DOCSLIB.ORG

Innst. 431 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 431 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 431 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 8:63 L (2016–2017) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen På enkelte områder er det innholdsmessige avvik om Representantforslag fra stortingsrepresentan- mellom Evalueringsutvalgets og forslagsstillernes tene Jette F. Christensen, Martin Kolberg, Gun- forslag til lovtekst. vor Eldegard, Michael Tetzschner, Erik Skutle, Forslagsstillerne følger ikke opp forslaget fra Helge Thorheim, Gjermund Hagesæter, Per Olaf Evalueringsutvalget om at kontroll med klareringssa- Lundteigen og Bård Vegar Solhjell om endringer ker skal legges til en annen kontrollmyndighet enn i EOS-kontrolloven Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forslagsstillerne følger heller ikke opp Evalue- ringsutvalgets forslag om at EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn E-tjenestens særlig sensitive Til Stortinget informasjon, og at dette skal fremgå av loven. Etter forslagsstillernes syn vil en slik ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte med- Bakgrunn lemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomfø- Stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, re kontrollen enn andre. Forslagsstillerne foreslår på Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Michael Tetzsch- denne bakgrunn at dagens ordning, basert på Stortin- ner, Erik Skutle, Helge Thorheim, Gjermund Ha- gets vedtak fra 1999, opprettholdes. gesæter, Per Olaf Lundteigen og Bård Vegar Solhjell har fremmet forslag om endringer i EOS-kontrollo- Forslag om utsatt innsyn ven I Dokument 7:1 (2015–2016) Årsmelding fra Forslagene bygger på forslag fra Evalueringsut- EOS-utvalget for 2015, har utvalget anmodet Stortin- valget for EOS-utvalget, jf. Dokument 16 (2015– get om å vurdere lovfesting av en regel om utsatt inn- 2016) og Innst. 146 S (2016–2017) og på Innst. 145 syn, tilsvarende riksrevisjonsloven § 18 andre ledd S (2016–2017), jf. Dokument 7:1 (2015–2016). og offentleglova § 5 andre ledd. Forslagsstillerne slutter seg til dette og foreslår at Forslag om opphevelse av EOS- bestemmelsen inntas som § 16 fjerde ledd i loven. kontrollinstruksen Nærmere om forslaget Forslagsstillerne foreslår at EOS-kontrollinstruk- sen oppheves, og at instruksens bestemmelser inte- Til § 1 Kontrollområdet greres i EOS-kontrolloven. Nåværende § 1 foreslås delt i to bestemmelser Forslagene til materielle endringer i regelverket om henholdsvis kontrollområdet og utvalgets sam- bygger i hovedsak på Evalueringsutvalgets forslag mensetning, jf. forslag til § 3. gjengitt i Dokument 16 (2015–2016) punkt VII, For- Forslaget til bestemmelse om kontrollområdet slag til lov- og instruksendringer. etablerer de sentrale rammene for EOS-utvalgets Det er i tillegg foreslått enkelte språklige tilpas- kontrollvirksomhet. Som en presisering av disse ninger i lovteksten, uten at dette innebærer realitets- rammene, foreslås det inntatt en henvisning til be- endringer. stemmelsene i §§ 5, 6 og 7 om utvalgets oppgaver, 2 Innst. 431 L – 2016–2017 kontroll og inspeksjoner, som regulerer andre mulige I § 2 tredje ledd er samtlige bestemmelser med begrensninger i kontrollområdet. Dette vil blant an- tilknytning til prinsippet om etterfølgende kontroll net tydeliggjøre at EOS-utvalgets kontroll ikke skal foreslått samlet. Dette innebærer at bestemmelsen i omfatte det alminnelige politiets overvåkingsmessi- instruksen § 7 første ledd første og annet punktum ge virksomhet som ikke utgjør bistand til PST, med om at utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende mindre lovens formål tilsier det. kontroll, men likevel kan kreve innsyn i og uttale seg Selv om EOS-kontrollinstruksen foreslås opphe- om løpende saker, er foreslått inntatt. vet, anbefaler forslagsstillerne at Stortingets adgang til å gi instruks om utvalgets virksomhet oppretthol- Til § 3 Utvalgets sammensetning des, slik at instruks kan gis ved behov. Utover dette Forslaget til ny § 3 består i hovedsak av bestem- innebærer forslaget til § 1 ingen materielle endringer, melsen fra den någjeldende instruksen § 1 om EOS- med unntak av at henvisningen til EOS-kontrollin- utvalgets oppnevning og sammensetning. struksen i siste ledd første punktum er fjernet. Forslagsstillerne understreker at utvalget må sammensettes slik at både Stortinget og allmennhe- Til § 2 Formål ten kan ha tillit til at utvalget gjør en troverdig jobb. Bestemmelsen bygger på gjeldende lov § 2. Det Forslagsstillerne ønsker å videreføre gjeldende foreslås for det første at begrepet «urett» i § 2 første praksis som vektlegger at rikspolitisk erfaring fra et bred politisk spekter bør være representert i utvalget, ledd nr. 1. erstattes av den mer moderne og forståeli- men slik at aktive parlamentarikere ikke er valgbare. ge betegnelsen «krenkelser av noens rettigheter». Videre vil det være en fordel med tverrfaglig spred- Forslaget er ikke ment å endre dagens forståelse av ning, slik at både relevant juridisk, teknologisk og bestemmelsen. Det signaliserer likevel at kontroll- EOS-faglig kompetanse er representert. Dessuten formålet omfatter mer enn den «rettssikkerhetskon- bør mest mulig lik representasjon av kvinner og trollen» departementet pekte på ved vedtakelsen av menn være en målsetting. loven, og også omfatter kontroll med at materielle Det foreslås at forutsetningen om at nåværende krav på grunnleggende friheter som personvern og og tidligere ansatte i tjenestene ikke kan velges som ytringsfrihet overholdes. På samme måte som dagens utvalgsmedlemmer, inntas i loven. Dette ble også bestemmelse, vil kontrollformålet omfatte rettigheter lagt til grunn ved EOS-kontrollovens vedtakelse. tilhørende både enkeltmennesker og juridiske perso- Dette anses som en viktig presisering for å signalise- ner eller organisasjoner. re utvalgets uavhengighet, og fordi det foreslås en Det foreslås videre at begrepet «samfunnslivet» i endring i praksis ved at tidligere ansatte i tjenestene i gjeldende lov § 2 første ledd erstattes med betegnel- fremtiden bør kunne antas som bistandspersoner, jf. sen «samfunnets interesser». Heller ikke dette er forslag til § 19. Med tjenestene menes i denne sam- ment å innebære noen realitetsendring, men bidra til menheng tjenester som omfattes av regelmessige in- å klargjøre at EOS-utvalget kan påtale virksomhet speksjoner i henhold til § 7. som ikke krenker individuelle rettigheter som om- Etter gjeldende regelverk gjelder det ingen gren- handlet i § 2 første ledd nr. 1, men som likevel skader se for hvor mange ganger medlemmene kan gjenopp- kollektive, samfunnsmessige interesser som for ek- nevnes eller hvor lenge de kan inneha vervet. For- sempel ytrings-, forsamlings- og religionsfrihet. slagsstillerne viser til at det på den ene side er viktig EOS-utvalget skal imidlertid, i slike tilfeller, bare på- med jevnlig fornyelse og evne til nytenkning i utval- tale «utilbørlig» skade. get, mens det på den annen side er behov for kontin- I § 2 annet ledd annet punktum foreslås inntatt uitet. Det foreslås å videreføre oppnevningsperioden bestemmelsen i gjeldende instruks § 4 annet ledd før- på fem år. Dersom et medlem trer ut av vervet i løpet ste punktum om at kontrollen bør innrettes slik at den av oppnevningsperioden, velges det nye medlemmet er til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende for den gjenværende del av perioden. virksomhet. Pålegget har naturlig tilknytning til Betydningen av kompetanse og kontinuitet tilsier EOS-utvalgets plikt etter annet ledd første punktum etter forslagsstillernes syn at medlemmene bør kunne til å iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til gjenoppnevnes én gang. Forslagsstillerne foreslår fremmede makter. Det har også tilknytning til in- derfor i likhet med Evalueringsutvalget å innføre en struksens bestemmelser om at utvalget ikke skal søke bestemmelse om at EOS-utvalgets medlemmer ikke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn bør kunne oppnevnes for lenger tid enn ti år. det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av Til § 4 Utvalgets sekretariat opplysninger mottatt fra utlandet. Disse bestemmel- I § 4 er bestemmelsen i någjeldende instruks § 1 sene er imidlertid foreslått inntatt i loven § 8 om inn- siste ledd foreslått videreført i en egen bestemmelse synsrett. om utvalgets sekretariat. De øvrige delene av § 1 er Innst. 431 L – 2016–2017 3 foreslått videreført i § 3 om utvalgets sammenset- landske samarbeidspartnere holdes innen rammen av ning. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer. de tjenstlige behov og gjeldende regelverk». Når det gjelder PST, har Evalueringsutvalget fo- Til § 5 Utvalgets oppgaver reslått at det i § 6 tredje ledd presiseres at kontrollen Bestemmelsen i § 5 angir EOS-utvalgets oppga- også omfatter «tjenestens behandling av forebyggen- ver, blant annet de kontrollformer utvalget skal be- de saker og etterforskningssaker, dens bruk av skjulte nytte seg av. Bestemmelsen bygger på § 3 i gjeldende tvangsmidler og andre skjulte metoder for informa- lov. I første ledd foreslås det å bytte ut betegnelsen sjonsinnhenting». Evalueringsutvalget forslag inne- «tilsyn» med betegnelsen «inspeksjoner». Endringen bærer at «andre metoder for skjult informasjonsinn- er i tråd med EOS-utvalgets egen begrepsbruk, og henting» nevnes på lik linje med «skjulte tvangsmid- betegnelsen refererer til EOS-utvalgets inspeksjoner ler», slik at denne metodebruken kontrolleres også hos organer som utøver EOS-tjeneste, som er nærme- utenfor etterforsknings- og forebyggingssaker. Dette re regulert i § 7. vil for eksempel gjelde PSTs bruk av kilder, infor- I annet ledd foreslås
Load more

Recommended publications
  • Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 185 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:15 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at det er viktig at tro og om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at sam- Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. funnet har stor grad av toleranse både for religiøse Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knud- ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på sen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytrings- respekt for sin overbevisning, men ingen personer frihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å Til Stortinget bli krenket for sin tro. Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under «hvilkensomhelst 1. Sammendrag anden Gjenstand». Etter forslagsstillernes syn er det Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik personlige betydning for mange mennesker og dens Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven § 100 om evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre ytringsfrihet og religion. at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tikk. 6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på Under henvisning til dette fremmes forslaget om bokmål og nynorsk.
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Sivile, Politiske, Økonomiske, Sosiale Og Kulturelle
    Statsminister og Høyres leder Erna Solberg Statsministerens kontor Pb 8001 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. april 2014 Kopi: – Stortingspresident Olemic Thommessen – Jan Tore Sanner, første nestleder, Kommunal- og moderniseringsminister – Bent Høie, andre nestleder, Helse- og omsorgsminister – Paul Joakim Sandøy, Unge Høyre-leder, – Julie Margrethe Brodtkorb, leder Høyres Kvinneforum – Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister – Monica Mæland, Næringsminister – Parlamentarisk leder Trond Helleland – Parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup – Lars Arne Ryssdal, Generalsekretær – Børge Brende, Utenriksminister – Ine Marie Eriksen Søreide, Forsvarsminister – Erik Skutle, Stortingsrepresentant – Michal Tetzschner, Stortingsrepresentant Grunnloven bør beskytte hele spekteret av menneskerettigheter: sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle Statsminister og partileder Erna Solberg, Den norske Helsingforskomité og Amnesty International Norge ønsker med dette brevet å argumentere for at Høyre bør støtte et forslag om å vedta et nytt kapittel i den norske Grunnloven som inneholder både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Begge organisasjonene har deltatt i debatter og høringer på Stortinget og andre steder om menneskerettigheter i Grunnloven. Vi har hele tiden fremmet lignende synspunkter som vi gir uttrykk for i dette brevet. Men siden vi er klar over at Høyres representanter vil kunne spille en avgjørende rolle i avstemningen, og siden vi vet at det er skepsis blant enkelte av Høyres representanter til å vedta økonomiske og sosiale rettigheter, ønsker vi med dette brevet å fremme noen argumenter for å vedta en fullstendig menneskerettighetsreform av Grunnloven. Det er sjelden stortingsrepresentanter deltar i en slik prinsipielt viktig avstemning. Stortinget har en historisk sjanse til å modernisere Grunnloven på menneskerettighetsområdet – i pakt med Norges internasjonale forpliktelser og i samsvar med Norges rolle som pådriver for hele spekteret av menneskerettigheter i FN, Europarådet og andre internasjonale organisasjoner.
    [Show full text]
  • 35762 St Nr 29 Møte 71-72
    2015 12. mai – Dagsorden 3169 Møte tirsdag den 12. mai 2015 kl. 10 8. Interpellasjon fra representanten Henrik Asheim til kunnskapsministeren: President: O l e m i c T h o m m e s s e n «Med slagordet «Har du det i deg» jobber Kunn- skapsdepartementet sammen med GNIST-partnerska- D a g s o r d e n (71): pet for å få flere til å søke seg til lærerutdanningen. 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dessverre virker det på statistikken som om ikke alle om representantforslag fra stortingsrepresentantene har det i seg. Dette gjenspeiler seg spesielt i ande- Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André len menn som søker seg til lærerutdanningen og ande- N.Skjelstad,TerjeBreivik,IselinNybøogKetilKjen- len menn i læreryrket. Tall fra Grunnskolens informa- seth om økt kapasitet og frekvens i lokaltogtrafikken sjonssystem viser at andelen mannlige lærere av det (Innst. 227 S (2014–2015), jf. Dokument 8:48 S totale antall lærere i grunnskolen har sunket fra 29,18 (2014–2015)) pst. for skoleåret 2004/2005 til 25,53 pst. for skole- 2. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen året 2014/2015. Det betyr en nedgang på 3,65 prosent- om representantforslag fra stortingsrepresentant Abid poeng på ti år. Sluttstatistikken fra Samordna opptak Q. Raja om å redusere klimagassutslippene for trans- for 2013 viser at 3 254 menn hadde lærerutdanninger port til, fra og på norske flyplasser som førstevalg, mens 7 333 kvinner hadde tilsvarende (Innst. 258 S (2014–2015), jf. Dokument 8:65 S ønske. (2014–2015)) Hvilke tiltak kan vi iverksette for å få flere menn til 3.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]
  • Sartor Storsenter Ning Til Å Bygge Seg Bolig På Bru- Tlf
    SPORT KULTUR Gir ikkje opp Kjempar mot Har du egen tomt knutepunktet storkommune eller går med byggeplaner... Johannes Kobbeltvedt Aud Karin Oen (SV) mener utelukkar ikkje nye rundar om Øygarden i det lengste bør kjempe parker og reisanlegget 3 mot kommunesammenslåing. 5 B TELLE Bestill huskatalog i dag på: [email protected] TREARBEID AS NR. I . OKTOBER I ÅRGANG Laussal kr. 15 Tysdag Lynrask i kulden Tretten år gamle Es- ther Zijerveld imponerte stort i Glesværløpet. 16 Berland yppa - Jublet for tidlig Steffen Lie Skålevik scoret i NM-finalen mellom Brann og EliTrellevik Berland stilte opp til kampvotering Trellevik fekkvann 128 røyster mot Berland Rosenborg, men mot Ove Trellevik då Høgre skulle sine 33. Med sjetteplass på lista har Ove trønderne tok siste spikra lista til stortingsvalet. Men Trellevik gode sjansar til å koma på 15 stikk. yppinga vart krona med nederlag. Stortinget. Side 2 LokaLe bedrifter gjør det best med LokaLe medarbeidere! Søk etter din neSte medarbeider i VeStnytt, det er Vi Som er StørSte aViS i regionen tlf. 56 33 65 00 - [email protected] ë<!t!k!o=igaace< 2 A K T U E L T VESTNYTT TYSDAG 30. OKTOBER 2012 Eli Berland bestemte seg for å stilla til kampvotering mot Ove Trellevik. Den voteringa gjekk Trellevik sigrande ut av. Arkivfoto: Chrisitna Trellevik vann Hauge kampvoteringBERGEN: – Eg er godt nøgd, seier Høgre har gjort det svært Ove Trellevik fekk finn ein to menn og ei kvinne på Erik Skutle (22), Bergen Ove Trellevik. sterkt på meiningsmålingane 25 år eller yngre. Charlotte Spurkeland (25), Bergen sjetteplassen på Han er ordførar i Sund, og har i det siste, men får sjeldan eit Iril Schau Johansen (41), Voss Høgre si stortings- lenge langt an til å få sjetteplassen like bra valresultat.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • 31762 Høring 140120
    2014 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. jan. – Høring med tidligere statsminister Jens Stoltenberg *3 Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen gingsspørsmål, og den inviterte får helt til slutt ordet til en mandag den 20. januar 2014 kl. 9 kort oppsummering. Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alle Møteleder: M a r t i n K o l b e r g (A) deltakerne unngår å omtale forhold som er undergitt taus- (komiteens leder) hetsplikt. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å gi opplysninger som er taushetsbelagt, må komiteen gjøres oppmerksom på dette. Jeg vil også presisere at mikrofonene har en lydknapp Sak: som må slås av og på. Det er viktig at alle husker å slå på når de skal snakke og av når de er ferdige. Dette henger rett Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med og slett sammen med fjernsynsoverføringene, slik at lyden CO2-håndtering (Dokument 3:14 (2012–2013)) skal bli best mulig og presis. Det er komiteens samlede håp at høringen vil gi nød- Møtelederen: Da er vi klare til å begynne denne åpne vendige opplysninger i saken, som bakgrunn for de kon- høringen – klokken er slagen 9. klusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortin- Jeg skal på vegne av en samlet kontroll- og konstitu- get. sjonskomité ønske velkommen til denne kontrollhøringen. Bakgrunnen for saken er at komiteen har til behandling Høring med tidligere statsminister Jens Stoltenberg en rapport fra Riksrevisjonen som heter «Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering». Møtelederen: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg Komiteen har formulert åtte problemstillinger som skal er til stede, og vi er klare til å starte høringen.
    [Show full text]
  • Innst. 246 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 246 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Meld. St. 15 (2015–2016) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen I departementenes årlige budsjettproposisjoner om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortings- gis en fremstilling over hvordan samtlige anmod- sesjonen 2014–2015 nings- og utredningsvedtak under det aktuelle depar- tement er fulgt opp. Fremstillingen skal også omfatte vedtak fra tidligere stortingssesjoner som Stortinget Til Stortinget ikke har kvittert ut. Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjo- 1. Innledning nene 1.1 Sammendrag Stortingssesjon Antall vedtak Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 bokstav b 2005–2006 9 forutsetter at regjeringen legger frem en årlig mel- 2006–2007 20 ding om oppfølging av stortingsvedtak som innehol- der en anmodning til regjeringen (anmodningsved- 2007–2008 24 tak), og om behandlingen av representantforslag som 2008–2009 35 er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og utta- 2009–2010 8 lelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at 2010–2011 7 Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. 2011–2012 33 nr. 168 (1998–1999). 2012–2013 25 Hittil har stortingsmeldingen blitt lagt frem sam- 2013–2014 82 tidig med statsbudsjettet for det kommende året. I 2014–2015 192 Innst. 128 S (2014–2015) til Meld. St. 4 (2014–2015) ba komiteen om at tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen endres. Komiteen mener det vil Statsministerens kontor har innhentet uttalelser være mer hensiktsmessig om meldingen legges frem fra de respektive departementer om oppfølging og tre måneder senere. På den bakgrunn har regjeringen behandling av anmodningsvedtakene fra stortingsse- endret tidspunktet for fremleggelsen av meldingen.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 1 · 2. oktober Sesjonen 2017–2018 Stortingstidende inneholdende det 162. stortings forhandlinger 2017–2018 Forhandlinger i Stortinget Til representanter og vararepresentanter i stortingsperioden 2017–2021 var følgende valgt: AUST-AGDER 4 representanter 2. Kristine Hallingstad, Lillesand 3. Per Kristian Lunden, Risør 1. Svein Harberg (H), Grimstad 4. Nina Jentoft, Arendal 2. Tellef Inge Mørland (A), Åmli 3. Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Arendal For representant nr. 3 (FrP): 4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes 1. Ingelinn Lossius-Skeie, Lillesand 2. Silje Flaten Haugli, Arendal Vararepresentanter 3. Odd Gunnar Tveit, Birkenes For representant nr. 1 (H): 4. Halvard Skaaland, Gjerstad 1. Arne Thomassen, Lillesand 2. Nina Thorbjørnsen Roland, Arendal For representant nr. 4 (KrF): 3. Haagen Severin Nilson Poppe, Arendal 1. Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius, Lillesand 4. Gunn Haga Brekka, Arendal 2. Ingebjørg Berstad Torp, Arendal 3. Kjetil Glimsdal, Grimstad For representant nr. 2 (A): 4. Camilla Saga, Vegårshei 1. Abel Cecilie Knibe Hanssen, Lillesand VEST-AGDER 6 representanter Vararepresentanter For representant nr. 1 og 4 (H): 1. Ingunn Alice Foss (H), Lyngdal 1. Mathias Bernander, Kristiansand 2. Kari Henriksen (A), Kristiansand 2. Benedichte Limmesand Hellestøl, Lyngdal 3. Gisle Meininger Saudland (FrP), Flekkefjord 3. Ole Bent Røiseland, Mandal 4. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand 4. Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes 5. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal 5. Edmund Stave, Farsund 6. Torhild Bransdal (KrF), Vennesla 2 2. okt. – Stortingets sammentreden 2017 For representant nr. 2 (A): 3. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal 1. Odd Omland, Kvinesdal 4. Tor Sigbjørn Utsogn, Kristiansand 2. Astrid Margrethe Hilde, Søgne 3.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:32 (2011–2012), Dokument 12:33 (2011–2012) og Dokument 12:16 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ny § 93 i Grunnloven og gjelder rett til liv og forbud om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, mot dødsstraff, tortur og slaveri. Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot døds- en ny § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett straff, tortur og slaveri) (Dokument 12:32 (2011– til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri på 2012)), grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, bakgrunn av forslaget i Dokument 16 (2011–2012). Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det tortur og slaveri) (Dokument 12:33 (2011–2012)) formål å styrke menneskerettighetenes stilling i og grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om grunnlovs rang. ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse Utvalget ble gitt følgende mandat: til død) (Dokument 12:16 (2011–2012) ) «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Til Stortinget neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang.
    [Show full text]
  • 2017 2385 Møte Onsdag Den 8. Mars 2017 Kl. 10 President: Olemic
    2017 8. mar. – Muntlig spørretime 2385 Møte onsdag den 8. mars 2017 kl. 10 ten hans – hadde vore saman med ein annan mann, fekk han mildare straff. President: Olemic Thommessen Domstolen behandlar enkeltsaker. Det gjer ikkje me, så heller ikkje utfallet i desse sakene tek me stilling til. Men Dagsorden (nr. 57): me er lovgjevarar, me bestemmer prinsippa som folk vert 1. Muntlig spørretime dømde etter. Vald i nære relasjonar er eit viktig tema for 2. Ordinær spørretime oss i Arbeidarpartiet. Me registrerer òg at riksadvokaten har prioritert dette, og det er me glade for. 3. Referat Samtidig ser me at det er heilt nødvendig å bruka denne dagen – 8. mars, kvinnedagen, i 2017 – til å stadfesta: Det Presidenten: Representanten Trine Skei Grande vil finst ikkje «berettiget harme» i ein partnarrelasjon. Det fremsette et representantforslag. finst ikkje noko raseri som gjer det greitt å banka kona si. Viss rettspraksis utviklar seg i motsett retning, er Arbei- Trine Skei Grande (V) [10:00:51]: På vegne av stor- darpartiet budd på å ta dei politiske initiativa som trengst tingsrepresentanten Iselin Nybø og meg sjøl ønsker jeg å for å stoppa at paragrafen om «berettiget harme» vert brukt fremme forslag om nye tiltak for å fremme likestilling. i partnarvaldssaker. Spørsmålet mitt er: Er justismi- nisteren budd på å gjera det same? Presidenten: Representanten Jette F. Christensen vil fremsette et representantforslag. Statsråd Per-Willy Amundsen [10:04:26]: I likhet med representanten kan heller ikke jeg kommentere den- Jette F. Christensen (A) [10:01:16]: Jeg vil på vegne ne konkrete saken. Det er domstolenes ansvar å idømme av stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Gunvor El- riktig straff i det enkelte tilfellet.
    [Show full text]