HELGA · DOKUMENT >>> Politikk Jakta på den norske kulturen

Nok norsk: Med bunad og stabbur ville SV sparke i gang ein diskusjon om norsk kultur. fOTO: ÅsmuNd HOlIEN mO

18 NATIONEN · frEdAg 30. AugusT 2013 HELGA · DOKUMENT >>> Politikk

Alle parti er opptatt av norsk kultur. Men Fakta norsk kultur er ikkje det same om du Norsk kultur spør ein Venstremann, ein Senterpartist ✱✱ «Mors pinnekjøt» var del av sva- ret då framstegspartiets Christian eller ein Framstegspartipolitikar. Tybring-gjedde ville ha kulturmi- nister til å svare på kva Vatnet brusar i fontenen i spi- ikkje skal vere ein felles etnisitet, norsk kultur er. ✱✱ kersuppa. Langs den øvre delen seier Lysbakken. i valkampen har framstegs- av paradegata Karl Johan står partiet lansert begrepet «kulturell partias valboder tett i tett. Sen- Ein kamp om kultur bærekraft» der ei frykt for framtida for norsk kultur blir kobla til eit terpartiet har plassert seg i ei – Kva er norske verdiar for ein SV- ønske om ein striks asyl- og innvan- folkeleg grå campingvogn, par- ar? tiet Rødt har fått sett opp ei solid – Vi vil argumentere mot at det dringspolitikk. ✱✱ trehytte. Framstegspartiet held er eit gitt sett av norske verdiar. Nationen har bede eit utval nor- til i ein slags tilhengar dekorert Eg og har ulike tankar ske politikarar om å fortelje om sine i Frp-raudt kvitt og blått. Stor- om kva det vil seie å vere norsk. tankar om norsk kultur. tingspolitikar Christian Tybring- Kva verdiar som skal vere norsk Gjedde blir helsa velkomen av i framtida er ikkje gitt, det er ein og ekspert på nasjonalisme. sine ivrige, flygebladutdelande kamp om kva som skal vere nor- For nokre år sidan leia han eit partifeller. Partiet har gjort slag- ske verdiar. Det er motsetnader, forskingsprosjekt om utviklinga ord om norske verdiar og streng men den går ikkje mellom eit av ein norsk, nasjonal identitet på innvandringspolitikk til ein del av etnisk norsk vi og eit innvandra 1800-talet. Etter 1814 var mange valkampen. dei. Den viktigste verdikonflik- på leit etter det genuint norske. ten i Noreg går mellom liberale og Innsamlinga av folkeeventyr – in- Marius og kebab konservative krefter. spirert av nasjonalromantikken, Norsk kultur tar mange former, – Klisjeen om SV er at dei er glade lokale drakttradisjonar og andre ikkje minst i valkampen. Senter- i alle kulturar, berre ikkje den nor- uttrykk for det som vart rekna partileiar ske. som spesielt norsk, var med på å føreslo å grunnlovsfeste vern av – Det er jo berre tøv. Vi som er etablere tanken om at det fanst det nynorske skriftspråket. Unge på venstresida har alltid knytt oss ein sereigen norsk kultur. Høgre prøvde seg med kam- tett til den norske nasjonale tra- Poenget med forskingsprosjek- panjemateriell i tradisjonsrikt, disjonen. Dei nasjonale symbola tet var ikkje at norsk kultur vart norsk Mariusmønster, før dei tilhøyrer alle her i landet. Eg er funne opp på 1800-talet, men at fekk opphavsretteigaren på nak- stolt over at Noreg er eit land med tanken om at alle tradisjonelle ken. SV-leiar mykje likskap og stor deltaking kulturuttrykk var ein del av ein kledde seg opp i bunad og stilte nedanfrå i samfunnet, seier Lys- stor nasjonal fellesskap, oppstod seg opp foran eit stabbur med ein bakken. på denne tida. kebab, for å markere at partiet hans har eit anna syn enn Fram- Norsk nok Eit eventyr stegspartiet på kva som er norsk – Norsk kultur er alt det som blir – Ein kan seie at det norske er ein Med sølvknappar: SV-leiar Audun Lysbakken seier at han og Siv Jensen kultur. akseptert som genuint norsk. Kva prosess, eller om ein vil ein kon- har svært ulike tankar om kva som er, og bør vere, norske verdiar. – Landet vårt blir meir mang- det er, er heile tida i utvikling. struksjon, men det byggjer på no- fOTO: ÅsmuNd hOLIEN mO foldig. Det gjer at vi treng ein auka Kjernen i norsk kultur blir gjerne ko som er eldre, seier Sørensen. bevisstheit om kva verdiar som oppfatta å stamme frå 1800-talet, Han bruker Asbjørnsen og Moes toriene er heller ikkje spesifikt frå 1800-talets fridomskamp er skal liggje til grunn for det norske seier Øystein Sørensen, professor folkeeventyr som eksempel på kor- norske, dei finst i ulike variantar kanskje det som samlar flest, som fellesskapet. Då er vårt svar at det i historie ved Universitetet i leis dette fungerte reint praktisk. i fleire land. Men eventyra vart Stortinget, Grunnlova, 17. mai og Dei to reiste rundt i landet og samla godtatt som norske og skapte re- det norske flagget. Uansett kva inn norske eventyr. Så gjorde dei eit sonnans. Så vart det felles norsk i ein kranglar om og kva ein står Norsk AksEptErt utval, bearbeida stoffet, skreiv det kraft av det, seier Sørensen. for, er 1814 noko som samlar. Til ned og gav det ut i bokform. Han påpeikar at sjølv om ikkje og med NS under krigen prøvde å «Eg og Siv Jensen har Norsk kultur er alt det – Dei fekk aksept for at dette alle nordmenn har eit sterkt for- knytte an til 1814 og framstille det ulike tankar om kva det som blir akseptert som var noko som var genuint norsk, hold til folkemusikk, rosemåling som ein del av sin tradisjon, seier vil seie å vere norsk.» genuint norsk. og for at det var fellesnorsk. Men eller andre av 1800-talets kul- Sørensen. det var jo ingenting i desse histo- turuttrykk, står andre delar av AuduN LysbAkkEN ØysTEIN sØrENsEN riene som var felles norsk i den arven frå 1800-talet svært sterkt. AStrid SVerreSdotter dypViK sV-LEIAr prOfEssOr I hIsTOrIE forstand at alle kjente til det. His- – Dei politiske institusjonane [email protected] Kjempar ein evigheitskamp – Norsk kultur er i endring. russiske debatten som pågår om Alle med evne til å sette begrep i også bygdekulturen, seier ola homofili. ein historisk kontekst veit at det Borten Moe. – Kva med fjord, fjell og rosemå- er slik. Men også bygdekulturen ling? er i endring. – Den norske kulturen er i end- – Det å byrje nevne opp en- – Meiner du at norsk kultur er ring raskare enn nokon gong keltting gjer at ein lett havnar i truga? før. Den er noko vi stadig må det eg vil kalle bunads– og pin- – Norsk kultur er ikkje truga. debattere og forsvare, seier nekjøtdebatten. Personleg sy- Men, vi må ha bevisste tankar nestleiar i Senterpartiet, Ola nest eg ikkje den er meir enn må- om emnet. Eg trur det er farleg å Borten Moe. teleg interessant. Vi må femne tenkje at vår kultur og våre ver- – Eg oppfattar at demokrati, stadig breiare og vidare, og vi må diar aldri er truga eller utfordra, openheit og likestilling er nor- ikkje forveksle kultur med iden- eller at vi ikkje må stå opp og ske verdiar. Kva er så norsk med titet. kjempe for dei. Tvangsekteskap det, kan ein gjerne spørre. Når – Kva med norske bønder og er for eksempel noko som ikkje det gjeld likestilling, så er det eit levande lokalsamfunn. Synest du er foreinleg med våre likestil- område der vi skil oss mykje frå det er ein viktig del av norsk kul- lingsverdiar. Det er ikkje noko mange andre. Du skal ikkje vel- tur? som ordnar seg av seg sjølv. dig langt unna før dette blir vel- – Det er og har vore viktig for Det er ein evigheitskamp, seier Norsk kultur: Senterpartiets nestleiar ola Borten Moe snakkar gjerne dig annleis. No tenkjer eg på den norsk identitet og sjølvbilete. Moe. om kva norsk kultur er. fOTO: kjETIL bLOm hAugsTuLEN

NATIONEN · frEdAg 30. AugusT 2013 19 HELGA · DOKUMENT >>> Norsk kultur Brunost og nakenbading Venstres Abid Raja vil at elbilar og ginga var ein del av norsk kultur. No er det kildesortering skal bli ein del av norsk ein del av norsk kultur, og lov, å ikkje slå kultur. barna sine. Eg vil at kildesortering, elbilar og bruk av fornybare ressurssar skal bli ein – Norsk kultur er dialekter og nynorsk, del av den norske kulturen. Vi nordmenn fjord og fjell og å svømme naken i elver. Det likar å vere gode. Dette er noko eg vil at vi å bade naken i elver er ikkje noko innvan- skal bli gode i. drarar gjer, du finn ikkje oss der. For meg Også likestilling, ytringsfridom og de- er også Volvo og bikkjer norsk kultur, seier mokrati er ein del av norsk kultur, meiner Abid Raja som er Venstres 1. kandidat i Raja. . – Det er kanskje ikkje opphaveleg norsk Det siste året har han budd i India der kultur, ein kan kanskje heller seie at det er han har vore diplomat ved den norske am- vestlege verdiar. Men det er blitt ein viktig bassaden. del av kulturen vår i dag, seier Raja. – Eg reiste heim til Noreg seks gongar i – Bunadskulturen og alle desse spesielle løpet av året. På veg hit vog kofferten seks- tradisjonane i Utkant-Noreg er noko eg sju kilo. På veg tilbake til India var han all- har sans for. Mange kjøper telemarksbu- tid oppe i over 20 kilo. Kva eg hadde fylt nad sjølv om dei ikkje har noko tilknytting han med? Det var brunost, makrell i tomat, til fylket. Det kunne eg aldri ha gjort. Bu- kaviar, Norvegia og mellomleggspapir til naden er knytt til ein opphavsregion. Sjølv matpakker. I India er det ikkje vanleg med har eg Oslodrakten, altså festdrakten frå matpakke. Der går det mest i varm lunsj. 2000. Det er den som kjennest mest rett Men barna våre ville absolutt ha nistepak- for meg. ker, skiver med brunost, makrell i tomat Abid Raja tenner på alle plugger når Matpakke er typisk norsk for meg, seier Frp snakkar om norsk kultur og innvand- Raja. ring. Han fortel at brunosten slo godt an hos – Nansen og Nansenhjelpa synest eg er barnas skolekamerater på den internasjo- ein flott norsk tradisjon. Nansen hjelpte nale skolen dei gjekk på. flyktningar. Han fekk etablert Nansen- – Vi serverte vaflar med brunost, og du passet som vart akesptert av meir enn 50 kan tru at det gjekk unna. Særleg blant dei statar. Det arbeidet fekk Nansenhjelpa japanske barna. Kanskje brunosten har også Nobels fredspris for. Når Framsteg- uante moglegheiter som eksportartikkel? spartiet spelar ut innvandrarkortet sitt og Raja legg til at den norske kulturen er prøvar å skape eit fiendebilete av dei som i stadig endring, og at han gjerne vil vere flyktar frå vald og forfølging, så er det ikkje med på å endre den. eit forsvar for norsk kultur. Det er ukultur, – Å gi barn pryl som ein del av oppdra- eller i høgda Frp-kultur, seier Raja.

Tybring Gjedde: Norske bønder er ein del av norsk kultur, men landbrukssubsidiane er ikkje det, seier Framstegspartiets Christian Tybring-Gjedde. fOTO: sIrI JuEll rAsmussEN Hegnar om det som er felles verdiar for nasjonen Norge – Vi må ikkje blande kultur med nasjo- te. Det same er Nansen og den einsame nalromantikk, seier Christian Tybring– ferda hans over Grønland. Det same er Gjedde frå Framstegspartiet. fridomsverdiane våre, reformasjonen, likeverd, ytringsfridom og toleranse. Christian Tybring–Gjedde er ein av Tybring–Gjedde synest nordmenn bør ideologane bak begrepet «kulturell bæ- vere stolte over landet sitt. rekraft» som Framstegspartiet nyleg – For å politisere det litt; sosialistane lanserte. Bak dette begrepet ligg det ein er opptatt av å verne om kulturen i andre tanke om at høg innvandring utfordrar land, men den norske kulturen er jo like norsk kultur. verneverdig som den tibetanske kulturen. – For meg er ikkje norsk kultur noko Norsk kultur er nesten litt stigmatisert. Vi handgripeleg. Det er summen av alt det vi må tørre å stå for det vi er. Det underlege er feriar 17. mai. Det er skikk og bruk, hed- at samstundas som nesten alle norske poli- vunne tradisjonar, det vi har blitt einig om tikarar og mediefolk synest det er provose- i nasjonen. Du kan seie at det er ein felles rande og ekskluderande å definere norsk relasjon til samfunnets hendingar i fortid kultur, så er dei samstundes skråsikre på og notid, seier Tybring-Gjedde. at det finst nasjonale kulturar i andre land. Han har representert partiet på stortin- Dei er så skråsikre at dei til og med gir pen- get i åtte år, og jobbar for å bli vald inn for gar over vårt statsbudsjett for å opprett- ein ny periode i haust. halde dei. Vi har fått til mykje fint i dette – Norsk kultur er ein kristen kultur- landet. Vi burde vere stolte av det vi har fått Endring: Norsk kultur er i stadig endring, og Venstrepolitikar Abid Raja vil gjerne vere med arv, familiekulturen vår, felles histo- til. Det handlar ikkje om at vi skal snakke på å endre den. fOTO: sIrI JuEll rAsmussEN riske hendingar som 9. april og grunn- ned nokon andre, men at vi skal hegne om lovsdagen. Viktigtida er ein del av det- det som er felles for nasjonen vår.

20 NATIONEN · frEdAg 30. AugusT 2013