Dokument 17 (2015–2016) Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger

Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2014 og 2015

Innhold

Side Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen for 2014 og 2015 ...... 5

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 ...... 8

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for 2014 og 2015 ...... 11

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 ...... 13

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for 2014 og 2015 ...... 17

Dokument 17 (2015–2016) Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger

Under følger årsrapporter for Stortingets delega- som preget arbeidet i de fleste internasjonale parla- sjoner til følgende interparlamentariske komiteer og mentariske forumene sterkt. Så å si alle organisasjo- organisasjoner: nene hadde krisen i Ukraina med Russlands annekte- ring av Krim og den eskalerende krisen på migra- – EFTA- og EØS parlamentarikerkomiteene sjonsfeltet i Europa på agendaen. Men det var også – Europarådets parlamentariske forsamling andre saker som gikk igjen i arbeidet i flere av Stor- – Den interparlamentariske union tingets delegasjoner. Bekjempelse av terrorisme, – NATOs parlamentariske forsamling menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan og – OSSEs parlamentariske forsamling nordområdespørsmål er eksempler på slike. Det synes som om særlig migrasjonskrisen vil prege Årsrapportene gir et bilde av den tematiske bred- arbeidet i delegasjonene og de interparlamentariske den i Stortingets internasjonale virksomhet, men forumene sterkt også i 2016. også at det i årene 2014 og 2015 var to hovedsaker

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen for 2014 og 2015

Innledning Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen for valgperioden 2013–2017 er: Medlemmer Varamedlemmer (A), leder (A) Gunnar Gundersen (H), nestleder Fredric Holen Bjørdal (A) (A) Jette F. Christensen (A) Nikolai Astrup (H) (H) Jørund Rytman (FrP) Ove Bernt Trellevik (H) Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) (FrP) Harald T. Nesvik/ (FrP) (Sp) (V) Heikki Eidsvoll Holmås (SV) 6 Dokument 17 – 2015–2016

Delegasjonen utgjør en sentral del av Stortingets søk. Fra norsk side deltar delegasjonsleder og nestle- europaarbeid. Representantene er medlemmer av der. Stortingets europautvalg, og med et utvidet antall Stortingets delegasjon deltar også i den felles varemedlemmer (10 representanter fra ulike komi- EØS-parlamentarikerkomiteen («EEA Joint Parlia- teer) bidrar delegasjonen med relevant informasjon mentary Committee») sammen med Europaparla- fra Stortingets komiteer inn i EFTA/EØS-komiteenes mentet. Den skal bidra til bedre forståelse mellom arbeid, og ikke minst fra EØS/EFTA-komiteene til- Europaparlamentet og EØS/EFTA-statenes parla- bake til komiteene på Stortinget og til Europautval- menter på de områder som omfattes av EØS-avtalen. get. Delegasjonen benyttet i 2014 og 2015 aktivt Komiteen møtes halvårlig og uttrykker seg om ulike møteplasser og muligheter for kontakt med aktuell politikkutvikling i resolusjoner som oversen- europaparlamentarikere med hensyn til aktuelle EU- des EØS-rådet. De senere årene har komiteen på og EØS-saker. norsk initiativ også i større grad vektlagt møter med Dette er i samsvar med målet om en aktiv politikk saksordførere i Europaparlamentet som kan presen- overfor EU som et enstemmig gikk inn for i tere utviklingen av nye EØS-relevante lovforslag. Innst. S. nr. 115 (2006–2007) Om gjennomføringen av europapolitikken. Delegasjonen bestreber seg på å Delegasjonens virksomhet i 2014–2015 skaffe bred informasjon om aktuelle saker og tidlig Et gjennomgående tema for komiteene i 2014 og involvering, og inkluderer blant annet halvårlige 2015 var utviklingen i internasjonal handelspolitikk redegjørelser og debatter om EU/EØS, økt involve- og dens betydning for EFTA og EØS. Oppstart av ring av de faste komiteene i EU-spørsmål, og Stortin- forhandlinger mellom EU og USA (TTIP), en mer gets studieopphold for representanter i Brussel som geopolitisk tilnærming til handelspolitikken (mega- ble holdt for første og andre gang i 2014 og 2015. regionale forhandlinger), og EUs svar på dette i sin nye handelsstrategi sto sentralt. Hvordan dette vil Organisering av EFTA/EØS-parlamentariker- påvirke EFTA og EØS-samarbeidet dominerte parla- komiteene mentarikernes møter med ministre, sjefsforhandlere, og kolleger i Europaparlamentet. Den felles EØS- Formelt deltar Stortingets delegasjon i to EFTA- parlamentarikerkomiteen vedtok i 2015 en resolusjon parlamentarikerkomiteer: «Committee of Members til EØS-rådet på «TTIP and its possible implications of Parliament of the EFTA Countries» (CMP), hvor for the EEA EFTA States». alle fire lands parlamenter er representert (Island, EFTAs frihandelsavtaler sto også på dagsordenen Liechtenstein, Norge, Sveits); og «Committee of i 2014 og 2015, særlig i møter med EFTAs ministre. Members of Parliament of the EFTA States» (MPS), Et høyt aktivitetsnivå i de ulike forhandlingene ble hvor de tre EFTA/EØS-statenes parlamenter deltar. I reflektert i et høyere antall EFTA-parlamentarikerbe- praksis møter CMP og MPS som én komité (EFTA- søk til tredjeland enn vanlig: ett i 2014 (Singapore og parlamentarikerkomiteen), hvor Sveits opererer som Malaysia), men hele fire i 2015 (Tyrkia, USA, Brasil, observatør i EØS-spørsmål. og Georgia). Besøkene ga frihandelspolitikken en EFTA-parlamentarikerkomiteens oppgave er å viktig parlamentarisk dimensjon med hensyn til drøfte EFTA-samarbeidets og EØS-avtalens utvik- eksisterende avtaler (Singapore), nye forhandlinger ling, samt et vidt spekter av aktuelle europa- og han- (Malaysia og Georgia), oppdatering av eksisterende delspolitiske saker. Utviklingen i de fire EFTA-lan- avtaler (Tyrkia), muligheten for nye relasjoner (Bra- dene er også viktig i de interne møtene. Komiteen sil/Mercosur), og en pågående handelsdialog (EFTA- virker som et konsultativt organ overfor EFTAs USA). ministerråd. De halvårlige møtene med EFTAs For delegasjonen ble det spesielt viktig å se på ministre (fra Norge næringsministeren) utgjør derfor betydningen av utviklingen i internasjonal handel for en viktig del av komiteens arbeid. Her diskuteres Norge, noe som også gjenspeilte tematikken i flere EFTAs frihandelsforhandlinger, og parlamentariker- EU/EØS-debatter og europautvalgsmøter her komiteen gir sine innspill på strategi og innhold. hjemme. Delegasjonen tok i 2015 også initiativ til to Komiteen møter også EØS/EFTA-ministrene (fra handelsseminar: ett på EFTAs frihandelsavtaler og en Norge EU/EØS-ministeren) i forbindelse med EØS- investor-stat tvisteløsningsmekanisme (ISDS), og ett rådet hver høst. Dette styrker den parlamentariske og på forhandlingene om en ny avtale om handel med politiske dialogen i EØS. Videre avholdes årlige tjenester – TISA (Trade in Services Agreement). møter med EFTAs rådgivende komité for arbeidsli- Stortinget var i 2015 vertskap for et felles EØS- vets parter og EFTAs komité for lokalpolitikere. parlamentarikermøte i Fredrikstad. Foruten handel I tillegg til de faste møtene har EFTA-parlamen- og TTIP sto industripolitikk (med besøk på Borre- tarikerkomiteen siden 2006 også besøkt land av rele- gaard) og energi- og klimapolitikk sentralt. Sist- vans i frihandelssammenheng, såkalt tredjelandsbe- nevnte har vært et gjennomgangstema i den felles Dokument 17 – 2015–2016 7

EØS-parlamentarikerkomiteen siden EU utviklet en Delegasjonens virksomhet i 2016 mer overordnet og felles energi- og klimapolitikk. På Handelspolitikk vil dominere komiteenes arbeid norsk initiativ har EØS-parlamentarikerne valgt å også i 2016. I februar 2016 holdt EFTA-parlamenta- følge nye initiativ fra EU på dette område tett. Komi- rikerkomiteen et møte med EUs handelskommissær teen presenterte i 2014 og 2015 tre resolusjoner på og sentrale medlemmer av Europaparlamentets inter- energi og klima. nasjonale handelskomité. Dette skjedde på initiativ EFTA-parlamentarikerkomiteen holdt høsten fra den norske delegasjonen som ønsker enda tettere 2015 en konferanse med arbeidslivets parter på bånd med beslutningstagerne i Brussel på sentrale utfordringene knyttet til europeisk integrasjon og handelsspørsmål. Handelsspørsmål vil også stå sent- betydningen av disse for EFTA. Under tittelen «The ralt i møter med EFTAs ministre i juni og november, European project in turbulent times» satte de fokus og under et planlagt tredjelandsbesøk for EFTA-par- på det mange opplever som økt fragmentering i det lamentarikerkomiteen i andre halvdel av året. europeiske samarbeidet knyttet til en vedvarende Migrasjonskrisen og forholdet til Storbritannia vanskelig økonomisk situasjon, en akutt migrasjons- vil også prege delegasjonens og EØS/EFTA-komi- krise, et mer spent sikkerhetsbilde, og uavklarte rela- teenes arbeid i 2016. Hva utviklingen på disse områ- sjoner mellom EU og Storbritannia. dene vil bety for europeisk integrasjon, vil være sen- Den norske delegasjonen fortsatte i 2014 og 2015 tralt for EFTA og for Norges samarbeid med EU. også å legge vekt på tettere kontakt med kolleger i Innenfor EØS vil delegasjonen prioritere temaer Europaparlamentet. Den holdt flere bilaterale møter som står høyt på dagsordenen i EU, jf. Europakom- med sentrale europaparlamentarikere i Strasbourg misjonens arbeidsprogram for 2016. Dette vil inklu- høsten 2014. Nestleder hadde i 2015 på vegne av dere energi/klima, den digitale agenda, utviklingen i delegasjonen møter med saksordfører og skygge- det indre marked, og nye forslag på arbeids- og saksordførere på Europaparlamentets egen-initierte sosialfeltet. Delegasjonen vil også følge nye forslag rapport om EØS-samarbeidet, noe som resulterte i innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet sett i lys flere endringer og justeringer i den endelige teksten. av den akutte migrasjonssituasjonen i Europa, selv om dette ikke strengt talt er omfattet av EØS-avtalen.

Oslo, den 1. april 2016

Svein Roald Hansen delegasjonsleder 8 Dokument 17 – 2015–2016

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2014 og 2015

Innledning Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter: Medlemmer Varamedlemmer (H), leder Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) (A), nestleder Hans Fredrik Grøvan (KrF) Frank J. Jenssen (H) Kristin Ørmen Johnsen (H) Snorre Serigstad Valen (SV) (Sp)/Kåre Simensen (A) (FrP) / (A) Odd Omland ble erstattet av Tore Hagebakken 25. mars 2014 Jenny Klinge ble erstattet av Kåre Simensen 8. april 2015

Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlemmer Varamedlemmer Den faste komité Ingjerd Schou Lise Christoffersen Komiteen for politiske saker Ingjerd Schou Lise Christoffersen Komiteen for flyktning- og Kristin Ørmen Johnsen Hans Fredrik Grøvan befolkningsspørsmål Komiteen for juridiske saker og Morten Wold Jenny Klinge/Kåre Simensen menneskerettigheter Komiteen for kultur, vitenskap, Frank J. Jenssen Ingebjørg Amanda Godskesen utdanning og media Komiteen for likestillingsspørsmål Snorre Serigstad Valen Kristin Ørmen Johnsen Komiteen for sosial- og helsesaker og Ingebjørg Amanda Godskesen Odd Omland/Tore Hagebakken bærekraftig utvikling Komiteen for overvåking av Lise Christoffersen medlemskapsforpliktelsene Ingebjørg Amanda Godskesen Komiteen for prosedyreregler og Ingjerd Schou immunitet

Europarådet og Europarådets parlamentariker- tillegg til åtte komiteer for forskjellige saksområder: forsamling (PACE) ble opprettet i 1949, og har i dag for politiske saker, for juridiske saker og menneske- 47 medlemsland. Europarådet har til hovedformål å rettigheter, for sosial-, helse og bærekraftig utvikling, arbeide for styrking av menneskerettighetene, demo- for flyktning- og befolkningsspørsmål, for kultur, krati og rettsstaten i medlemslandene. Parlamentari- vitenskap, utdanning og media, for likestillingsspørs- kerforsamlingen spiller også en viktig rolle i forbin- mål, for reglements- og immunitetsspørsmål og for delse med valgobservasjoner og i overvåkningen av overvåking av medlemslands medlemskapsforplik- medlemskapsforpliktelsene til land som nylig har telser. Det er også etablert en rekke underkomiteer. blitt medlemmer av Europarådet. Forsamlingens president velges for toårsperioder. I Organisasjonens hovedsete og faste sekretariat januar 2015 overtok Anne Brasseur (Luxembourg) ligger i Strasbourg. PACE består av representanter som forsamlingens president etter Jean-Claude Mig- for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt non. Brasseur ble etterfulgt av Pedro Agramunt (Spa- 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer). PACE nia) i januar 2016. Selv om forsamlingen i hovedsak består av hovedforsamlingen og den faste komité i har rådgivende funksjoner, spiller den i praksis en Dokument 17 – 2015–2016 9 betydelig rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjo- den humanitære situasjonen til mennesker tatt til ner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter fange som følge av konflikten, er andre spørsmål som og regjeringer på en rekke områder og overvåker de forsamlingen har vært opptatt av gjennom året. nye medlemslandenes overholdelse av medlem- Saken til den ukrainske parlamentarikeren og PACE- skapsforpliktelsene. Parlamentarikerforsamlingen medlem, Nadia Savchenco, som er fengslet i Russ- velger Europarådets generalsekretær, Europarådets land har også vært tatt opp flere ganger både i plenum menneskerettighetskommissær og dommerne til Den og på komiténivå. europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det avhol- des fire årlige hovedsesjoner i Strasbourg, vanligvis Migrasjon/flyktninger siste arbeidsuke i januar, april, juni og første arbeids- PACE har lenge vært opptatt av de mange flykt- uke i oktober. I tillegg holder komiteene en rekke ningene som kom til Sør-Europa via Middelhavet, og møter i løpet av året. det har flere ganger vært tatt til orde for alternative og mer humanitære muligheter for å ankomme Europa. Hovedspørsmål i 2014 og 2015 Etter flere tragiske forlis i Middelhavet våren 2015 Russland/Ukraina, migrasjons- og flyktningkri- og den store ankomsten av flyktninger til Hellas som- sen, kampen mot terror, samt samarbeid og solidaritet meren og høsten 2015 ble dette et helt sentralt tema i Europa har vært de gjennomgående hovedtemaene for forsamlingen. Menneskerettigheter, støtte til på alle de åtte delsesjonene i 2014 og 2015. I tillegg flyktninger i nærområdene til Syria, europeisk sam- har situasjonen for sivilsamfunnsorganisasjoner, arbeid, kontroll med yttergrensene, Schengen og menneskerettighetsforkjempere, journalister og Dublin-forordningene, byrdefordeling og flyktning- media stått sentralt – og da særlig utviklingen i Russ- barnas situasjon er typiske eksempler på de mange land, Aserbajdsjan og Tyrkia. Dette har også på ulikt debattenes ulike innfallsvinkler. vis preget arbeidet i de åtte komiteene. Bedre byrdefordeling, solidaritet og samarbeid mellom de europeiske land har vært sentrale tema i Russland/Ukraina debatten. Et mulig skille i debatten kan sies å ha gått Etter Russlands folkerettsbrudd med annektering mellom; 1) de som har fokusert på behovet for å for- av Krim vinteren 2014 vedtok forsamlingen under dele de tilstrømmende flyktningene på flere land og aprilsesjonen å ta stemmeretten fra den russiske dele- således avlaste de mest belastede middelhavslan- gasjonen. Som en konsekvens av dette vedtok den dene, 2) de som har ment at den felles innsatsen må russiske delegasjonen å ikke møte eller delta i arbei- konsentreres om å stoppe strømmen av flyktninger det i PACE resten av året. Sanksjonene vedtatt i april ved bedre grensekontroll og mer aktiv retur til tran- 2014 utløp i desember 2014 og den russiske delega- sitt- og opprinnelsesland og 3) de som har tatt til orde sjonen stilte således med full delegasjon på januarse- for å styrke den humanitære hjelpen i nærområdene. sjonen i 2015. Da det ble klart at parlamentarikerfor- Det må imidlertid sies at de fleste talere har lagt vekt samlingen vedtok å opprettholde sanksjonene fra på at innsatsen måtte styrkes langs flere linjer og at våren 2014, valgte den russiske delegasjonen igjen å det ikke bare var én løsning. ikke delta i forsamlingens arbeid for resten av 2015. Med unntak av de russiske delegatene (som hadde Terror talerett) og representanter for UEL (United European 2015 var et år med flere terroranslag i Europa. Left), så var den store majoriteten sterkt fordømmen- Dette satte også sitt preg på arbeidet i PACE. Et vik- de med hensyn til Russlands politiske, økonomiske tig budskap fra det store flertallet av medlemmene i og militære ansvar i konfliktens utvikling. Skillet i PACE har hele tiden vært at terror er et angrep på debatten gikk mellom de som likevel ønsket å gi dia- grunnleggende demokratiske verdier. Det har blitt log en sjanse (ved å gi stemmeretten tilbake), og de understreket at terror er helt uakseptabel og at det må som mente at Russland hadde hatt alle muligheter til bekjempes. PACE har i ulike resolusjoner oppfordret dialog i ni måneder, men ikke vist noen vilje til dette. medlemsland, som ikke alt har gjort det, til å signere Dette kombinert med eskalering av konflikten i og ratifisere Council og Europe Convention on the samme tidsrom gjorde at majoriteten av medlem- Prevention of Terrorism og dennes tilleggsprotokoll. mene til slutt ikke var villig til å gi den russiske dele- Samtidig har forsamlingen lagt vekt på at kampen gasjonen stemmeretten tilbake. Spørsmålet ble tatt mot terror ikke måtte gå på bekostning av ytringsfri- opp til ny vurdering på junisesjonen 2015, men sank- het, toleranse og respekt for andres meninger og at sjonene ble opprettholdt. terror ikke bekjempes med sikkerhetstiltak alene. Ukraina har også preget debattene i plenum med Forebygging og fokus på de underliggende årsakene ulike andre vinklinger. Politiske og sikkerhetsmes- som radikalisering, marginalisering og sosial ulikhet sige konsekvenser av konflikten, den humanitære ville være viktige tiltak som måtte følge det stadig situasjonen for flyktninger og internt fordrevne, og økende fokuset på ulike sikkerhetstiltak. 10 Dokument 17 – 2015–2016

Aserbajdsjan Delegasjonens medlemmer fikk i perioden tre rap- Aserbajdsjan hadde formannskapet i Europarådet portøroppdrag; Lise Christoffersen på Makedonia, fra mai til november 2014. Dette bragte den negative Ingebjørg Amanda Godskesen på Tyrkia, og Kristin menneskerettighets- og demokratiutviklingen i lan- Ørmen Johnsen på tema; ‘The impact of European det høyt på agendaen i PACE. Det var særlig skuf- populations dynamics on migration policies’. Disse fende at regimet i løpet av denne perioden strammet videreføres i 2016. Lise Christoffersen avsluttet sitt inn og slo hardt ned på handlingsrommet til sivilt rapportøroppdrag på Moldova høsten 2015. samfunn og menneskerettighetsforsvarere. Flere vik- Delegasjonen har søkt å styrke sin kompetanse på tige og sentrale samarbeidspartnere til Europarådet migrasjon og flyktninger gjennom en studiereise til ble i denne perioden fengslet. Utover høsten 2014 Roma og Sicilia, samt ved gjennomføring av et eget økte listen over politiske fanger til opp mot 100 navn. fagseminar med forsker Jørgen Carling fra PRIO og Situasjonen i Aserbajdsjan har på ulikt vis satt sitt møte med Rederiforbundet. preg på debattene i plenum og i komiteene. Det har Det har også vært viktig for delegasjonen å styrke likevel vist seg vanskelig å få vedtatt noen klare reso- samarbeidet med de nordiske og baltiske delegasjo- lusjoner med kritikk av utviklingen. Under junisesjo- nene. Den norske delegasjonen tok gjennom en lunsj nen i 2015 ble det imidlertid vedtatt en resolusjon initiativ til jevnlige møter i den nordisk-baltiske som, etter at flere endringsforslag ble vedtatt, gikk krets, og det første ordinære nordisk-baltiske koordi- lenger enn rapportørens utgangspunkt ved at den neringsmøtet fant sted under januarsesjonen i 2016. klart fordømte utviklingen og krevde umiddelbar løs- Kontakten med sivilt samfunn hjemme, og andre latelse av politiske fanger. Fokuset på utviklingen i lands diplomatiske tjenester, er både nyttig og viktig Aserbajdsjan fortsatte utover høsten 2015 med obser- for delegasjonen når det gjelder arbeidet i Parla- vasjon av parlamentsvalget i oktober. mentarikerforsamlingen. Delegasjonen har derfor gjennomført flere møter med sivilt samfunn og det Delegasjonens arbeid 2014 og 2015 diplomatiske miljøet i i løpet av 2014 og 2015. Delegasjonen har i 2014 og 2015 holdt et høyt aktivitetsnivå. Medlemmene har deltatt aktivt i en Delegasjonens arbeid i 2016 rekke ulike debatter, men særlig markert seg i debat- Delegasjonen vil i 2016 fortsette å delta aktivt i tene om migrasjon, Ukraina/Russland, og kampen PACEs arbeid både i plenumssesjoner, på komiténivå mot terror, samt menneskerettighets- og demokratiut- og gjennom rapportørskap og deltakelse på valgob- viklingen i Aserbajdsjan. Ifølge statistikk fra PACEs servasjon. Fra januar 2016 er Morten Wold nestleder sekretariat rangerer den norske delegasjonen som nr. i Komiteen for juridiske saker og menneskerettighe- sju av 47 medlemmer når det gjelder deltakelse i ter. Fra samme dato er Norge også medlem av Byrået, sesjoner og som nr. tre når det gjelder deltakelse i PACES nest øverste organ v/leder Ingjerd Schou, voteringer. I tillegg har delegasjonen deltatt på flere som da også vil være en av organisasjonens 20 vise- valgobservasjonsoppdrag og på rapportørreiser. presidenter.

Oslo, den 21. april 2016

Ingjerd Schou delegasjonsleder Dokument 17 – 2015–2016 11

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for 2014 og 2015

Innledning Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) for valgperioden 2013–2017 består av føl- gende representanter: Medlemmer Personlige varamedlemmer Kenneth Svensen (FrP), leder Line Henriette Hjemdal (KrF) Bjørn Lødemel (H), nestleder (H) (A) (A) (A) Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Generelt om IPUs bidrag til å sikre stabilitet og demokrati i IPU ble etablert i 1889 og er en verdensomspen- Den sentralafrikanske republikk ble valgt etter nende parlamentarikerforsamling med medlemmer avstemning. Dette tema ble debattert, og det ble ved- fra 170 land. Forsamlingen arbeider for å fremme tatt en resolusjon som uttrykte sterk bekymring for fred, samarbeid og utviklingen av representativt menneskerettighetssituasjonen i Den sentralafrikan- demokrati. Tiltak for økt kvinnelig deltakelse i parla- ske republikk, og den utfordrende situasjonen for menter og i politikk generelt har høy prioritet. IPUs nabolandene som trengte internasjonal hjelp til å arbeidsmåter er erfaringsutveksling og informasjons- håndtere flyktninger. spredning mellom parlamentene, tematiske program- Komiteen for fred og internasjonal sikkerhet mer iverksatt av IPUs sekretariat, og tilrettelegging hadde utarbeidet en resolusjon om parlamenters for parlamentarisk engasjement i viktige internasjo- bidrag til en atomvåpenfri verden. Resolusjonen ble nale spørsmål. enstemmig vedtatt i plenum, men India, Pakistan, I IPU er det etablert fire faste komiteer for hen- Iran, Cuba og Russland hadde reservasjoner. holdsvis fred og internasjonal sikkerhet, for bære- Komiteen for bærekraftig utvikling, finansiering kraftig utvikling, finansiering og handel, for mennes- og handel hadde utarbeidet en resolusjon om en kerettigheter og demokrati, og for FN-spørsmål. I til- risiko-bestandig utvikling. Den ble enstemmig ved- legg finnes det særskilte fora for kvinnelige parla- tatt i plenum. mentarikere og unge parlamentarikere, en komité for Komiteen for menneskerettigheter og demokrati Midtøsten-spørsmål og en komité for parlamentari- hadde utarbeidet en resolusjon om parlamentenes keres menneskerettigheter som følger opp sakene til ansvar for å beskytte barns rettigheter, særlig når det fengslede parlamentarikere. gjelder enslige mindreårige migranter. Resolusjonen Det finner sted to årlige sesjoner, én om høsten ble enstemmig vedtatt i plenum. og én om våren. Sesjonene har et hovedtema, og i til- legg til dette blir det diskutert et såkalt hastetema Høstsesjonen 2014, 131. forsamling i Genève (emergency item). Under vårsesjonen vedtas resolu- Temaet for sesjonens generaldebatt var likestil- sjoner i plenum. ling og bekjempelse av vold mot kvinner. Svært mange delegater deltok med innlegg i debatten, deri- Vårsesjonen 2014, 130. forsamling i Genève blant Svendsen og Eldegard. Dette var IPUs jubileumssesjon, og tema var der- Hastetema ble et forslag fra Belgia og Zambia om for IPU 125 år: fornyelse av vårt engasjement for fred parlamentenes ansvar for å bekjempe ebolaepide- og demokrati. Debatten konkluderte med at verden mien. dessverre ikke var noe fredeligere sted enn for 125 år En rekke temaer ble diskutert i de fire hovedko- siden og at hovedmål i forbindelse med fredsoppgjør miteene for hhv. (1) fred og internasjonal sikkerhet, må være å få valgt et representativt parlament som (2) bærekraftig utvikling, handel og finansiering, (3) sikrer folkestyre, er for folket og bygger fred basert demokrati og menneskerettigheter, og (4) FN-spørs- på dialog, samarbeid og forståelse. mål. Noen av temaene som var omfattet med særlig Det forelå flere forslag til hastetema: Ukraina og interesse var debatter om klimaendringer sett i for- Canada hadde hvert sitt forslag om å drøfte konflik- hold til kommende FN-partsmøte i Lima, forvaltning ten i Ukraina, Syria foreslo et tema som gikk på suve- av vannressurser, statlig suverenitet og ikke-inter- renitet og ikke-innblanding i Syria. Marokkos forslag vensjon i lys av menneskerettighetsbrudd, cyberkrig- 12 Dokument 17 – 2015–2016 føring og internasjonal innsats for bekjempelse av SDGs. Det ble bl.a. snakket om samarbeid på narkotikaforbrytelser. næringsliv, kapasitetsbygging, bistand, ASEAN og frihandelsavtalen (EFTA). Vårsesjonen 2015, 132. forsamling i Hanoi, Vietnam Høstsesjonen 2015, 133. forsamling i Genève Tema for sesjonens generaldebatt var de nye Temaet for sesjonens generaldebatt var migra- bærekraftsmålene, de såkalte Sustainable Develop- sjon. (The imperative for fairer, smarter and more ment Goals (SDGs) og hvordan parlamentarikere humane migration). Dette var et meget aktuelt tema kunne bidra til å sette dem ut i live. med bakgrunn i flyktningkrisen i forbindelse med Det ble fremmet ni forslag til hastetema. De krigen i Syria. De fleste innleggene fokuserte derfor fleste omhandlet terrorisme i en eller annen form. på flyktningkrisen og i mindre grad migrasjon gene- Australia og Belgias forslag fikk flest stemmer, og relt. Et gjennomgående budskap var at til tross for det det lød: The role of parliaments in combating all ter- store antall flyktninger måtte mottakerlandene over- rorist acts perpertrated by organizations such as holde internasjonale konvensjoner som innebærer Daesh and Boko Haram against innocent civilians, in flyktningenes rett til individuell vurdering av beskyt- particular women and girls. telsesbehov. Komiteen for fred og internasjonal sikkerhet Flyktningkrisen ble tema også for hastedebatten hadde utarbeidet en resolusjon om cyber-krigføring. som dermed i stor grad sammenfalt med generalde- Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i plenum, men batten. Det ble enstemmig vedtatt en resolusjon om Venezuela hadde reservasjoner. IPUs, de nasjonale parlamenters, parlamentarikeres Komiteen for bærekraftig utvikling, finansiering og internasjonale og regionale organisasjoners rolle, og handel hadde utarbeidet en resolusjon Shaping a ifølge prinsippene i internasjonal humanitær lov og new system of water governance: Promoting parlia- internasjonale konvensjoner, til å sørge for nødven- mentary action on water. Den ble enstemmig vedtatt dig beskyttelse og rask støtte til dem som har blitt i plenum. Venezuela hadde en reservasjon. drevet på flukt grunnet krig, intern konflikt og sosiale Komiteen for menneskerettigheter og demokrati forhold. hadde utarbeidet en resolusjon om internasjonal lov i Videre ble det vedtatt en resolusjon om demo- forhold til nasjonal selvstendighet, ikke-innblanding krati i den digitale tidsalder og truslene mot privatli- i staters indre anliggender og menneskerettigheter. vet og individuelle rettigheter. Resolusjonen var for- Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i plenum, men beredt av komiteen for menneskerettigheter og India, Cuba, Sudan og Venezuela hadde reservasjo- demokrati. ner. Det lyktes den norske delegasjonen å få innvalgt I IPU har landene organisert seg i geografiske to av medlemmene til verv i IPU. Gunvor Eldegard grupper, og Norge tilhører den såkalte 12+-gruppen ble valgt som en av 12+-gruppens fire medlemmer i bestående av de fleste europeiske land samt Canada, IPUs styre, the Executive Committee. Anette Trette- Australia og New Zealand. Denne gruppen vedtok på bergstuen ble valgt inn i styret til FN-komiteen. forslag fra Ukraina en deklarasjon om situasjonen i Ukraina. Deklarasjonen har ikke status som offisiell IPU-deklarasjon. Deklarasjonen ble umiddelbart Planer for delegasjonens arbeid i 2016 publisert på Stortingets nettsider. Delegasjonen deltok på en høring om verdens I forbindelse med feiringen av FNs barnekonven- narkotikaproblem arrangert av IPU og FN i New sjon var ett av temaene på sesjonen parlamentenes York i februar 2016. Vårsesjonen vil finne sted i rolle i å sikre barns rettigheter. Det norske barneom- Lusaka, Zambia i mars. I forkant blir det arrangert en budet, Anne Lindboe, deltok i en paneldiskusjon konferanse for unge parlamentarikere der to av dele- under sesjonen. gasjonens medlemmer skal delta. Delegasjonsleder Den norske IPU-delegasjonen hadde bilaterale Svendsen vil delta på den årlige parlamentarikerkon- møter med visepresidenten i det vietnamesiske parla- feransen til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i mentet, Mr Uong Chu Luu, og med landets utenriks- juni 2016. Gunvor Eldegard vil i kraft av sitt verv i minister og visestatsminister, Mr Phan Binh Minh. Executive Committee delta på styremøtene i den geo- Tema var blant annet Vietnams store innsats for å nå politiske 12+-gruppen. Høstsesjonen finner sted i FNs tusenårsmål (MDGs) og innsatsen for de nye Genève 23.–27. oktober 2016.

Oslo, den 25. april 2016

Kenneth Svendsen delegasjonsleder Dokument 17 – 2015–2016 13

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2014 og 2015

Innledning Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (heretter NATO PA) for valgperioden 2013– 2017 består av følgende representanter: Medlemmer Varamedlemmer Øyvind Halleraker (H), leder /Liv Signe Navarsete (Sp) (A), nestleder Frank Bakke-Jensen (H) (A) (FrP) Linda C. Hofstad Helleland/ (H) Martin Henriksen/ (A) Christian Tybring-Gjedde (FrP) (KrF) Ingunn Foss erstattet Linda C. Hofstad Helleland i januar 2016 Liv Signe Navarsete erstattet Marit Arnstad i oktober 2014 Marit Nybakk erstattet Martin Henriksen i februar 2016

Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlemmer Politisk komité Øyvind Halleraker og Liv Signe Navarsete Forsvars- og sikkerhetskomiteen Sverre Myrli og Frank Bakke-Jensen Komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet Rigmor Aasrud og Marit Nybakk Spesialgruppen for Middelhavet og Midtøsten Jan Arild Ellingsen

Følgende representanter hadde verv i parlamen- Det nordatlantiske råd (NAC). Som ledd i arbeidet tarikerforsamlingen i 2015: vedtar forsamlingen anbefalinger og tilrådninger ret- tet til NAC, samt til medlemslandenes regjeringer og – Øyvind Halleraker, Chair of Political Sub-Com- nasjonalforsamlinger. Forholdet til NATO er basert mittee for Transatlantic Relations på en gjensidig anerkjennelse av behovet for bred – Sverre Myrli, Chair of Defence and Security Sub- enighet om alliansens vedtak. Parlamentarikere er Committee for Transatlantic Defence and Secu- her nøkkelspillere og viktige kanaler til befolknin- rity Cooperation gen. – Christian Tybring-Gjedde, Vice Chair Econo- Forsamlingen har også som formål å skape større mics and Security Sub-Committee for Transat- åpenhet om NATOs politikk. NATO PA er et rådgi- lantic Economic Relations vende organ og har ingen formell beslutningsmyn- – Jan Arild Ellingsen, Chair Science and Techno- dighet overfor alliansen og dens medlemsland. logy Sub-Committee for Energy and Environ- NATOs generalsekretær taler under forsamlingens mental Security sesjoner og gir skriftlige svar på dens resolusjoner – Hans Olav Syversen, Vice Chair, Economics and som vedtas på høstsesjonen. Alle møter i forsamlin- Security Committee gen er i utgangspunktet åpne, og den behandler som hovedregel ikke gradert informasjon. Generelt Forsamlingen ledes av en president som velges NATO PAs formål har siden etableringen i 1955 for to år, hvor praksis er rotasjon mellom en norda- vært å engasjere NATO-lands parlamentarikere i merikaner, en europeisk konservativ og en europeisk debatt om alliansens mål og verdier, og å styrke soli- sosialist. President i inneværende periode er Mike daritetsfølelsen i alliansen. Forsamlingen engasjerer Turner, republikansk kongressmedlem fra USA. seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavs- NATO PA er en organisasjon for parlamentari- pakten, og dagsordenen vil som regel gjenspeile de kere fra NATOs medlemsland. Den har hovedsete og sikkerhetspolitiske utfordringene som diskuteres i sekretariat i Brussel. En rekke sentral- og østeuro- 14 Dokument 17 – 2015–2016 peiske land deltar også i samarbeidet. Flere land som orde for bedre koordinering mellom de allierte for å ikke er medlem av NATO har assosiert status. opprettholde alliansens kapabiliteter midt iblant bud- Forsamlingen har et aktivt engasjement overfor sjettkutt. Det ble minnet om at utviklingen av kapasi- nasjonalforsamlinger i ikkemedlemsland for å støtte teter lå hos medlemslandene. demokrati og stabilisering. Aspirantland bruker for- samlingen som en kanal til å bygge støtte for sin Det transatlantiske forhold integrasjon i de euroatlantiske strukturene. NATO Forsamlingen var klar på behovet for å opprett- PAs omfattende virksomhet gir mulighet til å styrke holde og styrke det transatlantiske forholdet. Forhol- Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av det var preget av og måtte ses i sammenheng med dis- Atlanteren. kusjonen om en mer balansert byrdefordeling i Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon alliansen. Denne diskusjonen var komplisert av ivaretas av Stortingets internasjonale avdeling. Uten- USAs teknologiske overlegenhet innen militært riksdepartementet betaler årlig kontingent til forsam- utstyr, med konsekvenser for interoperabilitet mel- lingen etter anmodning fra Stortinget. lom NATO-styrker og interessene til den amerikan- ske og europeiske forsvarsindustrien. Hovedspørsmål i 2014 og 2015 USAs såkalte «dreining mot» Asia, senere For hovedsesjonene i Haag (2014) og i Stavanger omdøpt til rebalansering, og den europeiske usikker- (2015) var oppfølgingen av deklarasjonen fra topp- heten rundt dette, førte til en bred diskusjon om hvil- møtet i Wales, inkludert toprosentmålet, politiske og ken rolle NATO kunne og burde ha i denne regionen militære tiltak i etterkant av Russlands anneksjon av – og hvilke verktøy som var tilgjengelige. Krim og inngripen i Ukraina, samt NATOs oppføl- Det var større enighet i forsamlingen om å styrke ging av konfliktene i Midtøsten sentralt på agendaen. NATOs posisjon i Sentral-Asia, hvor en søker poli- Bredden i forsamlingens syn på NATOs rolle, tisk, så vel som praktisk støtte (logistikk), fra regje- byrdedeling internt i alliansen og politisk vilje har ringene som del av et langsiktig prosjekt for å hatt forgreninger inn i de fleste fagdebatter gjennom fremme stabilitet og sikkerhet i regionen. Videre året. utvikling i Sentral-Asia var viktig på grunn av tran- sisjonen som er underveis i Afghanistan. NATOs generalsekretærs budskap under sesjonene appellerte til forsamlingen som Afghanistan og Resolute Support-operasjonen folkevalgte om å formidle til sine velgere hvorfor for- Forsamlingen oppfordret medlemslandene til å gi svar var viktig og om å bevilge nok budsjettressurser klar støtte, både økonomisk og politisk, til den nye til forsvar og ta nødvendige deployeringsvalg. operasjonen «Resolute Support» og understreket Befolkningens oppfatning av forsvar og NATO var behovet for en fortsatt internasjonal tilstedeværelse i særlig viktig etter at finanskrisen hadde medført landet for å sikre stabilitet. De uttrykte støtte til freds- reduksjon i forsvarsbudsjettene. rådets videre forhandlinger med Taliban og andre opprørere og la vekt på at afghanske myndigheter Forsvarsbudsjett måtte styrke kvinner og jenters rettigheter videre. Også her lå det en oppgave for parlamentarikere i å Utgangspunktet for forsamlingens behandling av holde velgere informert om betydningen av allian- behovet for økte europeiske forsvarsinvesteringer var sens forpliktelser til Afghanistan. NATO ville kunne toprosentmålet, som ble fremmet av generalsekretær sikre egen sikkerhet gjennom å hjelpe afghanerne til Stoltenberg på toppmøtet i Wales 2014. Forsamlin- å ta kontroll over sin sikkerhet. I den videre fasen gen sluttet seg til vedtakene fra Wales og erkjente at ville det være nødvendig med klare krav til myndig- det er vanskelig, men nødvendig, å sikre oppslutning hetene, ikke minst å bekjempe den økende narkotika- i befolkningen for et troverdig forsvarsforbruk, også produksjonen som finansierte store deler av Talibans i en tid med økonomisk krise. Mer åpenhet i NATO virksomhet. vil bidra til å opprettholde befolkningens tillit. Det gjelder også finansielt innsyn i midlene landene bru- Et spørsmål som ble tatt opp i diskusjonene var ker på selve alliansen som organisasjon. lengden på operasjon «Resolute Support», som ville ha fokus på rådgivning, opplæring og assistanse til I diskusjonene vedkjente forsamlingen at det var afghanske sikkerhetsstyrker. urealistisk på kort sikt å forvente full etterlevelse av NATOs mål om to prosent av landenes brutto nasjo- nalprodukt (BNP) på forsvar. En burde imidlertid Russland og Ukraina kunne vente at medlemsland opprettholdt dagens Forsamlingen oppfordret alliansens medlems- nivå og, etter hvert som økonomien ble bedret, grad- land til å opprettholde sanksjonene mot Russland vis økte forsvarsutgiftene. Flere delegasjoner tok til knyttet til gjennomføringen av Minsk-protokollene. Dokument 17 – 2015–2016 15

Forsamlingen ba medlemslandene om å være beredt cyber- angrep, eller i tilfelle hybride angrep, i en form til å styrke sanksjonsregimet ytterligere dersom som vanskeliggjør definering av i hvilken grad et Russland ikke møtte sine forpliktelser. Det ble også angrep ville kvalifisere for artikkel fem eller bryte en bedt om økt støtte til ukrainske myndigheter og poli- politisk smerteterskel knyttet til alliansens partner- tisk og økonomisk solidaritet med de land som var land. I situasjoner hvor det var vanskelig å spore kil- utsatt for kontrasanksjoner fra Russland og de land den, ville det være vanskelig å skreddersy et tilsvar. utenfor NATO som var utsatt for økende trussel fra I diskusjonene kom det frem ønsker om å inklu- Russland. Det ble bedt om at alliansen holdt diploma- dere de nye truslene i øvelser. Det ville bedre for- tiske kanaler med Russland åpne og fremsatt støtte til ståelsen av hvor forstyrrende disse kunne være for politisk arbeid for å løse spenningene med Russland. NATOs sikkerhet.

NATOs «åpen dør»-policy Videre om delegasjonens arbeid Forsamlingen støttet videre utvidelser til land Stortingets delegasjon til NATOs parlamenta- som møter de nødvendige kriteriene for medlemskap riske forsamling har et generelt høyt aktivitetsnivå. og diskuterte i komitémøter hvordan dette kunne Stortinget v/delegasjonen sto som vertskap for balanseres med NATO-Russland-forholdet. En min- den årlige sesjonen i 2015, som ble arrangert 10.– net om at NATO-utvidelse hadde medført stabilitet 12. oktober i Stavanger. Arrangementet hadde og investeringer og økonomisk vekst på Russlands omtrent 600 deltakere, hvorav nærmere 350 parla- vestlige grense. mentarikere. Det ble mottatt svært gode tilbakemel- Enkelte delegasjoner argumenterte for å tydelig dinger fra både deltakere og partnere i arrangemen- vise at NATOs dør fortsatt var åpen – ikke kun i teo- tet, som etter sigende hadde det høyeste antall nasjo- rien. Det ble uttrykt unison støtte til opptaket av nale innledere av alle forsamlingens sesjoner. Arran- Montenegro i alliansen. gementet bidro til å fremme norsk sikkerhetspolitisk kompetanse og norske perspektiver overfor forsam- Midtøsten og ISIL lingen. Forsamlingen oppfordret til fortsatt innsats for å Underkomitéleder Sverre Myrli sto som vert for nøytralisere ekstremistiske grupperinger i Syria og et besøk fra forsamlingens komité for forsvar og sik- Irak og støtte FNs arbeid med en politisk løsning i kerhet til Nord-Norge 27.–30. april 2015. Forsamlin- Syria og Libya. Forsamlingen ba om økt støtte til gens delegasjon besto av 30 parlamentarikere fra naboland i regionen som mottok store deler av flykt- NATOs medlems- og partnerland. Delegasjonen ningstrømmen. Forsamlingen fordømte det syriske besøkte bl.a. FOH på Reitan, Bodø hovedflystasjon, regimets og ISILs voldsbruk mot sivilbefolkningen i Kystvakten og Polarinstituttet i Tromsø. Besøket ble Syria og Irak. organisert i samarbeid med Forsvaret og Forsvarsde- partementet. Delegasjonen ga svært positive tilbake- Forsamlingen slo fast behovet for å styrke meldinger på besøket, som ga nye perspektiver på NATOs midtøstendialog og partnerskap, hvor det har arbeidet Norge gjør i NATOs nordlige flanke. verdi. For transisjonslandene fra «den arabiske våren» og for Sahel-regionen var det enighet om å Delegasjonsleder Øyvind Halleraker arrangerte arbeide for demokratisering og utvikling, som den på vegne av delegasjonen et sikkerhetspolitisk semi- beste garantien for stabilitet. nar i Oslo 17. september med tittel «The Future Security of Europe». Innledere på seminaret var for- I diskusjonen om operasjoner av NATO eller svarsminister Ine M. Eriksen Søreide, Sir Hugh Bay- individuelle medlemsland i Afghanistan, Libya og ley (tidligere president i NATO PA), Dr. Ralf Brauk- Mali ønsket flere delegasjoner en fleksibel tilnær- siepe (statssekretær i tysk FD), Rasa Jukneviciene ming for å kunne bruke det mest hensiktsmessige (tidligere litauisk forsvarsminister) og Dr Julien rammeverket til situasjonen. Slik kunne en dra nytte Lindley-French (analytiker og forsker). Det offent- av fordelene med henholdsvis NATO og EU. lige seminaret ble avholdt på Nobelinstituttet i sam- arbeid med Atlanterhavskomiteen. Deltakelsen var Håndtering av nye trusler på nærmere 100 personer og seminaret ble et godt (Hybrid krigføring, cyber-forsvar, maritim sik- bidrag til forsamlingens og delegasjonens målsetting kerhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, kli- om å bidra til åpenhet om alliansens politikk, samt at maendringer). det utgjorde et godt kommunikasjonsmiddel i arbei- Mens forsamlingen kunne enes om behovet for det opp mot hovedsesjonen i Stavanger. en fleksibel allianse i møte med en mer kompleks sik- Under forsamlingens komité- og plenumsmøter kerhetssituasjon, var det ingen klar enighet om satte delegasjonen særlig fokus på nordområdene og alliansens rolle. Ulikt konvensjonelle angrep kunne maritim sikkerhet og fremsatte norske sikkerhetspo- de nye truslene komme med lite forvarsel, som litiske prioriteringer. 16 Dokument 17 – 2015–2016

Delegasjonens arbeid i 2016 samlingens debatter bidra til å fremme et fokus på Delegasjonen vil fortsette å bidra til åpenhet om sentrale norske sikkerhetspolitiske prioriteringer, NATOs politikk og aktiviteter. Delegasjonen vil i for- inkludert nordområdene.

Oslo, den 8. april 2016

Øyvind Halleraker delegasjonsleder Dokument 17 – 2015–2016 17

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for 2014 og 2015

Innledning Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter: Medlemmer Personlige varamedlemmer Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder Janne Sjelmo Nordås (Sp) Åse Michaelsen/Bård Hoksrud (FrP), nestleder Tor André Johnsen/Åse Michaelsen (FrP) (H) (H) (A) Kjell-Idar Juvik (A) (A) Tone Merete Sønsterud (A) (V) (H) *Bård Hoksrud erstattet Tor André Johnsen i oktober 2015, han gikk da inn som nestleder

Representantenes komitétilknytning i OSSE PA er som følger: Komité Medlemmer Første komité (politikk og sikerhet) Trond Helleland og Bård Hoksrud Andre komité (økonomi, vitenskap, tekonologi og Ola Elvestuen og Torstein Tvedt Solberg miljø) Tredje komité (demokrati, menneskerettigheter og Geir Jørgen Bekkevold og Kari Henriksen humanitære spørsmål)

Generelt rom arrangeres det også en økonomisk konferanse. OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) De nordiskbaltiske landene har koordineringsmøter i ble opprettet i 1991 og har en rådgivende funksjon forkant av vintermøtene og hovedsesjonene. overfor OSSEs ministerråd. Formålet er å bidra til interparlamentarisk dialog og samarbeid, fremme Hovedsaker i 2014 og 2015 utviklingen av demokrati, bidra til konfliktforebyg- Krisen i Ukraina med Russlands annektering av ging og konfliktløsning, drøfte politiske tema av Krim og migrasjonsproblematikken og flyktningkri- betydning for organisasjonen, og etterse gjennomfø- sen dominerte arbeidet både i komiteene og plenum i ringen av OSSEs vedtak. Den har ca. 320 medlem- 2014 og 2015. I denne perioden var det også fokus på mer fra 57 parlamenter. OSSE PA har også 11 samar- menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan, aktua- beidspartnerland. lisert av at hovedsesjonen i 2014 ble arrangert i Baku. Forsamlingen spiller en sentral rolle i forbindelse I 2015 ble det markert at det var 40 år siden Helsing- med valgobservasjoner, hvor den samarbeider med forsavtalen ble inngått og OSSEs forløper KSSE OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og etablert. I 2015 resulterte Stortingets delegasjons menneskerettigheter (ODIHR). arbeid med et resolusjonsforslag om miljøutfordrin- Det er etablert tre faste komiteer i forsamlingen: ger og økonomisk potensial i nordområdene i at dette for politiske og sikkerhetsmessige spørsmål, for øko- ble vedtatt som en del av hovedsesjonens slutterklæ- nomi, vitenskap, teknologi og miljøvern, og for ring. demokrati, menneskerettigheter og humanitære saker. Ukraina OSSE PAs viktigste møte er hovedsesjonen, som Vintermøtet i 2014 var preget av Euromaidan og finner sted årlig tidlig i juli. Hovedsesjonen munner den ukrainske presidenten og regjeringens avgang. I ut i en erklæring med resolusjoner. I tillegg gjennom- plenumsdebatten var det blant annet fokus på hvor- føres det et årlig vintermøte i Wien, og et årlig høst- dan OSSE som organisasjon kunne bidra til å løse møte i et av medlemslandene. Med ujevne mellom- konflikten og sikre god utvikling i landet. Den påføl- 18 Dokument 17 – 2015–2016 gende hovedsesjonen ble sterkt preget av den drama- lingen, men responsen var unison støtte til Ukraina tiske utviklingen i Ukraina med Russlands annekte- og gjentagelser av tidligere oppfordringer til Russ- ring av Krim og pågående konflikt øst i landet. land. Ukrainas delegasjonsleder fikk respondere. Dumaformann Sergeij Narysjkin og visepresident i Partenes manglende evne til å føre konstruktiv dialog den ukrainske radaen Ruslan Kosjulynskij var invi- kom tydelig frem. tert til å tale under åpningen av sesjonen. Talene deres og sesjonens hoveddebatt viste steile fronter Migrasjon mellom Russland og Ukraina. Under debatten var I andre halvdel av 2015 preget den pågående støtten til Ukraina sterk, og mange land beklaget at flyktningkrisen i Europa også OSSE PA sterkt. Tema Russland bedyret sin uskyld og utelukkende fredssø- for plenumsdebatten under høstmøtet var demokrati- kende rolle i internasjonale fora mens den militære utvikling og menneskerettigheter, debatten ble full- støtten til opprørsgruppene i Øst-Ukraina pågikk for stendig dominert av den pågående krisen. Krisen ble fullt. Kun representanter fra Armenia og Hviteruss- belyst fra flere sider ved at representanter fra både land kom med forsiktige støtteerklæringer til Russ- transitt-, ankomst- og destinasjonsland deltok. Det land. Forsamlingen vedtok med stort flertall en reso- var spesielt fokus på at parlamentarikere hadde et lusjon som sterkt fordømte Russlands handlinger og ansvar for å bidra til politisk vilje til å løse proble- som hadde tittelen «Clear, gross and uncorrected vio- mene både i opprinnelseslandene og i landene som nå lations of Helsinki principles by the Russian Federa- sto overfor utfordringene de mange migrantene og tion». flyktningene som ankom, representerte. Flere parla- Også 2015 ble preget av utviklingen i Ukraina. mentarikere vektla at de bakenforliggende årsakene Under vintermøtet i Wien var det debatt om Russ- til flyktningstrømmene måtte løses, og at man måtte lands fremferd i Ukraina. Støtten til Ukraina var fort- arbeide mer i nærområdene spesielt til konflikten i satt sterk. I NB8-gruppen var det uenighet om man Syria. Delegasjonsleder Bekkevold deltok i debatten skulle ha en felles uttalelse mot Russland i forbin- og tok til orde for å ta et felles ansvar for flyktningene delse med møtet. Den norske delegasjonen tok til som kommer til Europa og vise handlingskraft for å orde for at det med en skjør fredsavtale på plass få på plass et anstendig mottaksapparat og verdig kunne være et uheldig tidspunkt for en konfronte- behandling av flyktningene. Det var i Mongolia enig- rende linje, og fikk støtte for dette. I plenumsdebatten het om at denne saken måtte stå øverst på agendaen var det mange som var opptatt av at parlamentariker- for forsamlingen i 2016. forsamlingen måtte bidra til en konstruktiv dialog for å finne en politisk løsning på konflikten. Aserbajdsjan Hovedsesjonen for 2015 ble sterkt preget av den Hovedsesjonen i 2014 fant sted i Baku, Aserbajd- russiske delegasjonens fravær. Seks av den russiske sjan. Det var derfor nærliggende for den norske dele- delegasjonens 15 medlemmer sto på EUs sanksjons- gasjonen å fokusere spesielt på menneskerettighetssi- liste og ble følgelig nektet innreise til Finland. Dette tuasjonen i landet. Under vintermøtet tok delegasjo- resulterte i at hele den russiske delegasjonen valgte nen initiativ til et felles møte mellom NB8-delegasjo- ikke å delta. Den norske delegasjonen var blant dem nene og delegasjonen fra Aserbajdsjan. Bekkevold som syntes dette var uheldig med tanke på OSSE som tok opp saken til den anerkjente valgobservatøren og en konstruktiv debattarena. Debatten om resolusjons- menneskerettighetsforkjemperen Anar Mammadli, forslaget «Continuation of Clear, Gross and Uncor- og de mange fengslingene av opposisjonelle og kri- rected Violations of OSCE Commitments by the Rus- tiske journalister på oppkonstruert grunnlag. De sian Federation» engasjerte bredt, og argumentasjo- vanskelige forholdene for NGO--er ble også trukket nen gikk langs tre hovedlinjer. 1) De som støttet frem. Møtet foregikk i en god tone, men det var rela- Ukraina og fordømte Russlands handlinger (Norge tivt klart at aserbajdsjanerne la opp til en konflikt- og de fleste vesteuropeiske land). 2) De som var imot dempende linje i forkant av sitt vertskap for OSSE resolusjonen som sådan (Hviterussland, Armenia og PAs hovedsesjon. enkelte andre representanter), eller land som ønsket å Under hovedsesjonen i Baku fulgte delegasjonen myke den opp (Sveits og enkelte SUS-land). 3) De opp arbeidet og gjennomførte møter med sivilt sam- som ikke ønsket å debattere resolusjonen i Russlands funn representert ved Human Rights House Founda- fravær (store deler av den tyske, italienske og hele tion og Anar Mammadlis advokat. I forkant av sesjo- den franske delegasjonen og enkelte andre represen- nen hadde delegasjonen sendt et brev til aserbajd- tanter). Resolusjonen ble vedtatt med et overvel- sjanske myndigheter med forespørsel om å få møte dende flertall. Mammadli. Brevet ble ikke besvart. Bekkevold, med Også under høstmøtet for 2015, som ble arran- støtte fra øvrige delegasjonsmedlemmer, fikk gjen- gert i Mongolia, fikk dumaformann Narysjkin tale fra nomslag i tredje komité for sitt forslag med en formu- podiet. Han holdt en kraftig moralpreken til forsam- lering som uttrykte støtte til Anar Mammadli og som Dokument 17 – 2015–2016 19 oppfordret myndighetene til å ta skritt for at han Valgobservasjon skulle kunne fortsette sitt viktige arbeid. Dette ble en Gjennom hele perioden deltok delegasjonens del av sesjonens slutterklæring. medlemmer aktivt på valgobservasjoner, blant annet Under hovedsesjonen i Helsinki tok Bekkevold i i Ukraina, Tyrkia og Hviterussland. Delegasjonsleder tredje komité initiativ til et endringsforslag til komi- Bekkevold ledet i mars 2015 OSSE PAs valgobserva- teens resolusjon med en oppfordring til aserbajd- sjonsdelegasjon til parlamentsvalget i Tadsjikistan. sjanske myndigheter om å snu avgjørelsen om å stenge OSSEs kontor i landet. Forslaget ble vedtatt. Delegasjonens arbeid i 2016 Nordområdene Delegasjonsmedlem Ola Elvestuen ble i novem- ber 2015 utnevnt som OSSE PAs spesialrepresentant I Helsinki fremmet Stortingets delegasjon, ved for Arktis. Han vil i 2016 arbeide med å sette fokus Kari Henriksen, en resolusjon om samarbeid i nord- på Arktis i forsamlingen og representere OSSE PA på områdene med tittelen «Environmental challenges møter og konferanser relatert til Arktis og nordområ- and economic opportunities in the High North». dene. Resolusjonen ble først vedtatt i komiteen, og senere Migrasjon ligger an til å bli et hovedtema under enstemmig vedtatt i plenum. I resolusjonen ble lan- forsamlingens møter i 2016. Delegasjonen ønsker å dene i Arktis oppfordret til å legge bærekraft og arbeide aktivt med dette temaet og vurderer også naturmangfold til grunn for den økonomiske utvik- muligheten for å gjennomføre en studiereise relatert lingen i områdene. I utarbeidelsen av resolusjonen til migrasjonsproblematikken og flyktningkrisen ble det tatt utgangspunkt i slutterklæringen fra sist, Europa ble konfrontert med i 2015. møte i det parlamentariske samarbeidet i Arktis. Deltakelse i valgobservasjonsoppdrag er et viktig bidrag til OSSEs målsettinger om demokratiutvikling og støtte til menneskerettigheter. Delegasjonen vil derfor fortsette å delta aktivt i valgobservasjoner.

Oslo, den 17. april 2016

Geir Jørgen Bekkevold delegasjonsleder www.stortinget.no 07 Media – 07.no