Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen Innst. 72 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:172 LS (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke representantforslag fra stortingsrepresentantene vil ha noen hensikt. Trine Skei Grande og Borghild Tenden om et tydeligere varslingsvern og opprettelse av en vars- II lerenhet i Arbeidstilsynet – Endring av arbeids- Loven trer i kraft straks. miljøloven § 2-4 B. Til Stortinget I Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy- Sammendrag net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å I dokumentet fremmes følgende forslag: komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe «A. inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de for- Vedtak til lov holdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver. om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. II (arbeidsmiljøloven) Stortinget ber regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.» I Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, relse for forslaget.» arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring: Komiteens behandling § 2-4 første og annet ledd skal lyde: Komiteen ba i brev av 4. oktober 2010 om stats- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten rådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev om kritikkverdige forhold i virksomheten. av 29. oktober 2010 følger vedlagt. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- Komiteens merknader lig konkurransemessig betydning, eller forhold som Komiteen, medlemmene fra Arbei- omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor først ha varslet internt, med mindre forholdene for Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari 2 Innst. 72 L – 2010–2011 Henriksen og Anette Trettebergstuen, eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i fra Fremskrittspartiet, lederen Robert arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie har trådt i kraft. Flertallet støtter dette.» Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk D e t t e f l e r t a l l e t viser til arbeidsministerens Venstreparti, Karin Andersen, fra Sen- svarbrev av 29. oktober 2010 hvor det opplyses at terpartiet, Geir Pollestad, og fra Kris- departementet vil foreta en gjennomgang av regel- telig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, verket. D e t t e f l e r t a l l e t støtter dette, og viser til viser til at varslere spiller en viktig demokratisk rolle flertallets innstilling i Representantforslag 151 S i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård ulovlige forhold i en virksomhet. Forholdene må der- Hoksrud, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og for legges best mulig til rette for at kritikkverdige for- Vigdis Giltun om evaluering av varslerparagrafen og hold kan komme frem og bringes til opphør. Med kri- virkningen av den. En evaluering må fremskaffe sys- tikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle (dvs. tematiske kunnskaper om forekomsten av varsling, straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av erfaringene med reglene og hvordan veiledning og andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med håndheving har fungert. I tillegg vil d e t t e f l e r t a l - virksomhetens etiske retningslinjer samt alminnelige l e t peke på behovet for å vurdere varslervernet for etiske standarder som det er bred tilslutning til i sam- innleide arbeidstakere og ansatte hos underleveran- funnet. dører. K o m i t e e n viser videre til at nye varslerbe- stemmelser i arbeidsmiljøloven trådte i kraft Komiteens flertall, medlemmene fra 1. januar 2007. I likhet med forslagsstillerne mener Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- k o m i t e e n det er svært positivt at de lovendringer parti og Senterpartiet, viser for øvrig til Stortinget vedtok, har gitt et bedre varslervern og at arbeidsministerens konklusjon i svarbrevet til komi- dette var et godt skritt i riktig retning. teen, og støtter denne. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Frem- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at spørsmål om k e p a r t i vil peke på at gjeldende lovparagrafer er opprettelsen av et håndhevingsorgan for varslersaker for lite informative for potensielle varslere og at har vært behandlet av arbeidsgruppen som leverte loven ikke gir varslerne god nok beskyttelse. rapporten «Ansattes ytringsfrihet» 21. desember Disse medlemmer viser til behandlingen av 2005. Gruppen konkluderte med at det ikke var hen- Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Om lov om endringer i siktsmessig verken å legge håndheving av varslings- arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 regelverket til et eksisterende organ eller å opprette et (2006–2007) hvor medlemmene fra Høyre, Kristelig nytt håndhevingsorgan. Arbeidstilsynet har blant Folkeparti og Venstre blant annet påpekte at begrens- annet til oppgave å veilede om arbeidsmiljølovens ninger i varslingsretten i størst mulig grad bør angis regelverk og vil innenfor dagens rammer kunne fylle presist og fremgå av lovteksten. Dagens lov skaper behovet for veiledning om regelverket vedrørende ikke tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for vars- varslersaker. lerne. Forslaget til endring av arbeidsmiljøloven § 2- F l e r t a l l e t vil også vise til at varslers vern i 4 første og annet ledd er i samsvar med det Kristelig henhold til arbeidsmiljøloven § 2-5 vil beskytte vars- Folkeparti gikk inn for da loven ble vedtatt i 2006. ler uavhengig av sakens utfall dersom varsler er i god Disse medlemmer støtter på denne bakgrunnen tro ved varslingstidspunktet. forslag til lovendring og fremmer følgende forslag: E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene «A. fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Vedtak til lov Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser i forbindelse med arbeidet med Ot.prp. nr. 84 (2005– om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- 2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (vars- miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. ling) tok til orde for at eventuelle nye regler om (arbeidsmiljøloven) ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalue- res noen år etter at de har trådt i kraft, jf. Innst. O. nr. I 6 (2006–2007) der det uttales: I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, «Flertallet har merket seg at Arbeidstilsynet arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) sammen med andre høringsinstanser tar til orde for at gjøres følgende endring: Innst. 72 L – 2010–2011 3 § 2-4 første og annet ledd skal lyde: arbeidslivet samt varslere for å evaluere dagens vars- (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten lerparagrafer og komme med forslag til eventuelle om kritikkverdige forhold i virksomheten. endringer i lovverket. (2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, Disse medlemmer fremmer på denne bak- og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe grunn følgende forslag: bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesent- lig konkurransemessig betydning, eller forhold som «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utar- omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal beides retningslinjer for hvordan departementet, først ha varslet internt, med mindre forholdene for offentlige etater og virksomheter skal håndtere hen- arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vendelser i forbindelse med varslingssaker.» vil ha noen hensikt. «Stortinget ber regjeringen opprette en egen vars- II leravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å følge opp varslingssaker, samt ha Loven trer i kraft straks.» nødvendig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.» Disse medlemmer støtter intensjonen i for- slaget om å opprette en varslingsenhet. Før det tas «Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg endelig stilling til et slikt tiltak, bør det imidlertid som skal evaluere innføringen av varslingsparagra- foretas en helhetlig gjennomgang og evaluering av fene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at virkningene av de nye lovbestemmelsene som er inn- et slikt utvalg skal ha med medlemmer fra arbeids- ført. En slik evaluering må foretas snarest mulig og livsorganisasjonene, samt at utvalget også må ha med må bygge på erfaringene både fra arbeidstakersiden minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal og arbeidsgiversiden. Det vises i denne sammenheng fremme forslag til endringer i lovverket for å styre også til behandlingen av Representantforslag 151 S varslerens vern.» (2009–2010), jf. Innst. S. nr. 71 (2010–2011). Medlemmene fra Fremskrittspartiet Forslag fra mindretall støtter dermed representantforslaget. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti: K r i s t e l i g F o l k e p a r t i støtter på denne bakgrunn ikke nå forslaget om å opprette en varslerenhet i Forslag 1 Arbeidstilsynet. A. Komiteens medlemmer fra Frem- Vedtak til lov s k r i t t s p a r t i e t vil peke på at siden innføringen av om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids- varslerparagrafene i 2007 er det så langt bare én sak miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. som har ført frem i rettsapparatet. Disse med- (arbeidsmiljøloven) l e m m e r vil peke på at svært mange som har varslet om kritikkverdige forhold, opplever at statlige etater I og offentlige etater verken har laget rutiner for opp- følging eller hvordan man skal håndtere varslersaker. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, Disse medlemmer mener derfor at det må lages arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) rutiner for hvordan offentlige departementer, etater gjøres følgende endring: og virksomheter skal håndtere varsling.
Recommended publications
  • Norway's Naming Game
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Travel Taste of Norway Norway’s UNESCO Mousse fit for a World Heritage Vårt liv kan ikke være fullkomment queen Sites uten venner. – Dante Alighieri Read more on page 8 Read more on page 9 Norwegian American Weekly Vol. 124 No. 5 February 8, 2013 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy News in brief Find more at blog.norway.com Norway’s naming game News Afghanistan’s President Hamid Nora and Lukas Karzai will this week arrive for an official visit to Norway, at the top the list for invitation of Prime Minister Jens Stoltenberg. The President will 2012’s most be received in audience by King Harald, and he and Stoltenberg popular names will sign an agreement to continue in Norway cooperation between Norway and Afghanistan, even though nearly all Norwegian troops have been withdrawn. Norway plans to STATISTICS NORWAY spend NOK 750 million a year up to 2017, on among other things to help form a stable form of government, fight corruption, Nora had been the “top ten” strengthen the position of women for 12 years before it finally was and other causes. chosen as the most popular girl’s (Norway Post) name in Norway last year. Lucas / Business Lukas has dominated the past five Approximately 40,000 citizens years, and was the most popular from within the European boy’s name in 2012. Economic Area (EEA) and The name Nora appeared in close to 10,000 workers outside Norway in the mid-1800s.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 149 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 149 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:23 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- K o m i t e e n har stor forståelse for de utfordrin- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- ger terskelproblematikken i Ringdals-/Iddefjorden sentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf Leirstein, Vig- skaper for bedrifter som er avhengig av sjøveien til dis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om transport. Videre har k o m i t e e n forståelse for at det å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals-/ er nødvendig både av sikkerhetsmessige grunner og Iddefjorden for å få muligheten til å benytte større skip til trans- port, å utbedre skipsleden inn til Halden slik at store industribedrifter kan sikres utviklingsmuligheter og Til Stortinget konkurranseevnen. K o m i t e e n vil peke på at en utbedring av farle- den inn til Halden havn må ta særlige hensyn til mil- SAMMENDRAG jømessige vurderinger. I representantforslaget, Dokument nr. 8:23 K o m i t e e n registrerer i brevet fra statsråd (2008–2009), fremmes følgende forslag: Helga Pedersen at hun har sendt brev til den svenske miljøministeren og foreslått at det fra norsk hold tas et nytt initiativ ved at Kystverket tar kontakt med "Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige Naturvårdsverket. Videre uttaler statsråden at hun nå konsekvensutredninger og sikre et beslutningsgrunn- avventer et svar fra svensk side. lag som trengs for å tilfredsstille norske og svenske krav, slik at nødvendige utbedringer kan gjennomfø- Komiteens flertall, medlemmene fra res i farleden i Ringdalsfjorden inn til Halden havn." Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- KOMITEENS MERKNADER t i e t o g V e n s t r e , foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Vilkår for Og Virkninger Av Permittering
    Vilkår for og virkninger av permittering En analyse av permitteringsinstituttet i lys av koronapandemien og en vurdering av om permitteringsadgangen i norsk rett bør lovfestes Kandidatnummer: 26 Antall ord: 14 870 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 10.12.2020 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE .............................................................................................................. 1 1 INNLEDNING ............................................................................................................................... 2 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER .............................................................................................. 2 1.2 VIDERE OPPSETT OG INNHOLD ................................................................................................ 4 1.3 AVGRENSNING ........................................................................................................................ 4 1.4 RETTSKILDER OG METODE ...................................................................................................... 6 2 PERMITTERING ......................................................................................................................... 8 2.1 INNLEDNING ............................................................................................................................ 8 2.2 HJEMMEL ................................................................................................................................ 8 2.3 HISTORISK UTVIKLING
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Indholdsfortegnelse
    DOKUMENT 1 Nordisk Råd Dokument 1 Fremlagt af: Præsidiet J.nr. 11-00346-7 UDKAST Nordisk Råds Årsberetning 2011 Indholdsfortegnelse 1. Nordisk Råds fællesmøder 2011 ................................................ 3 2. Præsidiet ................................................................................... 3 2.1. Præsidiets arbejdsgruppe til behandling af Nordisk Ministerråds budget .......................................................................................4 2.2. Nye arbejdsformer i Nordisk Råd – Ny forretningsorden .......................5 3. Udvalgenes og komiteernes arbejde .......................................... 5 3.1. Kultur- og Uddannelsesudvalget .......................................................5 3.2. Velfærdsudvalget ...........................................................................8 3.3. Medborger- og Forbrugerudvalget .................................................. 15 3.4. Miljø- og Naturresurseudvalget ...................................................... 17 3.5. Næringsudvalget ......................................................................... 19 3.6. Kontrolkomitéen, herunder opfølgning af Nordis Råds rekomandationer/fremstillinger 2000 – 2005 ................................. 20 3.7. Valgkomitéen .............................................................................. 22 4. Sessionen ................................................................................ 22 5. Västnorden, samarbejdet med Vestnordisk Råd ...................... 23 6. Nordisk Råds internationale samarbejde
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Innst. 183 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 183 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 64 L (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov Når det gjelder gjeldende rett, er dette ikke gjen- om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlo- tatt i innstillingen og det vises til de enkelte kapitlene ven (bedre muligheter for å kombinere arbeid i proposisjonen der dette er nærmere redegjort for. med pleie- og omsorgsoppgaver) 1.2 Bakgrunn Til Stortinget Forutsetninger om behovet – befolkningsutvikling, arbeidsliv og tidligere drøftinger Utviklingen i omsorgsbehov med blant annet 1. Sammendrag «knapphet på omsorgsytere» er beskrevet i St.meld. 1.1 Innledning nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer. Det vil kunne bli Det legges i proposisjonen frem forslag til end- knapphet både på frivillige omsorgsytere og på ar- ringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- beidskraft og helse- og sosialpersonell. beidstid og stillingsvern mv. og lov 28. februar 1997 En sterk vekst i offentlige omsorgstjenester har nr. 19 om folketrygd. ikke medført reduksjon av omfanget av og behovet Det foreslås at det gis en rett til permisjon i inntil for omsorgsoppgaver utført på frivillig basis av fami- 10 dager i året for å kunne yte pleie og omsorg til liemedlemmer. Beregninger viser at familien står for nære familiemedlemmer over 18 år, jf. arbeidsmiljø- om lag halvparten av den omsorg som eldre mottar. loven § 12-10 nytt andre ledd. Det vil fortsatt i hovedsak være personer som er yr- Videre foreslås det å utvide retten til permisjon kesaktive som må stå for den frivillige omsorgsinn- og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i termi- nalfasen fra 20 til 60 dager, jf.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 142 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 142 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:47 (2005-2006) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om for- utrykningskjøretøy. Den kjøres av ambulansepersonell slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, som kan yte førstehjelp ved akutte situasjoner, men den Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild er ikke å betrakte som en ambulanse. Dersom det må Ellingsen om å opprette psykiatrisk ambulansetje- benyttes maktmidler for å få pasienten med til sykehus, neste i samtlige regionale helseforetak etter modell nyttes assistanse fra sivilt politi. fra Helse Bergen Det uttales at politiet i Bergen gjennom dette blir avlastet med om lag 1 100 utrykninger i året. Det opplyses at prosjektet koster om lag 5 mill. kro- Til Stortinget ner i året, men at Helseregion Vest sparer 1,5 mill. kro- ner, og politiet sparer store ressurser. Operativt er ord- ningen underlagt AMK-Bergen og driftsmessig SAMMENDRAG organisert som en egen enhet under Psykiatrisk akutt- Det fremmes i dokumentet følgende forslag: mottak. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og lov om psykisk helsevern ligger til "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes grunn for tjenesten. en psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale Personellgruppen knyttet til tjenesten består av sju helseforetak etter modell fra Helse Bergen." faste ambulansesjåfører som rullerer, og et psykiatri- personell bestående av fire fast ansatte med pleiefaglig Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til utdannelse og bakgrunn. Bilen er alltid bemannet med lov om psykisk helsevern § 3-1 som inneholder tre personer: én sjåfør og to personer med psykiatrisk bestemmelser om tvungent psykisk helsevern, og poli- bakgrunn.
    [Show full text]