Innst. 315 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Frå Finanskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 315 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Frå Finanskomiteen Innst. 315 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument 8:95 S (2011–2012) Innstilling frå finanskomiteen om representant- tiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg forslag frå stortingsrepresentantane Robert Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Eriksson, Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , syner til at Per Sandberg, Harald T. Nesvik og Ketil Solvik- finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av Olsen om å innføre skattefrådrag for handverks- 27. april 2012 til finanskomiteen. Brevet følgjer som tenester og serviceoppdrag utført i eigen bustad vedlegg til denne innstillinga. og fritidsbustad Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- lemene frå Framstegspartiet, syner til at dette forsla- Til Stortinget get også vart handsama våren 2011 (Innst. 440 S (2010–2011) jf. Dokument 8:140 S (2010–2011)) og at forslaget då ikkje vart vedteke. Fleirtalet i komi- Samandrag teen, alle utan medlemane frå Framstegspartiet og Venstre, stod bak dette vedtaket. I dokumentet vart det fremma følgjande forslag I brevet til komiteen syner finansministeren til 29. mars 2012: det svenske finansdepartementets anslag over skatte- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utgifter knytt til ROT (skattefrådrag til privatper- innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å sonar for ombygging og tilbygg i eigen bustad) og bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeids- RUT (skattefrådrag til privatpersonar for ulike typar kraft ('sosial dumping') samt å tilrettelegge for økt hushaldstenester som vask og reinhaldstenester). I sysselsetting.» vårproposisjonen for 2012 frå den svenske regjeringa vert skatteutgiftene knytt til ROT- og RUT-tenester Ein syner til dokumentet for nærare utgreiing og anslått til SEK 14,3 mrd. i 2012. F l e i r t a l e t viser til grunngjeving av forslaget. at det svenske Skatteverket betalte ut SEK 15,3 mrd. under denne ordninga i 2011. F l e i r t a l e t meiner det er grunnlag for å tru at skatteutgiftene ville blitt svært Merknader frå komiteen store her i Noreg òg. I tillegg til at det er ein mykje Komiteen, medlemene frå Arbeidar- større del sjølveigarar i Noreg enn i Sverige, har partiet, Gunvor Eldegard, Irene Johan- Noreg ei langt lågare arbeidsløyse, noko som tilseier sen, Gerd Janne Kristoffersen, leiaren lågare sysselsettingseffekt og dermed høgare netto Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, skatteutgift. Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Fleirtalet ser òg at eit slikt frådrag vil ha uhel- Framstegspartiet, Jørund Rytman, Ketil dige fordelingsverknadar, då det er grunn til å tru at Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og skattytarar med høge inntekter vil utnytta frådraget i Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, større grad enn dei med låge inntekter, slik tilfellet er Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan i Sverige. Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstre- F l e i r t a l e t vil likevel understreke at det er vik- parti, Geir-Ketil Hansen, frå Senterpar- tig at styresmaktene arbeider systematisk for å redu- 2 Innst. 315 S – 2011–2012 sera det store omfanget av svart arbeid tilknytt Disse medlemmer viser også til at Skatte- bustadsektoren. verket har uttalt at man rammer de useriøse aktørene F l e i r t a l e t meiner dei store pengane bør bru- som jobber svart gjennom et slikt fradrag. kast på dei viktige oppgåvene. Disse medlemmer viser til at finansministe- F l e i r t a l e t tilrår at forslaget ikkje vert vedteke. ren i sitt brev hevder at det er utfordringer med at materialkostnader holdes utenfor fradraget. D i s s e Komiteens medlemmer fra Frem- m e d l e m m e r viser i den forbindelse til at dette gjø- s k r i t t s p a r t i e t er opptatt av å bekjempe svart res i Sverige, håndverkerne fordeler dette når de rap- arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft samt å tilrette- porterer inn. legge for økt sysselsetting. Disse medlemmer Disse medlemmer viser for øvrig til forsla- har, i motsetning til flertallet, ingen tro på at «pisk» get hvor erfaringer gjort i Sverige og Danmark er alene vil føre til redusert omfang av svart arbeid. dokumentert. Disse medlemmer fremmer følgende for- Dette fordi en slik overvåkning verken vil være slag: mulig eller ønskelig. Disse medlemmer tror at langt flere vil være åpne på ulike former for vedlike- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å hold dersom slikt fradrag innføres. Disse med- innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å l e m m e r ønsker med andre ord å vektlegge bruken bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeids- av «gulrot». kraft ('sosial dumping') samt å tilrettelegge for økt D i s s e m e d l e m m e r registrerer at statsråden sysselsetting.» kategorisk avviser forslaget, men stusser over enkelte av argumentene som benyttes. At ethvert frafall av Komiteens medlemmer fra Høyre og skatter og avgifter direkte må kompenseres med nye V e n s t r e viser til at den svenske økonomien sto skatter og avgifter, finner disse medlemmer å framfor helt andre utfordringer da ROT/RUT-fradra- være en lite dynamisk måte å tenke økonomi på. get ble innført der enn norsk økonomi gjør i dag. Sve- Disse medlemmer understreker at frafall av inn- rige hadde stor arbeidsledighet og det var viktig å få tekter til staten ikke forsvinner ut i løse luften, men er fart på økonomien etter finanskrisen. I Norge er sys- penger som mennesker selv kan disponere til ulike selsettingen høy, og vår utfordring er å finne ledig formål. Dette vil igjen føre til inntekter til statskassen arbeidskraftkapasitet og å bruke den riktig. I Norge er gjennom den generelle momsen samt på sikt gjen- også en langt større andel av befolkningen enn i Sve- nom økt sysselsetting. rige eiere av egen bolig. D i s s e m e d l e m m e r mer- D i s s e m e d l e m m e r finner også finansminis- ker seg også at statsråden i brev til komiteen peker på terens argument i sitt brev om at «[e]n fradragsord- et gunstigere skatteregime ved salg av bolig i Norge ning for vedlikehold og påkostninger av bolig vil for- enn i Sverige. En innføring av ROT/RUT-fradrag vil sterke incentivene til å investere i bolig, og kan der- måtte kombineres med innføring av gevinstbeskat- med bidra til høyere boligpriser» underlig i lys av at ning ved salg av bolig for ikke å øke asymmetrien i regjeringen i Klimameldingen har gått inn for tiltak beskatningen av bolig. Disse medlemmer ser som kan medføre at nye hus blir dyrere på grunn av ikke dette som aktuelt eller interessant, men ser på nye klimakrav. Regjeringen går inn for at alle nye hus bolig som helt sentral for velferd og økonomisk skal bygges som såkalte passivhus. Beregninger viser trygghet for de fleste nordmenn. Nordmenn investe- rer og bruker mye ressurser på bolig. Dette er naturlig at dette vil påføre utbyggere så mye som opptil og ikke grunn til å være bekymret over, slik mange 250 000 kroner i ekstrautgifter pr. hus. D i s s e økonomer i den offentlige debatt er, men d i s s e m e d l e m m e r viser til at det i ROT-fradraget også er m e d l e m m e r ser det som viktig at man heller ikke tatt inn at man får fradrag for endringer i boliger som skaper nye, sterke skatteinsentiver som vil øke inves- inneholder klimavennlige tiltak. teringsnivået ytterligere. Disse medlemmer ser D i s s e m e d l e m m e r viser til at Skatteverket i det derfor ikke som riktig å utrede eller innføre et Sverige 21. februar 2012 i et foredrag om ROT-fra- ROS- og ROT-fradrag i Norge slik norsk økonomi draget opplyste at én million svensker har benyttet framstår i dag. seg av ROT-fradraget, og at det er svært få såkalt Disse medlemmer mener det også blir galt å «rike» blant disse som har fått maks skattereduksjon. innføre et skattefradrag med begrunnelse i at andelen D i s s e m e d l e m m e r viser til at utfordringen svart arbeid er høy. Norsk lov skal etterleves uten som Skatteverket ser, er at arbeid utenfor huset, som spesiell premiering gjennom kompenserende fradrag. planering etc., ikke gir fradrag. Disse medlem- Disse medlemmer vil heller prioritere å m e r viser til at dette er med i forslaget som er frem- senke det generelle skattenivået for vanlige lønnsinn- met. tekter samt å fjerne formuesskatten framfor å innføre Innst. 315 S – 2011–2012 3 nye skattefradrag. Disse medlemmer ser deri- kraft («sosial dumping») samt å tilrettelegge for økt mot på klimautfordringene som store og har merket sysselsetting. seg at tiltak rettet mot bolig og energiforbruk er en viktig del av løsningen. På dette området er det ønskelig både med store investeringer og en stimu- Tilråding frå komiteen lans av den enkelte skattyters adferd. Disse med- K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til l e m m e r viser til Dokument 8:92 S (2011–2012). representantforslaget og rår Stortinget til å gjere slikt vedtak: Forslag frå mindretal Forslag frå Framstegspartiet: Dokument 8:95 S (2011–2012) – representant- Forslag 1 forslag frå stortingsrepresentantane Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen om å innføre innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å skattefrådrag for handverkstenester og serviceopp- bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeids- drag utført i eigen bustad og fritidsbustad – vert ikkje vedteke.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 149 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 149 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:23 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- K o m i t e e n har stor forståelse for de utfordrin- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- ger terskelproblematikken i Ringdals-/Iddefjorden sentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf Leirstein, Vig- skaper for bedrifter som er avhengig av sjøveien til dis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om transport. Videre har k o m i t e e n forståelse for at det å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals-/ er nødvendig både av sikkerhetsmessige grunner og Iddefjorden for å få muligheten til å benytte større skip til trans- port, å utbedre skipsleden inn til Halden slik at store industribedrifter kan sikres utviklingsmuligheter og Til Stortinget konkurranseevnen. K o m i t e e n vil peke på at en utbedring av farle- den inn til Halden havn må ta særlige hensyn til mil- SAMMENDRAG jømessige vurderinger. I representantforslaget, Dokument nr. 8:23 K o m i t e e n registrerer i brevet fra statsråd (2008–2009), fremmes følgende forslag: Helga Pedersen at hun har sendt brev til den svenske miljøministeren og foreslått at det fra norsk hold tas et nytt initiativ ved at Kystverket tar kontakt med "Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige Naturvårdsverket. Videre uttaler statsråden at hun nå konsekvensutredninger og sikre et beslutningsgrunn- avventer et svar fra svensk side. lag som trengs for å tilfredsstille norske og svenske krav, slik at nødvendige utbedringer kan gjennomfø- Komiteens flertall, medlemmene fra res i farleden i Ringdalsfjorden inn til Halden havn." Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- KOMITEENS MERKNADER t i e t o g V e n s t r e , foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
    [Show full text]
  • Vilkår for Og Virkninger Av Permittering
    Vilkår for og virkninger av permittering En analyse av permitteringsinstituttet i lys av koronapandemien og en vurdering av om permitteringsadgangen i norsk rett bør lovfestes Kandidatnummer: 26 Antall ord: 14 870 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 10.12.2020 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE .............................................................................................................. 1 1 INNLEDNING ............................................................................................................................... 2 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER .............................................................................................. 2 1.2 VIDERE OPPSETT OG INNHOLD ................................................................................................ 4 1.3 AVGRENSNING ........................................................................................................................ 4 1.4 RETTSKILDER OG METODE ...................................................................................................... 6 2 PERMITTERING ......................................................................................................................... 8 2.1 INNLEDNING ............................................................................................................................ 8 2.2 HJEMMEL ................................................................................................................................ 8 2.3 HISTORISK UTVIKLING
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 203 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 203 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 19 (2007-2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for 2007 Til Stortinget SAMMENDRAG Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for valgperioden 2005-2009 består av følgende representanter: Medlemmer Personlige varamedlemmer Odd Einar Dørum (V), leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Hallgeir H. Langeland (SV), nestleder Eirin Kristin Sund (A) Gerd Janne Kristoffersen (A) Truls Wickholm (A) Henning Skumsvoll (FrP) Christian Tybring-Gjedde (FrP) Kari Lise Holmberg (H) Laila Dåvøy (KrF) Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlem Presidentkomiteen Odd Einar Dørum Styringskomiteen Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Politisk komité Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Budsjettkomiteen Henning Skumsvoll Forsvarskomiteen Henning Skumsvoll Teknologikomiteen Gerd Janne Kristoffersen PR-komiteen Kari Lise Holmberg Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I til- riske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 legg møter de ti tilknyttede medlemslandene (Bulga- faste representanter fra de ti medlemslandene (Bel- ria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, gia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og 2 Innst. S. nr. 203 – 2007-2008 Ungarn), representanter for de tre assosierte medlem- å utarbeide en felles politikk som innbefattet løpende mene (Island, Norge og Tyrkia), observatørlandene konsultasjoner og samarbeid med Russland. Viktig- (Danmark, Finland, Irland, Sverige og Østerrike), heten av å unngå nytt våpenkappløp ble understreket. samt andre observatører og inviterte gjester. Et annet sentralt tema på VEUs dagsorden var Forsamlingens hovedoppgave er å følge opp EUs hvordan EUs reforhandlede reformtraktat ("Lisboa- sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • 23137 St Nr 35 Møte 96-97
    4352 1. juni – Muntlig spørretime 2011 Møte onsdag den 1. juni 2011 kl. 10 per kriminalitet ved å spre kriminaliteten over det ganske land? President: D a g Te r j e A n d e r s e n Statsråd Knut Storberget [10:03:24]: Jeg må få lov D a g s o r d e n (nr. 97): til å takke for anledningen til å avklare hva som faktisk 1. Muntlig spørretime ligger i dette forslaget. 2. Ordinær spørretime Som østerdøl og veldig glad i distriktene kan jeg be- 3. Referat rolige Distrikts-Norge. Det er ikke snakk om at vi nå skal starte en mer eller mindre massiv utsendelse ut i landet. Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten, Vi kommer til å fortsette den satsingen vi har, nettopp som har vært permittert, har igjen tatt sete. ved å sende de som begår straffbare forhold, ut av lan- det. Det er nettopp for å kunne videreføre den politikken at vi også trenger virkemidler som bidrar til at de som begår de mildeste straffbare handlingene, og som man ikke S a k n r . 1 [10:00:53] kan varetektsfengsle, faktisk pålegges å ta opphold, og da helst på det stedet de faktisk bor – les: den kommunen Muntlig spørretime hvor det asylmottaket hvor man er plassert, er. Det er hele intensjonen. Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse I den grad de utspillene som kom i går, og medias dek- fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe ning av dette, har skapt et inntrykk av at man nå skal sende Navarsete, Knut Storberget og Anniken Huitfeldt vil møte asylsøkere ut på landsbygda, må jeg umiddelbart si at det til muntlig spørretime.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 19 (2007-2008) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Den Vesteuropeiske Unions (Veus) Parlamentariske Forsamling
    Dokument nr. 19 (2007-2008) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vest- europeiske unions (VEUs) parlamentariske for- samling for 2007 Til Stortinget INNLEDNING Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for valgperioden 2005-2009 består av følgende representanter: Medlemmer Personlige varamedlemmer Odd Einar Dørum (V), leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Hallgeir H. Langeland (SV), nestleder Eirin Kristin Sund (A) Gerd Janne Kristoffersen (A) Truls Wickholm (A) Henning Skumsvoll (FrP) Christian Tybring-Gjedde (FrP) Kari Lise Holmberg (H) Laila Dåvøy (KrF) Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlem Presidentkomiteen Odd Einar Dørum Styringskomiteen Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Politisk komité Odd Einar Dørum Hallgeir H. Langeland Budsjettkomiteen Henning Skumsvoll Forsvarskomiteen Henning Skumsvoll Teknologikomiteen Gerd Janne Kristoffersen PR-komiteen Kari Lise Holmberg GENERELT gia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I til- riske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 legg møter de ti tilknyttede medlemslandene (Bulga- faste representanter fra de ti medlemslandene (Bel- ria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, 2 Dokument nr. 19 – 2007-2008 Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og kene. Det ble pekt på behovet for økt sivilt-militært Ungarn), representanter for de tre assosierte medlem- samvirke for å sikre gjenoppbygging og oppslutning mene (Island, Norge og Tyrkia), observatørlandene om den internasjonale operasjonen blant vanlige (Danmark, Finland, Irland, Sverige og Østerrike), afghanere. Muligheten for å kunne gi opiumsdyrkere samt andre observatører og inviterte gjester. et alternativt livsgrunnlag var et viktig spørsmål i Forsamlingens hovedoppgave er å følge opp EUs debatten.
    [Show full text]
  • A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in the United States and Norway
    Old Dominion University ODU Digital Commons Sociology & Criminal Justice Theses & Dissertations Sociology & Criminal Justice Summer 2016 What Can State Talk Tell Us About Punitiveness? A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in The United States and Norway Kimberlee G. Waggoner Old Dominion University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.odu.edu/sociology_criminaljustice_etds Part of the Criminology Commons, Scandinavian Studies Commons, and the Social Control, Law, Crime, and Deviance Commons Recommended Citation Waggoner, Kimberlee G.. "What Can State Talk Tell Us About Punitiveness? A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in The United States and Norway" (2016). Doctor of Philosophy (PhD), Dissertation, Sociology & Criminal Justice, Old Dominion University, DOI: 10.25777/6e42-3262 https://digitalcommons.odu.edu/sociology_criminaljustice_etds/10 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Sociology & Criminal Justice at ODU Digital Commons. It has been accepted for inclusion in Sociology & Criminal Justice Theses & Dissertations by an authorized administrator of ODU Digital Commons. For more information, please contact [email protected]. WHAT CAN STATE TALK TELL US ABOUT PUNITIVENESS? A COMPARISON OF RESPONSES TO POLITICAL MASS SHOOTINGS IN THE UNITED STATES AND NORWAY by Kimberlee G. Waggoner B.S. May 2009, Northern Arizona University M.S. May 2011, Northern Arizona University A Dissertation Submitted to the Faculty of Old Dominion University in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY CRIMINOLOGY AND CRIMINAL JUSTICE OLD DOMINION UNIVERSITY August 2016 Approved by: Randolph Myers (Director) Mona J.E. Danner (Member) Tim Goddard (Member) ABSTRACT WHAT CAN STATE TALK TELL US ABOUT PUNITIVENESS? A COMPARISON OF RESPONSES TO POLITICAL MASS SHOOTINGS IN THE UNITED STATES AND NORWAY Kimberlee G.
    [Show full text]
  • Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer mer og varamedlemmer til Nordisk råd 1. Marit Nybakk, 2. Knut Storberget, 3. Sonja Mandt, 4. Jorodd Asphjell, 5. Per Rune Henriksen, 6. Ruth Grung, 7. Gunvor Eldegard, 8. Michael Tetz- Til Stortinget schner, 9. Svein Harberg, 10. Øyvind Halleraker, 11. Heidi Nordby Lunde, 12. Bente Stein Mathisen, 13. Norunn Tveiten Benestad, 14. Kristian Norheim, 15. Bakgrunn Ingebjørg Amanda Godskesen, 16. Sivert Bjørnstad, Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 17. Rigmor Andersen Eide, 18. Per Olaf Lundteigen, 19. André N. Skjelstad, 20. Torgeir Knag Fylkesnes mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige lyder: Varamedlemmer «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For nr. 1–7: Kjell-Idar Juvik, Irene Johansen, ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Kåre Simensen, Hege Haukeland Liadal, Stein Erik og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lauvås, Odd Omland, Jette F. Christensen se. For nr. 8–13: Trond Helleland, Siri A. Meling, Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Helge Orten, Olemic Thommessen, Ove Trellevik, Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting Bengt Morten Wenstøb og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For nr. 14–16: Morten Wold, Harald T. Nesvik, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Oskar J. Grimstad Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig For nr. 17: Olaug V. Bollestad og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For nr. 18: Heidi Greni skal forskjellige politiske meningsretninger gis rep- For nr. 19: Pål Farstad resentasjon i rådet.
    [Show full text]
  • Indholdsfortegnelse
    DOKUMENT 1 Nordisk Råd Dokument 1 Fremlagt af: Præsidiet J.nr. 11-00346-7 UDKAST Nordisk Råds Årsberetning 2011 Indholdsfortegnelse 1. Nordisk Råds fællesmøder 2011 ................................................ 3 2. Præsidiet ................................................................................... 3 2.1. Præsidiets arbejdsgruppe til behandling af Nordisk Ministerråds budget .......................................................................................4 2.2. Nye arbejdsformer i Nordisk Råd – Ny forretningsorden .......................5 3. Udvalgenes og komiteernes arbejde .......................................... 5 3.1. Kultur- og Uddannelsesudvalget .......................................................5 3.2. Velfærdsudvalget ...........................................................................8 3.3. Medborger- og Forbrugerudvalget .................................................. 15 3.4. Miljø- og Naturresurseudvalget ...................................................... 17 3.5. Næringsudvalget ......................................................................... 19 3.6. Kontrolkomitéen, herunder opfølgning af Nordis Råds rekomandationer/fremstillinger 2000 – 2005 ................................. 20 3.7. Valgkomitéen .............................................................................. 22 4. Sessionen ................................................................................ 22 5. Västnorden, samarbejdet med Vestnordisk Råd ...................... 23 6. Nordisk Råds internationale samarbejde
    [Show full text]
  • Innst. 183 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
    Innst. 183 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 64 L (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov Når det gjelder gjeldende rett, er dette ikke gjen- om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlo- tatt i innstillingen og det vises til de enkelte kapitlene ven (bedre muligheter for å kombinere arbeid i proposisjonen der dette er nærmere redegjort for. med pleie- og omsorgsoppgaver) 1.2 Bakgrunn Til Stortinget Forutsetninger om behovet – befolkningsutvikling, arbeidsliv og tidligere drøftinger Utviklingen i omsorgsbehov med blant annet 1. Sammendrag «knapphet på omsorgsytere» er beskrevet i St.meld. 1.1 Innledning nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer. Det vil kunne bli Det legges i proposisjonen frem forslag til end- knapphet både på frivillige omsorgsytere og på ar- ringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- beidskraft og helse- og sosialpersonell. beidstid og stillingsvern mv. og lov 28. februar 1997 En sterk vekst i offentlige omsorgstjenester har nr. 19 om folketrygd. ikke medført reduksjon av omfanget av og behovet Det foreslås at det gis en rett til permisjon i inntil for omsorgsoppgaver utført på frivillig basis av fami- 10 dager i året for å kunne yte pleie og omsorg til liemedlemmer. Beregninger viser at familien står for nære familiemedlemmer over 18 år, jf. arbeidsmiljø- om lag halvparten av den omsorg som eldre mottar. loven § 12-10 nytt andre ledd. Det vil fortsatt i hovedsak være personer som er yr- Videre foreslås det å utvide retten til permisjon kesaktive som må stå for den frivillige omsorgsinn- og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i termi- nalfasen fra 20 til 60 dager, jf.
    [Show full text]
  • Values and Veils in Danish and Norwegian Parliamentary Debates and the Absence of Gender
    Vol. 5, no. 2 (2015), 135-149 | DOI: 10.18352/rg.10121 Values and Veils in Danish and Norwegian Parliamentary Debates and the Absence of Gender JONAS LINDBERG* Abstract This is a case study on the kinds of values that were invoked in the parliamentary debates in 2009 on whether or not Danish judges and Norwegian policewomen should be allowed to wear veils for religious reasons in their line of duty. The case marks a shift and the limits of the until-then fairly liberal religious accommodation by the two states. Despite the high esteem of gender equality in Denmark and Norway, gender values are less referred to in these debates and the most common values are instead secularism, secular progress and neutrality or, more explicitly, the impartiality and credibility of the state. The findings are understood as a sign of the adaptive character of symbolic politics to focus on different values depending on the issue, as the underlying purpose is to distinguish between the majority population and (religious) minorities through the use of a narrative of secular progress. A secularism based on such narrative is used to express a clash between values associated with secularity, freedom and modernity and religion, oppression and tradition, here symbolised by the wearing of veils. Keywords Gender; Scandinavia; secularism; values; veil. Author affiliation Jonas Lindberg recently received his PhD in Sociology of Religion and is currently a research fellow with the Uppsala Religion and Society Research Centre, University of Sweden. Introduction In this article I analyse two sets of debates in the Danish and Norwegian parlia- ments in 2009 which I understand as a shift in the respective states’ efforts to accommodate religious diversity.
    [Show full text]