Minoriteter I Regjeringsapparat Og Offentlige Utvalg - Lang Vei Å Gå

Minoriteter i regjeringsapparat og offentlige utvalg - Lang vei å gå

Sammendrag

Dette notatet studerer den politiske representasjonen for minoritetsbefolkningen. Minoritetsbefolkningen er lite representert på viktige samfunnsområder, enten det er i kraft av sentrale posisjoner i regjeringen eller i utredninger.

I dette notatet bruker vi Statistisk sentralbyrås landkategorier i vår definisjon av minoritetsbefolkningen. Med minoritetsbefolkning mener vi derfor innvandrere eller barn av innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS, det som kalles landgruppe 2, og utgjør 10,1 prosent av landets befolkning i 2018.

Ved å se på både medlemmer av regjeringsapparatet på statsråd- og statssekretærnivå samt deltakelse i offentlige utredninger finner vi en lav deltakelse. Dette representerer et demokratisk problem, siden én av ti nordmenn har minoritetsbakgrunn. Det ble enda tydeligere da den nye regjeringen fra januar 2018 ikke fant plass til en eneste person blant statsrådene eller statssekretærene med en slik bakgrunn.

Den samme situasjonen ser vi når vi studerer sammensetninger i regjeringsoppnevnte utvalg. Kun 34 av de i alt 1316 personene som satt i en offentlig utvalg i perioden 2009-2017 hadde minoritetsbakgrunn, noe som tilsvarer 2,5 prosent. Notatet viser videre hvilke temaer som er sentrale når minoritetsbefolkningen er representert i utvalg. Det skjer først og fremst på innvandrerspesifikke temaer knyttet til justis, skole, likestilling og helse. På tross av at både denne og den forrige regjeringen vektlegger viktigheten av arbeid i et integreringsperspektiv er det oppsiktsvekkende at ingen utvalg nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet har hatt personer med minoritetsbakgrunn i noe utvalg siden 2009.

De litt over 500 000 personene med minoritetsbakgrunn i Norge er i dag sterkt underrepresentert.

INNHOLD 1. Innledning ...... 4 2. Innvandrerbefolkning ...... 5 3. Begrepsavklaring ...... 7 4. Minoritetsbefolkningens representasjon i regjering ...... 7 5. Minoritetsrepresentasjon i offentlige utvalg...... 10 6. Konklusjoner og forslag til tiltak ...... 13 7. Takkeliste og sluttnoter...... 14

1. Innledning

Erna Solbergs andre regjering ble presentert 17.januar 2018. Av i alt 67 ministere og statssekretærer var det ikke funnet plass til én eneste person med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS. Kritikken har kommet fra flere hold. Tankesmien Agenda var blant de første til å påpeke at mangelen på minoriteter sender et signal om at bred representasjon ikke er så viktig i noe av det aller mektigste beslutningsorganet i landet.1 Dagsavisens Arne Strand skrev at «Dette er den mest blendahvite regjeringen i Europa nå», mens Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide uttalte at til NRK at «Norge bør være bedre enn Trump».2 Aftenposten skrev på lederplass at «i et stadig mer mangfoldig samfunn vil det være fornuftig og naturlig også for regjeringen å ha medlemmer med en annen erfaringsbakgrunn».3 På kritikken om manglende representasjon svarte regjeringen, ved den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner, at «det viktigste er politikken som føres, uavhengig av hvilken bakgrunn man har».4

Representasjon og tillit er svært sentrale verdier i et demokratisk samfunn. Velgere må ha tillit til at deres representanter gjør den jobben de er satt til, politiet må opparbeide seg tillit i befolkningen for at deres voldsmonopol skal sees på som legitimt, og folk må ha tillit til at myndighetene ikke skjevfordeler. Målet, som også vist i stortingsmelding 27 fra 2003, er nettopp at «alle skal gis like rettigheter og muligheter til å delta og påvirke samfunnsutviklingen»5. Brochmann II-utvalget kalt «Integrasjon og tillit- Langsiktig konsekvens av høy innvandring» påpeker at det å tilrettelegge for representasjon i alle deler av samfunnsmaskineriet (organisasjonslivet, politikk og mediene) er viktig. For at innvandrere skal ha en høy grad av tillitsnivå til og i det norske samfunnet:

«… er det avgjørende at nykommere inkluderes på de sentrale samfunnsarenaene. En god politikk for å skape tillit og dempe potensialet for konflikt og polarisering vil i Norge måtte bygge på en aktiv levekårspolitikk – kvalifisering og aktivisering for arbeid; grunnleggende utdanning; tilretteleggelse for representasjon (vår utheving); aktiv motarbeiding av diskriminering og utvikling av samhandlingsarenaer i sivilsamfunnet.6» (NOU 2017:2)

Tilrettelegging for representasjon skjer på mange samfunnsarenaer. Det kan handle både om å få tillitsverv på arbeidsplassen slik at ansatte kan representeres i lokale lønnsforhandlinger, verv i frivillige organisasjoner eller politiske partier man kan legge til rette for at befolkningen føler seg representert ved stortingsvalg. Målet er at alle skal føle seg inkludert og representert i de sentrale samfunnsarenaene

I dette notatet ser vi på avgrenset, men viktig del av inkluderingsarbeidet: representasjon av minoritetsbefolkningen i regjering, og offentlige utredninger (NOU). På regjeringssiden tar vi for oss situasjonen fra og med 2005, da Stoltenberg-regjeringen tiltrådte, og fram til og med utnevnelsen av den utvidede Solberg-regjeringen i januar 2018. Videre vil vi se på representasjonen i samtlige NOU-er fra 2009 til og med 2017, alle disse ble nedsatt av de to regjeringene. Valget om å se på NOU- deltakelse og regjeringsapparat begrunnes med at personer representert i disse er svært sentrale for politikkutformingen i landet, samtidig som de ikke er folkevalgte slik stortingsrepresentanter er7. Så vidt vi vet, er det ikke gjort undersøkelser av minoritetsrepresentasjon i NOU-er tidligere, selv om det kan ha store konsekvenser for politikken som føres. Derfor er det interessant å se i hvor stor grad, og i hvilke NOU-er mennesker med minoritetsbakgrunn er representert i.

2. Innvandrerbefolkning

I notatet vil vi bruke de samme definisjonene som Statistisk Sentralbyrå (SSB) bruker: Innvandrerbefolkningen består av de som selv har innvandret, samt personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre.

Ved inngangen til 2018 var det litt 916 625 personer i innvandrerbefolkningen, eller 17,3 prosent av befolkningen som helhet8. Innvandrerbefolkningen er en svært heterogen gruppe, og folk fra 221 land og selvstyrte områder er representert i Norge9. Som vist i tabell 1 kommer den største andel innvandrere fra EU, mens flest norskfødte med innvandrerforeldre kommer fra Asia. Tabell 1: Oversikt over innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå

2018

Andel innvandrere Innvandrere og og norskfødte med norskfødte med Norskfødte med Innvandrere innvandrerforeldre av innvandrerforeldre i innvandrerforeldre totalbefolkningen. alt Prosent

I alt 916 625 746 661 169 964 17,3

Hovedkategori 1: EU28/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 382 882 343 470 39 412 7,2

Hovedkategori 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS 533 743 403 191 130 552 10,1

EU28/EØS-land 369 122 330 619 38 503 7,0

Europeiske land utenom EU28/EØS- land 77 131 59 756 17 375 1,5

Afrika 127 155 93 735 33 420 2,4

Asia med Tyrkia 304 042 227 631 76 411 5,7

Nord-Amerika 11 404 10 580 824 0,2

Sør- og Mellom- Amerika 25 519 22 171 3 348 0,5

Oseania 2 252 2 169 83 0,0

I den videre kartleggingen vil vi fokusere på representasjon av personer født i land utenfor EØS- området, USA, Canada, New Zealand og Australia, slik SSB også gjør (den uthevede «hovedkategori 2» over). Det er flere grunner til at en slik begrensing er mest interessant. For det første utgjør denne gruppen den største andelen av de to hovedkategoriene og også den raskest økende: i 2016 økte for eksempel innvandringen totalt med 26 400 personer. Afrikanere og asiater stod for hele 93 prosent av veksten, og det enkeltlandet flest innvandrere kom fra dette året var Syria.10

En annen grunn til å fokusere på hovedkategori 2, er type innvandring og tidspunkt for ankomst til Norge. Ikke overraskende har antallet EU/EØS-borgere i Norge økt kraftig etter EU-utvidelsen i 2004, som vist i Figur 1. Schengen-avtalen gjør at det er fri flyt av mennesker som søker arbeid innenfor området, noe Norge i liten grad kan begrense. Derimot kan man i større grad kontrollere innvandreringen fra Asia og Afrika, der de fleste kommer gjennom familiegjenforening eller som asylsøkere og flyktninger.11

Figur 1 Innvandrerbefolkningen etter områdebakgrunn 1970-2018. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den tredje begrunnelsen for å begrense landutvalget i vår videre undersøkelse er at landbakgrunn og sysselsettingsgrad henger sammen. Dette betyr at det er noen strukturelle barrierer innvandrere fra enkelte land opplever, som andre innvandrere eller majoritetsbefolkning har mindre problemer med. For befolkningen som helhet lå sysselsettingsgraden på 65,6 prosent i 2016. For innvandrere som helhet er denne noe lavere, på omtrent 60 prosent, men her er det store variasjoner. For innvandrere fra Norden er nesten 3 av 4 i arbeidsfør alder i arbeid. Også EU-borgere har høyere sysselsettingsgrad enn befolkningen som helhet. Til sammenligning er sysselsettingsnivået for innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika langt unna nivået for befolkningen som helhet. Eksempelvis er kun omtrent fire av ti afrikanere sysselsatt.12 Noe av forklaringen for de relative forskjellene kan komme av at en del østeuropeiske arbeidsmigranter i Norge lettere flytter tilbake til opprinnelseslandet, noe enkelte kilder også viser ettersom arbeidsledigheten i Øst-Europa er fallende.13 Dette betyr også at den norske integreringspolitikken på mange måter er viktigere for de personene som planlegger å etablere seg i Norge, og disse faller i større grad inn under hovedkategori 2 over, enn for de som lettere kan flytte inn og ut av landet.

3. Begrepsavklaring

Vi vil for enkelthetens skyld bruke begrepene «minoritetsbakgrunn» og «minoritetsbefolkning» om personer som kommer fra Europa utenfor EU, Latin-Amerika, Asia og Afrika, samt Oseania utenom New Zealand og Australia i denne rapporten. Tidligere har man brukt ulike kategoriseringer av innvandrerbefolkningen, som i større eller mindre grad har vært fulgt av negative assosiasjoner, eller representert utdaterte beskrivelser: eksempelvis representerer begrepsparet «vestlig» / «ikke-vestlig» en dikotomi som ble tatt ut av SSB sine statistikker i 2008, blant annet fordi det reflekterte verden slik den så ut før og under den kalde krigen, ikke nåtiden. Tilsvarende kan sies om begrepet «tredje verden». Samtidig er minoritetsbakgrunn et begrep som er godt kjent i Norge, og et ord statsministeren selv brukte i årets nyttårstale14.

Vi er klar over at ingen begreper er fullstendig dekkende. For eksempel vil ikke den samiske urbefolkningen defineres som minoritetsbefolkning i dette notatet gitt vår bruk av landgruppe 2. Heller ikke de nasjonale minoritetene15 vil være en del av dette, med mindre de faktisk har innvandret fra land i gruppe 2 for én eller to generasjoner siden. Noe av grunnen ligger i definisjonen, ved at nasjonale minoriteter er definert som grupper «med langvarig tilknytning til landet».16 Samtidig legger vi ikke skjul på at andre grupper kan oppleve diskriminering og strukturelle barrierer på lik linje med det vi omtaler som minoritetsbefolkning i dette notatet.

I denne analysen inkluderer vi også «andregenerasjonsinnvandrer» altså mennesker som er født og har levd hele livet i Norge, blant dem vi undersøker nærmere. Også dette kan problematiseres. Enkelte har argumentert for å fjerne begrepet i sin helhet. For eksempel mener statssekretær i Kunnskapsdepartementet, tyskfødte Rebekka Borsch, at det er problematisk at hun, som førstegenerasjons EU-innvandrer anses som mer norsk enn annengenerasjons innvandrere, og slår fast i et innlegg i NRK Ytring at «Er du født i Norge, er du ikke innvandrer. Punktum». 17Samtidig er det ikke til å komme bort i fra at det forekommer diskriminering også mot barn av innvandrere. Selv om forskjeller i utdanningslengde nesten er borte, viser en studie fra Universitetet i Oslo fra 2014 at det tar mye lengre tid for barn av innvandrere å komme i jobb etter endt studium.18 Dessuten viser en randomisert studie fra Fafo i 2012 at et utenlandskklingende navn reduserer sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju med omlag 25 prosent.19 Slike studier viser at det fortsatt er strukturelle utfordringer med å bli inkludert på arbeidsmarkedet, også for barn av innvandrere, og da særlig blant dem som faller inn under hovedkategori 2.

I en annen rapport fra 2018, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser Fafo at den fortsatt er strukturell diskriminering som skjer, også i statlige virksomhet som de siste ni årene har deltatt i det såkalte «Mangfoldsnettverket».20 Fafo bruker definisjonen «synlig minoritetsbakgrunn» og finner blant annet at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju redusert med om lag 20 prosentpoeng for slike kandidater. Men i dette notatet hvor vi videre skal se på regjeringsapparat og offentlige utredninger vil vi fortsatt holde oss til SSBs definisjoner av ulike grupper, og det vi kaller «minoritetsbefolkningen».

4. Minoritetsbefolkningens representasjon i regjering

Norge fikk sin første statssekretær med minoritetsbakgrunn i 2000, da Fatma Bhanji Jynge, født i Dar- es-Salaam, ble ansatt som statssekretærer i Kommunaldepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering21. I 2012 fikk vi vår første minister med minoritetsbakgrunn, da Hadia Tajik tiltrådte som

7 kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.22 Mange vil regne Manuela Ramin-Osmundsen, Barne- og likestillingsminister i 2007, som Norges første minoritetsminister. Men etter SSBs definisjon faller hun ikke inn under begrepet: Ramin-Osmundsen er født på Martinique, som er et fransk oversjøisk territorium, og dermed en del av EU. Tilsvarende vil statssekretær ved Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet under Erna Solbergs første regjering, Laila Bokhari, falle inn under begrepet «majoritetsbefolkningen», siden hun har pakistansk far og norsk mor.

Totalt var det fire personer i Jens Stoltenbergs andre regjering med minoritetsbakgrunn. Under følger en oversikt over disse samt de to personene på statssekretærnivå i Erna Solbergs første regjering.

Tabell 2: Representanter med minoritetsbakgrunn i Stoltenberg og Solbergs regjeringer.23 Navn Regjering Parti Posisjon i regjering Bakgrunn Hadia Tajik Stoltenberg 2 Arbeiderpartiet Kulturminister 2012-2013 Født i Norge av pakistanske foreldre Krishna Stoltenberg 2 Arbeiderpartiet Statssekretær, Barne- og Født i Chudasama likestillingsdepartementet Tanzania 2005-2006 Lubna Jaffrey Stoltenberg 2 Arbeiderpartiet Statssekretær, Født i Kulturdepartementet 2009- Norge av 2012 pakistanske foreldre Ahmad Stoltenberg 2 Sosialistisk Statssekretær, Barne- Født i Iran Ghanizadeh Venstreparti likestilling- og inkluderingsdepartementet, 2012-2013 Dilek Ayhan Solberg 1 Høyre Statssekretær, Nærings- og Født i handelsdepartementet, Norge av 2013-2017 tyrkiske foreldre Hismanthu Solberg 1 Fremskrittspartiet Statssekretær, Justis- og Født i Gulati beredskapsdepartementet Norge av 2013-2014 indiske foreldre

I regjeringen som tiltrådte januar 2018, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er det ikke en eneste person med minoritetsbakgrunn blant statsrådene og statssekretærene.24 På tross av at minoritetsbefolkningen har mer enn doblet seg fra 2005, går representasjonen ned i regjeringen, der alle ministre og statssekretærer kommer fra Norge med unntak av den tyskfødte statssekretærene Rebekka Borsch. I tillegg er det én representant med samisk bakgrunn, nemlig Anne Karin Olli, ellers har alle etnisk norsk bakgrunn. Tankesmien Agenda synes det er veldig bra at disse to er representert i regjeringen. Det at grensene i Europa åpnes beriker Norge, og det er nyttig at en person med annen erfaringsbakgrunn enn de som er født og oppvokst i Norge er representert i regjeringen. I tillegg er det bra med samisk myndighetsrepresentasjon. Dette bør man alltid jobbe for.

Samtidig har altså regjeringens minoritetsrepresentasjon, slik vi definerer det i dette notatet, gått motsatt vei enn det den har gjort blant norske parlamentarikere. Ved valget i 2017 ble fem personer med minoritetsbakgrunn valgt inn på Stortinget, noe som er ny rekord.25 Men på tross av at antall personer med minoritetsbakgrunn økte fra fire til fem er det fortsatt et godt stykke unna å være representativ for en stadig økende minoritetsbefolkning.

Ser vi til vårt naboland er situasjonen ganske annerledes. Da Stefan Löfvens regjering ble presentert etter valget i oktober 2014 var fire av 23 statsråder født utenfor EU/Nord-Amerika. I tillegg hadde kulturminister Alice Bah Kuhnke gambisk far. Under følger en oversikt over personene med minoritetsbakgrunn i Löfvens og Fredrik Reinfeldts regjeringer (2006-2014).

Tabell 3: Medlemmer i svenske regjeringer med minoritetsbakgrunn Navn Regjering Parti Posisjon i regjeringen Bakgrunn Ibrahim Löfven Socialdemokraterna Samordnings- och Født i Tyrkia Baylan energiminister 2014-2018 Ardalan Löfven Socialdemokraterna Civilminister 2014-2018 Født i Shekarabi Storbritannia av iranske foreldre Aida Löfven Socialdemokraterna Gymnas- och Født i Bosnia Hadzialic kunnskapsminister 2014-2016 Mehmet Löfven Miljöpartiet Bostad- och Født i Tyrkia Kaplan stadsuvecklingsminister 2014- 2016 Alejandro Löfven Socialdemokraterna Statssekretær, Født i Firpo Finansdepartementet, 2017- Argentina 2018 Nyamko Reinfeldt Liberalerna Integrasjons-, ungdoms-, och Født i Burundi Sabuni jämstäldhetsminister 2006- 2013 Jasenko Reinfeldt Liberalerna Statssekretær, Født i Bosnia Selimovic Arbetsmarknadsdepartementet 2010-2014

Som vi ser er det tydelig i både Norge og Sverige at regjeringene med sosialdemokratisk tyngdepunkt (Stoltenberg og Löfven) har flere minoriteter fra utenfor EU/EØS, enn regjeringene med et konservativt utgangspunkt (Solberg og Reinfeldt). Samtidig er det flere representanter på statsrådsnivå i Sverige enn i Norge (fem mot én). Integrasjons-, ungdoms-, og likestillingsministere i over seks år i Sverige under Fredrik Reinfeldts regjeringstid, Nyamko Sabuni, kom selv til Sverige som flyktning i en alder av tolv år.

Uansett er det ingen tvil om at Sverige har en mer representativ andel utenlandskfødte i regjeringen enn Norge. Ved utgangen av 2017 var 18,5 prosent av den svenske befolkningen født i utlandet26, og dette er omtrent samme andel som ministere med minoritetsbakgrunn da Löfven tiltrådte. Samtidig skal det sies at to av disse ministerne har trukket seg i løpet av perioden, slik at Sverige i dag har to ministre og én statssekretær med bakgrunn fra land utenfor EU. Men det er fortsatt høyere enn det Norge noensinne har hatt. Skulle det skulle vært et mål om at den norske regjeringen burde speile

9 minoritetsbefolkningen, burde to av 20 statsråder hatt en slik bakgrunn, selv om dette i dag er urealistisk.

5. Minoritetsrepresentasjon i offentlige utvalg

En norsk offentlig utredning (NOU) er en utredning fra et utvalg som oppnevnes av Kongen i statsråd. Bakgrunnen kan være et vedtak i Stortinget eller en problemstilling regjeringen selv ønsker å belyse. Utredningsinstruksen består av seks spørsmål som alle NOU-er skal svare på, og omfatter både problembeskrivelse, hvorfor bestemte tiltak anbefales og hva som er forutsetningene for en vellykket gjennomføring. Vi drøfter ikke i dette notatet i hvilken grad NOU-er faktisk ender opp som politikk. Det er likevel ingen tvil om at de er viktige premissleverandører. Som vist i figur 2 har antallet NOU-er økt kraftig de siste 20 årene. Mens det på 70- og 80-tallet først og fremst var utredninger knyttet til grunnlaget for inntektsoppgjøret det påfølgende året, er nå langt flere av beslutningene gjenstand for en offentlig utredning.

Figur 2: Antall NOU-er 1972-2017

Det er mange hensyn som skal tas i oppnevningen av utvalg. Det er for eksempel naturlig at skoleforskere og folk med bakgrunn som lærere er høyere representert i utvalg som omhandler hvordan skolen skal bli bedre.27 Det er også lang tradisjon for å innlemme arbeidslivets organisasjoner og ofte også andre interessegrupper i offentlige utredninger. Samtidig er det også en trend der det blir stadig flere akademikere blant personene i NOU-er. Det såkalte «Barnefamilieutvalget» som leverte en NOU i 2017 om fremtidens familiepolitikk besto utelukkende av forskere, i tillegg til én prosjektleder med ph.d. I dette enkeltutvalget var det heller ingen med minoritetsbakgrunn.28 I Produktivitetskommisjonen (2016:3) var heller ikke arbeidslivets parter representert, og tendensen er ifølge samfunnsforsker Cathrine Holst at forskere får mer makt. Hun og kolleger holder i disse dager på med å kartlegge bakgrunnen til alle deltakerne i NOU-er fra 1972.29 Når vi vet at en større andel norskfødte barn av innvandrere tar høyere utdanning enn majoritetsbefolkningen30, samtidig som denne gruppens andel av forskere i akademia er på 0,4 prosent31, er også dette en strukturell utfordring akademia må jobbe med for å produsere flere kandidater med minoritetsbakgrunn til offentlige utredninger.

Figur 3 viser minoritetsbefolkningens representasjon i utredninger fra og med 2009 til og med 2017. Totalt var det 168 utredninger levert til regjeringen i denne perioden, levert av totalt 1316 unike

10 personer.32 Tilsammen 34 ulike personer med minoritetsbakgrunn satt i en NOU i denne perioden.33 Det innebærer en andel på 2,58 prosent i gjennomsnitt.

Figur 3: Minoritetsbefolkningens representasjon i NOU-er i prosent

Som vist i grafen var det store forskjeller, noe som kommer av temaene for utredningene. Den utredningen med aller størst minoritetsandel var NOU 2011:14 «Bedre integrering» der seks av utvalgets totalt 17 medlemmer hadde minoritetsbakgrunn. Samtidig er fire av fem utredninger uten noe representasjon fra minoritetsgrupper. Under vises en tabell med de 29 NOU-ene der minoritetsbefolkningen var representert.

Tabell 4: Medlemmer i NOU fra 2009 til 2017 med minoritetsbakgrunn År Nummer Departement Tittel Minoritetspersoner 2009 1 KOM Individ og integritet Sandra Qian Xiao

12 JUS Et ansvarlig politi — Åpenhet, kontroll og Juan Pablo Orieta læring 2010 7 KUN Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, Hasan Ajnadzic unge og voksne i opplæringssystemet Bashar Al-Raho 8 KUN Med forskertrang og lekelyst Loveleen Rihel Brenna

10 KLI Tilpassing til eit klima i endring Gordana Petkovic

12 JUS Ny klageordning for utlendingssaker Fauzia Mohamed Hashi 2011 9 HOD Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Nadia Ansar

10 JUS I velferdsstatens venterom Simin Sabri, Sylo Taraku

11 HOD Innovasjon i omsorg Shahzad Rana

14 BLD Bedre integrering Ambreen Pervez, Dhayalan Velauthapillai, Inés Hardoy, Marco Elsafadi, Obiajulu Odu, Thomas Wanjohi

17 HOD Når sant skal sies om pårørendeomsorg Shahbaz Tariq

18 BLD Struktur for likestilling Sevil Sümer

20 BLD Ungdom, makt og medvirkning Ayaanle Abby, Salamatu Winningah 2012 4 JUS Trygg hjemme— Brannsikkerhet for utsatte Maria Anh Nguyen grupper 5 BLD Bedre beskyttelse av barns utvikling Sabreen Selvik

15 BLD Politikk for likestilling Marjan Nadim, Sevil Sümer 2013 1 KUL Det livssynsåpne samfunn— En helhetlig Shoaib Sultan tros- og livssynspolitikk Lavleen Kaur 2014 7 KUN Elevenes læring i fremtidens skole Bushra Ishaq

8 BLD Tolking i offentlig sektor Süleyman Günenc

12 HOD Åpent og rettferdig - prioriteringer i Meetali Kakad helsetjenesten 2015 2 KUN Å høre til - viktigheten av et trygt Noor Jdid psykososialt miljø 4 BLD Tap av norsk statsborgerskap Fatima Zohra El Boukri

8 KUN Fremtidens skole Bushra Ishaq

11 HOD Med åpne kort - Forebygging og oppfølging Wasim Zahid av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene 17 HOD Først og fremst - Et helhetlig system for Ohene Aboagye håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus 2016 14 KUN Mer å hente - Bedre læring for elever med Mona Nostrati stort læringspotensial 16 BLD Ny barnevernslov Cecilia Dinardi 2017 2 JUS Integrasjon og tillit - Langsiktig konsekvens Sylo Taraku av høy innvandring 12 BLD Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor Cecilia Dinardi barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Utvalg som er nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet står for 26 av de 29 utvalgene hvor minoritetspersoner er representert. Temaene for disse utvalgene har naturlignok vært knyttet til innvandring og skolepolitikk. Derimot er det ingen personer med minoritetsbakgrunn i NOU-utvalg som har utredet for eksempel palliasjon til døende (2017:16), søndagsåpne butikker (2017:17) eller om økonomisk støtte til barnefamilier (2017:6), selv om det er naturlig å tenke seg at minoritetsbefolkningen kan ha et syn som skiller seg fra majoritetsbefolkningen i disse problemstillingene. Heller ikke Brochmann I-utvalget (2011:7) kalt «Velferd og migrasjon» hadde representanter fra minoritetsbefolkningen. Dessuten var det i Prioriteringsutvalget (NOU 2014:11) om fremtidens helsesystemer i utgangspunktet ingen representant for minoritetsbefolkningen blant de tretten personene som i utgangspunktet ble valgt. Først etter at Likestilling- og diskrimineringsombudet protesterte lovte Helse- og omsorgsdepartementet ved departementsråd Bjørn Inge Larsen at «Det blir utnevnt en representant til. Vi er enige i at det ville være fint å få inn dette perspektivet.»34

Det er også interessant å merke seg at utvalg nedsatt av for eksempel Arbeids- og sosialdepartementet ikke har hatt en eneste representant med minoritetsbakgrunn, til tross for at nettopp å få flere inn i arbeid er noe av essensen i regjeringens nye «integreringsdugnad».35 Hverken i temaer som «Arbeidsrettede tiltak»36, «Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering»37 eller «Samvittighetsfrihet i arbeidslivet»38 var det funnet plass til en person med minoritetsbakgrunn.

6. Konklusjoner og forslag til tiltak

I dette notatet har vi gjennomgått minoritetsbefolkningens representasjon i regjering og i offentlige utvalg. Representasjon er jevnt over mye lavere enn det minoritetsbefolkningen skulle tilsi. Når vi også vet at blant andregenerasjonsinnvandrere er forskjellen i utdanningsnivå sammenlignet med befolkningen som helhet så godt som borte, er det tilsynelatende noen andre og mer strukturelle barrierer som møter denne gruppen.

Det finnes gode grunner til at det ikke ble plass til noen statsråder med minoritetsbakgrunn. Det er mange hensyn som skal tas når en regjering skal settes sammen, som kjønn, geografi og alder, og det tar tid å bygge faglig og politisk erfaring. Mangold i politikken er et langsiktig politisk arbeid, ikke noe som begynner etter at valgresultatet foreligger. Argumentene er litt færre for statssekretærposene, der postene er flere og kravene til for eksempel fartstid i partiet er mindre. Likevel viser forskjellen mellom Norge og Sverige, to land som ha omtrent like stor andel innvandrerbefolkning, at det finnes et uutnyttet mulighetsrom. Det bør være et mål at regjeringen i så stor grad som mulig speiler befolkningen. Når det aldri har vært så stor minoritetsandel på Stortinget som nå39, burde regjeringen fulgt opp like godt.

Alle partier bør i større grad enn i dag jobbe langsiktig for å bygge politiske talenter med ulik bakgrunn. Stadig flere partier har etablert ulike former for mangfoldnettverk og dette kan være med å styrke representasjonen blant minoritetsbefolkningen. Disse kan både fungere som en måte å få flere til å stemme på partiet ved valg, men det er også en mulighet for å styrke det politiske engasjementet blant minoritetsbefolkningen. Her har partiene alt å vinne, da minoritetsbefolkningen blir stadig større fremover.

I oppnevningen til NOU-er må vi settes oss enda høyere mål, fordi NOU-er er viktige for politikere, og de setter mange premisser i debatten. Det er naturligvis verdt å diskutere om representativitet i slike fagutvalg er strengt tatt nødvendig. Offentlige utredninger er laget for at beslutningsgrunnlaget til politikerne skal bli best mulig. Hvis man har for mange krav til alder, geografi og andre forhold kan man hevde at det går utover kvaliteten. Dette er også grunnen til at Utredningsinstruksen, som ble oppdatert 1. mars 2016, ikke sier noe om dette i tilknytning til hvem som skal sitte i et slikt utvalg.40 På den måten er det ikke lagt noen føringer utover at man skal «involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen». Samtidig kan strukturelle barrierer tilsi at vi nettopp bør sette oss noen mål om representasjon. Det finnes allerede konkrete pålegg om krav til at begge kjønn skal være representert i offentlige utvalg. 41

Men dette må vi også se på i en større sammenheng. NRK har også påpekt at «norske departementer er nær blendahvite». 42 Andelen innvandrere totalt (altså ikke bare blant minoritetsbefolkningen) er på under fem prosent i departementene. Til dette svarte daværende kommunalminister og ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk Jan Tore Sanner:

«Hvis man ser på toppledelsen i departementene mener jeg at også de i større grad må representere et mangfold. Samtidig har det vært en tradisjon for at de som får toppjobbene har lang erfaring fra embetsverket. Det betyr at det har tatt noe lengre tid, men jeg er overbevist om at vi vil se et større mangfold fremover»

Selv om Sanner er optimist er det ingen tvil om at man må jobbe mer målrettet, da all erfaring tilsier at inkludering ikke kommer av seg selv. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å ha bestemte tall krav til det enkelte utvalg. Viktigere er å styrke systematisk arbeid for bred rekruttering i forvaltning, arbeidslivsorganisasjoner og direkte i oppnevningen av medlemmer til slike utvalg. Tilsvarende arbeid er også viktig i akademia.

For det første bør departementene og forvaltningen jobbe systematisk med å rekruttere og bygge nettverk med størst mulig mangfold. Det betyr ikke bare å oppfordre søkere med minoritetsbakgrunn, men også å jobbe aktivt med å bygge opp unge talenter med ulik bakgrunn.

For det andre må også arbeidslivsorganisasjonene bli bedre på å få frem mennesker med minoritetsbakgrunn. Noe av grunnen til at utvalg nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet ikke har hatt en eneste representant med minoritetsbakgrunn er fordi mange av deres utvalg består av personer fra parter i arbeidslivet eller fagforeninger. For eksempel er det hvert år et utvalg om grunnlaget for inntektsoppgjøret, der det aldri har vært representanter med minoritetsbakgrunn.43

For det tredje bør oppnevnelse av utvalg bli tydeligere. En større åpenhet om praksisen knyttet til nedsettelse av slike utvalg er nødvendig i fremtiden, der også relevante sivilsamfunnsaktører skal kunne komme med innspill til utvalgenes medlemmer. Dette praktiseres i ulik grad i dag. Naturligvis kan organisasjoner komme med innspill til politikken under høringer, men det kunne også vært interessant med en større åpenhet i prosessen med å finne folk som kan sitte i selve utvalgene vil styrke disse. Vi trenger å kartlegge bedre hvordan embetsverk og politisk ledelse går frem når man foreslår personer som kan sitte i utvalgene. Hvem er det man kjenner og hvordan ble man kjent? Dersom man jobber aktivt med rekruttering kan man også på sikt styrke mangfoldsnettverket, der man rett og slett kjenner personer med ulik bakgrunn. Kartleggingen fra NRK om minoritetsandelen i departementer igjen kan ha påvirkning for sannsynligheten for at minoriteter blir valgt til å sitte i utvalg.

7. Takkeliste og sluttnoter

Dette notatet er skrevet av rådgiver Mathias Slettholm i februar-mars 2018. Forfatteren står fullt og helt ansvarlig for innholdet og alle eventuelle feil og mangler i dokumentet. Det er bare å ta kontakt dersom du finner slike eller har spørsmål eller kommentarer.

Tankesmien Agenda vil rette en stor takk til alle som har kommet med innspill og synspunkter underveis i skriveprosessen:

 Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk senter.  Mariette Lobo, fagdirektør, Likestillings- og diskrimineringsombudet.  Cathrine Holst, forsker, Universitetet i Oslo.  Dana-Æsæl Manouchehri, generalsekretær, LIM-nettverket (Likestilling, integrering og mangfold).

1 NRK (2018) «-De som sitter på makten bør speile befolkningen». Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/ingen-i-den-utvidede-regjeringen-har-flerkulturell-bakgrunn-1.13873956 (besøkt 27/1-18) 2 NRK (2018) «Reagerer på at ingen av statsrådene er flerkulturelle». Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/reagerer-pa-at-ingen-av-statsradene-er-flerkulturelle-1.13879975 (besøkt 27/1-18) 3 Aftenposten (2018): «Aftenposten mener: Etniske minoriteter bør være representert i regjeringen». Hentet fra: https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/oR68xK/Aftenposten-mener-Etniske-minoriteter-bor-vare- representert-i-regjeringen (besøkt 27/1-18) 4 NRK (2018) «Reagerer på at ingen av statsrådene er flerkulturelle» Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/reagerer-pa-at-ingen-av-statsradene-er-flerkulturelle-1.13879975 (besøkt 27/1-18) 5 Stortingsmelding 49 2003-2004: «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse» gjengitt på side 21i Jon Rognstad (2007) Demokratisk fellesskap. Universitetsforlag. Oslo 6 NOU (2017:2): «Integrasjon og tillit – Langsiktig konsekvenser av høy innvandring». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c072f7f37da747539d2a0b0fef22957f/no/pdfs/nou2017201700020 00dddpdfs.pdf (besøkt 14/2-18) 7 Her kan man påpeke at heller ikke nominasjonslistene til partiene er valgt av folket, men mulighetene for å stryke eventuelt endre på rekkefølgen til listene er i større grad bestemt av folket enn hvem som sitter i regjering eller i NOU-er 8 Statistisk sentralbyrå definerer innvandrerbefolkningen som person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre samt personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Det siste kalles norskfødte med innvandrerforeldre og regnes fortsatt som en del av innvandrerbefolkningen. Se https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2013-04-25?fane=om for mer informasjon (besøkt 1/2-18) 9Statistisk sentralbyrå (2017) «14 prosent av befolkningen er innvandrere». Hentet fra: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/14-prosent-av-befolkningen-er-innvandrere (besøkt 5/3-18) 10 ibid 11 Statistisk sentralbyrå (2017) “Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2017». Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar/2017-06-19#content (besøkt 2/2-18) 12 Statistisk sentralbyrå (2017): «Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert» https://www.ssb.no/arbeid- og-lonn/statistikker/innvregsys (besøkt 2/2-18) 13 Aftenposten (2017): «Østeuropeere flytter hjem. Polen kan få stor arbeidsinnvandring de neste 15 årene.» https://www.aftenposten.no/okonomi/i/jRegw/Osteuropeere-flytter-hjem-Polen-kan-fa-stor- arbeidsinnvandring-de-neste-15-arene (besøkt 10/2-18) 14«I fjor tok flere jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn modige skritt inn i det offentlige ordskiftet» sa Solberg i sin nyttårstale 1.januar 2018. Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/erna-solbergs-nyttarstale- 1.13847070 (besøkt 13/2-18) 15 Norge har fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom samt romani/tatere 16 Regjeringen (n.n) «Nasjonale minoriteter». https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og- minoriteter/nasjonale-minoriteter/id1404/ (besøkt 01.03.18) 17NRK Ytring (2018): «For blek til å være innvandrer» Hentet fra: https://www.nrk.no/ytring/for-blek-til-a- vaere-innvandrer-1.13897160 (besøkt 5/2-18) 18 Kvittingen (2014): «Barn av innvandrere bruker lengre tid på å få jobb». Hentet fra: https://forskning.no/innvandring-samfunn-arbeid/2014/11/fra-utdanning-til-arbeid (besøkt 13/2-18) 19 Hansen (2012) «Vanskeligere å få jobbintervju med utenlandsk navn». Hentet fra: https://forskning.no/arbeid-ledelse-og-organisasjon/2012/01/vanskeligere-fa-jobbintervju-med-utenlandsk- navn besøkt (13/2-18) 20 Mangfoldsnettverket ble etablert i 2009 og er et samarbeid mellom statlige virksomheter med sikte på å utveksle erfaringer om mangfoldsarbeid. Formålet er altså å øke kunnskap om hva som hemmer, og hva som fremmer mangfold i offentlig sektor. Ni statlige virksomheter er med: Skattedirektoratet, Politidirektoratet,

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Forsvarsstaben, Vegdirektoratet, Tolldirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet samt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 21 Aftenposten (2008): ««I Norge er det helt uspiselig å lyve»». Hentet fra: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/4zb4V/I-Norge-er-det-helt-uspiselig-a-lyve Besøkt (14/2-18) 23 En full oversikt over alle statsråder og statssekretærer kan fås ved å sende e-post til [email protected] 24 Det er to personer med minoritets innvandringsbakgrunn blant de politiske rådgiverne, Hannah Sumeja Atic og Saliba Korkunc. Men politiske rådgivere har ikke instruksmyndighet i departementet, og inngår formelt ikke i regjeringskollegiet. Derfor teller de ikke i denne sammenhengen 25 De fem med minoritetsbakgrunn er Abid Raja (V), Hadia Tajik (Ap), Himanshu Gulati (Frp) Masud Gharahkani (Ap) og Mudassar Kapur (H) 26 Statistiska centralbyrån (2017): FRÅN MASSUTVANDRING TILL REKORDINVANDRING. Hentet fra http://www.scb.se/hitta-statistik/sverige-i-siffror/manniskorna-i-sverige/in-och-utvandring/ (besøkt 14/2-18) 27 Se for eksempel informasjon om Jøsendalsutvalget som leverte sin utredning om å bedre læring for elever med stort læringspotensialet (NOU 2016: 14) på http://www.josendalutvalget.no/om-oss/. (besøkt 14/2-18) Samtlige var enten lærere, forskere eller direktører. 28 Regjeringen (n.n) «Barnefamilieutvalget». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/styrer- rad-og-utvalg/eldre-innstillinger/barnefamilieutvalget/id2478732/ (besøkt 14/2-18) 29 EUREX (2016): «The role of expertise in policymaking». Hentet fra: http://www.sv.uio.no/arena/english/research/projects/eurex/eurex-ag11-aug-2016.pdf (besøkt 20/2-18) 30 Statisk sentralbyrå (2017). «Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen» https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i- skolen (besøkt 23/02-18) 31 Gunnes H., Nordby P.,Næsheim H.N & Wiig Ole (2017) «Mer mangfoldstatistikk - Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning. Revidert utgave». Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2437152/NIFUarbeidsnotat2017- 4.pdf?sequence=5&isAllowed=y (besøkt 28/02-2018) 32 Totalt var det 1772 plasser, men mange bestod av de samme personene. Dette er ikke så rart da for eksempel «Grunnlaget for inntektsoppgjøret» for året etter bestod av de samme organisasjonene, i stor grad representert av de samme menneskene år etter år. 33 Antall plasser totalt var 38, men Cecilia Dinardi, Bushra Ishaq, Sevil Sümer og Sylo Taraku satt alle i to utvalg hver i perioden. 34Dagens Medisin (2013). «Lover innvandrer-representant i Prioriteringsutvalget». Hentet fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/08/20/lover-innvandrer-representant-i-prioriteringsutvalget/ (besøkt 14/2-18) 35 VG (2018): «Erna om regjeringsforhandlingene: Slik skal de få flere i arbeid». Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/solberg-regjeringen/erna-om-regjeringsforhandlingene-slik-skal-de-faa-flere-i- arbeid/a/24223396/ (besøkt 27/1-18) 36 NOU (2012:6) «Arbeidsrettede tiltak». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012- 6/id672029/ (besøkt 14/2-18) 37 NOU (2010:5) «Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering— Et helhetlig hjelpemiddeltilbud». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-5/id602627/sec1 (besøkt 14/2-18) 38 NOU (2016:13) «Samvittighetsfrihet i arbeidslivet». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/sec1 (besøkt 13/2-18) 39 Utrop (2017) «Historisk mange med innvandrerbakgrunn på Stortinget». Hentet fra: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/32220 (besøkt 20/2-18) 40 https://www.regjeringen.no/contentassets/fb9f8af4b54844f2821589b3d73b821e/utredningsinstruksen.pdf 41 Paragraf 28 i likestillingsloven (hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51 besøkt 28.02.18) sier at «Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv., skal begge kjønn være representert på følgende måte: a) Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.

b) Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. c) Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. d) Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire. e) Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. 42NRK (2016) «Norske departementer er nær blendahvite». Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/norske- departementer-er-naer-blendahvite-1.13069862 (besøkt 20/2-18) 43 Når det for eksempel på Fagforbundets årskonferanse i 2017 var to personer med minoritetsbakgrunn blant de 462 delegatene viser det med all tydelighet at også arbeidslivsorganisasjoner har en jobb å gjøre med representasjonen selv. Se https://frifagbevegelse.no/nyheter/mohammed-er-en-av-ytterst-fa-med- innvandrerbakgrunn-pa-fagforbundets-landsmote-6.158.493557.3124546ac2 (besøkt 28/2-18).