Innst. 431 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 8:63 L (2016–2017)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen På enkelte områder er det innholdsmessige avvik om Representantforslag fra stortingsrepresentan- mellom Evalueringsutvalgets og forslagsstillernes tene Jette F. Christensen, , Gun- forslag til lovtekst. vor Eldegard, , Erik Skutle, Forslagsstillerne følger ikke opp forslaget fra , Gjermund Hagesæter, Per Olaf Evalueringsutvalget om at kontroll med klareringssa- Lundteigen og Bård Vegar Solhjell om endringer ker skal legges til en annen kontrollmyndighet enn i EOS-kontrolloven Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forslagsstillerne følger heller ikke opp Evalue- ringsutvalgets forslag om at EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn E-tjenestens særlig sensitive Til Stortinget informasjon, og at dette skal fremgå av loven. Etter forslagsstillernes syn vil en slik ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte med- Bakgrunn lemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomfø- Stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, re kontrollen enn andre. Forslagsstillerne foreslår på Martin Kolberg, , Michael Tetzsch- denne bakgrunn at dagens ordning, basert på Stortin- ner, Erik Skutle, Helge Thorheim, Gjermund Ha- gets vedtak fra 1999, opprettholdes. gesæter, og Bård Vegar Solhjell har fremmet forslag om endringer i EOS-kontrollo- Forslag om utsatt innsyn ven I Dokument 7:1 (2015–2016) Årsmelding fra Forslagene bygger på forslag fra Evalueringsut- EOS-utvalget for 2015, har utvalget anmodet Stortin- valget for EOS-utvalget, jf. Dokument 16 (2015– get om å vurdere lovfesting av en regel om utsatt inn- 2016) og Innst. 146 S (2016–2017) og på Innst. 145 syn, tilsvarende riksrevisjonsloven § 18 andre ledd S (2016–2017), jf. Dokument 7:1 (2015–2016). og offentleglova § 5 andre ledd. Forslagsstillerne slutter seg til dette og foreslår at Forslag om opphevelse av EOS- bestemmelsen inntas som § 16 fjerde ledd i loven. kontrollinstruksen Nærmere om forslaget Forslagsstillerne foreslår at EOS-kontrollinstruk- sen oppheves, og at instruksens bestemmelser inte- Til § 1 Kontrollområdet greres i EOS-kontrolloven. Nåværende § 1 foreslås delt i to bestemmelser Forslagene til materielle endringer i regelverket om henholdsvis kontrollområdet og utvalgets sam- bygger i hovedsak på Evalueringsutvalgets forslag mensetning, jf. forslag til § 3. gjengitt i Dokument 16 (2015–2016) punkt VII, For- Forslaget til bestemmelse om kontrollområdet slag til lov- og instruksendringer. etablerer de sentrale rammene for EOS-utvalgets Det er i tillegg foreslått enkelte språklige tilpas- kontrollvirksomhet. Som en presisering av disse ninger i lovteksten, uten at dette innebærer realitets- rammene, foreslås det inntatt en henvisning til be- endringer. stemmelsene i §§ 5, 6 og 7 om utvalgets oppgaver, 2 Innst. 431 L – 2016–2017 kontroll og inspeksjoner, som regulerer andre mulige I § 2 tredje ledd er samtlige bestemmelser med begrensninger i kontrollområdet. Dette vil blant an- tilknytning til prinsippet om etterfølgende kontroll net tydeliggjøre at EOS-utvalgets kontroll ikke skal foreslått samlet. Dette innebærer at bestemmelsen i omfatte det alminnelige politiets overvåkingsmessi- instruksen § 7 første ledd første og annet punktum ge virksomhet som ikke utgjør bistand til PST, med om at utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende mindre lovens formål tilsier det. kontroll, men likevel kan kreve innsyn i og uttale seg Selv om EOS-kontrollinstruksen foreslås opphe- om løpende saker, er foreslått inntatt. vet, anbefaler forslagsstillerne at Stortingets adgang til å gi instruks om utvalgets virksomhet oppretthol- Til § 3 Utvalgets sammensetning des, slik at instruks kan gis ved behov. Utover dette Forslaget til ny § 3 består i hovedsak av bestem- innebærer forslaget til § 1 ingen materielle endringer, melsen fra den någjeldende instruksen § 1 om EOS- med unntak av at henvisningen til EOS-kontrollin- utvalgets oppnevning og sammensetning. struksen i siste ledd første punktum er fjernet. Forslagsstillerne understreker at utvalget må sammensettes slik at både Stortinget og allmennhe- Til § 2 Formål ten kan ha tillit til at utvalget gjør en troverdig jobb. Bestemmelsen bygger på gjeldende lov § 2. Det Forslagsstillerne ønsker å videreføre gjeldende foreslås for det første at begrepet «urett» i § 2 første praksis som vektlegger at rikspolitisk erfaring fra et bred politisk spekter bør være representert i utvalget, ledd nr. 1. erstattes av den mer moderne og forståeli- men slik at aktive parlamentarikere ikke er valgbare. ge betegnelsen «krenkelser av noens rettigheter». Videre vil det være en fordel med tverrfaglig spred- Forslaget er ikke ment å endre dagens forståelse av ning, slik at både relevant juridisk, teknologisk og bestemmelsen. Det signaliserer likevel at kontroll- EOS-faglig kompetanse er representert. Dessuten formålet omfatter mer enn den «rettssikkerhetskon- bør mest mulig lik representasjon av kvinner og trollen» departementet pekte på ved vedtakelsen av menn være en målsetting. loven, og også omfatter kontroll med at materielle Det foreslås at forutsetningen om at nåværende krav på grunnleggende friheter som personvern og og tidligere ansatte i tjenestene ikke kan velges som ytringsfrihet overholdes. På samme måte som dagens utvalgsmedlemmer, inntas i loven. Dette ble også bestemmelse, vil kontrollformålet omfatte rettigheter lagt til grunn ved EOS-kontrollovens vedtakelse. tilhørende både enkeltmennesker og juridiske perso- Dette anses som en viktig presisering for å signalise- ner eller organisasjoner. re utvalgets uavhengighet, og fordi det foreslås en Det foreslås videre at begrepet «samfunnslivet» i endring i praksis ved at tidligere ansatte i tjenestene i gjeldende lov § 2 første ledd erstattes med betegnel- fremtiden bør kunne antas som bistandspersoner, jf. sen «samfunnets interesser». Heller ikke dette er forslag til § 19. Med tjenestene menes i denne sam- ment å innebære noen realitetsendring, men bidra til menheng tjenester som omfattes av regelmessige in- å klargjøre at EOS-utvalget kan påtale virksomhet speksjoner i henhold til § 7. som ikke krenker individuelle rettigheter som om- Etter gjeldende regelverk gjelder det ingen gren- handlet i § 2 første ledd nr. 1, men som likevel skader se for hvor mange ganger medlemmene kan gjenopp- kollektive, samfunnsmessige interesser som for ek- nevnes eller hvor lenge de kan inneha vervet. For- sempel ytrings-, forsamlings- og religionsfrihet. slagsstillerne viser til at det på den ene side er viktig EOS-utvalget skal imidlertid, i slike tilfeller, bare på- med jevnlig fornyelse og evne til nytenkning i utval- tale «utilbørlig» skade. get, mens det på den annen side er behov for kontin- I § 2 annet ledd annet punktum foreslås inntatt uitet. Det foreslås å videreføre oppnevningsperioden bestemmelsen i gjeldende instruks § 4 annet ledd før- på fem år. Dersom et medlem trer ut av vervet i løpet ste punktum om at kontrollen bør innrettes slik at den av oppnevningsperioden, velges det nye medlemmet er til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende for den gjenværende del av perioden. virksomhet. Pålegget har naturlig tilknytning til Betydningen av kompetanse og kontinuitet tilsier EOS-utvalgets plikt etter annet ledd første punktum etter forslagsstillernes syn at medlemmene bør kunne til å iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til gjenoppnevnes én gang. Forslagsstillerne foreslår fremmede makter. Det har også tilknytning til in- derfor i likhet med Evalueringsutvalget å innføre en struksens bestemmelser om at utvalget ikke skal søke bestemmelse om at EOS-utvalgets medlemmer ikke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn bør kunne oppnevnes for lenger tid enn ti år. det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av Til § 4 Utvalgets sekretariat opplysninger mottatt fra utlandet. Disse bestemmel- I § 4 er bestemmelsen i någjeldende instruks § 1 sene er imidlertid foreslått inntatt i loven § 8 om inn- siste ledd foreslått videreført i en egen bestemmelse synsrett. om utvalgets sekretariat. De øvrige delene av § 1 er Innst. 431 L – 2016–2017 3 foreslått videreført i § 3 om utvalgets sammenset- landske samarbeidspartnere holdes innen rammen av ning. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer. de tjenstlige behov og gjeldende regelverk». Når det gjelder PST, har Evalueringsutvalget fo- Til § 5 Utvalgets oppgaver reslått at det i § 6 tredje ledd presiseres at kontrollen Bestemmelsen i § 5 angir EOS-utvalgets oppga- også omfatter «tjenestens behandling av forebyggen- ver, blant annet de kontrollformer utvalget skal be- de saker og etterforskningssaker, dens bruk av skjulte nytte seg av. Bestemmelsen bygger på § 3 i gjeldende tvangsmidler og andre skjulte metoder for informa- lov. I første ledd foreslås det å bytte ut betegnelsen sjonsinnhenting». Evalueringsutvalget forslag inne- «tilsyn» med betegnelsen «inspeksjoner». Endringen bærer at «andre metoder for skjult informasjonsinn- er i tråd med EOS-utvalgets egen begrepsbruk, og henting» nevnes på lik linje med «skjulte tvangsmid- betegnelsen refererer til EOS-utvalgets inspeksjoner ler», slik at denne metodebruken kontrolleres også hos organer som utøver EOS-tjeneste, som er nærme- utenfor etterforsknings- og forebyggingssaker. Dette re regulert i § 7. vil for eksempel gjelde PSTs bruk av kilder, infor- I annet ledd foreslås det en oppmykning av EOS- manter og agenter, samt eventuelle andre overvå- utvalgets plikt til å gjøre undersøkelser i behandlin- kings- eller informasjonsinnsamlingsmetoder som gen av klagesaker. Evalueringen har vist at behand- tjenesten får tilgang til i fremtiden. lingen av klagesaker ikke er spesielt tidkrevende for PSTs interne regelverk om kilder er gradert. Som EOS-utvalgets del, men legger beslag på en større del kilder regnes personer som skult og i streng fortrolig- av sekretariatets kapasitet. Forslaget er ikke primært het rapporterer om virksomheten til personer og ment å heve EOS-utvalgets terskel for å undersøke grupper. Det følger av forslaget til § 8 at utvalget så klagesaker i dag, men å gi utvalget et mer fleksibelt vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og vern rettslig grunnlag for å avvise klager dersom antallet av opplysninger mottatt fra utlandet. Det må antas at klagesaker utvalget mottar skulle øke voldsomt. PSTs kilder, i motsetning til Etterretningstjenestens, Sivilombudsmannen har en lignende hjemmel til å som oftest vil være norske og at den informasjonen avvise klager etter eget skjønn i ombudsmannsloven som samles inn vil gjelde nordmenn. § 6 siste ledd, der det fremgår at «ombudsmannen av- Evalueringsutvalget viser til at det i dag synes å gjør om en klage gir tilstrekkelig grunn til behand- være godt tilrettelagt for EOS-utvalgets kontroll med ling.» Etterretningstjenestens bruk av kilder. Utvalget kan Det foreslås på denne bakgrunn å ta inn i loven at få full tilgang til informasjon fra og om kilder, med EOS-utvalget «mottar» heller enn «undersøker» kla- unntak av særlig sensitiv informasjon. ger fra enkeltpersoner og organisasjoner. I nytt femte ledd foreslås innarbeidet bestemmel- Forslagsstillerne viser til at etter Evalueringsut- sene i gjeldende instruks § 4 første ledd om begrens- valgets syn bør EOS-utvalget få tilgang til informa- ning i kontrolloppgaven overfor personer som ikke er sjonen om PSTs kildeføring, slik den fremgår av kil- bosatt i riket og organisasjoner som ikke har tilhold deregisteret KildeSys. her, eller utlendinger hvis opphold er knyttet til tje- Evalueringsutvalget viser til at PSTs begrunnelse neste for fremmed stat. for ønsket om å holde informasjon som kan avsløre Avslutningsvis er bestemmelsen i gjeldende in- identiteten til tjenestens kilder utenfor EOS-utvalgets struks § 4 annet ledd annet punktum om suspensjon innsyn på generelt grunnlag er knyttet til faren for at av kontrollen under krise og krig foreslått inntatt. kilder vil slutte å dele informasjon med tjenesten der- som den ikke kan gi kildene et ubetinget løfte om Til § 6 Utvalgets kontroll anonymitet. I det enkelte tilfelle kan det også være Forslaget til ny § 6 første ledd representerer en grunn til å frykte for kildens liv og sikkerhet dersom sammenskrivning og forenkling av gjeldende in- informasjonen kommer ut. struks § 11 nr. 1. Det foreslås inntatt en generell hen- Tjenesten har ikke funnet å kunne tilrettelegge visning til kontrollformålene i § 2 i loven. systemene slik at EOS-utvalget kan få tilgang til in- Dagens kontrollregime og relevante formasjon om tjenestens kilder, uten å få kjennskap utviklingstrekk tilsier at beskrivelsen av kontrollopp- til deres identiteter. gavene utvides for samtlige tjenester som er under- Forslagsstillerne vil påpeke at en forutsetning for lagt EOS-utvalgets kontroll, slik at kontrollen omfat- å gi EOS-utvalget tilgang til PSTs register for kilde- ter at «virksomhetene holdes innenfor rammen av opplysninger er at det vil være praktisk mulig og for- tjenestenes fastlagte oppgaver», «tjenestenes teknis- svarlig av hensyn til kildevernet. Forslagsstillerne vi- ke virksomhet, herunder overvåking og innhenting ser videre til at utvalget etter forslaget til § 8 tredje av informasjon, og behandling av personopplysnin- ledd annet punktum, så vidt mulig skal iaktta hensy- ger» og at «samarbeidet og informasjonsutvekslin- net til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra gen mellom tjenestene og med innenlandske og uten- utlandet. 4 Innst. 431 L – 2016–2017

Når det gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighet, «informasjon som røper opplysninger om: foreslår forslagsstillerne at bestemmelsen fra gjel- dende instruks § 11 nr. 1 bokstav b om å føre kontroll 1. Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partne- med klareringssaker videreføres. Når det gjelder For- res menneskelige kilder. svarets sikkerhetsavdeling, foreslår forslagsstillerne 2. Identiteten til utenlandske partneres særskilt at bestemmelsen fra gjeldende instruks §11 nr. 1 beskyttede tjenestemenn. bokstav d om å føre kontroll med avdelingens utøv- 3. Personer og operative planer i okkupasjonsbered- else av personellsikkerhetstjeneste og annen sikker- skapen. hetstjeneste videreføres. 4. E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner som ved kompro- Til § 7 Inspeksjoner mittering Utgangspunktet for forslaget til ny § 7 er gjelden- a. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt de instruks § 11 nr. 2. Betegnelsen «tilsyn» er fore- grunnet operasjonens politiske risiko, eller slått erstattet av begrepet «inspeksjoner», uten at det- te innebærer noen realitetsendring. b. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.» Forslagene til endringer i innretningen av inspek- sjonene i tjenestene tar sikte på å bringe lovteksten i Med «utenlandsoperasjoner» menes her «opera- samsvar med dagens kontrollbehov. sjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede sta- Forslaget til § 7 innebærer at antallet obligatoris- ter, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet ke årlige inspeksjoner ikke lenger tallfestes, og er relatert til slike operasjoner som forberedes og gjen- ment å gi EOS-utvalget større frihet til å disponere nomføres på norsk territorium». egne kontrollressurser og kunne gjøre kontrollen mer Unntaket begrenser ikke EOS-utvalgets innsyn i målrettet. Etter gjeldende instruks skal det gjennom- opplysninger om og fra norske og utenlandske kilder føres minimum 23 inspeksjoner årlig. EOS-utvalget generelt. Utvalget får som hovedregel innsyn i slik gjennomførte 25 inspeksjoner i 2015. Som følge av informasjon, likevel slik at kildenes identitet er ano- forslaget om at antallet inspeksjoner ikke lenger skal nymisert ved at hver kilde er gitt et unikt nummer el- tallfestes, vil utvalget stå friere til å beslutte hvem ler på annen måte. I enkelte tilfeller vil slik anony- som skal inspiseres når, hvor mye tid som skal brukes misering ikke være tilstrekkelig til å skjule kildens på hver inspeksjon og hvordan inspeksjonene skal identitet, for eksempel fordi andre opplysninger om innrettes. kilden eller tjenestens kontakt med vedkommende vil være egnet til å avsløre identiteten. Hvis kildens Til § 8 Innsynsrett mv. identitet i slike tilfeller anses som særlig sensitiv, vil EOS-utvalgets omfattende rett til innsyn i og ad- opplysningene om og fra kilden unntas i sin helhet i gang til forvaltningens virksomhet er foreslått vide- medhold av ovennevnte unntak. reført i § 8 første og annet ledd. I tredje, fjerde og Forslagsstillerne viser til at i løpet av første femte ledd er det foreslått at instruksens bestemmel- halvår 2014 fikk EOS-utvalget mulighet til å søke i ser i § 5 første og annet ledd og § 6 første ledd om ut- tjenestens systemer på egen hånd. Etterretningstje- øvelse av innsynsretten og videreformidling av mot- nesten endret sitt arkiveringssystem for å muliggjøre tatte opplysninger inntas. den type frisøk som utvalget ønsket. Når det gjelder spørsmålet om utvalgets rett til Løsningen innebærer at informasjon som Etter- innsyn i Etterretningstjenestens særlig sensitive in- retningstjenesten vurderer som «særlig sensitiv», formasjon, viser forslagsstillerne til Innst. 146 S plasseres på egne områder i datanettverket eller egne (2016–2017), der det fremgår: lagringsmedier, og dermed holdes utenfor utvalgets søkemuligheter. «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Ifølge EOS-utvalget har Etterretningstjenesten i Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen i inn- synet i ‘særlig sensitiv informasjon’ må løses enten noen få konkrete tilfelle nektet utvalget innsyn. Be- ved at et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at grunnelsen har i disse tilfellene vært i samsvar med dagens ordning, basert på Stortingets vedtak av 1999, Stortingets vedtak, og utvalget har ikke funnet grunn opprettholdes. Flertallet mener at dagens ordning til å bringe spørsmålet inn for forsvarsministeren og med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt Stortinget. løpende demokratisk kontroll, bør videreføres. …» Forslagsstillerne viser til at den prosessuelle ord- ningen på bakgrunn av Stortingets vedtak av 15. juni Forslagsstillerne viser til at Forsvarsdepartemen- 1999, innebærer at ved uenighet eller tvist om utval- tet i 2014 godkjente følgende ugraderte definisjon av gets innsynsrett i særlig sensitiv informasjon fra Et- «særlig sensitiv informasjon»: terretningstjenesten, skal saken forelegges forsvars- Innst. 431 L – 2016–2017 5 ministeren. Oppnås det ikke enighet, kan utvalget EOS-tjenestene bør også sikres muligheten til å legge bringe spørsmålet inn for Stortinget. frem sine synspunkter, enten muntlig eller skriftlig, Forslagsstillerne presiserer at fjerde ledd om ut- for et beslutningsdyktig utvalg i saker der utvalget valgets bindende beslutning om hva det skal søke vurderer å kritisere tjenestene. Beslutninger av om innsyn i, ikke gjelder for særlig sensitiv informasjon saker skal resultere i kritikk eller ikke vil uansett i Etterretningstjenesten. måtte tas av et beslutningsdyktig utvalg. Ved særlig omfattende undersøkelser kan inn- Til § 9 Forklaringer og møteplikt mv. henting av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. I § 9 er bestemmelsen i dagens EOS-kontrollov overlates til sekretariatet og ett eller flere medlem- § 5 videreført. Paragrafhenvisningene i siste ledd sis- mer. Det samme gjelder dersom slik innhenting ved te punktum er oppdatert. det samlede utvalg vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad. Til § 10 Om statsrådene og departementene Sekretariatet bør fortsatt kunne gjennomføre in- speksjonsforberedelser på egen hånd, samt annen Det foreslås at bestemmelsen i EOS-kontrollo- faktainnsamling hos tjenestene som er nødvendig for ven § 6 videreføres som ny § 10. Forslaget innebærer gjennomføring av kontrollvirksomheten. at unntaket fra EOS-utvalgets innsynsrett for depar- tementenes dokumenter opprettholdes. I praksis har Til § 14 Generelt om kontrollen og uttalelser EOS-utvalget likevel innsyn i de av departementenes dokumenter som befinner seg i EOS-tjenestene, samt Forslaget til § 14 er i hovedsak en videreføring offentlig tilgjengelige dokumenter. Gjeldende in- av de delene av gjeldende instruks § 7 som ikke er fo- struks § 10 annet ledd om at opplysninger eller utta- reslått videreført andre steder i loven. Dagens in- lelser fra et departement eller dets personell må inn- struks inneholder imidlertid en henvisning til at hentes skriftlig, er foreslått inntatt som ny § 8 annet EOS-utvalget, i gjennomføringen av kontrollen og ledd. utformingen av uttalelser, skal bygge på prinsippene i enkelte bestemmelser i sivilombudsmannsloven. Til § 11 Taushetsplikt mv. Denne henvisningen er foreslått erstattet med en til- passet versjon av innholdet i de aktuelle bestemmel- Forslaget til § 11 er i all hovedsak en videreføring sene i sivilombudsmannsloven, se første og annet av dagens EOS-kontrollov § 9. Paragrafhenvisninge- ledd, samt tredje ledd første punktum. Det dreier seg ne i første ledd til bestemmelser som åpner for unn- om sentrale regler for forholdet mellom EOS-utval- tak fra taushetsplikten er oppdatert. Det foreslås at get og forvaltningen, som etter forslagsstillernes syn formuleringen som åpner for å gjøre andre unntak fra bør fremgå direkte av loven. Forslaget innebærer in- taushetsplikten tas ut av lovteksten. Konsekvensen gen realitetsendringer. av dette vil være at slike unntak bare kan besluttes ved lov. Til § 15 Uttalelser til klagere og forvaltningen Til § 12 Saksbehandling I forslaget til § 15 er § 8 første ledd i gjeldende Forslaget til ny § 12 er en videreføring av reglene lov og § 8 i gjeldende instruks om uttalelser til klage- om saksbehandling i gjeldende EOS-kontrollinstruks re og forvaltningen foreslått samlet i én bestemmel- §9. se, med nødvendige tilpasninger. Forslaget innebæ- rer ingen realitetsendringer. Til § 13 Beslutningsdyktighet og arbeidsform Til § 16 Meddelelser til offentligheten Forslaget til § 13 er en delvis videreføring av be- stemmelsen i gjeldende instruks § 2. I § 16 er bestemmelsene i gjeldende lov §8 og For å bidra til å gi utvalget større fleksibilitet i gjeldende instruks § 12 om meddelelser til offentlig- kontrollvirksomheten, blir det i annet ledd foreslått å heten foreslått samlet i én bestemmelse, med nød- endre kravene til tilstedeværelse under inspeksjoner. vendige tilpasninger. Det foreslås at EOS-utvalget, som et minimum, bør Det foreslås et nytt fjerde ledd i bestemmelsen være beslutningsdyktige, det vil si representert ved om utsatt offentlighet. Denne bestemmelsen er utfor- minst fem medlemmer, under de obligatoriske in- met etter modell av riksrevisjonsloven § 18 andre speksjonene i EOS-tjenestene sentralt. I den grad ut- ledd, jf. offentleglova § 5 andre ledd. valget gjennomfører inspeksjoner utover minimums- Forslaget er også omtalt i Innst. 145 S (2016– kravene, bør det aksepteres at færre utvalgsmedlem- 2017), jf. Dokument 7:1 (2015–2016). mer er til stede. Det samme bør gjelde under lokale En slik bestemmelse innebærer ikke et varig unn- inspeksjoner. Det bør likevel alltid være minimum to tak fra offentlighet, men kun en utsettelse av tids- utvalgsmedlemmer til stede under inspeksjoner. punktet for når offentlighet inntrer. 6 Innst. 431 L – 2016–2017

Forslagsstillerne foreslår at det fremmes et an- Komiteens behandling modningsvedtak om å be regjeringen fremme forslag til endring i offentleglova. Som ledd i behandlingen av saken ble Dokument 8:63 L (2016–2017), ved brev av 14. mars 2017, forelagt Forsvarsdepartementet v/statsråden, Justis- Til § 17 Forholdet til Stortinget og beredskapsdepartementet v/statsråden samt EOS- I § 17 er bestemmelsene i gjeldende lov § 8 annet utvalget til uttalelse. ledd og gjeldende instruks § 13 om EOS-utvalgets Komiteen har mottatt svarbrev fra forsvarsmi- forhold til Stortinget foreslått samlet i én bestemmel- nisteren datert 27. mars 2017. Svarbrev fra EOS-ut- se, med nødvendige tilpasninger. valget ble mottatt 4. april 2017 og svarbrev fra justis- Bestemmelsene om at utvalget avgir en årlig og beredskapsministeren ble mottatt 7. april 2017. melding til Stortinget om sin virksomhet og at sær- Samtlige har gitt uttrykk for at de finner det posi- skilt melding kan gis hvis det er avdekket forhold tivt at regelverket samles i en helhetlig EOS-kontroll- som Stortinget straks bør kjenne til, foreslås videre- lov og at de støtter hovedintensjonene i forslaget. ført. EOS-utvalget viser til at lovteksten viderefører sentrale bærebjelker for utvalgets virksomhet og Til § 18 Ordensforskrifter kontrollmekanismer som har vist seg å fungere godt. Forslaget til § 18 er en videreføring av någjelden- Det fremgår av uttalelsen fra justis- og bered- de instruks § 3. Forslaget innebærer ingen realitets- skapsministeren at endringer. «EOS-utvalget vil ved de foreslåtte endringene etter mitt syn få bedre rammebetingelser for en Til § 19 Bistand mv. betryggende kontrollvirksomhet. Integreringen av dagens kontrollinstruks i loven vil gi bedre tilgjenge- Første og annet ledd i forslaget til § 19 er en vi- lighet og større klarhet.» dereføring av någjeldende lov § 10 og instruksen § 2 siste ledd. Samtlige uttalelser tar opp forholdet til tjeneste- I dag følger det av EOS-kontrollinstruksen § 2 nes kilder og har kommentarer til forslaget til ny § 8 siste ledd at EOS-utvalget ikke kan anta bistand fra i loven. tidligere ansatte i tjenestene. Det følger forutset- EOS-utvalget omtaler sitt syn på behovet for ningsvis av dette at nåværende ansatte heller ikke kan kontroll av PSTs kildearbeid. Det fremgår blant annet engasjeres. Forslagsstillerne er enig i sistnevnte, og at foreslår at dette presiseres i § 19 nytt siste ledd. For- slagsstillerne deler samtidig Evalueringsutvalgets «[e]tt av EOS-utvalgets formål er å hindre at syn på at tidligere ansatte i fremtiden må kunne be- noens rettigheter krenkes. Kildeføring er en metode nyttes som bistandspersoner. Dette vil i begrenset for innhenting av opplysninger. Metoden innebærer at PST innhenter opplysninger gjennom privatperso- grad kunne påvirke tilliten til EOS-utvalget, men fyl- ner med særlig tilgang til et miljø. le et viktig behov for kompetanse og kunnskap om avanserte sider ved EOS-tjenestenes virksomhet. Det På prinsipielt grunnlag mener utvalget at PSTs vises i denne sammenheng til kontroll- og konstitu- utøvelse av kildeføring som metode innebærer en risiko for at enkeltpersoners rettigheter kan krenkes sjonskomiteens merknader i Innst. 146 S (2016– på samme måte som tjenestens øvrige metodebruk. 2017). Det kan også argumenteres for at politiets bruk av mennesker som middel for å nå et polisiært mål, for- sterker behovet for kontroll av hensyn til kilden selv. Til § 20 Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til …» innkalte og sakkyndige Forslaget til § 20 er i all hovedsak en viderefø- Det er EOS-utvalgets mening at det ut fra kon- ring av någjeldende instruks § 14. Den eneste mate- trollformålet er behov for å kontrollere opplysninge- rielle endringen er at det gis adgang til å avtale ikke ne som utelukkende lagres i PSTs kildesystem. bare høyere, men også lavere satser for sakkyndige EOS-utvalget ønsker å få avklart Stortingets syn enn de som følger av salærforskriftene ved domstole- på EOS-utvalgets kontroll av PSTs kildearbeid. Det ne. Dette kan for eksempel være aktuelt der sakkyn- fremgår at dige engasjeres over lengre tid, og tilknytningsfor- «[u]tvalget ønsker på denne bakgrunn at det holdet likner på et alminnelig ansettelsesforhold. avklares om det er Stortingets vilje at EOS-utvalget skal føre kontroll med PSTs bruk av menneskelige Til § 21 Straff kilder, herunder om det er opp til PST å beslutte med endelig virkning om det er ‘praktisk mulig og for- Bestemmelsen i § 21 er en videreføring av gjel- svarlig’ å etterkomme utvalgets anmodning om til- dende lov § 11. rettelegging av PSTs system for kildeføring.» Innst. 431 L – 2016–2017 7

Justis- og beredskapsministeren uttaler: en slik art at den har et særdeles høyt skadepotensiale for enkeltpersoner og landet. Dette er informasjon «Lovverket må sikre at EOS-utvalgets innsyn hvor det ikke kan herske tvil om hvem som får innsyn ikke hindrer tjenestenes tilgang til viktig informa- og på hvilke vilkår. En endelig klargjøring av den sjon. For å sikre tilgang til informasjon fra særskilt påkrevde skjermingen er derfor meget vel- menneskelige kilder er det avgjørende at tjenestenes kommen fra min side.» kilder kan stole på at deres identitet ikke kan bli kjent for uvedkommende. Hvis kildene ikke kan stole på Forsvarsministeren uttaler videre: det, forvitrer tjenestenes tilgang til informasjon fra enkeltmennesker – såkalt hum-int. Det vil være svært «Jeg er kjent med at det er tilsvarende behov for uheldig. Uten sikkerhet for kildene vil tjenestene skjerming av identiteten til Politiets sikkerhetstje- ikke kunne gjennomføre samfunnsoppdraget. nestes menneskelige kilder. I forslaget til lovtekst om Jeg legger til grunn at Stortinget er enig i at den innsynsretten er begrensningene i EOS-utvalgets enkelte kildes personlige sikkerhet skal være like generelle innsynsrett også gjort gjeldende for Polit- godt ivaretatt uansett om vedkommende gir sensitiv iets sikkerhetstjeneste for denne kategorien.» informasjon til PST eller til Etterretningstjenesten.» Det fremgår videre: Forsvarsministeren og justis- og beredskapsmi- nisteren har et felles forslag til lovtekst knyttet til «Både PST og Etterretningstjenesten har behov «særlig sensitiv informasjon». for forutsigbarhet om kildevernet. EOS-utvalget må Det foreslås at § 8 nytt fjerde ledd skal lyde: ha mulighet til å utføre en tilfredsstillende demokra- tisk kontroll med tjenestene, samtidig som tjeneste- «Utvalget kan ikke kreve innsyn i og adgang til nes kilder har et sammenlignbart og tilfredsstillende særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten beskyttelsesnivå. Tjenestenes ulike måter å organi- og Politiets sikkerhetstjeneste. Særlig sensitiv infor- sere arbeidet og tilrettelegge for EOS-utvalget på må masjon omfatter: ikke medføre at den særlig sensitive informasjon om kildenes identitet – eller informasjon som kan a. Identiteten til tjenestens menneskelige kilder og avsløre identiteten – blir kjent. Det er full enighet om utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenes- at EOS-utvalget ikke skal ha tilgang til kildenes iden- temenn titet. Spørsmålet som bør avklares gjelder utvalgets tilgang til informasjon som kan medføre at kildenes b. Personer og operative planer i okkupasjonsbered- identitet bli kjent. …» skapen c. Etterretningstjenestens og Etterretningstjenestens Det fremgår også: utenlandske partneres særlig sensitive utenlands- operasjoner, som ved kompromittering alvorlig «PST har i departementets dialog med tjenesten i kan skade forholdet til fremmed makt grunnet anledning utarbeidelsen av denne uttalelsen gitt operasjonens risiko, eller kan medføre alvorlig uttrykk for at det er viktig at de begrensninger som personskade eller tap av liv.» må gjelde i EOS-utvalgets innsynsrett klargjøres og lovfestes. Tjenesten erfarer i dag at det er uenighet Fjerde ledd blir etter dette femte ledd, og det fo- mellom dem og EOS-utvalget om grensene for inn- reslås et nytt siste punktum i femte ledd: synsretten. Dette er uheldig for samarbeidsklimaet mellom tjenesten og utvalget, som i det øvrige etter «Ved uenighet mellom tjenesten og utvalget om det som opplyses er meget godt. …» innsynsretten etter fjerde ledd, kan sjefen for tjenes- ten beslutte å utsette innsyn til spørsmålet er avklart. Justis- og beredskapsministeren uttaler videre at Tjenesten bringer uenighet til vedkommende depar- han foreslår at PST pålegges å legge til rette for ut- tement. Dersom vedkommende statsråd ikke instrue- valget på tilsvarende måte som Etterretningstje- rer tjenesten om å gi innsyn, bringer utvalget spørs- nesten gjør, for de opplysninger om kilder og målet inn for Stortinget til avgjørelse.» kontakter som ikke er særlig sensitiv informasjon. Forsvarsministeren viser til Forsvarsdepartemen- Forsvarsministeren uttaler: tets definisjon av «særlig sensitiv informasjon» fast- «I representantforslagets kommentarer til lovfor- satt i 2014. Ordlyden i forslaget til § 8 fjerde ledd slaget § 8 om innsynsretten vises det til Innst. 146 S bygger på denne definisjonen, men de to første punk- (2016–2017) og flertallets anbefaling om at gjel- tene er slått sammen. Det fremgår at løsningen er dende ordning om innsynsretten i Etterretningstje- valgt for å synliggjøre at «særlig sensitiv informa- nesten skal videreføres. Dette er også lagt til grunn av sjon» berører de tre kategoriene: identitetsbeskyttel- Stortinget i dets behandling 13. mars 2017 (vedtak 508). Det er tilfredsstillende at ordningen som sådan se, okkupasjonsberedskap og særlig sensitive uten- klart forutsettes videreført i sin helhet og i tråd med landsoperasjoner. de rammene som fremkommer i Stortingets vedtak Når det gjelder særlig sensitiv informasjon i E- av 15. juni 1999. Hensynene som ligger til grunn for tjenesten, viser EOS-utvalget til kontroll- og konsti- at ordningen ble opprettet i sin tid gjør seg i like stor grad gjeldende i dag. Behovet for enkelte begrens- tusjonskomiteens merknader i Innst. 146 S (2016– ninger i innsynsretten i ‘særlig sensitiv informasjon’ 2017) vedrørende definisjonen og den prosessuelle knytter seg til klart avgrenset informasjon som er av ordningen og uttaler: 8 Innst. 431 L – 2016–2017

«Utvalget har med dette fått den avklaringen som deres identitet har et godt vern. I Justis- og bered- er blitt etterspurt i utvalgets årsmeldinger og vil i det skapsdepartementets forslag til lovendring kommer videre legge den angitte definisjonen av ‘særlig sens- itiv informasjon’, og den prosessuelle ordningen fra det frem at intensjonen med forslaget er at «identite- 1999, til grunn i kontrollen av E-tjenesten. Når pro- ten til menneskelige kilder» i PST ikke skal være til- blemstillingen nå har funnet sin løsning, vil det prin- gjengelig for EOS-utvalget. Det er den ikke i dag, og sipielt sett være ønskelig om Stortingets vilje var det foreligger ikke et ønske om å få slik informasjon. reflektert i lovteksten, og ikke bare fremgikk av for- Den demokratiske kontrollen av bruk av kilder dreier arbeidene. Utvalget mener hensynet til forutberegne- lighet for både E-tjenesten og EOS-utvalget gjør det seg om metodebruk og årsaken til registrering. Det er ønskelig med en uttrykkelig lovfesting. Dette vil etter k o m i t e e n s syn i dag mulig å ivareta denne også tydeliggjøre at begrensningen utelukkende gjel- samtidig som kildevernet sikres. Justis- og bered- der for E-tjenesten.» skapsdepartementet og Forsvarsdepartementet fore- slår et nytt fjerde ledd i § 8, om begrensning i adgang Utvalget anmoder Stortinget om å vurdere lov- til sensitiv informasjon, med oppstilling etter de sam- festing av innsynsbegrensningen og den prosessuelle me kriterier som for E-tjenesten. ordningen som gjelder for E-tjenesten. K o m i t e e n viser til ulikhetene i tjenestenes Korrespondansen følger som vedlegg 1–3 til inn- oppdrag, mandat, tilrettelegging for kontroll og in- stillingen. formasjonshåndteringssystemer. K o m i t e e n viser til forsiktighetsregelene som den mener EOS-utval- get overholder i sine kontroller. Der fremgår det at Komiteens merknader EOS-utvalget skal Komiteen, medlemmene fra Arbei- – Iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor fremmede makter (jf. forslaget § 2 annet ledd) Eldegard og lederen Martin Kolberg, – Innrette kontrollen slik at den er til minst mulig fra Høyre, Erik Skutle og Michael ulempe for tjenestene (jf. forslaget § 2 annet Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, ledd) Gjermund Hagesæter og Helge – Ikke søke mer omfattende innsyn i gradert mate- Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, riale enn nødvendig ut fra kontrollformålene (jf. Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, forslaget § 8 tredje ledd) Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid – Så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, vern av opplysninger mottatt fra utlandet (jf. for- Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet slaget § 8 tredje ledd) De Grønne, , viser til rapporten fra Evalueringsutvalget for EOS-utvalget, I representantforslaget viser forslagsstillerne til forslaget til lovtekst og saksfremstillingen over. I at komiteens innstilling til Evalueringsutvalgets rapport drøftes hvorfor komiteen ønsker å beholde «PST har ikke funnet å kunne tilrettelegge syste- dagens ordninger på enkelte punkter der utvalget har mene slik at EOS-utvalget kan få tilgang til informa- sjon om tjenestens kilder uten å få kjennskap til deres foreslått endringer. Forslagsstillerne har fulgt opp identiteter. Forslagsstillerne vil påpeke at en forutset- komiteens synspunkter. ning for å gi EOS-utvalget tilgang til PSTs register I uttalelsene til representantforslaget fra For- for kildeopplysninger er at det vil være praktisk svarsdepartementet, Justis- og beredskapsdeparte- mulig og forsvarlig av hensyn til kildevernet. For- mentet, PST og EOS-utvalget, blir spesielt spørsmål slagsstillerne vil videre vise til at utvalget etter for- slaget til § 8 tredje ledd annet punktum så vidt mulig om innsyn i særlig sensitiv informasjon drøftet. De- skal iaktta hensynet til kildevern og vern av opplys- partementene og PST peker på behovet for begrens- ninger mottatt fra utlandet». ninger i innsynsretten når det gjelder særlig sensitiv informasjon i tilknytning til PSTs kildeførsel, og fo- Hva som er praktisk mulig og forsvarlig av hen- reslår en lovendring for å ivareta dette. Et slikt for- syn til kildevernet, er det behov for å ha transperante slag foreligger ikke fra Evalueringsutvalget, og har kriterier for. K o m i t e e n viser til at det er statsråde- derfor ikke vært gjenstand for komiteens vurdering nes ansvar å sette tjenestene i stand til å utføre sitt før innspillene ble mottatt. virke på en måte som gjør det tilgjengelig for kon- K o m i t e e n vil understreke at kildevern er av- troll, og samtidig ivareta kildevernet. K o m i t e e n gjørende for en operativ tjeneste og er opptatt av at ber derfor om at dette arbeidet prioriteres og at PSTs dette ivaretas. K o m i t e e n er av den oppfatning at register innrettes slik at kontroll av metode er mulig kildevernet i dag fungerer etter hensikten. Kilder å gjennomføre uten å avdekke identitet. som samarbeider med PST og dem som er på opp- Kontrollen er kildens identitet uvedkommende. drag for Etterretningstjenesten, kan være trygge på at Kontrollbehovet knytter seg blant annet til: Innst. 431 L – 2016–2017 9

– Nødvendigheten av nedtegning av opplysninger Offentleglova og forvaltningsloven, med unntak om kildens nærstående. av reglene om ugildhet, gjelder ikke for utvalgets – Nødvendigheten av nedtegning av negative opp- virksomhet. lysninger om kilden selv (som nedtegnes for å Stortinget kan gi instruks om virksomheten til ut- vurdere kildens troverdighet). valget innenfor rammen av denne lov og fastsetter – Nødvendigheten av lagring av opplysninger om bestemmelser om dets sammensetning, funksjonspe- overvåkede personer som ikke anses relevante riode og sekretariat. for overvåkingsformål, men som lagres i kildefø- Innenfor rammen av denne lov utfører utvalget ringssystemet for å håndtere kildeføringen som sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. metode. Stortinget i plenum kan likevel pålegge utvalget å fo- – Om tjenestens kildeføring trår over grensen for reta nærmere definerte undersøkelser innenfor utval- ulovlig provokasjon. gets kontrollmandat, og under iakttakelse av de reg- – Om kildeføringen er i tråd med PSTs interne ruti- ler og innenfor de rammer som for øvrig ligger til ner. grunn for utvalgets virksomhet.

K o m i t e e n er av den oppfatning at dagens inn- §2 Formål synsrett, sammen med forsiktighetsregelen, fungerer Formålet med utvalgets kontroll er: etter hensikten med å ivareta kildevernet og kontroll- 1. å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter behovet for metodebruk og ønsker å opprettholde krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inn- denne. gripende midler enn det som er nødvendig etter K o m i t e e n viser til at lovforslaget, med unntak forholdene, og at tjenestene respekterer mennes- av noen tilføyelser i § 6 og enkelte språklige og min- kerettighetene. dre lovtekniske justeringer, er i samsvar med forsla- 2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader get som ble fremsatt i Dokument 8:63 L (2016– samfunnets interesser. 2017). I §§ 17 og 21 er det foretatt opprettinger i hen- 3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av visninger. lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett. Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet Komiteens tilråding og forholdet til fremmede makter. Kontrollen bør Komiteen har for øvrig ingen merknader, innrettes slik at den er til minst mulig ulempe for tje- viser til representantforslaget og rår Stortinget til å nestenes løpende virksomhet. gjøre slikt Formålet er rent kontrollerende. Utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende kontroll. Utvalget A. kan ikke instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner. Utvalget kan likevel kreve vedtak til lov innsyn i og uttale seg om løpende saker. om endringer i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll § 3 Utvalgets sammensetning med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstje- Utvalget skal ha syv medlemmer medregnet leder neste (EOS-kontrolloven): og nestleder, alle valgt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, for et tidsrom av inntil I fem år. Et medlem kan gjenoppnevnes én gang og I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterret- maksimalt inneha vervet i ti år. Det bør unngås at fle- nings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste gjøres føl- re enn fire medlemmer skiftes ut samtidig. Personer gende endringer: som tidligere har virket i tjenestene, kan ikke velges som utvalgsmedlemmer. §1 Kontrollområdet Godtgjørelse til utvalgets medlemmer fastsettes Stortinget velger et utvalg til å kontrollere etter- av Stortingets presidentskap. retnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (tjenes- tene) som utføres av den offentlige forvaltning eller § 4 Utvalgets sekretariat under styring av eller på oppdrag fra denne (EOS-ut- Leder for utvalgets sekretariat tilsettes av Stor- valget). Kontrollen utføres innenfor rammene av tingets presidentskap etter innstilling fra utvalget. §§ 5, 6 og 7. Tilsetting av det øvrige personalet i sekretariatet Kontrollen omfatter ikke overordnet påtalemyn- foretas av utvalget. Nærmere regler om fremgangs- dighet. måten ved tilsetting og adgang til delegering av ut- 10 Innst. 431 L – 2016–2017 valgets myndighet fastsettes i et personalreglement 3. for Nasjonal sikkerhetsmyndighet: sikre at virk- godkjent av Stortingets presidentskap. somheten holdes innenfor rammen av direktora- tets fastlagte oppgaver, å føre kontroll med klare- § 5 Utvalgets oppgaver ringssaker for personer og bedrifter hvor klare- Utvalget skal gjennomføre kontroll og regelmes- ring er nektet, tilbakekalt, nedsatt eller sige inspeksjoner av etterretnings-, overvåkings- og suspendert av klareringsmyndighetene. sikkerhetstjeneste som utøves i den sivile og militære 4. for Forsvarets sikkerhetsavdeling: føre kontroll forvaltning i henhold til §§ 6 og 7. med at avdelingens utøvelse av personellsikker- Utvalget mottar klager fra enkeltpersoner og or- hetstjeneste og annen sikkerhetstjeneste holdes ganisasjoner. Når en klage mottas, avgjør utvalget innenfor rammen av lov og forskriftsverk og om klagen gir grunn til behandling, og foretar i så avdelingens fastlagte oppgaver og påse at ingens fall de undersøkelser som klagen tilsier. rettigheter krenkes. Av eget tiltak skal utvalget ta opp alle saker og Kontrollen skal skje med innføring i den løpende forhold som det ut fra formålet finner riktig å be- virksomheten og slik besiktigelse som finnes nød- handle, og særlig slike som har vært gjenstand for of- vendig. fentlig kritikk. Med forhold menes også regelverk, direktiver og praksis. § 7 Inspeksjoner Utvalgets undersøkelser kan gå ut over de ram- Inspeksjonsvirksomheten skal skje i samsvar med mer som følger av § 1 første ledd, jf. § 5 når det tje- formålet i lovens § 2. ner til å klarlegge saker eller forhold som utvalget Inspeksjonene skal gjennomføres ut fra behov og undersøker i kraft av sitt mandat. minst omfatte: Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som 1. flere inspeksjoner årlig av Etterretningstjenesten angår personer som ikke er bosatt i riket og organi- sentralt. sasjoner som ikke har tilhold her, eller som angår ut- 2. flere inspeksjoner årlig av Nasjonal sikkerhets- lendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste for frem- myndighet. med stat. Utvalget kan likevel utøve kontroll i tilfeller 3. flere inspeksjoner årlig av Den sentrale enhet i som nevnt i første punktum når særlige grunner tilsi- Politiets sikkerhetstjeneste. er det. 4. flere inspeksjoner årlig av Forsvarets sikkerhets- Det departement Kongen bestemmer kan helt el- avdeling. ler delvis suspendere kontrollen under krise og krig 5. en årlig inspeksjon av Etterretningsbataljonen. inntil Stortinget bestemmer annet. Ved slik suspen- 6. en årlig inspeksjon av Forsvarets spesialstyrker. sjon skal Stortinget straks underrettes. 7. en årlig inspeksjon av PST-enhetene i minst to politidistrikter og av minst én av Etterretnings- § 6 Utvalgets kontroll tjenestens stasjoner eller etterretnings-/sikker- Utvalget skal kontrollere tjenestene i samsvar hetstjeneste ved militære staber og avdelinger. med formålet i lovens § 2. 8. inspeksjon av eget tiltak av det øvrige politi og Videre skal kontrollen omfatte tjenestenes teknis- andre organer eller institusjoner som bistår Poli- ke virksomhet, herunder overvåking og innhenting av tiets sikkerhetstjeneste. informasjon og behandling av personopplysninger. 9. for øvrig slik inspeksjon som lovens formål til- Utvalget skal påse at samarbeidet og informa- sier. sjonsutvekslingen mellom tjenestene og med innen- landske og utenlandske samarbeidspartnere holdes § 8 Innsynsrett mv. innenfor rammen av de tjenstlige behov og gjeldende For å utføre sitt verv, kan utvalget kreve innsyn i regelverk. og adgang til forvaltningens arkiver og registre, loka- Utvalget skal: ler, installasjoner og anlegg av enhver art. Like med 1. for Politiets sikkerhetstjeneste: sikre at virksom- forvaltningen regnes virksomhet mv. som eies med heten holdes innenfor rammen av tjenestens fast- mer enn en halvdel av det offentlige. Utvalgets rett til lagte oppgaver og føre kontroll med tjenestens innsyn og adgang etter første punktum gjelder tilsva- behandling av forebyggende saker og etterfors- rende overfor virksomheter som bistår ved utførelse kningssaker, dens bruk av skjulte tvangsmidler av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. og andre skjulte metoder for informasjonsinn- Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter henting. på anmodning å tilveiebringe alt materiale, utstyr mv. 2. for Etterretningstjenesten: sikre at virksomheten som kan ha betydning for gjennomføring av kontrol- holdes innenfor rammen av tjenestens fastlagte len. Andre har samme plikt med hensyn til materiale, oppgaver. utstyr mv. som de har mottatt fra offentlige organer. Innst. 431 L – 2016–2017 11

Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn fatning med klarering og autorisasjon av personer og i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut bedrifter, innhentes disse skriftlig fra departementet. fra kontrollformålene. Utvalget skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger § 11 Taushetsplikt mv. mottatt fra utlandet. Med de unntak som følger av §§ 14 til 16, har ut- Utvalgets beslutninger om hva det skal søke inn- valget og dets sekretariat taushetsplikt. syn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen, Utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av er bindende for forvaltningen. Mot slike beslutninger regler om behandling av dokumenter mv. som må be- kan det ansvarlige personell på vedkommende tje- skyttes av sikkerhetsmessige grunner. De skal være nestested kreve inntatt begrunnet protest i møtepro- sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikker- tokollen. Etterfølgende protest kan gis av sjefen for hetsgrad nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen. Protes- Stortingets presidentskap er klareringsmyndighet for ter som her nevnt, skal inntas i eller følge utvalgets utvalgets medlemmer. Personkontroll utføres av Na- årsmelding. sjonal sikkerhetsmyndighet. Mottatte opplysninger skal ikke meddeles annet Hvis utvalget er i tvil om graderingen av opplys- autorisert personell eller andre offentlige organer ninger i uttalelse eller meldinger, eller mener at av- som er ukjente med dem uten at det er tjenestlig be- eller nedgradering bør skje, forelegger det spørs- hov for det, er nødvendig ut fra kontrollformålene el- målet for vedkommende etat eller departement. For- ler følger av saksbehandlingsreglene i § 12. I tilfelle valtningens avgjørelse er bindende for utvalget. tvil bør avgiveren av opplysningene forespørres. § 12 Saksbehandling § 9 Forklaringer og møteplikt mv. Samtaler med privatpersoner skal skje i avhørs Enhver plikter etter innkalling å møte for utval- form med mindre de er av orienterende art. Samtaler get. med forvaltningens personell skal skje i avhørs form Klagere og andre privatpersoner i partsliknende når utvalget finner grunn til det eller tjenestemannen stilling kan på ethvert trinn i saken la seg bistå av ad- ber om det. I saker som kan ende med kritikk mot be- vokat eller annen fullmektig i den utstrekning det kan stemte tjenestemenn, bør avhørs form i alminnelighet skje uten at graderte opplysninger derved blir kjent nyttes. for fullmektigen. Samme rett har ansatte og tidligere Den som avhøres skal gjøres kjent med sine ret- ansatte i forvaltningen i saker som kan ende med kri- tigheter og plikter, jf. § 9. Forvaltningens personell, tikk mot dem. og tidligere ansatte kan under avhør i saker som kan Alle som er eller har vært i forvaltningens tjenes- ende med kritikk mot dem også la seg bistå av en til- te har forklaringsplikt for utvalget om alt de har erfart litsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven med i tjenesten. forskrifter. Forklaringen skal oppleses til vedtakelse Pliktmessig avgitt forklaring må ikke foreholdes og undertegning. noen eller fremlegges i retten i straffesak mot avgive- Personer som kan bli utsatt for kritikk fra utval- ren uten dennes samtykke. get, bør varsles om de ikke allerede kjenner til saken. Utvalget kan begjære bevisopptak etter domstol- De har rett til å gjøre seg kjent med utvalgets ugra- loven § 43 annet ledd. Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 derte materiale og med gradert materiale som de er gjelder ikke. Rettsmøtene skal være lukket og for- autorisert for, alt såframt det ikke vil skade undersø- handlingene holdes hemmelige. Forhandlingene hol- kelsene. des hemmelige inntil utvalget eller vedkommende Enhver som gir forklaring skal foreholdes bevi- departement bestemmer annet, jf. §§ 11 og 16. ser og påstander som ikke samsvarer med vedkom- mendes egne, såframt bevisene og påstandene er § 10 Om statsrådene og departementene ugraderte eller vedkommende er autorisert for dem. Reglene i §§ 8 og 9 gjelder ikke statsrådene, de- partementene og deres embets- og tjenestemenn, § 13 Beslutningsdyktighet og arbeidsform unntatt i forbindelse med klarering og autorisasjon av Utvalget er beslutningsdyktig når fem medlem- personer og bedrifter for behandling av graderte opp- mer er til stede. lysninger. Utvalget skal være beslutningsdyktig på inspek- Utvalget kan ikke kreve innsyn i departementenes sjoner av tjenestene sentralt som omtalt i § 7, men interne dokumenter. kan møte med færre medlemmer på inspeksjoner ut- Dersom EOS-utvalget ønsker opplysninger eller over dette eller i lokale enheter. Utvalget skal alltid uttalelser fra et departement eller dets personell, i være representert ved minst to medlemmer på inspek- andre saker enn slike som gjelder departementets be- sjoner. 12 Innst. 431 L – 2016–2017

Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhen- Uttalelser til forvaltningen graderes etter sitt inn- ting av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. over- hold. lates til sekretariatet og ett eller flere medlemmer. Det samme gjelder dersom slik innhenting av et sam- § 16 Meddelelser til offentligheten let utvalg vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kost- Utvalget avgjør i hvilken utstrekning dets ugra- nad. Ved avhør som nevnt i dette ledd, kan utvalget derte uttalelser eller ugraderte deler av uttalelsene anta bistand. skal offentliggjøres. Hvis offentliggjøring må antas å medføre at en § 14 Generelt om kontrollen og uttalelser klagers identitet vil bli avdekket, skal dennes sam- EOS-utvalget har rett til å uttale sin mening om tykke foreligge. Ved omtalen av personer skal hensy- forhold som omfattes av kontrollområdet. net til personvernet iakttas også om det ikke gjelder Utvalget kan påpeke at det er gjort feil eller ut- klagere. Tjenestemenn skal ikke navngis eller identi- vist forsømmelige forhold i tjenestene. Kommer ut- fiseres på annen måte uten med vedkommende depar- valget til at en avgjørelse må anses ugyldig eller klart tements godkjennelse. urimelig, eller klart strider mot god forvaltnings- For øvrig kan lederen eller den utvalget bemyn- praksis, kan det gi uttrykk for dette. Mener utvalget diger i vedkommendes sted gi meddelelser til offent- at det knytter seg begrunnet tvil til forhold av betyd- ligheten om hvorvidt en sak er under undersøkelse og ning i saken, kan det gjøre vedkommende tjeneste om den er ferdigbehandlet, eller når den vil bli det. oppmerksom på dette. For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Blir utvalget oppmerksom på mangler ved lover, EOS-utvalget i saker som det vurderer å legge fram administrative forskrifter eller administrativ praksis, for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kon- kan det gi vedkommende departement underretning troll, skal innsyn først gis når saken er mottatt i Stor- om det. Utvalget kan også foreslå forbedringer i ad- tinget. EOS-utvalget varsler vedkommende forvalt- ministrative og organisatoriske ordninger og rutiner ningsorgan om at saken er av en slik art. Er en slik når det kan tjene til å lette kontrollen eller verne mot sak ferdigbehandlet uten at den oversendes Stortin- at noens rettigheter krenkes. get, inntrer offentlighet når utvalget har varslet ved- Før det gis uttalelse i saker som kan ende med kommende forvaltningsorgan om at saken er ferdig- kritikk eller meningsytringer rettet mot forvaltnin- behandlet. gen, skal den ansvarlige sjef gis anledning til å uttale seg om de spørsmål saken reiser. § 17 Forholdet til Stortinget Uttalelser til forvaltningen rettes til sjefen for Bestemmelsen i § 16 første og annet ledd gjelder vedkommende tjeneste eller organ eller til forsvars- tilsvarende for utvalgets meldinger og årsmeldinger sjefen eller vedkommende departement hvis det gjel- til Stortinget. der forhold disse bør kjenne til som instruksjons- og Hvis utvalget anser at hensynet til Stortingets kontrollmyndighet. kontroll med forvaltningen tilsier at Stortinget bør Ved uttalelser som gir oppfordring til å iverksette gjøre seg kjent med graderte opplysninger i en sak el- tiltak eller treffe beslutninger, skal mottakeren bes ler et forhold det har undersøkt, skal det i særskilt om å gi tilbakemelding om hva som blir foretatt. melding eller i sin årsmelding gjøre Stortinget opp- merksom på det. Det samme gjelder dersom det er § 15 Uttalelser til klagere og forvaltningen behov for ytterligere undersøkelser om forhold som Uttalelser til klagere bør være så fullstendige utvalget selv ikke kan komme videre med. som mulig uten at det gis graderte opplysninger. Utvalget avgir årlig melding til Stortinget om sin Opplysning om at noen har vært gjenstand for over- virksomhet. Melding kan også gis hvis det er avdek- våkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis ket forhold som Stortinget straks bør kjenne til. Mel- annet ikke blir bestemt. Ved klager mot tjenestene om dingene og deres vedlegg skal være ugraderte. Års- overvåkingsmessig virksomhet skal det bare uttales meldingen avgis innen 1. april hvert år. om klagen har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener Årsmeldingen bør omfatte: utvalget at en klager bør gis en mer utfyllende be- 1. en oversikt over utvalgets sammensetning, møte- grunnelse, gir det forslag om det overfor den tjeneste virksomhet og utgifter. det gjelder eller vedkommende departement. 2. en redegjørelse for utførte inspeksjoner og resul- Hvis en klage gir grunn til kritikk eller menings- tatene av disse. ytringer for øvrig, skal begrunnet uttalelse om dette 3. en oversikt over klagesaker fordelt etter art og rettes til sjefen for den tjeneste det gjelder eller ved- tjenestegren og med angivelse av hva klagene kommende departement. Også ellers skal uttalelser i har resultert i. klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste 4. en redegjørelse for saker og forhold tatt opp av klagen er rettet mot. eget tiltak. Innst. 431 L – 2016–2017 13

5. en angivelse av eventuelle tiltak som er bedt gulativ. Tap i inntekt erstattes etter lov 21. juli 1916 iverksatt og hva det har ført til, jf. § 14 sjette nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. ledd. Sakkyndige godtgjøres etter salærforskriften. 6. en angivelse av eventuelle protester etter § 8 Andre satser kan avtales. fjerde ledd. 7. en omtale av saker eller forhold som bør behand- § 21 Straff les av Stortinget. Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av §8 8. utvalgets alminnelige erfaringer med kontrollen første og annet ledd, § 9 første og tredje ledd, § 11 og regelverket og mulige behov for endringer. første og annet ledd og § 19 annet ledd i denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke § 18 Ordensforskrifter strengere straffebestemmelse får anvendelse. Sekretariatet fører sakjournal og møteprotokoll. Beslutninger og dissenser skal framgå av protokol- II len. Loven trer i kraft straks. Uttalelser og bemerkninger som framkommer el- Fra samme tidspunkt oppheves Instruks om kon- ler protokolleres under kontroll, anses ikke avgitt av troll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets- utvalget uten at de er meddelt skriftlig. tjeneste (EOS-kontrollinstruksen) 30. mai 1995.

§ 19 Bistand mv. B. Utvalget kan anta bistand. Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandsper- I soner. Bistandspersoner skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget krever. Stortinget ber regjeringen så snart som mulig Personer som er ansatt i tjenestene, kan ikke an- komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tas som bistandspersoner. tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrol- loven. § 20 Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til innkalte og sakkyndige II Utvalget har ansvaret for den økonomiske styrin- Representantforslag fra stortingsrepresentantene gen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen in- Jette F. Christensen, Martin Kolberg, Gunvor struks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal Eldegard, Michael Tetzschner, Erik Skutle, Helge være godkjent av Stortingets presidentskap. Thorheim, Gjermund Hagesæter, Per Olaf Enhver som blir innkalt til utvalget har krav på å Lundteigen og Bård Vegar Solhjell om endringer i få sine reisekostnader dekket etter det offentlige re- EOS-kontrolloven – vedlegges protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. juni 2017

Martin Kolberg Jette F. Christensen leder ordfører VEDLEGG 1

VEDLEGG 2

VEDLEGG 3

Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon