Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument 8:172 LS (2009–2010)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke representantforslag fra stortingsrepresentantene vil ha noen hensikt. og om et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en vars- II lerenhet i Arbeidstilsynet – Endring av arbeids- Loven trer i kraft straks. miljøloven § 2-4 B.

Til Stortinget I Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy- Sammendrag net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å I dokumentet fremmes følgende forslag: komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe «A. inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de for- Vedtak til lov holdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver. om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. II (arbeidsmiljøloven) Stortinget ber regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.» I Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, relse for forslaget.» arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring: Komiteens behandling § 2-4 første og annet ledd skal lyde: Komiteen ba i brev av 4. oktober 2010 om stats- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev om kritikkverdige forhold i virksomheten. av 29. oktober 2010 følger vedlagt. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- Komiteens merknader lig konkurransemessig betydning, eller forhold som Komiteen, medlemmene fra Arbei- omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor først ha varslet internt, med mindre forholdene for Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari 2 Innst. 72 L – 2010–2011

Henriksen og , eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i fra Fremskrittspartiet, lederen Robert arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de Eriksson, og Laila Marie har trådt i kraft. Flertallet støtter dette.» Reiertsen, fra Høyre, og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk D e t t e f l e r t a l l e t viser til arbeidsministerens Venstreparti, , fra Sen- svarbrev av 29. oktober 2010 hvor det opplyses at terpartiet, , og fra Kris- departementet vil foreta en gjennomgang av regel- telig Folkeparti, , verket. D e t t e f l e r t a l l e t støtter dette, og viser til viser til at varslere spiller en viktig demokratisk rolle flertallets innstilling i Representantforslag 151 S i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård ulovlige forhold i en virksomhet. Forholdene må der- Hoksrud, , Laila Marie Reiertsen og for legges best mulig til rette for at kritikkverdige for- Vigdis Giltun om evaluering av varslerparagrafen og hold kan komme frem og bringes til opphør. Med kri- virkningen av den. En evaluering må fremskaffe sys- tikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle (dvs. tematiske kunnskaper om forekomsten av varsling, straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av erfaringene med reglene og hvordan veiledning og andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med håndheving har fungert. I tillegg vil d e t t e f l e r t a l - virksomhetens etiske retningslinjer samt alminnelige l e t peke på behovet for å vurdere varslervernet for etiske standarder som det er bred tilslutning til i sam- innleide arbeidstakere og ansatte hos underleveran- funnet. dører. K o m i t e e n viser videre til at nye varslerbe- stemmelser i arbeidsmiljøloven trådte i kraft Komiteens flertall, medlemmene fra 1. januar 2007. I likhet med forslagsstillerne mener Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- k o m i t e e n det er svært positivt at de lovendringer parti og Senterpartiet, viser for øvrig til Stortinget vedtok, har gitt et bedre varslervern og at arbeidsministerens konklusjon i svarbrevet til komi- dette var et godt skritt i riktig retning. teen, og støtter denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Frem- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at spørsmål om k e p a r t i vil peke på at gjeldende lovparagrafer er opprettelsen av et håndhevingsorgan for varslersaker for lite informative for potensielle varslere og at har vært behandlet av arbeidsgruppen som leverte loven ikke gir varslerne god nok beskyttelse. rapporten «Ansattes ytringsfrihet» 21. desember Disse medlemmer viser til behandlingen av 2005. Gruppen konkluderte med at det ikke var hen- Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Om lov om endringer i siktsmessig verken å legge håndheving av varslings- arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 regelverket til et eksisterende organ eller å opprette et (2006–2007) hvor medlemmene fra Høyre, Kristelig nytt håndhevingsorgan. Arbeidstilsynet har blant Folkeparti og Venstre blant annet påpekte at begrens- annet til oppgave å veilede om arbeidsmiljølovens ninger i varslingsretten i størst mulig grad bør angis regelverk og vil innenfor dagens rammer kunne fylle presist og fremgå av lovteksten. Dagens lov skaper behovet for veiledning om regelverket vedrørende ikke tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for vars- varslersaker. lerne. Forslaget til endring av arbeidsmiljøloven § 2- F l e r t a l l e t vil også vise til at varslers vern i 4 første og annet ledd er i samsvar med det Kristelig henhold til arbeidsmiljøloven § 2-5 vil beskytte vars- Folkeparti gikk inn for da loven ble vedtatt i 2006. ler uavhengig av sakens utfall dersom varsler er i god Disse medlemmer støtter på denne bakgrunnen tro ved varslingstidspunktet. forslag til lovendring og fremmer følgende forslag:

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene «A. fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Vedtak til lov Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser i forbindelse med arbeidet med Ot.prp. nr. 84 (2005– om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- 2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (vars- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. ling) tok til orde for at eventuelle nye regler om (arbeidsmiljøloven) ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalue- res noen år etter at de har trådt i kraft, jf. Innst. O. nr. I 6 (2006–2007) der det uttales: I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, «Flertallet har merket seg at Arbeidstilsynet arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) sammen med andre høringsinstanser tar til orde for at gjøres følgende endring: Innst. 72 L – 2010–2011 3

§ 2-4 første og annet ledd skal lyde: arbeidslivet samt varslere for å evaluere dagens vars- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten lerparagrafer og komme med forslag til eventuelle om kritikkverdige forhold i virksomheten. endringer i lovverket. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, Disse medlemmer fremmer på denne bak- og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe grunn følgende forslag: bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- lig konkurransemessig betydning, eller forhold som «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utar- omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal beides retningslinjer for hvordan departementet, først ha varslet internt, med mindre forholdene for offentlige etater og virksomheter skal håndtere hen- arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vendelser i forbindelse med varslingssaker.» vil ha noen hensikt. «Stortinget ber regjeringen opprette en egen vars- II leravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å følge opp varslingssaker, samt ha Loven trer i kraft straks.» nødvendig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.» Disse medlemmer støtter intensjonen i for- slaget om å opprette en varslingsenhet. Før det tas «Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg endelig stilling til et slikt tiltak, bør det imidlertid som skal evaluere innføringen av varslingsparagra- foretas en helhetlig gjennomgang og evaluering av fene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at virkningene av de nye lovbestemmelsene som er inn- et slikt utvalg skal ha med medlemmer fra arbeids- ført. En slik evaluering må foretas snarest mulig og livsorganisasjonene, samt at utvalget også må ha med må bygge på erfaringene både fra arbeidstakersiden minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal og arbeidsgiversiden. Det vises i denne sammenheng fremme forslag til endringer i lovverket for å styre også til behandlingen av Representantforslag 151 S varslerens vern.» (2009–2010), jf. Innst. S. nr. 71 (2010–2011).

Medlemmene fra Fremskrittspartiet Forslag fra mindretall støtter dermed representantforslaget. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti: K r i s t e l i g F o l k e p a r t i støtter på denne bakgrunn ikke nå forslaget om å opprette en varslerenhet i Forslag 1 Arbeidstilsynet. A.

Komiteens medlemmer fra Frem- Vedtak til lov s k r i t t s p a r t i e t vil peke på at siden innføringen av om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- varslerparagrafene i 2007 er det så langt bare én sak miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. som har ført frem i rettsapparatet. Disse med- (arbeidsmiljøloven) l e m m e r vil peke på at svært mange som har varslet om kritikkverdige forhold, opplever at statlige etater I og offentlige etater verken har laget rutiner for opp- følging eller hvordan man skal håndtere varslersaker. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, Disse medlemmer mener derfor at det må lages arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) rutiner for hvordan offentlige departementer, etater gjøres følgende endring: og virksomheter skal håndtere varsling. D i s s e m e d l e m m e r fremmer også forslag om at det opp- § 2-4 første og annet ledd skal lyde: rettes en egen avdeling i Arbeidstilsynet som gis nød- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten vendig myndighet til å kunne gripe inn og undersøke om kritikkverdige forhold i virksomheten. forhold som det varsles om, for å sikre at varslere blir (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, ivaretatt og har et sted å henvende seg. D i s s e og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe m e d l e m m e r mener også at det bør vurderes om bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- det bør etableres en ordning som hindrer at en varsler lig konkurransemessig betydning, eller forhold som risikerer å sitte igjen med en stor regning etter å ha omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal prøvd saken sin for rettssystemet. først ha varslet internt, med mindre forholdene for Disse medlemmer vil også foreslå at det arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke nedsettes et utvalg som blant annet har med partene i vil ha noen hensikt. 4 Innst. 72 L – 2010–2011

II utvalg skal ha med medlemmer fra arbeidslivsorgani- Loven trer i kraft straks. sasjonene, samt at utvalget også må ha med minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal fremme Forslag fra Fremskrittspartiet: forslag til endringer i lovverket for å styre varslerens vern. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbei- des retningslinjer for hvordan departementet, offent- Komiteens tilråding lige etater og virksomheter skal håndtere henvendel- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser ser i forbindelse med varslingssaker. til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Forslag 3 slikt Stortinget ber regjeringen opprette en egen vars- vedtak: leravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å følge opp varslingssaker, samt ha Dokument 8:172 LS (2009–2010) – representant- nødvendig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei med varslingssaker i arbeidslivet. Grande og Borghild Tenden om et tydeligere vars- lingsvern og opprettelse av en varslerenhet i Arbeids- Forslag 4 tilsynet – Endring av arbeidsmiljøloven § 2-4 – ved- Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg som legges protokollen. skal evaluere innføringen av varslingsparagrafene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at et slikt

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 16. november 2010

Robert Eriksson Geir Pollestad leder ordfører Innst. 72 L – 2010–2011 5

Vedlegg

Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 29. oktober 2010

Representantforslag 172 LS (2009–2010) få fagbistand fra ulike offentlige etater avhengig av Jeg viser til brev 4. oktober 2010 fra Arbeids- og sakens tema. Vurderes det varslet om mobbing, tra- sosialkomiteen der komiteen ber om min vurdering kassering eller andre brudd på arbeidsmiljøloven, er av forslag fremmet i dokument 8:172 LS (2009– Arbeidstilsynet rette instans å henvende seg til, mens 2010). Forslaget går ut på et tydeligere varslingsvern eksempelvis Helsetilsynet og Finanstilsynet kan bistå etter arbeidsmiljøloven og opprettelse av en vars- med råd i saker på disses område. Arbeidstaker har lingsenhet under Arbeidstilsynet. som kjent også alltid en rett til å varsle direkte til La meg først få understreke at regjeringen anser slike tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myn- det som viktig at arbeidstakere som varsler om kri- digheter. tikkverdige forhold i egen virksomhet har et godt Fagorganiserte arbeidstakere vil i tillegg kunne få juridisk vern. Varsling er både lovlig og ønsket og det kompetent og kyndig veiledning fra sin fagorganisa- er viktig at arbeidstakerne bruker denne retten. For sjon, som ofte også kan bistå rettslig i etterkant hvis samfunnet er det avgjørende at kritikkverdige for- behov. Verneombud og eventuelle tillitsvalgte lokalt hold i virksomheter avdekkes og opphører. Dette er er også et naturlig sted å henvende seg for råd og vei- også i virksomhetenes interesse. ledning i forbindelse med en varslingssak. Det er Arbeidstakere har en klar rett til å si fra om kri- naturligvis også en mulighet å henvende seg til advo- tikkverdige forhold i virksomheten på en forsvarlig kat eller annen rettshjelper. måte, og gjengjeldelse mot dette er ulovlig. Det skal Opprettelse av en varslerenhet under Arbeidstil- svært mye til for å kunne si at arbeidstakers frem- synet ble fremmet som et representantforslag også i gangsmåte ikke har vært forsvarlig. 2008. Et varslingsorgan vil kunne sette søkelys på Situasjonen for arbeidstaker vil imidlertid utvil- varsling og ytringsfrihet, noe som er både positivt og somt kunne oppleves som vanskelig, både når man viktig. Samtidig åpner representantenes forslag, på vurderer om man bør varsle, og etterpå, dersom man samme måte som representantforslaget i 2008, for opplever ulike former for gjengjeldelser eller samar- ulike problematiske forhold når det gjelder rollen et beidsproblemer. Jeg er enig i at arbeidstakere bør ha særskilt organ skal ha. Jeg slutter meg til de vurderin- gode muligheter til å søke hjelp i denne prosessen. ger som ble gjort i 2008 av daværende arbeids- og Muligheter for hjelp og veiledning i en varslings- inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og situasjon finnes allerede i dag. komiteens flertall i den forbindelse. Jeg viser i denne Arbeidstilsynet har et særlig ansvar for veiled- sammenheng til Innst. S. nr. 239 (2007–2008) og ning omkring regelverket på dette området, og kan statsrådens brev til komiteen 3. april 2008, og ser gjennom dette være til hjelp for vurderinger arbeids- ikke grunn til å gjenta alt innholdet i dette her. takeren selv må ta når det gjelder problemstillinger Forslagsstillerne mener blant annet at en vars- og valg i forhold til varslingen. Arbeidstilsynet har lingsenhet bør ha som mål å komme i en dialogsitua- også informasjon om varslingsreglene på sine nettsi- sjon med involverte parter. Etter forslagsstillernes der, herunder veilederen «Varsling om kritikkverdige syn må enheten også få ressurser som setter den i forhold på arbeidsplassen». Veilederen, som er utar- stand til å sikre bevis og etterforske de innkomne beidet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet og opplysninger samt til eventuelt å føre rettssaker mot Arbeidsdepartementet, gir en tydelig forklaring på arbeidsgiver på arbeidstakers vegne. hvordan reglene skal forstås. Arbeidstilsynet har Ved avdekking av økonomisk eller annen krimi- også en egen svartjeneste som kan kontaktes. nalitet foreslås det at enheten skal sende denne delen Arbeidsgivere har i dag videre en plikt til å utar- av saken videre til aktuelle etterforskningsorganer. beide rutiner for intern varsling eller sette i verk Ved etiske overtramp og juridiske gråsoner bør enhe- andre tiltak som legger forholdene til rette for dette, ten i følge forslagsstillerne kunne treffe vedtak om jf. arbeidsmiljøloven § 3-6. Der dette er fulgt opp av nærmere redegjørelse for de foreliggende forhold, og arbeidsgiver vil arbeidstakere ofte kunne få klarhet i for hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å for- spørsmål rundt hensiktsmessig fremgangsmåte her. hindre at slike forhold gjentar seg. Skulle virksomhe- Kravet gjelder der forholdene i virksomheten tilsier ten unnlate å redegjøre for forholdene, vil tvangs- det, hvilket de vil gjøre i de aller fleste bedrifter. mulkt etter forslaget kunne ilegges. Når det gjelder spørsmål rundt selve det forhold Varslingssaker kan omhandle vidt forskjellige man vurderer å varsle om, vil arbeidstakeren kunne forhold. Gjelder varslingen psykososiale forhold i bedriften, kan det åpenbart være behov for dialog lige organer som har myndighet i forhold til de aktu- mellom berørte parter. På dette området foreligger elle kritikkverdige forholdene. det på sin side allerede klare krav til arbeidsgiver Når det gjelder selve lovteksten i arbeidsmiljølo- etter arbeidsmiljøloven. ven § 2-4, ser jeg at denne i seg selv ikke gir svar på Gjelder varslingen kriminelle forhold, brudd på alle de spørsmål en arbeidstaker som vurderer vars- etiske regler i ledelsen eller lignende, vil dialog knyt- ling måtte ha. Samtidig vil man ikke ved å innta flere tet til selve de kritikkverdige forholdene kunne være momenter fra forarbeidene i lovteksten kunne gi svar mindre hensiktsmessig. I alle varslingssaker kan det på alle de problemstillinger og dilemmaer en person imidlertid være behov for dialog i tilknytning til som vurderer varsling står overfor. I forhold til for- håndteringen av arbeidstaker i etterkant av varslin- ståelsen av reglene mener jeg først og fremst det vil gen. Med hensyn til psykososiale forhold foreligger være sentralt at arbeidstakere har mulighet til å få det her som nevnt allerede klare krav til arbeidsgiver ordentlig veiledning om disse. etter arbeidsmiljøloven. Eventuell gjengjeldelse i form av brudd på disse kravene, eksempelvis ved Konklusjon mobbing, trakassering og lignende, vil også være Jeg anser det ikke som tilrådelig å opprette en underlagt Arbeidstilsynets tilsynskompetanse og egen varslerenhet på nåværende tidspunkt. kunne følges opp på samme måte som i andre slike Jeg har imidlertid stor forståelse for at arbeidsta- saker. kere som står i en situasjon der de vurderer å varsle Jeg vil også vise til at varslingsreglene i dag ikke vil kunne ha behov for å snakke med noen om dette. sier noe om hvordan selve saken det varsles om skal Arbeidstilsynet fungerer allerede i dag som veiled- håndteres. Et formål med varslingsreglene er selvsagt ningsorgan i forhold til regelverket og vil til en viss å få avdekket og håndtert kritikkverdige forhold. grad også kunne gi råd om hvordan man bør gå frem Samtidig mener jeg det er viktig å understreke at i en varslersak. Som skissert ovenfor finnes det i dag arbeidstakers rettigheter etter varslingsreglene i også andre muligheter for hjelp og veiledning i en utgangspunktet ikke knytter seg til hvordan saken, varslingssituasjon. eksempelvis en korrupsjonssak, blir håndtert, men til Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det er naturlig adgangen til å si fra og til å unngå gjengjeldelser som med en ny gjennomgang av varslingsbestemmelsene. følge av dette. Hvordan selve de kritikkverdige for- Jeg ser at varslingsregelverket reiser jevnlig debatt. holdene skal/bør håndteres vil variere avhengig av Det har også kommet ny forskning som gjør det hva de gjelder og hvorvidt det faktisk har foregått noe mulig å sette dette arbeidet raskt i gang. kritikkverdig. Håndteringen vil i utgangspunktet måtte være opp til bedriften og eventuelt de offent- www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen