arbeidet som gjøres med lederskifter, både i direkte til- – Det har kommet en del «ny som leder-kurs», de sliter, er stresset og opplever å bli overlatt til seg bedrifter og i akademia. Samtidig kommer han men problemet er at det bare fokuseres på dem selv i viktige deler av lederskiftet. Resultatet kan med forslag til hvordan dette arbeidet kan forbe- passet leder- som blir ledere for første gang. Alle ledere som bli brudd på den psykologiske kontrakten, og at dres og systematiseres. ski er.» tiltrer i ny jobb er nye ledere. En er ny som første- mange av dem velger å slutte i løpet av det første gangsleder, ny som mellomleder og ny som topp- året. Dale har undersøkt 150 norske bedrifter, og For tidlig ferdig leder, forklarer han. Når ingen av «ny som leder- melder om nedslående resultater. Dale er ikke fornøyd med rekrutteringsbransjens kursene» har tilknytning til lederskifter, som er – Ingen av bedriftene hadde et tilfredsstillende metoder for oppfølging og innfasing av nye ledere. veien inn i 9 av 10 lederroller uansett nivå, mener system for lederskifter, sier han til Ukeavisen Han hevder hodejegerne anser seg som ferdige Dale at de er mer eller mindre ubrukelige som Ledelse. med jobben så snart kontrakten er underskrevet. hjelp for nye ledere på vei inn i et lederskifte. Dale har 20 års erfaring som rådgiver for ledere, Det er imidlertid da jobben begynner, påpeker han: og er spesialist innenfor førstegangsledelse og – Disse rekruttererne gjennomfører heller ikke 360 Bedri ene er enige lederskifter. Han har skrevet to masteroppgaver gradersintervjuer. De nøyer seg med å kontakte Bedrifter og organisasjoner er enige i at de ikke har og en rekke artikler og rapporter om lederskifter nærmeste leder eller kollegaer. Alt vil derfor falle gode nok opplegg for nye ledere, hevder Dale. Han og innfasing av nye ledere. Han er daglig leder på den nye lederen som tiltrer, og det holder ikke påpeker at lederskifter normalt tar et og et halvt år i nettverk rmaet De Gode Hjelperne AS. Som mål, sier han. å gjennomføre på en tilfredsstillende måte. konsulent har han faset inn og støttet mer enn 50 I utdanningsinstitusjonene mangler det også - Lederne skal få fotfeste i den nye rollen, Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 13
De første 90 dagene
Syv forutsetninger for Ledere for nye ledere må fases inn i Toppleder bør invitere nye ledere til seg innledningsvis bør prioritere å gjøre noe det gode lederski et: hvordan de skal fase inn sine nye ledere. når prøveperioden er over, og via en eva- med Å håndtere oppdukkende mål, foreta Rolle avklaringen må være klar og entydig, lueringssamtale forsikre seg om at jobben nødvendige beslutninger på både kort og ●● Det ideelle lederutviklingsprogrammet og innebærer at en vil bli målt på om en er gjort i henhold til organisasjonens krav noe lengre sikt Å ha valgt ut de viktigste må designes som en læretid. En slik faktisk er den støttespilleren en forventes og forventninger for å ivareta sine nye videre hovedsatsingsområdene, informert læretid fungerer best når den er individua- å være. Da må bedriften ha etablert et ledere uansett nivå om dem og invitert til drøftinger, forhandlin- lisert. Alle lederskifter må behandles som måle- og evalueringssystem for hvordan ger og diskusjoner med de berørte partene. individuelle prosesser, og må støttes når hvert eneste lederskifte blir håndtert av ●● Alle interne og eksterne aktører må de skjer. Alle rekrutteringsprosesser må den nærmeste overordnede spesielt hjelpe den nye lederen. Spesielt når den Lederski ets håndteres som et helt lederskifte: nye lederen vil dele tanker, meninger, syv dødssynder: ●● Det må utdannes og trenes opp dedi- forventninger, synspunkter og undringer ●● Utfasing av avtroppende leder, og avslut- kerte mentorer, som har fått målrettet gjennom å invitere til dialog. Hele leder- 1. Årlige oppsamlingsheat: Retrospektive tes tidligst etter det første året i stillingen kompetanseheving i hvordan et leder- skiftekonseptet kan falle i grus, siden det kurs eller ingen kurs i det hele tatt for den nye lederen HR-ansvarlige må skifte bør, kan og må håndteres. Mentoren er bygget opp på dialog og at alle berørte bygge opp hele det organisatoriske må være til stede underveis i lederskiftet, parter er villige til å dele hva de tenker, 2. Manglende eller mangelfulle systemer, læringssystemet, etablere rutiner, og må fungerre som en organisatorisk mener og føler, knyttet til bytte av og mel- rutiner, prosedyrer, maler eller verktøy prosedyrer og maler samt lage et obliga- støtte- og ressursperson for nye ledere, ha lom ledere torisk kurs eller program for nåværende en bevissthet i rollen som nærmeste over- 3. Fraværende nærmeste leder ledere, som vil kunne komme i rollen ordnede for nye ledere og ha en bevissthet Den nye lederens mål: som nærmeste leder for sine nye ledere. knyttet til egne fremtidige lederskifter Dette bør være den nye lederens mål i løpet 4. Ingen dedikerte støttepersoner (Mentor, Systemetableringen og lederopplæringen av de første 90 dagene, mener ledelses- fadder, HR/opplæring) må kvalitetssikres, evalueres og ikke minst ●● Det må lages og gjennomføres kurs for ekspert Frode Dale: videreutvikles etter hvert som en høster nye ledere som gir lederne en mini- Å etablere kontakt med, og utvikle rela- 5. Mangelfull eller tom verktøykasse for de praktiske erfaringer gjennom konkrete mumspakke i hvordan et lederskifte sjoner med, dine viktigste interessenter Å nye lederne gjennomføringer skrider frem, og hva deres rolle er i dette finne ut av interessentenes forventninger til læringsprosjektet. Det handler primært deg, få innsikt i deres roller og nå-situasjon 6. Manglende forståelse og forankring i ●● Nærmest overordnede må være om å få og etablere et fotfeste gjennom en Å få et grep om din nye ledergruppe, som toppledelsen ansvarliggjort i rollen som hovedaktør planlagt og godt gjennomført 90-dagers- du overtar og skal lede videre Å etablere i et lederskifte. Det betyr at han eller hun plan deg som medlem i din nye leders leder- 7. Manglende respons og åpenhet fra må ha gjennomgått en obligatorisk opp- gruppe Å få best mulig beskrevet hva aktører og interessenter – særlig læring i hvordan en håndterer et leder- ●● Forutsetningen handler om at toppleder fortiden har gjort med din organisasjon Å medarbeiderne skifte fra a til å. Dette må gjennomføres prioriterer dette. En må sette krav til få et best mulig bilde av hele organisasjo- KILDE: FRODE DALE, LEDERSKIFTER og følges opp av både HR og toppleder. at lederne under seg seg gjør jobben sin. nens nå-situasjon Å få innspill på hva du
Tidligrabatt frem til BIs ÅRSKONFERANSE 2015 19. desember kr 4950
It’s Not About Luck
Kristian Monsen Røkke Oslo 10.-11. mars 2015 bi.no/arskonferansen Styreleder, Aker Philadelphia Shipyard ASA
BIs Årskonferanse er norsk næringslivs viktigste arena for forsknings basert oppdatering. Konferansen er en dynamisk møteplass hvor norske og internasjonale eksperter innen ledelse, strategi og HR deler sin kunnskap.
Hilde C. Bjørnland Professor, Handelshøyskolen BI 14 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lederski er
Lederski -prosesser Den enkle prosessen for lederski er: Hodejeger: Getting in Breaking in Settling in – Nye ledere ønsker ikke å
Hva som skjer før Det første Tilpasning og den nyansatte møtet med ny konsekvenser bli pustet i nakken starter i jobben organisasjon De nye lederne vil klare jobben selv, Prosessen med tiltakene Frode Dale anbefaler: dersom hodejegerne gir bedri ene Getting in Breaking in Settling in et godt beslutningsgrunnlag for
Utfasing Konstituering valg av rett kandidat, mener Ole Oppfølging/ Petter Melleby i ISCO Group. Utvelgelse Oppsigelse Prøveperioden utvikling Første 90 dager DUO-fasen Han påpeker at voksne ledere selv at det sikres at eventuell «mismatch» Forberedelse ønsker å ta initiativ om å skaffe hjelp følges opp den første og avgjørende når situasjonen tilsier det. Erfaringen tiden i et ansettelsesforhold. 3 md. 3 md. 6 md. Min 6 12 md. hans tilsier at ledere i liten grad ønsker – Oppfølging er så mangt; og at vi å bli pustet i nakken av overivrige som lederutvelgere og rådgivere er i KILDE: FRODE DALE konsulenter som trenger seg på. beredskap, holder kontakten og har – Erfaringsmessig setter disse en genuin interesse for hvordan det og de må få anledning til å ta grepene de oversikt, eller så ønsker de ikke å snakke om hvor- lederne stor pris på en rådgiver som går med både ny leder og vår klient, mener er nødvendige i organisasjonen. for nyansatte ledere slutter. Det vanligste svaret evner å følge opp; en som kan lytte hører naturlig med som en del av job- Organisasjoner skjønner nå at det må gjøres jeg får er at bedriften har kontroll på hvorfor de og som de kan tenke høyt med, når ben vår. Vi har derfor et oppfølgings- noe med systematikken og hvordan lederskiftene slutter, utdyper han. situasjonen krever det, sier Melleby program som gjør at vi systematisk skal fylles med innhold, presiserer han. til Ukeavisen Ledelse. sikrer at vi følger opp både oppdrags- Dale forteller at ledere savner oppfølging, støtte, – Nærmeste overordnede må skoleres I motsetning til Frode Dale mener giver og den vi er med på å ansette veiledning, opplæring og trening fra nærmeste Hvert år gjennomføres det mellom 70.000 og 90.000 han at når han som lederutvelger de første seks månedene, sier han. leder og HR-apparatet i bedriftene. Han mener lederskifter, ifølge Dale. Han mener at den nær- bidrar til å avdekke potensial og At nye ledere bruker en objektiv det er problematisk at det bare er retrospektive meste overordnede til alle disse lederne må tilegne risiko ved kandidater, og dermed gir tredjepart som hodejegere som ven- og generelle kurs som tilbys, og at innholdet som seg kunnskap om hva som skjer, hva et komplett bedriften et godt beslutningsgrunn- til, og en som både vil arbeidsgiver og presenteres er for generelt. lederskifte er, hva det innebærer i praksis og ikke lag for valg av rett kandidat, vil nye ny leder vel, er viktig, mener Melleby. - Jeg har hørt om ledere som har fått introkurs minst deres hovedansvar for at lederskiftet foregår lederen vil klare jobben selv, uten Han understreker at han her snakker etter 11 måneder i stillingen. Det var i tillegg stan- på en så skånsom og e ektiv måte som mulig. hans hjelp. om ledere, og ikke ansatte generelt, dardisert. Lederskifter må rigges opp der og da – Rekrutterings rmaene har bare en kortsiktig – Det er naturligvis avgjørende der situasjonen kan være annerle- - man har ikke tid eller råd til å vente, sier han. horisont, så dette faller på de nærmeste overord- at vi innledningsvis har gjort en des, og konsulenten også kan gis en Resultatet er at lederen blir overlatt til seg selv. nede. Ledere jeg har snakket med etter en stund systematisk og kritisk vurdering «onboardingrolle». Det kan føre til mistrivsel, og at lederen i verste i den nye lederrolle forteller at de kunne ha spart av struktur, kultur og grensesnitt i – For å snu det hele litt på hodet, fall raskt begynner å tenke på å søke nye jobber. en og en halv måned og unngått mye frustrasjon organisasjonen den nye lederen blir undrer jeg meg over hvorfor i all Dale har, under arbeidet med boken, forsøkt på å få en skikkelig pakke med opplæring, veiled- en del av. Av dette kan vi også avlede verden en rekrutteringsrådgiver skal å få tak i turnover-tall for norske ledere. Det har ning og det som på fagspråket kalles sosial støtte, rett kompetanseprofil for den ideelle «løpe etter» en nytilsatt leder, og tvinge vært svært vanskelig. sier Dale. kandidat, presiserer han. på ham sine råd og dåd, spør han. – Jeg har funnet ut at 18 prosent av alle ledere I den nylig utgitte HR-undersøkelsen fra HR- Hans prinsipielle ståsted er at slutter det første året. Undersøkelser fra USA og Norge etterspør ledere mer nærhet fra HR i hver- Samsvar lederen selv har et ansvar å sikre seg Storbritannia viser dessuten at 40 prosent av de dagen. Melleby definierer sin oppgave som sparring, mentorbistand og gode råd, eksternt rekrutterte lederne slutter i løpet av de – Praktisk og mental lederstøtte gjennom hele å sørge for at det er størst mulig sam- gjerne fra den lederutvelgeren som første 18 månedene. I Norge har jeg ikke tilgang lederskiftet vil trolig være et særdeles godt svar på svar mellom kart og terreng, og også var med på å ansette kandidaten. på de samme tallene. Enten har ikke bedriftene tiltale sier Dale. – Fanges opp av andre kurs lederen du ansetter har kapasitet til å mestre oppga- Professor William Haukedal ved NHH gir Dale ven hun står overfor. Det er lederens ansvar å sette seg inn i bransje, sektor og organisasjon. I tillegg støtte, men hevder at deler av lederski etema- må vi ikke glemme verdien av lederens nettverk. tikken fanges opp i lederutviklingsprogrammer. Mange har også sparringspartnere som coacher og
FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: mentorer, påpeker hun. Hun legger til at ledere må være nysgjerrige og Haukedal mener Dale har rett i sin faktabeskrivelse naturlig del av prosessen, utdyper han. ønske å benytte seg av erfaringen til andre som har når det gjelder konkrete kurs i lederskifter, så langt Samtidig mener han at Frode Dale har et valid vært i de samme bransjene og som har innehatt de han har oversikt. Han vil likevel ikke gå så langt som poeng i at det mangler programmer som er dedi- samme rollene. å si at de eksisterende kurstilbudene er ubrukelige. kerte til denne problemstillingen. – Jeg var tidligere HR-direktør, og vet at når – Det meste av det som finnes av lederutvikling Professor William du rekrutterer en person så har du oversikt over inneholder elementer fra lederskiftetemaet, siden – En del av utviklingen Haukedal ved NHH dennes mangler og begrensninger. Da er det der du bekre er at det ikke dette er en naturlig karrierevei. Karriere er i seg selv Administrerende direktør ved NHH, Nina Skage, legger inn trykket i forhold til opplæring og utvikling. tilbys kurs som er et vanlig tema i lederutviklingsprogrammer, og forteller at svært mange ledere har vært gjennom helt dedikerte til Godt HR-arbeid kommer man langt med, spesielt derfor vil lederskifter dukke opp i mange tilfeller, ledertrening over flere år. Der blir også temaet temaet lederski er. ved interne rekrutteringer. Når det gjelder eksterne forklarer han. lederskifter omhyggelig behandlet. Likevel mener han at byråer, vet jeg at det gjøres et godt arbeid blant de Haukedal påpeker også at lederprogrammer – Dette er en del av lederes utvikling, sier hun. andre lederutvikler- store og seriøse firmaene, sier hun. varierer med hensyn til hvor generelle de er. Skage er ikke enig i at lederne ikke får fylt opp programmer fanger opp Hun presiserer at ledelse tross alt også handler - Igjen er det vel slik at de aller fleste tar leders verktøykassene sine, når tematikken ikke blir mye av emnet. om talent, uansett kursing og opplæring. arbeids- og livssituasjon inn i programmet gjennom behandlet i egne kurs i utdanningsinstitusjonene. – Det handler også om tilpasningsdyktighet. samtaler, diskusjoner og lignende. Også i slike – Lederne må jo ha en verktøykasse som de Ledere har som regel vært igjennom mye ledel- sammenhenger vil lederskifter dukke opp som en kommer inn i bedriftene med. Det er forventet at sestrening, avslutter hun. Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 15
Hodejeger: – Nye ledere ønsker ikke å bli pustet i nakken JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! FOTO: ISCO GROUP ISCO FOTO: Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og ere vil overleve hjertestans om det utplasseres ere hjertestartere Hodejeger Ole Petter Melleby i ISCO Group i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge mener det er situasjons- sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska else betinget om nye ledere har et utvidet behov for av hjertestarter. oppfølging. «Jeg undrer meg over hvorfor i all verden en rekrutterings- rådgiver skal 'løpe etter' en nytilsatt leder, Norges beste tilbud og tvinge på ham sine råd på hjertestarter! og dåd.» HeartSine Samaritan® PAD 350 Red Cross edition™:
En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen de brillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr 14.990,- eks mva Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år NÅ 9.990,- FOTO: NORGES HANDELSHØYSKOLE NORGES FOTO: Leveres med bæreveske KUN 100 STK
Administrerende direktør ved NHH, Nina Skage, mener lederne også har et ansvar for å tilpasse seg både organi- sasjon, bransje og rolle ved et lederski e.
Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] 16 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lest om ledelse
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Tyske politikere Mellomledere enige om kvinne- kvotering trivdes dårlig Fra 2016 skal 30 prosent av styremedlemmene i Mellomledere er blant dem som trives dårligst de største, tyske bedrif- på jobben, viser undersøkelse fra konsu- tene være kvinner. lentene Jack Zenger og Joseph Folkman. Fra 2016 skal minst 30 prosent av styremedlemmene i de Hvem er det som trives dårligst på jobben? raskende, skriver Zenger og Folkman i en artikkel i største, børsnoterte selska- Konsulentene og lederne Jack Zenger og Joseph Harvard Business Review. Man kunne kanskje tro pene i Tyskland være kvin- Folkman fra konsulentselskapet Zenger/Folkman at de som trivdes dårligst leverte dårlige resultater ner. I praksis vil bestemmel- bestemte seg for å undersøke saken. eller hadde lite erfaring i jobben, eller kanskje det sen gjelde i overkant av 100 De hentet inn data fra de minst engasjerte var folk som ikke hadde vært i jobben så lenge? selskaper, skriver magasinet medarbeidere i gruppe som totalt bestod av over De mest vanlige profilene i gruppen hvor mis- Stern. Familieminister 320 000 medarbeidere fra ulike typer organisa- trivselen viste seg imidlertid å være: Manuela Schwesig (SPD) Familieminister sjoner. De silte deretter ut de 5 prosentene som Hadde videregående utdanning, men ikke legger ifølge deutchlandfunk. Manuela Schwesig. hadde lavest score på engasjement og tilknytning høyere utdanning. Hadde vært ansatt i fem til ti år. de ikke skjul på at det har vært harde diskusjoner før til jobben. Det ga en gruppe i alt 15 729 ulykkelige Jobbet som mellomledere. partene kom til enighet. Kvinnekvotering inngikk jobbsjeler. Oppnådde god score (i motsetning til svært som et punkt i samarbeidsavtalen mellom SPD og Hvem var så disse personene? Svaret er over- god eller dårlig) på resultatmålinger. unionspartiene i fjor, men det har i etterkant vært uenighet om hva som faktisk ble avtalt. Forhandlings- 3 tips om e-post teknikk De fleste av oss er selvlærte brukere av e-post og har lagt oss til noen vaner, kanskje uten å tenke over om dette er den beste måten å jobbe på. Kevin Daum, som har gitt ut flere bøker om markeds- føring, har hos Inc.com laget en liste over råd á la FBI for å snu det han mener er dårlige e-post- vaner. Dette er tre av dem: De fem stegene i «The Behavioral Gi rask respons, også når du ikke vet Change Stairway Model». svaret. Folk forventer svar raskt. Hvis du er usikker kan det fungere å sende en Chris Voss, mannen som ledet inter- de kommer fra og hva de føler. kort melding hvor du skriver at du nasjonale gisselforhandlinger for FBI i Opparbeid gjensidig tillit: sjekke opp i tingene og komme kidnappingssituasjoner i en årrekke, sier Empati er den følelsen du føler. tilbake om en dag eller to. Da i et intervju med blogger Eric Barker at Dette punktet handler om at justeres forventningene til avsen- forhandlere i næringslivet har en tendens de begynner å føle det samme deren. til å overse følelsenes betydning. Vi men- overfor deg. De begynner å nesker er imidlertid ikke i stand til å være stole på deg. Få innflytelse: Gjør om overskriften i emnefel- fullstendig rasjonelle, mener Voss, som Når du har bygget opp tillit, tet når dere skifter tema viser til at det alltid er følelser involvert når har du også et ståsted hvor Mange får svært mye e-post. Gode, vi tar beslutninger. du kan jobbe med problem- relevante overskrifter gjør det let- FBI utviklet en forhandlingsmodell til løsing sammen med dem og tere å finne fram. bruk i gisselsituasjoner som også er nyttig kan komme med anbefalninger i andre situasjoner hvor det er uenig, her- til hvordan de kan handle. Adferdsend- Skriv korte, poengterte meldinger under forhandlinger i næringslivet. De fem ring: De handler. Styr unna lange tekster som er innom mange stegene i modellen er som følger: Ifølge Barker gjør de fleste forhandlere- ulike temaer. Ikke bruk e-post hvis du egentlig har Lytt aktivt: Lytt til personen på den den feilen at de hopper over de tre første behov for en prat eller et møte. andre siden av bordet og få han eller stegene. De begynner rett på steg fire og hun til å forstå at du virkelig lytter. Vis forventer at motparten skal hoppe rett til empati: Forsøk å få en forståelse av hvor steg 5.
Personlig nærings- drivende hadde en gjennomsnittlig brutto- % inntekt på 590 000 kroner i 2013. Det er en økning på 3,1 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra Statistisk 3,1 sentralbyrå Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 17
En liten høneblund Fra 2016 skal 30 prosent av styremedlemmene i de største, tyske bedrif- gir økt energi tene være kvinner. Litt søvn på dagtid kan gjøre godt, men hvor lenge bør man sove?
Det svenske magasinet Chef stiller spørsmålet på hjemmesidene sine. De har plukket frem en noen funn fra forskere ved universitetet ved Berkeley, som mener å vite at søvn av ulik lengde virker på følgende måte: Hvis du sover i 10 20 minutter, gir det deg en «power-nap» som gir økt energi og bedrer konsentrasjonsev- nen. Dette er ikke veldig dyp søvn, hvilket betyr at du raskere kan gå tilbake til våken tilstand. Hvis du imidlertid sover i 30 minutter kan du føle deg omtåket, dette fordi søvnen da har vært på vei inn i et dypere stadium.
Når lederen sies opp Anbefaler Å skulle gå fra en leder stilling kan ydmyke oppleves som en psykisk belastning. spørsmål Det viser en undersøkelse fra den danske organisa- sjonen Lederne har gjort i samarbeid med analyse- Ydmyke spørsmål fra lederen gir bedre samta- selskapet YouGov. 1311 ledere har deltatt i undersø- ler og styrker relasjonen mellom medarbeider kelsen, og 36 prosent av dem sier ifølge lederne.dk og leder, mener Edgar Schein, tidligere profes- at de i høy eller meget høy grad opplevde den siste sor ved MIT Sloan Management. Hvis en leder oppsigelsen som en psykisk belastning. ikke stiller ydmyke spørsmål, risikerer han eller Verst er det hvis oppsigelsen blir begrunnet hun å kontrollere samtalen i større grad en det med personlige forhold hos lederen. Da er som kanskje var meningen. Dette kan gjøre at det 51 prosent som i høy grad eller meget medarbeideren begynner å betvile motivene, høy grad opplever oppsigelsen som en hvilket igjen kan føre til at lederen får ubruke- psykisk belastning. lige svar på de spørsmålene han eller hun stiller. Michael Uhrenholt, rådgiver hos Lederne, Dette skriver danske lederweb.dk i en omtale sier i en kommentar på Ledernes hjemmeside Scheins spørsmålsteknikker. at en av årsakene til at personlig kritikk er så Et ydmykt spørsmål kjennetegnes ifølge vanskelige å håndtere, er at mange ledere legger Schein av at den som spør ber om informa- en stor del av identiteten sin i jobben. Hvis en sjon på en så lite fordomsfull og truende måte oppsigelse er begrunnet med manglende evne som mulig. Hensikten er å ikke ta styring over eller kompetanse, er det langt vanskeligere å medarbeiderens svar. Et ydmykt spørsmål håndtere enn hvis begrunnelsen er omstruktu- signaliserer at du aksepterer medarbeideren, reringer eller nedskjæringer, mener Uhrenholt. viser interesse og byr på en ekte nysgjerrighet for hva medarbeideren tenker om den konkrete situasjonen.
«Jeg kan ikke tråkke mye utenfor den
FOTO: ELLEFOTO: smale sti uten at det blir brudulje.» Signy Fardal, sjefredaktør i motebladet Elle, om å være leder og o entlig person i A enposten. 18 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Født i omlys
Marte Gerhardsen har aldri interessert seg smien Agenda med foreløpig kun åtte medarbei- dere, som den vanskeligste lederjobben så langt. for sin egen karriereplanlegging, men har så – Ja jeg føler at dette er den mest krevende lederjobben jeg har hatt, fordi det innebærer å langt rukket å ska e seg solid jobberfaring bygge opp en organisasjon fra bunnen. fra både frivillig, o entlig og privat sektor. Flomlys – På mange måter ble Agenda født i omlys og Mesteparten av tiden har hun vært leder. vi har måttet levere og være synlige fra dag en, forklarer Gerhardsen. Hun har sittet i sjefstolen i Agenda siden mai i år da tankesmien startet opp. En annen ting som har vært litt krevende er at den Av Caroline Svendsen ni år i UD til jobben som generalsekretær i CARE relativt nybakte Agenda-lederen er glad i å kunne [email protected] også videre til divisjonsdirektør i DNB med ansvar måle resultater, noe som ikke alltid er så enkelt i for 850 mennesker. I DNB startet hun forøvrig som en tankesmie. eg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. topplederlærling, noe som innebar et ansvar for – Det er det som er noe av det mest fantas- De nærmeste årene er målet å bidra til å lede ulike avdelinger og å bytte jobb hver tredje tiske med å jobbe i bank, der kan du lett se om –Jat Agenda blir Norges viktigste tanke- måned. du har lykkes eller ikke bare ved å se på tal- smie, men det er også mye annet jeg har lyst til, – Du kan si at jeg var vikarleder, det var en vel- lene. Her er ikke det like lett, påpeker hun. sier Marte Gerhardsen. Og man kan i grunnen dig krevende og spennende tid, bemerker hun. Likevel er ikke Marte Gerhardsen i tvil om at den skjønne hva hun mener ved å ta en titt på hva hun Kanskje er det derfor litt overraskende at hun jobben hun nå har, er utrolig viktig. har jobbet med hittil. Karrieren spenner nemlig fra de nerer jobben i den relativt nyopprettede tanke- – På mange måter kan du si at i Agenda de - Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 19
FOTO: CAROLINE SVENDSEN derpartiet, blant annet fordi den får økonomisk Gerhardsen det viktigste ved å være leder er å få Marte Gerhardsen støtte av LO og Trond Mohn. Styreleder er advokat frem det beste i medarbeiderne sine. trives foreløpig i omlyset som Geir Lippestad som tidligere har erklært seg som – Jeg har alltid lagt vekt på å ansette folk som er leder for tanke- Arbeiderparti-sympatisør, mens LO-leder Gerd inkere enn meg på ting. smien Agenda. Mini-CV Kristiansen er nestleder. I Agenda er de imidlertid opptatt av å presisere at tankesmien er politisk Lanserte Piketty nøytral. Den saken som virkelig har satt tankesmien på Født i omlys Selv har Marte Gerhardsen også en politisk kartet i år har vært de økonomiske teoriene til den bakgrunn og var blant annet leder av Oslo AUF franske økonomen omas Piketty. Hans bok om Marte og satt i sentralstyret for lokalpartiet. økonomisk ulikhet har skapt stor debatt, både Gerhardsen – Men jeg hoppet av politikken da jeg var 25 internasjonalt og i Norge. Boken omtales som en fordi jeg syntes det var slitsomt å bli de nert som av tidenes viktigste bøker innen økonomi, og er (42) «datteren til og «barnebarnet til». Jeg ønsket å blitt møtt med stor begeistring, men også kritikk. Stilling: Leder for skape meg en egen karriere, forklarer hun. Etter Den har akkurat blitt lansert i Norge under navnet tankesmien Agenda nesten tyve år på utsiden av politikken syns Marte «Kapitaken i det 21. århundre.» Piketty problemati- Sivilstand: Gift, 2 barn Gerhardsen at tiden var kommet for å bli mer syn- serer at de rikeste i verden blir rikere og rikere fordi Karriereglimt: lig i samfunnsdebatten igjen som leder av tanke- kapital vokser fortere enn arbeidsinntekt. Dette Jobbet i UD totalt i ni smien. vil over tid føre til større og større ulikhet, og de år først som rådgiver – Jeg er jo blitt tryggere i rollen min, og har jo med mye kapital ryker fra de som ikke har kapital. i FN-avdelingen i UD, gjort mye annet i mellomtiden. Dessuten er jo fort- Debatten om de økonomiske teoriene til Piketty så som diplomat ved satt veldig interessert i politikk, og kjenner mange har gått i mange land i løpet av året. ambassaden i Jakarta. i ulike partier. – Jeg ble tipset om Piketty i vår og begynte å Gikk fra UD til stillingen lese bokomtaler. Etter å ha lest boken grundig syns som generalsekretær i Ungdomspolitikk god skole jeg Pikettys økonomiske teorier var spennende. hjelpeorganisasjonen Vervet som ungdomspolitiker lærte henne for- Selv om Norge er et litt annerledes land er Piket- CARE der hun jobbet i øvrig mye om ledelse. I Oslo AUF var det nem- tys teorier også høyaktuelle i Norge forteller hun. tre år. Kommer sist fra lig ingen form for økonomisk belønning for de Og det er det ere her hjemme som mener, for stillingen som divi- tillitsvalgte. Den eneste drivkraften var enga- boken og de økonomiske teoriene har blitt mye sjonsdirektør i DNB sjementet hos de som var med, og som leder diskutert også i Norge. Nå kommer omas Piketty Verv: Sitter i styret i var det opp til Marte Gerhardsen å sørge for selv til Oslo 12. desember på en forelesning i et Sparebank 1-gruppen og å skape og opprettholde engasjementet for samarbeid mellom Forskningsrådet, Agenda og er styremedlem i Noref. de øvrige medlemmene i organisasjonen. Universitetet i Oslo. (Norsk ressurssenter - Det meste jeg kan om ledelse har jeg lært gjen- for fredsbygging) Ble nom organisasjonsarbeid, konstaterer hun. Ulikhet på dagsordenen leder i Stovner AUF som Der lærte hun blant annet at god ledelse handler – omas Piketty har satt ulikhet ettertrykkelig på 13-åring. Var senere mye om å prøve å få folkene rundt seg til å føle dagsorden. Det er blitt umulig for alle som er opp- leder av Oslo AUF fra eierskap til et felles prosjekt og å kunne få ut det tatt av politikk og samfunnsutvikling å ignorere 1995 -1997 og satt også i beste av dem, uten at arbeidet var lønnet. Men selv hans forskning. Den økende ulikheten må tas på sentralstyret i Oslo AUF. om Gerhardsen sier at lønn ikke har vært drivkraf- alvor, og Pikettys forskning bidrar til økt kunnskap ten for de lederjobbene hun har valgt innrømmer og debatt. Økende ulikhet er ikke en naturlov, men hun at å ha en «all-right» lønn er viktig. vi må ta modige politiske grep for å hindre en gal – Jeg har aldri søkt en lønn på grunn av lønnen. utvikling, sier hun. Her i Agenda har vi vel nesten alle gått ganske mye Marte Gerhardsen mener at også norske polit- ned i lønn sammenlignet med sine tidligere job- kere har en enorm ledelsesoppgave når det gjelder ber, men jeg tror esteparten av oss tenkte at det de politiske valgene som skal tas fremover for å kun var en gang i livet at vi ville få anledning til å hindre ulikhet også her fremover. få skape noe så nytt og inspirerende. – Ofte er ikke politikerne så inke til å dra de Hun er likevel ærlig nok til å innrømme at hun lange linjene det er derfor vi som tankesmie skal ikke hadde takket ja til jobbtilbudet fra Agenda forsøke å tenke annerledes, sier hun. hvis hun ikke hadde blitt tilbudt lederjobben. – Nei, det hadde ikke vært aktuelt. Jeg syns det Frittalende er gøy å være leder, sier Gerhardsen. Likevel er hun Samtidig er Marte Gerhardsen opptatt av at verken opptatt av å lede sammen med sine ansatte, og at styret eller eierne kan mene noe om hva hun som hun lærer noe om lederrollen hele tiden. Agendas leder kan si. – Jeg prøver å skape et miljø med stor takhøyde, – Hun har for eksempel blant annet kritisert og hvis jeg for eksempel er usikker på hva vi skal Arbeiderpartiet for at de ikke har funnet ere gode mene om en sak, kan jeg godt legge problemstil- klimaløsninger mot sentrum/venstre i norsk poli- lingen på bordet og be om råd. Jeg tror det handler tikk. mye om at jeg har blitt tryggere på meg selv, også – Her mener jeg Arbeiderpartiet må ytte seg som leder, re ekterer Marte Gerhardsen. litt og det er jo litt av jobben min å kritisere, forkla- rer hun. Samtidig har hun ingen problemer med Ønsker støtte å rose den sittende blå-blå regjeringen når det er Hun er åpen og ærlig på at hun fortsatt har behov på sin plass. for støtte i lederrollen, og tør å be om det. På – Jeg syns for eksempel det arbeidet Jan Tore spørsmål om hvem hun bruker som ledermen- Sanner gjør på modernisering og forenkling av nerer vi veien mens vi går og vi har det utrolig gøy tor nevner Gerhardsen sin mor, en god venninne oentlig sektor er bra. Det er veldig lurt å be de mens vi gjør det, forsikrer hun. Dessuten sørger som er konserndirektør i Egmont og sin mann. ansatte selv å melde inn om det som de ser kan to styreverv i henholdsvis Noref og Sparebank Agenda-lederen er også åpen om hvordan hun forenkles i sin egen hverdag, påpeker hun. 1-gruppen for at hun fortsatt kan holde seg opp- takler kritikk som leder. – Det som er nt med meg, er at jeg ikke skal datert på de feltene hun har jobbet med før, nemlig – Nå føler jeg at jeg takler kritikk stadig bedre. velges, så jeg kan være politisk frittalende, foteller utviklingspolitikk og nanssektoren. Jeg prøver å ta det i mot med åpent sinn. Det hen- Marte Gerhardsen. – Jeg har jo jobbet tre år i bank og syns det var der jo at jeg ikke tar det i mot kjempebra når kritik- Hun sier hun er overrasket over hvor mye veldig gøy. Styrevervet i Sparebank 1 gjør at jeg kan ken blir fremsatt, men etterpå ser jeg at det ofte spalte plass tankesmien har fått siden starten tid- holde litt kontakt med næringslivet, og det gir meg er noe i det, og jeg er absolutt åpen for å justere ligere i år. viktig kunnskap, kommenterer hun. «På mange kursen, forteller hun. Gerhardsen forteller at hun – Det vi sender inn til media kommer stort også har opplevd omorganiseringen og nedskjæ- sett på trykk, og vi har blitt møtt med stor positi- Politisk ballast måter kan du ringen som leder i en av hennes tidligere jobber. vitet ved at nesten alle vi spør om å stille opp på Alle som har fulgt litt med på norsk politikk, si at i Agenda – Det jeg lærte da var at det er utrolig viktig arrangementene våre sier ja. Vi blir også inviterte kjenner til navnet Gerhardsen som kanskje en av med dialog og åpenhet, og det har jeg tatt med til å bidra på mange konferanser og møter. Det Norges viktigste politiske familier. Bestefar Einar de nerer vi meg videre som leder. Her i Agenda er vi jo i en sier meg at det var større behov for en tanksmie Gerhardsen tok ansvaret for å lede landet vårt i veien mens oppstartsfase og skal skape noe nytt, og da må jo på sentrum-venstresiden enn jeg trodde, kom- hele tre omganger i årene mellom 1945 til 1965 og alle bidra, sier hun. menterer hun. Likevel legger hun ikke skjul på var til sammen statsminister i rundt 15 år. Forel- vi går og vi – Min tankegang har alltid vært en så god jobb at arbeidet med å bygge opp en slagkraftig tan- drene Tove Strand og Rune Gerhardsen har begge har det utro- som mulig der jeg er, sier hun. I tillegg er Marte kesmie så vidt har begynt, og hun er forberedt på hatt høytstående verv i Arbeiderpartiet. Nå leder Gerhardsen opptatt av alltid å lære av andre ledere. at Agenda må slåss mer for å bli hørt etterhvert. barnebarnet og datter Marte Gerhardsen en tan- lig gøy mens – Det er noe jeg alltid prøver å gjøre, og plukker Foreløpig ser tankesmien ut til å trives godt i kesmie som av mange blir assosiert med Arbei- vi gjør det.» stadig opp tips og leser om andre ledere. Selv syns omlyset. 20 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lederutvikling Uformelle arenaer viktige i lederutvikling De uformelle samtalene med andre delta- gere ble en viktig del av lederutviklingen, viser dybdeintervjuer med 10 kvinner som har deltatt i Female Future. Anett Nylander (midten) og Annette Thommes- ●● Selvbevissthet sen (t.h) har intervjuet Anita Myklemyr ti kvinner som har ●● deltatt i NHOs lederutvi- [email protected] Mestringsevne (tro på/opplevelse av å mestre lederrollen) klingsprogram Female Future. Funnene viser å hvilken måte bidrar lederutviklingspro- ●● Mot at lederutviklingen er grammet Female Future til utvikling for mest relatert til person- den enkelte deltager? Studentene Anett Den viktigste kilden til alle de tre nevnte utvi- lig utvikling og at den P viktigste kilden til utvik- Nylander og Annette ommessen stilte spørsmå- klingsområdene viste seg å være deltagelse i ufor- let i sin masteroppgave ved Handelshøyskolen BI. melle basisgrupper, eller praksisfellesskap, utenfor ling er læring i uformelle grupper. BI-professor Etter å ha dybdeintervjuet 10 kvinner som hadde de formelle sesjonene. Dette var små grupper som Cathrine Filstad (t.v) gjennomført programmet som foregår i regi av bestod av 5-6 deltagere. mener Nyland og NHO, fant de at lederutviklingen var mest relatert Thommessen har gjort til personlig utvikling og mindre relatert til spesi- Mot til å lede viktige funn om læring i kke lederferdigheter. Nylander og ommessen – En av kvinnene fortalte at hun i løpet av program- uformelle grupper. identi serte tre hovedområder hvor kvinnene met ble seg lederrollen mer bevisst på to måter. opplevde utvikling: Det handlet om å se ‘hva lederrollen er for meg’, men også om at hun lærte seg selv mer å kjenne, Uformelle grupper sier Anett Nylander. Muligheter for diskusjon som utviklingsarena Hun forteller at de, basert på tidligere fors- De små basisgruppene viste seg å være en viktig kning på kvinner og ledelse, antok at kvinnene læringsarena, og læringen skjedde gjennom ere De 10 kvinnene fra Female Future som kanskje ønsket å delta i programmet for å øke sin prosesser. Annette ommessen forteller at BI-studentene Anett Nylander og Annette motivasjon for ledelse. Men da de stilte kvinnene ere av kvinnene snakket om at de hadde fun- Thommessen intervjuet i studien sin, oppga spørsmål rundt motivasjon, fortalte de este at de net rollemodeller i gruppen sin som var blitt vik- deltagelse i uformelle grupper som hovedkilde var motiverte for ledelse før de gikk inn i Female tige for dem. til egen utvikling. I gruppene var følgende Future-programmet. – Én fortalte at hun i en tø situasjon på job- faktorer viktige: I stedet snakket mange om at de gjennom pro- ben helt bevisst hadde tenkt på hvordan en av de ●● Sparre med andre om lederdilemmaer grammet kk mer mot til å gå for lederoppgaven. andre, litt tøere, kvinnene i gruppen hennes ville ●● Finne, og lære av rollemodeller – Vår konklusjon er at lysten til å lede er der. ha taklet en tilsvarende situasjon. Andre kvinner, Det handler mer om å tørre ta steget. Få vissheten som jobbet i mannsdominerte bransjer, opplevde ●● Gjensidig støtte om at dette er noe man kommer til å klare. Én for- det som positivt å møte så mange dyktige damer. ●● Gjensidig tillit deltagerne imellom talte at deltagelsen i Female Future hadde ført til Det bidro til en «hvis de kan, så kan jeg» holdning, ●● Å nne en felles plattform at hun turte å ta noen initiativ som i neste omgang sier ommessen. KILDE: "LEADER DEVELOPMENT THROUGH PARTICIPATION IN PRACTICE. førte til at hun kk styreverv. For oss ser ut som om Mange av kvinnene snakket også om viktigheten A STUDY OF FEMALE LEADERSHIP DEVELOPMENT" AV ANETT NYLANDER OG ANNETTE THOMMESSEN. MASTEROPPGAVE I PROGRAMMET "MASTER kvinnene heiet på hverandre, og derigjennom ga av å ha noen å diskutere ledelse med som de stolte OF SCIENCE IN LEADERSHIP AND ORGANIZATIONAL PSYCHOLOGY" VED HANDELSHØYSKOLEN BI. hverandre økt tro på egne evner. på. Flere fortalte også at de lærte av å hjelpe andre.
– Viktige funn om praksisfellesskap Professor Cathrine Filstad mener og ledelse ved Handelshøyskolen BI. utvikling i fremtiden. – Vi vet at mye kunnskapsutviklingen skjer Nylander og Thommessen Identi serer seg med gruppen uformelt. – En viktig drivkraft for utvikling og læring i gjør viktige funn om læring uformelle praksisfellesskap er identi kasjon og Behov for oppfølging følelsen av å inngå i et fellesskap. Disse kvinnene – Hva skal til for at lederutviklingsprogrammer i uformelle grupper. identi serer seg med andre kvinner som er i lig- som fører til personlig utvikling også skal gagne nende lederroller, sier Filstad. bedriften? rofessor og veileder Cathrine Filstad viser Hun forteller at der det oppstår identi kasjon, – Arbeidsgiver må følge opp programdelta- til at funnene til Nylander og ommessen oppstår det gjerne også en type tillit som det kan gerne for at det skal få god eekt i organisasjonen. Pstemmer godt overens med det man vet fra være vanskelig å oppnå i mer formelle sammen- I kjølvannet av et program som dette bør delta- forskningen. henger. Dette gir igjen rom for diskusjon, re ek- gerne få mulighet til å utvikle seg også på jobben. – Kvinnene beskriver de uformelle basisgrup- sjon og læring. Her er det ikke like farlig å snakke Noe av poenget må være å tilrettelegge slik at pene som et sted der de kan re ektere og disku- om utfordringer i jobben som på arbeidsplassen. bedriften får anvendt den nye kunnskapen del- tere. Det er en arena preget av tillit og kunnskaps- Her det ingen som er i posisjon til å gi deg represa- tageren kommer tilbake med. En del vil bli gode deling. Dette er en type uformelle grupper som lier eller noen som konkurrerer med deg. ledere på tross av manglende oppfølging, men man i forskningen omtaler som praksisfellesskap, Filstad mener at uformelle praksisfellesskap faren er da at de ikke føler at de skylder bedriften sier Filstad, professor ved institutt for organisasjon er viktige arenaer å satse på innenfor læring og noe. Dermed risikerer man at de slutter. Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 21
FOTO: ANITA MYKLEMYR Tror ikke på kvinne- tiltak En undersøkelse gjort blant 44 styreledere i statseide og børsno- terte selskaper viser at de har liten tro på at kvinnetiltak bedrer kjønnsbalansen på top- pen av næringslivet.
Ifølge The Global Gap Report 2014 ligger Norge på andreplass i likestilling på områdene økonomi og arbeidsliv. Norge faller imidlertid helt ned til en 58. plass når det kommer til kjønnsfordeling blant ledere, inkludert offentlige embetsmenn og makt- havende politikere. Det skriver Aftenposten, som i samme artikkel omtaler en undersøkelse fra Norsk institutt for styremedlemmer der 44 styreledere fra statseide og børsnoterte selskaper har deltatt. Styrelederne sier i undersøkelsen at de mener mangelen på kvinnelige næringslivsledere i stor grad skyldes at de ikke søker lederstillinger, at de ikke velger en operativ karrierevei med resultat- ansvar og at de tar mer ansvar for familie og barn. Manglende kobling til arbeidsgiver de faktisk hadde lært eller kunne ta med tilbake Styrelederne sier videre at de ikke har tro på egne Nylander og ommessen mener å se at Female til arbeidsplassen, sier ommessen. kvinnetiltak i bedriften for å bedre kjønnsbalansen i Future har bidratt til å styrke de ti deltagernes Én av kvinnene oppgir at det overrasket henne toppen. Blant tiltakene styrelederne har minst tro på, identitet som ledere. Dette er en konklusjon som at det faktisk ble slik, ettersom hun opprinnelig er fortrinnsrett for kvinnelige søkere ved lik kompe- støttes av en Sintef-undersøkelse fra 2013, som så sin egen deltagelse i programmet som en god tanse, kjønnskvotering til styrer og egne lederutvi- viser at 62 prosent av tidligere Female Future-del- mulighet for øke kompetansen i selskapet hun klingsprogrammer for kvinner. tagere avanserte karrieremessig etter å ha deltatt jobbet i. Næringsminister Monica Mæland ser ifølge i programmet. Aftenposten, i motsetning til styrelederne, positivt Kvinnene i studien opplevde imidlertid at Et spark bak på egne lederutviklingsprogrammer for å få kvinner Female Future var nyttig først og fremst relatert Nylander og ommessen påpeker at det en risiko til topps. Som eksempler på gode tiltak nevner hun til deres personlige utvikling og vekst som ledere. for at kvinnene slutter hvis de ikke får oppfølging NHOs Female Future, Innovasjon Norges Kvinner i Vil programmet da være til noen nytte for de orga- fra arbeidsgiver i tilknytning til lederutviklingspro- næringslivet og prisen for norske gründerkvinner. nisasjonene de kommer fra? grammet. Én kvinne de har intervjuet sier rett ut De 44 styrelederne i Styreinstituttets undersø- Nylander og ommessen problematiserer at hun ikke vet om hun vil anbefale programmet kelse bestod av 40 menn og 14 kvinner. I 2014 er 6,4 dette, og viser til at en del kvinner fortalte om man- til noen av medarbeiderne sine. Hun er redd for prosent av de daglige lederne i allmennaksjeselska- glende engasjement og oppfølging fra arbeidsgi- å miste dem, og er vel vitende om at et program pene (ASA) kvinner. ver underveis. som dette kan være det sparket bak man trenger – Flere nevnte at det ble stilt spørsmål ved hva for å gjøre noe annet.
– I tråd med NHOs intensjoner Hovedkonklusjonene beste kompetansen. Programmet har modu- meldinger og erfaringsutveksling. ler for personlig lederutvikling, styrearbeid og i oppgaven er i retoriske ferdigheter. Oppgaven til Nylander og Utvikle robuste ledere ommessen viser at de kvinnene som er inter- Kristina Jullum Hagen mener at en solid person- tråd med NHOs vjuet hadde størst utbytte innenfor personlig lig lederplattform er et viktig verktøy for enhver utvikling og at de lærer mye i de uformelle grup- leder, som også kan gi mot til å ta på seg høyere intensjoner med pene. Dette stemmer bra overens med NHOs lederstillinger. hensikter, ifølge Jullum Hagen. – Female Future mål av seg å utvi- Female Future. – Personlig lederutvikling, med temaer som kle robuste ledere med retning og kraft personlig autoritet, organisasjonspolitisk dyk- for medlemsbedriftene våre, sier hun. et sier Kristina Jullum Hagen, senior- tighet og nettverksbygging utgjør hovedmo- En intern evaluering viser ifølge NHO at et stort rådgiver for likestilling og mangfold hos dulen i programmet. Vi oppmuntrer til at mye ertall av bedriftene er fornøyd med programmet DNHO. av læringen i programmet skal foregå i basis- og planlegger å bruke det igjen. Bedriftene rap- Female Future-programmer er en del av gruppene. Der får deltagerne jobbet videre med porterer at deltagerne blir mer motiverte, og får NHOs strategi for å fremme mangfold og like- problemstillinger fra samlingene, og møtene i økt kunnskap og tydeligere ambisjoner. stilling i arbeidslivet, for å sikre bedriftene den mindre grupper gir rom for personlige tilbake- 22 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy
Flere av våre lederverktøy nner du på ledelse.as/ukeavisen
Nettverk kan styrke ditt lederskap Ved å sette av tid til å diskutere relevante gruppen er slik at alle deltakerne er relevante for hverandre. Dette sikrer at man kan ha konkrete og problemstillinger med andre ledere, kan du fruktbare diskusjoner. Ledere for konkurrerende foretak blir aldri utvikle deg i samarbeid med likesinnede, plassert i samme gruppe, forteller Gellein. – En utvelgelsesprosess foregår ved at vi går ut forteller Håkon Gellein i EGN Norge. i markedet og nner 20-25 medlemmer til en gitt nettverksgruppe. Ved oppstarten gjennomfører vi en kick-o , hvor gruppen kommer sammen Av Bård Andersson løsninger utvikles. Det er egne grupper for ledere og selv bestemmer temaene som skal diskuteres [email protected] på alle nivåer og funksjoner. fremover, utdyper han. – Når vi setter sammen grupper av ledere som Lederne forteller etter hvert hvordan de har GN Norge,er del av et globalt nettverk, star- er relevante, skapes det verdier. Gode ideer og pro- jobbet med problemstillingene som ble tatt opp. tet i Danmark, med 12.000 medlemmer i 13 sjekter krever et enormt fokus, og det legges det til Det kan ta litt tid før de åpner seg helt, men når Eland. Nettverket dekker mer enn 40 leder- rette for, forklarer han. slusene først åpnes så får man virkelig dykket dypt funksjoner i næringslivet. I Norge har EGN 800 ned i materien. medlemmer. Ifølge Gellein har lederne et lang- Utvelgelse – Erfaringsmessig åpner lederne seg helt opp siktig perspektiv med deltakelsen. Ledere på ulike nivåer velges omhyggelig ut gjen- etter å ha møttes tre- re ganger. Det handler om å – Etter 23 års virksomhet viser statistikken at nom personlige møter. bygge tillit og å skape balanse mellom deltakerne, medlemmene gjennomsnittlig deltar i åtte år, – Det foregår på en ganske kompromissløs sier han. forteller han. måte, og handler om best mulig å kunne matche Selv om noen ledere velger å trekke seg fra nett- Han påpeker at de har lagt til rette for økt ver- likesinnede, utdyper han. verksgruppene, fylles det raskt opp igjen. Oppmø- diskaping gjennom samhandling, ved å tilby disse Dannelsen av nettverksgruppene foregår i teprosenten er på 70 prosent. Dersom noen slut- nettverkene. Blant andre deltar ledere for store økende grad i samarbeid med akademia. Gellein ter er det som regel fordi problemstillingene som bedrifter som Statoil ASA, Yara International ASA, forteller at EGN setter seg ned og planlegger grup- diskuteres ikke er relevante, eller fordi lederen har Google Norge AS, Coca Cola, Veidekke ASA og pene sammen med en erfaren møteleder. Da er fått en ny rolle i bedriften hun jobber i, eller sågar Siemens AS for å diskutere felles utfordringer. Det det spesi kke kriterier for utvelgelse som kan være har for yttet seg til en ny virksomhet. er i dette samspillet erfaringer deles og verdifulle avgjørende. Det er viktig at sammensetningen av – Tid er også en årsak til frafall. Det har også Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 23
Lederverktøy
FOTO: DREAMSTIME FOTO: Slik kan du dra nytte av nettverk
Utfordringer og rådgivning Din nettverksgruppe blir et fortrolig forum der du kan avprøve ideer og få inspirasjon og sparring fra ledere på ditt eget nivå Du kan få hjelp i konkrete situasjoner, bli utfordret og få uavhengig, kvali sert rådgivning, for eksempel i forbindelse med dine strategiske utfordringer
Utvikling Nettverket kan gi deg et frirom til personlig og ledelsesmessig utvikling Et nettverk er en e ektiv etterutdanning og lederutvikling, der du vedlikeholder kunnskap og holder deg oppdatert på ditt fagområde
Skap inspirasjon i virksomheten din Du får inspirasjon til nye vinklinger og måter å håndtere oppgavene dine på, og på den måten styrker du evnen til å skape forandring i virksomheten I tillegg til at et profesjonelt nettverk gagner deg, gagner det også virksomheten din - og det gjør deg til en bedre og mer profesjonell leder
Spar tid og penger Ved å lære av andres erfaringer med lignende utfordringer og prosjekter, kan du optimalisere tiden din og ressursene du har til rådighet Et nettverk er en snarvei til «trykkprøvde» løsninger, og du sparer virksomheten for konsulenttimer og kostbare feilbeslutninger
Kunnskapsbank for bedri sledere I tillegg til din egen fortrolige gruppe, kan du få tilgang til internasjonale bedri sledere på alle nivåer - fra alle bransjer og virksomheter KILDE: EGN NORGE Gi Plot i hendt at vi har fått tilbakemeldinger om at møte- lederen ikke i tilstrekkelig grad evner å fasilitere tilstrekkelig gode diskusjoner, forklarer han. julegave!
Møteledere NORGE EGN FOTO: EGN fokuserer på at møtelederne skal holde et høyt faglig og erfaringsmessig nivå. Disse trenes Gi 5 utgaver av i å lage et godt diskusjonsklima. Selv har Gellein brukt teatersport som virkemiddel for å dyktig- Plot til kr 375,- gjøre møtelederne i sin rolle som fascilitatorer. – Det har bidratt til at utfordringer blir diskutert på nye måter. I tillegg fungerer improviseringen til Håkon Gellein i EGN Send sms å løse opp stemningen, sier han. Norge forteller at opp- Møtelederen har en sentral rolle, og må ha slutningen om bedrif- PLOTGAVE relevant bakgrunn i forhold til gruppens utfor- tens nettverksgrupper er svært god, og at dringer og sammensetning. Hun kan for eksempel lederne som deltar har til 2131 ikke være regnskapsfører, dersom gruppen har en langsiktig plan med en agenda som dreier seg om ledelse av B2C- deltakelsen. markedsføring. – Møtelederen skal ikke fortelle hvordan verden henger sammen, men løfte diskusjonen til et nytt nivå. Du får referansepunkter til de andre med- lemmene og akademia, sier Gellein.
Verktøy Han forteller at teknologiske hjelpemidler også tas i bruk, og at disse bidrar til at nettverket også er nyttig i en global sammenheng. – Vi tar i bruk understøttende teknologi, som for eksempel egne app-er. Dersom utfordringen handler om hvilke lederutviklingsprogrammer som bør benyttes, kan man få svar fra andre nett- brukere i gruppen fra andre land. Slik informasjon kan deles raskt og e ektivt, forklarer han. Haakon Gellein forteller at EGN Norge har eksistert i tre år, og at de i løpet av denne perio- Har du spørsmål, send e-post til [email protected], eller ring 67 21 79 75 den har økt antallet medlemmer fra 75 til 800. 24 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett
Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler
Ulik oppsigelsestid T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Si opp selv eller bli oppsagt – arbeidstager ønsker to ulike oppsigelsestider i avtalen
Spørsmål: Jeg er i ferd med å verve en nøkkelan- å la han få kortere oppsigelsestid enn den man satt i en virksomhet jeg driver av høyteknologisk krever av ham. Der er det for så vidt et poeng at art. Vedkommende insisterer på at han skal ha 6 asymmetri ikke er tillatt. måneders oppsigelsestid i ansettelsesavtalen. Selv Slik arbeidsmiljøloven er utformet, har den Runar Homble, Ole Kristian Olsby Tlf 23 89 75 70 er han imidlertid ikke villig til å ha noe annet enn en trapp hvor oppsigelsestiden blir minimum 1 Trond Erik Solheim, Tore Lerheim 3 måneders oppsigelsestid, hvis han selv skulle si måned i fast ansettelsesforhold, 2 år etter 5 år og 3 www.homble-olsby.no opp. Er det anledning til slik ulik ansettelsestid i måneder etter 10 års ansettelse. Har man fylt 50 år, ansettelsesavtaler? Jeg trodde det skulle være en vil man få 4 måneders oppsigelsestid etter minst Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss symmetri i dette – at både arbeidstager og arbeids- 10 år i virksomheten, etter fylte 55 år 5 måneder giver skulle behandles likt. og ved fylte 60 år 6 måneder. Samtidig er det sagt i loven at den ansatte selv kan si opp arbeidsforhol- Gründer det med en oppsigelsestid på 3 måneder, hvis han Den beste måten å løse rettslige skulle ønske det. Da kan også selvsagt avtale dette. Svar: Det er nok ikke slik. Det er full anledning til SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård problemer på, er å unngå dem. å la arbeidstager selv få en kortere oppsigelses-tid ved egen oppsigelse. Omvendt er det ikke tillatt
T 23 01 01 01 E [email protected] Saksomkostninger www.bullco.no Saksomkostningskrav ved forvaltningsklage når næringsdrivende har fått medhold i klage
Spørsmål: Jeg er en liten næringsdrivende som Svar: Ja. I henhold til forvaltningslovens § 36 har innført til Norge et vareparti som jeg la til skal vesentlige kostnader knyttet til omgjøring av BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. grunn ikke skulle belastes med merverdiavgift. forvaltningsvedtak etter forvaltningsklage kunne Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. Ved tollklarering ble dette opplyst. Det lokale toll- kreves erstattet av forvaltningsorganet. Merk at sted godtok opprinnelig dette, men ved en kontroll lovens formulering er skal og ikke bør eller kan. for en tid tilbake, tok de opp spørsmålet og mente Dette betyr at plikten til å erstatte er nokså sik- at nå skulle jeg beregnes merverdiavgift og tilla ker, men begrenset til det som må anses forsvarlig Stortingsgata , Oslo - [email protected] baa.no også stra eavgift i tillegg. Dette ble en stor belast- og nødvendig av bistand. Det er en klagefrist på ning. Jeg kontaktet juridisk rådgiver og kk ved 3 uker som også gjelder dette saksomkostnings- vedkommendes hjelp satt opp en klage som jeg spørsmålet. Fristen løper fra det tidspunkt det nye sendte inn selv. Nå har jeg fått medhold. Etter at vedtak kommer frem til Dem. Ta kontakt med juri- spørsmålet var avgjort, slo det meg at jeg kanskje disk rådgiver på ny, slik at det blir krevd saksom- Annonsere her? kunne krevd saksomkostninger ved denne klagen kostninger som også bør dokumenteres. Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 erstattet. Kan jeg det? E-post: [email protected] Liten næringsdrivende SBDL v/Advokat Arvid R. Ødegård
Sulten på mer sto om Ansettelse ledelse og arbeidsliv? Når en ansatt får automatisk anset- Prøv Ukeavisen Ledelse telse etter midlertidig ansettelse. Spørsmål: En jeg kjenner er prosjektleder i en Svar: Ja. Slik arbeidsmiljøloven nå er utformet Gratis annen organisasjon enn min. Prosjektlederen (§ 14-9, 5. ledd) så har man krav på å betraktes har en medarbeider som fungerer. Medarbeide- som fast ansatt etter å ha vært midlertidig ansatt ren fungerer svært dårlig i sin nåværende stilling. i mer enn 4 år. Vedkommende har tidligere hatt 2 års midlertidig Det hindrer imidlertid ikke at en medarbeider i 4 uker ansettelse hos samme arbeidsgiver og kk umid- som fungerer svært dårlig kan sies opp på dette delbart etterpå en 3 års prosjektansettelse med lig- grunnlag. Da må avviket være forholdsvis tyde- nende, men ikke helt like arbeidsoppgaver. Med- lig. Men vedkommende må også ha fått sjanse til Send SMS fører den 3 årige prosjektansettelsen automatisk å korrigere seg ved at dette er påpekt og tatt opp rett til ansettelse etterpå, fordi vedkommende da med ham. Det er en god regel at en oppsigelse LEDELSE UL har vært midlertidig ansatt i mer enn 4 år? ikke skal komme overraskende på den det gjelder. Kollega SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård til 2030 FELIX KONFERANSESENTER AKER BRYGGE
Midt på Aker Brygge ligger Felix Konferansesenter, med 5600 m2 konferansefasiliteter, 26 konferanserom i alle størrelser, 2 auditorier. Det største med plass til 250 personer. Restaurant med plass til 300, lounge/bar med plass til 200, max kapasitet på tapas buffet 600. 2000 p-plasser. Trikk, Buss, Taxi og ferger på stedet. Rett utenfor døren har vi kanskje Oslos mest spennende utvalg av restauranter, caféer, barer, butikker, NY handlegate, hoteller, marina, museum, teater og en mengde andre tilbud.
Vi skreddersyr ditt konferansebehov, enten dere trenger «full pakke» med det lille ekstra eller rett og slett et møterom noen timer, lunsj, festmiddag, kick off, auksjoner, messer, firma sammenkomster, julebord, utstillinger. Vi har alt av tekniske løsninger for kurs- og konferansevirksomhet, og våre verter er alltid ekstra blide og behjelpelig overfor våre gjester.
Vi er opptatt av god mat både på vår store lunsjbuffet, tapasbufféer, pausemat, frokost med ferske bakevarer og vår festmiddag meny. Det meste lages fra grunnen av i vårt kjøkken, vi velger leverandører med omhu da det er viktig for oss å ha norsk og gjerne lokal og trygg mat av beste kvalitet på våre gjesters fat. God kaffe både som vanlig kaffe, espresso, latte eller annen melkebasert kaffe er alltid tilgjengelig for våre gjester.
17 november starter vår fantastiske julelunsjbuffét, her finner du alt du kan ønske deg av varm og kald tradisjonsmat mellom 11.30 og 14.00. Har bedriften behov for en julelunsj, julemøte, julebord eller annet før jul har vi fremdeles noe ledig kapasitet. Vi lover deg julestemning.
Januar KONFERANSESENTER Konferansetilbud i januar mnd: Dagpakke kr. 590,- (ord. 660,-) Mandager og fredager ½ pris på lokal leie Tirsdag/onsdag/torsdag 25% på vår lunsjbuffet.
KONFERANSESENTER KONFERANSE & EVENT RESTURANT & BAR 23 89 72 70 – BRYGGETORGET 3 [email protected] 26 Samfunn Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i samfunn, politikk Sammfunnsstyring og næringsliv Ordførere frustrert over å bli ernstyrt Detaljstyring fra sentralt hold går på trivselen løs blant mange ordførere. Handlingsrommet for å drive lokalpolitikk er blitt mer og mer avgrenset, noe som er uholdbart, mener trønderordførerne Ola T. Lånke (KrF) og Bjørn Arild Gram (Sp).
Leder av ekspertutvalget for kommunereformen, professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus, presenterer hovedpunktene i rapporten «Kriterier for god kommunestruktur».
Av Olav Garvik Lånke styrt så godt han kan etter at han overtok nmasket regelverk at det gir lite rom for politisk [email protected] som ordfører i 2011. 2500 innbyggere bor i den skjønn, slik jeg opplever det, sukker han. vesle kommunen. Men Lånke, som også har seks- varet er å opprette større kommuner, ten års fartstid som stortingsrepresentant, er en – Overstyring fra Fylkesmannen og dermed skape mindre behov for smule frustrert på et helt annet grunnlag enn det Bjørn Arild Gram, som er ordfører i Steinkjer på –Sinterkommunalt samarbeid. For det bergensprofessoren nevner: åttende året, nøler et sekund med å støtte opp er denne type samarbeid som har gjort lokalpo- – Som lokalpolitiker er jeg bundet og bastet av under anklagene fra kollega Lånke. Gram er sær- litikerne til dels avmektige i mange situasjoner. et konglomerat av regler og forordninger som er så lig betenkt over den detaljerte overstyringen som Hvis man dessuten innfører parlamentarismen detaljerte at det er ofte svært lite handlingsrom til skjer via Fylkesmannen. Det gjelder blant annet i kommunene, vil makten bli ført tilbake til poli- å skjøtte oppgaven som folkevalgt. Dette er regler øremerking av midler og detaljerte bemannings- tikerne, lyder professor Frank Aarebrots resept. som er tredd nedover oss fra sentralt hold, og jeg krav. Det er også mye jus inne i bildet, ikke minst Men slike løsninger har verken Lånke eller Gram vil påstå at denne utviklingen er et mye større i forbindelse med rettighetskrav. Det er for eksem- noen tro på. demokratisk problem enn det interkommunale pel aktuelt når en innbygger går til erstatningssak samarbeidet, sier Lånke. mot kommunen for ikke å ha fått tilstrekkelig hjelp Bundet og bastet – Gjennom dette regelverket styrer Fylkesman- som elev i grunnskolen. I Rennebu kommune i Sør-Trøndelag har Ola T. nen kommunene med hard hånd. Det er et så Ifølge Gram, som har en fortid som statssekre- Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Samfunn 27
FOTO: FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX Mener større enheter gir mer demokrati FOTO: BERIT ROALD NTB/ SCANPIX Ekspertutvalget for kommunereformen overleverte denne uken sin slutt rapport til Bjørn Arild Gram, ordfører i Steinkjer. kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Mindre statlig styring og mer lokaldemokrati står sentralt av anbefalingene.
FOTO: STORTINGET FOTO: tvalget har blant annet sett på hvilke Størrelse teller kriterier kommunene bør oppfylle for I rapporten «Kriterier for god kommune- Uå kunne ta på seg nye oppgaver, og struktur» konkluderer altså det såkalte ekspert- vurdert eksempler på oppgaver det kan være utvalget at norske kommuner bør ha minst aktuelt å ytte. Utvalget har i sluttrapporten vur- 15.000 – 20.000 innbyggere for å sikre gode dert følgende ti oppgaver som kan være aktuelt tjenester, og mener en slik minstestørrelse er å overføre til kommunene over hele landet: en forutsetning for at kommunene kan ta på Ola T. Lånke, ordfører seg nye oppgaver. i Rennebu kommune i ●● Psykisk helsevern Større kommuner vil også redusere behovet Sør-Trøndelag. ●● Tverrfaglig spesialisert rusbehandling for interkommunale og andre formelle og ufor- ●● Habilitering og rehabilitering melle nettverkssamarbeid med de demokratiske ●● Hjelpemidler utfordringene disse gir, heter det i sluttrapporten. ●● Barnevern «Utvalgets samlede vurdering er at økt ●● Arbeidsmarkedstiltak kommunestørrelse vil kunne styrke heller enn ●● Videregående opplæring svekke lokaldemokratiet». ●● Kollektivtransport Et annet sentralt poeng i rapporten, er at ●● Fylkesveger staten bør redusere sin detaljstyring av kom-
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS WIKIMEDIA FOTO: ●● Virkemidler for lokal nærings- og sam- munal sektor. funnsutvikling «For at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig må den statlige styringen reduseres og baseres på – Ekspertutvalgets rapport viser at større juridisk og økonomisk rammestyring. Utvalget er kommuner kan få ere oppgaver og mer ansvar. av den oppfatning at staten bør gjennomgå den Professor Frank Aarebrot. Dette vil gi bedre velferdstjenester til innbyg- statlige styringen med sikte på å fjerne detaljerte gerne og gjøre kommunen i stand til å ta vare krav som for eksempel prosesskrav og beman- på de innbyggerne som trenger det aller mest. ningsnormer, og sørge for at den statlige styringen «Den I tillegg vil det gi kommunene bedre mulighet er mer rettet mot resultatene som oppnås i kom- politiske til å skape de lokalsamfunnene de ønsker, sier munesektoren», heter det i sluttrapporten. Jan Tore Sanner. «Med større kommuner kan mange av styringen Kommunal- og moderniseringsdeparte- dagens kompenserende tiltak, som statlige er kort sagt mentet tar sikte på å legge fram en stortings- myndigheter har iverksatt for å sikre at også de melding om hvilke oppgaver som kan overføres små kommunene kan ivareta sine lovpålagte pulverisert» til større og mer robuste kommuner våren 2015. oppgaver, utgå. Det vil bidra til en enklere og Frank Aarebrot, – I kommunereformen ønsker vi å ytte mer mer oversiktlig forvaltning, og være en gevinst professor makt og ansvar til kommunene og ytte ere for både stat, kommuner, innbyggere og oppgaver nærmere innbyggerne, sier Sanner. næringsliv», skriver ekspertutvalget.
Europas kommuner
Den nordiske modellen omfatter Sverige, overfor kommunene, og det er relativt stor varia- Norge, Danmark, Finland og Island. Den kjen- sjon mellom delstatene med hensyn til organise- netegnes av at kommunesektoren har større ringen og oppgavene til kommunene. I Tyskland betydning for gjennomføringen av den offentlige er store deler av velferdsordningene organisert politikken, herunder velferdspolitikken. Kom- via forsikringsselskap og står derfor utenfor den munene har vidtgående myndighet og utøver stor offentlige oppgave porteføljen. grad av lokalt selvstyre. De nordiske landene har Den napoleonske modellen omfattet i en høyere andel kommunalt ansatte, og kommu- utgangspunktet et stort antall land i Vest- og nen har ansvaret for en betydelig større andel av Sør-Europa, som Frankrike, Belgia, Nederland, de offentlige utgiftene, enn andre europeiske land. Luxemburg, Spania, Portugal, Italia og Hellas. omfatter Storbritan- I flere av de nevnte landene er det imidlertid tær i Finansdepartementet, slår regjeringen seg Den britiske modellen nia og Irland. Kommunene i disse landene er gjennomført store reformer for å desentralisere selv på munnen: – På den ene siden begrunner befolkningsmessig i gjennomsnitt de største forvaltningen, og land som Nederland og Belgia regjeringen kommunereformen med et ønske i Europa. I Storbritannia (men ikke i Irland ) kan i dag sies å ligge tettere opp mot henholdsvis om å gi kommunene mer frihet og handlingsrom, ivaretar kommunene noen viktige oppgaver på de nordiske og mellomeuropeiske modellene. men studerer vi regjeringsplattformen, nner vi velferdsområdet, men løsningen av sentrale vel- Den napoleonske modellen kjennetegnes av en en lang rekke forslag som innebærer detaljstyring. ferdsoppgaver for eksempel på helseområdet sterk sentralmakt, detaljstyring av kommunene Det gjelder både øremerking av midler og rettig- og deler av sosialområdet ligger likevel utenfor gjennom statlige prefekter og ved borgermes- hetsdirektiver, nevner Gram som i tillegg til å være deres ansvarsområde. terens sentrale rolle. Innenfor dette systemet er ordfører også er nestleder i KS sentralt. Den mellomeuropeiske modellen omfatter det vanlig med et meget stort antall kommuner. Tyskland, Østerrike og Sveits. Disse landene er Frankrike skiller seg ut som det landet i Europa Uheldig knoppskyting med desidert flest kommuner. I praksis er det Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Ber- kjennetegnet av at lokalforvaltningen inngår i en føderal stuktur, som innebærer at statsmakten er bare et fåtall av oppgavene som kommunene gen er likevel ikke i tvil om at den utbredte ordfø- har et eget og selvstendig ansvar for. rerfrustrasjonen rundt omkring i landet bunner i delt mellom forbundsnivå og deltstatsnivå. Det er delstatene som har ansvaret for lovgivningen KILDE: EKSPERTUTVALGET FOR KOMMUNEREFORMEN, knoppskytingen av alle slags interkommu- «KRITERIER FOR GOD KOMMUNESTRUKTUR» nale selskaper og samarbeidsorganer. Disse 28 Samfunn Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Sammfunnsstyring
FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottok rapporten av ekspertutvalgets leder, professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. er skyld i mye av den avmakten lokalpolitikerne skal vi tukle med dette? fortsetter Ola T. Lånke. Interkommunalt samarbeid strever med. Dette er en utvikling som har skutt fart – Uavhengig av fremtidig kommunestruktur vil de siste tiårene. Når slike selskaper organiseres som det interkommunale samarbeidet fortsette med Samarbeid kommuner imellom, organisert AS eller IKS, er det ikke lenger kommunestyret som uforminsket styrke, spår Bjørn Arild Gram. Selv gjennom aksjeselskaper (AS) eller interkom- har funksjon som generalforsamling, hevder han. med omfattende kommunesammenslåinger vil munale selskaper (IKS). – Den politiske styringen er kort sagt pulveri- det etter hans skjønn være «helt uaktuelt» å gjøre I tillegg til selskapsmodellen er det et fin- sert. Det er blitt på samme måten som da Arbei- slutt på de interkommunale selskapene. masket nett av tjenester kommuner har gått derparti-regjeringen på 70-tallet bestemte seg for – Husk også på at de store kommunene er mer sammen om. I mange tilfeller er det en såkalt å «demokratisere» forretningsbankene. Den satte involvert i den type samarbeid enn tilfellet er med «vertskommune» som utfører tjenester også inn såkalte «samfunnsrepresentanter» i bankenes småkommunene. Steinkjer med 22.000 innbyg- for nabokommuner. Hver kommune deltar styrende organer. Det fungerte overhodet ikke! gere er for eksempel medeier i syv interkommu- i gjennomsnitt i 11 interkommunale samar- – Det er en utbredt oppfatning i enkelte politiske nale selskaper, opplyser Gram. I likhet med kol- beidsordninger. Totalt registrert 850 ulike kretser at kommunebyråkratiet vil bli enda sterkere lega Lånke er han som politiker lite plaget av noen former for formelt samarbeid. i dag, på bekostning av politikerne, hvis vi får bety- avmaktsfølelse overfor disse selskapene. delig større kommuner? – For øvrig utgjør det interkommunale sam- Viktige samarbeidsområder: – Jeg kjøper ikke uten videre den påstanden. arbeidet bare noen få prosent av den totale virk- ●● Barnevern I storkommuner vil man se seg tjent med, og ha somheten kommunen er involvert i, tilføyer han. ●● Brannvesen råd til å ansette egne fagfolk og spesialister på de este områder hvor ere kommuner i dag har gått Parlamentarisme? ●● Dyrevernsnemnd sammen om slike tjenester. Det blir med andre Professor Aarebrot er besnæret av tanken på å ●● Elektrisitetsverk ord ikke nødvendig å gå veien om så utstrakt innføre parlamentarismen som styresett, i hvert ●● Havnevesen interkommunalt samarbeid som vi har i dag. En fall i de større kommune. Det vil etter hans skjønn ●● Kino slik utvikling åpner for bedre folkevalgt styring og være et viktig bidrag til å styrke politikernes inn- kontroll, mener Frank Aarebrot. ytelse lokalt. ●● Kommunelege/legevakt – Se bare på budsjettarbeidet! I dag er det ●● Kommunerevisjon Behov for mindre samarbeid? slik at rådmannen i all hovedsak får tilslutning ●● Landbrukskontor Bergensprofessoren får langt på vei støtte av Helge til budsjettforslagene. Det er ingen overdrivelse ●● PPT-tjeneste André Njåstad (Frp) som er leder i Stortingets å si at de folkevalgte stort sett fungerer som et kommunalkomite. Njåstad var også ordfører i sandpåstrøingsorgan. Hvis man derimot innfø- ●● Renovasjon Austevoll i ere perioder før han i fjor ble innvalgt rer parlamentarisme, slik som i storbyene, er det ●● Tekniske tjenester på Stortinget fra Hordaland. den politiske ledelsen som legger fram budsjettet, KILDE: KS OG KOMMUNAL OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET. – Med atskillig færre og større kommuner enn sier Aarebrot som er professor i sammenliknende i dag ligger det i kortene at behovet for interkom- politikk ved Universitetet i Bergen. munalt samarbeid vil bli mindre. Det vil være Bjørn Arild Gram er rykende uenig med profes- Parlamentarisme en positiv utvikling, for omfanget av denne type soren, og han begrunner det slik: samarbeid er etter hvert blitt så stort at kommu- – Norske kommuner vil uansett være for små Parlamentarismen i kommuner og fylkes- nepolitikerne i mange tilfeller har mistet innsyn til å satse på parlamentarisme. Det fungerer bra kommuner funger på samme måte som i det og handlekraft. Det er i hvert fall min erfaring, sier i Oslo, men til og med Bergen ser ut til å være for sentrale styringsverket. I parlamentarisk Njåstad som vil spille en nøkkelrolle i arbeidet liten. Her i Nord-Trøndelag fylkeskommune fun- styrte kommuner og fylkeskommuner er med kommunereformen fremover. gerer ordningen dårlig. Et slikt system gir for mye formannskapet erstattet av byråd/fylkesråd Verken Lånke eller Gram kjenner seg igjen i makt til få politikere, sider ordfører Gram. som er sammensatt bare av politikere fra virkelighetsbeskrivelsen fra Aarebrot og Njåstad. Også Helge André Njåstad er overbevist om at flertallskonstellasjonen i kommunen/fyl- Ola T. Lånke svarer slik: formannskapsprinsippet fortsatt vil stå sterkt som kestinget. Ordførerens rolle er begrenset til å – Det interkommunale samarbeidet ser jeg slett styringsmodell på lokalplanet, uavhengig av kom- være ordstyrer og å representere kommunen ikke som noe stort problem i denne sammenheng. munestørrelse i fremtiden. Parlamentarisme vil eller fylkeskommunen. I parlamentarisk Det ligger ikke så mye «politikk» i disse samar- nok bare være aktuelt for et fåtall, tror han. styrte kommuner og fylkeskommuner er beidsorganene. Det er gjerne tekniske og praktiske – Til dem som er bekymret over at rådmennene rådmannsstillingen fjernet. saker de er satt til å løse. Som folkevalgt savner jeg har fått for stor makt på bekostning av de folke- Parlamentarisk styre i 3 bykommuner: faktisk ikke det å ha ei hånd på rattet her. valgte, vil jeg kort svare at det er opp til ordførerne Oslo, Bergen og Tromsø – Jeg er også uenig med Aarebrot i at større kom- selv om de vil bruke innstillingsretten overfor Parlamentarisk styre i 4 fylkes kommuner: muneenheter vil føre til at mye av det interkommu- kommunestyret. Det er ingenting i lovverket som Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og nale samarbeidet vil bli bygget ned. Mange av de hindrer det. Hvis rådmannen har fått for stor makt Hedmark interkommunale selskapene er etablert med et per- i en kommune, må kommunepolitikerne selv ta KILDE: WIKIPEDIA manent apparat, for eksempel renovasjon, så hvorfor skylden for det, sier Njåstad. Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 29 Samfunn
FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX
Utvalgets forslag har ikke fått ust med politiske venner. Her utvalgets leder Hans Henrik Scheel (t.v.) med Høyres Svein Flåtten. Scheel-utvalget unngår sku en hånd, og attpåtil med H og Frp i regjering, gikk Eiendomsskatt eller ikke, skatteutvalgets media i stel. Men Scheel-utvalgets mandat var aldri å legge hovedgrep er vel mottatt av ekspertisen. De tror frem forslag til eiendomsskatt, det var å undersøke en reduksjon i selskapsskatten vil overleve de om selskapsskatten var godt tilpasset den interna- sjonale utviklingen. kommende hestehandlene. Veien videre avgjøres Og det var den visstnok ikke. Utvalget foreslo denne uken å redusere selskapsskatten fra dagens av Ap og H, med Frp motvillig på sidelinjen. 27 prosent til 20 prosent – altså godt under nabo- landenes nivå. Et viktig mål for utvalget var å demme opp for overskudds ytting, altså praksi- Av Joakim Jacobsen på våren i valgåret 2013, en periode da de borger- sen med å ytte overskudd i høyskatteland over [email protected] lige virket uslåelige på meningsmålingene. til lavskatteland gjennom gjeldsrenter og såkalt Når lekkasjer i forkant av o entliggjøringen transferpricing. orventningene var skyhøye til Scheel- antydet at utvalget kunne komme til å gå inn for For å hindre huller i det nye systemet, ble det utvalgets forslag til skattereform. Utvalget fagøkonomenes våte drøm – sterkt innstrammet foreslått å redusere personbeskatningen Fble nedsatt av den rødgrønne regjeringen eiendomsskatt – kanskje til og med på statlig også. Prinsippene fra tidligere skatteutvalg 30 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn
består – satsene skal ned og ere må betale nom sitt forslag om at all formue skal verdsettes til (se tekstboks). 80 prosent av markedsverdi. Scheel-utvalget foreslår: – Robust er blitt et utskjelt ord i det siste, men vi Et annet problem med formueskatten er at for fant ikke noe bedre. Dette er vårt forslag til et mer eksempel gründere med verdifulle patenter kan ●● Gjeldende selskapsskattemodell videreføres: robust skattesystem, sa utvalgsleder Hans-Henrik ende opp med høy formueskatt uten å ha inntekt fradrag for gjeld, men ikke for egenkapital- Scheel under pressekonferansen denne uken. til å betjene den. Dette skjer dersom patenter for kostnader. Advokat Ernst Ravnaas satt sammen med eksempel legges inn i et selskap som børsnoteres. ●● Satsen reduseres til 20 prosent: Reduserer Hans Henrik Scheel i Aarbakke-utvalget som Selv om selskapet ikke tjener penger og heller ikke effektiv skatt på investeringer og forskjellsbe- forberedte skattereformen i 1992. Han synes det kommer til å gjøre det før om ere år kan mar- handlingen på gjeld og egenkapital er ere gode hovedgrep i utvalgets forslag til nytt kedet verdsette det høyt, basert på forventninger skattesystem. om fremtidige inntekter. Gründeren har typisk lite ●● Strammere rentebegrensningsregel – Hovedmålet har jo vært å skape et skatte- lønn, selskapet kan ikke dele ut utbytte da det ikke ●● Endringer i avskrivningsreglene system for selskaper som er konkurransedyktig tjener penger og gründerens eneste alternativ for internasjonalt, og det synes jeg utvalget har lykkes å betale formuesskatten er å selge aksjer, noe man ●● Merverdiavgift på finansielle tjenester godt med. Utvalget viderefører nøytralitetsprin- ikke har lyst til. Mange i en slik situasjon har valgt ●● 20 prosent skatt på alminnelig inntekt for sippet som blant annet innebærer at lønnsomhet å ytte til utlandet. personer: reduserer også verdien av rente- før og etter skatt fortsatt skal være målsettingen. – Denne svakheten ved formuesskatten har fradraget. Samfunnsøkonomiske feilinvesteringer skal ikke utvalget ikke løst. Utvalget skriver at man ikke tror bli gjort på skattereglene, sier han. folk vil ytte for å unngå formuesskatt. Det er bare ●● Ny skatt på personinntekt til erstatning for Men ingen ros uten ris. Ravnaas mener Scheel- en påstand. Som advokat har jeg bistått mange toppskatten utvalget ikke klarer å følge nøytralitetsprinsippet i gründere med å ytte fra landet på samme måte ●● Aksjonærmodellen med skjerming beholdes alle sammenhenger. som andre med betydelig formue, sier han. ●● Eierinntekter skilles ut som eget grunnlag – Som følge av utvalgets iver etter å få lik Ravnaas mener utvalget blant annet har hatt beskatning av arbeidsinntekt og kapitalinntekt for lite tid til å se skikkelig på disse skatteformene, med egen sats foreslår man at aksjeutbytte og aksjegevinst til noe som er forståelig med det mandat som ble gitt ●● En rekke fradrag bør fjernes; fagforenings- personlige aksjonærer skal beskattes med over 50 og den tid utvalget har hatt til rådighet. Men det kontigent, foldrepenger, BSU osv. prosent. Kapitalinntekter som investeres direkte, er ikke desto mindre en svakhet ved utredningen. for eksempel i verdipapirer, beskattes bare med – Det er rom for mer arbeid. Og det er sannsyn- Provenyvirkning – forslagenes 20 prosent. Jeg synes det de nitivt er grunn for å lig at det blir nedsatt særutvalg for å se på enkelt- konsekvens for inntekter stille spørsmålet om utvalget har valgt riktig grep spørsmål, sier han og legger til: i statsbudsjettet: med sitt forslag. Uten denne oppmerksomheten – Det er åpenbart at det er mye politisk spreng- (tall i parentes innebærer en skattelettelse på på lik beskatning av arbeidsinntekt og aksjonæ- sto i utvalgets rapport. Jeg tror nok det skal hand- 15 milliarder, det andre forslaget er proveny- rinntekter kunne man vurdert vesentlig mindre les mange hester før vi kommer i mål. nøytralt): dyptgripende endringer i personbeskatningen, for eksempel unnlatt å redusere skattesats på Blant hester og kameler ●● Selskapsskatt: - 13,5 milliarder (-17,5 milliarder alminnelig inntekt for personer til 20 prosent Skatt er enkelt. Den må kreves inn for å nansi- i redusert sats og 4 milliarder inn fra kutt i som betyr 70 milliarder i tapte skatteinntekter, ere o entlig virksomhet. Politikk er, dessverre, sier han. ikke like enkelt. Kort tid etter at forslaget fra rentefradrag osv.) At formuesskatten foreslås opprettholdt var utvalget var lagt frem, var kommentatorer og også en sku else for Ravnaas. politikere på banen med sine dystre spådommer ●● Avgift på bank- og finanstjenester: 3,5 milliarder – Jeg har siden jeg tok dissens i Aarbakkeutval- over skattereformens skjebne. Siden endringer i get ment at formueskatten bør avvikles, og Scheel skattesystem som regel krever brede forlik, betyr ●● Økt skatt på eierinntekt: 8 milliarder har like lenge ment det motsatte. Vi bør heller ha det at Arbeiderpartiet og Høyre må bli enige for (6 milliarder) en eiendomsskatt som kanskje også omfatter at forslaget ikke skal ende i sku en – og det ville næringseiendom, sier han. bli vanskelig. ●● Skatt på utleie av egen bolig: 1 milliard Ifølge Ravnaas har formueskatten ere proble- – I periodene etter at Aarbakke-utvalget la frem matiske sider. For det første fører den til feil inves- sine forslag hadde både Ap og Høyre alternert i ●● Personskatten: - 4,7 milliarder (-17,7 milliarder teringer gjennom at eiendom blir verdsatt veldig regjeringsposisjon, og begge partiene forstod at med skattekutt) lavt. En person kan for eksempel ta opp et lån og endringer krevde forlik for ikke å bli reversert, kjøpe en eiendom som ved formuesbeskatningen sier forsker ved Standford University, Johan ●● Økt minstesats på moms: 5,7 milliarder verdsettes mye lavere enn den faktiske verdien. Christensen. Denne svakhet har Scheel-utvalget håndtert gjen- Han viser til at Høyre også kk med seg Ap på
store deler av reformen i 2004. Men at Frps regje- Fallende skattenivå i Norden ringsmedlemskap kan bli problematisk denne gangen. Gjennomsnittlig skattenivå i de Nordiske landene (unntatt Island) og OECD, 1965 2010 – Jeg tror det kan bli vanskelig for Frp å ta ansvar for et forlik som nødvendigvis må involvere å kutte 47,7 noen fradrag eller begrense rentefradraget. Om vi 45,9 vil se handling, kommer an på den politiske viljen. 44,7 Ap har gitt signaler om at de kan være villige til å 41,9 Norden gå med på et bredt forlik, og det er interessant at Frp ikke er direkte avvisende, sier han. 35,6 35,3 Å helt ignorere utvalgets forslag, er ikke aktuelt. 33,8 «Hoved- 33,1 Til det er forslaget om å kutte selskapsskatten til 30,9 30,8 OECD målet har jo 20 prosent mer eller mindre nødvendig, mener 27,9 vært å skape ekspertene. 25,4 – Det er en interessant utvikling. Hadde du et skatte- spurt Finansdepartementet om hva de syntes om system for et slikt forslag for fem år siden, hadde du fått tom- melen ned. Men utviklingen har vært drevet frem selskaper av nabolandene. 20 prosent selskapsskatt inne- som er bærer at man gir etter for skattekonkurransen. Og samtidig taler mange hensyn for å gjøre nettopp et konkur- slikt grep, sier Christensen og viser til utviklingen ransedyktig med overskudds ytting og at lavere skattesats kan internasjo- bidra til å bøte på problemet. Christensen har i rapporten Nordisk skatte- 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 nalt, og det politikk mot 2030 – som er en del av Fafo- synes jeg prosjektet Normod – sett næmere på utviklingen av de nordiske skattesystemene. Et fellestrekk Etter mange tiår med økende skattenivå begynte det gjennomsnittlige utvalget har ved dem er at politikerne har hatt en tendens til skattenivået i Norden å synke fra årstusenskiftet lykkes godt å bruke skatte systemet til å gjøre mye mer enn å samle inn penger. Målsetninger som fordeling KILDE: NORDISK SKATTEPOLITIKK MOT 2030 med.» og økonomisk stabilitet har også vært vanlig. Ernst Ravnaas Egne skatter ble pålagt særgrupper mens andre Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 31 Politisk analyse
kk nyte godt av gunstige fradrag. Slik skulle industri og boliger bygges, og distriktene og miljø vernes. Lenge førte det til et stadig høyere skattenivå. Men så skjedde det noe, den nordiske skatte- Ekspertene politikken endret seg dramatisk før årtusenskiftet. I rapporten peker Christensen på at mange tiår med skatteøkninger ble erstattet av betydelige reduksjoner fra rundt år 2000 (se gur). Starten på skiftet ligger i de store skatterefor- og politikerne mene på begynnelsen av 1990-tallet. Den nye melodien var tuftet på «e ektiv allokering av øko- nomiske ressurser» – en vise som fagøkonomene Politikerne trenger ekspertutvalg for å få solid faglig grunnlag for entusiastisk nynnet i kor. Reformene hadde fel- beslutningene, men vel så viktig er det at ekspertene o e utvider les at satsene skulle ned, mens skattegrunnlaget skulle bli bredest mulig og at mange av særinteres- politikernes handlingsrom. Ved å slakte et ekspertråd, får de kanskje senes fradrag skulle bort. gjennomslag for andre ting som ellers ville ha vært umulig. Men er en slik utvikling i stand til å holde liv i den nordiske modellen? I rapporten fremgår det at den gjennomsnitt- Sanner er særdeles fornøyd med at aksjer. Alle partier er i prinsippet enige lige skatten på arbeid i Norden ble redusert med Aslak Bonde han oppnevnte utvalget. Han gir et om at dette er en god tanke. Problemet rundt 5 prosent for hvert inntektsnivå mellom aslakbonde@ inntrykk av at arbeidet med kommu- er bare at de este partier tror de vil 2000 og 2010. politiskanalyse.no nesammenslåing ikke er motivert av tape valget, dersom de øker boligskat- Christensen ser det i sammenheng med fagø- ideologi, men av kunnskap. Dessuten ten. Men hvordan vil det gå, dersom konomi som profesjon. I sin doktoravhandling gjør Vabo-utvalget det mulig for ham de i samlet okk tar et kraftfullt opp- så Christensen på e ekten av økonomenes inn- vordan kunne skatteutvalget å fremstå som myk og kompromissvil- gjør med noen av Scheel-utvalgets for- togsmarsj i byråkratiet og politikkutformingen. til Hans Henrik Scheel tro at lig. Det siste er kanskje det viktigste. slag, mens de i det stille innfører en del Han peker på at skillet i politikken som kom med Hdet blir politisk mulig å fjerne Den dagen ekspertutvalget lanserte av de andre? Eller dersom regjeringen reformene på 80- og 90-tallet til dels ble brakt frem fagforeningsfradraget og skatteforde- sine forslag om at minstestørrelsen kategorisk avviser forslaget om å sette av at økonomene i Finansdepartementet tok over len for dem som bor i Nord-Troms for en norsk kommune bør være 15 ligningsverdigen av primærbolig til 80 styringen i utformingen av skattepolitikken fra og Finnmark? Er det ikke i overkant til 20 tusen innbyggere, uttalte Sanner prosent av markedsverdien, mens den juristene. naivt å tro at Siv Jensen og Fremskritts- at han ikke ville være så dogmatisk. i det stille setter den til 60 prosent. Det Byråkrater som legger frem forslag til politikk partiet vil gå med på økt boligskatt? Det viktige for ham var nemlig å være vil likevel være et langt skritt i retning står alltid foran et dilemma: I hvilken grad skal Spørsmålene har haglet etter at så eksibel at det ble mulig å få til et av likebehandling av formuesobjek- de forsøke å påvirke politikerne? Hvor langt i ret- Scheel-utvalget tirsdag la frem forsla- bredt forlik om kommunestørrelse i ter, men det vil fremstå som ganske ning av en idealisert verden for en fagperson skal get til skattereform. Stortinget. moderat. Takket være Scheel-utval- man gå? Mediedekningen i etterkant har Noen måneder senere myket San- gets utredning. – Det er det store spørsmålet; i hvilken grad skal forsterket inntrykket av at Scheel- ner enda en gang opp sin holdning. Slik kan det gå, om politikerne er man tilpasse rådgivningen de politiske ønskene? utvalget har vært alt for teoretisk Insentivene som var lagt inn for å få til tilstrekkelig opptatt av å reformere Det er store forskjeller mellom departementene anlagt og at dets utredning vil føre til kommunesammenslåing var nemlig skattesystemet. Det vet vi foreløpig og profesjonene, noen prøver nok å påvirke poli- ingenting. Sin vane tro har journalis- modellert i forhold til ekspertutvalgets ikke om de er. De første reaksjonene tikken mer enn andre. Men jeg tror man kan si tene stort sett valgt negative vinklin- anbefalinger. De kommunenen som har vært sprikende og uforpliktende. at det er en sterk tradisjon blant økonomene i ger – det er de som taper på forslagene ikke kunne bli så store som eksper- Selv nansminister Siv Jensens kate- embetsverket å se det som sin rolle å si hvordan som blir trukket frem, aldri de som tene anbefalte, ville ikke få støtte ved goriske utsagn om at boligskatt ikke det bør være. Denne tradisjonen har stått særlig vinner. Årsakene til at pressen vinkler en sammenslåing. Da Sanner så de står på hennes dagsorden er uforplik- sterkt blant økonomene i Finansdepartementet, som den gjør er ere, men det er verdt negative reaksjonen fra spredtbygde tende. Hun sa bare hva som står på sier Christensen. å minne om at det faktisk er umulig for strøk, endret han på forslagene sine. hennes dagsorden nå. Dersom økt Politikerne ønsker å kse et problem, og byrå- journalistene å lage konkrete reporta- Det er lett å være moderat og eksibel, boligskatt er nødvendig for å få gjen- kratene legger frem løsninger. Siden 80-tallet er sjer på det som etter Scheel-utvalgets når man har hatt hjelp fra et ekspertut- nomført 15 milliarder i skattekutt, kan det hele tiden økonomene som har drevet frem mening er den viktigste e ekten av en valg til å sette nye yttergrenser for det det hende at hennes dagsorden blir en endringene i skattesystemet. Og hovedprinsip- reform – nemlig en bedre fungerende politisk mulige. helt annen. pene i forslaget som foreligger i dag er helt klart en økonomi med økt økonomisk vekst Helseminister Bent Høie kommer videreføring av tankegangen fra reformene rundt som resultat. antagelig til å bruke Norheim-utvalget begynnelsen av 1990, sier Christensen. Denne ukens forslag til skatte- på samme måte. Professor Ole Frithjof «Det er verdt å Han tror et nytt, værhardt skattesystem må til- reform kan dermed bli stående som Norheim har ledet utvalget som har fredsstille tre mål: et eksempel på at gapet mellom fag foreslått nye kriterier for prioritering minne om at det og politikk rett og slett er for stort, men av helsetjenester. Kriteriene de fore- ●● Skatteveksling fra arbeid til bolig en slik konklusjon kan man ikke trekke slår er nye, men problemstillingene faktisk er umulig før etter mange år. Scheel-utvalget kan er blitt drøftet både av to foregående ●● Utvidelse av merverdiavgiften nemlig påvirke den politiske debatten ekspertutvalg og et permanent råd for journalistene selv om det ikke får fullt gjennomslag for prioriteringer. Likevel er det nyttig ●● Markant økning i grønne skatter for sine forslag. Det er noe av hensik- for helseministeren at et ekspertut- å lage konkrete ten med et ekspertutvalg. valg sørger for å få frem en tenkning i Forslaget fra skatteutvalget peker også forsik- Når regjeringen ber ekspertene om o entligheten som kan virke kynisk. Er reportasjer på det tig i denne retningen, med unntak av nye grønne å utrede en sak og å lage en o entlig du gammel, får du automatisk mindre skatter. utredning, er det fakta og helhetlige «helsegevinst» av en behandling enn som etter Scheel- Christensen tror spesielt forslaget om å kunnskapsgrunnlag de primært er ute om du er ung, og det kan medvirke til begrense rentefradrag er et godt grep som sikter etter. Norske politikere må bli trodd at du blir plassert bakerst i køen. utvalgets mening mot å gjøre noe med eiendomsbeskatningen. på at de faktisk er interessert i å føre Så lenge Høie og fremtidige hel- – Dette har vært fagøkonomenes drøm siden en såkalte kunnskapsbasert politikk. seministere har en rendyrket prio- er den viktigste 70-tallet. I hvert eneste utvalg som har sett på jus- Det hender imidlertid at regjerin- riteringstenkning å forholde seg til, e ekten av en teringer i skattesystemet, har det vært bakt inn for- gen også ber eksperter om råd når kan de fremstå som medmenneske- slag om å gjøre noe med eiendomsbeskatningen, de har overveldende kunnskap om lige, dersom de tillater små avvik fra reform – nemlig en og aller helst rentefradraget, sier han. det som skal gjøres. Et eksempel er prinsippene. Ønskesituasjonen for en Iherdig innsats fra økonomene til tross, Norge ekspertutvalget som ledes av Signy politiker er at ekspertene må fronte bedre fungerende har fortsatt den laveste beskatningen av eiendom Vabo. Kommunal- og modernise- vanskelige prinsipper, mens de kan i Norden. ringsminister Jan Tore Sanner kunne markedsføre den menneskelige til- økonomi med økt Og det kommer vi også til å fortsette å ha, selv ha plukkket opp både den ene og den nærmingen. om Scheel-utvalgets forslag blir fulgt opp. Og andre utredningen fra kontorsku en Scheel-utvalget kan virke på økonomisk vekst skjer det, så er det ikke fordi noen har veldig lyst. for å få argumenter for og i mot større samme måten. Ta bolig- og utleie- Ingen kan anklage Scheel-utvalget for å ha samlet kommuner. Det er lenge siden sist skatt som et eksempel. Skatteeksper- som resultat.» venner. gang det ble satt en nedre befolknings- tene foreslår mange tiltak for å gjøre Med mindre det nnes mange ikke-organi- grense for velfungerende kommuner, det mindre attraktivt å plassere spa- Aslak Bonde er frittstående serte arbeidstakere med hverken barn, huslån men ellers var hovedtrekkene i Vabo- repengene i eiendom. Deres mål er analytiker. Han er utdannet cand. eller BSU-konto som virkelig brenner for sterkt utvalgets rapport kjent for politikerne. nøytralitet – at det skal være akkurat philol. og har arbeidet som politisk reduserte selskapsskatter, lavere rentefradrag og Likevel er det grunn til å tro at like lønnsomt å investere i hus som i journalist i Aftenposten i 11 år. merverdi på nansielle tjenester, da. 32 Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Send en e-post til Ukeforum [email protected] Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke
ter. En ekstremt kritisk faktor for å komme videre her er nettopp «Et slik forslag at alle husholdninger har et godt nett, ikke minst for digitalisering av kan sammen- Nei til lmskatt rettighetsbaserte velferdstjenester. liknes med at For å få «alle med» må bredbånds- infrastrukruten være billigst mulig taxinæringa å ta i bruk for brukeren. Og derfor bør politikerne si nei til alle som blir pålagt å måtte forsøke seg på å spise av las- på bredbånd set mellom bredbåndstilbyderen betale ute- og brukeren. Jeg har liten tro på at en slik lmavgift blir vedtatt i steder som går Skal bredbåndsaktører som investerer milliarder av kroner i andre land, men vi har en særlig samfunnsnyttig infrastruktur nansiere norsk lmproduksjon? grunn til at den ikke skal bli ved- med under- tatt i Norge. I mange EU-land er kan spare milliarder av kroner. laveste administrative kostnader det det o entlige som har nan- skudd, fordi de Per Morten Ho Å tvinge folk til å være med å per innkrevd skattekrone. De er siert og bygget ut bredbånd. På Generalsekretær i IKT Norge. nansiere norsk lm, for å kunne e ektive, de er rett og slett kjem- samme måte som vei. kloakk og tjener penger ho @ikt-norge.no komme seg på nett blir totalt feil. pe inke til å kreve inn skatt. Opp- strøm. I Norge er det i all hoved- Forslaget om skatt på bred- gaven ved å nansiere politiske sak markedet som har bygget ut på at folk drar rodusentforeningen, som bånd har blitt fremmet av lmin- formål, som for eksempel lm- ber i form av milliardinvesterin- organiserer norske lm-, dustrien i ere land og det nnes støtte, bør derfor overlates til dem. ger. Staten har gitt støtte til noen på byen.» PTV- og spillselskaper, lan- sikkert kulturpolitikere som alle- områder av landet hvor det ikke serte for noen uker siden at bred- rede er i gang med å pønske på 3. Støtte til norsk lm bør er markedsmessig grunnlag for å båndsleverandørene skal betale hvordan de skal overbevise resten gis etter evne, ikke etter bygge ut bredbånd. Det vil være inn en ny avgift. De mener at av det politiske miljøet om dette. om du har bredbånd svært urimelig om private aktø- nettleverandørene må bidra til å Forslaget må derfor tas på største Det er bredbåndskundene som i rer først skal investere milliarder støtte den norske lmproduksjo- alvor. det lange løp må betale den even- i samfunnsnyttig infrastruktur og nen. Det kaller jeg å rette baker Her er IKT-Norges fem grun- tuelle avgiften som bredbånds- så skal man i tillegg nansiere en for smed. ner til hvorfor dette forslaget må selskapene pålegges. Hvordan helt annen bransje- lmbransjen. Det er mange som kunne avvises: skal en begrunne en slik avgift tenke seg å ha en egen skatte- overfor kundene? Dette kan ikke 5. Egen avgi øremerket type hvor inntekten automatisk 1. Film er bra, men kan sammenlignes med brukerbe- sitt formål er å snike i køen ble øremerket sitt eget formål, og støttes på en åpen og taling eller bransje nansierte Det er mange som kunne tenke særlig hvis avgiften legges på en demokratisk måte gebyrer. For her er det en klar seg å ha en egen skattetype hvor annen næring og andre kunder Norsk lmproduksjon er bra. Det sammenheng mellom bruk av inntekten automatisk ble øremer- enn sine egne. Det er nettopp det styrker bruken av norsk språk og produktet og brukerens betaling. ket sitt formål. At våre nanspoli- lmbransjen nå ønsker. skaper en felles referanseramme En avgift på bredbåndstilknyt- tikere har stått imot slike ønsker Arbeiderpartiets mediepoli- som er kulturbyggende og felles- ning har ikke den samme kob- er meget klokt. tiske talsmann Arild Grande synes skapsstyrkende. Derfor er jeg for lingen. Som kjent kan bredbånd Jeg heier på norsk lm, men at forslaget er en god idé. Selvsagt o entlig støtte til norsk lmpro- brukes til langt mer enn å se på produsentene bør bruke sin krea- kan ikke IKT-Norge gå med på en duksjon. Spørsmålet er hvordan norsk lm. Det er bedre å nansi- tivitet på å skape gode lmer som ekstraskatt på datatra kk. støtten skal gis. Her er vi så hel- ere støtte til norsk lm gjennom publikum vil se, fremfor å pønske Et slik forslag kan sammen- dige at det innenfor internasjo- skattesystemet. Gjennom skatte- ut ulike måter å være blodigle på liknes med at taxinæringa blir nale avtaler er lovlig å støtte lm- systemet bidrar husholdningene andre bransjer. Sjølberging er fak- pålagt å betale utesteder som går industrien. Støtten kan derfor gis etter økonomisk evne. Det må tisk sterkt undervurdert i kultur- med underskudd, fordi de tjener på en åpen og demokratisk måte, også her være et sunnere prinsipp Norge. penger på at folk drar på byen. gjennom bevilgninger over stats- enn å bli pålagt å bidra fordi en Filmbransjen ønsker å nne nye budsjettet. En slik støtte kan kom- har bredbånd. ➜➜➜ Les og diskuter på nett: inntekter og kaster seg over en bineres med motkrav og kontroll ukeavisen.no/95872 bransje som de tror yter over av for å sikre best mulig bruk av skat- 4. La infrastrukturen melk og honning. Forslaget er en tebetalernes penger. være sterk, bred og billigst ren absurditet, og det er direkte mulig for brukeren oppsiktsvekkende at politikere 2. Bredbåndsselskaper At så og si alle husholdninger går på slike utspill. Hva blir det bør bygge bredbånd, har bredbånd har stor øko- neste? At kinopublikummet må ikke ha ansvar for nomisk verdi for samfunnet. betale en ekstra popcorn avgiftt skatteinnkrevning Det åpner for digitalisering fordi norske sjokoladeprodu- Bredbåndsleverandørene bør og e ektivisering av stadig senter sliter med utenlandske konsentrere seg om det de er ere tjenester, og for utvik- konkurrenter som lager alt for god gode på, og det er ikke skatteinn- ling av nye tjenesteproduk- sjokolade? krevning. Den norske Internett er i dag et premiss skatteetaten utmerker for fullverdig deltakelse i sam- seg i internasjonale funnet. Internett bidrar til større undersøkelser ved samfunnsdeltakelse og digitali- å være den eta- sering bidrar til at det o entlige ten som har de FOTO: DREAMSTIME FOTO: ETTER KRISEN: Ny gullalder?
#4 DESEMBER 2014 1. ÅRGANG UKEAVISEN LEDELSES MÅNEDSMAGASIN WWW.LEDELSE.AS KR 78 TEMA: De som går mot strømmen TOPP SJEFEN: Espen Per Fugelli, Barth Eide Sy lv i L is t h a u g o g I n g va r A m b j ø r n s e n n e k t e r å l a s e g drive med s t r ø m m e n . Det har gitt r e s u l t a t e r.
DIRIGENT LEDELSE: Maestro og FØDT SÅNN ELLER d i k t a t o r BLITT SÅNN?: Arv står for 25 % av leder- egenskapene
REISELIV: Nå reiser vi med ganen Warren Bu et: Orakelet fra INTERPRESS NORGE RETURUKE 7 Omaha I løssalg nå!
Abonnerer du allerede på Ukeavisen Ledelse har du fått vårt nye magasin – Magasinet Ledelse– sammen med avisen forrige uke. Er du ikke abonnent, nner du magasinet i løssalg fra 4. desember.
Vil du prøve de to neste nummerene for 49 kr sender du sms LEDELSE MAG til 2030 34 Synspunkt Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunnsstyring Økonomenes ideologi og ledelse Ideologi er tro, og et helhetlig tankesett all samfunnsvirksomhet. Vi venter tal alltid ville bli reinvestert. Alle- ring i 2013. Det ble slik nyliberal bare på at politiet skal få belønning rede samtidige Malthus kritiserte økonomisk ideologi som kk poli- av økonomiske, sosiale og politiske langs en skala for hvilke kriminal- denne oppfatningen, og mente at tisk gjennomslagskraft. Høyresi- teorier om hvordan samfunnet bør orga- saker de løser og at rettsvesenet slik kapital reinvesterer kapitalis- den overtok de nyliberale teoriene utsettes for det samme. Terminal- tene like gjerne i luksus som i ny og omsatte den i praktisk politikk, niseres og styres. Spørsmål om hvordan syke og gamle blir nedprioritert i virksomhet.. Historien har vist at siden nyliberalismen ga støtte til samfunnet bør styres blir sett i lys av noen tråd med det ut fra samme sty- Malthus hadde rett – men ideolo- deres tro på markedsstyring, tro ringsprinsipp, slik Prioriteringsut- gien lever i beste velgående videre på forretningsdrift, resultatsty- få grunnleggende ideer, og o e nnes det valget foreslår. Den blåblå regje- blant økonomer og politikere på ring og økonomisk kalkulatortil- en logisk sammenheng mellom disse. ringen senker formueskatten. Det den politiske høyresiden. nærming i o entlig sektor. I dag er begrunnes av økonomene med at Det går altså an å se på utvik- den o entlige helsesektoren truet. bedriftene må beholde mer kapi- lingen innen makroøkonomi Det er et problem at neoklas- Noralv Veggeland større oppmerksomhet om hva de tal. Denne kapitalen vil de rein- som styrt av ideologiske krefter. sisk økonomisk teori er blitt ideo- noralv.veggeland ulike henvisningene koster, enda vestere i virksomheter og innova- En samfunnsøkonom ser det slik logi. For det betyr at fordi den @hil.no bedre: policy-eksperimenter med sjon. Økonomen David Ricardo at nyere makroøkonomisk teori praktiseres av norske økonomer, alternative avlønningsformer for var på slutten av 17. hundretallet vokste frem når den dominerende automatisk medfører politikkan- å se i hvilken grad ulike lønns- den første som introduserte dette keynesianske teorien fremstod befalinger og ledere som er vridde e este ideologier prøver system gir ulik grad av unødven- teoremet om at overskuddskapi- som utilstrekkelig. Dette er ikke mot resultater og måling av alle å gi svar på sentrale spørs- dige henvisninger», sier Jan Abel riktig, klassisk liberal økonomi kostnader ved o entlig tjeneste- Dmål om hvordan samfun- Olsen, medlem av Prioriterings- er eldre enn som så. Høyresidens yting, også i helsevesenet. Norske net er og bør være, og hvilke virke- utvalget og professor i helseøko- politisk engasjerte individ med helseøkonomer og ledere overser midler man må bruke for å endre nomi ved Universitetet i Tromsø. «Økonomene større interesse for ideologi enn viktige sider ved økonomien siden samfunnet etter ideologien. Økonomen ønsker altså fastlegens for økonomi, så på etterkrigsti- de kun fokuserer på størrelser som I «Dagens medisin» 20. novem- kostnader knyttet til ulike henvis- har blitt vår dens AP - keynesianisme med sin kan kvanti seres, eller de gjør dem ber utrykkes ideologi. Vi leser ninger til spesialhelsetjenesten aktive stat som snikinnføring av kvanti serbare, slik det anbefales følgende, hvor det argumenteres for videre registrering i en større nyliberale sosialisme. Så ble det problemer angående fastlegers henvisninger. for at også fastlegene bør kjenne økonomisk helsemodell. tids ledende med den etablerte teorien basert Sykdom er også på vei til noe som til økonomiske kostnader og hel- Økonomene har blitt vår nyli- på John Maynard Keynes på skal økonomisk kvanti seres, jf. segevinster ved henvisning til berale tids ledende ideologer for ideo loger for 1970-80-tallet. Det kom en inter- Prioriteringsutvalgets innstilling spesialisthelsetjenesten: «Nåvæ- o entlig sektors organisering med nasjonal stagnasjons- og in a- innen helsesektoren. rende ordninger har insentiver sine modeller. Disse modellene o entlig sektors sjonskrise, den såkalte «stagna- som påvirker allmennlegers krever hard data. De opptrer der- sjonskrisen». Sosialdemokratiet Noralv Veggeland er professor henvisninger og valg, og det bør for som forsvarere av NPM, dvs. organisering vendte seg mot alternative nylibe- i o entlig politikk ved undersøkes i hvilken grad dagens angloamerikansk virksomhets- rale teorier, og sosialdemokratiets Høyskolen i Lillehammer. nansieringsordninger leder til styring med måling, rapportering med sine folkelige oppslutning ble svekket. gode prioriteringer….Ett steg i rik- og resultatkontroll, slik at det kan Men ikke for den politiske høyresi- ➜➜ Les og diskuter på nett: tig retning er mer informasjon og settes opp et helhetlig regnskap for modeller» den. I Norge kk vi en blåblå regje- ukeavisen.no/95871
Gi Plot i julegave! Gi 5 utgaver av Plot til kr 375,- Send sms PLOTGAVE til 2131
VIGDIS HJORTH OM TRO, TVIL OG SØREN KIERKEGAARD | Old school lyd FREDSMEKLEREN | PSYKOLOGEN SHAKESPEARE | USUPERT SUPERKORT GEIR LIPPESTAD OM |TRO Peer Gynt OG – SINNEsjarmør eller MOT drittsekk? REGJERINGEN | Norsk bollywood Før Wiki Mesterplanleggerne De tegnet det moderne Norge, Norge på hell i Brooklyn og ble forsøkt stoppet med vold. Norges æra i Brooklyn er over. Kineserne har til og med overtatt Lapskaus Avenue. AUGUST/SEPTEMBER 2014 En taleskriver En i gjengen står fram Fred Olsen fant et fellesskap i Oslos For en gangs skyld viser mannen DOKUMENTAR gjengmiljø, men mistet seg selv. | EKSISTENS bak statsrådensTO M EG taler E L ansikt. A N D – AT E I S T E N S L E K O G L E N G S E L | DILEMMA Botaniker med ni liv | De farlige krenkelsene | «Graveren» forteller alt DOKUMENTARMAGASINET Knivstikket Drapsdømt for jordskjelv mot den Seismologen Giulio Selvaggi ble dømt for uaktsomt drap på 29 mennesker.svenske Nå starter ankesaken. Drømmen om Europaanstendig- De som får seg utdannelse setter livet D O K U M E N T A R M A G A S I N E T på spill i en farefull reise til Europa i håp om «få sukess». heten Norge har gitt opp – Sverige nekter å starte demonteringen av det multikulturelle sam- funnet. Måtte Showan Shattak betale for det svenske idealet med en kniv i brystet?
PLOT BY De utstøttes SPESIAL
INTERPRESSNORGE
RETURUKE 51
#23 – 2014 – KR. 119,- territorium NOVEMBER/DESEMBER Parken som en gang var gravplass, ble sted for for - aktede jøder og forfulgte homofile. Her er historien Strid blant 21
INTERPRESS NORGE INTERPRESS om dem som falt utenfor på byens sosiale slagmark.
AUGUST/SEPTEMBER AUGUST/SEPTEMBER AUGUST/SEPTEMBER #21 - 2014 - KR. 119,- KR. - 2014 - #21 RETURUKE 41 119,- KR. - 2014 - #21 Pavens folk Konservative krefter fester grepet om Den katolske kirke i Norge. Møt en homofil katolikk som uansett
INTERPRESS NORGE INTERPRESS har tenkt seg til himmelen.
RETURUKE 46
#22– 2014 – KR. 119 OKTOBER/NOVEMBER
JUNI/ JULI 2014 | 1 Har du spørsmål, send e-post til [email protected], eller ring 67 21 79 75 Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Stillingsannonser 35
En partner for helsetjenester i utvikling. Sykehuspartner er felles tjenesteleverandør for Helse Sør-Øst innen IKT, HR, Prosjekttjenester og Innkjøp og Logistikk. Vi utvikler, eier og leverer fremtidsrettede tjenester og løsninger til helseforetakene, slik at de skal kunne fokusere på pasientbehandling.Sykehuspartner ble etablert i 2003 og eies av Helse Sør-Øst. Vi er 1100 ansatte som betjener over 80 000 brukere ute på sykehusene. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlemsorganisasjon og det viktigste samarbeidsorgan for norske universiteter og høgskoler. UHR skal bidra til utviklingen av Norge som en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. Organisasjonen skal være en sentral premissleverandør til Storting og regjering og en viktig utdannings- og forskningspolitisk aktør. UHRs sekretariat er lokalisert i Oslo og Ledere innen forvaltning og utvikling har 20 medarbeidere. Ønsker du å være leder i en seksjon som har ansvar for forvaltning og videreutvikling av IT systemer i Helse Sør Øst? Medisinske serviceapplikasjoner omfatter seksjonene Radiologi og Laboratoriesystemer. Dette er viktige områder på helseforetakene – og Ledig stilling som generalsekretær er en virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag. Radiologi og laboratoriesystemer er i dag i samme seksjon, men grunnet voksende ansvarsområder er det behov for å Generalsekretæren skal lede og videreutvikle et effektivt, fleksibelt dele opp i to seksjoner. og offensivt sekretariat og bidra til godt samspill med styre, Vi søker en seksjonsleder og en enhetsleder til seksjon Radiologi, samt en seksjons- representantskap og eksterne aktører. En sentral oppgave er å leder og 2 enhetsledere til seksjon for Laboratoriesystemer. Til sammen vil det være forberede saker til styret og representantskapet i samråd med rundt 25 personer i hver av seksjonene styreleder. Generalsekretæren representerer også, sammen med For mer informasjon, kontakt: Konst. Avdelingsleder Merethe Austgulen, styreleder, det norske universitets- og høyskolesystemet på nordisk og tlf.: 906 20 662 eller se full utlysningstekst på www.sykehuspartner.no europeisk nivå. Søknadsfrist: 14. desember 2014. Se full utlsyningstekst på http: //www.uhr.no.
Sykehuset Telemark HF (STHF), har et sørge- for ansvar innen spesialisthelsetjeneste for befolkningen i Telemark og har både somatisk og psykia- trisk virksomhet med alle vanlige spesialiteter. Sykehuset har ca 3100 årsverk fordelt på 4500 ansatte og et budsjett på kr 3,9 mrd. Psykiatrisk klinikk utfører tjenester innen voksenpsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Som leder for divisjonen disponerer du 590 årsverk, et budsjett på kr 430 mill. og har påvirkning på tjenester som er svært viktig for våre pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. Klinikksjef / «Divisjonssjef» Til å lede og utvikle psykiatrisk klinikk søker vi en ambisiøs og dyktig leder med visjoner og handlekraft. Som klinikksjef har du totalansvar for tjenestetilbudet, drift, økonomi og personal. Du rapporterer til adm. Direktør og det forventes også en aktiv innsats i toppledergruppen.
Den vi søker har gode lederegenskaper, erfaring med endringsledelse fra større organisasjoner, gode kommunikasjons– og samarbeidsegenskaper og høyere utdan- nelse. Vi forventer også at du er ambisiøs og har høy fokus resultater og måloppnåelse.
Har du lyst på en spennende og krevende lederutfordring, samtidig som du har kan gjøre en forskjell på et viktig samfunnsområde, hører vi gjerne fra deg.
Spørsmål om stillingen rettes til Skagerak Consulting v/Erik Aasmundtveit på tlf. 414 31 938 eller adm. direktør Sykehuset Telemark, Bess Frøyshov, tlf. 922 39 258. Søknad sendes innen 7. desember. For søknadsinformasjon, se «Ledige stillinger» på: www.skc.no www.skc.no
ÅPEN | KOMPETENT | SAMFUNNSENGASJERT | PÅLITELIG Hva skjer?
Byrådsavdeling for helse og omsorg har det administrative, faglige og økonomiske ansvaret for Bergen kommune sine tjenester innen helse- og omsorgsfeltet.
Byrådsavdeling for helse og omsorg søker: På neste side nner du utvalgte kurs, ADMINISTRASJONSSJEF konferanser, seminarer og events. REFERANSENR.: 2417329601
Administrasjonssjefen har bl.a. ansvaret for utvikling og drift innen arbeidsfeltene personal, lederstøtte, juridisk rådgivning, IKT- helse, organisasjonsutvikling og bygg, i tillegg til administrasjon av ulike politiske og administrative råd og utvalg. Oversikten er kun for våre annonsører. VI KAN TILBY • Lønn etter avtale
ØNSKEDE KVALIFIKASJONER • Relevant utdanning på masternivå • Relevant bakgrunn og dokumenterte lederegenskaper • Flere års erfaring fra ledelse i komplekse organisasjoner Vil du annonsere og avertere kurset
Har du spørsmål, kontakt: Kommunaldirektør Nina Mevold mobil 992 05 979 ditt i vår kalender, ta kontakt med Dag
Søknadsfrist: 14.12.2014 Søknadskjema og mer informasjon fi nner du på: Landfald på telefon 22 310 231 www.bergen.kommune.no/jobb E-post: [email protected]
Flere stillinger nner du på neste side og på lederjobb.no 36 Stillingsannonser Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Best egnet personRekrutteringsguiden Kalender Når kvalitet gjelder i opplæring, Best egnet personProsjekt Forum rådgiving og prosjektledelse tilfører mest. Best egnet person www.prosjektforum.no tilfører mest. mest. adeccosearchselect.no adeccosearchselect.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events
8 ETTERMIDDAGSSEMINAR Desember adeccosearchselect.no«Gode øyeblikkk» www.coachteam.no/gode- 8 Rekruttering – fra oyeblikk-gratis-seminar/ bemanningsplan til Gratis lunsjmøte om vår ansettelse leder- og coachutdanning mot Sted: Oslo Executive Coach.CoachTeam Kurset gir deg kunnskap, as – House of Leadership i trening, verktøy og Nydalsveien 38 Oslo teknikker til å utføre gode www.coachakademiet.no Rekruttere fra Europa? rekrutteringsprosesser. www.coachteam.no Rekruttere fra// Europa?NAV EURES hjelper deg Mer info:www.hrnorge.no [email protected] 400 04 500 Mer informasjon på www.nav.no/eures 8 11 Leder og coachutdanning 13 14 PRESENTASJONSTEKNIKK // NAV EURES hjelper deg CoachTeam as – House of www.coachteam.no/kurs/ www.nav.no/englisheures Leadership , www.coachteam. presentasjonsteknikk Mer informasjon på www.nav.no/eures no [email protected], Kursleder er Ragnhild Nilsen, tlf 4000 4500 CoachTeam as. Kurset avholdes Sted: Nydalsveien 38 Oslo i våre lokaler i Nydalsveien 38 www.nav.no/englisheures Oslo. www.coachteam.no www. 9 Endringsledelse coachakademiet.no info@ Noe av det viktigste coachteam.no. Tlf. 400 04 500 virksomheter møter hver dag er endringer. Ytre forandringer 19 20 PRESENTASJONSTEKNIKK skaper et indre endringsbehov. www.coachteam.no/kurs/ Skaperkraft og innovasjon kan presentasjonsteknikk. Kursleder forandre organisasjonen fra er Ragnhild Nilsen, CoachTeam innsiden til en bedre virksomhet as. Kurset avholdes i våre utad. Alt dette skal ledes på et lokaler i Nydalsveien 38 Oslo. vis, i et stadig raskere tempo. www.coachteam.no www. Mer info:www.hrnorge.no coachakademiet.no info@ coachteam.no .Tlf. 400 04 500 VI SØKER KONSULENTER 9 11 Praktisk prosjektledelse grunnkurs, se www. 20 22 Personalkonferansen for prosjektforum.no eller ring offentlig sektor SOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN Synnøve Roald – 936 34 790 Sted: Radisson Blu Hotel Kurssted: Sentralt i Bergen Lillehammer Påmeldingsfrist: 27. november Temaer som blir belyst denne gang vil kretse rundt ledelse, 10 Hvordan praktisere strategisk HR, jus, utvikling i virksomhetsdrevet forvaltningen og aktuelle saker lederutvikling som angår HR og personalfeltet Å bygge en sterk plan for i sektoren. lederetterfølgelse tilpasset Mer info:www.hrnorge.no forretningsmessige utfordringer krever at ledelsen på alle nivåer 21 22 FORHANDLINGSTEKNIKK tar ansvar for strategi for og www.coachteam.no/kurs/ daglige utvikling av nye ledere. forhandlingsteknikk/Kursleder WWW.VALCON.NO Mer info:www.hrnorge.no er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as.Kurset avholdes i våre 12 Arbeidsrett og lokaler i Nydalsveien 38, Oslo. rekrutteringsprosessen www.coachteam.no, www. Sted: Oslo coachakademiet.no, info@ Kursholder er advokat Thomas coachteam.no Tlf. 400 04 500 Svendsen fra Advokatfirma Storeng, Beck & Due LundSBDL. Mer info:www.hrnorge.no Ønsker du plass Februar 2 5 Trinn 1 – Meta-NLP Practitoner Januar (vår 2015), Modul 1 i Rekrutterings guiden? www.coachteam.no/utdanning/ 8 LUNSJSEMINAR trinn-1/Kursleder er Jeanette Kontakt Dag Landfald: «Gode øyeblikk» kl. 1100 – 13.00 Sleveland og Lene Fjellheim, www.coachteam.no/gode- CoachTeam as.Kurset avholdes 22 310 231 oyeblikk-gratis-seminar/ i våre lokaler i Nydalsveien 38, Gratis lunsjmøte om vår Oslo.www.coachteam.no, www. [email protected] leder- og coachutdanning mot coachakademiet.no, info@ Executive Coach. CoachTeam coachteam.noTlf. 400 04 500 as – House of Leadership i Nydalsveien 38 Oslo. info@ coachteam.no Tlf. 40004500 Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 Ledelse 37 Pause
Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn
1. Hvilken idrett forbinder du med Lotte Smiseth Sejersted? 2. Hvem er programleder i NRKs «På bortebane»? 3. Hva kalles «Den nye Besseggen»? (Bildet er tatt fra dette stedet med utsikt mot trollveggen) 4. Når blir det nyvalg i Sverie? 5. Hvem kalles Skøytekronprinsen? 6. Hvor er Marius Holm leder? 3 6 7 7. I hvilken bank er Gunn Wærsted administrerende direktør? 8. Hvilken dag er i år første søndag i advent? 9. Hvem kalles «Moderaternas kronprinsesse»?
10. Hvem uttalte denne uken at «En periode ble jeg kalt ’The viking iceberg’»? Riktige svar nner du nederst på siden. ZERO,NORDEA , MASTER MOUNTAIN WIKIMEDIA/ FOTO: Sudoku Lett Ikke fullt så lett
Løsning Løsning
Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no
10. Hilde Midthjell Hilde
9. Anna Kinberg Batra Kinberg Anna
advent
ber første søndag i i søndag første ber
8. - novem 30. er 2014 I
7. Nordea
Zero
6. Miljøorganisasjonen Miljøorganisasjonen
Pedersen
5. Sverre Lunde Lunde Sverre
4. 4. 22. mars 2015 mars 22.
3. Romsdalseggen
2. Hadia Tajik Hadia
1. Utfor
Sulten på mer sto om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse Gratis i 4 uker Send SMS LEDELSE UL til 2030 38 Ledelse Nr. 46 fredag 5. desember 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen
21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Torbjør n Aa s norske ledere Alder: 44 Bosted: Hammerfest Sivilstand: Gi Stilling: Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF Utdannelse: Politi, Master og public administration + Antall dager trim i uka: 1 3
6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg
Er det noe Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om du drømmer lederoppgave? kjennetegner en god oljeboring i Lofoten utviklingstrekk Erna Solberg som om å gjøre en Det måtte vel ha vært rundt medarbeider? og Vesterålen? som bekymrer statsminister? gang? 1983, som leder for festko- Kvalitetsbevisst, løsningso- Nei, kyst- og fiskerinærin- deg? Vi har mange gode og kloke Å score vinnermålet i vm- miteen på Egge ungdoms- rientert og motivert gen i Lofoten, Vesterålen Det økende gapet i antallet politikere i Norge, og Erna finalen i fotball! Men jeg tror skole i Steinkjer! og Senja er for verdifull for mellom de som trenger hel- Solberg er en av de. vel det toget har gått. For Er det en fordel at Norge til å gambles med. sepleie og antallet som skal både Norge og meg. Hva er mest est mulig av de utføre jobben. Dette henger viktig for deg som ansatte er med i en Bør vi bruke også sammen med frafallet Er det en bok du har leder? fagforening? mindre penger på i videregående opplæring. lest eller en lm du Å vise hvor jeg vil, og å Ja, den norske landbrukssubsidier? har sett som har gjort motivere og inspirere mine arbeidslivsmodellen Nei, men innretningen av Bør det være et mål å et sterkt inntrykk på medarbeidere til å ville bli har vist seg å både subsidiene må være bære- få økt gjennom- deg? med meg dit. fungere og levere. kraftig. snittlig materiell «Skråninga» av Carl Frode levestandard i Tiller gjorde inntrykk. På Er makt et begrep du Bør ansatte få bonus Bør det kuttes i Norge? godt og direkte nynorsk bruker for å beskrive hvis sjefene får pressestøtten? Ja, dersom dette skjer ved skriver Tiller intenst, mørkt ledelse? det? Ja. at de som har det dårligst får og smertefullt om hoved- Ja, ledelse handler om å Ja, selvfølgelig. Resultater det bedre. personens liv, og om det å oppnå resultater, og makt skapes i fellesskap. Forøvrig havne utenfor. er i så måte et av mange bør økt fastlønn prioriteres virkemidler. på bekostning av bonus. Hva gjør du i fritiden? Bør en leder snakke Er det opp til de Prøver å være mye ute i åpent om sine svake ansatte selv å passe naturen! sider? på at de jobber det Ja, fordi det gir dine kolleger antallet timer de Hvor mange timer den beste muligheten til skal? jobber du hver å utfylle deg på de svake I utgangspunktet ja, men uke? sidene. her som ellers, en Rundt 50 viss kontrollme- Bør en ha den kanisme må Er det noe du skulle samme lederjobben etableres. ønske du var inkere i mer enn 10 til? år? Mye, for eksempel å være Ja, dersom resultatene er litt mer tålmodig, litt flinkere i tråd med eierens mål og til small-talk og litt flinkere forventninger. til å koble helt av.
Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Har vært aktiv i ulike lag og foreninger gjennom årene.
Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis ✔ ✔ Katt Hund Bonde Journalist ✔ MP3 Motorsag ✔
FINNMARKSSYKEHUSET Ukeavisen Ledelse fredag 5. desember 2014 Nr. 46 39 Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer
Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til Abonnement: [email protected] [email protected] Pris: 2280,- for ettårsabonnement sjonssjef for moteseksjonen på Ringnes ISSN: 1503 6200 (trykt utgave) Klikk.no og som skjønnhetsan- 1891 2028 (online) Søren Brinck (40) overtar som administre- svarlig i Det Nye.
FOTO: RINGNESFOTO: rende direktør for Ringnes AS i Norge fra 1. Adresse: januar 2015. Nåværende Ringnessjef, Jacek Utgiver: Medier og Ledelse AS Pastuszka, går inn i konsernledelsen i Ringnes’ Norwegian Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo morselskap, Carlsberg Group, som leder for det Trykkeri: Nr1Trykk AS østeuropeiske og russiske markedet. Cruise Line Ansvarlig redaktør – Det er med glede og spenning at jeg har Norwegian Cruise Line Holdings Ltd. utnevner
FOTO: NCL HOLDING NCL FOTO: og administrerende direktør: akseptert tilbudet om å bli administrerende Jason Montague til President og Chief Opera- Magne Lerø direktør i Ringnes AS. Jeg ser frem til å ta del i ting Officer for Prestige Cruises Holdings. 905 37 613 — [email protected] videreutviklingen av selskapet og det norske Montague var en nøkkelspiller for lanserin- drikkevaremarkedet, sier Søren Brinck. gen av Oceania Cruises i 2002, og er ansett av Redaktør: Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn mange som en av de opprinnelige grunnleg- 97012837 — [email protected] gerne av selskapet. FNs hoved- Montague har i det siste jobbet som Execu- Desk: tive Vice President og Chief Integration Officer Per Chr. Dæhlin — desksjef forsamling for Norwegian Cruise Line Holdings Ltd. Før 98 88 17 88 — [email protected] Det danske Folketingets formann Mogens oppkjøpet av Prestige jobbet han som Chief Siv Kristiansen 93 03 03 61 — [email protected] Lykketoft skal fra neste år lede FNs hovedfor- Financial Officer og Executive Vice President Jørn Støylen samling. for Prestige Cruise Holdings, Inc. 924 38 051 — [email protected] Lykketoft skal lede hovedforsamlingen i Mariann Freij ett år fra september 2015, skriver det danske 959 15 048 — [email protected] nyhetsbyrået Ritzau. Han ble valgt som kandi- Digitale medier Tim Harding dat for FNs vestlige gruppe. Sofia Storhaug er ansatt som ansvarlig for digi- [email protected] tale medier i Det Nye. Hun kommer fra jobb som Journalister: motejournalist i VG/MinMote. Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse Orkla Foods Norge 22 31 02 19 — [email protected] Paul Jordahl (53) er utnevnt til ny administre- Esben Hoff 22 31 04 72 — [email protected]
FOTO: ORKLAFOTO: rende direktør i Orkla Foods Norge. Norsk Kylling Joakim Birkeli Jacobsen Jordahl tiltro i stillingen som adminis- Kjell Stokbakken er nå ansatt som Frode 924 18 974— [email protected] trerende direktør i Orkla Foods Norge fra 1. Marthinsen etterfølger og ny Adm. Dir. i Norsk Bård Andersson desember 2014. Han er en del av ledergruppen Kylling AS. Marthinsen tok ett år lenger som 22 31 02 16 — [email protected] i Orkla Foods og vil rapportere til Atle Vidar Adm. Dir. i Norsk Kylling AS enn opprinnelig Martin Moland Nagel-Johansen, konserndirektør og leder for planlagt, og sluttfører sitt engasjement som- 934 140 80 — [email protected] forretningsområdet Orkla Foods. meren 2015. Faste bidragsytere: Siden 2012 har Paul Jordahl vært konsern- Stokbakken kommer fra stillingen som Aslak Bonde — Politisk analyse direktør og leder for forretningsområdet Orkla Fabrikksjef i Marine Harvest Norway AS [email protected] International. Han startet i Orkla i 2004 og har Region Nord. Han har hatt ansvaret for en hatt ulike lederstillinger i konsernet, deriblant fabrikk på Herøy (Nordland), og en fabrikk i Opplag: Espen Heggedal — Markedssjef administrerende direktør for Abba Seafood Jøkelfjord (Nord-Troms). [email protected] (Sverige). Annonser: Capgemini Telefon/faks: 24 077 007 Forlater MatPrat Anne-Sofie Risåsen overtar som ny adminis- [email protected] Anne Mari Halsan går til stillingen som Admi- trerende direktør i Capgemini. Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] nistrerende Direktør i Mindshare Norge. Hun overtar etter Ola Furu som adminis- CAPGEMINIFOTO: Paal Tidemand — Key account manager Halsan ble ansatt i MatPrat, Opplysnings- trerende direktør for Capgemini Norge AS. 22 310 232 — 408 43 408 kontoret for egg og kjøtt i 2009. En av hennes Risåsen kommer fra stillingen som direktør for [email protected] første oppgaver var å forestå fusjonen av de Business Intelligence i selskapet. Zeina Omari — Key account manager tidligere Opplysningskontoret for kjøtt og Opp- Risåsen er utdannet innen computer 22 310 236 — 452 62 958— [email protected]
lysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, samt science fra UCSB i California. Hun begynte Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] etablere og iverksette en helt ny strategisk som konsulent i Capgemini allerede i 1993. I Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser plattform for den fusjonerte virksomheten. løpet av sin karriere har hun hatt forskjellige 970 07 168 — [email protected] lederopp gaver som salgsdirektør, leder for Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i konsulent-avdelingen i Oslo og nå sist som Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- Redaksjonssjef leder for Business Intelligence. Hun har også reklameplakaten. Mari Ruus er ansatt som redaksjonssjef i Det internasjonal erfaring fra rollen som salgsdi- Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i Nye. Hun kommer fra stilling som mote- og rektør for Nord-Europa. I årene 2010 – 2013 var henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres skjønnhetsansvarlig i Elle. Ruus har bakgrunn hun ute av selskapet i en periode til fordel for og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av fra VGs minMote og har også jobbet som redak- toppstillinger i både Microsoft og Evry. utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den Holde deg oppdatert aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med Gratis utspring fra disse publikasjonene. Red. Støttet av:
nyhetsbrev PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler Gå til www.ledelse.as/nyhetsbrev klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). for å melde deg på. Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo
Lederspeilet: Trude Drevland Det er en svært fargerik nordlending som holder ordførerklubben Bergen. www.ledelse.as FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX POPPE/NTB CORNELIUS FOTO:
Siden sist
Færre millioner Ukens «Langrennsløper sitater til Lund Kathrine Harsem Her til lands er vi kjent for å betale toppsjefer knapper og glansbilder i forhold til det de får betalt i andre land. ble meid ned av Hvis noen store selskaper i andre land skulle finne en bil under opp- på å ansette en leder fra kummerlige lederkår i Norge, skulle en tro de ville kommet langt varming.» Det med å tilby dobbel norsk lederlønn. BG Gropy burde jo være slik hadde sikkert klart å lokke Helge Lund over
at folk ikke begynte SKIFORBUNDETFOTO: til seg ved å bla opp 25 millioner kroner i året. Men neida. De vil betale ham 900 millioner å kjøre før bilen var kroner for fem års jobbing, hvis alt går maks skikkelig varm. bra riktignok. For her er det plusset rikelig på KILDE: VG med bonuser og aksjegevinster. Dette synes britiske aksjonærer var å gå for langt og har protestert heftig. Nå skal Lund ha inngått en ny «Hva skal jeg med 30 eller 90 avtale der han kan tjene 60 millioner kroner min- millioner? Jeg får ikke noe bedre liv dre over fem år. Nå kan Lund toppe to lister, den ene over hvem som tjener mest, og den andre over hvem likevel.» Marit Bjørgen har helt rett. De som frivillig gir fra seg mest lønn. este ville vært fornøyd med å spe på inn- tekten met et par millioner. Kje eren Hellstrøm DREAMSTIME FOTO: KILDE: AFTENPOSTEN Eivind Hellstrøm er veldig god til å lage mat. Det må folk bare tro på, for det er ikke mange som har råd til «Brann er brann. Det blir som å ha en å betale når Hellstrøm disker opp, slik han gjorde i mange år på Bagatelle. Nå er den tiden over og Hell- tørrlagt alkoholiker i familien. En strøm gjør det stort med å kjefte folk huden full på TV. venter bare på sprekken, men er glad Først kjeftet han på folk som drev mindre spisesteder. når vedkommende er edru jula en» Nå er det kjendiser som får gjennomgå. Kjendiser Svindyr do lever av å bli sett, så de er sjelden vonde å be. Trailersjåfører er gode til å holde seg, men selv de Sjefsbergenser og sportskommentator Sangeren Hanne Sørvaag prøvde lykken som må på do i blant. Den slags passer det visst utmerket i TV2, David Wathne, mener problemet matlager på TV3 med Hellstrøm på slep. å foreta seg når man krysser landegrenser. Da skjer – Plutselig slo det meg: Hvorfor i all verden står det jo også at man må stoppe slik at tollerne får sjek- stikker meget dypt. jeg her og lager mat, og får kjeft for det?», skriver ket om alt er i orden. I dag må sjåførene som stopper KILDE: BERGENS TIDENDE Sørvaag på bloggen sin. Hun syntes ikke det var noe ved grensekontrollen på Svinesund dele på fire hyggelig. «Det gjør at vi blir mer sirkusartister enn innleide toaletter når de må gjøre sitt fornødne ved «Jeg har nå lenge prøvd å si at vi ikke musikere – det var det jeg følte på da jeg var med i tollstasjonen, melder NRK. Det betyr vel at de må stå «Hellstrøm Inviterer», skriver hun. i like lang kø som damer opplever med jevne mel- kan ha mer enn to hovedveier øst- Det er nettopp det som er meningen. Sørvaag lomrom. Her trengs det flere doer, mener Statsbygg vest. Det kan bety to.» Samferdsels- får være fornøyd med at sannheten har gått opp for og har innhentet anbud på et nytt toalettbygg. Det henne. Det er verre med de som tror det skal være vi koste 7,8 millioner kroner. Det blir 700 000 per minister Ketil Solvik Olsen når nye høyer sånn. Hellstrøm får trøste seg med at Sørvaag synes do. Det må da være skikkelige luksus-do politiet, når det gjelder presisjonsnivå. han er «en riktig trivelig fyr», men det er når TV- vegvesenet og tollvesenet har tenkt å spandere på KILDE: AFTENPOSTEN kameraene er slukket av. trailersjåførene.
Det handler om spilleregler
Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.
Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.
infotjenester.no • tlf 07505