Innst. 183 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Prop. 64 L (2009–2010)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov Når det gjelder gjeldende rett, er dette ikke gjen- om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlo- tatt i innstillingen og det vises til de enkelte kapitlene ven (bedre muligheter for å kombinere arbeid i proposisjonen der dette er nærmere redegjort for. med pleie- og omsorgsoppgaver) 1.2 Bakgrunn Til Stortinget Forutsetninger om behovet – befolkningsutvikling, arbeidsliv og tidligere drøftinger Utviklingen i omsorgsbehov med blant annet 1. Sammendrag «knapphet på omsorgsytere» er beskrevet i St.meld. 1.1 Innledning nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer. Det vil kunne bli Det legges i proposisjonen frem forslag til end- knapphet både på frivillige omsorgsytere og på ar- ringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- beidskraft og helse- og sosialpersonell. beidstid og stillingsvern mv. og lov 28. februar 1997 En sterk vekst i offentlige omsorgstjenester har nr. 19 om folketrygd. ikke medført reduksjon av omfanget av og behovet Det foreslås at det gis en rett til permisjon i inntil for omsorgsoppgaver utført på frivillig basis av fami- 10 dager i året for å kunne yte pleie og omsorg til liemedlemmer. Beregninger viser at familien står for nære familiemedlemmer over 18 år, jf. arbeidsmiljø- om lag halvparten av den omsorg som eldre mottar. loven § 12-10 nytt andre ledd. Det vil fortsatt i hovedsak være personer som er yr- Videre foreslås det å utvide retten til permisjon kesaktive som må stå for den frivillige omsorgsinn- og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i termi- nalfasen fra 20 til 60 dager, jf. endringer i arbeidsmil- satsen. Det er behov for å legge forholdene bedre til jøloven § 12-10 første ledd og folketrygdloven § 9- rette for dem som står i en vanskelig omsorgssitua- 12 første ledd. sjon samtidig som en sikrer at de beholder sin tilknyt- Det foreslås også at foreldre som i minst tre år har ning til arbeidslivet. mottatt pleiepenger og/eller forhøyet hjelpestønad St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og in- gis rett til ytelsen i inntil tre måneder etter at behovet kludering forutsetter at tiltak som kan bidra til å opp- for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet dør, jf. nytt rettholde yrkesfrekvensen vil være den beste garanti- fjerde ledd i folketrygdloven § 9-11 og et nytt fjerde en for at velferdssamfunnet kan videreutvikles og ledd i § 6-5. forbedres. Det vises til at det i Prop. 1 S (2009–2010) med I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. Tillegg 3 (2009-2010) ble foreslått å bevilge 10 mill. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening – kroner til formålet i 2010. Framtidas omsorgsutfordringer, uttalte flertallet i Det vises til kapittel 6 i proposisjonen for nærme- helse- og omsorgskomiteen, bestående av Arbeider- re redegjørelse av merknader til de enkelte paragrafe- partiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig ne i lovforslaget. Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, at: 2 Innst. 183 L – 2009–2010

«det er nødvendig å se på permisjonsbestemmel- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosi- sene med sikte på å gjøre det lettere for pårørende alistisk Venstreparti og Senterpartiet ba i den forbin- som er yrkesaktive», delse regjeringen om å utrede: og komiteen forutsatte at: «muligheten for å etablere en overgangsordning med inntektssikring og tilknyttet kvalifiseringstiltak «Regjeringen vil komme tilbake til bedre permi- til dem som mangler inntekt og kvalifikasjoner for å sjonsregler i arbeidslivet», komme i arbeid etter langvarig omsorgsinnsats over- for pårørende.» jf. Innst. S. nr. 150 (2006–2007). Arbeids- og sosialkomiteen tok i forbindelse med 1.3 Departementets forutsetninger og forslag i behandlingen av Dokument nr. 8:20 (2005–2006), jf. høringsbrevet Innst. S. nr. 127 (2005–2006), opp spørsmålet om Spørsmålet om å kombinere yrkesaktivitet og folketrygdlovens regler om pleiepenger. I sitt svar- omsorgsoppgaver omhandler både hvordan yrkesak- brev til komiteen viste statsråden blant annet til at det tive skal kunne påta seg omsorgsoppgaver og hvor- var etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som dan de som på grunn av pleie- og omsorgsoppgaver skulle vurdere strategier og tiltak for å kombinere yr- ikke (lenger) er yrkesaktive skal komme tilbake til ar- kesdeltakelse med omsorg for pleie- og omsorgstren- beidslivet. gende familiemedlemmer og at gruppen i den forbin- Den mest aktuelle målgruppen vil være foreldre delse også ville se på reglene om pleiepenger. som har hatt omsorg for et svært sykt eller funksjons- I Dokument nr. 8:88 (2006–2007) fremmet stor- hemmet mindreårig barn over en lang periode. Forel- tingsrepresentantene , Inge Lønning, drene har i slike tilfeller normalt mottatt enten pleie- Sonja Irene Sjøli og forslag om ut- penger dersom de var yrkesaktive, eller forhøyet redning av lovendringer som gir rett til permisjon og hjelpestønad og/eller omsorgslønn fra kommunen. ordninger for inntektssikring i forbindelse med om- Etter en langvarig omsorgsinnsats, vil omsorgsperso- sorgsoppgaver. I forbindelse med arbeids- og sosial- nen kunne ha behov for bistand for å komme ut i ar- komiteens behandling av dokumentet viser statsrå- beidslivet igjen, eventuelt kombinert med behov for den i sitt svarbrev blant annet til at den interdeparte- inntektssikring. Noen vil kunne få bistand fra Ar- mentale arbeidsgruppen skulle vurdere behov for beids- og velferdsetaten til å komme tilbake i arbeid endringer i permisjonsreglene og kompensasjonsord- som ordinære arbeidssøkere, selv om de ikke nød- ninger og hadde fått et mandat som i stor grad fanget vendigvis vil ha rett til inntektssikring fra folketryg- opp forslagene, jf. Innst. S. nr. 14 (2007–2008). den. For en del personer i denne gruppen vil behovet Statsråden ville på denne bakgrunn komme tilbake til for kvalifisering med tilhørende stønad kunne ivare- Stortinget med en vurdering av saksområdet. tas gjennom kapittel 5A om kvalifiseringsprogram Det har også vært pekt på behovene til personer og -stønad i sosialtjenesteloven som trådte i kraft som har utført omsorgsoppgaver og som ikke lenger 1. november 2007. Departementet mener det derfor har tilknytning til arbeidslivet. I forbindelse med be- ikke er behov for å etablere en særskilt kvalifiserings- handlingen St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, vel- ordning for denne gruppen. ferd og inkludering, jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007), Personer som har hatt tilsyn med og pleiet et sykt ba arbeids- og sosialkomiteen om at mulighetene for barn over lang tid og mottatt ytelser fra folketrygden å etablere en overgangsordning med inntektssikring i perioden, vil kunne stå uten inntekt straks stønads- og kvalifisering skulle vurderes for dem som mangler forholdet har opphørt. Det kan være behov for en om- inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid etter stillingstid før vedkommende kan begynne i arbeid. langvarig uformell omsorgsinnsats overfor pårøren- Det ble i høringsbrevet foreslått at det gis rett til fort- de. Det ble vist til helse- og omsorgskomiteens be- satt forhøyet hjelpestønad og pleiepenger i en over- handling av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, gangsperiode på tre måneder når pleieforholdet av- muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordrin- sluttes ved barnets død. ger), jf. Innst. S. nr. 150 (2006–2007), der komiteens Når det gjelder yrkesaktive, potensielle familie- flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kris- omsorgsyteres muligheter til å kombinere arbeid med telig Folkeparti og Venstre, ba regjeringen om å leg- omsorg, vises det til at mens det foreligger rett til ge frem forslag til ordning hvor: pleiepenger eller omsorgspenger ved pleie og om- sorg for syke barn under 18 år, er det ingen tilsvaren- «økonomiske tilskudd kan utbetales i inntil tre de rett ved pleie og omsorg for voksne familiemed- måneder etter dødsfallet, når et familiemedlem har vært ute av arbeid for å pleie et funksjonshemmet lemmer. Det offentlige har i utgangspunktet et bety- barn i mange år, og ikke klarer å skaffe seg nødven- delig ansvar for dekning av pleie- og omsorgsbehov, dig arbeid straks.» og personer i alle aldersgrupper som har behov for Innst. 183 L – 2009–2010 3 pleie og omsorg har krav på dette etter kommunehel- Det ble også foreslått å utvide perioden med per- setjenesteloven og lov om sosiale tjenester. misjon og pleiepenger ved pleie i hjemmet av nære Foreldre har likevel en omsorgsplikt overfor barn pårørende i terminalfasen fra 20 til 60 dager. under 18 år og at pliktens forutsetning om ivaretakel- Departementet vil komme tilbake til forslaget om se av omsorg er understøttet i regelverket gjennom at pleiepenger som ytes foreldre ved pleie av barn rett til permisjon og trygdeytelse (omsorgspenger og skulle kunne graderes ned til 20 pst., mot 50 pst. som pleiepenger). Når omsorgsbehovet er forbigående, i dag. legger regelverket opp til at foreldrene blir hjemme Det vises til at Helse- og omsorgsdepartementet og pleier barnet fremfor å skulle etablere offentlig vil foreta en egen gjennomgang av ordningen med omsorg på kort varsel. Loven skiller her mellom al- omsorgslønn. vorlig sykdom, hvor det ytes pleiepenger, og andre Av de om lag 80 uttalelsene har i underkant 60 av (mindre alvorlige) tilfeller, hvor det ytes omsorgs- dem synspunkter eller realitetsmerknader til forsla- penger. I de tilfellene tilstanden er varig og stabil gene i høringsbrevet. Arbeidstakerorganisasjoner, in- over tid, vil forutsetningene være tilstede for å etable- teresseorganisasjoner for syke og funksjonshemme- re offentlige, tilpassede hjelpetjenester, slik at forel- de og kommuner/fylkeskommuner støtter gjennom- drene kan delta i yrkeslivet. Aktuelle ytelser for yr- gående tiltakene. Arbeidsgiverorganisasjonene er kesaktive foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å mer delt i sine uttalelser. ha tilsyn med og pleie sitt barn er da hjelpestønad fra Det vises til proposisjonen hvor de ulike hørings- folketrygden og omsorglønn fra kommunen. Disse instansenes realitetsmerknader er gjengitt i tilknyt- ytelsene vil bare i en viss utstrekning kunne dekke ning til de enkelte forslagene i proposisjonen. tapt arbeidsinntekt på grunn av omsorgsarbeid. Det foreligger heller ingen rett til hel permisjon i disse 1.4 Ny ordning med permisjonsrett i inntil 10 omsorgssituasjonene. Tilsvarende vil også gjelde ved dager for å kunne ta seg av nære familie- pleie og omsorg overfor nære pårørende over 18 år. medlemmer over 18 år Den som i hjemmet pleier en nær pårørende i li- 1.4.1 Departementets vurdering vets sluttfase, ytes pleiepenger i inntil 20 dager. Det foreligger da rett til permisjon fra ordinært arbeid. Forslaget om å innføre en rett til 10 dagers permi- Utenom slike tilfeller er det ingen lovbestemt permi- sjon opprettholdes. sjonsrett rettet inn mot yrkesaktive som yter omsorg Som utgangspunkt har det offentlige et betydelig til nære pårørende over 18 år. Pårørende har ikke om- ansvar for å sikre dekning av pleie- og omsorgsbe- sorgsplikt overfor familiemedlemmer over 18 år og hov, jf. kommunehelsetjenesteloven og lov om sosi- forutsettes ikke å ivareta omsorgsoppgaver de ikke ale tjenester. selv er villige til å påta seg. Det er derfor i dagens re- Det er nødvendig å legge bedre til rette for at yr- gelverk ikke tilsvarende ordninger som gjelder ved kesaktive skal kunne kombinere jobb med omsorgs- pleie- og omsorgsbehov hos barn. arbeid. Dette taler for å lovfeste en permisjonsrett for En permisjonsrett til dem som yter omsorg for å kunne yte pleie og omsorg for nære pårørende over nære pårørende over 18 år vil kunne være begrunnet 18 år. ut fra behovet både i forhold til å trekke veksler på Det kan innvendes mot å innføre en lovbestemt potensielle familieomsorgsytere og å imøtekomme rett til permisjon for dette formålet ettersom om- omsorgsyterens ønske om å være den som bistår. sorgsplikten bare gjelder overfor barn. Det er prinsi- Permisjonsrett er ment å sikre en formell opprett- pielt sett en forskjell mellom dekning av omsorgsbe- holdelse av tilknytningen til arbeidslivet. En viktig hovet til barn og dekning av omsorgsbehovet til forutsetning for det aktuelle behovet for å gi en per- voksne. Det kan hevdes at dette er spørsmål som det misjonsrett for å yte omsorg til nære pårørende over bør være opp til partene i arbeidslivet å forhandle om 18 år er at tilknytningen til arbeidslivet faktisk opp- og eventuelt la omfattes av tariffavtaler. Behovet for rettholdes. å sikre potensielle familieomsorgsytere muligheten I forhold til barn under 18 år foreligger det en be- til å påta seg omsorgsoppgaver tilsier at disse tilbys grunnet forskjell i vurderingen av betydningen av til- den forutsigbarheten som lovregulering kan gi. knytningen til arbeidslivet ved at det overfor barn un- En rett til kortvarig fravær vil kunne øke omfan- der 18 år gjelder en omsorgsplikt. Retten til permi- get av den private, uformelle familieomsorgen, sam- sjon for å ta seg av nære pårørende over 18 år bør tidig som korte permisjoner eller redusert arbeidstid i være av klart begrenset varighet. Det ble i hørings- liten grad utgjør noen risiko for arbeidstilknytningen. brevet foreslått en rett til 10 dager permisjon for dette En slik rettighet vil likevel kunne være til ulempe for formålet. arbeidsgiverne da fravær av denne typen som regel vil være uforutsigbar ved at det skjer på kort varsel. En slik rettighet vil kunne øke det totale fraværet på den enkelte arbeidsplass og i arbeidslivet som sådan. 4 Innst. 183 L – 2009–2010

Slike virkninger av en kortvarig permisjonsrett vil behovet for å få rett til omsorgspenger oppfylt der- være begrenset. Mange arbeidstakere som kommer i som barnet må være hjemme. Det vil ikke være tilfel- en situasjon hvor det oppstår et akutt behov for kunne let for permisjonsretten som her foreslås. gi omsorg/bistand får i dag fri til dette eller tar ved forskjellige strategier fri fra arbeidet. I slike tilfeller PERSONKRETS vil en innføring av en rett til permisjon for dette for- Hvem som for den enkelte omsorgsyter er slik målet ikke medføre store ekstra ulemper for arbeids- nærstående at det er naturlig å skulle påta seg om- giverne. sorgsoppgaver kan variere. For de fleste vil det være Det er i vurderingen nærliggende å se hen til at de nærmeste familiemedlemmer. En avgrensning er retten til permisjon ved omsorgsbehov på grunn av også begrunnet i behovet for forutsigbarhet for ar- barns sykdom er avgrenset til inntil 10 dager i året. beidsgiver med henhold til mulig ansvarsbelastning. En innføring av rett til permisjon for å yte omsorg Det antas at personkretsen ikke bør være like vid for nære familiemedlemmer over 18 år kommer også som ved pleie av nære pårørende i terminalfasen. Det i tillegg til gjeldende permisjonsrettigheter og rører foreslås at retten til permisjon skal gjelde ved omsorg ikke ved foreldres rett til omsorgs- og pleiepenger og pleie av ektefelle, partner og samboer, samt ar- ved tilsyn med og pleie av barn under 18 år. beidstakerens foreldre og voksne, funksjonshemme- Formålet med å innføre en permisjonsrett er blant de eller kronisk syke barn. annet å lovfeste en rettighet som allerede er fremfor- Når det gjelder begrunnelsen for å avgrense ret- handlet for andre arbeidstakere i tariffavtaler. Formål ten til permisjon ved omsorg for barn til voksne barn er å legge til rette for uttak av permisjon for å imøte- som er funksjonshemmede eller kronisk syke vises komme behovet, men det blir opp til den enkelte å av- det til at avgrensningen er gjort med bakgrunn i at gjøre om vedkommende ønsker å benytte seg av den- formålet med permisjonsordningen er å ivareta kort- ne retten. Det vises for øvrig til at forslaget gjelder en varig omsorgsbehov. Ved omsorg for barn vil det kortvarig rett til permisjon uten økonomisk kompen- særlig være funksjonshemmede og kronisk syke barn sasjon. som er aktuelle. Det er også derfor disse gruppene kan utløse rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven FORMÅL – NÆRMERE OM HVILKET BEHOV § 12-9 (3) og omsorgspenger etter folketrygdloven PERMISJONEN SKAL DEKKE § 9-5 tredje ledd frem til og med det kalenderåret de Rett til permisjon skal først og fremst ivareta en- fyller 18 år. Den foreslåtte avgrensningen gir yrkes- keltstående hjelpebehov, ikke behov for daglig pleie aktive foreldre rett til fortsatt å kunne ta permisjon som ivaretas gjennom offentlige, tilpassede hjelpetil- for å yte omsorg i slike tilfeller. Ved svært alvorlig tak. sykdom er det ofte tale om mer langvarig pleiebehov Et viktig formål er å legge til rette for at yrkesak- hvor eventuell familieomsorg vil måtte etableres i tive som ønsker det skal kunne påta seg omsorgsopp- samråd med kommunen og eventuelt ved at det gis gaver også i tilfeller der dette ellers kunne ha blitt omsorgslønn. Det vises til at Helse- og omsorgsde- dekket av det offentlige. partementet vil foreta en gjennomgang av omsorgs- En permisjonsrett vil imidlertid kunne ha en vi- lønnsordningen. De behovene som er tenkt ivaretatt dere betydning. Det kan bidra til at eldre bli boende med forslaget til permisjonsrett her er av en annen og hjemme lenger ved at pårørende kan yte ulike former mer midlertidig karakter enn det som gjelder i disse for bistand. Det kan også dreie seg om akutt sykdom tilfellene. som ikke nødvendigvis ville ha utløst offentlig om- sorg. DOKUMENTASJON Formålet med en permisjonsrett er ikke å under- En viktig forskjell mellom omsorg for henholds- støtte alle behov den omsorgstrengende må ha dekket vis barn og nære pårørende over 18 år er at barnet i for å kunne fortsette å bo hjemme. Det behov ordnin- utgangspunktet skulle ha vært et annet sted (barneha- gen skal dekke vil primært være knyttet til helse- og ge eller skole) enn hjemme. Barnets tilstedeværelse omsorgssituasjonen. Permisjonsrett er ment å gjelde hjemme har til en viss grad en iboende forutsetning hvor det oppstår ekstraordinære behov og særlig van- om at omsorg er nødvendig. Det vil ofte ikke være til- skelige situasjoner. fellet for målgruppen som forslaget retter seg mot. Avgrensning av hvilke tilfeller som skal omfattes De behovene permisjonen er ment å dekke vil ofte av retten til permisjon vil være vanskelig å detaljre- også kunne la seg dokumentere. gulere i lovtekst. Etter mønster fra det som i dag gjel- Dersom det dreier seg om en mer akutt situasjon der for permisjon og omsorgspenger ved nødvendig i hjemmet som ikke trenger å involvere besøk hos el- tilsyn med og pleie av sykt barn, foreslås et krav om ler fra helsepersonell, vil det imidlertid ikke foreligge «nødvendig» omsorg. I praksis anses kravet til nød- noen umiddelbar dokumentasjon. Etter å ha vurdert vendighet med henhold til art og omfang av omsorgs- høringsinstansenes syn har departementet kommet til Innst. 183 L – 2009–2010 5 at det ikke er hensiktsmessig å stille krav om at man forankret i et likestillingsperspektiv der det legges til ved slike kortvarige tilfeller kontakter lege med vide- rette for at omsorgsarbeid kan kombineres med yr- re, for i ettertid å kunne dokumentere overfor ar- kesaktivitet, og der omsorgsoppgavene er mer likt beidsgiver. Risiko for og virkning av misbruk er også fordelt mellom menn og kvinner. her mindre enn om permisjonen hadde medført rett til Tradisjonelt har omsorgsyterne vært kvinner, kompensasjon. Det vises også til at folketrygdloven men i de senere år har også menn blitt mer aktive. Det § 9-7 gir adgang til å benytte egenmelding ved fravær største potensialet for fremtidens familieomsorg lig- i inntil tre dager. Formålet med å gi en rett til permi- ger derfor i likestilling og økt deltakelse fra menn. sjon i disse tilfellene er å senke terskelen for yrkesak- Flere av høringsinstansene som støtter forslaget tives praktiske mulighet til å yte omsorg. om permisjonsrett har vist til at full kompensasjon Da det heller ikke forslås rett til kompensasjon, er ved rett til permisjon antas å bidra til at flere menn det ikke er behov for en særskilt bestemmelse om do- påtar seg denne formen for oppgaver. Det vises til at kumentasjon i disse tilfellene. både omsorgspenger og pleiepenger ytes etter regle- Det legges til grunn at arbeidsgiver likevel vil ne for sykepenger, det vil si med 100 pst. av grunnla- kunne kreve at arbeidstaker godtgjør behovet for per- get. Det er etter departementets vurdering lite belegg misjon. for at kompensasjon vil ha noen avgjørende effekt Da dette ofte dreier seg om akutte behov, vil når det gjelder likestilling. Selv om forslaget neppe eventuell dokumentasjon normalt først gis i etterkant. bidrar til å fremme likestilling, er departementet ikke Arbeidstaker bør imidlertid kunne forutsettes å gi enig i at forslaget er med på å sementere kjønnsskil- varsel på forhånd dersom det lar seg gjøre og ellers så lene. De underliggende forhold som er avgjørende tidlig som mulig. for lønnsskiller bestemmes ikke av en eventuell kom- For det tilfelle at det i praksis viser seg at hensik- pensasjon. ten med permisjonsretten ikke følges lojalt, foreslås en hjemmel til i forskrift å gi bestemmelser om krav 1.4.2 Økonomiske og administrative til dokumentasjon og det nærmere innholdet av et konsekvenser slikt krav. En permisjonsrett vil kunne innebære kostnader for arbeidsgivere ved tapt produksjon da det kan bli SPØRSMÅLET OM KOMPENSASJON vanskelig å erstatte vedkommende på kort varsel. Formålet om å innføre rett til permisjon er å sikre Flere faktorer vil imidlertid kunne begrense dette. en praktisk mulighet til å yte omsorg, utover den per- Kostnadene vil også være begrenset i den grad ord- misjonsretten som i dag er avtalebasert, ikke også å ningen reduserer fravær som allerede i dag belastes holde arbeidstaker økonomisk skadesløs i ethvert til- arbeidsgivere gjennom permisjon, sykefravær o.l. felle. For slike kortvarige tilfeller som det her vil Forslaget vil ikke medføre administrative konse- være snakk om, vil det også handle om et begrenset kvenser av betydning. inntektstap for arbeidstaker. En eventuell rett til kompensasjon vil føre til at 1.5 Utvidelse av rett til permisjon og pleiepenger omfanget av uttak av permisjon blir større, noe som ved hjemmepleie av nære pårørende i livets vil øke arbeidsgivernes ulemper. Kostnadene ved en sluttfase fra 20 til 60 dager eventuell kompensasjon ville være betydelig, enten 1.5.1 Innledning for arbeidsgiverne eller for befolkningen gjennom økte skatter eller kutt i andre offentlige budsjetter. For dem som pleier en nær pårørende i livets Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet vi- sluttfase vil det ofte kunne være usikkert hvor lenge ser at kostnadene, på usikkert grunnlag, anslagsvis pleiebehovet vil vare. Retten til permisjon og pleie- vil ligge på mellom 1,1 og 3 mrd. kroner avhengig av penger bør utvides, samtidig som hensynet til ar- hvor mye retten vil bli benyttet. I tillegg ville en slik beidsgiver tilsier en avgrensning. Det foreslås å utvi- rett kunne bidra til å øke forskjellen mellom om- de retten til permisjon og pleiepenger ved pleie av sorgsmottakere som har få omsorgsytere og de som nære pårørende i livets sluttfase fra 20 til 60 dager. har mange. En lovfestet permisjonsrett er imidlertid De høringsinstanser som støtter forslaget viser i ikke til hinder for at spørsmålet om kompensasjon det vesentlige til behovet, men har ulike oppfatninger fortsatt vil kunne reguleres eksempelvis gjennom ta- mht. varigheten, personkretsen og avgrensningen til riffavtaler. pleie i hjemmet.

LIKESTILLING 1.5.2 Departementets vurdering I St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, mulig- Forslaget om å utvide retten til permisjon og heter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer pleiepenger ved hjemmepleie av nære pårørende i li- forutsettes at en politikk på dette området må være vets sluttfase fra 20 til 60 dager fastholdes. 6 Innst. 183 L – 2009–2010

Hensynet til arbeidsgivers behov for å innrette 1.6 Rett til fortsatt ytelse i en overgangsperiode seg med henhold til omfanget av arbeidstakers fravær etter at pleie av barn er avsluttet tilsier at permisjonsrett og pleiepenger avgrenses. 1.6.1 Innledning Det vil kunne oppleves urimelig at pleiepengene opp- hører i situasjoner der terminalfasen varer lenger enn Den som har pleiet et sykt barn og mottatt ytelser forutsatt, men det vil ikke være hensiktsmessig å gjø- fra folketrygden, vil kunne oppleve å stå uten inntekt re unntak for særlige tilfeller. En utvidelse fra 20 til umiddelbart etter at stønadsforholdet har opphørt. 60 dager vil i betydelig grad redusere tilfeller hvor Pleieyteren vil kunne trenge en periode med reorien- dette gjør seg gjeldende. tering mot arbeid. Det foreslås at pleieytere som har Det bør fortsatt være adgang til fleksibilitet med pleiet barnet i minst tre år fortsatt skal ha rett til pleie- henhold til uttak av pleiepenger. Det vises her til be- penger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangspe- handlingen av Ot.prp. nr. 44 (1989–1990) Lov om riode på tre måneder etter at pleieforholdet har opp- endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd hørt fordi barnet dør. og i visse andre lover (anke til trygderetten) (arbeids- De høringsinstanser som omtaler forslaget støtter miljø) (barn og foreldre) (ferie), jf. Innst. O. nr. 50 dette. (1989–1990). Det bemerkes at hvorvidt man er uhelbredelig 1.6.2 Departementets vurdering syk og er i terminalfasen vil kunne bero på en svært Forslaget om en overgangsordning oppretthol- skjønnsmessig vurdering. Sykdommens utvikling des, men slik at rett til fortsatt hjelpestønad gis på kan medføre flere perioder med innleggelse og end- bakgrunn av alle pleieforhold som har utløst forhøyet ring av tidsperspektiv. Dette er imidlertid ikke til hin- stønad (sats 2, 3 eller 4) til barnet, ikke bare tilfeller der for at pleiepenger kan ytes i perioder med pleie i med forhøyet stønad med høyeste sats (sats 4). hjemmet, til sammen i inntil 60 dager for hver pasi- Det er ønskelig å støtte foreldre som, når pleie- ent. Forslaget innebærer også en videreføring av ad- forholdet opphører, opplever at de plutselig står uten gangen til å fordele pleiepengedagene mellom de inntekt etter i lang tid å ha mottatt ytelser fra folke- nære pårørende. trygden. Det kan etter en slik periode ta tid å reorien- Det foreslås ikke en utvidelse av kretsen av pleie- tere seg til arbeid. mottakere som forutsettes å kunne utløse rett til per- I de tilfellene barnet blir friskt (det vil som regel misjon og pleiepenger. Det gis allerede i dag adgang skje gradvis) eller fyller 18 år, vil pleieyter i større til å fordele pleiepengedager mellom flere pleieytere. grad ha mulighet til å tilpasse seg en ny situasjon. Det En utvidelse vil medføre uoversiktlige konsekvenser er imidlertid usikkert hvor lenge pleiebehovet vil for arbeidsgiverne og omfanget av ytelse. vare når barnets tilstand forverrer seg og barnet dør. Noen av høringsinstansene har foreslått å kreve Det kan for denne gruppen være særlig grunn til å samtykke fra den pleietrengende for å få rett til pleie- opprettholde hjelpestønad og eventuelle pleiepenger penger. Så lenge retten til pleiepenger forbeholdes i en periode. nær familie er det ikke er behov for noe krav til spe- Det bemerkes at når det gjelder overføring til bar- sielt samtykke for å unngå uønsket pleie. Pleiepenge- nebolig vil det normalt skje etter en lengre prosess og ne søkes som regel i sammenheng med utarbeidelse at tidspunktet for overgangen til en situasjon uten av opplegg fra den palliative avdeling. ytelse vil være mindre upåregnelig enn når pleiefor- Retten til permisjon og pleiepenger ved pleie av holdet avsluttes fordi barnet dør. nære pårørende i livets sluttfase bør fortsatt avgren- Forslaget om en fast overgangsperiode på inntil ses til pleie i hjemmet. Pleiepenger ytes imidlertid tre måneder opprettholdes. Selv om enkelte vil ha be- både i de tilfellene hvor pleien ytes i hjemmet til den hov for en lengre overgangsperiode, vil det være lite pleietrengende og hvor pleien ytes i hjemmet til den hensiktsmessig å skulle regulere overgangsperioden som pleier. på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger. En overgangsperiode på tre måneder vil kunne dekke be- 1.5.3 Økonomiske og administrative hovet for tilpasning i de aller fleste tilfeller. konsekvenser Forslaget om at en overgangsordning skal gjelde Merkostnadene ved å utvide fra 20 til 60 dager er for tilfeller med minst tre års forutgående pleieperio- beregnet til 6,5 mill. kroner. I anslaget er det ikke tatt de opprettholdes. Tilknytningen til arbeidslivet vil hensyn til eventuelle mindreutgifter for arbeidsgiver/ være mindre og tilpasningen til ytelse vil være større folketrygden som følge av eventuelt redusert syke- desto lenger pleieforholdet har vart. fravær og reduserte utgifter for kommunene. De hensyn som begrunner en overgangsordning Forslaget vil ikke medføre administrative konse- tilsier at retten til fortsatte pleiepenger avgrenses til kvenser av betydning. de tilfellene det er gitt fulle pleiepenger (ikke gra- Innst. 183 L – 2009–2010 7 dert). En overgangsperiode bør gjelde alle tilfeller K o m i t e e n mener at endringene som her er det er gitt hjelpestønad med forhøyet sats. foreslått er viktige, særlig som et supplement til of- Når pleieyter igjen får inntekt, faller behovet for fentlige omsorgsytelser. Det er i dag ingen egen lov- ytelse i en overgangsperiode bort. Det er naturlig at bestemt permisjonsrett for yrkesaktive for det formål pleiepengene avkortes mot inntekt ved at det ytes at de skal yte pleie og omsorg overfor nære, voksne graderte pleiepenger. Forhøyet hjelpestønad gis ved pårørende. For mange kan det ofte være det beste at satser og er kompensasjon for særskilt, privat tilsyn nære pårørende følger opp, både når det gjelder dag- eller pleie, ikke for bortfall av inntekt. Det bør ikke ligdagse hendelser som hjelp til besøk hos lege eller gis noen regel om avkorting mot inntekt når det gjel- tannlege, samt støtte ved innleggelse i sykehjem. For der forhøyet hjelpestønad. foreldre som har alvorlig syke barn er det viktig at de Rett til ytelse i en overgangsperiode bør avgren- selv kan ta seg av dem i vanskelige perioder. Økende ses til de tilfellene pleieforholdet varer helt til tids- etterspørsel etter omsorgstjenester og høy grad av ar- punktet for barnets død. Forutsetningen om at en beidsdeltakelse gjør at det er viktig å legge bedre til overgangsordning skal dekke behovet for tilpasning rette for å kombinere yrkesaktivitet med omsorgs- til en ny situasjon, tilsier en avgrensning til pleiefor- oppgaver av ulik grad. hold som vedvarer helt til dette tidspunktet. En slik avgrensning kan virke tilfeldig, for eksempel der Komiteens flertall, medlemmene fra pleieforholdt avsluttes fordi den som mottar pleie- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- penger blir syk, men vedkommende vil da ha krav på parti og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten sykepenger. Hjelpestønad er en ytelse som gis til den av en slik tilknytning til arbeidslivet som permisjons- som trenger pleie, slik at det ikke blir noe spørsmål retten gir i en sårbar fase av livet når de nærmeste på- om behov for avgrensning i forhold til tidspunktet for rørende rundt blir alvorlig syke. opphør av pleieforholdet mellom pleieyter og pleie- mottaker. Ny ordning med permisjonsrett i inntil 10 dager for å kunne ta seg av nære familiemedlemmer 1.6.3 Økonomiske og administrative over 18 år konsekvenser K o m i t e e n mener det er viktig for mange ar- Ut fra de beregninger som er foretatt kan det an- beidstakere å kunne legge til rette for muligheten til slås at forslaget innbærer merutgifter på om lag 3,5 å ta omsorg for sine nære. mill. kroner. Komiteenes medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- 2. Komiteens behandling k e p a r t i viser til at i dag er det slik at arbeidstakere i statlige virksomheter, ifølge hovedtariffavtalens Som ledd i komiteens behandling av lovproposi- fellesbestemmelser § 22, har mulighet til å benytte sjonen, avholdt komiteen høring 2. februar 2010. seg av velferdspermisjon i inntil 12 arbeidsdager med Kreftforeningen deltok på høringen. full lønn. Vilkåret er at det foreligger viktige vel- ferdsgrunner. I denne ordningen er det virksomhet/ arbeidsgiver som avgjør om det foreligger vektige 3. Komiteens merknader velferdsgrunner som kan utløse permisjonen. Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Komiteens flertall, medlemmene fra , Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- og Anette Tretteberg- parti og Senterpartiet, vil peke på at en- stuen, fra Fremskrittspartiet, lederen dringsforslaget i Prop. 64 L (2009–2010) vil bidra til , og Lai- større forutsigbarhet og dermed mulighet for at flere la Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi vil utføre omsorgsoppgaver for sine nærmeste. Flere Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra av høringsinstansene peker på at en lovfesting av per- Sosialistisk Venstreparti, Karin An- misjonsretten vil kunne legitimere fravær og dermed dersen, fra Senterpartiet, Geir Polle- gjøre det mulig for flere å delta i arbeidslivet. stad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell I n g o l f R o p s t a d , viser til Prop. 64 L (2009–2010) K o m i t e e n vil peke på at med endringsforsla- om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven get i Prop. 64 L (2009–2010) vil det bli en større mu- (bedre muligheter for å kombinere arbeid med pleie lighet for at flere vil få rett til å påta seg omsorgsopp- og omsorgsoppgaver). gaver for sine nærmeste. 8 Innst. 183 L – 2009–2010

Komiteens flertall, medlemmene fra «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjø- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- res følgende endringer: parti og Senterpartiet, peker på at permi- § 9-5 nytt fjerde ledd skal lyde: sjonsretten ikke inneholder en kompensasjonsord- ning og at enkelte høringsinstanser uttrykker bekym- Arbeidstaker har rett til omsorgspenger for å gi ring for at dette kan få uheldige konsekvenser for li- nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer el- kestilling mellom kvinner og menn og at færre ville ler registrert partner. Det samme gjelder ved nødven- dig omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne eller kunne ta i bruk denne velferdsordningen av økono- kronisk syke barn fra og med kalenderåret etter at miske årsaker. barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik om- Arbeidsdepartementet varsler en gjennomgang sorg for barnet som nevnt i § 9-6 annet ledd. av spørsmål om gradering av pleiepenger fra 50 til 20 pst. og Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en § 9-6 syvende ledd skal lyde: gjennomgang av omsorgslønnsordningen. I denne sammenheng antar f l e r t a l l e t at det også bør vur- Omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd ytes til den deres om mangel på kompensasjon vil kunne ha uhel- enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for dige utslag. hvert kalenderår. F l e r t a l l e t mener at gjennomgangen regjerin- § 9-6 syvende ledd blir nytt åttende ledd. gen har varslet, som graderingen av pleiepenger og ordningen med omsorgslønn, er viktig. Foreldre som § 9-7 første ledd skal lyde: har stått utenfor arbeidslivet over en lengre periode, for å gi omsorg til barn med nedsatt funksjonsevne For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspen- eller er svært syke, vil kunne ivaretas gjennom kapit- ger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasse- tel 5A om kvalifisering med tilhørende stønad i sosi- rens sykdom dokumenteres med egenmelding eller altjenesteloven som trådte i kraft 1. november 2007. legeerklæring. For å få rett til omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd må omsorgstilfellet dokumenteres Komiteenes medlemmer fra Frem- med legeerklæring. Departementet kan gi forskrift skrittspartiet og Kristelig Folkeparti om krav til dokumentasjon.» har merket seg at forslaget om utvidet rett til vel- Utvidelse av rett til permisjon og pleiepenger ved ferdspermisjon ikke medfører innføring av lønns- hjemmepleie av nære pårørende i livets sluttfase kompensasjon. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret fra 20 til 60 dager for at dette kan utelukke mange fra å ta del i ordnin- gen. K o m i t e e n mener ordningen med arbeidstake- D i s s e m e d l e m m e r mener at man skal ha et res mulighet til å pleie nære pårørende i livets sluttfa- system for velferdspermisjoner som gjør at de som er se er nødvendig og riktig. Etter arbeidsmiljøloven i jobb skal ha bedre mulighet til å følge opp nære på- § 12-10 gis det rett til permisjon i 20 dager. Etter fol- rørende, og at det opprettes en kompensasjonsord- ketrygdloven § 9-12 ytes pleiepenger i inntil 20 da- ning for fravær på jobb i form av pleiepenger. D i s s e ger. Etter k o m i t e e n s syn kan ordningen i mange tilfeller vise seg å være for kort. Etter k o m i t e e n s m e d l e m m e r anser dette som vesentlig for å kunne syn kan det være stor usikkerhet når det gjelder varig- gi best mulig omsorg for den enkelte. D i s s e m e d - heten av pleie- og omsorgsbehov både medisinsk og l e m m e r ønsker ikke en ordning der arbeidsgiver planleggingsmessig. De fleste høringsinstansene blir påført utgiftene til kompensasjon for velferdsper- støtter forslaget og legger vekt på fleksibilitet i for- misjoner. På denne bakgrunn støtter d i s s e m e d - hold til den enkeltes sykdomsutvikling. K o m i t e e n l e m m e r en ordning med permisjonsrett inntil 10 mener at forslaget om en utvidelse av retten til permi- dager pr. kalenderår med kompensasjon som pleie- sjon for å yte omsorg vil legge bedre til rette for de penger/omsorgspenger for at man skal kunne ta seg syn som kommer frem i forhold til høringsinstansene av nære familiemedlemmer over 18 år. D i s s e samt de utfordringene som har vært ved bare å ha 20 m e d l e m m e r viser til at dette må medføre at retten dager. K o m i t e e n støtter forslaget om en utvidelse til pleiepenger/omsorgspenger utvides slik at pleie- fra 20 til 60 dager permisjon og pleiepenger. penger/omsorgspenger kobles opp mot permisjons- retten. Det må etter d i s s e m e d l e m m e r s mening Komiteens flertall, medlemmene fra innføres en plikt til å fremlegge legeerklæring/doku- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- mentasjon for behovet for søknad om velferdspermi- parti og Senterpartiet, har registrert at det er sjonen. fremkommet ønske fra en høringsinstans om samtyk- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- ke fra pleiemottaker. Det kan være vanskelig å tenke grunn følgende forslag: seg at pårørende ønsker å gi pleie til en som ikke øn- Innst. 183 L – 2009–2010 9 sker å motta slik pleie. Likevel har vi kunnskap om at at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Imid- overgrep og vold skjer innen familier, og f l e r t a l - lertid mener disse medlemmer at kravet om l e t ser at dersom det er tilfellet, er den pleietrengen- pleie i minst tre forutgående år er unødig strengt. de i en svært sårbar situasjon. F l e r t a l l e t forventer D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- imidlertid at dette forholdet blir en del av den varsle- grunn følgende forslag; de gjennomgangen av permisjonsretten. «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygden Rett til fortsatt ytelse i en overgangsperiode etter gjøres følgende endringer: at pleie av barn er avsluttet § 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde: K o m i t e e n mener at dagens ordning med hjel- Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn pestønad til pleiemottaker og pleiepenger til pleieyter som har mottatt forhøyet hjelpestønad i minst ett år er gode tiltak. Men k o m i t e e n peker på at bestem- gis rett til stønad med samme sats i tre måneder etter melsen ikke regulerer varigheten av ytelsen på annen at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet måte enn at den er avgrenset til barnet fyller 18 år. dør. Den som har pleiet et sykt barn og mottatt ytelser fra folketrygden vil, slik k o m i t e e n ser det, kunne opp- § 9-11 første ledd skal lyde: leve å stå uten inntekt umiddelbart etter at stønads- forholdet har opphørt. Regjeringens forslag i Prop. Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst ett 64 L (2009–2010) går ut på at pleieyter som har pleiet år har rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at barn i minst tre år, fortsatt skal ha rett til pleiepenger pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Ved og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode på eventuell arbeidsinntekt i denne perioden ytes gra- tre måneder etter at pleieforholdet er opphørt fordi derte pleiepenger etter reglene i § 9-11a.» barnet dør. K o m i t e e n mener forslaget er positivt og fornuftig. Noen av høringsinstansene mener at 4. FORSLAG FRA MINDRETALL forslaget om en opparbeidelse av rettigheten på minst tre år er for strengt. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: Komiteens flertall, medlemmene fra Forslag 1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at forslaget i følgende endringer: Prop. 64 L (2009–2010) er at rett til fortsatt ytelse skal gis når pleieforholdet opphører fordi barnet dør. § 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde: F l e r t a l l e t understreker at pleieyter kan trenge en Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn periode med reorientering mot arbeid etter lengre som har mottatt forhøyet hjelpestønad i minst ett år pleieperiode i en slik situasjon. F l e r t a l l e t støtter gis rett til stønad med samme sats i tre måneder etter derfor forslaget om at pleieytere skal ha rett til pleie- at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet penger og få forhøyet hjelpestønad i tre måneder etter dør. en pleieperiode på minst tre år i disse tilfellene. F l e r t a l l e t understreker at etter tre måneder kan § 9-11 første ledd skal lyde: aktive tiltak i form av kvalifiseringstiltak og stønad Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst ett være et godt tilbud for reorientering mot arbeid for år har rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at noen. For kortere pleieperioder kan dagpenger og til- pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Ved hørende tiltak sikre oppfølging og økonomi med bak- eventuell arbeidsinntekt i denne perioden ytes gra- grunn i inntekt siste tre kalenderår. derte pleiepenger etter reglene i § 9-11a. Komiteens medlemmer fra Frem- Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Folkeparti: k e p a r t i viser til at en rask tilbakevending til ar- beidslivet vil kunne være problematisk for den som Forslag 2 har utført omsorgsoppgaver for barn over lengre tid. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres Allerede tidligere enn etter tre år vil tilknytningen til følgende endringer: arbeidslivet ha blitt svekket, og det vil ta noe tid innen man igjen kan komme i arbeid. § 9-5 nytt fjerde ledd skal lyde: Disse medlemmer vil derfor støtte at pleie- Arbeidstaker har rett til omsorgspenger for å gi ytere skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjel- nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer el- pestønad i en overgangsperiode på tre måneder etter ler registrert partner. Det samme gjelder ved nødven- 10 Innst. 183 L – 2009–2010 dig omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne eller § 12-10 første ledd skal lyde: kronisk syke barn fra og med kalenderåret etter at Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjem- barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik om- met i livets sluttfase har rett til permisjon i 60 dager sorg for barnet som nevnt i § 9-6 annet ledd. for pleie av den enkelte pårørende.

§ 9-6 syvende ledd skal lyde: § 12-10 nytt andre ledd skal lyde: Omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd ytes til den Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 da- enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for ger hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til hvert kalenderår. foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for funk- § 9-6 syvende ledd blir nytt åttende ledd. sjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med ka- lenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeids- § 9-7 første ledd skal lyde: takeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt i § 12-9 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspen- dokumentasjon av nødvendig omsorg. ger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasse- rens sykdom dokumenteres med egenmelding eller II legeerklæring. For å få rett til omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd må omsorgstilfellet dokumenteres I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres med legeerklæring. Departementet kan gi forskrift følgende endringer: om krav til dokumentasjon. § 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde: Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn som har mottatt forhøyet hjelpestønad i minst tre år 5. Komiteens tilråding gis rett til stønad med samme sats i tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- dør. ser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt § 9-11 nytt fjerde ledd skal lyde: vedtak til lov Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år har rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Ved (bedre muligheter for å kombinere arbeid med eventuell arbeidsinntekt i denne perioden ytes gra- pleie- og omsorgsoppgaver) derte pleiepenger etter reglene i § 9-11a.

I § 9-12 første ledd skal lyde: I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- Til medlem som i hjemmet pleier en nær pårøren- beidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endrin- de i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 ger: dager for hver pasient.

Overskriften i § 12-10 skal lyde: III Omsorg for og pleie av nære pårørende Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 9. mars 2010

Robert Eriksson Laila Marie Reiertsen leder ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen