2014 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. jan. – Høring med tidligere statsminister Jens Stoltenberg *3 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen gingsspørsmål, og den inviterte får helt til slutt ordet til en mandag den 20. januar 2014 kl. 9 kort oppsummering. Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alle Møteleder: M a r t i n K o l b e r g (A) deltakerne unngår å omtale forhold som er undergitt taus- (komiteens leder) hetsplikt. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å gi opplysninger som er taushetsbelagt, må komiteen gjøres oppmerksom på dette. Jeg vil også presisere at mikrofonene har en lydknapp Sak: som må slås av og på. Det er viktig at alle husker å slå på når de skal snakke og av når de er ferdige. Dette henger rett Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med og slett sammen med fjernsynsoverføringene, slik at lyden CO2-håndtering (Dokument 3:14 (2012–2013)) skal bli best mulig og presis. Det er komiteens samlede håp at høringen vil gi nød- Møtelederen: Da er vi klare til å begynne denne åpne vendige opplysninger i saken, som bakgrunn for de kon- høringen – klokken er slagen 9. klusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortin- Jeg skal på vegne av en samlet kontroll- og konstitu- get. sjonskomité ønske velkommen til denne kontrollhøringen. Bakgrunnen for saken er at komiteen har til behandling Høring med tidligere statsminister Jens Stoltenberg en rapport fra Riksrevisjonen som heter «Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering». Møtelederen: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg Komiteen har formulert åtte problemstillinger som skal er til stede, og vi er klare til å starte høringen. Vi ønsker legges til grunn for høringen. Problemstillingene er for- Stoltenberg hjertelig velkommen, og du har nå anledning midlet til dem som skal delta i høringen, og er utgangs- til å redegjøre for dine synspunkter innenfor en tidsramme punkt for spørsmålene fra komiteen. på inntil 10 minutter. Vær så god, Stoltenberg. Komiteens høring vil gå over to fulle dager, og som det framgår av programmet, har komiteen invitert en lang Jens Stoltenberg: Takk for denne muligheten til å rekke representanter fra ulike berørte aktører. Disse er: redegjøre for komiteen. – stortingsrepresentant Jens Stoltenberg, som først og Norge har gjennom flere år satset betydelig på å utvik- fremst er invitert som tidligere statsminister le teknologi for karbonfangst og -lagring. Det har vært et – nåværende og fire tidligere olje- og energiministre nybrottsarbeid beheftet med usikkerhet og med risiko. Vi – konsernsjefen i Statoil har opplevd skuffelser, men vi har også oppnådd betydeli- – ledelsen i Gassnova ge resultater. Vi har nådd mange mål, men vi har ikke nådd – nåværende og tidligere styreleder i Petoro alle målene vi satte oss. – SINTEF Norge har blitt ledende internasjonalt på utvikling av – Miljødirektoratet en framtidsteknologi verden trenger for å bekjempe globa- – miljøorganisasjoner le klimaendringer. Samlet har denne satsingen vært riktig. – teknologileverandører Gevinstene har vært større enn kostnadene. De fleste har sagt ja til komiteens invitasjon til å delta I september 2013 publiserte FNs klimapanel en ny rap- i høringen, men jeg gjør oppmerksom på at direktør i da- port. Rapporten bekrefter og forsterker det vi vet om men- værende Aker Clean Carbon, Liv Monica Stubholt, og ar- neskeskapte klimaendringer. Utslippene øker, og det blir beidende styreleder Øyvind Eriksen i Aker Solutions har stadig vanskeligere å nå målet om å stanse oppvarmingen takket nei til å delta i høringen. ved 2 °C. Fortsetter dagens utslippsvekst, går vi mot en Det vil bli tatt stenografisk referat fra høringen, og re- oppvarming på 4 °C i løpet av dette århundret. Dette vil feratet vil følge som vedlegg til komiteens innstilling til få dramatiske og uoversiktlige konsekvenser for alle land, Stortinget. også for Norge. De prosedyrer som er fastsatt i reglementet for åpne Klimaendringene finner allerede sted. Polisen smelter, kontrollhøringer, vil bli fulgt. Den inviterte får først holde havnivået stiger, og unormalt vær kommer til å bli mer og en innledning. Etter det får først saksordføreren, som i mer normalt. En vesentlig årsak til klimaendringene er ut- denne saken er Abid Q. Raja fra Venstre, og deretter re- slipp fra større kraftverk og industrianlegg. Spesielt øker presentanter for de ulike partiene anledning til å spørre utslippene fra kullkraftverk. Nær to tredjedeler av veksten ut de inviterte. Saksordfører får 10 minutter og de øvrige i utslipp siden år 2000 skyldes økt bruk av kull. Når et utspørrerne inntil 5 minutter til disposisjon i hver del av kraftverk eller industrianlegg først er bygd, skal det svært høringen. mye til for at det stenges ned igjen. Vi må derfor være for- For at komitémedlemmene skal få stilt de spørsmåle- beredt på store og økende utslipp fra kraftverk og industri- ne som er nødvendige, vil jeg be om at svarene blir så anlegg i mange år framover. korte og konsise som mulig. Jeg gjør oppmerksom på at Dette er en utvikling som er uforenlig med målet om denne røde lampen vil lyse når det gjenstår 30 sekunder av å hindre alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Sam- taletiden. tidig vet vi at det nettopp er fra større enkeltutslipp at kar- Til slutt får komiteen anledning til å stille noen oppføl- bonfangst kan brukes til å kutte utslippene, både fra nye *4 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. jan. – Høring med tidligere statsminister Jens Stoltenberg 2014 og fra allerede etablerte anlegg. Det er derfor karbonfangst ligere anslått. Da prosjektet første gang ble lansert, tilsa og -lagring er så avgjørende i klimaarbeidet. Uten en om- foreløpige, usikre, grove anslag at det ville koste rundt fattende bruk av denne teknologien vil verden etter alt å 5 mrd. kr. Nå er anslagene nærmere 25 mrd. kr. dømme ikke lykkes i å nå togradersmålet. Dette er ikke For det andre er utslippene fra anlegget vesentlig lavere minst understreket av FNs klimapanel og Det internasjo- enn tidligere anslått. Opprinnelig var utslippene om lag én nale energibyrået i flere rapporter flere ganger. million tonn CO2 per år. Nå er utslippene om lag en halv Teknologi for både fangst og lagring av CO2 finnes al- million tonn CO2 per år – dvs. at mens kostnadene er fem- lerede i dag. Et av verdens største CO2-lagringsprosjekter doblet, er utslippene halvert. Det betyr at miljøgevinsten ble bygd i Norge. På Sleipnerfeltet har CO2 blitt skilt ut og sett i forhold til kostnadene er blitt kraftig redusert. I tillegg lagret i store mengder i snart 20 år. Problemet er at tekno- er det økt usikkerhet rundt raffineriindustriens framtid i logien for fangst og lagring foreløpig er umoden, kostbar Norge og Europa. og normalt ikke lønnsom. Kostnadene ved å slippe ut CO2 For det tredje: Så langt har det aller meste av utgiftene er for lave, og prisen på teknologien er for høy. Det er der- på Mongstad vært knyttet til utvikling av teknologi. Som for det er så viktig å utvikle, teste og utprøve ulike løsnin- det framgår av Riksrevisjonens rapport, ble det i perioden ger, slik at denne teknologien kan tas i bruk i langt større 2007–2012 totalt brukt i overkant av 7 mrd. kr – hvorav grad enn vi ser i dag. 5 mrd. kr på teknologisenteret og om lag 1,6 mrd. kr på Det er nettopp denne teknologiutviklingen som har å planlegge fullskala rensing på Mongstad. Også mye av vært målet for statens engasjement for fangst og lagring av disse utgiftene bidro til teknologiutvikling, bl.a. fordi de CO2. Dette var også bakgrunnen for satsingen på Mong- ble brukt på teknologikvalifiseringsprogrammet. stad. Mongstad har handlet om to ulike prosjekter – for det Da vi så begynte arbeidet med budsjettet for 2014 og første bygging av et teknologisenter, for det andre rensing nærmet oss ferdigstillelse av budsjettet for 2014, sto vi av utslippene fra kraftvarmeverket på Mongstad. imidlertid overfor et veiskille. Nå ville utgiftene fra 2014 i La meg først si litt om teknologisenteret. Senteret ble stor grad bli såkalt Mongstad-spesifikke, dvs. ombygging åpnet sommeren 2012 og ble bygd innenfor de vedtatte av kraftvarmeverket, transport og injeksjon av CO2 ute på budsjettrammene. Det alt vesentlige av statens utgifter på sokkelen. Dette er kostnader som ikke bidrar til teknologi- Mongstad har gått til dette senteret. Teknologisenteret er utvikling, og som har begrenset overføringsverdi. Vår vur- verdens største anlegg for testing og forbedring av CO2- dering var at å gjennomføre prosjektet på disse premisse- fangst. Ved senteret kan teknologi for rensing av både gass- ne ikke ville være god klimapolitikk. Vi valgte derfor en ny og kullkraftverk testes. Det er stor interesse blant flere in- strategi for det videre arbeidet: Vi forsterket satsingen på ternasjonale selskaper for å teste teknologier på senteret. teknologisenteret på Mongstad, vi forsterket forskning og Tusenvis av fagfolk og en rekke kunnskapsmiljøer opp- utvikling av CO2-fangst og -lagring gjennom CLIMIT-pro- søker senteret for å studere resultatene. Riksrevisjonen slår grammet, og vi satte i gang et nytt program for utvikling i sin rapport også fast at av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. I tillegg «anlegget derfor har et stort potensial for å bidra til støtter vi ulike internasjonale CO2-håndteringsprosjekter. relevant teknologiutvikling». Risikoen og usikkerheten i statens arbeid med tekno- I tillegg til selve teknologisenteret har vi også utvik- logi for fangst og lagring av CO2 har vært kommunisert let CLIMIT-programmet for forskning og utvikling innen til Stortinget grundig og jevnlig. Dette har skjedd gjennom CO2-håndtering. I 2011 ble det gjennomført en internasjo- samtlige budsjetter – og reviderte budsjetter – siden 2007 nal evaluering. Hovedkonklusjonen var at programmet har og gjennom en egen stortingsmelding om CO2-håndtering. bidratt til Norges ledende posisjon når det gjelder karbon- I tillegg har Stortinget aktivt tatt stilling til statens arbeid fangst og -lagring.